Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Thore Vestby (H) [10:05:00]: Jeg vil redegjøre for to saker, først årsrapporten fra Stortingets delegasjon til Nordisk råd for 2. halvår 2013–1. halvår 2014 og deretter innstillingen til Meld. St. 5 om nordisk samarbeid, som utenriks- og forsvarskomiteen enstemmig anbefaler.
Nordisk råds sesjon ble avholdt i oktober 2013 i Stortinget. Et hovedtema var å fjerne og å motvirke grensehindre mellom de nordiske land. Jeg har her å bemerke at ofte må EUs regelverk tas hensyn til når man skal finne løsninger. Dette viktige arbeidet bør videreføres.
Sverige ledet Nordisk råd i 2014. «Norden i Europa – Europa i Norden» var temaet, som omhandlet svært viktige områder. Det som ble vektlagt, var
Vi ser nå drastiske endringer i det sikkerhets- og geopolitiske bildet langs Europas grenser. Vi opplever et komplekst og uforutsigbart landskap, der Norge blir mer eksponert for brå endringer. Konfliktene i Midtøsten og i Ukraina har reist grunnleggende spørsmål med hensyn til Norges sikkerhet. Fra norsk side har det vært viktig å inkludere russiske parlamentarikere i det nordiske samarbeidet, men dette samarbeidet har, naturlig nok, vært i en bølgedal siden annekteringen av Krim i mars i fjor. Den dramatiske utviklingen vi ser i Ukraina, understreker viktigheten av at vi står samlet med våre partnere og allierte i EU og i NATO mot Russlands folkerettsbrudd.
Det er viktig å understreke at det er NATO som er grunnpilaren i vårt forsvarssamarbeid. Samtidig er det ønskelig å fortsette pragmatisk samarbeid med Russland innenfor områder som folk-til-folk-samarbeidet og søk og redning. Det videre nordiske samarbeidet med Nordvest-Russland må ses i lys av den politiske situasjonen og de restriktive tiltakene rettet mot landet.
Det er verdt å merke seg at vi har hatt 200 år med fred i Norden. Det nordiske samarbeidet gir Norge økt sikkerhet, innflytelse og handlingsrom og danner modell for et moderne, regionalt sikkerhetsarbeid.
Et godt naboskap – fra Vest-Norden til Østersjøregionen og til parlamentariske organer i nord og i Arktis – bør fortsatt prioriteres. Det nordiske samarbeidet omfatter i økende grad europaspørsmål, og det synes å være et potensial for økt europapolitisk samarbeid, særlig knyttet til EØS-avtalen og det indre marked og nedbrytning av grensehindre.
Den nordiske temasesjonen, som for første gang holdes i Brussel 25. og 26. mars, vil samle nordiske parlamentarikere, EU-parlamentarikere og EU-kommissærer. Temaene er bl.a. miljøspørsmål, mobilitet og konkurransepolitikk.
Det nordiske samarbeidet synes mer dynamisk og resultatorientert enn på lenge. Det er positivt å se utviklingen av det nordiske utenriks- og forsvarssamarbeidet, som ikke fantes for 20 år siden. I 2014 startet reformarbeidet med det mål å forsterke den politiske plattformen i Nordisk råd. Dette er et steg i riktig retning. En enstemmig komité har store forventninger til at moderniseringsarbeidet i både Nordisk råd og Nordisk ministerråd skjer. Det er ønskelig med et mer dynamisk og politisk rettet samarbeid, støttet opp av effektive beslutningsprosesser og god administrativ praksis. Arbeidet i Nordisk råd må i størst mulig grad forankres i Stortinget og i fagkomiteene her.
Grunnsteinen i det nordiske samarbeidet er Helsingforsavtalen. Det er avgjørende at dagsordenen settes av politikere, og at samarbeidet i Nordisk råd og i Nordisk ministerråd brukes aktivt for å skape nordisk nytte for borgerne i Norden.
Den økte internasjonale interessen for den nordiske modellen for økonomi, velferd og arbeidsliv bør imøtekommes. Derfor er det positivt at Nordisk ministerråd har igangsatt et arbeid for internasjonal profilering og posisjonering av Norden, ikke minst i internasjonale fora hvor de nordiske land har en felles interesse.
Norge har lenge fremmet (presidenten klubber) og styrket samarbeidet mellom de nordiske utenrikstjenester. I dag er det ulike former for nordisk samlokalisering på rundt 25 steder i verden.
Til slutt vil jeg si at formålet med det nordiske samarbeidet må være (presidenten klubber) å skape nordisk nytte for borgerne i Norden, og at vårt nordiske samarbeid fungerer som en viktig brobygger i det regionale Europa og i våre nærområder (presidenten klubber) ...
Presidenten: Presidenten ber om at man avslutter innlegget og holder seg til taletiden.
Marit Nybakk (A) [10:10:47]: For å starte der Thore Vestby sluttet: For nøyaktig to år siden sto Washington i Nordens tegn. Utstillingen Nordic Cool fra februar 2013 er den hittil største felles nordiske kultursatsingen utenfor Norden. Amerikanerne fikk se og ikke minst lære om nordiske verdier, nordisk kunst og kultur, nordisk mat og den nordiske samfunnsmodellen. Norden og nordiske verdier får stadig større oppmerksomhet ute i verden. Interessen for den nordiske modellen er stor. Universelle rettigheter, likestilling og trepartssamarbeidet i arbeidslivet er blant de etablerte strukturene som folk er nysgjerrige på og ser til.
Jeg ser av stortingsmeldingen at regjeringen er opptatt av at Nordisk ministerråd skal profilere Norden sterkere. I 2014 ble det satt i gang et arbeid med en strategi for internasjonal profilering og posisjonering av Norden. Som også Thore Vestby sa: Nordisk samarbeid er mer dynamisk enn på lenge, både på regjeringsnivå og i Nordisk råd.
