Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Heidi Greni (Sp) [10:03:41]: (ordfører for saken): I komitéinnstillingen gir vi innledningsvis uttrykk for prinsipielle betraktninger om vårt forhold til Sametinget og samene som urfolk. Vi viser til at staten Norge ble etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folk har samme rett til og krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Det er også nedfelt i Grunnloven § 108.

Vi gjentar også regjeringens understreking av Sametingets selvstendige rolle som politisk organ og som den samiske folkegruppens talerør for utvikling av språk, kultur og samfunnsliv. Det er gledelig at en enstemmig komité står bak disse merknadene. Går vi tilbake til tidligere års behandling av Sametingets årsmelding, har det ikke vært slik. Da har Fremskrittspartiet valgt å stille seg utenfor tilsvarende merknader. Det er positivt at vi nå står samlet.

Det skjer vesentlige overføringer til samiske formål over statsbudsjettet. For 2013 ble Sametinget tildelt 400 mill. kr, hvorav Sametingets driftskostnader utgjorde 124 mill. kr. Sametinget opplever dagens budsjettordning med tildeling fra flere departement som problematisk, og det vises i meldingen til at dette vil bli drøftet mellom Sametinget og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I en flertallsmerknad ber vi om at oppfølging av dette arbeidet blir omtalt i neste års stortingsmelding om Sametingets virksomhet.

I Sametingets årsmelding sies det at store deler av samepolitikken blir utformet gjennom konsultasjonsordningen mellom Sametinget og statlige myndigheter. Sametinget gir uttrykk for at konsultasjonsplikten etter folkeretten omfatter så vel regjeringen som Stortinget, men at Stortinget i liten grad følger opp dette. Kommunalkomiteen gjennomførte konsultasjon med Sametinget i forbindelse med årets budsjettbehandling. Jeg vil benytte anledningen til å vise til stortingspresidentens brev til Stortingets fagkomiteer, hvor han understreker betydningen av at konsultasjonsordningen følges opp i alle aktuelle fagkomiteer.

Å styrke bruken av samisk språk er sentralt for Sametinget. «Det skal være mulig å bruke samisk og samisk skal være synlig i det offentlige rom», heter det i årsmeldingen. Komiteen peker i denne forbindelse på at kommunereformen kan føre til særlige utfordringer i kommuner med ulike vedtak om tospråklighet. Regjeringen sier at samiske språkbrukere ikke skal komme dårligere ut som følge av endringer i kommuneinndelingen. Flertallet i komiteen understreker at dette må bli mer enn et velvillig utsagn. Om nødvendig må det følges opp med særlige økonomiske bidrag.

Sametinget prioriterer kultur høyt og har som målsetting å få flere arbeidsplasser i samiske kulturbaserte næringer. Komitéflertallet, alle unntatt regjeringspartiene, framhever betydningen av at det nye museumsbygget Saemien Sijte på Snåsa blir realisert. Dette prosjektet er et fyrtårn for den sørsamiske kulturen.

Det foreligger ferdige og godkjente planer for nybygg på Snåsa. I Senterpartiets alternative budsjett har vi satt av 10 mill. kr som oppstartbevilgning. I det nå vedtatte statsbudsjettet for 2015 har flertallet lagt inn en bevilgning på 3 mill. kr, som etter det jeg forstår, skal brukes til nyprosjektering. Det betyr en ytterligere utsettelse av byggingen. Det er beklagelig at vedtak om bevilgninger til dette prosjektet har trukket så langt ut i tid, og det er ekstra beklagelig at utbygging nå sendes ut i nye runder og ny usikkerhet.

Sametinget prioriterte fire satsingsområder innenfor næringspolitikken i 2013. Det er rammebetingelsene for primærnæringene, attraktive lokalsamfunn, kulturnæringer og verdiskaping og nyetableringer. Sametinget uttrykker bekymring for negativ utvikling i samiske områder med befolkningsnedgang og lave fødselstall. Jeg mener næringspolitikken må gis et økt fokus i samhandlingen mellom statlige myndigheter og Sametinget. I så måte beklaget Sametingets representanter i høringen at kuttet i generelle utviklingsmidler i næringsavtalene siste år ville gi store problemer. For Senterpartiets del har vi kompensert dette gjennom å avsette 5 mill. kr øremerket næringsutvikling. Primærnæringene sliter med at effekten av forebyggende tiltak innen rovdyrforvaltningen har vist seg å være til liten nytte for reindriftsnæringen. Jeg kjenner dette fra mitt eget område. Manglende kontroll med rovdyrstammene er en trussel mot bevaring av sørsamisk reindrift og kultur.

Som saksordfører for Stortingets behandling av Sametingets årsmelding for 2013 er jeg glad for å kunne si at meldingen viser et omfattende og godt arbeid fra Sametinget for å ivareta det samiske folks interesser og samfunnsliv, og jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid.

Stein Erik Lauvås (A) [10:09:04]: Sametinget har siden åpningen høsten 1989 blitt tillagt flere oppgaver og er gitt mer myndighet på en rekke områder som er viktige for den samiske befolkningen. Det er bra og riktig at det har vært en slik utvikling.

