Margunn Ebbesen (H) [12:09:49]: (ordfører for saken): Komiteen har hatt til behandling Prop. 120 L, om endringer i straffegjennomføringsloven, dvs. Infoflyt-systemet. Jeg takker selvfølgelig komiteen for en god jobb. Det er en enstemmig komité som støtter endringene i denne proposisjonen.

I proposisjonen foreslår departementet et nytt kapittel 1 B for å få et klarere hjemmelsgrunnlag for kriminalomsorgens behandling av personopplysninger i Infoflyt-systemet. Dette lovforslaget regulerer

• i hvilke tilfeller kriminalomsorgen kan behandle personopplysninger i Infoflyt-systemet

• når kriminalomsorgen, uten hinder av taushetsplikt, kan utlevere opplysninger til politiet og påtalemyndigheten

• når kriminalomsorgen har plikt til å informere den registrerte om at det behandles opplysninger om vedkommende

• den registrertes rett til innsyn i registrerte opplysninger

• Datatilsynets kontroll av registreringen, herunder kontroll med at saksbehandlingsregler er fulgt

Proposisjonen inneholder også forslag om å oppheve ordningen med elektronisk kontroll som varetektssurrogat.

Infoflyt-systemet ble etablert i 2005. Forut for dette var informasjonsutvekslingen mellom politiet og kriminalomsorgen uformell og varierende. Bakgrunnen for formaliseringen var et økende behov for informasjonsutveksling mellom politiet og kriminalomsorgen på grunn av økning av trusler knyttet til organisert kriminalitet, i tillegg til flere enkeltepisoder knyttet til manglende informasjonsutveksling.

Infoflyt-utvalget ble nedsatt av Justis- og politidepartementet i mai 2010. Justiskomiteen viser til at utvalget har gjennomgått Infoflyt-systemet, gjort vurderinger og foreslått nye regler for kriminalomsorgens behandling av opplysninger i Infoflyt-systemet.

Jeg viser til at saken har vært ute på bred høring før den nå er kommet til behandling i Stortinget.

Komiteen bemerker at samarbeid og informasjonsutveksling mellom politiet/påtalemyndigheten og kriminalomsorgen er en viktig forutsetning for å kunne forebygge, forhindre og bekjempe alvorlig kriminalitet.

Komiteen bemerker at det er nødvendig å få på plass et klarere hjemmelsgrunnlag i straffegjennomføringsloven for kriminalomsorgens behandling av personopplysninger i Infoflyt-systemet, dette for å sikre at kriminalomsorgen utfører sin jobb innenfor Norges menneskerettslige og folkerettslige forpliktelser knyttet til personvern. Dette innebærer at behandlingen av personopplysninger skal ha hjemmel i lov, og at denne lovhjemmelen må være tilstrekkelig presis.

Hadia Tajik (A) [12:12:40]: (leiar for komiteen): Eg vil takka saksordføraren for ein god gjennomgang av betydinga dette har for Infoflyt-systemet. Det er det òg brei einigheit om.

Eg tek ordet berre for å gjera merksam på at Arbeiderpartiet – eg har fått tillating til å seia dette òg på vegner av Senterpartiet – kjem til å stemma imot II om oppheving av ordninga med elektronisk kontroll som varetektssurrogat. Det er sterkt beklageleg at regjeringa vil oppheva denne ordninga.

Noreg har ei rekkje bestemmingar om varetektssurrogat, og det går fram av straffeprosesslova § 188. Retten kan f.eks. vedta at den sikta vert framstilt for politiet til bestemte tider, eller at ein ikkje kan forlata ein bestemt opphaldsstad. Retten kan òg vedta at den sikta leverer inn pass, førarkort, sjøfartsbok, fartsbevis eller tilsvarande. I staden for fengsling kan retten treffa vedtak om plassering i institusjon eller kommunal bustadeining dersom institusjonen eller kommunen samtykker.