Ministerrådet har satt ned et grensehinderråd til erstatning for det gamle grensehinderforumet. Fra norsk side sitter Svein Ludvigsen i rådet. Fjerning av grensehindre i Norden og det å hindre nye er nok fortsatt det viktigste arbeidet landene imellom. Dette må også ses innenfor en EU-EØS-ramme og EUs indre marked, slik at vi ikke får nye grensehindre som følge av ulik implementering av direktiv. Det svenske formannskapet i Nordisk råd satte da også fokus nettopp på Norden og Europa.
Ministerrådet har fått den tidligere svenske statsråd Bo Könberg til å utrede mulig framtidig helsesamarbeid. Han har lagt fram 14 konkrete forslag, bl.a. innenfor såkalte sjeldne diagnoser, folkehelse og tiltak mot antibiotikaresistens. La meg legge til at mange av disse temaene jobber også velferdsutvalget i Nordisk råd med, altså parlamentarikerne, og flere av dem må ses som en oppfølging av rådets beslutninger.
Det mest praktiske og dynamiske samarbeidet i de senere år har vært innenfor forsvars- og sikkerhetspolitikk, et samarbeid som foregår til tross for – men med basis i – at de nordiske land har ulike sikkerhetspolitiske forankringer. Forsvarssamarbeidet foregår uformelt, men målbevisst og resultatorientert mellom de nordiske lands regjeringer og forsvarssjefer innenfor NORDEFCO. Siden det ikke er noe ministerråd i den sektoren, tok Nordisk råd under det norske formannskapet i 2013, da undertegnede var president, initiativ til å få en bedre parlamentarisk forankring. Høsten 2013 fikk vi den første rundebordskonferansen mellom Nordisk råds presidium og de nordiske forsvarsministrene. Det møtet ble holdt i Helsingfors fordi Finland i 2013 hadde formannskapet i nettopp NORDEFCO. Formannskapet ble i 2014 overtatt av den norske forsvarsministeren. Den 13. oktober i fjor gjentok vi rundebordskonferansen i Oslo, her i stortingsbygningen, og det var også en stor suksess.
Slik det omtales i begge innstillingene, huskes vel høsten 2013 best av den norske delegasjonen til Nordisk råd – av det som står i dokumentene – for da ble sesjonen holdt i Stortinget. Best huskes nok at vi hadde prisutdeling i Operaen, og at den ble kringkastet fra NRK ut til samtlige nordiske land. La meg benytte denne anledningen til å takke NRK for et svært godt samarbeid.
2013 var også året da den første nordiske barnebokprisen ble delt ut, noe som var viktig for å styrke skandinavisk språk i vår engelsktalende verden, som også kryper inn i Norden. La meg gi ros til tidligere kulturminister Anniken Huitfeldt, som faktisk sto ganske kraftig på for å få den barnebokprisen inn som en av de nordiske prisene. Høsten 2014 gikk for øvrig prisen for beste barnebok til Norge. Det var Håkon Øvreås og Øyvind Torseter som fikk prisen for barneboka «Brune».
Så helt til slutt, fordi også Thore Vestby tok opp dette: Nordisk råd har de siste årene hatt et utstrakt – eller i hvert fall brukbart – samarbeid med russiske parlamentarikere. I den situasjonen vi er i nå, mener rådet at på et eller annet nivå bør også den dialogen fortsette. Vi tror det er viktig at parlamentarikere møtes over slike grenser akkurat nå.
Gry-Anette Rekanes Amundsen (FrP) [10:16:18]: Jeg er så heldig å ha fått overta saksordføreransvaret i saken om arktisk parlamentarisk samarbeid fra Kristian Norheim, siden jeg for tiden møter i hans fravær.
Den 22. oktober 2009 vedtok Stortinget å opprette en delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid. Delegasjonen har seks medlemmer og seks varamedlemmer. Lederen av Stortingets delegasjon, Eirik Sivertsen, representerer Stortinget på møtene i Den arktiske parlamentarikerkomiteen. Denne komiteen består av folkevalgte fra de åtte arktiske landene – Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA – og Europaparlamentet. Urfolkene i Arktis deltar i samarbeidet som faste deltakere.
I september 2014 ble delegasjonsleder Sivertsen valgt som ny leder av Den arktiske parlamentarikerkomiteen for de to kommende årene, og Dennis Bevington fra Canada ble gjenvalgt som nestleder av komiteen. Et viktig formål med møtene i Den arktiske parlamentarikerkomiteen er å ha dialog med landet som er leder av Arktisk råd – det arktiske regjeringssamarbeidet. Stortinget har påtatt seg å være vertskap for sekretariatsfunksjonen til det arktiske parlamentarikersamarbeidet.
En ny delegasjon ble valgt av Stortinget den 12. november 2013, og Eirik Sivertsen ble valgt til delegasjonsleder med Janne Sjelmo Nordås som nestleder. Delegasjonen har i perioden avholdt fire møter. I februar 2014 arrangerte delegasjonen et dialogmøte om nordområdene med utenriksminister Børge Brende. Dialogmøtene er en oppfølging av nordområdemeldingen.
Det har i tillegg vært møter i Bodø, på Svalbard og i Finland. Temaene har vært næringsvirksomhet, utveksling av arbeidskraft og studenter, tettere samarbeid i de grensenære områdene i nord, bærekraftig infrastrukturutvikling, styringsmodeller og beslutningsprosesser i Arktis, økonomisk utvikling – ressursutvinning og kapasitetsbygging – og miljøutfordringer.
I det kommende år ønsker delegasjonen å bidra til en levende og engasjert debatt om utviklingen i Arktis, nasjonalt og internasjonalt. Vi vil arbeide for implementeringen av slutterklæringen fra konferansen i Whitehorse, hvor dialog med USA som påtroppende formannskap i Arktisk råd vil være særlig viktig.
Det geopolitiske landskapet er i endring, spesielt med tanke på Russland–Ukraina-situasjonen, og dette underbygger viktigheten av dette samarbeidet. Det er også viktig å understreke samarbeid på søk og redning i nordområdene og teknologiske hjelpemidler som kan forenkle og kvalitetssikre dette arbeidet i fremtiden. En samlet forsvars- og utenrikskomité viser til at Norge, med lange tradisjoner i polare strøk, har store nasjonale interesser å ivareta som en polnasjon.