Det vises i meldingen til at Sametinget er regjeringens viktigste dialogpartner i samepolitiske spørsmål, og at alle departementer har ansvar for å følge opp gjennomføringen av den statlige politikken overfor samene innenfor sine respektive sektorer, men at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har et spesielt ansvar for samordningen.

Sametinget skriver i sin melding for 2013 at dagens budsjettordning med tildelinger fra flere departementer ikke oppfyller målsettingen om en helhetlig samepolitikk, samtidig som dagens budsjettordning heller ikke bidrar til å styrke Sametingets legitimitet. Det er derfor bra at Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal ta opp spørsmålet og se på andre løsninger som kan fungere bedre – selvfølgelig i samråd med Sametinget selv. Komiteens flertall, unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, ber om at dette arbeidet skal omtales i inneværende årsmelding, altså den årsmeldingen vi får for 2014.

Så er det viktig å merke seg at en samlet komité understreker regjeringens og Stortingets ansvar for at konsultasjonsavtalene mellom statlige myndigheter og Sametinget blir etterlevd.

Videre i meldingen pekes det på Sametingets viktige rolle hva gjelder å utvikle og ivareta det samiske språk, og man peker på at tiltakene i Handlingsplan for samiske språk har bidratt positivt til dette. Her peker også komiteen på at endringer i kommunestrukturen kan føre til utfordringer i kommuner med ulike vedtak om tospråklighet, og forutsetter at samiske språkbrukere i den sammenheng ikke skal komme dårligere ut som følge av eventuelle kommunesammenslåinger. Dette må etter hva jeg forstår, tolkes dit hen at vedtak om tospråklighet videreføres mer eller mindre automatisk i en eventuell ny kommunestruktur.

Et annet viktig område som berøres i meldingen, er samisk kultur. Det understrekes at det er viktig og berikende for Norge å ta vare på samisk kultur, samiske tradisjoner og samisk språk. Her har norske myndigheter et sterkt overordnet ansvar i samarbeid og samforståelse med Sametinget. I denne forbindelse skal det også nevnes at det vil være av stor betydning at museumsbygget for Saemien Sijte blir realisert, men jeg konstaterer at det i regjeringens budsjettforslag for 2015 ikke var avsatt midler til bygging av dette.

Videre er det verdt å merke seg at regjeringen skal sikre gode og forutsigbare rammer for reiselivsutviklingen og ser at arktisk landbruk har potensial for økt verdiskaping. Da rimer det dårlig at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett kuttet i midlene til arktisk landbruk, de kuttet i midlene for å utvikle samisk språk og kultur, de kuttet i pressestøtten til samiske aviser, og de kuttet i midlene til næringsutvikling. Arbeiderpartiet har andre prioriteringer, som vi har vist i vårt alternative budsjettforslag.

Jeg skal avslutte innlegget med å si at meldingen om Sametingets virksomhet for 2013 gir et godt bilde av utfordringene og oppgavene som Sametinget har, og at Sametinget har sin berettigede plass. Det er bare å gjenta, og minne oss selv på, at regjering og storting har et stort ansvar for å gi Sametinget arbeidsvilkår og økonomi som gjør at de kan utføre sin viktige samfunnsoppgave.

Helt til slutt vil jeg bruke anledningen til å ønske Sametinget og deres representanter en riktig god jul og et godt nytt år.

Bjørn Lødemel (H) [10:13:17]: Sametinget si årsmelding for 2013 viser ein brei og målretta aktivitet for å hevde samiske interesser og samisk kultur. Sametinget speler ei viktig rolle som varetakar av den samiske folkegruppa sitt sjølvstendige ansvar for å utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. I årsmeldinga til Sametinget for 2013 blir det vist til at Sametinget prioriterer fire innsatsområde innanfor næringspolitikken. Det er rammevilkår for primærnæringane, attraktive lokalsamfunn, kulturnæringar og verdiskaping og nyetablering.

I stortingsmeldinga understrekar regjeringa at Sametinget som folkevald organ har stor fridom, og at regjeringa difor ikkje er ansvarleg for Sametinget si politiske verksemd eller vedtak Sametinget gjer som politisk organ. I stortingsmeldinga blir det òg vist til at prosedyrar for konsultasjonar mellom statlege myndigheiter og Sametinget er eit av dei viktigaste rammeverka for å sikre samane sin folkerettslege rett til deltaking i saker som angår dei. Regjeringa har slått fast at konsultasjonsordninga skal bevarast, men at det framleis er utfordringar i samhandlinga mellom Sametinget og statlege myndigheiter.

Sametinget har ei klar målsetjing om å auke og styrke bruken av samisk språk. Det skal vere mogleg å bruke samisk, og samisk skal vere synleg i det offentlege rom, heiter det i årsmeldinga. Arbeidet med å styrke dei samiske språka har vore ei prioritert oppgåve over lengre tid. Det gjeld samisk språk generelt, men det er av ekstra stor betyding for dei små språkgruppene som sørsamisk og lulesamisk.

Regjeringa viser i stortingsmeldinga til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sett ned eit offentleg utval for å sjå nærare på både lovverk om samisk språk og overordna spørsmål om ansvarsdeling og vidare arbeid med språka. Sametinget har også føreslått medlemmar til dette utvalet. Regjeringa understrekar også i stortingsmeldinga at samiske språkbrukarar ikkje skal kome dårlegare ut som følgje av endringar i kommuneinndelinga.

