Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne for hver partigruppe og inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hadia Tajik (A) [09:01:55]: (leiar i komiteen og ordførar for sak nr. 13): Eg vil rosa regjeringa for å vidareføra og byggja på store delar av politikken til Stoltenberg II-regjeringa. Me dobla opptaket av politistudentar til 720 i året, og me sørgde for midlar til tilsetjinga av desse. Det har regjeringa oppretthalde, akkurat på same måten som oss.

Eit anna eksempel som byggjer på arbeidet til Stoltenberg II, er pengar til å få ned responstida for helikopterberedskap frå Forsvaret. Me sørgde for å ha helikopterberedskap i Bardufoss og Rygge, men la grunnlaget for å redusera responstida til éin time, slik som det no er gjort.

På nokre område manglar derimot budsjettforslaget til regjeringa ei heilskapleg tenking. Rett nok får ein fleire midlar til tilsetjing av påtalejuristar, men politietaten får ikkje meir pengar til drift. Mekanismen som enkelte i politiet allereie har åtvara mot, er at dette vert forsøkt spart inn ved å knipa inn på dei sivile stillingane. Det er etter Arbeidarpartiet sitt syn ikkje ei ønskt utvikling. Sivile stillingar treng ein for å støtta opp under det politifaglege arbeidet. Her vil me følgja nøye med.

På atter andre område manglar regjeringa langsiktige planar. Eit eksempel på det er at det ikkje ligg inne midlar til bygging av fengsel i Noreg – ikkje ei einaste krone. Med mindre den varsla stortingsmeldinga om kapasiteten i kriminalomsorga ber med seg ekstra midlar, vert det ikkje planlegging eller byggestart i nær framtid. Det er vanskeleg å tolka dette som noko anna enn at justisministeren tapte i budsjettkonferansen mot kollegaene sine. I så fall kan han i det minste få ein viss aksept for langt på veg å framstilla planane sine for kriminalomsorga som offensive, sjølv om dei beviseleg ikkje er det.

Derimot ligg det inne pengar til 41 nye plassar i fengsel, og eg vil minna om at Stoltenberg II sørgde for 750 soningsplassar i løpet av åtte år. Det tilsvarer ca. 93 soningsplassar i året i snitt. Satsinga til justisminister Anundsen er altså mindre enn halvparten så stor som satsinga til Storberget.

Andre store saker er òg skyvde framfor justisministeren, anten det er beredskapssenter, bistandslov eller nasjonal operasjonssentral. Mangelen på handling er uheldig, men den nyvunne forståinga for betydninga av utgreiingar som særleg Framstegspartiet har fått i regjering, er ei vaksenopplæring det må vera lov å gleda seg over. Men det spørst om Framstegspartiet på Stortinget gleder seg like mykje.

Lat meg trekkja fram nokre viktige skiljeliner mellom Arbeidarpartiet og Høgre–Framstegsparti-regjeringa. Det eine er at me styrkjer førebygginga. Med budsjettforslaget vårt ville Kommune-Noreg ha fått 3,4 mrd. kr meir enn det regjeringa har føreslått. Det er i kommunane at førebygginga skjer. Det er der dei unge kan verta fanga opp, det er der dei dømde skal leva livet sitt etter avslutta soning. Ved å førebyggja meir reparerer ein mindre.

Me har òg føreslått ei dobling av midlane til samarbeidet mellom politi og kommuner. Det kjem dessverre til å verta stemt ned av regjeringspartia i dag. Det er spesielt skuffande fordi me er samstemte i at det er behov for å førebyggja ekstremisme og radikalisering. Regjeringa har lagt fram ein handlingsplan som det er brei politisk einigheit om, men ein manglar altså det politiske trykket, dei økonomiske musklane, til faktisk å ta tak i førebygginga der det er behov for å ta tak i ho, nemleg lokalt.

Det andre er at Arbeidarpartiet legg vekt på innhaldet i soninga, ikkje berre på talet på fengselsplassar. Frå dagens regjering ligg det ikkje planar på bordet om alternativ soning. Tvert imot vert f.eks. bøtetenesta kutta kraftig, noko som kunne ha frigjort 45 plassar over natta, og ein ville ha unngått at personar som ikkje har betalt bota si, sonar i fengsel saman med personar som har gjort seg skuldige i meir alvorlege lovbrot.

I tillegg har me i det alternative budsjettet vårt lagt inn midlar til 40 nye tilsette i kriminalomsorga. Det har betydning både for kapasitet og for kvalitet. Ein dag vert tidlegare dømde både din og min nabo. Då må resonnementet og utgangspunktet vera at dei er mindre kriminelle når dei kjem ut av fengsel, enn det dei var då dei gjekk inn i fengsel. Me er bekymra for at satsinga på innhald i soninga ikkje vert noko av.

Det tredje eksempelet på forskjellen mellom Høgre og Framstegspartiet og Arbeidarpartiet er at me prioriterer arbeidet mot vald i nære relasjonar. 100 mill. kr til barnehus vert øyremerkte. I det opphavlege budsjettforslaget til regjeringa var det ikkje sett av ei einaste krone særskilt mot vald i nære relasjonar, og justisministeren har òg fått kritikk frå interesseorganisasjonane for å vera usynleg på dette feltet.

Alt i alt: Her har me å gjera med eit greitt budsjett, utan dei store visjonane, utan vekt på heilskapen, og utan påtenkte langsiktige planar. Sånn har det første budsjettåret med den blå regjeringa gått.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anders B. Werp (H) [09:07:14]: Jeg vil starte med å rose representanten for engasjementet hun har vist rundt kultur og ledelse i politiet. Det er et engasjement jeg tror flere i salen sterkt deler. Det er to måter å nærme seg den diskusjonen på. Det ene er å ha en generell tilnærming og bruke klisjeer man kan finne i nesten alle lærebøker om ledelse. Det andre er å være konkret.

Så mitt spørsmål til representanten er om hun kan være konkret: Hva mener Arbeiderpartiet er god ledelse og kultur i politiet?

Hadia Tajik (A) [09:07:56]: Dette er eit spørsmål eg er veldig glad for å få, for dette er noko eg er veldig oppteken av, og som eg er oppteken av òg skal verta jobba godt med i politireforma, som regjeringa kjem til å leggja fram.

Den førre regjeringa jobba med det bl.a. på følgjande måte: Ein la inn midlar til arbeid med endringsprogram – korleis ein jobbar med endringsleiing i ein så stor og omfattande etat som det politietaten er. Ein bidrog òg til å klargjera roller og ansvar ved å tydeleggjera instruksen for Politidirektoratet og politidirektøren. Det er måtar å jobba med dette på. Eg forventar at det òg i politireforma kjem den typen klargjering av roller og ansvar. Det bekymrar meg f.eks. at når Politidirektoratet no skal oppretta eit situasjonssenter, seier statsråden at dei skal kunna overprøva operative avgjerder lokalt. Det er ein måte å skapa uklarleik om roller og ansvar på, og det er svakt når det gjeld kultur og leiing, for det klargjer ikkje kva forventningar ein har til kva institusjonar og etatar.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [09:09:06]: La meg først takke komiteens leder for en grei gjennomgang av Arbeiderpartiets prioriteringer. Politikk handler om prioritering. Derfor er det bra at det kommer fram tydelige skillelinjer som viser hvor de forskjellige står hen, selv om komiteens leder påpekte at det var en videreføring av den forrige regjeringens politikk som lå til grunn for dette.

Jeg synes også det står respekt av at man er opptatt av forebygging, man er opptatt av innholdet i soningen, og man er ikke minst opptatt av barnehus. Alt det skal Arbeiderpartiet ha honnør for. Jeg ser også at man i budsjettforslaget sitt foreslår å øremerke 100 mill. kr til barnehusene, som man tar fra de frie midlene til politiet. I den sammenheng er mitt spørsmål som følger: Hva slags oppgaver, som i dag for det meste blir lagt innenfor de frie midlene, er det Arbeiderpartiet mener politiet skal nedprioritere for å opprioritere barnehus?

Hadia Tajik (A) [09:09:55]: Representanten Ellingsen har heilt rett i at politikk handlar om å prioritera. For Arbeidarpartiet har det vore viktig å løfta fana høgt og vera ein klår og tydeleg stemme når det gjeld vald i nære relasjonar, og særleg vald mot barn. Når det gjeld vald mot barn, veit ein at ungane sjølve ikkje alltid er i stand til å kunna formidla kva som har skjedd, vera pådrivarar for at det er eit trykk på dette feltet. Då meiner me at det er eit politisk ansvar å sørgja for at det trykket er til stades. Ein har også sett behovet for politisk merksemd på dette, for historisk sett har vald i nære relasjonar vore sett på som husbråk, noko som angår berre familien innanfor husets fire veggar. Det er ved f.eks. å øyremerkja midlar innanfor politiets eige budsjett at me synleggjer også overfor politietaten at dette er eit arbeid som skal prioriterast, politifagleg og økonomisk. Det er noko som eg har opplevd brei oppslutning om også i politiet, både blant politimeistrar og blant politiet sine tillitsvalde, at dei er glade for at me er tydelege på at dette skal prioriterast opp.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [09:11:07]: Jeg vil også starte med å rose representanten Hadia Tajik for et godt innlegg og ikke minst for et godt samarbeid i året som har gått. Et felt som vi samarbeider godt på, er spesielt vold i nære relasjoner, der jeg opplever at Arbeiderpartiet har vært veldig offensive og bidrar til at vi har fått god politikk i fellesskap i denne sal.

Et annet felt som er veldig viktig for Kristelig Folkeparti, er kampen mot menneskehandel. Jeg registrerer i merknadene at Arbeiderpartiet bare har en tilbakeskuende vilje – det de skriver om, er den forrige handlingsplanen, og så er det eventuelt kritikk av at det ikke ennå er kommet en ny. Den kritikken har jeg for så vidt delt, og jeg er glad for at det nå skal komme en ny handlingsplan. Men i forliket fikk Kristelig Folkeparti gjennomslag for 15 mill. kr ekstra og tydelig øremerking til at det skal opprettes lignende etterforskningsgrupper som Exit-gruppa i Hordaland, som har fått halvparten av menneskehandelsakene til nå. Hvorfor har ikke Arbeiderpartiet vært med på den offensive satsinga, og har ikke Arbeiderpartiet tenkt på en mer offensiv satsing for å bekjempe dagens slaveri?

Hadia Tajik (A) [09:12:11]: Eg vil gje representanten frå Kristeleg Folkeparti honnør for at han her klarte å korrigera den kursen som Høgre og Framstegspartiet hadde lagt opp til med budsjettet sitt, og at han også klarte å slåst inn denne typen midlar til kampen mot menneskehandel. Eg støttar Kristeleg Folkeparti såpass mykje i det arbeidet at Arbeidarpartiet kjem til å stemma for dei midlane. Det er viktig for oss at ein held fram med dette arbeidet. Derfor er me ikkje glade for dei signala som statsråden her har kome med når det gjeld ny handlingsplan mot menneskehandel, for den førre går ut no i 2014. Ein treng ein ny for å halda oppe trykket. Det seier politiet også at den førre handlingsplanen hjelpte dei med. Den beskjeden me iallfall har fått foreløpig, er at det vil koma ein handlingsplan, men ein veit ikkje heilt kva tid den, moglegvis, vil koma. Eg håpar at Kristeleg Folkeparti og Arbeidarpartiet kan vera pådrivarar i lag overfor justisministeren, slik at denne handlingsplanen kjem raskt på plass og inneheld tiltak som er gode.

Presidenten: Ønsker representanten Hadia Tajik å ta opp Arbeiderpartiets forslag?

Hadia Tajik (A) [09:13:16]: Det vil eg.

Presidenten: Representanten Hadia Tajik har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Dermed er replikkordskiftet over.

Anders B. Werp (H) [09:13:35]: Hovedretningen i budsjettet for neste år er at regjeringen løser viktige oppgaver i dag og ruster Norge for framtiden. Det betyr at budsjettet særlig vektlegger kunnskap, samferdsel, helse, politi og beredskap.

På samme måte som samfunnet er i konstant forandring, er også kriminaliteten i endring. Vi ser at den registrerte kriminaliteten er redusert, samtidig som den komplekse, organiserte, teknologiske og økonomiske kriminaliteten vokser. Med dette justisbudsjettet legger regjeringen, i godt samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre, fram et offensivt og godt grunnlag for å møte disse utfordringene.

Oppbemanningen av politiet med 350 nye stillinger er et massivt løft. Det vil i vesentlig grad styrke politiets evne til å forebygge og bekjempe kriminalitet, og det legger til rette for at uteksaminerte studenter fra Politihøgskolen raskere kan få jobb. Sammen med 68 nye stillinger til påtalemyndigheten i politiet og til den høyere påtalemyndighet blir dette i sum en kraftig økning av kapasiteten i politiets og påtalemyndighetens evne til å etterforske og iretteføre lovbrudd. Dette viser regjeringens handlekraft, og det skaper trygge lokalsamfunn.

Budsjettet styrker domstolene. Vi viderefører en bemanningsøkning fra inneværende i år. I tillegg styrker vi kompetansen og moderniserer saksbehandlingsløsningene i forbindelse med implementering av ny straffelov. I Bergen og Stavanger igangsettes konsekvensutredninger om bygging av nye tingretter.

Regjeringen arvet en soningskø fra de rød-grønne. Det er viktig å gjøre ventetiden fra dom til soning kortest mulig, slik at rehabiliteringen av den straffedømte kan starte. Derfor iverksetter regjeringen flere tiltak som kan redusere soningskøen. Det etableres 41 nye soningsplasser innenfor eksisterende murer, og regjeringen arbeider videre med muligheten til å leie ledig soningskapasitet i Nederland, som et kortsiktig tiltak. I tillegg legger regjeringen fram en melding til Stortinget om kapasiteten i kriminalomsorgen. Dette er et viktig skritt i retning av utbygging av nye fengsler her i landet.

Regjeringen arvet også et enormt vedlikeholdsetterslep av bygningsmassen i kriminalomsorgen fra sine forgjengere. Dette etterslepet økte kraftig under de rød-grønne. Siste estimat viser at det er mellom 3,3 mrd. og 4,4 mrd. kr i etterslep.

På denne måten ivaretar vi med våre grep balansen i straffesakskjeden. Både politiet, domstolene og kriminalomsorgen styrkes i neste års budsjett.

Noe av det viktigste er arbeidet for å forebygge vold i nære relasjoner – for å forhindre den. For å få til dette må det samarbeides på tvers i flere fagetater. I tillegg til justisbudsjettet er det derfor viktig også å framheve at regjeringen bevilger ytterligere 15 mill. kr til styrking av tilbudet til familier med høyt konfliktnivå og til voldsutsatte familier – ikke minst er det viktig å merke seg at det gjennomføres en styrking av helsestasjonene og skolehelsetjenesten med 200 mill. kr i 2015. I sum er det et massivt løft i forebyggingen av vold mot barn og vold i nære relasjoner.

Gjørv-kommisjonen og Politianalysen forteller oss at politiet ikke er organisert for å møte morgendagens kriminalitetsutfordringer. Regjeringen er i det avsluttende arbeidet med en nærpolitireform. Vi vil omstrukturere politiet for å skape en handlekraftig og moderne organisasjon som skal bli enda bedre til å forebygge og bekjempe kriminalitet. Det settes nå av 150 mill. kr til dette reformarbeidet for neste år.

Det er med stor forventning vi fra Høyre – og regjeringspartiene – ser fram til samarbeidet om den nye politireformen her i Stortinget. Høyre mener vi har en dyp forpliktelse til å ta inn over oss det virkelighetsbildet Gjørv-kommisjonen og Politianalysen gir oss om nødvendigheten av reformen. Det er viktig for å møte kriminalitetsutfordringen og samfunnsutviklingen på en måte som skaper et tryggere land. Det legger dette budsjettet grunnlaget for, og jeg ser fram til både debatten i dag og ikke minst resultatene som kommer i løpet av neste år.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lene Vågslid (A) [09:18:42]: Me i justiskomiteen er einige om at ventetidene for avhøyr ved barnehusa må ned, og eg registrerer at tal frå i haust indikerer at ventetidene kanskje er på veg ned, noko som er positivt. Eg ser fram til å sjå årsgjennomsnittet for 2014, som kjem til å gje svar på om regjeringa har nådd målet sitt.

Kva som er målet, er derimot noko usikkert. I justisproposisjonen, som me behandlar i dag, skriv regjeringa at dei skal ned til 30 dagar i ventetid for dommaravhøyr av barn, som eg trur er årsgjennomsnittstal, innan 2014. I tiltaksplanen «En god barndom varer livet ut», som kom ein månad etter budsjettet, var målet 40 dagar innan 2014. Det eg lurar på, er om representanten kan svare meg konkret på kva som er årsaka til at ein har redusert ambisjonane for å få ned ventetidene frå 30 til 40 dagar frå oktober til november?

Anders B. Werp (H) [09:19:46]: Jeg takker for spørsmålet. Det gir meg anledning til å utdype at det er gledelig at ventetiden for dommeravhør ved barnehusene går ned. Den er lavere enn under de rød-grønne, og vi har et mål om å få den ned til 20 pst. Per oktober i år er ventetiden 36 dager, og målet er at vi skal nå den lovpålagte ventetiden på 20 dager. Det framgår av budsjettmerknadene, og det står vi bak.

Jenny Klinge (Sp) [09:20:39]: Kontoret for voldsoffererstatning gjer ein stor og viktig innsats for voldsoffer, og det er sjølvsagt viktig at saksbehandlinga der går raskt og effektivt, slik at folk får avklart saka si så raskt som mogleg. Men med det opplegget som kjem frå regjeringa, og med forslaget til statsbudsjett for 2015, vil kontoret – som dei sjølv seier – måtte redusere kraftig i aktiviteten sin dei neste åra, noko som vil føre til at restansane igjen vil auke, og at folk som er voldsoffer, må vente lenger for å få svar på saka si.

Kva meiner representanten Werp vil vere konsekvensen av det kuttet som han sjølv og regjeringa føreslår, i åra som kjem?

Anders B. Werp (H) [09:21:28]: Den økningen som Kontoret for voldsoffererstatning fikk etter 22. juli 2011, sto vi alle sammen her i Stortinget bak. Det var altså et samlet storting – inklusiv Senterpartiet – som den gangen ga et veldig tydelig signal om at det var et engangsløft for å ta unna økningen av saker, som kom som en følge av terroraksjonen. Vi har alle merket oss de signalene som kontoret har gitt i etterkant, da man så budsjettet for neste år. Vi mener at vi, med de merknadene og føringene som ligger i budsjettforliket mellom samarbeidspartiene, har lagt godt til rette for at kontoret kan utføre sin viktige jobb og videreføre den på en god måte.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ulf Leirstein (FrP) [09:22:39]: Med det framlagte budsjettet vi behandler her i dag, har justissektoren omsider fått den oppmerksomheten den fortjener. Regjeringen og regjeringspartiene, i samarbeid med Venstre og Kristelig Folkeparti, er godt i gang med å ta tryggheten tilbake, for vi styrker politiet, kriminalomsorgen og domstolene. På en rekke områder de siste årene har det hopet seg opp etterslep og køer, og ansatte innenfor sektoren har ikke følt at problemene de har hatt med manglende budsjettbevilgninger, har blitt tatt på alvor.

Den gjennomsnittlige politijurist hadde ved regjeringsskiftet over 80 ubehandlede saker. Dette utgjorde en utfordring for rettssikkerheten og medførte en rekke følgeproblemer i straffesakskjeden. Det er bekymringsfullt at dette helt avgjørende leddet i straffesakskjeden har blitt neglisjert over lengre tid. Dette har ikke vært uten konsekvenser. Politijurister har sluttet som følge av en massiv arbeidsbelastning, og anmeldelser har blitt liggende i både måneder og år. Dette har ikke bare vært en stor og unødig belastning for ofrene, men det har også gitt strafferabatt for grov kriminalitet. Det er velkjent at domstolene idømmer mildere straffer der politiet har vært trege med etterforskningen. Jeg mener dette har vært et stort problem for rettsstaten.

Det er ikke uten grunn at politijuristenes leder har omtalt dette budsjettet som tidenes justisbudsjett, og jeg er glad for at regjeringen foreslår å styrke påtalemyndigheten med hele 69 stillinger i budsjettet for kommende år. Dette vil være et særdeles viktig tiltak for både ofrene og helheten i straffesakskjeden.

Politiet har generelt vært meget godt tilfreds med regjeringens historiske justisbudsjett. Dagbladet kunne den 8. oktober i år melde om hallelujastemning blant landets politimestre da justisministeren presenterte Høyre–Fremskrittsparti-regjeringens budsjettforslag. Og det er ikke uten grunn: 350 ferske politistillinger – i tillegg til det som ligger i bunnen – gjør at det endelig ansettes like mange som dem som går ut av Politihøgskolen. I tillegg bevilges det 150 mill. kr til forbedringer i politiet, 70 mill. kr til PST, 30 mill. kr til ID-utstyr og en rekke andre, viktige tiltak i dette justisbudsjettet.