Utviklingen i Arktis de siste årene gir en ny situasjon. Interessen for Arktis og nordområdene har økt. Mer aktivitet knyttet til bl.a. skipsfart, ressursutvinning og turisme gjør området attraktivt på en ny måte.
Komiteen merker seg at delegasjonen vil delta aktivt på møter og skape nye arenaer hvor arktiske spørsmål diskuteres. Komiteen ser at delegasjonen på den måten vil ha tett kontakt med relevante aktører og samarbeidspartnere for å forme fremtidens arktiske politikk.
Jeg vil vise til dokumentet om årsrapport til Stortinget fra Stortingets delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid for perioden 1. oktober 2013 til 12. september 2014 og tilrår at den vedlegges protokollen.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:20:26]: 2015 er et viktig år for utviklinga av Arktis, fordi 2015 forhåpentligvis er det året hvor da får en ny forpliktende global avtale om redusering av utslipp av klimagasser i Paris. Det at vi lykkes i Paris, er det viktigste vi kan gjøre for Arktis og for resten av jordkloden vår. Det er under ett år til regjeringene i verden møtes i Paris, og jeg vil oppfordre regjeringa til å bruke alle anledninger fremover til å arbeide for at vi lykkes med å få en best mulig avtale.
Den nordiske samarbeidsministeren må se på hvordan vi fra Norden kan arbeide sammen for å nå dette målet. Norden har mye å bidra med, og vi må se nøye på hvordan vi kan jobbe sammen for å redusere utslippene. Vi må lede ved eksemplets makt og gjøre Norden til en foregangsregion for reduksjon av klimautslipp. Samtidig må vi se på hvordan vi kan bidra på annet vis i den globale prosessen fram mot Paris. Et steg i riktig retning er gårsdagens klimaavtale mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Vår utenriksminister bør ta klimautfordringene opp i alle fora han møter, og særlig vil jeg oppfordre ham til å bruke samarbeidet i Arktisk råd som en plattform i dette arbeidet. Fra Arktisk råds ministermøte i Canada i slutten av april senere i år bør det komme et sterkt og tydelig budskap om konsekvensene av klimaendringene i Arktis og viktigheten av at vi får en best mulig avtale i Paris.
Vi vet at temperaturen i Arktis stiger dobbelt så raskt som ellers i verden. Derfor er det i Arktis vi tidligst ser konsekvensene av den globale oppvarmingen.
Det arktiske samarbeidet er viktige vitenskapelige bidragsytere til vår kunnskap om hvordan klimagassene og den økte temperaturen påvirker miljøet, både i havet og på landjorda. Det er viktig at vi formidler kunnskapen om dette videre, og samarbeidet i Arktisk råd er den beste arenaen vi har for dette.
Ifølge forskere ved NASA i USA var 2014 det varmeste året på kloden siden målingene startet med vitenskapelige instrumenter på begynnelsen av 1880-tallet. Samtidig ser vi oftere mer ekstremt vær, både her hjemme og ellers på kloden. Vi får flere og flere flommer, samtidig som andre områder opplever langvarig tørke. Det er ikke lenger noen tvil om at dette skyldes oss mennesker og hvordan vi lever på jorda.
Møtet i Paris er en viktig milepæl i arbeidet med å få ned klimagassutslippene, men det er ingen tvil om at arbeidet vil måtte fortsette i mange år fremover. Gjennom samarbeidet i det nordiske og det arktiske har vi gode muligheter til å drive prosessen i en positiv retning. Disse mulighetene må vi bruke.
Utenriksminister Børge Brende [10:24:30]: Utviklingen i våre nærområder skaper nye utfordringer for det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet i Norden, men åpner også nye muligheter.
Som komiteen gir uttrykk for i sin innstilling, er det bred støtte til det nordiske samarbeidet. Samholdet i Norden gir Norge økt sikkerhet, innflytelse og handlingsrom.
Stoltenberg-rapportens visjoner videreføres i lys av de nye utfordringene vi står overfor.
Det nordiske forsvarssamarbeidet er betraktelig styrket. Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa øker også behovet for styrket samarbeid i Norden.
Jeg vil også fremheve det økende samarbeidet mellom NATO og Sverige og Finland. Under toppmøtet åpnet NATO for å tilby Sverige og Finland et enda nærmere samarbeid. Norge var her en pådriver. Frem mot toppmøtet i 2016 vil vi arbeide for at et forsterket partnerskap omsettes i praktisk samarbeid og politisk dialog.
De nordiske landene er enige om at det er gode grunner for tettere samarbeid om nordområdespørsmål. Vi har tradisjon for å gjøre felles sak i klima- og miljøspørsmål i det internasjonale samarbeidet i nord.
Jeg vil jobbe tett sammen med mine nordiske kollegaer og det innkommende amerikanske formannskapet i Arktisk råd for å påvirke de internasjonale klimaforhandlingene i riktig retning. Dette var også et viktig spørsmål i de bilaterale samtalene jeg hadde med admiral Papp, som leder av arbeidet i State Department nå rundt det amerikanske formannskapet i Arktisk råd.
Lykkes vi i Paris på slutten av året, kan resultatet bli en av de viktigste avtalene i vår tid.
Jeg sendte i fjor ut en generalinstruks til alle norske utenriksstasjoner om i alle relevante sammenhenger nå å sette klima helt på toppen på dagsordenen, og jeg kan forsikre om at dette også er viktig i de politiske samtalene som jeg har om dagen, sammen med utviklingen av de nye tusenårsmålene, bærekraftsmålene, og arbeidet med finansiering for utvikling.
De nordiske landene deler en felles visjon om å forvalte ressursene på en bærekraftig måte. Tillit mellom gode naboer gir et godt grunnlag for å øke samarbeidet på viktige områder, som kan legge til rette for utviklingen i nord.
Oppfølgingen av vismannsgruppens rapport, «Growth from the North», som ble fremlagt på Arctic Frontiers, er et godt eksempel på konkret samarbeid med Finland og Sverige.