Sametinget prioriterer kultur høgt, og ein har som målsetjing å få fleire arbeidsplassar i samband med samisk kultur og kulturbaserte næringar. Ei sak som vår regjering arva etter tidlegare raud-grøne regjeringar, er Saemien Sijte. Saemien Sijte tek imot driftsstøtte over Sametinget sitt budsjett både som kulturhus og som museum. I stortingsmeldinga blir det vist til at den største utfordringa for Saemien Sijte er at museet ikkje har den bygningsmessige standarden som blir kravd for å kunne vere attraktiv møteplass og utstillingsvindauge for samisk kultur.

I stortingsmeldinga blir det vist til at finansiering av nybygget til Saemien Sijte har vore høgt prioritert i Sametinget i fleire år. Det har vore jobba med nybygg for Saemien Sijte heilt sidan 1980-talet. Forprosjektet var ferdig i 2011, men prosjektet manglar framleis finansiering frå staten. Nybygget er kostnadsrekna til mellom 200 mill. kr og 250 mill. kr, og det er vel hovudårsaka til at det ikkje blei sett i gong bygging av den raud-grøne regjeringa.

I ein komitémerknad frå regjeringspartia blir det vist til at eventuelt omfang av bygging av museumsbygg for Saemien Sijte blir ein å kome tilbake til i den ordinære budsjetthandsaminga. I budsjettavtalen for 2015 mellom regjeringspartia og samarbeidspartia er det sett av 3 mill. kr til prosjektering av nytt forprosjekt for å få redusert utbygginga av Saemien Sijte. Denne saka har blitt liggjande på vent i mange år under den raud-grøne regjeringa grunna dei store kostnadene i prosjektet. No kan ein få meir realistiske kostnader i prosjektet, og dimed aukar også sjansane for realisering.

I årsmeldinga frå Sametinget blir det også vist til at effekten av førebyggjande tiltak innan rovdyrforvaltinga har vist seg å vere til liten nytte innanfor reindriftsnæringa. Det blir vist til at denne utfordringa er ein trussel mot bevaring av særleg sørsamisk reindrift og kultur. Denne årsmeldinga er for 2013. Det vil seie at det er frå det siste året med raud-grøn regjering, og den kritikken som ligg i dette, høyrer den førre regjeringa til. Eg har stor tillit til at denne regjeringa vil føre ein rovviltpolitikk som tek betre omsyn til sørsamisk tamreindrift enn det ein såg med den førre regjeringa.

Marie Ljones Brekke (KrF) [10:17:42]: Det er en glede å få gratulere Sametinget med 25-årsjubileum i år. Sametinget er en viktig institusjon som er med på å ivareta Grunnloven § 108, som pålegger statens myndigheter å legge til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Sametinget er et folkevalgt organ som har stor egenfrihet. Regjeringen er derfor ikke ansvarlig for Sametingets politiske virksomhet eller de vedtakene som Sametinget gjør.

Det er viktig og berikende for Norge å ta vare på den samiske kulturen, samiske tradisjoner og de samiske språkene. Samene er Norges urfolk og har som sådan et folkerettslig krav på et særlig kulturvern. Norske myndigheter har et overordnet ansvar for å medvirke til å bevare og videreutvikle samisk kultur i dialog og samråd med Sametinget.

Da vi nylig kunne høre at Sverigedemokratenes partisekretær, Björn Söder, uttalte at jøder og samer kan få bo i Sverige, men at de ikke er svensker, ser vi at behovet for å ivareta samenes interesser er høyst relevant og viktig. Jeg er glad for at vi i budsjettet økte bevilgningene med 2 mill. kr til samiske formål, og at vi sikret momsfritak og pressestøtte til samiske nyhetsmedier.

I årsmeldingen er det gledelig å se at Sametinget prioriterer kulturformål høyt. Ved aktiv bruk av økonomiske virkemidler gjennom samarbeid med aktører som arbeider for samisk kulturutvikling, og ved dialog med sentrale, regionale og lokale myndigheter, arbeider Sametinget for å ivareta og utvikle mangfoldet innen samisk kultur.

Kristelig Folkeparti vil framheve betydningen av at det nye museumsbygget for Saemien Sijte blir realisert. Dette vil være av stor betydning for den sørsamiske kulturen. På sikt ønsker Kristelig Folkeparti også en ny samisk nasjonalscene, med nytt teaterbygg, i Kautokeino.

Valgdeltagelsen under sametingsvalget i 2013 var på 66,9 pst., noe som er bra. Valgresultatene viser også at det er en jevn kjønnsbalanse blant Sametingets representanter. Utfordringen er å engasjere samiske ungdommer til å skrive seg inn i manntallet, sånn at de får mulighet til å stemme ved sametingsvalget. Jeg vil i den anledning også oppfordre samer til å skrive seg inn i manntallet og engasjere seg i samepolitiske spørsmål, sånn at samenes identitet og kultur bevares og videreutvikles.

Helt til slutt: En av de siste sakene som omtales i årsmeldingen, er konsultasjonsprosedyren mellom Sametinget og statlige myndigheter. Både regjeringen og Stortinget har et ansvar for at konsultasjonsordningen blir etterlevd. Det kan derfor være greit å minne om stortingspresidentens brev til fagkomiteene i Stortinget fra mai 2013. Der understreker stortingspresidenten bl.a. at fagkomiteene må legge vekt på å høre Sametinget når det treffes beslutninger som har betydning for samiske interesser.