Politiet styrkes kraftig, og folk flest vil skritt for skritt merke at vi har fått en ny og handlekraftig regjering som prioriterer tryggheten i gatene. Et spesielt utfordrende område for politiet har vært de mellom 7 000 og kanskje så mange som 20 000 illegale innvandrerne som går fritt i Oslos gater. For å identifisere disse er det selvsagt viktig at regjeringen har bevilget 30 mill. kr til ID-utstyr, men minst like viktig er det at disse personene faktisk pågripes og sendes ut. Derfor er jeg glad for at regjeringen legger opp til å opprette hele 32 nye stillinger i operativ seksjon ved Utlendingsenheten i Oslo. Dette er politifolkene som avdekker, etterforsker og pågriper illegale innvandrere i hovedstaden, spesielt knyttet opp til det åpne narkotikamiljøet. Hele legitimiteten til innvandringspolitikken og asylinstituttet er knyttet opp mot at personer ikke kan unndra seg utsendelse, og det er viktig at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen har sørget for at kampen mot illegale innvandrere endelig tas på alvor.

Utfordringene denne regjeringen overtok på justisområdet, er massive, i motsetning til hva dagens leder av justiskomiteen prøver å fortelle oss. Men den kanskje største unnlatelsessynden til den rød-grønne regjeringen er på kriminalomsorgsområdet. Vi overtok en stor kø. Det er derfor avgjørende at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen har tatt tak i disse problemene umiddelbart. For oss er det rett og slett uakseptabelt at personer politiet mener skal fengsles, slippes rett ut på gaten fordi det ikke finnes varetektsplasser. Allerede i inneværende år har vi klart å frigjøre 88 fengselsplasser, og vi fortsetter denne satsingen ved å bygge 41 nye plasser kommende år. Vi skal om få dager også legge fram en kriminalomsorgsmelding.

Jeg registrerer for øvrig at Arbeiderpartiet i visse debatter har kalt byggingen av fengselsplasser umoderne, og at de kritiserer regjeringen for den helt nødvendige soningsavtalen som denne regjeringen ønsker å få på plass med Nederland. Fram til Arbeiderpartiet lanserer et troverdig alternativ til en løsning på kapasitetsproblemene i kriminalomsorgen, er det vanskelig å ta slik kritikk seriøst. Når en tredjedel av innsatte i norske fengsler er utenlandske kriminelle, blir det paradoksalt å kritisere regjeringen for at den ønsker at flere skal sone i utlandet.

Avslutningsvis konstaterer jeg at det meste av regjeringens justisbudsjett blir enstemmig vedtatt i denne salen i dag, og det er tilnærmet ingen punkter som skaper støy fra opposisjonen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jenny Klinge (Sp) [09:27:54]: Viss eg høyrde rett no, sa representanten Leirstein at utfordringane var massive i justissektoren etter åtte år med raud-grønt styre. For det første kan ikkje Leirstein då ha fått med seg det som undervegs i vår periode har vore signala frå m.a. leiaren av Politiets Fellesforbund, som viste til eit historisk løft for politiet og mykje av det vi gjorde. Men det som er påfallande med påstanden, er at ein først viser til at det er massive utfordringar, og så fortel ein etterpå at det blir oppretta 41 nye fengselsplassar neste år – som om det skulle vere løysinga på massive utfordringar. Det blir påfallande.

Eg har lyst å få vite kva som konkret skjer når det gjeld fengsel. Det ligg ingenting til fengsel i budsjettet for neste år. Når meiner Leirstein at eit nytt fengsel i Noreg skal stå ferdig?

Ulf Leirstein (FrP) [09:28:53]: 1 300 personer i fengselskø er noe av arven denne regjeringen overtok da vi etter valget tok over regjeringsmakten – 1 300 personer, og køene økte. Den eneste løsningen fra den foregående regjeringen var at man angivelig hadde startet et stort arbeid med å få på plass et fengsel i Agder. Vel, det prosjektet var kommet særdeles kort. Vi har allerede nå – etter å ha styrt i litt over ett år – fått på plass godt over 100 nye fengselsplasser. I tillegg jobber vi med en soningsavtale med Nederland, som kan skaffe oss et par hundre plasser, og i tillegg skal det bygges nye fengsler. Hvis representanten Jenny Klinge venter ca. en ukes tid, skal hun få svar fra regjeringen på hvordan vi har tenkt å løse utfordringene i kriminalomsorgen med en egen melding, noe som den foregående regjeringen ikke tok seg bryet med å legge fram.

Jorodd Asphjell (A) [09:30:02]: Representanten Ulf Leirstein har gjennom lang tid deltatt i den offentlige debatten, med klare meldinger og en skarp tunge. Bare i sitt innlegg i dag bruker han mange adjektiver og uttrykk, som tryggheten tilbake, massiv satsing, hallelujastemning, rettssikkerheten i fare, osv. osv. Han viste også her i forbindelse med spørsmålet fra Jenny Klinge til dette med soningskø. Jeg vil minne representanten om at den forrige regjeringen halverte soningskøen. Det kunne vært artig å se hva denne regjeringen kan gjøre på dette området.

Jeg har merket meg uttalelsen om at det skal være slutt på at politimestrene lager sine egne regler og er småkonger, og jeg har merket meg mange spørsmål og forslag som representanten har kommet med, bl.a. stillingsgaranti for studenter, lyd- og billedopptak i alle norske domstoler, verdig voldsoffererstatning. Hvor mange av disse forslagene har representanten fått gjennomslag for hos egen statsråd og i egen regjering?

Ulf Leirstein (FrP) [09:31:09]: For det første får denne representanten mye mer gjennomslag i dag enn med foregående regjering. I foregående regjering fikk jeg vel null gjennomslag. Nå har jeg gleden av å få mye gjennomslag.

Jeg syntes det var flott å se at justisministeren sørget for at vi nå opprettet en «cold case»-gruppe, hvor man kan ta tak i saker som politiet tidligere ikke har prioritert. Nå er vi i gang med det.

Så er vi på en rekke områder – som representanten fra Arbeiderpartiet etterlyste – i gang med å levere. Dette er tidenes justisbudsjett, et historisk justisbudsjett, og det med «hallelujastemning blant politimestrene» er altså ikke noe som jeg fant på; det var noe VG valgte å skrive som undertittel på sin sak da justisministeren gjestet politimestrene og la fram justisbudsjettet.

På område etter område leverer vi. Vi kommer nå med en kriminalomsorgsmelding for å gjøre noe med de store utfordringene vi har på fengselsområdet, og da tror jeg også representanten fra Arbeiderpartiet vil se at denne representanten får betydelig gjennomslag for ting som er sagt og ment gjennom det siste året.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [09:32:22]: Siden ingen av mine kollegaer har sagt det, vil jeg bruke Jon Lilletuns ord: Et godt budsjett er blitt bedre. Jeg vil takke komiteen og ikke minst mine kollegaer i Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre for et veldig godt samarbeid om et godt budsjett.

Kristelig Folkeparti kan vel ikke akkurat skamme seg over at politijuristene og politiet skaper hallelujastemning på grunn av budsjettet. Det kan vi være stolt av. Det handler om trygghet, det handler om en trygg oppvekst, og det handler om et trygt samfunn. Derfor er vi stolt av et budsjett som gir penger til 350 nye politistillinger. Vi er også glad for at justisministeren og regjeringa så tydelig har valgt å prioritere 50 nye påtalejurister og 18 stillinger i den høyere påtalemyndighet. Det mener vi er viktig.

Så er vi glad for at det er et løft for domstolene, og at vi gjennom forhandlingene også har fått gjennomslag for penger til en KVU for Stavanger tinghus. Samtidig er det viktig å understreke at den veksten som har vært for domstolene, må fortsette. Når det gjelder kriminalomsorgen, er vi glad for de nye plassene som er kommet i år, og også for de 80 mill. kr som er satt av for neste år til 41 nye plasser. Det er viktig. Jeg ser veldig fram til de få dagene vi har igjen å vente, ikke til jul, men til kriminalomsorgsmeldinga kommer. Det blir en viktig sak, der Stortinget endelig skal få kunne ta prioriteringsdebatten og se hele landet under ett og se hvilken kapasitet vi trenger for å dekke framtidas behov. Derfor er jeg glad for de signalene.

I forhandlingene og forliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre er jeg spesielt stolt over å ha fått gjennomslag for midler til økt kamp mot menneskehandel. Det skal være fem spesialgrupper, etterforskere og jurister, som prioriterer å jobbe spesielt med å ta menneskehandlere. Siden 2004 har det vært 30 dommer for menneskehandel. 15 av de dommene har vært i Bergen, de vi vet at det har vært et prioritert arbeid med Exit-gruppa. Elleve av de dommene har gjeldt barn, og fem av de sakene igjen har vært i Bergen. Det viser hva det kan bety dersom vi lykkes med å klare å kopiere noe av det gode arbeidet en har sett i Hordaland.

Vi har sett arbeidskriminalitet, Lime-saken, og hvor alvorlig det faktisk er med svart arbeid, sosial dumping, som veldig fort grenser til menneskehandel. Vi vet at det er sexslaver, vi vet at det er barn. Fredsprisen i år gikk egentlig til noe av det samme, kampen for barns rettigheter, kampen mot barneslaveri eller barnearbeid, og jeg synes det budsjettet som ligger her, svarer godt.

Også når det gjelder Statens Barnehus, har vi fått gjennomslag. Arbeiderpartiet skriver at de er stolt av de 60 mill. kr som de ville ha for 2014, og så sier vi nå klart og tydelig at det er 90 mill. kr for 2015. Det er midler som trengs, for det har vært en stor økning i antall avhør. Det er viktig at vi styrker kapasiteten. Og vi må få ventetida ned med tanke på hvor lang tid det tar før dommeravhør gjennomføres. Det er for å styrke rettssikkerheten. Vi har også en jobb å gjøre for at flere av sakene skal ende med domfellelse. En barndom som blir ødelagt av at en ikke oppdager det, en lever i en relasjon der en kan bli utsatt for vold og overgrep, er noe vi ikke kan være bekjent av. Derfor er jeg glad for den innsatsen vi gjør her for å bekjempe vold i nære relasjoner.

Stortinget har også fattet viktige vedtak når det gjelder barnehusene. Derfor venter vi spent på en ny forskrift, som må komme raskt, og også på flere tiltak. Det er ikke barnehusene sånn sett som er proppen, de sikrer en god oppfølging av barna og kan gjennomføre avhørene, men politiet må gjøre en større innsats for å få gjennomført avhørene raskt. Jeg er glad for de fellesformuleringene vi har der, og ser fram til å få redusert ventetida for dommeravhør og å nå målet om den lovpålagte fristen på 14 dager for seksuelle overgrep, og man bør komme under det både for vold og for seksuelle overgrep.

Vi er også glad for at vi har fått inn gode formuleringer når det gjelder Kontoret for voldsoffererstatning. Vi var noe bekymret, og derfor la vi inn mer penger for 2015. Men komiteen slår fast at regjeringa må følge dette tett og eventuelt komme tilbake i revidert hvis det trengs mer, men løftet om at de 10 mill. kr som man egentlig tenkte å kutte med i 2016, ikke skal kuttes likevel, skaper forutsigbarhet for Kontoret for voldsoffererstatning.

Vi er fornøyd med at vi får inn igjen 10,3 mill. kr til tiltak for tilreisende EØS-borgere, men det skulle bare mangle. Etter at det nå er inngått en avtale mellom regjeringspartiene og Senterpartiet om forbud mot tigging, skulle det bare mangle at man ikke følger opp med sosiale tiltak for dem som allikevel kommer, men som ikke kan tigge.

Helt til slutt vil jeg bare stikkordsmessig nevne at vi er fornøyd med den tydelige satsinga vi har på frivillige organisasjoner, på rettshjelpstiltak, på kriminalomsorgen, på vold i nære relasjoner og også på tiltak innen menneskehandel. Vi har tro på at frivillige organisasjoner kan bidra med en viktig jobb, og derfor er vi glad for at vi løfter bevilgningene til dem.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kari Henriksen (A) [09:37:37]: I verdigrunnlaget til Kristelig Folkeparti beskrives nestekjærligheten:

«Den inkluderer selv de vi måtte oppfatte som våre fiender, og den krever aktiv handling.»

Den beskrives som en grunnholdning man skal møte alle mennesker med, også dem vi må kunne oppfatte som våre fiender.

De signalene Fremskrittspartiet på Stortinget kommer med i kriminalpolitikken, går i en litt annen retning, etter min oppfatning. Representantene Tybring-Gjedde og Sandberg har uttalt at innholdet i fengslene må bli verre – Norge kan ikke være best i klassen.

Vi behandler i dag et budsjett som blir svært utfordrende for rehabiliteringsarbeidet for innsatte. Jeg regner med at representanten og Kristelig Folkeparti er opptatt av å gi de innsatte en ny sjanse, og omfatte dem med nestekjærlighet. Jeg lurer på: Kan representanten Ropstad garantere at Kristelig Folkepartis budsjettstøtte til Fremskrittspartiet vil resultere i styrket innhold i fengslene?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [09:38:40]: Jeg kan i alle fall ta en fortelling om solidaritet versus nestekjærlighet – for det er viktig for meg. Nestekjærlighet er noe som strekker seg langt utover ens egen gruppe, mens jeg oppfatter solidaritet som noe som egentlig bare rommer oss selv og dem som er innenfor. Nestekjærlighet er grenseløs, og derfor er det riktig, som representanten sier, at vi bør ha et ekstra ansvar også for dem som er falt utenfor – dem som har gjort noe galt mot oss. Men nestekjærlighet betyr for meg ikke at man bare skal tilgi og si at alt er greit. De må sone sin straff, og derfor er det viktig med god kapasitet i fengslene, og derfor er det viktig med godt innhold.

I mitt innlegg sa jeg at jeg var fornøyd med styrkingen av kriminalomsorgen. Men jeg la trykk på at vi endelig skal få kriminalomsorgsmeldinga, for den tror jeg er viktig. Jeg er bekymret for innholdet i kriminalomsorgen – på samme måte som jeg var det under de rød-grønne – fordi vi ikke har klart å styrke rehabiliteringen godt nok. Vi kan si at rehabiliteringen er god sammenlignet med andre land, men vi har en lang vei å gå. Og derfor kan jeg love representanten Henriksen at Kristelig Folkepartis stemmer og Kristelig Folkepartis merknader i forbindelse med meldinga, kommer til å gå på å løfte den biten.

Jenny Klinge (Sp) [09:39:55]: No er det ikkje lenge før vi – anten før jul eller etter jul – får lagt fram ei politireform frå regjeringa som vi skal behandle her i Stortinget. Det er vi alle spente på.

Eg registrerte at Kristeleg Folkeparti ikkje er med i innspurten av arbeidet med denne politireforma som skal leggjast fram for Stortinget. Dei har sjølve – slik eg oppfatta det – sagt at dei av frykt for nærpolitiet har valt ikkje å vere med på slutten.

Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti er opptekne av nærpolitiet og av å ha politi i heile landet. Spørsmålet mitt er om representanten Ropstad oppfattar at det stortingsfleirtalet som er no, med Framstegspartiet, Høgre og Venstre, er problematisk med tanke på å få på plass ei politireform som tek vare på heile landet.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [09:40:52]: Når en har en mindretallsregjering, er det i utgangspunktet sånn at regjeringa utarbeider sakene. Så kommer de til Stortinget, og så behandler vi dem der.

Politireformen er kanskje en av de viktigste sakene Stortinget – i alle fall justiskomiteen – skal behandle. Derfor syntes Kristelig Folkeparti og Venstre at det var viktig å takke ja til den innbydelsen vi fikk fra justisministeren om å være med og utforme den. Men da vi skulle legge alle eller i hvert fall mange av premissene klare for Stortinget, var det viktig for Kristelig Folkeparti å få tilnærmet fullt gjennomslag for det vi mente var viktigst.

Vi har ikke det samme utredningsapparatet som regjeringa har, derfor spilte vi inn og hadde en veldig god og konstruktiv dialog om hva som var viktig for Kristelig Folkeparti, og hva som var viktig for de andre partiene. Derfor er jeg trygg på at når reformen kommer, vet jeg godt hvor Kristelig Folkeparti står, og jeg kommer til å legge en tung innsats på å ha et tydelig nærpoliti. Men vi fikk ikke oppfylt de kravene vi hadde, derfor tenker vi at da er det bedre å ta en grundig og god behandling i Stortinget. Man får en høring, og Kristelig Folkeparti sammen med resten av Stortinget kan forhåpentlig sikre et bredt flertall for en kjempeviktig reform.

Lene Vågslid (A) [09:41:59]: Eg vil starte med å rose Kristeleg Folkeparti for det engasjementet og den innsatsen dei legg i arbeidet med førebygging av vald mot barn og med barnehus.

I dei siste åra under den raud-grøne regjeringa var midlane til barnehusa øyremerkte og tydeleg prioriterte. Eg er glad for at Kristeleg Folkeparti i komitémerknadene til saka i dag etterlyste ei tydelegare prioritering av dette og slik sett òg hadde det som ei tydeleg kampsak i budsjettforhandlingane.

Det eg lurer på, er: Arbeidarpartiet ønskjer å øyremerkje 100 mill. kr til barnehusa for å sikre at midlane går til barnehusa. Så seier representanten Ropstad i sitt innlegg at dei vil løyve 90 mill. kr. Då blir spørsmålet mitt: Korleis kan representanten vere sikker på at det er 90 mill. kr til barnehus, så lenge dei ikkje er øyremerkte?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [09:43:04]: Som representanten er kjent med, har omtalen av barnehusene vært en tradisjon i statsbudsjettene, der en sier at et visst antall millioner kommer til å gå til dem, men at det samtidig er politidistriktene selv som får pengene og sånn sett prioriterer dem til barnehusene. Det betyr at når representanten sier at de var øremerket i de siste års budsjetter, så er ikke det riktig. For 2014 skulle det f.eks. ifølge merknadene fra Arbeiderpartiet være 60 mill. kr. Men pengene var ikke øremerket.

Jeg har tatt en diskusjon med meg selv og andre i partiene om det er riktig å øremerke midlene. Det kan godt være et godt innspill, men det har ikke vært sånn før, og derfor har jeg stor trygghet for og forventning til at de midlene som det er snakk om her, 90 mill. kr, faktisk går til barnehusene.

Men som jeg var inne på i mitt innlegg: Barnehusene er jo én ting, men det er også viktig å ha kapasitet – avhørsrom, utstyr osv. Hovedtyngden tror jeg vi nå må rette inn mot politiets innsats, slik at de har midler og folk og kan gjennomføre avhørene og prioritere det raskt nok.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Jenny Klinge (Sp) [09:44:31]: Vi som arbeider med politikk frå vår plass i justiskomiteen her på Stortinget, kjem stadig borti vanskelege saker, saker som rører, sjokkerer eller gjer at vi kjenner avmakt. Innimellom får vi suksesshistoriene, dei sakene der ting trass alt har ordna seg ganske så bra for folk, sjølv med eit vanskeleg utgangspunkt.

Sjølv om vi folkevalde har eit overordna ansvar, kan vi sjølvsagt ikkje stå til ansvar for alt det enkeltmenneske rundt om i Noregs land gjer med livet sitt. Men vi kan ved den politikken vi fører, i beste fall leggje grunnlaget for at flest mogleg skal lukkast. Målet vårt er at ungar skal vere trygge og vekse opp utan vald og overgrep, at både kvinner og menn skal kunne ferdast trygt ute, at lovbrytarar blir oppdaga raskt, og at dei gjennom riktig straffereaksjon og god oppfølging kjem seg på rett spor.

Innanfor justissektoren ligg det til rette for mykje aktivitet i 2015, i alt frå domstolane til kriminalomsorga. I den raud-grøne regjeringa satsa vi sterkt på politiet, og vi ser at den nye regjeringa følgjer opp dette. Det grepet Senterpartiet tek overfor politietaten i sitt alternative statsbudsjett, er at vi – i tillegg til det som ligg til grunn frå regjeringa – gjer framlegg om ei stor satsing på distriktspolitiet.

Dei 200 mill. kr vi set av til dette, er knytte til konkrete mål om å få ned responstida i distrikta og å styrkje bemanninga på lensmannskontora. Det har dessverre vore fleire alvorlege hendingar dei siste åra som viser at dette er nødvendig.

Vidare løyver vi over 40 mill. kr over justisbudsjettet til ei større satsing på kampen mot økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet, 127 mill. kr totalt, og over 8 mill. kr til fleire stillingar i påtalemakta.

Politiet er det viktig å satse på, men det er også vesentleg med balanse i straffesakskjeda, at domstolane har kapasitet til å ta unna dei sakene som kjem, og at det er nok soningsplassar til dei som blir domfelte.

Det er sagt at inga regjering er så god som ho sjølv seier ho er, eller så dårleg som opposisjonen seier ho er. Dette skal vi ta med oss, både når vi sjølve sit i regjering, og når vi sit i opposisjon. Inntil vidare høyrer eg til den siste gruppa, nemleg opposisjonen, sjølv om det forhåpentlegvis ikkje varer særleg lenger enn til 2017.