Elektronisk kontroll som varetektssurrogat er dermed på linje med andre måtar å sikra varetekt på enn fengsling. Varetektsinstituttet er under stadig kritikk på grunn av dei negative konsekvensane det har for den fengsla. At varetektsinnsette vert sitjande for lenge i politiarrest, og at det er utstrakt bruk av restriksjonar i isolasjon, er gjengangarar i kritikken mot norsk fengslingspraksis. Det er kritikk som Arbeidarpartiet og Senterpartiet tek svært alvorleg.

Eg vil òg leggja til at varetektsinstituttet har nær tilknyting til problema med soningskø og manglande fengselskapasitet. Oppheving av denne bestemminga vil derfor kunne føra til dårlegare fengselskapasitet over tid. Elles vil eg visa til departementet sine vurderingar i Prop. 71 L for 2012–2013.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:14:37]: Dette er en sak som statsråden har vært i befatning med i sin tidligere funksjon på Stortinget, og som er prinsipielt viktig, etter mitt skjønn. At saken kommer tilbake til Stortinget i dag, og at man får et bedre juridisk hjemmelsgrunnlag, er etter mitt skjønn helt påkrevd, fordi det har vært litt vagt tidligere – og det konkluderte vel også utvalget med i sin tid.

Samtidig har jeg, etter å ha lest proposisjonen, noen spørsmål som jeg håper at statsråden kan kommentere i sitt innlegg i dag. At kriminalomsorgen får tilgang til informasjon som de kan dele med politiet, med tanke på å forhindre og bekjempe kriminalitet, synes jeg er veldig positivt. Utfordringen er hva slags avgrensninger som ligger inne her. Betyr det f.eks. at hvis en tidligere statsråd besøker en innsatt i et norsk fengsel, så vil alt det de snakker om, være tilgjengelig, og det er opp til kriminalomsorgen å vurdere hvor mye av det man eventuelt skal dele med politiet, hvis man ser det som betimelig? Da er det iallfall greit å vite om det. En annen ting er på hva slags måte – om på noen slags måte – de som eventuelt er besøkende i et fengsel, vil være klar over at informasjon som de deler, kan bli brukt videre av andre offentlige etater.

Som sagt er det i et system som vårt, hvor vi har stor grad av åpenhet og et system som er basert på kontradiksjon og ikke selvinkriminering, viktig å sørge for at det lovmessige grunnlaget er riktig. Derfor ser jeg fram til å høre om statsråden har gode svar på dette her. At loven er påkrevd, og at vi trenger den, er hevet over enhver tvil, men samtidig er jeg spent på å høre hva slags avgrensninger som ligger, sett fra statsrådens side.

Bård Vegar Solhjell (SV) [12:16:29]: Lat meg først seie at vi frå SV si side òg kjem til å stemme imot forslaget om å oppheve elektronisk kontroll som varetektssurrogat. Eg synest det er uheldig at det vert gjort, og sluttar meg til grunngjevinga som representanten Tajik gav i sitt innlegg.

Men det eg skal bruke mesteparten av tida på, er forslaget om det såkalla Infoflyt-systemet. Det er viktig å få på plass reglar for kriminalomsorga si behandling av personopplysningar og korleis dei opplysningane kan brukast. Det er difor bra at det vert føreslått eit slikt regelverk. Men sjølv om vi understrekar viktigheita av det, så gjer ein del bekymringar med omsyn til forslaget at vi kjem til å stemme imot det, og vi fremmar eigne forslag, som eg skal kome tilbake til.

Det er to hovudbekymringar. Den første dreier seg om den endringa i kriminalomsorga sitt føremål og arbeid som ligg i forslaget, der det no vil vere slik at i tillegg til å førebyggje og forhindre alvorleg kriminalitet skal ein òg kjempe mot den. Det er ei dreiing i kriminalomsorga sine arbeidsoppgåver som vi synest krev ein heilt anna prinsipiell grenseoppgang og gjennomtenking før ein konkluderer med det. Det betyr at ein altså skal gå frå å gjennomføre straff og rehabilitering til heilt å kjempe mot kriminalitet som ei oppgåve. Eg vil seie at i tillegg til utfordringane knytte til ressursbruk og den prinsipielle grenseoppgangen, kan det òg oppstå uklarheit om kva som er førebygging, og kva som er etterforsking. Eg viser òg til at Advokatforeningen har uttalt tidlegare at ein bør greie ut konsekvensane av den utvidinga av deira arbeidsoppgåver nøyare før ein aksepterer det.