André N. Skjelstad (V) [10:21:16]: Vi skal i dag ha årsmeldingen for Sametinget opp til behandling her i salen. Sametinget er et viktig organ for vår urbefolkning. Det som også er viktig å merke seg, som også omtales i meldingen og som flere har vært innom, er selvfølgelig utfordringene med hensyn til tospråklighet. På min måte vil jeg si at dette er noe vi er oppmerksom på nå før kommunesammenslåingen, og når den oppmerksomheten er der, tror jeg ikke at dette er det største problemet. Men det er selvfølgelig opp til oss å være oppmerksom på det, for språk er særs viktig også når det gjelder identitet.

Meldingen omhandler og drøfter også kulturminner, som er svært viktig med hensyn til registrering av hvor det i tidligere tider har vært samisk virksomhet. Kultur og næring henger nøye sammen med den samiske identiteten, og derfor er det også gledelig – selv om ikke representanten Lauvås hadde fått det med seg – at vi faktisk fikk på plass at aviser får den samme statsstøtten som i fjor. Jeg regner med at også representanten Lauvås gleder seg over det.

For øvrig er det flere som har vært innom det sørsamiske, og i mitt område er det sørsamisk kultur og virksomhet. Derfor er det gledelig at en del partier, etter at de kom ut av regjering, begynner å brenne også for Saemien Sijte. Derfor har vi, sammen med Kristelig Folkeparti, faktisk fått regjeringen med på å se på prosjektet på nytt, og vi har tro på at vi kan få det gjennom, noe som dessverre ikke ble prioritert i løpet av de foregående åtte årene. Som sagt: Sørsamene er en minoritet i minoriteten og særs viktig å ta hensyn til framover.

Det som også er å merke seg, er at dette er en urbefolkning som vi har et særlig ansvar for å ta vare på. I innlegg før meg har det blitt pekt på hvordan enkelte grupperinger i Sverige ser på dette. Jeg synes det er svært beklagelig at vårt naboland og et stort parti der vektlegger det. I denne sal – og det er også gledelig når det gjelder denne meldingen – er det et samstemt storting som helt klart ser behovene med hensyn til utfordringene for den samiske kulturen, og det gleder meg.

Karin Andersen (SV) [10:24:20]: Staten Norge er etablert på territoriet til to folk: nordmenn og samer. Jeg velger å starte med det sjøl om dette er en årsmelding for Sametinget for 2013, nettopp fordi vi i jubileumsåret for Grunnloven har diskutert samenes stilling også i Grunnloven, og det er viktig.

I Grunnloven står det at statens myndigheter har et ansvar for å legge til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Mange av oss mener at det burde stått urfolk, for det er begrepet som er brukt i ILO-konvensjonen som Norge er forpliktet på. Det ble nedstemt i Stortinget, og forslaget vil bli reist på nytt, for vi mener at det vil være den eneste riktige formuleringen i Grunnloven hvis vi skal ivareta det at dette landet er etablert på territoriet til to folk, og at de er likeverdige.

Jeg er glad for at representanten Brekke Ljones fra Kristelig Folkeparti tok opp det som skjer i Sverige nå, ikke fordi det er slik i Norge, men fordi slike krefter finnes, og det er nettopp derfor det er så viktig å få slått fast også i vår grunnlov at urfolk er et begrep som vi anerkjenner helt opp i Grunnloven, og at vi anerkjenner at vi er to folk som har akkurat like store rettigheter. Det er det diskusjonen i Sverige handler om. Jeg er redd for at disse fordommene også finnes i Norge, ikke som begrunnelse fra dem som har ment noe annet om Grunnloven, men vi som mener det, må slå det entydig fast.

Så er Sametinget veldig viktig. Jeg tror vi alle sammen må være opptatt av å styrke Sametinget som demokratisk organ. Derfor er det viktig at Stortinget har et mye tettere, løpende samarbeid med Sametinget. Vi har etablert rutiner for det, og vi forsøker å gjennomføre det, men jeg tror at vi alle sammen, sikkert også partigruppene, kan samarbeide tettere med Sametinget på et mer systematisk vis, nettopp for å styrke den demokratiske biten av det.

Under høringene til årets budsjett kom det opp viktige spørsmål som jeg mener Stortinget og regjeringen må diskutere, bl.a. at vi baserer det meste av politikken vår på sektoransvar. Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet som har hovedansvaret, men ellers er det veldig mye som er sektoransvar. Kulturdepartementet har ansvaret for kultur, Utdanningsdepartementet har ansvaret for utdanning osv. I hvert fall fra Sametingets synsvinkel kan det se ut som at dette gjør at noen av de samiske interessene drukner litt for hvert år i kampen om budsjettkronene, altså at de aldri kommer høyt nok opp. Dette er på veldig mange områder en vanlig måte å jobbe på, det kalles vel «mainstreaming» internasjonalt, og vi tenker at det skal være sektoransvar. Men jeg vil at vi skal stille oss spørsmål om dette ivaretar de samiske interessene godt nok. Som på veldig mange andre områder handler dette – når det kommer til krita – om fordeling av penger.