Eg skal bruke høvet til å vise at eg evnar å sjå at også den sitjande regjeringa gjer noko bra, og eksempel eg vil trekkje fram som positive, er styrkinga av påtalemakta og dei ekstra dommarstillingane, og at dei vidarefører satsinga på politiet.

Det som dessverre ikkje er positivt, er at det m.a. blir kutta i midlar til Kontoret for voldsoffererstatning, at det ikkje ligg inne pengar til å starte prosessen med å få bygd nye fengsel, og at det ikkje ligg inne pengar til å auke salærsatsen for advokatar innan den offentlege rettshjelpsordninga.

Ein auke på 5 kr per time i salærsatsen er nær ved å vere latterleg, men det er ikkje noko lattervekkjande ved det som kan bli konsekvensen av dette. Vi må ha ei ordning for fri rettshjelp som fungerer til det beste for dei som treng ordninga, og rettssikkerheita kan i verste fall stå på spel viss salærsatsen blir for låg. Det Senterpartiet har sett av til salærsatsen, vil innebere ein auke i tråd med lønns- og prisvekst.

Ei anna sak som vi i Senterpartiet er opptekne av, er utstyr til lyd- og bildeopptak i domstolane. Der har vi sett av pengar til forprosjektering, for målet må vere at ein kjem i gang snart og får på plass lyd- og bildeopptaksutstyr i alle norske rettssalar. Dette er eit viktig tiltak for å styrkje rettssikkerheita.

Regjeringa og samarbeidspartia har altså ikkje sett av pengar til nye fengsel. Senterpartiet har vurdert dette som så viktig at vi har sett av 100 mill. kr i prosjekteringsmidlar for raskt å kunne kome i gang med å byggje nye fengsel. Det er fint at regjeringa legg til rette for nokre ekstra soningsplassar i dei eksisterande fengsla neste år, men det er ingen tvil om at vi no må kome i gang med å byggje nytt.

Vidare er det grunn til å peike på at jordskiftedomstolane må setjast i stand til å setje ny jordskiftelov i verk. Her er det ikkje nok med fagre ord; det må pengar til for at det skal vere mogleg. Og vi må leggje til rette for at det skal vere lett å rekruttere dommarar og ingeniørar til jordskifteretten. Eg vil vise til budsjettmerknadene våre for meir om dette og om andre ting vi gjer framlegg om å løyve pengar til.

Det er truleg ikkje lenge til Stortinget får lagt føre seg ei sak om ei større politireform frå regjeringa. Vi i Senterpartiet har gjennom arbeidet med justisbudsjettet for 2015 vist at vi er opptekne av nærpolitiet og ein mangfaldig struktur i politietaten. Eg sa i starten at eit av måla våre er at folk skal vere trygge, og at lovbrytarar skal bli oppdaga raskt. Til det treng vi eit velfungerande politi i heile landet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hårek Elvenes (H) [09:49:41]: Senterpartiet var som kjent en del av det rød-grønne prosjektet. Da ferdigstilte de prosjektet Halden fengsel, som var besluttet av den foregående regjering – og det var det.

Nå når Senterpartiet er ute av det samme prosjektet, vil Senterpartiet bygge fengsel både her og der – Ålesund, Mosjøen og Agder. Kan representanten Klinge si litt om hvilke behovsanalyser som ligger til grunn for disse valgene, og hvorfor Østlandet ikke er tatt med? For så vidt jeg har registrert, er det faktisk der soningskøen er størst.

Jenny Klinge (Sp) [09:50:17]: Eg takkar for spørsmålet.

Den raud-grøne regjeringa fekk ned soningskøen frå ein enorm soningskø til ein liten. Dessverre voks den igjen, og det er noko som vi slit med i dag.

Halden fengsel var eit stort prosjekt med mange plassar, og det var viktig å få på plass, men det er ingen tvil om at det må meir til. Derfor, nettopp fordi vi såg behovet for fleire plassar, vart det lagt fram ein kapasitetsplan innanfor kriminalomsorga, der ein peiker på kor det bør byggjast nye fengsel, og kor ein kan utvide med nye plassar. Det må no liggje til grunn, sjølvsagt – reknar eg med – også for den planen som regjeringa snart skal leggje fram.

Når det gjeld Agder fengsel og det som har vore peikt på der, er det utvilsamt slik at Agder ligg langt framme for å få eit nytt fengsel.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [09:51:24]: Senterpartiet har også vært med på det løftet som har vært på barnehusene, og det er bra. Samtidig har det vært en diskusjon om flere barnehus, og jeg ser at Senterpartiet er opptatt av at det skal vurderes å bygge flere barnehus enn de ti vi har i dag. Nå har jeg vært i kontakt med flere av barnehusene, Barneombudet, UNICEF og andre som er opptatt av barnehusene, som mener at det er viktig eventuelt å bygge ut noen avhørsrom, der en kan gjennomføre avhør, og at det viktigste nå er å bygge opp kapasitet og kompetanse på de eksisterende barnehusene. Hvorfor er Senterpartiet uenig i den vurderingen, og hva er det som gjør at en allikevel ønsker å bygge flere barnehus nå? Det hadde vært interessant å høre om representanten kunne utdype det litt.

Jenny Klinge (Sp) [09:52:10]: Takk for spørsmålet.

Det er viktig for meg å presisere at Senterpartiet ikkje meiner at vi skal auke talet på barnehus mykje. Det vil det ikkje vere snakk om. Det er slik at det her er spesialkompetanse. Det er ein frykteleg viktig jobb som blir gjort, og det er viktig at den blir gjort best mogleg av folk som kan det ein held på med. Då er det ikkje nødvendigvis slik at det er fornuftig å ha det i alle fylke, men det kan vere aktuelt å byggje ut eitt eller to eller nokre fleire. Det vi har peikt på i merknadene til budsjettet no, er at vi ønskjer å få vurdert om det kan vere aktuelt.

Margunn Ebbesen (H) [09:52:53]: Norge hadde en politireform i 2000, hvor 54 politidistrikter ble til 27 distrikter. I tiden som har gått siden det, er det klart at Politireform 2000 ikke ble gjennomført på en måte som skapte de ønskede resultatene og effektivitetspotensialet som Stortinget var forespeilet.

Nå har vi både Gjørv-kommisjonens rapport og Politianalysen som forteller om utfordringer i politi og beredskapen. I Politianalysen er det bl.a. noen grunnleggende problemområder som i sum bidrar til at politiet ikke ivaretar sine kjerneoppgaver så godt som ressursinnsatsen skulle tilsi. Politianalysen konkluderer med færre distrikter. Hvordan mener Senterpartiet den faglige kvaliteten som politiet selv mener kan bedres med færre distrikter, kan ivaretas hvis en ikke skal se på distriktsstrukturen?

Jenny Klinge (Sp) [09:53:52]: Senterpartiet har vore heilt klar på at vi ikkje er imot at det blir gjort endringar. Det vi har sagt særleg, er at vi villige til å sjå på politidistriktsstrukturen, og har sjølve antyda ein fylkesmodell, i praksis 18 politidistrikt, sånn ca., i og med at Agder allereie er samanslått.

Det vi har vore aller mest opptekne av, er å behalde eit sterkt nærpoliti i heile landet, eit politi som er der folk er, som kjenner folk, og som folk kjenner. Då er det ikkje nødvendigvis noko problem å kutte i talet på politidistrikt, men det er eit problem dersom kutta blir for store. Vi ønskjer ikkje noka massiv samanslåing, og det er viktig å finne ei balansert reform som tek politiet inn i framtida.

Presidenten: Vil representanten Klinge ta opp Senterpartiets forslag?

Jenny Klinge (Sp) [09:54:43]: Ja.

Presidenten: Da har representanten Jenny Klinge tatt opp Senterpartiets forslag.

Replikkordskiftet er omme.

Iselin Nybø (V) [09:55:02]: Det justisbudsjettet som ble lagt fram av regjeringen, bar preg av at det var et satsingsområde for den sittende regjering. I Venstres alternative budsjett har vi likevel sett et behov for å styrke dette området på noen punkter, og noe av dette fikk vi også gjennomslag for i forliket med regjeringen.

For det første har det vært viktig for Venstre at vi fortsatt skal ha ulike tiltak rettet mot fattige EØS-borgere som kommer til Norge for å prøve å skaffe seg et bedre liv for seg selv og for familien sin. Nå som regjeringen har dannet flertall sammen med Senterpartiet om muligheten for lokale tiggeforbud, og har varslet at det vil komme et nasjonalt tiggeforbud før neste sommer, er dette tilbudet ekstra viktig. Som et av de aller rikeste landene i Europa må også vi bidra når vi møter fattigdom ansikt til ansikt, og jeg er derfor glad for at det kommer på plass 10 mill. kr til tiltak rettet mot denne gruppen i forliket med regjeringen.

Videre er vi godt fornøyd med at det nå er satt av 3,5 mill. kr til KVU om nytt tinghus i Stavanger. Dagens tinghus gir på ingen måte tilfredsstillende arbeidsforhold for de dommerne og advokatene som tilbringer dagene sine der, men dette handler også om sikkerhet, og det handler om kapasitet. Ved flere anledninger har Stavanger tingrett måttet leie andre lokaler fordi rettssakene er så store at det ikke er plass i de ordinære rettssalene i tinghuset. Det er faktisk også et viktig byutviklingsgrep for Stavanger kommune med et nytt tinghus på Nytorget, og sånn sett er det en bonus at de nå kan starte opp planlegging.

Vi er også glad for at det i forliket er kommet på plass 25 mill. kr til å styrke kapasiteten ved barnehusene, og at arbeidet mot menneskehandel kan styrkes.

Men jeg vil også nevne noen av de sakene Venstre hadde i sitt alternative statsbudsjett, men som vi dessverre ikke fikk gjennomslag for i forliket. Det er sikkert ikke bare jeg som har fått brev med femmere i posten fordi advokatene er misfornøyd med økningen i salærsatsen, og jeg må si at jeg har forståelse for at det – som enkelte peker på – kan være en fare for rettssikkerheten når disse viktige sakene settes vekk til de mest uerfarne advokatfullmektigene, eller vi ser at advokater ikke lenger vil ta slike viktige saker.

Jeg må også si at jeg har forståelse for de advokatene som påpeker at de advokatene de møter på den andre siden av bordet – og som også ofte er betalt av det offentlige – har en timesats på flere tusen kroner. Så i Venstres alternative budsjett la vi inn en økning i timesatsen på 20 kr.

Jeg vil også trekke fram et pilotprosjekt som vi kunne tenke oss å gjennomføre. Vi hadde satt av 10 mill. kr til å få prøvd ut alternative glattceller ved noen politidistrikter. Vi har tidligere i år diskutert statens bruk av glattceller, og vi kjenner alle til den dommen fra tingretten her i Oslo, som var ganske klar i sin tale, om at dagens praksis er ulovlig. Under behandlingen av Venstres Dokument 8-forslag om glattceller uttrykte vel samtlige partier at dette var noe de anså som viktig, og at man iallfall i større grad ønsket å innrede glattcellene så det kunne være noe stimuli for hjernen tilgjengelig – som f.eks. en radio, en tv eller lignende.

Vi vet også at mange settes i politiarresten fordi dette er det eneste stedet vi kan ha dem mens de sover ut rusen sin. Men det kunne like godt ha vært et tilbud på legevakten som i politiarresten. Foreløpig har vi dessverre ikke sett at regjeringen har fulgt dette opp med entusiasme, og om vi skulle tillate oss et nyttårsønske fra denne talerstolen, måtte det vel være akkurat det – at statsråden tar tak i de daglige menneskerettighetsbruddene som staten begår, som følge av vår bruk av glattceller.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Lene Vågslid (A) [09:59:32]: Tidlegare justisminister frå Venstre Odd Einar Dørum var til liks med tidlegare justisminister Knut Storberget frå Arbeidarpartiet respektert og kjend for å ha eit breitt engasjement for arbeidet mot vold i nære relasjonar. No har me ein statsråd som har hausta mykje kritikk for å vere usynleg på feltet – kritikk både frå oss, frå media og frå interesseorganisasjonar.

Mitt spørsmål er: Korleis kan Venstre vere komfortable med å støtte denne usynlegheita i arbeidet mot vold i nære relasjonar?

Iselin Nybø (V) [10:00:11]: Først vil jeg takke for fine ord. Vår tidligere justisminister Odd Einar Dørum hadde – og har fortsatt – et sterkt engasjement for dem som faller utenfor, de som er svake i vårt samfunn. Dette er et engasjement som ikke bare han har, men som hele Venstre har. Det er vel det som også gjennomsyrer våre satsinger på justisfeltet, at vi ønsker å ta tak i dem som faller utenfor, enten det er dem som blir sittende på glattcelle altfor lenge, eller det er å styrke organisasjoner som jobber mot kriminalomsorgen, som For Fangers Pårørende.

Jeg tror et av våre viktigste ærender i samarbeidet med regjeringen er å løfte disse gruppene. Det er en jobb vi gjør i dag, og som vi skal fortsette med, med økende styrke, gjennom perioden.

Jenny Klinge (Sp) [10:01:13]: Eg har berre eit kort spørsmål. Det gjeld etablering av fengselsplassar, som drar ut i tid. No har regjeringa foreslått å leige fengselsplassar i utlandet. Eg har lyst til å få vete kva representanten frå Venstre eventuelt har av innvendingar mot ei slik ordning.

Iselin Nybø (V) [10:01:36]: Vi har store utfordringer med fengselskapasiteten i Norge i dag. En av de tingene som jeg tok opp i mitt innlegg, er at vi har en stor mengde oversittere på glattcelle, noe som faktisk er et menneskerettighetsbrudd. Grunnen til at de sitter der, er at det er manglende fengselskapasitet. Derfor er vi opptatt av å øke den kapasiteten. Derfor er vi også innstilt på at det må bygges fengsel i Norge.

Regjeringen har varslet at den skal legge til rette for fengselsplasser i utlandet. Jeg mener det er mange innvendinger mot det. Det handler om fangers mulighet til å komme tilbake igjen til det norske samfunnet, det handler om fangers mulighet til å få besøk av sine pårørende, det handler om den oppfølgingen de får i fengselet. Men jeg synes vi må sette ting opp mot hverandre, og menneskerettighetsbrudd er det som for oss troner øverst av det vi skal gjøre noe med. Så får vi se om regjeringen klarer å finne tilfredsstillende løsninger for dem som eventuelt skal sone i utlandet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Bård Vegar Solhjell (SV) [10:03:01]: Justispolitikken skal førebyggje og kjempe mot kriminalitet, tryggje den nasjonale sikkerheita vår og ei rekkje andre viktige oppgåver, og derfor er det òg heldigvis mange ting i justispolitikken det er brei einigheit om. Det var mange viktige og positive ting i budsjettforslaget til regjeringa og det same i avtalen som no er gjort. Eg vil ikkje minst trekkje fram den systematiske satsinga på politiet mot 2020, som det heldigvis er ei veldig brei einigheit om i Stortinget, og som eg trur vil verte følgt opp.

Men for nokon er justispolitikken absolutt avgjerande for heile deira fridom, deira moglegheit til å leve eit godt liv resten av livet, og dei kan vere heilt utan evne til å forsvare seg mot dei overgrepa og den kriminaliteten som vert gjort mot dei – og det er barn. Viss eg skal peike på éi justispolitisk oppgåve som står over alle andre i åra som kjem, så er det å vareta rettssikkerheita til barn og hindre og førebyggje overgrep og kriminalitet mot barn, som vi dessverre veit er altfor utbredt i vårt land. Dette er òg den viktigaste prioriteringa i SVs justispolitikk i vårt alternative budsjett, fordi altfor mange barn opplever fysisk og psykisk vald, og vi har i haust hatt fleire alvorlege drapssaker og saker med grov vald og overgrep.

Det er derfor vi legg opp til for det første å styrkje barnehusa, som etter kvart har utvikla seg til å verte eit veldig viktig nav i arbeidet mot vald og overgrep mot barn. For det andre legg vi opp til ei kompetanseheving i politiet, ikkje minst når det gjeld etterforsking av vald mot barn. Vi må gjennomgå rutinane for den typen saker i politiet, og ventetida for avhøyr må ned viss vi skal klare å handtere desse sakene betre.

Det er viktig å understreke at desse og andre tiltak – òg på andre felt i samfunnet, for god justispolitikk overfor barn føregår jo eigentleg aller mest på andre felt enn på justisfeltet – er ein del av ei systematisk satsing for betre å vareta barns moglegheiter.

Så er det altså slik at rundt 10 pst. av norske kvinner har vore utsette for valdtekt, og vi veit – som fleire talarar har vore inne på – at vald i nære relasjonar er eit enormt samfunnsproblem. Derfor har vi òg i vårt budsjett satsa tungt på å styrkje sedelegheitsavdelingane i distrikta, både kapasiteten og kompetansen, styrkje Politiets sentrale eining mot seksualisert vald og auke støtta til Nasjonalt kunnskapssenter om vald og traumatisk stress.

Så vil eg trekkje fram nokre andre felt: Eg syntest representanten Nybø heldt eit godt innlegg om rettssikkerheit, og behovet for å styrkje rettshjelpa har vi prioritert i vårt alternative budsjett ved å auke tilskota til lågterskel rettshjelpstiltak, og delvis ved å reversere regjeringas kutt på Kontoret for valdsoffererstatning – for å nemne nokre saker. Eg trur òg at forslaget om å ta tak i salæra til advokatar er riktig no, og at det er ei stor utfordring at dette ikkje i større grad vert følgt opp framover.

Det er dessutan viktig å førebyggje ekstremisme og jobbe systematisk med det. Der har regjeringa på viktige felt gjort ein god innsats og lagt fram ein handlingsplan, men det er eitt felt der som uroar meg litt, og det gjeld forsking på ekstremisme. På forsvars- og justisfeltet synest ikkje dette å vere høgt nok prioritert; det er betydelege kutt på forsvarsbudsjettet i dei strategiske forskingsmidlane. SV har òg lagt inn ei ekstrasatsing på exit-tiltak for å førebyggje ekstremisme og for forsking på dette. Vi trur det er av avgjerande betyding at vi forstår og har meir systematisk kunnskap om dei ulike miljøa som finst av ekstremisme – årsakene til det og korleis dei veks fram i Noreg – for å kunne setje i verk enda betre tiltak framover.

La meg òg kort nemne, i anledning den debatten som vi har hatt dei siste dagane, at vi òg har sett av ekstra midlar til å greie ut moglegheita for eit dyrepoliti, altså ei eiga avdeling innanfor politiet. Eg trur tida er komen for å vurdere om dei sakene vert godt nok vareteke i dagens system, eller om vi faktisk bør ha ei eiga eining, slik ei rekkje aktørar har teke til orde for.

Til slutt: Det er godt at viktige felt i justispolitikken er prega av brei einigheit i budsjettet, men eg trur at dei store sakene som kjem til å prege den justispolitiske debatten, er meir verdispørsmål – ikkje minst vert politireforma om korleis vi organiserer etaten kanskje ei av dei viktigaste sakene neste år.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Peter Christian Frølich (H) [10:08:22]: SV har vært oppsiktsvekkende fraværende fra de store politireformdebattene som har gått det siste året. Jeg forstår at det er vanskelig å følge dag-til-dag-debatten som preger justissektoren når man ikke sitter i komiteen, men det har jo vært rikelig mulighet til å delta i den kanskje viktigste saken i denne perioden.

Det kanskje sterkeste inntrykket jeg sitter igjen med, etter å ha lest meg opp på hva SV egentlig mener, er at de mener at reformarbeidet går for tregt. Men det er ikke et modig justispolitisk standpunkt. Det er å sitte i opposisjon og ha urealistiske forventninger. Så hva mener SV om innholdet i politianalysen? Og helt konkret: Hva vil SV med politireformen?

Bård Vegar Solhjell (SV) [10:09:16]: Det vanlegaste synet til regjeringa når ein ventar på ei reform, er at ein irriterer seg over at opposisjonen synsar veldig mykje før ho er lagt fram. Så eg vil seie at det er ein overraskande inngang at dei vil ha fleire meiningar før forslaget kjem på bordet.

La meg ta ein superkort versjon her: Vi er opptekne av at politireforma ikkje berre skal vere struktur, men ha innhaldselement. Det å styrkje etterforsking vil vere avgjerande for at vi vil støtte ei reform – at det ligg ei faktisk satsing på korleis etterforsking skal verte betre. At leiing og kultur og korleis vi jobbar med det, står i sentrum for ei ny politireform, er avgjerande for oss. Når det gjeld struktur, ser vi behov for å gjere endringar på våre tenestestader og distrikt. Men vi kjem til å leggje avgjerande vekt på at nærpolitiet, som vi er kjente med som idé, skal kunne vidareførast, slik at det er mange tenestestader der politiet kan nå ut til folk.

Så vil eg seie at vi kjem til å vente på forslaget og vere opne for å gå i dialog med andre parti i Stortinget om det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Anders Anundsen [10:10:34]: La meg først få lov til å takke for en ryddig og god debatt så langt. Regjeringen har lagt sterk vekt på å tenke helhet. Vi har derfor i Justis- og beredskapsdepartementet innført tre kjedeperspektiv: et for straffesakskjeden, et for asylkjeden og et for beredskaps- og samfunnssikkerhetskjeden. For straffesakskjeden har det vært viktig å se sammenhengen også når vi har lagt frem dette budsjettet.