I en tid med økte forventninger til utenrikstjenestene, sammen med press på budsjettene, er vi opptatt av å kunne levere bedre tjenester gjennom konkret nordisk samarbeid på de enkelte ambassadene. Ett eksempel på samlokalisering er det nordiske ambassadehuset i Myanmar. Felles administrativ drift, med deling av personellressurser og andre tjenester, er et nyskapende konsept som kan danne modell for tilsvarende etableringer.
I løpet av de nærmeste månedene ferdigstilles et norsk-dansk ambassadekompleks i Kabul. På lengre sikt er ytterligere fire–fem byer blinket ut som aktuelle for fellesnordiske løsninger, bl.a. et norsk-dansk fellesprosjekt i Dhaka.
Jeg anser dette som svært nyttige investeringer for vår utenrikstjeneste og for våre muligheter til å ivareta norske interesser på best mulig måte.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Marit Nybakk (A) [10:28:34]: Utenriksministeren nevnte i innlegget sitt, helt på slutten, samarbeidet mellom de nordiske land når det gjelder ambassader ute. Dette er jo en oppfølging av Stoltenberg-rapporten, eller et av de konkrete forslagene i Stoltenberg-rapporten, og det kan vel sies at det går litt saktere enn det man egentlig kunne forvente eller hadde håpet. Men la meg legge til at jeg synes det er viktig både det som har skjedd i Berlin og i Myanmar, og også det som vel planlegges når det gjelder FN-delegasjonen.
Så er det et annet område innen utenrikspolitikken som presidiet i Nordisk råd har vært opptatt av de siste månedene, og det er mulighetene for å styrke samarbeidet mellom de ministre som har ansvar for utviklings- og bistandspolitikk. Presidiet har fattet et vedtak hvor vi ber utviklings-/utenriksministrene om å styrke det samarbeidet. Jeg vet ikke om utenriksministeren kan si litt om hva som er status på det feltet.
Utenriksminister Børge Brende [10:29:40]: Takk til representanten Nybakk for at hun tar opp spørsmålet rundt den viktige utviklings- og bærekraftsdimensjonen av samarbeidet på nordisk nivå, ikke minst i et år hvor man først skal bli enig om finansiering og nasjonal ressursmobilisering som et oppløp til FNs høynivåmøte om de nye bærekraftsmålene.
Det er nå initiert et møte mellom de nordiske utviklingsministrene i Helsingfors i februar/mars, hvor vi også skal møte Verdensbankens direktør, Kim, for å se på hvordan vi som Norden kan spille en enda mer aktiv rolle i oppløpet mot denne konferansen og disse viktige konferansene. Så jeg ser frem til deltagelse der og har allerede startet et viktig koordineringsarbeid med mine nordiske kolleger.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Statsråd Elisabeth Aspaker [10:31:02]: Internasjonal virksomhet har vært viktig innenfor Nordisk ministerråd i en årrekke. Ikke minst gjelder dette samarbeidet med Nordvest-Russland. Vi reagerer derfor skarpt på at russiske myndigheter nå har registrert kontoret i St. Petersburg som «utenlandsk agent». Ministerrådet fortsetter imidlertid dialogen under det danske formannskapet om å få endret kontorets status. Dersom dette ikke fører fram, må det vurderes om kontorene i Russland må avvikles.
Nordisk ministerråd har det siste året vært preget av betydelig omstilling. Generalsekretær Høybråten fikk i 2013 et moderniseringsoppdrag med sikte på å effektivisere og forbedre regjeringssamarbeidet. Endringene er vidtrekkende og grundige og omfatter hele virksomheten, inkludert institusjonene, beslutningsprosesser og budsjettprosessen. Ministerrådet er dermed bedre rustet til å møte de utfordringer som vi står overfor.
Potensialet for et sterkere og fordypet nordisk samarbeid er stort. Könberg-rapporten fra i fjor viste potensialet for økt samarbeid på helseområdet. Flere av disse anbefalingene vil bli fulgt opp i året som kommer. Rapporten har vært inspirasjon for også andre ministerråd. På arbeidslivsområdet ønsker man å finne fram til felles nordiske initiativ knyttet til å fremme sysselsetting, lav ledighet, et inkluderende arbeidsliv og godt arbeidsmiljø samt nordisk samarbeid i internasjonale saker og trepartssamarbeidets rolle i et nordisk perspektiv.
Også et annet kjerneområde i det nordiske samarbeidet er grensehinder. Dette har vært gjenstand for store endringer i året som gikk. Grensehinderrådet har nå fungert i ett år, og den kommende årsrapporten håper jeg vil vise at den nye organiseringen gir gode resultater. Jeg hadde rett før jul, sammen med vår norske representant i Grensehinderrådet, Svein Ludvigsen, møte med alle berørte departementer for å få status på de prioriterte grensehindre som Norge har satt seg som mål å løse. Mitt inntrykk er at sektorene arbeider godt med grensehindre.
Av de fem sakene som var prioritert i 2014, er fire under behandling med sikte på å finne en løsning, det være seg ved utarbeidelse av nye forskrifter om rett til dekning av utgifter eller forbedring av skatte- og avgiftsforvaltningen. Kun ett avvises av politiske årsaker, og det er fedrekvoten under foreldrepengeordningen.
Prioriterte saker i 2014 har vært
pasientreiser for arbeidstakere i Norge, bosatt i Finland
norske toll- og merverdiavgifter for midlertidig innførsel av anleggsmaskiner
fedrekvoten under foreldrepengeordningen
skatteinnbetaling for grensegjengere
lang saksbehandlingstid i EU-relaterte saker særlig innen trygdeområdet
Strategien for internasjonal profilering og posisjonering av Norden 2015–2018 er et samarbeid som kan bringe de nordiske landene enda tettere innen et viktig satsingsområde. Strategien har som mål å øke nordisk konkurransekraft og internasjonal innflytelse. Den skal legge til rette for nordiske fellesaktiviteter innenfor utvalgte profileringsområder: den nordiske modellen, Norden som kunnskapssamfunn, nordisk kreativitet og innovasjon samt Nordens kultur og natur.