På noen få områder deler komiteen seg i denne saken. Der er Fremskrittspartiet og Høyre, altså regjeringspartiene, på den ene siden og alle de andre på den andre siden. Stort sett handler det om å fordele penger. Det ser vi også i årets budsjett, der det fra regjeringens side er kuttet i veldig viktige samiske spørsmål: på kultur, ikke minst på samiske aviser, som jeg mener er en av de viktigste demokratiske organene som finnes. Hvis man skal klare å bevare sitt språk og sin kultur, er man avhengig av å ha aviser som fungerer godt på morsmålet. Digitale læremidler er veldig viktig, og ikke minst rettshjelp. Også disse temaene har det vært kuttet i i forslaget fra regjeringen til årets budsjett. Det viser at det er forskjell på hvordan man vektlegger det. Hvis man skal klare å få vektlagt disse interessene tungt nok, er det uhyre viktig at de ikke drukner i budsjettprioriteringene i det enkelte departement.

Derfor er konsultasjonsordningen også så viktig, og det er viktig at man nå får gått skikkelig igjennom dette for å se at merkostnadene for tospråklighet i alle kommunene blir kompensert tilstrekkelig.

Statsråd Jan Tore Sanner [10:29:45]: Det sies gjerne at kvaliteten på et samfunn kan måles ved å se på hvordan det behandler sine minoriteter. Innstillingen viser at det er bred politisk enighet om å videreføre urfolks- og minoritetsvernet. Det vitner om at det er et sterkt ønske om å ta vare på og respektere mangfoldet i vårt samfunn. Dette verdisynet gjenspeiles også i Sundvolden-erklæringen, hvor regjeringen sier:

«Det er viktig og berikende for Norge å ta vare på samisk språk, kultur og tradisjoner.»

I mine samtaler med sametingspresidenten det siste året har jeg fått innsikt i bredden og omfanget i de oppgavene som Sametinget daglig arbeider med. For oss som ikke selv er samer, og som ikke kjenner samisk kultur så godt, kan det være vanskelig å få øye på alle nyansene i samenes språk, kultur og tradisjoner. Som samenes folkevalgte organ, kjenner Sametinget til variasjoner i det samiske samfunn og har også kunnskap om hva som oppleves som de største utfordringene i de ulike samiske lokalsamfunnene. Sametinget er et erfarent og kompetent organ, som jeg opplever at det er nyttig å ha dialog med når politikk skal utformes.

Stortinget ga i juni 2014 sin tilslutning til at det skal gjennomføres en kommunereform. Målet for kommunereformen er færre og større kommuner med sterke fagmiljøer og grenser som er tilpasset innbyggernes bosted, arbeidssted og hverdagsliv. Arbeidet med å skape større kommuner aktualiserer ulike problemstillinger om forvaltningsområdet for samisk språk, slik også komiteen adresserer i innstillingen. En problemstilling som har vært reist av Sametinget og flere kommuner, er hvordan man håndterer en situasjon der en kommune innenfor dagens forvaltningsområde slås sammen med en kommune utenfor forvaltningsområdet, eller eventuelt blir delt. Regjeringen er opptatt av å ta vare på samisk språk, og vi vil vektlegge at samiske språkbrukere ikke skal komme dårligere ut som følge av endringer i kommuneinndelingen. Jeg vil legge til at ambisjonen bør jo være at de skal komme bedre ut etter kommunereformen.

I Sametingets språkmelding fra 2012 fremhevet Sametinget behovet for å nedsette et utvalg om samiske språk. Regjeringen satte 19. september i år ned et utvalg som skal se på lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene i Norge. Utvalget skal bl.a. vurdere dagens ordning med et forvaltningsområde for samisk språk, prosedyrer for innlemmelse, og om det bør innføres et mer fleksibelt regelverk. Aktuelle løsninger skal vurderes i lys av det pågående arbeidet med kommunereformen. Regjeringen vil avvente språkutvalgets tilråding før det tas konkret stilling til om, og eventuelt i hvilket omfang, regelverket om forvaltningsområdet for samisk språk bør endres. Utvalget skal fremme sitt forslag innen 15. februar 2016.

Regjeringen er opptatt av å bevare konsultasjonsprosedyrene mellom Sametinget og statlige myndigheter – for skal man lykkes i samepolitikken, er det viktig at det legges til rette for gode arenaer for dialog. Gjennom dialog utvikler vi forståelse, kunnskap og respekt for hverandres synspunkter. På den måten får vi et bedre beslutningsgrunnlag når problemstillinger skal løses.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Stein Erik Lauvås (A) [10:33:44]: Jeg synes det er fint at statsråden tar opp dette med samisk språk og viktigheten av det. Han er inne på kommunereformen med tanke på hvordan dette skal håndteres ved en eventuell kommunesammenslåing der kommuner som har tospråklighet, går sammen med kommuner som ikke har det.

Jeg synes som sagt det er gode signaler statsråden gir for hvordan dette skal fungere, men jeg har allikevel lyst til å utfordre statsråden til å si noe mer konkret om hvordan dette skal følges opp, og at man – dersom det skulle komme slike kommunesammenslåinger – slipper å få lange debatter om hvorvidt man skal videreføre tospråklighet eller ikke.

