Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ib Thomsen (FrP) [14:31:36]: (ordfører for saken): Gjennom folkebibliotekloven er alle landets kommuner pålagt å ha et folkebibliotektilbud for sine innbyggere. For å sikre dette og sikre at bibliotekene er i stand til å levere digitale produkter til sine brukere – kunder eller innbyggere – i tiden som kommer, mener forslagsstillerne at et femårig nasjonalt bibliotekløft bestående av fem deler er svært viktig.

Jeg har inntrykk av at det er en rørende god framtid for biblioteker og folkebibliotekene i Norge.

Komiteen står sammen om å fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at den varslede bibliotekstrategien inneholder tiltak for å fremme

• bibliotekene som møteplasser for debatt og offentlig samtale

• arena for kulturopplevelser og læring

• e-bok utlån i alle bibliotek

• styrking av innkjøpsordningen for litteratur for å sikre bredde i sjangre med særlig vekt på barn og unge

• styrking av samarbeidet mellom folkebibliotek og skoler»

Vi ser at en del bibliotek og skolebibliotek lider under at folkebiblioteket er sterkt i kommunen, men noen kommuner har med hell slått sammen folkebiblioteket og skolebiblioteket.

Stortinget må sikre tilbudet kommunene er pålagt gjennom folkebibliotekloven, og sikre at bibliotekene er i stand til å levere digitale produkter til sine brukere i tiden som kommer. Komiteen er enig i at bibliotekene er svært viktige, fordi de gjør kunnskap, kultur, litteratur og verdier tilgjengelig for alle grupper i samfunnet, uavhengig av sosiale, økonomiske og geografiske skillelinjer.

Folkebibliotekene er viktige lavterskeltilbud som kulturarenaer, kan være en integreringsarena og har betydning for demokrati og ytringsfrihet. Alle forstår at bibliotekene er viktig for Norges innbyggere. Hele komiteen er derfor svært positiv til svarbrevet fra kulturministeren, hvor statsråden skriver at det er behov for å utforme en offensiv bibliotekpolitikk – det er jeg enig i – for å utvikle robuste folkebibliotek for framtiden.

Samtidig har regjeringspartiene i sin politiske plattform blitt enige om å forberede bibliotekene på framtidig utvikling, som står som et eget punkt i plattformen, og sikre fortsatt gratis utlån av litteratur.

Hele komiteen mener gode bibliotektjenester tilpasset behovene i et lokalsamfunn best kan utvikles av lokale krefter. Det betyr at Stortinget ikke skal overkjøre lokale krefter eller lokalsamfunn, men vi må lage en lov som kan tilpasses den enkelte kommunes behov. Det er viktig at det legges en plan for hvordan staten best kan bidra til en god utvikling av folkebibliotekene.

Kulturdepartementet har satt i gang et arbeid med å utarbeide en nasjonal bibliotekstrategi i samarbeid med Nasjonalbiblioteket og andre aktører som har levert innspill.

Regjeringen er nå i gang med å effektivisere ulike ordninger innenfor forvaltningen av statens kulturpolitikk – et felt som er preget av mye god dynamikk hos de mange aktørene, og som kan bli bedre utnyttet innenfor barne- og ungdomslitteraturpolitikken.

Det bør ses på gode elementer som digital utvikling av barne- og ungdomslitteratur, kunnskap om barne- og ungdomslitteratur på alle plattformer, landsdekkende formidling, litteraturtilbudet i Den kulturelle skolesekken, tilstanden for original norsk faglitteratur og forholdet mellom folke- og skolebiblioteker, som vi har vært innom før. Dette vil bidra til at barne- og ungdomslitteratur av høy kvalitet blir tilgjengelig uansett geografi og leseferdigheter, ledsaget av god formidling til glede for hele mangfoldet av unge kulturbrukere.

Arild Grande (A) [14:36:50]: Bibliotekene er et strålende eksempel på behovet for fellesskap og møteplasser. Bibliotekene sikrer befolkningen, barn og unge, uavhengig av sosial bakgrunn, tilgang på kunnskap, kultur, litteratur og verdier og er i dag en møteplass som svært mange setter pris på og er glad i.