Representanten Marit Nybakk viste til suksessen Nordic Pool, og inspirert av dette samarbeider nå de nordiske landene om å identifisere prosjekter og initiativer. Fra og med 2016 settes det av friske midler til større profilskapende internasjonale satsinger. I år blir aktiviteter gjennomført innenfor dagens budsjettrammer i Ministerrådet.
Ministerrådets budsjetter har vært gjenstand for kutt de siste to årene. Rammene vil i 2016 være redusert med ca. totalt 8 pst. Dette er imidlertid ikke dramatisk for virksomheten, men har vært krevende for sektorene. Jeg håper vi med dette kan sette strek for ytterligere kutt i rammene til Nordisk ministerråd.
Samarbeidet med Nordisk råd har vært godt i denne prosessen, og vi ser også at dialogen på andre politikkområder har blitt tettere. Det synes jeg er veldig gledelig.
Til slutt la meg nevne at vi ser fram til å samarbeide med det danske formannskapet i 2015, som har valgt seg følgende fokusområder: vekst, velferd, verdier og Det Blå Arktis.
Eirik Sivertsen (A) [10:35:55]: La meg først få lov til å takke saksordføreren for saken om den arktiske delegasjonens årsrapport for en god oversikt over rapporten som er lagt fram.
Det er bred enighet i Norge om at nordområdene er viktige, om ikke det viktigste området vi har. Det representerer store områder geografisk, men det representerer også store verdier og dermed store muligheter for nasjonen. Jeg vil også benytte anledningen til å understreke at det er et godt samarbeid mellom den arktiske delegasjonen og utenriksministeren og Utenriksdepartementet. Det er også et uttrykk for oppfølging av stortingsmeldingen om nordområdene, som nettopp pekte på at det var rom for å styrke det parlamentariske arbeidet og samarbeidet mellom regjeringen og parlamentarikerne både nasjonalt og for så vidt internasjonalt. Jeg er også glad for at flere talere her har vært inne på de – i mangel av et bedre ord – synergiene som i den sammenhengen finnes mellom det arbeidet som foregår i Nordisk råd, og det arktiske. Der tror jeg vi har et ytterligere potensial som kan realiseres.
Delegasjonen er relativt ung, med de fordelene det gir. Den ble opprettet, som saksordføreren var inne på, i 2009. Det gir også mulighet for å utforske andre måter å styrke det parlamentariske arbeidet på. En av de tingene vi prøvde i fjor, var knyttet til et arrangement i Arendalsuka, sammen med UNEP/GRID Arendal, og i år har delegasjonen f.eks. fulgt opp Teknologirådets rapport om droner og muligheter for droner i Arktis, i et forsøk på å følge opp og fokusere på et område som gir muligheter for Norge.
Jeg kommer ikke utenom å nevne Russland når vi diskuterer Arktis og nordområdene i 2015, i lys av det som skjedde i Ukraina og på Krimhalvøya i fjor. La meg få understreke at det er enighet om det norske synet på Russlands handlinger både i Ukraina og på Krim, og som utenriksministeren ofte sier, er Norge blant de landene i verden som er mest avhengige av at folkeretten, internasjonale lover og avtaler blir respektert. Vi har store interesser knyttet til havområdene, der er det havretten som gjelder. Vi har konvensjoner som regulerer Svalbard, og vi har avtaler som regulerer Antarktis. Men vi må også ta innover oss den bekymringen som uttrykkes lenger nord i Norge, for behovet for dialog med vår nabo. Det er helt avgjørende at vi finner en riktig balansegang mellom hvordan vi uttrykker vårt syn på hva Russland har gjort, og at vi ikke aksepterer det, og hvordan vi organiserer samarbeidet. Et samarbeid i nordområdene og Arktis uten Russland, som har 40 pst. av kystlinjen mot Polhavet, blir nesten meningsløst.
Margunn Ebbesen (H) [10:39:25]: Det er mye som gjør samarbeidet i Arktis spennende og viktig. Nordområdene er vårt viktigste utenrikspolitiske interesseområde, og i det arktiske samarbeidet er vi partnere med mektige land som USA, Canada og Russland. Samarbeidet er dynamisk og har med rette fanget interessen i land som ligger langt fra Arktis, som Singapore, Korea og Kina. Viktige samarbeidsområder er klimaendringer, søk og redning og hvordan vi i lag kan utvikle en region med livskraftige samfunn hvor folk kan leve gode liv i pakt med sine tradisjoner og sin kultur. Arktis er også et område med mange ressurser, og vi vet at nesten 90 pst. av våre eksportinntekter kommer fra ressurser og økonomisk aktivitet i våre havområder.
Men i det arktiske samarbeidet er våre nordiske naboer viktige partnere. I våre egne nordområder er samarbeidet mellom Norge, Sverige og Finland av stor betydning. På dette området ser vi også at det arktiske samarbeidet og det nordiske samarbeidet glir over i hverandre. I Stortingets arktiske delegasjon har vi hatt et samarbeid med vår søsterdelegasjon i det finske parlamentet. Vi har diskutert utviklingen i våre egne nordområder og sett på hvilke muligheter vi har for samarbeid på tvers av grensene i nord.
Jeg er glad for at regjeringen også ser de mulighetene som ligger i samarbeidet med våre nordiske naboer i nord. I mai 2014 ble et nordområdepartnerskap mellom Norge og Finland lansert av utenriksminister Brende og hans finske kollega. Økt studentutveksling, dialog om transport og logistikk, styrket regionalt samarbeid og flyt av arbeidskraft og tjenester er hovedsatsingene i partnerskapet. Dette er helt i tråd med hva vi parlamentarikere også diskuterte og ble enige om.
For bare et par uker siden ble rapporten «Vekst fra nord» presentert for statsminister Solberg under konferansen Arctic Frontiers i Tromsø. Rapporten var en bestilling fra statsministrene i Finland, Sverige og Norge og tar opp i seg mange av de samme temaene som det finsk-norske partnerskapet diskuterte i fjor.