Statsråd Jan Tore Sanner [10:34:32]: Jeg takker for spørsmålet. Dette er en sak som vi er svært opptatt av, og som jeg understreket i mitt innlegg, bør ambisjonen og målet være at de samiskspråklige ikke bare skal komme like godt ut, men at de skal komme bedre ut. Det er også grunnen til at vi har gitt Språkutvalget i oppgave å se særskilt på disse spørsmålene. Vi er bredt opptatt av de samiske språkene.

Vi har også understreket at fylkesmenn som har språkforvaltningsområder, skal ha kontakt med Sametinget i arbeidet, og vi vil nå se både på hva som kommer fra Språkutvalget, og også på midlertidige løsninger, hvis det er nødvendig i overgangen i kommunereformen.

La meg bare til slutt også legge til at vi er opptatt av å styrke samisk språk på mange områder. Senest i forrige uke fikk vi på plass samisk tastatur for mobiltelefoner. Det vil bety mye for samisk ungdom, som nå kan bruke samiske tegn også når de bruker mobiltelefon.

Helga Pedersen (A) [10:35:55]: Fremskrittspartiet i regjering har fredet Sametinget, og det er veldig bra. Men samtidig er det hevet over enhver tvil at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen har gitt landet en ny retning også når det gjelder samepolitikken. Vi har i år sett at fiskeriministeren har nektet å konsultere med Sametinget om ny kongekrabbepolitikk, vi ser kutt til Sametinget og samiske formål, selv om Kristelig Folkeparti og Venstre har rettet opp noen av de verste kuttene, og vi ser også en kommuneøkonomi som setter samiskspråklige barnehager og skoler under press. Men det aller småligste tror jeg er at man legger ned Rettshjelpskontoret Indre Finnmark, som er et samiskspråklig rettshjelpstilbud – det eneste som fins i landet, tror jeg. Det står i skarp kontrast til statsrådens formuleringer om at kvaliteten på et samfunn kjennetegnes av hvordan man behandler sine minoriteter.

Har dette kuttet noen som helst faglig begrunnelse, eller er det bare en saldering for å gi plass til skattekutt for dem som har mest fra før?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:36:59]: Det var veldig mange problemstillinger inn i én kort replikk.

La meg bare slå fast det grunnleggende, nemlig at den samepolitikken som har et bredt flertall i Stortinget, også blir videreført under denne regjeringen. Jeg vil legge til at vi på en del områder har styrket samepolitikken. Vi fikk i gang igjen arbeidet med den nordiske samekonvensjonen, vi har fått på plass bygging av et nytt kontorbygg for Sametinget, og vi har satt ned et språkutvalg for å styrke de samiske språkene.

Så er jeg opptatt av at vi skal både videreføre og forsterke konsultasjonsordningen. Det er også grunnen til at vi sammen med Sametinget nå vil legge til rette for et seminar for de statlige myndighetene, nettopp for at ulike statlige myndigheter skal få mer kunnskap om hvordan man kan få til gode konsultasjonsordninger. Min erfaring er at det har veldig god virkning.

Når det gjelder det konkrete spørsmålet, vet Helga Pedersen at det ligger under en annen statsråd.

Helga Pedersen (A) [10:38:07]: Når regjeringen kutter i samiskspråklige tilbud og kutter i samiske formål, når fiskeriministeren nekter å konsultere med Sametinget om et veldig sentralt fiskeripolitisk spørsmål, når regjeringen nettopp har satt ned et klimaråd uten at Sametinget er representert eller invitert til å være med, er det ikke en videreføring av den politikken som det har vært bred politisk enighet om. På disse områdene er vi dypt uenige.

Så registrerer jeg at kommunalministeren viser til at når rettshjelpstilbudet i Indre Finnmark blir nedlagt, tilhører det en annen statsråds område. Ja, det er riktig, men jeg trodde sameministeren hadde et ansvar for å koordinere regjeringens samepolitikk. Tar ikke dagens kommunalminister og sameminister det ansvaret?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:39:01]: Jeg stiller meg veldig undrende til den sterke retorikken som representanten Helga Pedersen bruker. Jeg har konsultasjonsmøter med Sametinget, og jeg møter ikke den typen retorikk og kraftige angrep fra Sametinget, snarere tvert imot har denne regjeringen og denne statsråden en god dialog med Sametinget, og vi bringer også frem viktige samepolitiske spørsmål. Så vil det selvsagt være konkrete saker hvor regjeringen og Sametinget er uenig, og det er selvsagt også konkrete saker hvor regjeringen og opposisjonen kan være uenig, men hovedlinjen er at politikken knyttet til samer og minoriteter er en politikk som videreføres, og på flere områder blir den også styrket. Jeg mener det er veldig konkrete problemstillinger som vi bør ta opp, og som vi bør diskutere, bl.a. hatytringer og diskriminering. Det er viktige spørsmål som jeg er i dialog med Sametinget om. Det er spørsmål som jeg også gjerne kunne tenke meg å drøfte med Stortingets ulike partier.

Helga Pedersen (A) [10:40:10]: Når det gjelder Sametingets holdning til at fiskeriministeren nekter å konsultere om kongekrabbepolitikken, så er det noe som Sametingsrådet har reagert meget sterkt på. Jeg har også lagt merke til at det har vært en ganske sentral diskusjon når Sametinget har møttes i plenum, så den kritikken kan ikke være ukjent for regjeringen. I så fall er det overraskende at kommunalministeren ikke har fått det med seg.