Synet på hva biblioteket er, har også forandret seg veldig på bare få år. Jeg vil påstå at jeg selv er forholdsvis ung, men jeg husker tilbake til da jeg gikk på skolen, at vi nærmest var redd bibliotekaren og ble hysjet på. Det var et sted hvor man kom inn med en andaktsfølelse. Besøker man et bibliotek i dag, er det en helt annen situasjon: Det yrer av liv, det yrer av glede – leseglede, fellesskap, muligheten til å være sammen og utvikle seg for seg selv og sammen med andre.

Jeg vil innledningsvis gi honnør til SV, som har tatt opp denne saken og på den måten minner oss om behovet for fortsatt å styrke bibliotekene, og gir Stortinget en anledning til å gi noen perspektiver på hva man ønsker med bibliotekene for framtiden.

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, som jeg kjenner godt, dokumenterer at nærheten til kulturtilbud er avgjørende for i hvor stor grad man bruker et tilbud. Jo nærmere man er et tilbud, jo mer bruker man det. Bibliotekenes betydning i så måte kommer tydelig fram, da vi ser at det er et tilbud som ligger nært folk. Uansett hvor man bor, har man tilgang på og muligheten til å benytte seg av bibliotektjenester på en eller annen måte. Det viser at vi har lyktes på mange områder.

Vi var også opptatt av dette under den rød-grønne regjeringen. I Kulturløftet I slo vi fast at vi mente det var nødvendig med en offensiv språkpolitikk for å styrke det norske språks posisjon. Norge er et lite språkområde, og språket er derfor under konstant press. Særlig nynorsk er under press. Der skrev vi også:

«Vi er opptatt av at bibliotekene skal gi et godt digitalt tilbud, og går inn for etablering av en digital nasjonal kunnskapsbase. Vi vil styrke innkjøpsordningen for norsk litteratur.»

I Kulturløftet II ble dette videreutviklet, og det lød slik:

«Styrke bibliotekene som arenaer for leselyst, læring og kulturopplevelser. Bidra til et kvalitets- og kompetanseløft i bibliotekene gjennom utviklingstilskudd og modellbibliotek og bruk av ny teknologi. Innkjøpsordningene for litteratur skal styrkes. Etablere en norsk Språkbank. Sikre nynorsken gode kår. Gjøre 2010 til et nasjonalt leseår.»

Kulturløftet bidro med andre ord til at vi over lang tid har hatt en betydelig vekst i statlige midler til språk, litteratur og bibliotek. Mens det i 2005 ble bevilget 428,7 mill. kr over Kulturdepartementets budsjett, var summen i 2013 hele 873,6 mill. kr, en realvekst på nesten 50 pst.

Innkjøpsordningen har vært og er avgjørende for å sikre utgivelse av norsk og oversatt litteratur for barn og voksne, gi tilbud gjennom folke- og skolebibliotekene og sikre forfatterne bedre inntekter. Det ble i 2011 besluttet opprettet en prøveordning med innkjøp og utlån av e-bøker.

Da Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen tiltrådte, satte de umiddelbart kulturpolitikken og ikke minst innkjøpsordningen i spill. Mange vil huske at det ble kuttet 10 mill. kr i litteraturordningen, hvorav 5,3 mill. kr til innkjøp. Debatten i kjølvannet av daværende statssekretær Knut Olav Åmås’ idé om å fjerne krimbøker dokumenterer det store engasjementet dette skaper.

Jeg er glad for at en samlet komité uttrykker sterk støtte til en biblioteksatsing. Nå er finansieringen av utviklingstiltakene i bibliotekene avhengig av det norske folks spillelyst ved at det er overflyttet til spillemidlene, men likevel mener vi, i tråd med det som er uttalt fra komiteen, at det ligger an til et formidabelt løft for bibliotekene også i framtiden.

Svein Harberg (H) [14:42:12]: (komiteens leder): Først en kommentar til dette med norsk, og for så vidt også nordisk, som lite språkområde: Det er en utfordring som er viktig å ta med seg for oss som ansvarlig komité. Jeg kom på da representanten Grande sto her, at jeg siste uke har fått henvendelse om at trøndersk kanskje burde inn i språkopplæringen. Det har vel noe med en særdeles vellykket uke i Falun å gjøre, antakelig – det var ikke Grande som var vanskelig å forstå! Men det viser i hvert fall at språket er viktig for mange. Språket er avgjørende for kommunikasjon, og vi må ta på alvor de utfordringene som ligger i det.