Jeg mener vi må bruke partnerskapet og rapportene til å konkretisere og sette trykk på samarbeidet mellom våre land. Dersom vi evner å sette det nordiske samarbeidet inn i en arktisk kontekst, tror jeg det vil åpne nye muligheter, både innenfor det nordiske og innenfor det arktiske samarbeidet. Det er også økt internasjonal interesse for Arktis, og da trenger vi en robust utvikling i nord, basert på kunnskap og innovasjon. Vi må se på hvordan vi kan utnytte våre ulike styrker til sammen å posisjonere regionen for utvikling og vekst i Arktis. Samtidig vil et slikt arbeid i nord kunne sette fart i arbeidet med å fjerne grensehindringene mellom våre nordiske land, et arbeid som alltid vil være aktuelt i Nordisk råd.
Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [10:42:40]: Jeg tror vi kan si det så enkelt som at Arktis er viktig, har vært viktig og vil bli viktig for Norge i all framtid. Norge har et eierskap til og ansvar for deler av Arktis og havområdene i nord, og dette må vi som nasjon ta på fullt alvor.
Samtidig er det slik at Arktis og nordområdene er sårbare områder. Derfor er det utrolig viktig at vi som nasjon har en best mulig beredskap, at vi hele tiden trener slik at «search and rescue»-operasjoner kan bli gjennomført effektivt og på en god måte. Vi trenger ikke bare nasjonal trening for å få det til, vi trenger også et samarbeid med andre nasjoner slik at vi i fellesskap kan stå for en best mulig beredskap i nord.
Så er det et par ting jeg ønsker å poengtere. Den ene biten gjelder bruk av droner i nord. Jeg er overbevist om at dette vil komme i full skala. Det er en enkel måte å ha overvåkning på, og det er en effektiv måte å ha overvåkning på. Går man inn og ser på ressursbruken knyttet opp mot å kunne bruke droner i stedet for fysisk tilstedeværelse over alt, er det ingen tvil om at dette er en effektiv måte å gjøre det på.
Det er også utrolig interessant å besøke overvåkingssentralen i Vardø, hvor man via satellitt har full kontroll på all skipsfart fra Beringstredet til Nordsjøen. Det gir en trygghet når det gjelder aktiviteter i nord.
Så er det en ting jeg har lyst til – egentlig er det ikke å komme med kritikk til denne eller den forrige regjeringen, det er rett og slett et område jeg ønsker at vi skal fokusere på, og som jeg tror er utrolig viktig. Vi bruker i dag utrolig mye ressurser på forskning, klima, endringer i temperatur og hele den biten, og det har jeg intet imot. Men det er en sak som fort blir glemt i forhold til dette, og det er utslipp av miljøgifter i nord. Vi vet at det i dag er store mengder av både PCB, bly og kvikksølv som blir sluppet ut fra industrien i Europa, og teknologien har kommet så langt at man faktisk kan spore dette tilbake til hvert enkelt utslipp. Dette må man fokusere på, for vi opplever at mennesker ikke kan spise kjøtt, og at dyr blir født med store skader. Slik kan vi ikke ha det i Arktis.
Sonja Mandt (A) [10:46:09]: Nordisk samarbeid er viktig på mange områder. I går var jeg på en stor konferanse som handlet om hvordan vi skulle få til bedre samarbeid om helse, med fokus på Körnberg-rapporten. Antibiotikaresistens, sjeldne sykdommer og høyspesialisert forskning var noen av temaene som ble drøftet. Dette er aktuelle og viktige saker som alle er enig om at vi må samarbeide bedre om, for dette klarer vi ikke alene.
Det er mange felt vi kan lære å samordne, ta del i hverandres erfaringer og finne gode løsninger på – det gjør vi allerede. Men innenfor helse er det viktig å gjøre det, for vi er for små på mange felt, og vi trenger mer kompetanse. Det er dessverre grensehinder og lovverk å rydde opp i, og vi er ulikt organisert. Samarbeidsministernes rolle må være å avdekke problemene og gjøre noe med dem.
Kun gjennom mer samarbeid kan vi gjennomføre det som Körnberg-rapporten foreslår. Det er Ministerrådet sjøl som har bestilt rapporten, derfor har jeg stor forventning til at det nå skjer noe.
Jeg er også med i en arbeidsgruppe i regi av BSPC som jobber med innovasjon innenfor helse og sosial. Der finner vi de gode eksemplene, som kan bidra til nye grep og ideer som kan være nyttige for alle landa i regionen. Også der avdekkes ulikheter og grensehinder, og ikke minst ulike kulturer. Det er spennende, og det gir store muligheter til å finne nye gode løsninger for framtida. Slike arbeidsgrupper er nyttige og nødvendige.
Nordisk råd bidrar til at vi parlamentarikere får bedre forståelse for andre lands utfordringer, språk og hvordan de løser sine politiske saker. Det er god nordisk nytte. Da vi vedtok en plan for giftfri hverdag tirsdag, var dette en oppfølging av utvalgsarbeid i Nordisk råd.
Når vi nå har til behandling et forslag om felles regler for au pairer, vil det kanskje bidra til en bedre ordning i hele Norden. Dette er to gode eksempler på godt nordisk arbeid.
Jeg er litt bekymret for at det på sikt vil være vanskeligere å beholde nordisk som arbeidsspråk. Stadig flere finner og islendinger prater kun engelsk, og det tolkes mer og mer. Vårt pre i Norden er en felles språkforståelse, det må vi beholde. Flere nordiske tv-serier og mer nordisk tv vil kunne bidra, men jeg tror vi også må tørre å ta debatten og gjøre den levende nok en gang dersom vi skal lykkes.
Vi politikere ønsker å forandre det vi kan, også i Nordisk råd. Et sterkt Norden i Europa er viktig, derfor bør vi være enda mer aktive i å bidra for å beholde legitimiteten til rådet.
Michael Tetzschner (H) [10:49:10]: Det er som leder av den norske delegasjonen til Nordisk råd at jeg finner det ikke unaturlig å knytte noen kommentarer til den saken, meldingen om nordisk samarbeid, som inngår i formiddagsbolken.