Jeg registrerte at komiteens leder, representanten Tajik, sa at det var et greit, retningsløst budsjett, mens vi fra talerstolen har hørt andre som har karakterisert det som tidenes budsjett, at det skaper hallelujastemning, osv. Forskjellen er vel kanskje at det representanten Tajik karakteriserer som greit og retningsløst, er nettopp denne helhetlige satsingen – det gir et løft over hele straffesakskjedens område når vi nå øker med netto 350 flere politifolk og styrker påtalesiden ganske dramatisk, med ca. 50 nye påtalejurister og 12 nye statsadvokatembeter. Vi styrker også lønnsgrunnlaget for statsadvokatembetene, slik at de blir enda bedre i stand til å rekruttere og beholde kompetanse. Det er veldig sterk konkurranse i markedet for å sikre seg den statsadvokatkompetansen. Nå har vi gjort de grepene som påtalemyndigheten har ventet på i mange år.

I 2014 opphevet regjeringen ansettelsesstoppen i domstolene. Vi øker nå domstolenes kapasitet ytterligere med 10 mill. kr, og vi satser på kriminalomsorg. Riktignok er det noen som kritiserer at det «bare» er 41 nye plasser i 2015. Men det er ikke bare det. I tillegg er det en satsing på 50 mill. kr i ekstraordinære vedlikeholdskostnader for å sikre at vi skulle slippe nedstenging av fengsler. Vi har fått med oss – også i media den siste tiden – hvor dramatisk dårlig vedlikeholdt en del norske fengsler er. Da er det viktig som regjeringen gjør, å satse på det også. I tillegg har vi i dette budsjettopplegget lagt opp til at vi kan komme til enighet med Nederland om leie av fengselsplasser der. Det vil gi et viktig løft.

Så har jeg også lyst til å si at i kriminalomsorgsmeldingen som kommer før jul, vil det selvfølgelig også bli lagt frem et forslag til en strategi om hvordan en skal bygge nye fengsler. Men vi har rigget dette landet med et kvalitetssikringssystem som gjør at man ikke kan bygge et fengsel fra et år til et annet, man må gjennomføre den kvalitetssikringen i denne regjeringen, som i forrige regjering. Det er jo det som har vært litt av kritikken tidligere, at vi har kommet for kort til at vi skulle kunne sette skuffen i jorden på flere fengselsprosjekt. Samlet er dette et viktig og stort løft for straffesakskjeden.

I tillegg er det satt av 150 mill. kr til gjennomføring av politireformen. Det er viktig at vi allerede i 2015 igangsetter det arbeidet som vi vet vil komme. Vi har fortsatt satsingen på IKT med 200 mill. kr. Det er veldig viktig at en ser for seg hvor store utfordringer IKT-siden i politiet faktisk har, hva det utgjør også på tjenestesiden. Det er helt avgjørende at vi fortsetter det IKT-løftet. Det er enormt store utfordringer også der.

Så har jeg lyst til å si noen ord om vold i nære relasjoner. Jeg blir oppriktig lei meg når Arbeiderpartiet forsøker å skape et inntrykk av at jeg ikke er engasjert i dette. For det første så er det helt feil. For det andre viser vi altså praktiske resultater nå ved at vi har gjort en gedigen satsing for å få ned avhørstiden for barneavhør. Den var i vår på 54 dager. I oktober nærmet det seg 40, og i november nærmet det seg 30. Vi leverer altså praktiske resultater på et ekstremt viktig område, og det er forhåpentligvis viktigere enn noen spaltemillimeter. Men jeg føler det nesten som om det er et sånt triks som var vanlig i skolegården tidligere: Hvis man ikke klarer å ta ballen, så ta mannen. Jeg synes det er synd, for det er et samlet storting som er engasjert i denne problemstillingen. Vi har hatt flere debatter i dette stortinget, hvor det er en tverrpolitisk, sterk enighet om hvordan vi skal satse i kampen mot vold i nære relasjoner, særlig når barn er involvert.

Så har jeg lyst til å si at komitélederen startet med å si noe sånt som at – litt kort oppsummert fra min side, lett gjengitt – alt som er bra i dette budsjettet, er en videreføring fra den forrige regjeringens arbeid. Alt nytt er for dårlig. Det er krevende å forholde seg til akkurat det, for det er rett og slett ikke riktig.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hadia Tajik (A) [10:15:35]: I justisbudsjettet ligg det ein reduksjon på nesten 1 mrd. kr, dersom ein ser på effektiviseringa, som skal tilsvara 0,6 pst., men òg ser på endringane i momsregimet, som tilsvarer omtrent 850 mill. kr. Me har spurt Finansdepartementet korleis endringane i momsregimet slår ut for ulike kapittel og postar, og fått til svar at det veit ein vel eigentleg ikkje – det kan ein ikkje gjera greie for – noko som betyr at på enkelte område, kan det hende at det treffer riktig, med tanke på kva som er situasjonen og behovet, og andre stader treffer det ikkje like riktig.

Det eg er ute etter, er: Kan justisministeren garantera at dei kutta som han har lagt opp til, ikkje vil gå ut over kvaliteten eller innhaldet i det arbeidet som er gjort i politiet eller i kriminalomsorga?

Statsråd Anders Anundsen [10:16:33]: Den formen for garantier er det vanskelig å gi fra Stortingets talerstol – også fra andre steder, for den saks skyld – men det jeg kan garantere, er at vi skal ha stor oppmerksomhet rundt dette for å se at innretningen ikke får utilsiktede konsekvenser.

Hadia Tajik (A) [10:16:53]: Eg takkar for det svaret, men me kjem til å følgje det nøye frå Stortinget si side. Det er endringar som justisministeren har lagt opp til som ikkje må slå dårleg ut på innhald og kvalitet.

Det neste spørsmålet mitt knyter seg til eit oppslag i Dagbladet i går om at talet på tilsette i Politidirektoratet med over 1 mill. kr i årsløn er vorte meir enn dobla frå starten av 2013 til i dag. Ådne Cappelen i SSB seier at lønsutviklinga for kretsen rundt politidirektøren er høg òg samanlikna med andre. Spørsmålet mitt er om Anundsen forstår at denne lønsfesten kan eta opp veksten i politibudsjetta, og at det då kan ramma det arbeidet som vanlege polititenestemenn og -kvinner gjer. Kva vil han gjera for å unngå at det får den konsekvensen?

Statsråd Anders Anundsen [10:17:45]: Statens lønnspolitikk har følgende utgangspunkt: Det skal være konkurransedyktig lønn, men den skal ikke være lønnsledende. Det oppslaget i Dagbladet synes jeg det er vanskelig for en statsråd å kommentere. Jeg tror representanten Tajik tidligere har vært opptatt av at det skal rekrutteres gode ledere i Politidirektoratet. Nå tror jeg det er bortimot 60 pst. av lederne i Politidirektoratet som er byttet ut, og vi ser at det har hatt noen konsekvenser på lønnssiden.

Helt generelt er jeg opptatt av at det skal være et rimelig, konkurransedyktig, men ikke lønnsledende lønnsnivå i offentlig sektor generelt, og det må gjelde for politiet også.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:18:33]: Jeg vil gi justisministeren honnør for innsatsen for å bekjempe vold mot barn, og spesielt innsatsen for å få ned ventetida ved barnehusene når det gjelder dommeravhør. Dette er jo ikke en sak som er ny. Jeg har selv hatt gjentatte spørsmål i denne sal, diskusjoner, og sett på ventetider som har vært ekstreme i mange, mange år. Og på tross av en stor økning i saker, som dessverre må omtales som gledelig fordi det er mye mørketall, er ventetida på vei ned. Jeg synes det er vanskelig å si meg fornøyd før vi er under den lovpålagte fristen når det gjelder seksuelle overgrep, på 14 dager, men det bør også være under det i saker med vold.

Stortinget har fattet noen vedtak når det gjelder dommeravhør, og vi har et ønske om å få fortgang i flere tiltak. Blant annet etterlyser barnehusene å få på plass forskriften, slik at en får like regler, bl.a. når det gjelder medisinske undersøkelser osv. Kan justisministeren si noe om når den forskriften kommer?

Statsråd Anders Anundsen [10:19:40]: Dette er en av de veldig viktige og høyt prioriterte sakene vi jobber med i departementet. Vi har jobbet med det over tid, rett og slett fordi Sæverud-utvalgets innstilling, som var grunnlaget for forskriftsarbeidet, fikk en del medfart under høringsrunden, og vi har nok tenkt at det er avgjørende at vi nå skaper en løsning som holder over tid, som er effektiv og god, som ivaretar barnas rettssikkerhet på en bedre måte enn i dag, og som også sikrer at en har de ressursene som skal til for å holde fristene.

Det er alltid farlig å komme med datoer, men dette er svært høyt prioritert. Det er fristende å komme med en dato likevel, men det er slike ting som kan slå hardt tilbake. Men det er høyt prioritert, og det kommer om ikke så altfor lenge.

Jenny Klinge (Sp) [10:20:39]: Det eg skal spørje om, er lyd- og bildeutstyr i domstolane. Det er ingen tvil om at rettssikkerheita vil bli styrkt den dagen ein får høve til å ta opp lyd og bilde i alle norske rettssalar. Det er noko vi i Senterpartiet er så opptekne av at vi har sett av pengar til å begynne arbeidet i budsjettet for neste år. Vi har også tidlegare vore tydelege på at vi meiner det skal vere mogleg å bruke opptak i andre instans, altså i ankebehandling, der det er saker med offer og vitne som har opplevd noko så fælt at dei bør sleppe å gi forklaringa si på ny.

Eg har lyst til å vite korleis justisministeren prioriterer arbeidet med å få på plass lyd- og bildeutstyr. Når legg regjeringa opp til at dette er på plass?

Statsråd Anders Anundsen [10:21:34]: Det er prioritert høyt, og regjeringen deler engasjementet til representanten Klinge i så henseende. Det er noen økonomiske utfordringer ved dette, og det foreligger en utredning fra Domstoladministrasjonen med en kostnadsanalyse som viser en enorm kostnad for å implementere dette. Den er nå noen år gammel, og etter dialog med DA vil de nå, så vidt jeg har skjønt, jobbe med en oppdatering av hva dette vil medføre av kostnader. Den type teknologi er jo i dag langt rimeligere enn det den var på utredningstidspunktet. I tillegg er de nødt til å gjøre en del endringer i straffeprosessloven hvis dette skal få den funksjonen som Klinge er ute etter. Derfor er dette også en del av oppdraget til det offentlig oppnevnte straffeprosesslovutvalget, som skal se på hvordan lyd- og bildeopptak kan bidra til å effektivisere og forbedre rettssikkerheten i rettslig behandling.

Iselin Nybø (V) [10:22:32]: Stortinget har vært helt tydelig på at ingen skal sitte på glattcelle i mer enn 48 timer. De siste tallene jeg har fått tak i, er fra sentralarresten i Oslo i oktober i år. De viser at 78 personer har sittet mer enn en dag lenger enn fristen, 18 har sittet mer enn to dager lenger enn fristen, 13 har sittet tre dager lenger enn fristen, og fire har sittet fire dager lenger enn fristen. Dette er menneskerettighetsbrudd, som skjer på justisministerens vakt. Hva har justisministeren tenkt å gjøre for at denne praksisen blir i tråd med det som Stortinget har bestemt?

Vi har hatt et Dokument 8-forslag til behandling der det var helt tydelig at også statsrådens parti ønsket at man skal utstyre cellene på en annen måte, som gjør at det er lettere å sitte der, og at man får stimuli til hjernen. Hva vil justisministeren gjøre med neste års budsjett for å få dette til?

Statsråd Anders Anundsen [10:23:37]: Jeg deler engasjementet til representanten Nybø på dette punktet. Menneskerettighetsbrudd skal ikke skje. Derfor har Riksadvokaten sendt ut nye retningslinjer for bruk av den typen fengselsplasser. Det er ikke lenge siden det skjedde. Jeg forventer at de nye retningslinjene blir fulgt opp av de enkelte politidistriktene, og at det i seg selv vil bidra til å redusere menneskerettighetsbruddene. Så er det viktig – etter noen tid med disse nye retningslinjene – å gå igjennom dette for å se på om en har fått de resultatene som en kan forvente. Hvis de resultatene ikke foreligger, er vi nødt til å gjennomføre tiltak.

Jeg har lyst til – til det siste spørsmålet – bare å si at i enkelte politidistrikter er det allerede gjennomført noen forsøk på å skape et cellemiljø som ivaretar den interessen som representanten Nybø er ute etter, nemlig at belastningen ved å sitte på glattcelle ikke skal være så stor som det den er i dag. Blant annet er det lysstyring, det er klokke – slike enkle ting – i nye celler. Dette er et arbeid som vi vil følge nøye med på.

Bård Vegar Solhjell (SV) [10:24:52]: Mot slutten av neste veke er det fire veker sidan det vart innført ei generell mellombels væpning av politiet i Noreg. Eg har forstått det slik at det vil kome ei ny sikkerheitsvurdering før det, og at det derfor sikkert uansett vil vere ei vurdering om den skal fortsetje eller ikkje heilt opp mot tidspunktet. Justisministeren og departementet har likevel hatt ganske god tid på å tenkje på korleis dei vil presentere dette, korleis dei vil sørgje for ein open debatt rundt det, og korleis dei vil involvere Stortinget i ei så viktig avgjerd på ein god måte. Så på kva måte vil justisministeren involvere Stortinget i det, og på kva måte vil han sørgje for at det vert mogleg å debattere det offentleg? Vil han f.eks. ta initiativ til å leggje fram i salen dei vurderingane og det vedtaket han då legg opp til?

Statsråd Anders Anundsen [10:25:47]: Det kan godt være tilfellet at det kan bli aktuelt etter hvert. Det vi ikke vet ennå, er hvor lenge dette vil vare, og det er veldig viktig for meg å sikre at vi ikke kommer i en situasjon hvor vi har det som enkelte har ment er en slags snikinnføring av alminnelig bevæpning, for det er ikke hensikten med dette. Derfor har vi også stilt krav til avgrenset tidsperiode når det gjelder det forslaget som kom fra POD. Vi kommer til å se nøye på andre risikoreduserende tiltak som vil kunne krysse linjene med hensyn til når det er behov for bevæpning osv., men her vil vi også legge sterk vekt på den faglige vurderingen fra Politidirektoratet. Så håper jeg at vi nå etter hvert kommer i en situasjon hvor trusselnivået kanskje går ned, men i hvert fall at vi har andre risikoreduserende tiltak som kan gjøre at vi kan ta den store diskusjonen om hvordan bevæpningsforholdene i norsk politi skal være i fremtiden, på et annet plan, selvfølgelig med Stortinget.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kari Henriksen (A) [10:27:17]: Regjeringspartiene er overstrømmende begeistret for regjeringens første budsjett – og det er selvfølgelig forståelig – til tross for at hovedlinjene fra forrige regjering ligger fast.

Regjeringspartiene kan glede seg over mer – de kan glede seg over mer penger enn noen gang, og noen annen regjering. De pengene brukes på skattekutt til de rikeste. Disse befinner seg sjelden i kriminalomsorgen, verken blant ansatte, innsatte, ofre eller pårørende.

Arbeiderpartiets visjoner er at justissektoren skal understøtte et større samfunnsprosjekt – store penger på store oppgaver, små forskjeller, økt tilhørighet og en justispolitikk som ivaretar innbyggernes behov for trygghet.

Grunnlaget for et trygt samfunn ligger i forebygging – trygg oppvekst, gode og nok lærere og helsesøstre. Det ligger i god rehabilitering av innsatte, godt innhold i fengsel og friomsorg, og en barmhjertig og solidarisk tilnærming til personer som begår kriminalitet – uten at de fritas fra å stå til ansvar for sine handlinger og gjøre opp for seg på rettferdig vis. Straff skal gjenreise urett overfor ofre og samfunn på en rettferdig måte.

I 422 dager har justisministeren vært klar, men uklar. Hva skjer med utenlandske innsatte, nok lukkede fengselsplasser og fengselsplasser i utlandet? Lite vet vi: Sverige – nei, Nederland – vet ikke, dublering – verken nytt, godt eller stort.

I 422 dager har vi lurt på om det er noe nytt om innhold, tilbakeføring og forebygging. I 422 dager har vi ventet på regjeringens mål og visjoner i kriminalomsorgen. Det kommer nok i neste uke.

Vi venter. Over 250 mill. kr per år gikk i gjennomsnitt til kriminalomsorgen under Stoltenberg II-regjeringen. Justisminister Anundsen la inn ca. 90 mill. kr i denne regjeringens første budsjett, og justisminister Anundsen har i snitt i år etablert halvparten så mange plasser som forrige regjering. I juni 2013, under vår regjering, var soningskøen på 1 114. I juni 2014, under ny regjering, sto 100 flere i kø.

Arbeiderpartiet vet at oppgaven med barnekontakter er viktig, og det er behov for flere stillinger. Derfor gjør vi det mulig å ansette over 40 flere.

Kvinner har spesielle utfordringer som innsatte. Jeg registrerer at justisministeren ikke har løftet dette i kriminalomsorgen – kvinner er bare nevnt én gang.

Arbeiderpartiet tar på alvor de utfordringer kvinnelige innsatte har. Derfor bevilger vi 1,5 mill. kr til psykologer ved Bredtveit fengsel. Derfor har vi øremerket 1,5 mill. kr til kultur- og friluftstiltak for kvinner. Derfor bevilger vi 30 mill. kr til stillinger som også kommer Bredtveit til gode.

Jeg har registrert at det er to forskjellige oppfatninger av dette budsjettet. Fremskrittspartiet i regjering synes det er et helhetlig og retningsløst budsjett, mens Fremskrittspartiet på Stortinget mener at det er tydelige prioriteringer.

Peter Christian Frølich (H) [09:30:40]: Det å overta Justisdepartementet i fjor høst må ha vært en interessant opplevelse. Dette er en sektor som har opplevd en realøkning på 30 pst. over de siste åtte årene, men hvor problemene likevel har hopet seg opp, og det har kommet to veldig nedslående rapporter om tingenes tilstand. Jeg tror noe av problemet har vært at i stedet for å ta noen ordentlige krafttak valgte den forrige regjeringen å smøre midlene tynt utover. Det er for øvrig ett unntak: På et tidspunkt økte bevilgningene til politiet ganske kraftig. Det var nok ikke trigget av en politisk vilje først og fremst, det var trigget av nye arbeidstidsbestemmelser. Det er arbeidstidsbestemmelser som gjør at vi, ifølge Dagbladet, trenger 19 politiårsverk for å bemanne en politipatrulje på to personer. Det har trolig gitt oss det dyreste politiet i verden uten at de store effektene av det har vist seg. Så resultatet av å smøre budsjettmidlene tynt utover har vært at vi ikke bare har fått én flaskehals, men mange flaskehalser i straffesakskjeden.

Denne regjeringen har altså stått overfor helt formidable utfordringer med å få fart på straffesakskjeden og få fjernet proppene i systemet. Men med dette budsjettet har arbeidet startet. Krafttaket for å styrke politiet har representanten Werp allerede snakket godt om.

Men årets budsjett har også ryddet opp i en annen og langvarig arvesynd hva gjelder påtalemyndigheten. Politijuristenes leder har uttalt at dette er «tidenes løft for påtalemyndigheten». Det er en høyst nødvendig satsing for å få fortgang i etterforskningen og saksbehandlingen i politiet. I politijuristkretsene er gleden rett og slett stor over at landet har fått en ny politisk kurs som faktisk våger å prioritere noen felt innenfor justissektoren framfor andre.

Så kan vi gå videre til domstolene, hvor det også må tas et skippertak i denne stortingsperioden. År etter år etter år med stagnasjon i f.eks. antall dommere har gjort at etterslepet der er stort. Vi har allerede tyvstartet med å ansette flere dommere og saksbehandlere.

Når det gjelder det representanten Kari Henriksen sa om at de venter og venter på meldingen som kommer neste uke, er det verdt å minne om at det snart er ti år siden at representanten Henriksens parti kunne gjort noe med den ventetiden. Nå gjør denne regjeringen det, og det ser jeg fram til.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:33:54]: Til dem som har store bekymringer i dag, skal jeg komme med en avklaring og en saksopplysning. Det er en reell sannsynlighet for at det vil bli gjort en revidering av dette budsjettet i mai/juni neste år. Så de bekymringene kan muligens settes i bero inntil da. Jeg ser heller ikke bort ifra at det også vil bli foretatt en saldering neste høst, så de store bekymringene som kommer til uttrykk i dag, kan man sannsynligvis komme tilbake til hvis det mot formodning skulle bli behov for det.