Så til saken. Jeg vil først takke SV for gjennom det framlagte representantforslaget å ha synliggjort et tydelig ønske om å satse på bibliotekene som en viktig arena i alle kommuner. Satsingen på bibliotek som arena for å fremme litteratur, for formidling og for kunnskapsdeling er jo sammenfallende med regjeringens tydelige vilje til satsing på nettopp dette i de to budsjettene som er lagt fram av denne regjeringen. Gjennom å løfte fram bibliotekene som satsingsområde disse årene er det gitt klare signaler til kommunene om å ta bibliotekutvikling på alvor, og vi ser at kommunene setter pris på dette og bidrar til ønsket om å gjøre bibliotekene til en samlingsplass for mennesker og en møteplass mellom forskjellige kulturuttrykk som alle har det skrevne ord til felles i sitt uttrykk.

Det er også bra at SV løfter fram noen tanker om hvordan den elektroniske utviklingen på en god måte kan integreres i bibliotekene. Det er imidlertid underlig at representantene ikke synes å ha fått med seg at dette har vært et svært sentralt tema allerede, både i debatten om bibliotekene og ikke minst i debattene omkring bokbransjens betingelser. Det er utfordrende å gjennom politiske vedtak legge til rette for den rivende utviklingen som nå skjer, men det viktigste vi kan gjøre, er antakelig i hvert fall å fjerne alle mulige hinder for utviklingen. Dette betyr ikke at vi skal abdisere fra denne prosessen og utviklingen, men at vi må ha en kontinuerlig dialog med bransjen for å støtte opp om utviklingen og muligheten til å ta i bruk nye virkemidler, til det beste for publikum. Vi må også ha is i magen – eller is i buken, som det vel heter i dag – til å la utviklingen gå litt videre før vi låser løsningene.

Statsråden har selvfølgelig et aktivt forhold til bibliotekene og utviklingen. Det vises gjennom satsingen i budsjettene. Derfor varsler hun også en bibliotekstrategi i løpet av året, der det blir mulig å stake ut noen retninger for det videre arbeidet. Det er bra. Dette, sammen med Høyres grunnleggende skepsis til å overstyre kommunene i deres prioriteringer, gjør det vanskelig å støtte SVs forslag om øremerking, et forslag som er meget omfattende, og som ser ut til å kunne låse holdninger og løsninger midtveis i en utvikling som må få gå sin gang.

Høyre og regjeringspartner Fremskrittspartiet mener imidlertid at det forslaget som er fremmet av komiteen, på en god måte gir signaler om satsingsområder i en bibliotekstrategi. Det er naturlig at en slik strategi inneholder tiltak for å fremme bibliotekene som møteplass for debatt og offentlig samtale. Det har vært vår satsing og er selvsagt helt naturlig å følge opp. Det samme er tilfellet når det foreslås at strategien skal inneholde tiltak for å fremme bibliotekene som arena for kultur og opplevelser. I 2014 er det videre helt naturlig at det må satses på å sikre e-bokutlån i alle bibliotek.

Det er helt avgjørende i vårt politiske arbeid for bibliotekene og for litteraturen at barn og unge ivaretas på en spesiell måte. Det har regjeringen allerede tatt på alvor. Å nå barn og unge på nye plattformer og med et mangfold som vekker interesse, er krevende, og det er viktig at tiltak for å fremme dette er en naturlig og sentral del av en strategi og framtidige satsinger.

Samarbeid mellom folkebibliotekene og skolebibliotekene er i dette bildet også helt nødvendig og av det gode der det ligger til rette for det. Et mangfold av etablerte tilbud og store forskjeller i Kommune-Norge gjør arbeidet utfordrende. Det er derfor viktig at videre satsing på og utvikling av bibliotekene ivaretar alt det gode som har skjedd, samtidig som det utløser satsing på de steder der det trengs.

Jeg gleder meg over det felles engasjementet, som er til beste for folkebibliotekenes framtid, og gleder meg til dialog med regjeringen i arbeidet med en bibliotekstrategi.

Hanne Thürmer (KrF) [14:47:32]: Kristelig Folkeparti vil også gi honnør til SV for deres klare og sterke engasjement for biblioteksektoren. Det er et engasjement Kristelig Folkeparti deler. Kristelig Folkeparti er opptatt av at bibliotekene skal tilby et bredt spekter av tjenester. Vi mener biblioteksektoren må styrkes og videreutvikles i årene framover. Dette handler om at kunnskap og utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av sosial og økonomisk situasjon, uansett hvor i landet vi bor, og uavhengig av alder. Bibliotekene er kanskje aller viktigst for de yngste, og kanskje også de eldste.