Det andre dreier seg om uklarheiter i forslaget som iallfall kan ha personvernmessige utfordringar som ein bør tenkje nøyare gjennom. Det heiter seg altså i forslaget at dersom det «gir grunn til å anta» at innsette eller personar som har vore i kontakt med eller søkjer kontakt med ein innsett, vil gjere eller medverke til dei handlingane som er beskrivne, så kan det gje grunnlag for registrering og utlevering av opplysningar. Korleis ein skal verifisere dei krava til opplysningar som «gir grunn til å anta», er det derimot ganske store uklarheiter rundt. Dette er etter mitt syn ganske sentrale spørsmål, for «gir grunn til å anta», på basis av ikkje ein som har utført kriminalitet, men ein som har kontakt med dei som er i kriminalomsorga, opnar iallfall for relativt vidtgåande tolkingar dersom ein ikkje er presis og har ei nøye oppfølging av det. Det er òg, synest vi, ei for lite god avklaring av kva «annen alvorlig kriminalitet» i forslaget inneber, det treng nøyare presisering. Vi må berre hugse på at vi då opnar opp for ei heilt ny gruppe, dei som arbeider i kriminalomsorga, og gjev dei tilgang til ei betydeleg mengd opplysningar. Vi gjev dei òg moglegheit til å utlevere dei, utan – etter vår oppfatning – god nok presisering og avgrensing av kva det skal gjelde.

På bakgrunn av det har vi fremma to forslag. Det andre forslaget har den bakgrunnen at vi nok har grunn til å rekne med at det vert fleirtal for komiteens innstilling her i salen. Det første forslaget er:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et nytt forslag til regulering av kriminalomsorgens behandling av personopplysninger i Infoflyt-systemet, der:

• – begrepet «alvorlig kriminalitet» er tydelig presisert,

• – med tydelig krav til verifisering av opplysninger før de registreres,

• – der endringer i kriminalomsorgens oppgaver er grundigere behandlet.»

Vidare er forslag nr. 2:

«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en evaluering av det nye regelverket i løpet av perioden, for å vurdere konsekvensene av lovendringene med tanke på kriminalomsorgens rolle og innsattes rettssikkerhet.»

Presidenten: Representanten Bård Vegar Solhjell har tatt opp de forslagene han refererte.

Statsråd Anders Anundsen [12:21:08]: Som representanten Ellingsen var inne på i sitt innlegg, var det faktisk representanten Ellingsen som gjorde meg oppmerksom på denne problemstillingen i forrige stortingsperiode. Da hadde jeg riktignok en helt annen hatt på.

Det er ingen tvil om at det lenge har vært behov for å ha en lovregulering av Infoflyt-registeret og bruken av det. Det er viktig å ha den hjemmelen på plass. Det har vært en grundig prosess i forkant, og jeg er veldig glad for at det er en enstemmig komité som står bak innstillingen på det punktet, selv om jeg nå hører at SV har noen innvendinger som fører til at de stemmer imot. I det perspektivet er det også viktig å ha med seg at det i hjemmelsgrunnlaget også legges opp til at det skal forskriftsfestes eventuelle ytterligere begrensninger og rammer for det som ligger i proposisjonen.

Når det gjelder Ellingsens spørsmål om en tidligere statsråds – hvis ikke jeg oppfattet spørsmålet feil – kontakt med en innsatt kan registreres og brukes i dette registeret, er svaret på det at tidligere statsråder i Norge blir behandlet på lik linje med alle andre mennesker, heldigvis. Hvis hensikten med kontakten er å begå alvorlig kriminalitet, vil vedkommende naturligvis også bli innført i dette registeret. Men det er ganske strenge grenser for hva som skal til for at en skal bli registrert i registeret, og det fremkommer også i proposisjonen en del overordnede vurderinger rundt det. Det er ikke sånn at det bare handler om kriminalitet, men det handler om alvorlig kriminalitet – jeg tror vi i proposisjonen også bruker begrepet «særlig alvorlig kriminalitet».

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.