Jeg registrerer at kommunalministeren ikke vil svare på spørsmål om Rettshjelpskontoret Indre Finnmark. Det er altså et samiskspråklig rettshjelpstilbud. Det er noen av dem som har hatt størst problemer i det norske samfunnet med å nå fram og få sin rett fremmet i rettssystemet. Jeg har en mistanke om at kommunalministeren kanskje ikke er kjent i det hele tatt med at dette tilbudet nå legges ned. Vil kommunalministeren forfølge dette videre i regjeringen og ta sin del av ansvaret for at også samiskspråklige kan få fremmet sin rett gjennom rettssystemet, og få den hjelpen man trenger for å få gjort det?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:41:15]: Statsråden kjenner selvsagt til det spørsmålet, men, som jeg understreket, det ligger under en annen statsråd. Representanten Pedersen burde ha såpass lang erfaring fra dette huset at hun også vet at den typen spørsmål kommenteres av den ansvarlige statsråd.

Jeg er veldig opptatt av at konsultasjonsordningen skal videreutvikles og styrkes. I veldig mange spørsmål har vi svært god konsultasjon. Jeg er glad for at det også tas på alvor i Stortinget, og at stortingspresidenten har understreket at komiteene skal følge det opp. Det vil være noen områder der det kan være ulik holdning til om det er et tema som det skal konsulteres om eller ikke. Jeg vil anta at det også i de åtte foregående årene, da Arbeiderpartiet satt i regjeringskontorene, var enkelte saker hvor man var uenig med Sametinget. Det er en del av det demokratiske systemet – vi samarbeider der vi kan samarbeide, og så vil det være noen områder hvor man er uenig.

Heidi Greni (Sp) [10:42:27]: I meldingen heter det at regjeringen er opptatt av å ta vare på samisk språk og vil vektlegge at samiske språkbrukere ikke skal komme dårligere ut ved en eventuell endring i kommuneinndelingen. Statsråden var veldig tydelig på at de tvert imot skulle komme bedre ut ved en eventuell kommunesammenslåing. Det er veldig bra, og beroligende å høre.

Samtidig blir jeg litt urolig når jeg ser at regjeringspartiene ikke vil være med på en merknad som resten av komiteen står bak, som sier at det må ytes økonomiske bidrag for å unngå at samiske språkbrukere kommer dårligere ut ved en eventuell kommunesammenslåing. Hvis det blir større kommuner der en liten del av kommunen i dag er tospråklig og resten ikke er det, er vi helt sikre på at det vil påbeløpe store ekstrautgifter hvis de skal få et like godt tilbud som i dag. Hvordan vil statsråden følge opp dette?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:43:30]: La meg først understreke at jeg er veldig glad for det sterke engasjementet som er for de samiske språkene i Stortinget. Det betyr at vi har en felles plattform.

Nå har vi satt ned det samiske språkutvalget. Det skal jobbe bredt. Ett av oppdragene knytter seg til kommunereformen og hvordan to kommuner håndterer situasjonen når den ene er innenfor det samiske språkforvaltningsområdet og den andre ikke.

Men det er bare én del av utvalgets arbeid. Jeg er opptatt av at vi skal jobbe bredt for å styrke de samiske språkene. Så vi vil nå i første omgang avvente den innstillingen de kommer med. Vi jobber også med å se på ulike overgangsordninger – om det blir nødvendig.

I tillegg har vi bevilget penger til Sametinget, slik at Sametinget også kan delta aktivt i arbeidet med kommunereform. Jeg registrerte at de hadde en konstruktiv dialog om det i Sametinget for noen få uker siden.

Karin Andersen (SV) [10:44:40]: For første gang i historien har vi et parti i regjering som sier at de vil legge ned Sametinget. Det er spesielt, og det er jo spor etter det i budsjettet som regjeringen la fram. I mitt innlegg tok jeg opp dette med sektoransvaret, og vi fikk det demonstrert her nettopp nå. Når statsråden får et spørsmål om fri rettshjelp, som er så avgjørende viktig for mennesker som har behov for å få oppfylt rettighetene sine – man har krav på rettshjelp – så svarer statsråden at det kan han ikke svare på, for det har en annen statsråd ansvaret for. Det er nettopp det jeg tok opp i mitt innlegg, dette med at det kanskje er behov for mer samordning av denne politikken, slik at man har én statsråd eller ett departement som virkelig har ansvaret og tar samordningsansvaret ordentlig – ikke bare samler sammen de innspillene som kommer fra de andre departementene, men sikrer at de målsettingene vi har for samepolitikken, faktisk blir gjennomført i alle budsjett, i alle departement.

Statsråd Jan Tore Sanner [10:45:47]: La meg først si at representanten Karin Andersen kunne jo også glede seg over den brede politiske enigheten som er i Stortinget og mellom storting og regjering i de samepolitiske spørsmålene. Jeg mener at det er en styrke. Det gir trygghet og styrke i det arbeidet som vi skal gjøre.