Politikk handler om prioritering. Når jeg hører Arbeiderpartiet stå her og prate om barnehus, vil jeg si at jeg er 100 pst. enig i påpekningene de har, men det som skuffer meg aller mest, er hva de prioriteringene skal gå på bekostning av. Hvor i den frie rammen som politiet har i dag, er det rom for å fjerne 100 mill. kr og prioritere noe annet? For prioriteringen ligger på plass når det gjelder plussiden – den er grei – men på hvilken måte dette skal få utslag for dem som er avhengige av polititjenester, unngår man behendig.

Jeg tilhører dem som er stolte av den norske rettstaten og rettsprinsippene vi har her. Vi har i utgangspunktet et veldig godt fundament. Det vil være diskusjoner om nyanser, slik det er nå, men sånn vil det bestandig være, for politikk handler om prioritering.

Når jeg har hatt gleden av å besøke bl.a. Ila fengsel, har jeg besøkt de svakeste av de svake. Sett i lys av snakket her i dag om solidaritet lurer jeg på: Hvor er satsingen til Arbeiderpartiet? Etter åtte år i regjering er altså forholdene for de svakeste av de svake i norske fengsler fortsatt like dårlige som de var da Arbeiderpartiet tiltrådte etter Bondevik II-regjeringen. Er det det man er stolt av i dag, når man står her og roper over seg over egen fortreffelighet? Jeg oppfatter at det den nye regjeringen har gjort, er å ta tak der andre regjeringer har sviktet, ikke minst det justisministeren nå har gjort sammen med helseministeren: å ta grep slik at de innsatte får en bedre hverdag. For Fremskrittspartiet er det viktig å være tøff mot de tøffe, samtidig skal det være kvalitet for de mest sårbare, også innenfor kriminalomsorgen.

Det er et annet element jeg har behov for å si noe om, nemlig frivilligheten: Jeg er utrolig stolt av å få være en del av en nasjonalforsamling i et land som har en sånn fantastisk frivillighet. Der tror jeg mange andre land har noe å lære av oss. Folk stiller opp og tar ansvar, uavhengig av om man bør eller må, men fordi man har en følelse av at det er plikten deres. Det er jeg jammen stolt av.

La meg helt til slutt komme inn på et annet felt som også er viktig: hovedredningssentralene våre. Der er Fremskrittspartiet med på en flertallsmerknad som jeg håper statsråden har lest nøye, for jeg har tenkt å være forholdsvis avmålt og rolig i dag når det gjelder det feltet, men jeg lover statsråden at jeg har tenkt å følge med videre på dette. Hovedredningssentralene våre er en koordinerende faktor, som er helt avgjørende når kriser oppstår, og de fortjener enda mer oppmerksomhet enn de får i dag.

Kjersti Toppe (Sp) [10:37:03]: Kriminalomsorga region vest har slått alarm om tilbodet til sjuke og utagerande fangar i Bergen fengsel. Fleire innsette har alvorleg psykisk sjukdom, og dei tilsette opplever stadig oftare å måtta takla irrasjonell åtferd og ustabile innsette.

Utviklinga har ført til at bruken av sikkerheitsceller har auka sterkt sidan 2012. I 2012 vart sikkerheitsceller brukte 28 gonger i fengselet. I fjor auka omfanget til 49 tilfelle. Bruk av sikkerheitsseng er eit anna tvangstiltak som har auka. Dei siste 24 åra har bruk av sikkerheitsseng knappast vore registrert i Bergen fengsel. Hittil i år er sikkerheitsseng brukt fem gonger.

Det er ikkje berre kriminalomsorga som ropar varsku om denne alvorlege utviklinga. I ein rapport frå Helsedirektoratet i fjor blei auka omfang av psykisk sjukdom blant innsette i norske fengsel godt dokumentert. Det er eit politisk ansvar å sørgja for at innsette med psykiske lidingar får den behandlinga dei har krav på. Eg etterlyser derfor justisminister Anundsen sitt overordna grep for desse innsette. Det er bra med ekstra midlar i budsjettet til auka bemanning ved Ila fengsel, men dette løyser ikkje utfordringane ved andre fengsel i Noreg. Eg merka meg i innstillinga at ein samla komité nettopp har vist til forholda ved Bergen fengsel og den auka bruken av sikkerheitstiltak der, og eg er glad for at ein samla komité påpeiker at regjeringa må arbeida for eit tettare samarbeid mellom psykisk helsevern og fengselsvesenet.

Justisminister Anundsen har i svar på eit skriftleg spørsmål frå meg sagt at regjeringa vil be Kriminalomsorgsdirektoratet om ein rapport om bruk av sikkerheitsseng og andre tvangsmiddel ved Bergen fengsel. Det er eg glad for vert gjort. Ministeren svarer også at han har løpande dialog med helse- og omsorgsministeren om helsetilbodet til dei innsette.

Stortinget treng å verta informert om kva statsrådane Høie og Anundsen konkret vil gjera for å styrkja tilbodet for psykisk sjuke i fengsel. Eg er sterkt bekymra for at vi no gjer innsette med alvorleg psykisk sjukdom ein stor urett. Også andre fengsel enn Ila har behov for auka bemanning til innsette med særlege behov på grunn av den psykiske helsa deira.

Eg er òg bekymra for at effektiviserings- og avbyråkratiseringsreforma til regjeringa vil gå ut over tenestetilbodet for dei med størst behov. Kriminalomsorga skal spara 25 mill. kr neste år. At dette kuttet skal takast ved hjelp av smartare innkjøp, transport og logistikk, slik statssekretær Brein-Carlsen uttalte til Bergens Tidende i november, kan ein håpa på, men meir kutt i bemanning kan fort verta ein realitet.

Forholda for psykisk sjuke i norske fengsel vert ikkje betre med meir vakthald og tvangstiltak. Dette er menneske som treng behandling og tett oppfølging av medisinsk personale. Regjeringa må sikra at helsetenestene til innsette er likeverdige med tenestene til resten av befolkninga, for i dag er dei ikkje det.

Jorodd Asphjell (A) [10:40:18]: Arbeiderpartiet og den rød-grønne regjeringen styrket arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap for at folk skulle kunne oppleve stor grad av trygghet for liv, helse og viktige verdier. Vi var opptatt av at når en krise oppstår, skal den håndteres raskt og effektivt, med tilstrekkelig kompetanse på alle nivå. Vi var opptatt av å få mest mulig ut av samfunnets beredskapsressurser, slik at helheten ble større enn summen av de enkelte delene.

Ett av tiltakene for å styrke beredskapen var å slå sammen administrativt de to sentralene på Sola og i Bodø til én enhet underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Hensikten var å gi klarere styringslinjer fra departementet til Hovedredningssentralen samt å gi Hovedredningssentralen en tydeligere samordningsfunksjon i redningstjenesten. Dette skulle også styrke samvirket mellom det offentlige og de frivillige organisasjonene i redningstjenesten.

Jeg vil oppfordre statsråden til å tilkjennegi hva som er tidsplanen for og oppfølgingen av denne saken videre.

Et sterkt nærpoliti med tilstrekkelig kompetanse på alle nivå utgjør grunnberedskapen i samfunnet vårt. Arbeiderpartiet og den rød-grønne regjeringen har i vår, i sommer og i høst reist rundt til alle de 27 politidistriktene. Der har vi opplevd en god dialog og ikke minst også en lengsel etter å få en framdrift når det gjelder den nye politireformen og hvilke rammer politiet skal jobbe innenfor i tiden framover.

Arbeiderpartiet la fram en melding om terrorberedskap som hadde en rekke tiltak som påvirker politiets arbeidshverdag og handlekraft. Nå har dagens regjering og dagens statsråd sittet i 442 dager. Fortsatt venter vi på denne politireformen. Det var snakk om at den skulle komme i vår, i sommer, i høst og til jul. Men under landsmøtet til Politiforbundet sent i høst fikk vi beskjed om at det ville bli en forsinket julegave. Ja, nå er det jul igjen, og jula varer helt til påske. Nei, det er ikke sant, det er ikke sant, for derimellom kommer faste.

Vi får håpe at politi, domstoler og kriminalomsorgen slipper å faste i all tid framover.

Arbeiderpartiet har i påvente av den nye politireformen hatt en god dialog rundt omkring, og vi ønsker å følge nøye med på dette. Vi lurer på om dagens statsbudsjett møter de utfordringene en ny reform har.

Vil vi nå målet om to polititjenestemenn og -kvinner per 1 000 innbyggere, som det er tverrpolitisk enighet om?

Hvilke budsjettmidler gjør at vi kan sikre et godt nærpoliti også i framtiden i alle landets kommuner og være i stand til å møte utviklingen?

Hårek Elvenes (H) [10:43:30]: Statsbudsjettet viser til fulle at vi har fått en regjering som er opptatt av folks trygghet og rettssikkerhet.

Det må ikke herske tvil om at politiets oppgave er å bekjempe og oppklare kriminalitet. Dessverre har statsadvokatenes inspeksjoner gjennom den rød-grønne perioden vist ujevn kvalitet og ujevn måloppnåelse mellom sammenlignbare politidistrikter. Det er en fare for rettssikkerheten. Regjeringen vil ha et politi, domstoler og kriminalomsorg som er på høyde med kriminalitetsutviklingen. Nettopp derfor styrker Høyre og Fremskrittspartiet hele straffesakskjeden.

Statsbudsjettet er en alvorlig styrking av påtalemyndigheten, med 50 nye politijurister og 18 nye stillinger i den høyere påtalemyndighet. Heller ikke Riksadvokaten klarte å skjule sin glede. «Dette har vi ventet på i årevis», sa han.

Nettopp Riksadvokaten har over tid og i ulike sammenhenger med rette gitt uttrykk for bekymring for etterforskningssituasjonen i politiet: Samlet sett er ikke Riksadvokaten i tvil om at «politiets evne til å etterforske – og derved oppklare og iretteføre – straffbare handlinger […] er under press». Dette har fått utvikle seg over tid under rød-grønt styre, med Arbeiderpartiets vitende.

Bekymringsmeldingen burde ha vært tatt ad notam for lengst. Derfor styrker regjeringen politiet med 350 nye politifolk og de nevnte 50 nye påtalejurister. I tillegg følger justisministeren nitid opp andre områder innenfor politiet for å styrke etterforskningsmiljøet i politietaten.

Over tid har politiet vært den mest attraktive arbeidsplassen blant jusstudenter, men vi ser at de blir der veldig kort tid. Det som er mer alvorlig, er at den høyere påtalemyndighet har problemer med å rekruttere og beholde gode statsadvokater. Et skarpskodd aktorat er særs viktig for å opprettholde rettssikkerheten i møte med dyktige forsvarsadvokater. Det er nettopp av denne grunn at regjeringen styrker statsadvokatembetet og nå er åpen for å se på statsadvokatenes lønnsforhold.

Justissektoren har fått en etterlengtet kraftinnsprøyting. Årsaken er egentlig ganske enkel og opplagt. Vi har en regjering som mener at det er en av statens kjerneoppgaver å ivareta innbyggernes rettssikkerhet og trygghet gjennom å forebygge, bekjempe og oppklare kriminalitet.

Lene Vågslid (A) [10:46:29]: Det finst ein usynleg krig i Noreg som pågår kvar einaste dag – den usynlege krigen som øydelegg liv, og som tek liv. Jon Gangdal har kalla den siste boka si «Den usynlige krigen. Historien om Eva – og vold mot kvinner og barn i norske hjem». Eg har lyst til å snakke om den terroren som rammar tusenvis av ungar, kvinner og menn, og dei opplever det frå sine nærmaste.

Eg vil snakke om grov kvardagskriminalitet – ja, for dette er kvardagskriminalitet. Det er først når me erkjenner at vald i nære relasjonar er kvardagskriminalitet, at me evnar både å gje det den oppmerksemda som det treng, og dei nødvendige prioriteringane dette krev. Vald i nære relasjonar er ikkje berre eit alvorleg samfunnsproblem, det er grov kriminalitet, og det må behandlast som det.

Før Stoltenberg II-regjeringa fanst det ingen barnehus i Noreg. No har me ti barnehus, som eg veit har betydd utruleg mykje for barns rettssikkerheit. Og det er eit behov for å styrkje dette vidare. Derfor føreslår Arbeidarpartiet at 100 mill. kr skal øyremerkjast til barnehusa over justisbudsjettet. Me har skrive i merknadene, og gjentek i dag, at me saknar ei tydeleg prioritering av dette i justisproposisjonen, men me er veldig glade for at Kristeleg Folkeparti i komiteen har bidrege til både ei større merksemd om og gjennom forhandlingane sørgd for ei styrking av løyvingane saman med Venstre.

Til representanten Ellingsen, som stiller spørsmål om korleis me kan forsvare ei slik prioritering, og kva me heller skulle ha prioritert ned, må eg seie at det innlegget får meg til å stille eit spørsmål. Representanten Ropstad sa at gjennom forliket fekk ein til 90 mill. kr til barnehusa. Det er veldig bra, og det skrytte eg også av i replikken min til Ropstad. Men no skjønar eg endå betre kvifor kritikken min om øyremerking framleis står seg. For innlegget til Ellingsen indikerer eigentleg at dei 90 millionane kanskje ikkje skal gå til barnehus – for viss dei skal det, må representanten Ellingsen stille det spørsmålet han stilte til Arbeidarpartiet, til seg sjølv.

Det blei sagt av Anders B. Werp i eit innlegg tidlegare i dag at dei òg er fornøgde med styrkinga av skulehelsetenesta. Det er bra at det blir løyvd 200 mill. kr til skulehelsetenesta, men der har eg ei oppfordring, og det er at ein kanskje bør lære av nokre feil me gjorde då me sat i regjering. Når me ikkje øyremerkte midlar til skulehelsetenesta, blei ikkje midlane brukte slik det var tenkt. Arbeidarpartiet føreslår å øyremerkje 200 mill. kr til skulehelsetenesta. For å sikre at denne satsinga faktisk skjer, er det måten å gjere det på.

Heilt til slutt: Ingenting gleder meg meir enn om justisministeren verkeleg viser engasjement i desse sakene. Eg vil berre minne om at kritikken mot justisministeren ikkje berre kjem frå Arbeidarpartiet, men òg frå interesseorganisasjonar og politiske kommentatorar i media.

Margunn Ebbesen (H) [10:49:58]: Et viktig felt innenfor kriminalomsorgen er barn i fengsel og barn av innsatte i fengsel. Norge har en forpliktelse til å gjøre sitt ytterste for å unngå at barn settes i ordinært fengsel. Dette er viktig både for å unngå brudd på Barnekonvensjonen og for å sørge for en god ivaretagelse av barns rettigheter. Fanger under 18 år er påvirkelige, og vil ofte knyttes tettere opp mot kriminelle miljøer ved straffegjennomføring i ordinært fengsel. Derfor er jeg fornøyd med at regjeringen legger opp til å få på plass fire plasser i en egen soningsenhet for ungdom på Eidsvoll til en kostnad av 20 mill. kr. Dette er et tiltak som er nødvendig for å sikre en god rehabiliteringssituasjon for kriminelle under 18 år.

Jeg er også fornøyd med den jobben som gjøres i kriminalomsorgen for å legge forholdene best mulig til rette for barn av innsatte, og for at det i løpet av kort tid vil være utpekt tilsatte med funksjon som barneansvarlige ved samtlige enheter i kriminalomsorgsregionene. Samtidig må det være viktig at et samvær er på barnets premisser.

Ellers har jeg registrert at Arbeiderpartiet i de ulike debattene denne uken har vist til at alt vi gjør av gode tiltak, bare er en videreføring av deres egen politikk. Jeg regner med at de er fornøyd med at vi ikke viderefører deres politikk når det gjelder det som kanskje har vært et av Norges mest alvorlige menneskerettighetsbrudd, som nå er rettet opp. Krevende, psykisk syke forvaringsdømte ved Ila forvaringsanstalt hadde våren 2014 sittet i fullstendig isolasjon i inntil tre år. Dette er en praksis som har foregått i årevis, og som den forrige regjeringen ikke prioriterte å finne en løsning på. Både Sivilombudsmannen, kriminalomsorgen og Den europeiske torturkomité har kommet med omfattende kritikk av den årelange isoleringen av psykisk syke forvaringsfanger, uten at noe er blitt gjort for å bedre situasjonen før revidert nasjonalbudsjett 2014. Jeg er også veldig fornøyd med at regjeringen viderefører bevilgningen fra revidert budsjett 2014 og foreslår 10 mill. kr til videreføring av dette tiltaket i budsjettet for 2015.

Samtidig har det etter overgangen fra sikringsregimet til dagens forvaringslovverk i enkelte tilfeller blitt vanskeligere å få på plass riktig behandling for psykisk syke forvaringsfanger. Jeg er derfor fornøyd med at Sivilombudsmannen har tilsyn med kriminalomsorgen, og forventer at det som eventuelt avdekkes, følges opp.

Knut Storberget (A) [10:52:41]: Aller først har jeg lyst til å gi honnør til representanten Ebbesen for det hun sa om barn i fengsel. Jeg syns det er veldig flott at det blir tema i budsjettdebatten til Justisdepartementet. De fortjener absolutt den oppmerksomheten som de gis her nå, og ikke minst i det perspektivet som denne debatten har gått i. Vi går mot jul, og vi møter vel kanskje den høytiden hvor både voksne og små har de aller, aller største forventninger. Det gjelder barn til dem som sitter i fengsel, og som absolutt ikke får innfridd sine forventninger, men det gjelder ikke minst den store gruppen barn som vel opplever at den høytiden blir en av deres største nedturer, og hvor forventningene virkelig brister. I så måte er jeg veldig begeistret for at justiskomiteens medlemmer og de som har deltatt i debatten her, har brukt så mye tid av debatten på nettopp å løfte fram den volden og den kriminaliteten som rammer de aller minste. Det er en kriminalitet som også i foregående innlegg, eller de to foregående innlegg, ble beskrevet som terrorlignende. Den er vedvarende, den er svært alvorlig, det skjer på en arena hvor barna skal føle seg trygge: hjemme, og den er overfor den mest sårbare gruppa vi kan tenke oss.

I så måte mener jeg vi har to utfordringer knyttet til dette, og som gjør at debatten rundt barnehus er usedvanlig viktig. Men barnehus skulle jo bare være starten på mange tiltak som må komme, og som Stortinget er nødt til å gå inn i i større grad enn det vi kanskje gjør nå. Vi er nødt til å øke oppdagelsesrisikoen, og det er jo fantastisk å se at politikk nytter, at man fra 2006 til 2013 har fått en økning i antall anmeldelser fra 81 – er det vel – til nærmere 1 800. Det er først og fremst et bevis på at det nytter med politiske grep, og vi har vært samlet om dette alle sammen her, så det må vi være glade for.

Så må vi også evne å tenke annerledes i reaksjon, at den bevisbyrden disse barna møter i straffesakskjeden – utover enhver rimelig tvil – som regel ikke passer, og at mange av de tiltakene samfunnet må sette inn, må være basert på en helt annen bevisbyrde. Det er jo det som er tanken med barnehusene, hvor tvilen kommer barna til gode. Jeg håper at vi framover også kan diskutere, ved siden av det vi opplever som en veldig prisverdig prioritering fra Arbeiderpartiets side, at man nå stimulerer barnehusene økonomisk på den måten man ønsker å gjøre fra Arbeiderpartiet, men at vi også evner å finne andre grep med hensyn til hvordan vi reagerer, ikke bare mot barna, men også mot dem som er overgripere. De konfliktrådsmekanismene man nå har for barnefamilier der det er vold, er et godt eksempel på at det går an å tenke annerledes. Barnehusene er en god start, men det er bare starten.

Heidi Greni (Sp) [10:55:59]: Nærpoliti er en beskrivelse av et politi som kommer når folk trenger det, et politi som kjenner de lokale forholdene, og et politi som driver godt forebyggende arbeid. Nærpolitiet skal og må fungere over hele landet. Folks trygghet og sikkerhet er like mye verdt, uavhengig av bosted.

Responstiden i distriktspolitiet er avhengig av hvor mange som er på arbeid, og av hvor tilgjengelige patruljer befinner seg. Blir vaktlistene korte, blir også evnen til rask handling mindre. Noen lever med opp til to timers responstid, og det er helt uakseptabelt. Nettopp å bedre responstiden har vært viktig for Senterpartiet i vårt alternative statsbudsjett. Vi øremerker 200 mill. kr til distriktspolitiet for å sørge for bedre vaktordninger og for få flere på jobb. Av nødetatene skal politiet, når det er behov for det, være de første på stedet. I 2015 skal det ikke være slik at politimesterne, når de får tildelingsbrevet fra Politidirektoratet, må sitte og se på hvor de kan spare penger, og hvor kuttene skal tas.

Vi har tidligere diskutert sniknedlegging av lensmannskontorer i distriktene i denne salen – kontorer som blir tappet for ressurser, stillinger som ikke blir utlyst, og tomme lokaler med en gul lapp på døren om at man må henvende seg til et annet kontor. Senterpartiet har en alvorlig bekymring for at dette vil fortsette i 2015. I den sammenheng trengs det klare politiske signaler.

Det er ingen motsetning mellom å ha et godt utstyrt politi i de store byene og samtidig satse på et godt forankret lokalt politi. Forebygging og avverging av kriminalitet gir store samfunnsbesparelser, som bør tas med i ethvert regnskap. Vi skal ha et helhetlig politi, ikke et A- og B-politi.