Bibliotekene bidrar til å styrke demokrati og ytringsfrihet. Bibliotekene fremmer integrering og inkludering. På bibliotekene kan folk som vil lære norsk språk og lære å kjenne det norske samfunn og norsk kultur, gjøre det – helt gratis. Bibliotekene representerer slik sett grunnleggende fellesverdier i samfunnet vårt. Bibliotek er kulturarenaer på så mange måter og gir mange av oss økt livskvalitet.

Forslaget om et nasjonalt bibliotekløft rommer mange viktige elementer. Kristelig Folkeparti er glad for at statsråden i sitt svarbrev skriver at det er behov for en offensiv bibliotekpolitikk, og at man skal utvikle robuste folkebibliotek for framtiden. Vi vet at Kulturdepartementet har satt i gang et arbeid med nasjonal bibliotekstrategi. Dersom strategien skal gi bibliotekene et løft, mener Kristelig Folkeparti det er viktig at bibliotekenes rolle som møteplass for debatt og offentlig samtale vektlegges. Biblioteket må styrkes som en arena for læring og for kulturopplevelser. Innkjøpsordningen for litteratur må styrkes, særlig litteratur for barn og unge. Samarbeid mellom folkebibliotekene og skolen er også avgjørende viktig. Det er naturlig og nødvendig at alle bibliotek gis anledning til å låne ut e-bøker.

Kristelig Folkeparti har programfestet at vi vil at bibliotekenes digitale verktøy og tilbud må videreutvikles, bl.a. bør Nasjonalbiblioteket legge til rette for utlån av e-bøker på alle folkebibliotek. Kristelig Folkeparti vil derfor votere i tråd med komiteens innstilling.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [14:50:01]: Jeg vil først få takke forslagsstillerne for å fremme dette forslaget. Senterpartiet mener at bibliotekene skal være en av de viktigste møteplassene i alle lokalsamfunn. En må ikke være interessert i verken idrett, musikk, data eller kulturliv for øvrig for å komme på biblioteket. Biblioteket er derfor en av de viktigste lokale kildene til kunnskap og opplevelser som også kan bidra til å sette folk i stand til å delta i og forstå samfunnet.

Senterpartiet er opptatt av at alle skal ha samme tilgang til litteratur og kultur, uavhengig av hvor de bor. Folkebibliotekene er et lavterskeltilbud og bunnplanken i det lokale kulturtilbudet, med tilbud der en møter bøker, film og musikk. Ved siden av den geografiske spredningen av filialer er den viktigste forutsetningen for at folkebibliotekene har kunnet omgjøre disse verdiene til praksis at de har et gratis tilbud om bøker og andre trykte og digitale medier.

Til tross for at besøkstallene har gått nedover utover 2000-tallet, tyder undersøkelser på at folkebibliotekene i stor utstrekning fortsatt lykkes i å forvalte samfunnsoppdraget med å gjøre kunnskap og kultur tilgjengelig for alle. I flere studier dokumenteres det at en stor del av befolkningen bruker folkebiblioteket jevnlig, at det er høy grad av tilfredshet med folkebiblioteket i befolkningen, og at en stor andel av befolkningen mener det er viktig å opprettholde dette tilbudet i kommunene. Av disse studiene framgår det også at barn, unge og kvinner er hyppige brukere av folkebibliotekene, og at dette er et kulturtilbud som innvandrerbefolkningen i stor grad også benytter seg av.

I høst var kirke-, undervisnings- og forskningskomiteen på New Zealand, og vi vet at New Zealand er et land som gjør det rimelig greit på internasjonale kunnskapstester. Det besøket ga oss et interessant innblikk i hvordan newzealendere bruker biblioteket som en sterk og viktig støtteenhet for skolen, i tillegg til deres egne skolebibliotek. Ikke minst var det viktig for skoler med elever fra hjem med få bøker i bokhylla. De vektla bibliotekenes funksjon spesielt også i arbeidet med integrering.

Senterpartiet har alltid vært opptatt av de lokale folkebibliotekene. Vi har også alltid vært opptatt av skolebibliotekene og vært bekymret for en utvikling i skolen der skolebibliotekene ikke er gitt prioritet. Vi mener derfor det er bra at representantforslaget peker på akkurat hvordan folkebibliotekene kan samarbeide med skolen om bedre bibliotektjenester. Hovedpoenget må være god tilgjengelighet og attraktivt tilbud. Enkelte steder vil kanskje et styrket skolebibliotek derfor være en bedre løsning.