Hvis ord og konferanser hadde hatt den virkning som deltakerne ser ut til å tillegge dem, hadde jo de fleste problemer vært løst. Slik er det ikke. Derfor er det også viktig at delegasjonen i Nordisk råd passer på at vi bruker tiden effektivt, at vi har et reisemønster som gjør at ingen ekskluderes, og at det er både tids- og kostnadseffektivt. Derfor har det vært en reformgruppe i gang som ser på hvordan vi praktisk innretter samarbeidet i Nordisk råd.
Utover det er det viktig at vi har en bedre styring av den økonomiske planleggingen gjennom et oppdatert budsjettdokument. Jeg må som leder av budsjettgruppen også si at jeg har sett at de egentlige prioriteringene først tvinges igjennom når et av landene ut fra konsensusprinsippet påfører den samlede ramme kutt. Slik skulle det ideelt sett ikke være, det skulle være de nødvendige oppgavers løsning og deres finansiering som tilsa hva man brukte. Men som i mange offentlig drevne organisasjoner fremtvinges prioriteringene først gjennom pengemangel.
Et bidrag til å rydde opp i hva vi bør gjøre og bruke tiden på, er det å få til en dypere integrasjon. Samarbeid utenfor det nordiske området må også prioriteres. Da vil jeg velge å vektlegge samarbeidet med de demokratiske land, de nye demokratiene rundt Østersjøen, og hjelpe dem til å motstå ytterligere press.
Jeg vil også si at det ville være en unnlatelsessynd her i dag om vi gikk forbi det faktum at kontaktkontoret i St. Petersburg er underlagt overvåking og registreringsplikt som utenlandsk agent. Det er ikke slik man fremmer samarbeid på tvers av systemer og geografiske grenser. Jeg har også selv talt for i Nordisk råd, i budsjettgruppen, i presidiet, hvor jeg sitter sammen med min gode kollega Marit Nybakk, at denne formen for registrering kan ikke forenes med at man driver utveksling av ideer – og dette kontoret vil være under avvikling inntil russerne frafaller dette kravet.
Gunvor Eldegard (A) [10:52:28]: Nordisk råd har anbefalt dei nordiske landa sine regjeringar bl.a. å utarbeida ein felles nordisk strategi for utvikling og investering i transportinfrastruktur. Dette spørsmålet har også vorte tatt opp her i Stortinget i ein interpellasjon i 2013. Eg fekk som transportrapportør for Nordisk råd eit lite innsmett på det uformelle nordisk-baltiske transportministermøtet i 2014, sånn at eg kunne presentera synspunkta frå Nordisk råd. I Nordisk råd er transport og transport over grensene eit tema som engasjerer veldig mange – det er vel det som det har vorte stilt flest spørsmål om. Både i Næringsutskottet, som eg er medlem av, og i Miljøutskottet, har me stort engasjement, og me jobbar no med bl.a. tog – Oslo–Gøteborg–København, 8-millionarsbyen, for å sjå på korleis me i samarbeid kan få til ein betre, felles, havnepolitikk. Og det trur eg er viktig.
Men i meldinga står det at regjeringa meiner at det nordiske transportsamarbeidet fungerer tilfredsstillande og vert føreslått vidareført framfor å byggja nye strukturar. Men då trur eg statsråden har bomma litt, for Nordisk råd har ikkje bedt om at det skal byggjast nye strukturar, men me ønskjer og vil at ein ved store investeringar i nasjonale samferdselsprosjekt også skal ta omsyn til naboland. Me har teke kontakt med fagstatsråden, Solvik-Olsen, for å få han til å stilla på eit møte med nordiske parlamentarikarar som er engasjerte i gode nordiske samferdselsløysingar.
Den svenske transportministeren har stilt seg positiv til eit slikt møte, men den norske ministeren synest visst det er vanskeleg å få tid til det. Eg synest, dersom det skal vera noko vits i det nordiske samarbeidet, at me parlamentarikarar som møtest fleire gonger i året, må oppleva eit engasjement hos regjeringane våre for dei spørsmåla som me brenn for der.
Difor har eg ei oppmoding til samarbeidsminister Aspaker, som har eit koordineringsansvar for det nordiske regjeringssamarbeidet: Nordiske parlamentarikarar er veldig interesserte i å få dei nordiske samferdselsministrane – særleg den norske, den svenske og den danske – i tale for å drøfta gode og framtidsretta transportløysingar som er effektive, sikre og miljøvennlege for Norden og Nordens nærområde.
Jorodd Asphjell (A) [10:55:42]: Jeg har hatt gleden av å være delegat til Nordisk råd i tre–fire år, og i de siste to årene som leder av kultur- og utdanningskomiteen. Det har vært både lærerikt og inspirerende når det gjelder det felles nordiske samarbeidet, og ikke minst hvilke felles utfordringer vi har.
25. februar inviterer den danske statsministeren, Helle Thorning-Schmidt, til et møte for å presentere det danske formannskapsprogrammet for innværende år. Å invitere på tvers av landene er et godt initiativ når dette skal presenteres.
Samarbeidet i kultur- og utdanningskomiteen er veldig godt, på tvers av både parti- og landegrenser. Det er en aktiv komité, og det er svært sjelden at vi har skarpe voteringer, men vi trekker fram felles saker som alle har stor interesse av.
I denne komiteen har vi løftet fram tre nye områder som vi ønsker å prioritere. 2015 er friluftslivets år. Det markeres i hele Norge og i de nordiske land. Vi har innledet et samarbeid med de nordiske friluftsorganisasjonene om å ha en felles konferanse på dette området med temaet urbant friluftsliv.
Oslo er den hovedstaden i Europa som vokser mest. Grønne områder, friområder som skal bidra til fysisk aktivitet, blir mindre og mindre i de største byene i Norden. Det er et viktig tema som ble godt tatt imot av de nordiske ministrene da vi presenterte dette.