Når Senterpartiets satsing på et godt politi i hele landet ses i sammenheng med den store satsingen på bedret og skjerpet grensekontroll, vil vi gjøre Norge bedre rustet til å drive god kriminalitetsbekjempelse. Det kan være noe så enkelt som at man får montert smarte overvåkningskameraer på alle kjørbare grenseoverganger, og at man sørger for at man har flere heldøgnsbemannede grensestasjoner. Med enkle grep kan vi raskt bedre kriminalitetsbekjempelsen på dette området.

Jeg vil til slutt framheve Senterpartiets kraftfulle satsing på kriminalomsorgen og rask bygging av nye fengselsplasser. I det lange løp hjelper det ikke å etablere soningsplasser i utlandet, vi må også ha nok plasser her hjemme – og det haster.

Lise Christoffersen (A) [10:59:08]: Representantene Vågslid og Storberget viste begge til Arbeiderpartiets ønske om satsing mot vold i nære relasjoner. Tidligere i høst svarte statsråden positivt på et innspill fra oss om å gjøre vold i nære relasjoner til et ansvarsområde for kommunale beredskapsråd. Jeg lurer på om statsråden har gjort seg noen tanker om hvordan han vil følge opp dette.

Det er flere grunner til at jeg spør. Vold i nære relasjoner skjer hver eneste dag. Det rammer kvinner og barn, det rammer eldre. Anslagene er på mellom 75 000 og 150 000 ofre i året, men vi vet det ikke sikkert. Derfor er det synd at regjeringa valgte å droppe omfangsundersøkelsen. Men vi vet at når det skjer, er det ikke et engangstilfelle, men ledd i en sammenhengende kjede av fysisk og psykisk terror over år. Ofrene greier ikke å bryte ut før etter lang tid, noen ganger ikke før det er for sent.

Dette er kriminalitet av verste sort. Hadde disse voldshandlingene skjedd på åpen gate, hadde det vært ramaskrik. Store ressurser hadde vært satt inn på å ta gjerningspersonene og på å beskytte ofrene. Men det skjer hjemme, der man egentlig skulle være trygg, så ramaskriket burde egentlig vært større. Men dessverre later vi ofte som vi ikke ser. Berørte etater mangler kompetanse til å se og stille de rette spørsmålene. Ofte henlegges sakene, og ofrene får det verre enn før. Man blir ikke kjendisetterforsker av å jobbe med vold i nære relasjoner. Ansvaret er pulverisert. Det må plasseres ett sted. I beredskapsrådet sitter alle med delansvar. Der kan de snakke sammen.

I litt over et år har jeg vært medlem av Stortingets rettferdsvederlagsutvalg. Der ser vi hva mange barn i dette landet har vært utsatt for, og vi ser konsekvensene mange år etter i form av psykiske problemer, manglende skolegang, rus og ødelagte liv.

I arbeids- og sosialkomiteen, hvor jeg sitter, bekymrer vi oss over et økende antall unge uføre. 59 pst. av dem har diagnoser som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. I tillegg til unge uføre er nær 40 000 personer under 30 år registrert hos Nav med nedsatt arbeidsevne. Jeg har stilt skriftlig spørsmål til arbeids- og sosialministeren om vi har statistikk eller forskning som kan si noe om hvor mange av disse som er ofre for vold i nære relasjoner. Svaret var nei, det vet vi ikke, vi vet bare at de ungdommene vi her snakker om, ofte har falt ut av videregående opplæring, at mange av dem har helseproblemer, særlig knyttet til psykiske lidelser og rus.

I rettferdsvederlagsutvalget ser vi altså koblinga til vold i nære relasjoner. Vi ser også at mange gjentatte ganger har vært i kontakt med hjelpeapparat og politi. Likevel går det galt. Ingen ser ut til å være godt nok rustet til denne oppgaven – ikke skolen, ikke Nav, ikke barnevern, ikke helsevesen, ikke politi. Det er på tide at disse etatene begynner å snakke sammen – målrettet. Noen må ta ansvaret for at de gjør det. Justisministeren er en høyst aktuell kandidat til den oppgaven.

Stine Renate Håheim (A) [11:02:29]: Barn blir ofte spurt om hva de skal bli når de blir store. Svarene er mange: prinsesse, direktør, snekker, lærer, osv. Det er nok ingen barn som har en drøm om å bli kriminell. Til tross for det er det mange ungdommer som havner på skråplanet. Vårt ansvar som politikere er å fjerne startblokkene i den kriminelle løpebanen, og den beste og mest effektive politikken for mer trygghet er god forebygging.

En god kommuneøkonomi er en forutsetning for god og bred forebygging. Når Arbeiderpartiet styrker kommuneøkonomien, gir det lokale folkevalgte muligheten til å prioritere fritidstilbud for ungdom, kvalitet i barnehagen og en skole som kan fange opp dem som sliter, og dem som er i ferd med å falle fra. Det er god forebyggingspolitikk.

Hver eneste dag skjer det fantastisk mye forebygging: på fotballbaner, i korps og i fritidsklubber. Det er i gode oppvekstmiljøer at egenskaper, strategier og holdninger som beskytter mot kriminalitet, skapes. Derfor er Arbeiderpartiets satsing på kultur, kommuneøkonomi og frivillighet viktig. Alt henger sammen med alt, og det er en helhetlig politikk som sørger for at flere faktisk kan bli det de drømmer om når de blir store.

Trygghet er også avhengig av god rehabilitering. På Slidreøya i Valdres ligger det et unikt fengsel. Historien om fengselet er historien om hva som er mulig å få til når man kombinerer gode ideer, ildsjeler, pågangsmot og en unik mulighet til å finne praktiske løsninger. Samarbeidet med den videregående skolen, kommunen og lokalt næringsliv har gitt de innsatte verktøy til å mestre livet uten kriminalitet. Her virkeliggjøres alle de gode intensjonene i kriminalomsorgsmeldingen hver eneste dag. Da fengselet feiret 25-års jubileum i 2010, garanterte daværende justisminister Knut Storberget for Slidreøyas framtid. Nå er det dessverre skapt usikkerhet. Kriminalomsorgen har fått krav om å effektivisere og har derfor foreslått å legge ned avdelingen.

På onsdag samlet det seg over 500 mennesker i Valdres. Beskjeden var klar: Ikke legg ned flere statlige arbeidsplasser i Valdres, la oss beholde det gode fengselet på Slidreøya! I en tid hvor vi trenger alle soningsplassene vi kan få, må det være uaktuelt å legge ned en helt fengselsavdeling. Jeg skal være raus nok – det nærmer seg jul – til å forstå at det kan være utfordrende for en statsråd i en mindretallsregjering å garantere for fengselets framtid, men spørsmålet er jo: Ønsker statsråden å opprettholde fengselet, og har han dette som ambisjon?

Hvis justisministeren ønsker flere soningsplasser, er planene for Slidreøya og utvidelse klare, og jeg kan garantere at justisministeren vil få mye igjen for pengene. Jeg kan også ønske justisministeren god jul og anbefale julesangen som de innsatte i fengselet har laget for å beholde fengselet sitt.

Olivia Corso Salles (SV) [11:05:41]: Kampen mot voldtekt handler om trygghet og frihet. Når rundt 10 pst. av norske kvinner har vært utsatt for voldtekt, er det tusenvis av kvinner som har opplevd å få sin egen trygghet og frihet frarøvet. Derfor er det også gledelig når det er et så stort og bredt engasjement her fra alle lag og alle partier.

Likevel: Det vi så etter at Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress la fram sin landsomfattende studie, var noen avisoppslag. Så stilnet det brått, til tross for slående tall som viser hvor omfattende dette problemet er.

SV har i sitt alternative budsjett valgt å prioritere styrking av politiets enhet mot seksualisert vold. Her har vi satt av 10 mill. kr som er øremerkede. I tillegg styrker vi sedelighetsavdelingene i distriktene. Det handler om at vi må øke kapasiteten og kompetansen i førstelinjen blant dem som møter kvinnene når de har opplevd noe av det verste et menneske kan oppleve.

Halvparten av kvinnene som rapporterte voldtekt til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, hadde opplevd voldtekt før de fylte 18 år. Dette sier noe om unge kvinners situasjon. Når mine venninner og deres foreldre er urolig og bekymret, er det ikke betingelsesløst. Tallene viser at kvinners frihet er begrenset.

Jeg tror det store problemet er at vi ikke snakker nok og høyt om voldtekt. Det er fortsatt et tema preget av tabuer, skyld og skam. Av kvinnene i undersøkelsen til kunnskapssenteret var det kun 11 pst. som var til medisinsk undersøkelse eller behandling den første tiden etterpå. Nesten en tredjedel hadde aldri fortalt det til noen – en tredjedel.

Det er vanskelig å forstå at vi ikke har kommet lenger. Det er som representanten Vågslid sa det så godt tidligere i dag, at dette er grov hverdagskriminalitet. Voldtekt er i strid med norsk lov, det er et angrep på grunnleggende menneskerettigheter, og konsekvensene er enorme for dem det gjelder. 10 pst. av kvinnene i Norge har vært utsatt for voldtekt. Dette er ikke et tall i en statistikk, dette er virkelige mennesker som fortjener hjelp og støtte. Det er nok snakk, og det er på tide at vi handler.

Anette Trettebergstuen (A) [11:08:19]: Statsbudsjettet for 2015 har en tydelig usosial profil. Det tar i sum Norge i helt feil retning, og det svarer ikke på de utfordringene vi som land står overfor.

Den kanskje største utfordringen vår, arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, handler ikke bare om utnyttelse av utenlandsk arbeidskraft. Det handler om at det truer norske lønns- og arbeidsvilkår, det truer rekrutteringen av fagarbeidere, det setter hele den norske arbeidslivsmodellen i fare, det utkonkurrerer seriøse bedrifter, og det svekker produktiviteten og kvaliteten i næringslivet.

Skatteunndragelse og svart arbeid stjeler milliarder fra fellesskapet, og i sum truer dette hele den norske velferdsmodellen. Det holder ikke å si at man er opptatt av problemet, at man deler Arbeiderpartiets analyse om at man ikke gjør noe med det, og her skiller regjeringen og Arbeiderpartiet lag med hensyn til vilje og evne til handling. For hva er det regjeringen gjør når det gjelder å bekjempe dette problemet? Jo, den peker på strengere straffer og kontroll. Det er bra, det støttes tverrpolitisk, men det er overhodet ikke nok.

Arbeidslivskriminalitet er som all annen kriminalitet, den må møtes med både forebygging og straff. Hittil har regjeringen ikke gitt et eneste svar på hva den vil gjøre for å forebygge. For å forebygge må denne kriminaliteten møtes med det sterkeste og mest effektive virkemiddelet vi har: fagbevegelsen. Tillitsvalgte, med verktøy, som kan være våre øyne og ører, er det mest effektive tilsynet rundt om på arbeidsplassene landet over. De må få kraftigere verktøy og sterkere stilling.

Bidrar regjeringen til det? Nei, tvert imot – den foreslår å fjerne verktøy fagbevegelsen allerede har. Den foreslår å la det igjen bli mulig å betale vikarer mindre enn fast ansatte, slik at det igjen vil lønne seg å leie inn. Forslagene til endringer i arbeidsmiljøloven som kommer med runde to i dag, er ikke et grep som møter og bekjemper useriøsitet i arbeidslivet. Tvert imot, det er til hinder for å komme problemet til livs. Arbeidstilsynet sier at forslagene vil gjøre arbeidet mot arbeidslivskriminalitet vanskeligere.

Det holder ikke bare å straffe, slik regjeringen gjør. Arbeiderpartiet har tro på å ha to tanker i hodet samtidig: forebygging og straff. Vi vil problemet til livs. På mandag får regjeringen sjansen til å stemme for 22 nye tiltak for å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Jeg regner med at regjeringen igjen vil vise at den ikke tar velferdsstatens største utfordring på alvor.

Guri Melby (V) [11:11:25]: Representanten Trettebergstuen snakket om forebygging. Jeg har lyst til å snakke om et annet tema, nemlig rehabilitering. Det er et grunnleggende mål at folk som dømmes for lovbrudd, skal rehabiliteres og komme tilbake til samfunnet med en reell mulighet for å mestre det. Noe av det viktigste for å få til det, er at den innsatte har kontakt med verden utenfor under soning og får hjelp til å komme inn i helt vanlige nettverk etter løslatelse.

Kriminalomsorgen kan i dag bidra med hjelp til bolig, arbeid og helse på veien tilbake til samfunnet. Men det som blir glemt, er resten av livet og det å unngå å søke seg tilbake til kriminelle miljøer der man har status og får anerkjennelse etter løslatelse. Det er her Nettverk etter sonings frivillige kommer inn. Nettverket fungerer på den måten at deltakerne kobles sammen med en frivillig – ikke en støttekontakt, ikke en ansatt eller en fagperson, men en frivillig som bruker sine egne erfaringer til å hjelpe andre på rett vei. Innsatte som har vært en del av programmet, forteller at det har vært helt avgjørende for å lykkes med deres retur til samfunnet.

Vi har mange frivillige organisasjoner som gir gode tilbud til mennesker som befinner seg i en svært sårbar situasjon. Frivillige organisasjoner, som bl.a. Kirkens Sosialtjeneste, Frelsesarmeen og foreningen For Fangers Pårørende, er viktige supplement til det offentliges arbeid blant innsatte. Venstre mener derfor det er viktig at disse gis gode rammevilkår for sitt arbeid slik at vi på den måten skaper en mer helhetlig og treffsikker kriminalomsorg. Vi er derfor langt på vei tilfreds med at bevilgningen til frivillige organisasjoner i kriminalomsorgen ble økt med 2 mill. kr i budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett.

En annen ting som jeg er veldig glad for at vi sikret i forliket, er at vi viderefører midlene til tiltak for tilreisende bostedsløse i regi av frivillige organisasjoner og kommuner. I en tid der vi ser en økning i antall mennesker som kommer hit, er det meningsløst å redusere dette tilbudet. Jeg er selv lokalpolitiker og ser på nært hold hvor utfordrende det er for en kommune som Oslo å ivareta helt grunnleggende helsemessige og humanitære forhold for mennesker i en svært sårbar situasjon. Den jobben humanitære organisasjoner som f.eks. Røde Kors og Kirkens Bymisjon gjør for disse menneskene, er uvurderlig, og de 10 mill. kr staten stiller opp med i den potten, er det minste vi kan bidra med fra denne sal til dem som står i kø for å få en seng i kulden. I fjor var det de rød-grønne som fjernet disse midlene i sitt budsjett, men Venstre og Kristelig Folkeparti fikk dem inn igjen i forliket med regjeringen. I år var det Høyre og Fremskrittspartiet som tok dem bort i sitt forslag til budsjett, og vi måtte ta kampen nok en gang. Jeg håper at vi har gjort det tydelig hvor viktig dette er for oss, og at vi slipper å kjempe for denne summen enda en gang, så lenge behovet er der.

Lene Vågslid (A) [11:14:31]: Regjeringsplattforma seier at ein skal styrkje offeromsorga, og det er eg veldig einig i. Arbeidarpartiet støttar det målet. Trass i det blei det lagt opp til eit kutt i drifta til Kontoret for valdsoffererstatning frå regjeringa si side då budsjettet blei lagt fram i oktober. Dette vakte sterke reaksjonar frå bl.a. Landsforeningen for Voldsofre. Framstegspartiets leiar av valdsofferutvalet forsikra valdsofra i sommar i Dagsavisen at dei ikkje skulle bli taparane, og viste til at dei skulle gjere ein skikkeleg jobb med budsjettet. Me veit at kuttet kom likevel, og dersom det hadde blitt vedteke, hadde Kontoret for valdsofferserstatning stilt dårlegare enn før 2011.

Nok ein gong er eg glad for at Kristeleg Folkeparti og Venstre gjennom budsjettforliket fekk til nokre endringar. Dessverre ligg det ikkje an til at ein får styrkt budsjettet for Kontoret for valdsofferstatning for neste år, slik Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV ynskjer, men eg er glad for at ein i merknads form skriv at ein vil unngå det planlagde kuttet på 10 mill. kr for 2016. Det støttar me.

Eg er heilt einig med representanten Storberget i at barnehus berre er starten, men det må på plass, og det er veldig bra at Stortinget har vedteke – etter forslag frå Arbeidarpartiet – å gjere bruken obligatorisk.

Det er fleire ting ein må gjere for å styrkje offeromsorga, og eg er einig med representanten Werp, som tidlegare i dag lyfta fram viktigheita av betre koordinering av hjelpeapparatet og betre samarbeid for å styrkje dette. Eg meiner me er nøydde til å styrkje fyrstelinjas møte med valdsoffer betre. Me bør setje oss ned og diskutere og evaluere besøksforbodet – om det fungerer etter hensikta – og me bør òg diskutere kode 6, med omsyn til alle dei som i dag bur på hemmeleg adresse, og kva situasjon dei har.

Eit viktig tiltak for å gjere livet betre og tryggare for mange er òg å innføre den såkalla stalkingloven. Loven ligg på vent i departementet, høyringa var over for over eitt år sidan, og eg håpar me kan få han til Stortinget så raskt som råd er.

Eg har registrert at Høgres Linda Hofstad Helleland har uttalt at Høgre er imot denne loven. Eg er litt usikker på kva som var svaret, så eg kunne godt tenkje meg å få ei klargjering frå Høgres justispolitiske talsmann i justiskomiteen om det stemmer. Eg meiner at me treng eit heilskapleg strafferettsleg vern for personar utsette for stalking og krenking av privatlivet, og eg trur òg at det kan vere veldig nyttig for politiet i deira arbeid med å straffeforfylgje personar som f.eks. ikkje gjev tidlegare voldsoffer fred, etter dom, etter utlevert valdsalarm.

Til det siste – omvend valdsalarm: Det finst 40 av dei i Noreg. Éin av dei har blitt teken i bruk, og det synest eg i grunnen er litt lite. Eg meiner dette er eit veldig viktig og bra verkemiddel, som signaliserer veldig tydeleg at belastninga skal leggjast på gjerningsmannen og ikkje på offeret. Så dersom justisministeren kjem til å ta ordet i debatten i dag, kunne eg godt tenkje meg at han sa noko om korleis me kan få fleire til å ta i bruk omvend valdsalarm.

Jorodd Asphjell (A) [11:17:53]: I dag har vi et trusselbilde som gjør at regjeringen innførte en midlertidig generell bevæpning av politiet. Dette har Arbeiderpartiet stor tillit til er besluttet på et godt faglig grunnlag for å sikre samfunnet, grupper og enkeltmennesker mot trussel og vold.

Som jeg sa i mitt første innlegg, har justisministeren nå sittet i 442 dager. Arbeiderpartiet er i likhet med mange andre, innenfor politiet og andre organisasjoner, urolig med tanke på framdriften når det gjelder etableringen av et nytt nasjonalt beredskapssenter.

Alle som er opptatt av god sikkerhet og god samfunnsberedskap, er bekymret for at statsråden mangler handlekraft og en klar prioritering med tanke på framdriften av dette senteret som skal gi politiet en god øvingsarena og ikke minst gi god kompetanse for videre arbeid. Fortsatt er planene – sånn som vi forstår det – skutt ut i det blå i påvente av at statsråden skal utrede nye alternativ. Derfor håper vi at Stortinget og politiet og andre nå får en klarhet om framdriften i denne saken.

I dag ser vi at den blå-blå regjeringen sliter på meningsmålingene, og vi hører at statsråden er lei seg for at interesseorganisasjoner, publikum og media ikke ser statsrådens store engasjement for voldsutsatte barn og deres foresatte. Jeg registrerer at representanten Ellingsen var opptatt av at Fremskrittspartiet og regjeringen skulle være tøff mot de tøffe. Så vidt jeg vet er det et gammelt jungelord som Fantomet brukte, å være tøff mot de tøffe. Arbeiderpartiet er mer opptatt av de svakeste i samfunnet, hvordan vi skal kunne gi barn og unge som er utsatt for vold, en god trygghet, en god oppvekst og en god oppfølging. Arbeiderpartiet er opptatt av å ha et politi som driver med forebygging, et politi som har stor tillit i lokalsamfunnet sitt, og som kan drive etterforskning og oppklare saker, og at vi har en kriminalomsorg som kan drive med rehabilitering som gjør at kriminelle kan komme tilbake til samfunnet.

Jeg husker statsrådens innlegg under landsmøtet i Politiforbundet. Da det var snakk om å sende fanger ut av Norge til nye fengsler i Nederland, omtalte han det som rosinen i pølsa.

Anders B. Werp (H) [11:21:07]: La meg først si at det er veldig hyggelig å delta i en justispolitisk debatt sammen med representantene Storberget og Håheim igjen. Jeg har mange gode minner fra tidligere debatter.

Dette er et justisbudsjett som gjør Norge til et tryggere land. Vi kan aldri bli helt sikre. Det vil aldri være et mål for noen regjering, håper jeg. Vi må leve med risiko i samfunnet, men regjeringen leverer her et budsjett som tar viktige grep for å redusere risiko og gjøre landet tryggere.