Sjøl om vi er i teknologiens tidsalder, ser det ikke ut til at de trykte bøkene blir borte med det første. Likevel er det sånn i dag at de fleste av oss får det meste av det vi ønsker oss inn i stua på et brett. Trolig vil flere og flere både låne og kjøpe e-bøker via nett. Men digitalisering av bibliotektjenester hos folkebibliotekene krever at kommunene har god bredbåndsdekning. Digital samhandling bibliotekene imellom og oppgradering av bibliotekenes grunnleggende infrastruktur må altså være på plass. Senterpartiet forutsetter at oppgradering av nettkapasitet må være en del av et nasjonalt bibliotekløft.

Bibliotekene må være der folk er, gjerne i flerbrukskonsept, som forslagsstillerne foreslår. Ulike steder velger ulike løsninger. En nasjonal plan må ikke stenge for lokale løsninger. Strukturen i folkebibliotekene må være finmaskede nok. Både bokbuss, bokbåt og bok i butikk bidrar til å sikre likeverdig tilgang på bibliotektjenester.

I perioden med Kulturløftet var den kulturpolitiske oppmerksomheten i stor grad rettet mot det statlige nivået, men det er fortsatt sånn at kommunene er førstelinjetjenesten på kulturfeltet. Det er de som i størst mulig grad bidrar til offentlig finansiering av kulturliv i Norge. Andelen av kommunenes kulturbudsjetter som brukes på folkebibliotekene, har blitt redusert gjennom det foregående tiåret, og det har i samme periode vært en reell nedgang i kommunenes driftsutgifter til dette formålet, målt i kroner per innbygger. Det er en utvikling som vi, som liker å kalle oss for en kunnskapsnasjon, ikke kan være bekjent av.

Lite i verden er gratis, og derfor er det viktig at denne planen blir en opptrappingsplan før den overføres til kommunenes rammebudsjett. Senterpartiet er opptatt av at det er den kulturelle grunnmuren som nå skal prioriteres, og vi støtter derfor forslaget fra SV.

Sveinung Rotevatn (V) [14:55:23]: Det er svært gledeleg at ein samla komité går inn for tiltak som kan utgjere starten på eit heilt nødvendig bibliotekløft. Venstre vil med dette varsle støtte til innstillinga.

For Venstre er biblioteket ein avgjerande demokratisk institusjon. Biblioteka er eit av dei viktigaste verkemidla for å sikre lik tilgang til kunnskap for alle. Biblioteket er også ein viktig møtestad mellom ulike menneske, ulike idear, ulike stadar, tider og tankar. Nokre vil hevde at biblioteka får ei mindre sentral rolle i eit samfunn der tilgang på kunnskap ikkje lenger er ein knapp ressurs, men er rundt oss heile tida. Det vil eg seie er fundamentalt galt. Det å ha ein institusjon og ikkje minst ei faggruppe, nemleg bibliotekarane, som kan hjelpe oss med å skilje relevant frå ikkje relevant informasjon, og som kan gje oss innsikt i evner vi frå før av ikkje visste at vi trong innsikt i, vil vere like viktig framover som det har vore.

Eg vil likevel stille meg litt undrande til at det er SV som har kome med dette representantforslaget. I to stortingsperiodar har dei stemt mot forslaga til Venstre om nettopp eit bibliotekløft. Det har vorte sagt frå raud-grøn side at Kulturløftet var med på å styrkje breidda. Men no har ein, om ikkje anna implisitt, innrømt at det har det ikkje gjort, i alle fall ikkje for biblioteka. Ja, ein har endra biblioteklova og gjeve biblioteka eit større samfunnsoppdrag, m.a. som debattarena. Det er bra. Men ein har ikkje lagt til rette for den utviklinga biblioteka burde hatt, i takt med at måten vi tileignar oss kunnskap på, endrar seg.