Det andre temaet er sport og idrett. De nordiske idrettsforbundene har et fellesmøte hvert år. Nå skal vi prøve å få til et nytt fellesmøte med de nordiske ministrene og de nordiske parlamentarikerne på dette området om temaer som kampfiksing og antidoping – den norske kulturministeren er nå Europas representant i det internasjonale WADA-styret – temaer som er felles utfordringer framover. Det handler om spillpolitikk, om internasjonale idrettsarrangementer, og ikke minst om folkehelse og fysisk aktivitet.
Det siste punktet er å ha en felles nordisk kulturell skolesekk, på linje med den norske, for å fremme f.eks. de nordiske prisene vi har: filmprisen, litteraturprisen, barne- og ungdomslitteraturprisen, musikkprisen osv. På denne måten fremmer vi de nordiske prisene, de blir bedre kjent, men ikke minst fremmes de nordiske språkene, sånn at barn og ungdom blir godt kjent med dem.
Dette ble godt mottatt av de nordiske kulturministrene i møtet vi hadde i Stockholm i fjor. Jeg håper at samarbeidsministeren også kan følge opp disse sakene, og at den norske delegasjonen kan ha samtaler rundt de prioriteringene som komiteen har i inneværende år.
Øyvind Halleraker (H) [10:58:58]: Mye godt er sagt, og Nordisk råd har åpenbart fortsatt en rolle å spille hvis, vil jeg legge til, arbeidet konsentreres. Men kanskje bør likevel terskelen for å fremme forslag til Ministerrådet bli noe høyere, i den forstand at man unngår å ende som en resolusjonskvern der Ministerrådet velger å se bort fra anbefalingene.
Grunnlaget for å gjøre noe til et felles nordisk anliggende må jo være at det gir merverdi for landene som samarbeider, med andre ord at det utløser en større nordisk nytteverdi. Et av disse områdene var området som Eldegard tok opp, nemlig grenseoverskridende transport som jeg også mener har et betydelig potensial.
Det har skjedd en vitalisering i samarbeidet i sikkerhets- og forsvarsspørsmål. Til tross for at man ikke har ministerrådssamarbeid på området, fører Nordisk råd stadig vekk disse temaene opp til debatt. Det gjør den nordiske debatten på mange måter mer vital og interessant. Men det er viktig fra Norges side at dette skjer innenfor rammen av det atlantiske forsvarssamarbeidet gjennom NATO. Med andre ord: Det nordiske samarbeidet vil først og fremst være teknisk, operativt og økonomisk. Dagens ordning innenfor NORDEFCO er i god utvikling. Det handler om et praktisk, pragmatisk samarbeid basert på identifiserte behov i landenes forsvarsorganisasjoner, og her hadde jo Norge formannskapet i 2014. I tillegg gir det nordiske samarbeidet en drivkraft for Sverige og Finlands tilnærming til NATO – en positiv merverdi for oss alle i Norden.
Samtidig som behovet for sikkerhetspolitiske utfordringer løses innenfor rammen av NATO, vil det være helt klart gevinster ved et regionalt samarbeid i Norden. En større konflikt i Norden vil nødvendigvis påvirke alle nordiske land, og en felles koordinert innsats vil være en styrke. Dette må selvsagt ikke forveksles med en alternativ sikkerhetsgaranti. De nordiske landene har, etter Høyres mening, ikke noen selvstendig kapasitet til å garantere egen sikkerhet. I hverdagen vil man derimot kunne ha lokalt samarbeid med naboland. Det samme gjelder enkelte patruljerings- og overvåkingsoppgaver. Samarbeid er også aktuelt innenfor styrkeproduksjonsfusjoner, som utdanning, materiellvedlikehold, materiellinvesteringer og øvelser. Det at vi nå utvider dette samarbeidet til de baltiske land, er meget positivt og velkomment der.
Så fra Høyres side ser vi positivt på dette pragmatiske samarbeidet, og mitt inntrykk er at samarbeidet går godt fordi det springer ut fra et felles behov i de ulike land, men vi presiserer at det må skje på en måte som mer styrker enn svekker vår NATO-tilknytning.
Ingalill Olsen (A) [11:02:12]: Arktis er viktig. For den rød-grønne regjeringen var det helt spesifikt uttrykt at nord var regjeringens viktigste strategiske område. Retorikken fra Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen er tonet ned. Det er lagt merke til hos oss som lever og bor i nord.
Jeg vil henlede Stortingets oppmerksomhet på en rapport som heter Hvordan kan Norge, Sverige og Finland oppnå bærekraftig vekst i skandinavisk Arktis? Den ble lagt fram i januar i år. Denne rapporten er utarbeidet av tre representanter fra Norge, Sverige og Finland. Fra norsk side er representanten Anne Husebekk, rektor ved UiT, Norges arktiske universitet.
Rapporten definerer fire vekstdrivere og fire virkemidler som regjeringene i Norge, Sverige og Finland kan bruke for å sikre bærekraftig økonomisk vekst i nordområdene. Driverne er: For det første LNG og fornybare energikilder. Den andre driveren er mer miljøvennlige løsninger i gruveindustrien. Den tredje er økt turisme, og den fjerde er løsninger for is- og kuldeproblemer.
Rapporten peker også på fire virkemidler som regjeringene kan bruke. Det første er felles rammevilkår, fjerne grensehindre, samordne byggeforskrifter i områdene og grenseløse offentlige tjenester.
Det andre virkemiddelet er felles talent- og arbeidsmarked, hvor man harmoniserer krav til utdanning, og hvor man kommer opp med nye løsninger mellom de nasjonale arbeidsmarkedsetatene, og å utnytte enda bedre utviklingsprogram og felles utdanning.
Det tredje virkemiddelet er felles langsiktig transport- og infrastrukturplan, sånn at det er mulig å reise – ikke ned i landet og så over til det andre landet, men på tvers av landene.
Det siste er en felles stemme i arktiske spørsmål, med felles målsettinger og felles lobbyvirksomhet i Brussel.
Det er opp til regjeringen å følge opp disse konkrete forslagene fra denne rapporten. Fra Arbeiderpartiets side oppfordrer vi til at ord må bli til handling.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2, 3 og 4.
Meld. St. 5 (2014–2015) – om nordisk samarbeid – vedlegges protokollen.