Foran oss har vi en politireform som justiskomiteen og deretter Stortinget kommer til å bruke mye tid på. Den vil trygge landet ytterligere.

Et annet viktig tema vi har foran oss, er stortingsmeldingen om kriminalomsorgen. Den berører mange felt innenfor justissektoren. Og det var med bekymring vi for ikke lenge siden kunne lese at Oslo fengsel står i fare for kanskje å måtte stenge én eller flere avdelinger på grunn av mangelfullt vedlikehold. Dersom det skjer, vil presset i kriminalomsorgen øke ytterligere, soningskøene vil øke, og varetektsituasjonen vil bli ytterligere forverret for politiets etterforskningsarbeid. Dette er en følge av et vedlikeholdsetterslep som våre forgjengere i regjeringskontorene har ansvaret for. Det presser hele sektoren. Det må vi jobbe med. Vi tar de første grepene i dette budsjettet.

Heldigvis har barnehusene hatt stor oppmerksomhet i denne debatten, og la meg si med en gang at jeg kom i skade for å si at det var 20 dagers frist for dommeravhør ved seksuelle overgrep. Det riktige tallet er naturligvis 14 dager – så da er det protokollert.

Et av hovedangrepene fra Arbeiderpartiet er at regjeringen ikke øremerker midler til barnehusene. Vi deler nok intensjonene, opplever jeg i debatten, men jeg tok for ordens skyld en sjekk av justisbudsjettet for 2013, som er et rød-grønt budsjett. Der er ikke midlene til driften av barnehus øremerket. Så jeg kan med beste evne ikke se at det skal være noe stort politisk poeng. Jeg gjentar: Jeg opplever at vi deler intensjonene i debatten.

Til representanten Vågslid om stalking: Det har vært en høring om den saken. Det er avdekket at gjeldende lov dekker veldig mange av de problematiske forholdene, og at Justisdepartementet jobber videre med dette, så her er det ingen konklusjoner som er trukket fra regjeringens side. Dette kommer vi tilbake til.

Hårek Elvenes (H) [11:24:23]: Arbeiderpartiet har startet historieskrivingen over den rød-grønne perioden. Det er interessant nok, men de historiene som antagelig vil være mest interessante, er vel de historiene som neppe vil bli fortalt. Hvorfor økte vedlikeholdsetterslepet for jernbanen til 17 mrd. kr – 1 mrd. kr per år – fra 2005 til 2013? Hvorfor kom vedlikeholdsetterslepet for riksveiene opp i ca. 40 mrd. kr før velgerne fikk nok? Hvorfor har vedlikeholdsetterslepet i fengslene nå kommet opp i 4 mrd. kr og økt med i hvert fall 1 mrd. kr i løpet av den rød-grønne perioden?

Dette er historien om forfall i viktig nasjonal infrastruktur og kritikkverdig mangel på verdibevarende vedlikehold. Denne uka har VG fortalt oss at man sannsynligvis må stenge ned fengselsplasser i Oslo fengsel på grunn av råte, sopp og fukt.

Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen har fått den utakknemlige oppgaven med å gjenreise viktig nasjonal infrastruktur fra knestående og rigge oss på en mer forsvarlig måte for framtiden. Regjeringen satser offensivt i kriminalomsorgen: 80 mill. kr til 41 lukkede plasser, etablering av ungdomsfengsel på Østlandet, nødvendige spesialtilpassinger på Ila fengsel og 50 mill. kr til ekstraordinært vedlikehold. Men vi bør nok se på nye modeller for en mer forsvarlig skjøtsel av EBA – eiendom, bygg og anlegg – innenfor justissektoren. Her kan det være noe å lære av forsvarssektoren.

Fra 2012 til 2013 økte soningskøene med 53 pst. Det forventer jeg også blir en del av den rød-grønne historieskrivingen. Regjeringen arbeider hardt med å få på plass nye fengselsplasser. Soningsavtale med Nederland, som er nevnt i debatten, og rask straffegjennomføring er viktig av hensyn til både offeret, samfunnet og den straffedømte selv. Det er meget positivt at Arbeiderpartiet i hvert fall ikke er avvisende til ideen om å sone i Nederland. I store trekk synes det som om Arbeiderpartiets justispolitiske strategi i opposisjon er å følge regjeringens politikk. Det er ingen dum strategi – fortsett med det.

Presidenten: Presidenten vet ikke hvor mye det står i innstillingen til justisbudsjettet om veier og jernbane, men vil minne om § 55 i Stortingets forretningsorden, der det står at taleren skal holde seg strengt til den saken som er under debatt.

Margunn Ebbesen (H) [11:27:25]: Høyre bygger sin justispolitikk på den enkeltes behov for trygghet i hverdagen. For å oppnå dette er vi avhengige av et tilstedeværende og effektivt politi, rask og rettssikker straffesaksbehandling og strafferettslige reaksjoner som sender helt klare signaler om at uønsket adferd ikke tolereres.

Justissektoren har vært stemoderlig behandlet gjennom de seneste år. Dette statsbudsjettet styrker hele straffesakskjeden. Regjeringen styrker både politiet og påtalemyndigheten. Og når disse områdene styrkes, er det også nødvendig å styrke kapasiteten i kriminalomsorgen. Med en dekningsgrad i dag på 98 pst. og en soningskø på 1 200 domfelte samt vansker med å framskaffe tilstrekkelig varetektskapasitet er jeg glad for at regjeringen i dette budsjettet foreslår 80,5 mill. kr til bygging av 41 nye fengselsplasser innenfor eksisterende murer, fordelt utover i landet – samt at en prøver å få til avtale med Nederland om leie av midlertidige fengselsplasser fram til vi får bygget ett eller flere nye fengsler i Norge.

Jeg kan heller ikke la det være usagt her i dag at arven etter de rød-grønne har kostet oss mye. En rapport fra Multiconsult viste allerede i 2006 at fengslene hadde et vedlikeholdsetterslep på 2 mrd. kr. Manglende politisk vilje til å ta tak i dette i årene som er gått, medførte at dette etterslepet i 2013 hadde steget til mellom 3,3 mrd. kr og 4,4 mrd. kr. Dette har nå materialisert seg i akutte utfordringer, og vi kunne nå lese i media at en bydelsoverlege her i Oslo, etter inspeksjon i Oslo fengsel, må stenge dusjanlegg, kjøkken og toaletter ved tre avdelinger etter funn av store mengder muggsopp og fukt. Denne regjeringen tar ansvar og har foreslått 50 mill. kr til ekstraordinært vedlikehold, i tillegg til bevilgningen på 80 mill. kr, som ble avsatt av Statsbygg.

Vold mot barn er et stort samfunnsproblem. Jeg tør si at det er gledelig at vi har hatt en markant økning av anmeldelser knyttet til vold i nære relasjoner. I 2006 ble det anmeldt 81 tilfeller av vold mot barn, mens det i 2013 ble anmeldt 1 791 tilfeller. Statens barnehus er en viktig aktør i det helhetlige tilbudet til volds- og overgrepsutsatte barn. Det er gledelig at dette budsjettet styrker barnehusene ytterligere. Jeg har en forventning om at det gode og flotte engasjementet som justisministeren har, fortsetter, at Stortinget blir forelagt forslag til lovendringer, og at forskriftene om barnehus ferdigstilles, slik at målet om 14 dagers frist for avhør kan nås.

Anniken Huitfeldt (A) [11:30:22]: Vi står overfor et endret trusselbilde både i Norge og internasjonalt. Trusselbildet er blitt både bredere og dypere, og enkelt sagt kan en si at tilsiktede og utilsiktede hendelser setter vår beredskap på prøve. Samtidig kan flere aktører og grupper utgjøre en framtidig terrortrussel.

Tidligere denne uka diskuterte vi forsvarsbudsjettet her i denne salen. Situasjonen i Ukraina har gjort at vi har et annet forhold til Russland enn for noen år siden, men det er altså ingen umiddelbar fare for en bilateral militær konflikt med Russland i nord. Til det har vi altfor mange felles interesser av å opprettholde en internasjonal rettsorden. I mange av de krisene vi ser i Midtøsten i dag, har vi derimot ikke gode nok svar, og ekstremistene får økt oppslutning. Det er ikke bare en trussel for sikkerheten i Midtøsten, eller i regionen, men for hele verden.

I de forsvarspolitiske prioriteringene som vi gjør i dag, må vi fokusere både på terrorfare og på Forsvarets evne til å bistå ved et eventuelt terrorangrep mot Norge, samtidig som vi må fokusere på våre nærområder. Trusselbildet i dag understreker at faren for eventuelle terrorangrep er det mest overhengende. Debatten og prioriteringene bør derfor avspeile dette faktum. Vi trenger mer kunnskap om terrorisme for å møte denne.

Vi har over noen år bygd opp et verdensledende miljø ved Forsvarets forskningsinstitutt, særlig på islamistisk terrorisme. Der er det et miljø som er veldig godt, og som er verdensledende, og forskerne brukes i mange sammenhenger. Jeg mener at det er viktig at vi styrker dette arbeidet for å bekjempe radikalisering, men også for å kunne gi kunnskap til både politiet og Forsvaret. Derfor vil Arbeiderpartiet styrke forskningsmidlene til forskning på voldelig ekstremisme – også på høyreekstremisme. Den samlede forskningsinnsatsen på justissektoren er som kjent lav i forhold til andre departementer, så man er enda mer avhengig av de strategiske forskningsmidlene som avsettes på forsvarsbudsjettet til Forsvarets forskningsinstitutt. Vi mener derfor at dette bør styrkes.

Vi er glad for at det er etablert et felles kontraterrorsenter, men vi er uenig i den prioriteringen som er gjort, hvor man ikke har det samme trykket på en felles trusselvurdering fra NSM, E-tjenesten og PST.

Det er bra at vi har fått en felles helikopterberedskap, som er etablert på Rygge og i Bardufoss, og at denne styrkes, men innsatsen mot radikalisering og for kunnskap om denne er for svak i dette budsjettet.

Peter Christian Frølich (H) [11:33:38]: Jeg vil først tillate meg en aldri så liten hilsen hjem til noen som har gjort et uvurderlig stykke arbeid for fylket jeg kommer fra, men også for å ivareta vår felles nære historie. På galleriet i dag sitter ti personer fra stiftelsen Espeland fangeleir, som er til stede for å se at vi stemmer for å selge den tidligere tyske fangeleiren Espeland til museale formål.

Espeland ligger utenfor Bergen og er den siste tyske fangeleiren i Europa, faktisk, som står i sin originale stand. I 20 år har stiftelsen jobbet for å få dette til. De er blitt møtt med byråkrati, de er blitt møtt med sendrektighet og ikke minst med politikerløfter. Det er gledelig å kunne stå her, ved veis ende, og kunne fortelle at oppdraget endelig er utført. Ildsjelene som har jobbet for å få dette til, har gitt oss mulighet til å få formidlet viktig historie til nye generasjoner. Det er historien om tysk okkupasjon, tysk undertrykkelse, men også historien om motstand og kamp for våre verdier.

Så har jeg bare lyst til kort å følge opp den linjen som representanten Hårek Elvenes var inne på, for jeg ønsker faktisk et svar – og enda bedre: en innrømmelse – fra Arbeiderpartiets representanter her i dag om fengselsforfallet. Det er rett og slett en veldig lite hyggelig overraskelse som er etterlatt oss. I militæret kalte vi dette for en «dimmegave» til neste kull. Det er kanskje en politisk bekvem ting å skyve vedlikeholdskostnader foran seg – å dytte det nedover veien.

Man vinner kanskje ikke valg på å pusse opp fengsler i Norge, men de utsettelsene som har vært gjort, kommer til å koste fellesskapet kanskje milliarder på milliarder av kroner. Problemet er ikke bare at byggene forfaller og er gamle og slitne, men på et tidspunkt kommer det til å få reelle kapasitetskonsekvenser. Vi kan i verste fall risikere at domfelte personer må gå fri på grunn av det forfallet som de rød-grønne har administrert. Nå kommer det heldigvis midler som skal snu kursen. Også her er vi nødt til å gjøre et ordentlig skippertak, men det er en kursendring som er nødvendig, og som har hastet.

Statsråd Anders Anundsen [11:36:32]: La meg først gjøre noe jeg nær sagt ikke rakk å gjøre i sted – nemlig å takke for et godt samarbeid med samarbeidspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, knyttet til budsjettet og budsjettforliket. Som det har blitt sagt tidligere her, ble et veldig godt budsjett enda litt bedre etter det samarbeidet.

Så har jeg lyst til å si at generelt er det en viktig del av den politiske hverdagen å skylde på hverandre. Det er egentlig kanskje den minst hyggelige siden av det å drive med politikk, og jeg gjør meg selv skyldig i det stadig. Men jeg må si at mye av denne debatten har gått på andre ting, nemlig på å se på hvordan man skal prioritere fremover for å løse de utfordringene man står i. Det tror jeg er viktig, men det betyr ikke at vi skal glemme den historien som gir det utgangspunktet vi har i dag. Jeg vil si at det er gjort mye bra arbeid av den forrige regjeringen. Noe av det kan vi bygge videre på i dette budsjettet, men veldig mye er satsinger på en annen måte, med en annen styrke enn tidligere. Det mener jeg er viktig og riktig.

Et av de eksemplene hvor man forsøker å lage et litt underlig politisk spill, er knyttet til beredskapssenteret, hvor representanten Asphjell sa at fremdriften var skutt ut i det blå. Jeg aner ikke hvor representanten Asphjell har det fra. Det som vel var utfordringen, var at planleggingen og plasseringen av beredskapssenteret på Alna var så dårlig utredet at det virkelig har skapt store utfordringer i fortsettelsen. Derfor har vi nå fulgt fremdriftsplanen som den rød-grønne regjeringen la opp til. Samtidig har vi satt i gang en KVU for å sikre at dersom det er vanskelig, fordyrende eller kompliserende faktorer ved Alna, så vil man så raskt som mulig kunne lokalisere dette til et annet sted. Det er å ta utfordringer på alvor. Det er å sikre at vi for fremtiden skal løse utfordringene bedre enn i dag.

Så var representanten Vågslid innom omvendt voldsalarm. Det er et veldig viktig virkemiddel. Og selv om jeg skal være forsiktig med å kommentere domstolenes virksomhet – for det er domstolene som vurderer i hvilke tilfeller dette skal gjøres – er jeg overrasket over at omfanget av bruken av det virkemiddelet ikke er større enn det det er. Derfor er det viktig at vi følger nøye med på hvordan domstolene praktiserer dette. Hvis det er behov for det, får vi komme tilbake med det til Stortinget, for å presisere i hvilke tilfeller Stortinget mener at dette er et viktig virkemiddel å bruke. For det potensialet som jeg tror Stortinget la i det da dette ble vedtatt, er helt åpenbart ikke utnyttet.

Kort innom representanten Toppe, som også var innom psykisk syke i kriminalomsorgen: Det er et veldig viktig fokus. Regjeringen har nå et nært samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet for å sikre at de får det tilbudet de skal ha. Men det er også forskjell på psykisk syke i fengslene. Noen av de psykisk sykeste har vært fengslet i Norge uten noe som helst slags tilbud, uten noen form for mulighet til lufting. Det retter denne regjeringen opp i.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:39:50]: Det hadde vært fristende å starte med å si at hørselen til representanten Vågslid er på nivå med fandens evne til å lese Bibelen – jf. hennes innlegg i stad når det gjaldt mine vurderinger og prioriteringer med hensyn til barnehus. La meg gjenta at jeg var helt tydelig på at jeg har full forståelse for – og jeg synes det er veldig bra – at Arbeiderpartiet gjør det de gjør. Min utfordring tilbake til representanten Vågslid var jo at hvis man har en pott midler og man tar av den og sier at dette skal gå til én del, må man prioritere på bekostning av noe annet. Det hadde vært moro å høre hva representanten Vågslid og Arbeiderpartiet nedprioriterte. Det var kun det som lå i spørsmålet mitt. At man ikke vil snakke om det, tar jeg til etterretning, men det ligger også et politisk signal nettopp i den biten.

Så til representanten Asphjell, som pratet om rosinen i pølsa. Jeg vet ikke hva slags pølse han har rosinen sin i – holdt jeg på å si, hvis det er lov å si sånt – men referatet og referansepunktet mitt om å være tøff mot de tøffe, har jeg altså hentet fra tidligere justisminister Odd Einar Dørum, som rimelig ofte pleide å nyansere politikken sin. De som utfordrer oss aller mest, må tåle de tøffeste konsekvensene. De svakeste skal vi ha en helt annen tilnærming til. Det var det som bl.a. justisministeren var inne på nå. Når det gjelder de svakeste av de svake, f.eks. på Ila og i andre fengsler, har vi en plikt til å ta like mye vare på dem, som vi har til å stille krav til dem som utfordrer oss på det verste. Det er det som heter helhet, og det er det det handler om. Denne dynamikken ligger og balanserer ulike forhold som man er nødt til å ta hensyn til.

Så ser jeg fram til – som flere her har vært inne på at de gjør – debatten om en eventuell avtale med Nederland, og hvordan den vil bli møtt i Stortinget. Det er en kjensgjerning i dag at vi har et etterslep på vedlikeholdssiden som er større enn stort. Vi sliter fortsatt med soningskapasitet, både ordinært og med hensyn til varetekt for politiet. Hvis det åpner seg en mulighet for å leie kapasitet i Nederland, skal vi da si nei fordi det vil bryte med norsk tradisjon? Skal vi si nei fordi det kan gjøre det vanskeligere å opprettholde eventuell kontakt til Norge der den er naturlig og påkrevd? Eller skal vi si at ja, vi tør å tenke nytt, fordi de løsningene vi har sett på til nå, ikke har virket?

Når politikere – etter mitt skjønn – ender opp med å ta det ansvaret man har til å ta inn over seg at det finnes samfunnsutfordringer som ikke er løst, handler det til syvende og sist om én faktor, og det er kunnskap. Hva slags kunnskap ønsker man å vektlegge for å skape en løsning? Man kan selvfølgelig si at nei, det går ikke – det har vært prøvd, men det gikk ikke. Eller så kan man si at jo, vi har et problem, men vi skal løse det. Ingen andre har gjort det før oss, fordi man ikke har hatt vilje til å prøve det.

Min ambisjon er at den nye regjeringen skal gjøre ting som ikke har vært gjort før, så lenge det er forsvarlig og det er gjort på en måte som gjør at man har legitimitet, man har et juridisk grunnlag. Det er ingen ting som tilsier at det å stå fast i en gammel grøft, er en framtidig løsning.

Lise Christoffersen (A) [11:43:01]: Vold i nære relasjoner har vært et tema i veldig mange innlegg i debatten her i dag, og det synes jeg er særdeles positivt. Så mener jeg oppriktig at Arbeiderpartiets representanter har bidratt til å belyse at dette er en problemstilling som må løses på tvers. Jeg har lyst til å vise til representanten Tajiks første innlegg, der hun sa at Arbeiderpartiets forslag om dobling av beløpet til samarbeid mellom politi og kommune kommer til å bli stemt ned. Det er egentlig synd, for et velfungerende SLT-samarbeid kan forebygge mange ting.

Jeg kan gi et eksempel fra min egen kommune fra den tida jeg var kommunepolitiker. A- og B-gjengen prøvde seg med noen lange fangarmer til Drammen. De ble effektivt stoppet nærmest på kommunegrensen av politiet. Det ble tatt opp i SLT-samarbeidet, kommunen satte inn fritidstiltak, og A- og B-gjengen fikk aldri fotfeste i Drammen.

Et annet eksempel: For snart 20 år siden hadde vi et felles voldsprosjekt. Vi kartla: Hvem er ofrene? Hvor skjer det? Når skjer det? Vold i nære relasjoner var en del av det bildet. Drammen kommune ble første kommune med avtale med Alternativ til Vold. Jeg mener at disse metodene fortsatt er aktuelle, selv om problemstillingene kan skifte. Noen problemstillinger skifter dessverre ikke.

Så har jeg en liten kommentar til de to innleggene fra Anders B. Werp. Arbeiderpartiet har også, som i fjor, foreslått å styrke helsestasjoner og skolehelsetjenesten med 200 mill. kr, fordi det bl.a. er viktig for å avdekke vold i nære relasjoner på et tidlig tidspunkt.

Som tidligere kommunepolitiker har jeg i prinsippet en inngrodd skepsis til øremerking – som kommunepolitiker oppfatter man det lett som basting og binding. Men jeg er for når det gjelder det temaet vi snakker om her: vold i nære relasjoner. Det vi så, var at da Stoltenberg II-regjeringa i 2014 satte av 180 mill. kr til samme formål – helsestasjoner og skolehelsetjenesten – undersøkte Sykepleierforbundet i ettertid hvordan de pengene ble brukt. Av de 180 mill. kr ble mindre enn halvparten brukt til skolehelsetjeneste og helsestasjoner. Derfor er jeg veldig for å øremerke de pengene vi trenger, til å bekjempe vold i nære relasjoner, både når det gjelder forebyggende tiltak på andre departementers områder, når det gjelder forebyggende tiltak som SLT i Justisdepartementets budsjett, og når det gjelder styrking av barnehus.