Venstre har vore med på å løfte kulturlivet dei siste ti åra. Vi har vore med på å auke den offentlege pengestraumen til kultursektoren, både i opposisjon og i konstruktiv opposisjon. Samtidig har vi vore svært kritiske til måten den førre regjeringa pumpa opp størrelsen på tunge institusjonar på, framfor å styrkje grasrota i Kultur-Noreg. Enger-utvalet dokumenterte det som vi var urolege for, nemleg at ein bygde opp eit kulturliv med mange slott og lite grasrot. Kulturskulane, grasrotfrivilligheita og nettopp biblioteka har i liten grad fått vere med på løftet fram til no.

Vi i Venstre er svært fornøgde med at regjeringspartia er einige med oss i at eit løft i biblioteksektoren er nødvendig, og vi er svært glade for at ein samla komité og eit samla storting med dette no ser at biblioteka ikkje har fått det løftet som kunnskaps- og kulturinstitusjon som det har fortent dei siste åra. No er det på tide at det løftet startar.

Bård Vegar Solhjell (SV) [14:58:38]: Mitt barndoms bibliotek var i den mørke korridoren, ein liten tarm, mellom barneskuledelen og ungdomsskuledelen av Naustdal barne- og ungdomsskule.

Representanten Rotevatn må gjerne verte sitjande, for eg har tenkt å avleggje han ein visitt seinare. Viss han absolutt må springe, så skjønar eg det, men sidan han inviterte til det i innlegget sitt, er det kanskje høfleg.

Det biblioteket var den siste staden vaktmeisteren skifta pære. Det var nesten alltid mørkt der. Og det var ei litt avgrensa boksamling. Den boka eg hugsar aller best derfrå, er boka eg inntil ganske nyleg hugsa som «Historiske skip», og som stod heilt nedst, litt til venstre for midten. Eg lånte henne nok mellom fem og ti gonger. Eg var og opna Litteraturfestivalen i Akershus i fjor haust, og då fortalde eg om dette biblioteket og denne boka. Det som då skjedde, var at ein dyktig medarbeidar, mens eg heldt føredraget mitt, begynte å søkje – eg har leitt etter den boka på mange bibliotek og googla henne. Ho tenkte OK, når er han oppvaksen, når kan boka vere gjeve ut, ho søkte med «berømt», «historisk» og andre ord, og så kom ho fram til boka: «Berømte skip gjennom tidene» av Frank Knight. Ho fann ut at boka låg i magasinet i kjellaren på Bekkestua-avdelinga, ho sende nokon ned som henta henne opp og gav henne til sjefen sin, som så kunne overlevere eit utlån av boka som presang for føredraget mitt.

Eg begynner med dette fordi biblioteka i Noreg, som fleire talarar har vore innom, i dag er noko fullstendig anna enn det var. Det er lyse, luftige, flotte, moderne lokale med topp kompetente menneske over heile Noreg, som tilbyr eit breitt sett av tenester til oss alle. Eg hugsar, på same måte som representanten Arild Grande hugsar folkebiblioteket, fylkes- og folkebiblioteket i Førde som ein stad der ein kunne gjere kva ein ville, så lenge ein ikkje åt, snakka, lo, smilte eller sprang. No er det stikk motsett. Det vert invitert til aktivitet. På Sølvberget i Stavanger går dei kule ungdommane for å sjå og bli sett. Det er ikkje ein stad ein gøymer seg bort. Og på biblioteket i Molde, som fekk bibliotekprisen sist år, har dei den viktigaste debattarenaen, gratis, i ein mellomstor norsk by. I tillegg tek biblioteka vare på den funksjonen dei har som den viktigaste formidlaren av kunnskap og av den nasjonale kulturarven.

Samtidig er inntrykket mitt – etter å ha besøkt mange av dei – at er det éin ting biblioteka i Noreg har nok av, er det honnørord frå politikarar. For det finst jo ikkje eitt parti eller éin politikar i Noreg som er imot bibliotek. Det er derimot ganske godt dokumentert at mens kultursektoren i Noreg vart dobla frå 2005 til 2013, har bruken av biblioteka per innbyggjar gått svakt ned, og som del av kulturbudsjettet er det ein ganske klar nedgang. Det er ikkje på grunn av vond vilje frå nokon av partia her på Stortinget, men fordi vi ikkje har teke i bruk dei verkemidla som er nødvendige. Det er mykje bra i det komiteen føreslår når det gjeld sak, av tema som må inn, men det verkemiddelet som ville gje eit løft, er det eg kallar barnehagemetoden, altså ei mellombels opptrapping som er øyremerkt over nokre år, og som så vert ført over i ramma. Det er ein metode som alle partia på Stortinget dei siste ti åra i minst éi sak har vore villige til å stemme for –Stortinget har nytta metoden både på barnehage og på barnevern. Fleire parti har i tillegg vore tilhengjar av å nytte han på eldreomsorg og andre område. Eg er overtydd om at viss vi verkeleg vil styrkje biblioteka, slik at dei ikkje taper mot andre tilbod, er det nøydd til å skje på denne måten.