Jeg har dialog med Sametinget om hvordan vi skal håndtere disse spørsmålene fremover, om det er slik at bevilgningene skal bevilges over det enkelte departements budsjett, eller om man skal samle det. Det er en problemstilling som både Sametinget og jeg er enige om har både fordeler og ulemper. Det kan være en fordel at disse bevilgningene samles på ett budsjett, men det er også en styrke i at samepolitiske spørsmål er forankret i Kunnskapsdepartementet, i Helsedepartementet, i Justisdepartementet og i de andre departementene. Så her er det fordeler og ulemper, og vi er nå inne i en fase hvor vi drøfter det med Sametinget.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kirsti Bergstø (SV) [10:47:09]: Jeg har lyst til å starte med ros fordi Sametinget har gjennomført en utrolig treffsikker og god kampanje som heter «Snakk samisk te mæ», der 24 unge språkambassadører har jobbet frivillig med å synliggjøre samisk språk, bl.a. i sosiale medier. Det er veldig gledelig, og det er veldig gledelig å se at mye går framover, f.eks. at samiskspråklige foreldre i større grad snakker samisk til sine unger. Da er det avgjørende at skolen følger opp med samiske digitale læremidler for å fortsette språkstimuleringen man holder på med hjemme. Der ser vi at det er et stort etterslep, og et sånt løft kan ikke Sametinget ta alene.

Sápmi er rik på ressurser. Det betyr også at man kan oppleve konflikt rundt hvordan de skal utnyttes, og hvordan areal skal brukes. Mineralsaker er et tilbakevendende problem på grunn av uenigheten om dagens minerallov. Norge har fått en tydelig anbefaling fra Tyskland ved gjennomgang av Norges periodiske rapport til Menneskerettsrådet 7. juli om å styrke dialogen med urfolk som berøres av den økte mineralaktiviteten i nord, med mål om å finne en løsning som kan aksepteres av begge parter. Den 20. august svarte Norge på anbefalingen ved å akseptere den, og det betyr at Norge internasjonalt har lovt å intensivere dialogen for å oppnå enighet om mineralaktivitet i nord. Jeg mener det er et betimelig spørsmål å stille hvordan dette vil bli fulgt opp videre fra Norges side.

Ellers har vi noen uavklarte saker som gjelder kultur og historie. SV gleder seg over alle penger som er flyttet i riktig retning og til samiske forhold i den budsjettrunden som har vært, men vi ser at det er flere uavklarte saker. Blant annet gjelder det Østsamisk museum, tusenårsstedet som fremdeles ikke er åpnet. Når kan man forvente at lokalbefolkningen i Neiden og østsamene får ta i bruk sitt historiske bygg? Jeg lurer også på hvilke tanker som ligger rundt Ceavccageaðgi, eller Mortensnes, som verdens kulturarvområde. Vil regjeringen støtte denne prosessen på internasjonalt nivå? Det er viktige saker, for det å være nå handler også om å være sin historie, og om en er trygg på sin fortid, vil det også være lettere å trygge sin framtid.

Kåre Simensen (A) [10:50:17]: Jeg har levd svært godt med Sametinget gjennom disse 25 årene, og jeg er også veldig stolt av å si at Finnmark Arbeiderparti var en sterk pådriver for å få etablert Sametinget i årene etter utbyggingen av Alta-vassdraget. Men dessverre er det slik at behovet for Sametinget diskuteres fremdeles. Når representanter for regjeringspartiet Fremskrittspartiet lar seg velge inn på Sametinget med det formål å legge ned Sametinget, sier det vel sitt. Hvis dagens regjering virkelig mener at det er behov for Sametinget, forventes det at representanter for Fremskrittspartiet i regjering snart tar et oppgjør med sine representanter med den typen holdninger.

Jeg registrerer også at representanten Lødemel nok en gang valgte å se tilbake på de siste åtte årene og den sviktende samepolitikken som har vært ført. Jeg vil bare si at jeg er stolt over den politikken vi har ført, også med det fokus at vi kan bli bedre på alle områder, også når det gjelder samepolitikken.

Regjeringen påstår at den vil ta et særlig ansvar for det samiske språket, og jeg hører også hva statsråden sier her, men jeg synes det er skremmende at de nok en gang valgte å kutte ut pressestøtten til samiske aviser da de la fram sitt budsjettforslag. Heldigvis ble de tvunget på plass av Kristelig Folkeparti og Venstre.

Jeg synes stortingsmeldingen på en god måte dokumenterer det mangfold av saksområder Sametinget arbeider med. På flere områder kan vi bare bli bedre, noe også debatten og replikkene her har synliggjort.

Reindrift er et område der Sametinget ønsker å ha et større ansvar. Jeg tror det er veldig klokt, for de har vært og er opptatt av naturforvaltningen på land og sjø.

En annen sak som jeg har lyst til å ta opp fra talerstolen her i dag, siden vi har statsråden til stede, er at det er en del uavklarte forhold når det gjelder forhandlinger med Finland om Tanavassdraget. Lokalbefolkningen, i hvert fall på norsk side, mener at de tradisjonelle fiskeplassene er stengt og truet av antallet turister og mangel på reguleringer i turistfisket, da spesielt på finsk side. Jeg vil oppfordre regjeringen å ta på alvor de innspill som er kommet fra representanter fra Tanavassdraget, for å få løst de utfordringene så snart som overhodet mulig. Jeg håper at statsråden tar det med seg inn i det videre arbeidet, for det trengs å gjøres raskt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.