Presidenten: Representanten Hårek Elvenes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Hårek Elvenes (H) [11:46:04]: Jeg føler meg kallet til å bemerke to forhold: ett som ikke er nevnt, det er den store satsingen som gjøres innenfor den sivile beredskapen: nye redningshelikopter – 16 stk. – nødnett vil bli fullført i 2015, og at hele sivilforsvarsstyrken skal øves i 2015. Det andre forholdet er det tidløse og allmenngyldige justispolitiske utsagnet «likhet for loven». Jeg merket meg at presidenten påpekte at undertegnede befant seg utenfor dagens agenda. Mulig det, men det bør jo gjelde alle representantene. Representanten Trettebergstuen brukte sitt innlegg på midlertidige ansettelser, og jeg kan ikke se at det hører hjemme innenfor dagens tekst.

Presidenten: Presidenten er opptatt av at dette dreier seg om justispolitikk, og at veisektoren kanskje lå litt utenfor dagens tema, og vil igjen vise til § 55 i forretningsordenen.

Knut Storberget (A) [11:47:17]: Det var representanten Elvenes som fikk meg til å ta ordet i debatten igjen, og så er det også litt lukten av sagmugg som gjør at jeg gjør det. Det ble påpekt fra Elvenes’ side at Arbeiderpartiet nå er veldig glade for det regjeringen faktisk legger fram og bare støtter seg til det. Jeg ble sittende og reflektere litt over det: Er det så galt? For jeg føler veldig på at man er enige om veldig mange av de store linjene i justispolitikken. Jeg vi si det sånn at også den nåværende regjering lener seg på mye av det arbeidet som den forrige regjering gjorde. Og jeg skal være så raus å si at mye av det Stoltenberg-regjeringen gjorde, lente seg veldig mye på det den forrige regjeringen der igjen – som Høyre inngikk i – faktisk gjorde.

Ta for eksempel politiet. Hvis man skal få flere politifolk ute i gatene, er det etter min mening to viktige grep man må gjøre. Man må øke opptaket på Politihøgskolen, det ble i betydelig grad gjort av de rød-grønne, til over 700. Så vidt jeg kan se er ikke det økt ytterligere. Og man må finansiere nye stillinger som kommer ut. Det var også bakgrunnen for at vi la mer penger i politibudsjettene under regjeringen Stoltenberg, veldig mye av de samme grepene. Det skulle bare mangle om ikke vi skulle applaudere at man faktisk fortsetter den linjen.

Det samme kan vi si om soningskøer: Da vi kom inn i regjeringskontorene i 2005, hadde vi en soningskø på vel over 2 000 dommer. Vi kunne brukt mye tid på det i denne debatten, men det som er interessant er: Hva gjør vi framover? Kan man fortsette noe av det arbeidet som er gjort tidligere, så må vi være glad for det. At man under regjeringen Stoltenberg i en periode klarte å redusere det til null, var jo fordi man bygde nye fengselsplasser, både bygde nytt fengsel og utvidet kapasitet, bygde Bruvoll, utvidet Hof, jeg kan nevne mange steder hvor man nettopp gjorde den jobben. Og så la vi inn penger til vedlikehold, det ble gjort i samme størrelsesorden som det vi ser regjeringspartiene nå foreslår.

Men det er helt åpenbart at vedlikeholdsutfordringene er store, og sjøl den innsatsen som nå legges på bordet, vil ikke være nok. Så hvis man virkelig skal kunne gjøre prioriteringer og mener at justissektoren er viktig – bærebjelken i mye av det sivile samfunn – kunne man tenke seg at vi skal bruke kanskje 10 pst. av de formuesskattelettelsene som regjeringen foreslår, på å ta vedlikeholdsetterslepet i norske fengsler.Da ville vi virkelig ha kunnet gjøre en innsats på dette området, men det handler om prioriteringer.

Kari Henriksen (A) [11:50:04]: Først vil jeg si litt om kvinner. De er en utfordring for kriminalomsorgen. Jeg ser at i budsjettproposisjonen er kvinnene nesten forsvunnet. De er nevnt bare én gang, og da under kapitlet som handler om forvaring, der det står at det er få kvinner som dømmes til forvaring. Man kan stille seg spørsmålet om hvorvidt dette handler om at det bare er menn i den politiske ledelsen.

Jeg registrerer at kritikken som kommer fra regjeringspartiene, i hovedsak handler om vedlikehold og kapasitet. Det er lite som kommer fra regjeringspartiene, mener jeg, som tyder på at de har en visjon for den justispolitikken vi skal ha i framtida.

Vi har en regjering med en justisminister som har sittet i 422 dager. Det første regjeringa gjorde, var å kutte i vedlikeholdsbudsjettet med 10 mill. kr. Så sier denne regjeringa at vi har sultefôret vedlikeholdspostene. Vel, jeg hører at Leirstein mener han startet på null når det gjelder gjennomslag, og da skjønner jeg at 50 mill. kr er ganske mye – en bevilgning vi for øvrig støtter. Men etter historieskrivinga til Høyre og Fremskrittspartiet burde jo denne posten vært tre eller fire ganger så stor. Med et totalbudsjett større enn noen gang – større enn noen regjering noen gang har hatt – kan jeg, med all respekt, ikke se at det er noe særlig hallelujapreg over bevilgningene til vedlikehold.

Så vil jeg bare vise til Ebbesen, som jeg synes hadde et veldig godt innlegg om barn og om fokusering på forebygging. Det ble vist til tallet 80,5 mill. kr, som blir bevilget til utforminga av disse 41 plassene. På justisbudsjettet er det bare 20,5 mill. kr. Resten av pengene kommer fra andre budsjetter.

Det er altså 41 nye plasser, men soningskøen vokser. Det er kutt i midler til bøtesoninga, f.eks., midler som den forrige regjeringa foreslo. Det er en reversering av ordninga med elektronisk kontroll. Køene vokser. Det er ingen fengselsplaner. På område etter område bevilger de som nå har makta i en justissektor de har ansvar for, under halvparten av det den forrige regjeringa gjorde, samtidig som de klager over hva den forrige regjeringa faktisk gjorde. Køen til bøtesoning, f.eks., har økt – fra 2 500 til 3 000 personer på ett år.

I 422 dager har store saker blitt satt på vent – beredskap, politireform, kapasitet – i en regjering med mer penger enn noensinne. 8 mrd. kr har gått til skattekutt. Det er en realitet at justisministeren ikke har fått mer til sitt felt – og faktisk har fått mindre med forliket, fordi byråkratikuttet ble økt fra 0,5 pst. til 0,6 pst.

Hadia Tajik (A) [11:53:19]: Sidan det kan sjå ut som om debatten nærmar seg slutten, vil eg takka komiteen for ein god og engasjert debatt og tverrpolitisk einigheit på veldig mange punkt. Det er godt å sjå. Likevel er det enkelte område der me skil lag, og det vil eg ta opp i dette innlegget.

Måten dette justisbudsjettet har vorte framstilt på, er litt som å få ein stillongs i julegåve, og så vert du fortalt at dette ikkje er ein stillongs; det er eigentleg ei dunjakke. Men uansett kor mykje du ser på den stillongsen, vert det ikkje ei dunjakke fordi ein kallar det ei dunjakke. Sjølv om ein kallar budsjettet formidabelt og historisk, er det ikkje nødvendigvis det.

Ein har frå denne talarstolen framstilt det som om det jamt over er ei rein begeistring for dette justisbudsjettet, men eg har registrert at Politilederlaget f.eks. har gått tilbake på det dei har sagt om at justisbudsjettet er eit godt budsjett. Dei skriv sjølve i fagbladet sitt at det er ord som dei må bita i seg, og at dei er bekymra for drifta, slik som eg er.

Det er heller ikkje begeistring å sjå hos interesseorganisasjonane som jobbar mot vald i nære relasjonar, og særleg vald mot barn. Det har me sett gjennom medieoppslag den siste tida.

Så hadde statsråden og eg ei replikkveksling om lønnsnivået hos leiarane i POD. Det kan verka som om statsråden meiner at dette er eit lønnsnivå som ein er nøydd til å ha for å få dei beste leiarane. Eg er einig i at ein treng dei beste leiarane. Eg er ikkje nødvendigvis einig i at dette lønnsnivået er det som definerer korleis ein får dei beste leiarane. Eg er bekymra for at det skal eta opp det generelle budsjettet. Eg spør: Vil justisministeren gjera noko med det for å unngå at den generelle satsinga på politi vert eten opp, eller er det slik at det er politileiarene i POD som skal få dunjakke, medan polititenestemennene skal få stillongs?

Så har det kome mange ord om soningskø. Soningskøen vart dramatisk redusert under Stoltenberg II. Eg er veldig spent på korleis soningskøen vil sjå ut når denne regjeringa er ferdig med sitt arbeid. Førebels er arbeidet for å få ned køen ganske svakt. Årsgjennomsnittet til Stoltenberg II var 93 soningsplassar i året, medan i budsjettet for i år er det 41 plassar. Det er mindre enn halvparten så mykje som Stoltenberg II leverte i året. 41 plassar er ein god stillongs, og det er nyttig, det. Det varmar når det er behov for det, men det er framleis ikkje ei dunjakke.

Det er også symptomatisk at det er Storberget og Arbeidarpartiet som snakkar om f.eks. bruken av konfliktråd og om kor viktig det er, medan Høgre og Framstegspartiet og justisministeren snakkar om lukka fengselsplassar. Eg vil minna om at det ikkje er mogleg å fengsla seg til eit trygt samfunn. Ein må også leggja vekt på innhaldet i soninga, alternative soningsformer, alternativ konfliktløysing i tillegg til det. Eg har forventningar til at stortingsmeldinga som er varsla, og som kjem i neste veke, tek dette opp i seg.

Presidenten: Representanten Lene Vågslid har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Lene Vågslid (A) [11:56:26]: Eg skal vere kort.

Til påstanden om at det ikkje blei øyremerkt eller sett av midlar til barnehusa i budsjettet for 2014 – det er feil. I proposisjonen som Stoltenberg la fram, blei det tydeleg omtalt under budsjettprioriteringar at det blir sett av 60 mill. kr for 2014. Det var til to nye barnehus, og det var til styrking av kapasiteten. No spissar me den styrkinga vidare som er i tråd med det vedtaket som blei gjort i denne salen i juni om å styrkje kapasiteten ved barnehusa ved å øyremerkje 100 mill. kr. Representanten Ellingsen kan ta det heilt med ro når det gjeld bekymringa hans for høyrselen min. Den er heilt i orden. Det eg registrerer, er at representanten Ellingsen ikkje ynskjer å svare på mitt spørsmål med tanke på at budsjettforliket også førte til nesten 100 mill. kr – 90 mill. kr – til barnehus.

Når det er sagt: På eit kapittel med 13 mrd. kr vil eg jammen gå med på at 100 mill. kr skal gå til barnehus. Kanskje kan me kutte noko i dunjakkene, som representanten Tajik nemnde tidlegare.

Statsråd Anders Anundsen [11:57:43]: Når det gjelder diskusjonen om øremerking, tror jeg det er flere som må lese de gamle budsjettproposisjonene litt mer nøye.

Jeg har lyst til å si til representanten Storberget, som innledet med å spørre om det egentlig er så galt at Arbeiderpartiet er enig med regjeringen om budsjettet. Nei, det er definitivt ikke galt, det er veldig bra. Det som er spesielt, er at representantene Storberget, Henriksen og Tajik, sistnevnte med en ligning knyttet til dunjakker og stillongs, eller strømpebukser, later som om de gjør så mye mer enn det de gjør. Realiteten er at når Storberget f.eks. snakker om at man kunne tatt 10 pst. av lettelsene i formuesskatten og brukt på vedlikeholdsetterslepet i fengslene, så kunne jo Arbeiderpartiet foreslått det i sitt alternative statsbudsjett. Men det gjør de ikke. Selv om de kutter formuesskatten, prioriterer de likevel ikke opp justisfeltet. Det er derfor jeg synes det blir en litt rar avslutning på denne debatten når opposisjonen sier at regjeringen bygger sitt arbeid på det tidligere regjeringer har gjort. Alt det gamle er egentlig bygget på den tidligere regjeringens politikk. Noe av det er det, noe av det har vært viktig for at man skal klare å nå de målsettingene man har, f.eks. om opptaket til Politihøgskolen. Men det er veldig mye annet som overhodet ikke er det.

Arbeiderpartiet har altså mange, mange flere milliarder kroner å fordele i sitt alternative statsbudsjett, men de velger likevel å prioritere andre ting enn satsing på justisfeltet. Det synes jeg er greit, men jeg synes ikke det er greit at man forsøker å late som om noe annet er tilfellet. Jeg synes vi får stå i de prioriteringene vi har, enten vi er i posisjon eller i opposisjon. Det går rett og slett ikke an å si at regjeringen kunne prioritert opp dette vesentlig mer når de selv ikke gjør det i egne budsjetter.

Vi er alle enige om at det er behov for å sikre flere plasser i kriminalomsorgen. Det er særlig behov for lukkede fengselsplasser. Det som er utfordrende med lukkede fengselsplasser, er at de bygges ikke over natten, det tar noe tid. Der har den forrige regjeringen satt i gang kvalitetssikringsprosjekt på noen områder. Denne regjeringen har fulgt opp noen av dem, og vi kommer tilbake med en helhetlig kriminalomsorgsmelding før jul. Jeg synes vi skal være redelige mot hverandre og stå i det vi selv faktisk foreslår – enten vi er i regjering eller ikke.

Presidenten: Representanten Jorodd Asphjell har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Jorodd Asphjell (A) [12:00:38]: Det er til statsråden i forbindelse med nytt beredskapssenter. Jeg viser til budsjettproposisjonen, hvor statsråden selv skriver at Alna er et godt egnet alternativ for et nytt beredskapssenter. Men på tross av det fortsetter statsråden å utrede nye alternativ. Ettersom det ikke sies noen ting om det i budsjettet for 2015, vil det bety at det enten er skutt ut i det blå, at statsråden ikke har vunnet fram i budsjettforhandlingene med regjeringen, eller at han heller ikke i dag kan si noen ting om når vi eventuelt kan få framlagt en sak knyttet til dette viktige spørsmålet.

Så til representanten Ellingsen og dette med rosinen i pølsa: Det jeg henviste til, var statsrådens tale under landsmøtet i Politiforbundet, da han skulle forklare hvor stort arbeid han hadde gjort med kriminalitetsomsorgen, med god kapasitet, og at det å flytte fanger til Nederland virkelig var rosinen i pølsa som gjorde vei i vellinga.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:01:58]: Jeg registrerer at representanten Vågslid fortsatt har en selektiv hukommelse. Jeg skal det ligge inntil videre. Den store diskusjonen nå går på hvem som er det beste sannhetsvitnet for virkeligheten. Det er vel et faktum at når Arbeiderpartiet honorerer egen fortreffelighet, så bør de kanskje ta med seg alle elementene. Det er vel ikke noen tvil om at tidligere justisminister Storberget har norgesrekord når det gjelder soningsrabatt. Det er vel ikke noen tvil om at den særrabatten som Bondevik II-regjeringen og Arbeiderpartiet inngikk, var tidenes frislepp for folk som burde ha sittet inne. Når fakta skal legges på bordet, bør man være forholdsvis etterrettelig, etter mitt skjønn.

Det er også sånn at når Storberget og hans kompanjonger – hvis det er lov å si det – forteller om innsatsen man har gjort, så har det vel vært et ganske stort avvik mellom de behovene kriminalomsorgen har meldt, og de løsningene som har vært lagt fram. Jeg har oppfattet at det siste Stoltenberg-regjeringen gjorde, primært var å satse på åpning av åpne plasser: mye rimeligere og raskere, men til gjengjeld mye dyrere og derfor vanskeligere.

Presidenten: Representanten Anders B. Werp har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Anders B. Werp (H) [12:03:19]: Vi går mot avslutningen, og det er kanskje verken tid til eller stedet for å snakke om enigheten når vi nå egentlig dyrker uenigheten, men jeg konstaterer at regjeringen i samarbeid med samarbeidspartiene legger fram et budsjett som gjør landet tryggere. Det gleder meg.

Så til representanten Vågslid: Jeg sa det ettertrykkelig. Jeg hadde ett budsjett for hånden. Det var budsjettet for 2013, ikke 2014. Jeg betviler ikke det representanten Vågslid sa, men i det rød-grønne budsjettet for 2013 er driften av barnehusene ikke nevnt med øremerkede midler i det hele tatt.

Til beredskapssenteret og representanten Asphjell: Det undrer meg at man går så høyt på banen i en sak hvor foregående justisminister satt på informasjon med betydning for prosjektet, uten å informere Stortinget, samtidig som Stortinget hadde saker til behandling som gikk nettopp på beredskapssenteret. Det synes jeg er betenkelig.

Presidenten: Representanten Kari Henriksen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kari Henriksen (A) [12:04:36]: Hadde jeg hatt skjegg, skulle jeg ha smilt litt under justisministerens innlegg, men det kan jeg ikke gjøre. Fra vår side klager ikke vi så mye på forholdene nå som det regjeringspartiene gjør, og justisministeren og regjeringa legger mindre penger på bordet enn det den forrige regjeringa gjorde. Der vi skilles ad, er når det gjelder innhold, forebygging, kvinner og frivillige, og vi legger flere penger på bordet i dette budsjettet enn det regjeringa gjør. Det er fakta. Vi avvikler den rabatten som representanten Ellingsen snakket om. Vi sørger for å ha både et spor som handler om innhold, og et spor som handler om kapasitet. Vi ønsker å bygge, få fortgang i fengselsbygginga, tidligere enn det denne regjeringa gjør, med mindre penger enn det denne regjeringa totalt har å bruke. Det er skillelinjene. Vi ønsker å bruke midler til velferd og tjenester, ikke til skattekutt.

Presidenten: Representanten Hadia Tajik har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Hadia Tajik (A) [12:05:51]: Eg er glad for at me på tampen av debatten har fått katta ut av sekken. Justisministeren avslørar jo òg sitt syn på justis når han ikkje ser samanhengane i det justispolitiske arbeidet, eller heilskapen i det ein bør kunne forventa skal vera regjeringas arbeid. Som debatten har vist, tenkjer Arbeidarpartiet heilskap, og me jobbar for heilskap. Det har delteke representantar frå kommunal- og forvaltingskomiteen, frå arbeids- og sosialkomiteen og frå utanriks- og forsvarskomiteen. Me har tett samarbeid med familie- og kulturkomiteen, med kirke-, utdannings- og forskingskomiteen og dei andre komitéane, for dette handlar om dei lange linjene. Det me ser av budsjettet til regjeringa, er at dei legg opp til kutt i skattane. Det betyr at ein har mindre pengar til førebygging, men som det står i leiaren til den siste utgåva av bladet Politiforum:

«Personlig kan jeg lett akseptere avgift på både campingvogner og båtmotorer hvis det kan sikre politiet nok ressurser til å drive god etterforskning.»

Dei ser behovet for heilskap, og dei etterlyser behovet for heilskap. Når me gjev 3,4 mrd. kr meir til kommunane, er det eit krafttak for førebygging. Det har òg betydning for justissektoren.

Statsråd Anders Anundsen [12:07:05]: Til det siste: Regjeringen er enig i at det er viktig å tenke bredt når en skal tenke på hele justisfeltet, inkludert forebygging. Derfor er det også et godt kommuneopplegg denne gangen. Men det som er mitt poeng, er at de innleggene som er blitt holdt av ulike representanter fra Arbeiderpartiet, bærer preg av at en ønsker å satse mer på f.eks. kriminalomsorgen. Storberget sa at 10 pst. av formuesskattlettelsen kunne ha gått til å ta ned vedlikeholdsetterslepet i kriminalomsorgen. Det kan altså Arbeiderpartiet foreslå i sitt alternative budsjett, men da må det være lov å peke på at det er til tross for at de har mer penger å rutte med enn denne regjeringen, fordi vi prioriterer annerledes – vi har ikke prioritert det opp. Det var det som i utgangspunktet var mitt poeng i forrige innlegg.

Når jeg så hører representanten Henriksen si at Arbeiderpartiet ikke klager så mye på forholdene som regjeringen, tror jeg man skal gå gjennom hva som ble sagt i innlegget til representanten Henriksen tidligere i dag. Det er definitivt ingen rosemaling av situasjonen, verken i kriminalomsorgen eller andre steder, som preger Arbeiderpartiets representanters innlegg her i dag.

Jeg synes det er fint at det på slutten ble litt temperatur, noe som viser at det fortsatt er en god del uenighet i justispolitikken, men mye enighet om hovedlinjene. Så på vegne av regjeringspartiene og jeg antar også Kristelig Folkeparti og Venstre, som står bak dette budsjettforliket, er det godt å konstatere at det langs de store linjene er stor enighet. Også langs de store linjene når det gjelder prioritering, ligger regjeringen og samarbeidspartiene på et svært godt nivå når det gjelder justis- og beredskapsbudsjettet. Det skal vi være fornøyd med.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.