Eg synest det er skuffande at ikkje fleire parti støttar det. Venstre gjekk, som representanten Rotevatn sa, til val på omtrent det same som vi no føreslår, og han undrast over at vi føreslår det, sidan vi ikkje fekk gjort meir med det i løpet av åtte år. Eg er einig, eg har i ei rekkje debattar innrømt at vi burde fått gjort meir. Men viss han undrast over at vi no føreslår det, og ikkje fekk det til, så er det uforståeleg at Venstre ikkje støttar det når det faktisk vert føreslått å gjere noko med det. Eg må òg seie at det er overraskande for meg at Arbeidarpartiet ikkje støttar forslaget, all den tid det er ein metode dei har brukt på andre område, og dei i retorikken har vore positive til ei slik biblioteksatsing.

Eg fryktar at det som her blir lagt fram av føringar for ein strategi, ikkje fører til eit verkeleg økonomisk løft, sjølv om det er mange positive intensjonar og ein klar vilje til den økonomiske opptrappinga som er nødvendig for å få til det.

Så vil eg i tillegg ta opp forslaget vårt, nr. 1.

Presidenten: Da har representanten Bård Vegar Solhjell tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Thorhild Widvey [15:04:16]: Folkebibliotekene er unike kulturinstitusjoner hvor både kunnskap, kultur, litteratur og verdier tilgjengeliggjøres for alle grupper i samfunnet. De bidrar til vår dannelse, og de utvider også forståelsen av oss selv og samfunnet vi lever i. Bibliotekene er grunnleggende for ytringsfrihet og demokrati, og de utgjør et lavterskeltilbud og er kanskje vår mest vellykkede integreringsarena. Derfor satser også regjeringen stort på folkebibliotekene. I dem har vi altså 428 norske litteraturhus med til sammen 715 avdelinger.

Regjeringen har en ambisiøs bibliotekpolitikk. Vi vil forberede bibliotekene på en digital hverdag, samtidig som vi ivaretar næringsdrivendes muligheter til å leve av kultur for å sikre verdikjeden på litteraturfeltet. Utlån av litteratur i bibliotekene skal fortsatt være gratis, og i årets budsjett kommer målet om å styrke bibliotekene i deres samfunnsoppdrag tydelig fram. Vi legger til rette for at bibliotekene kan utvikle sin rolle som kunnskapsformidlere og gjør dem bedre i stand til å formidle sitt litteratur- og kulturtilbud.

I ordskiftet om satsing på folkebibliotek dukker tidvis spørsmålet om øremerking opp, så også i dette representantforslaget. Etter norsk lov har kommunene hovedansvaret for at innbyggerne får et godt bibliotektilbud. Det er – og det bør være – lokale prioriteringer og beslutninger som setter rammene for folkebibliotekene. Øremerking til bibliotekene gikk man i hovedsak bort fra for om lag 30 år siden. Det strider, etter mitt skjønn, mot prinsippet om lokalt selvstyre og bør ikke gjeninnføres.

De siste årene har regjeringen nesten tredoblet utviklingsmidlene til folkebibliotekene ved en styrking på til sammen 32,1 mill. kr, så i dag forvalter Nasjonalbiblioteket 48,5 mill. kr. Utviklingsmidlene skal styrke bibliotekene som møteplass og arena for offentlig samtale og debatt, som læringsarena, og skal brukes til tjenesteutvikling og nye formidlingsmetoder.

Jeg har også satt i gang et arbeid med å utarbeide en nasjonal bibliotekstrategi, som etter planen legges fram senere i år. Strategien vil ta for seg statens ansvar og oppgaver for å utvikle folkebibliotek for framtiden. Med innspill fra Nasjonalbiblioteket, Kulturrådet og andre sentrale bibliotekaktører vil vi utarbeide en strategi for hvordan staten best kan løfte folkebibliotekene som et supplement til kommunenes egen satsing.

Komitéinnstillingen tar opp viktige punkter som jeg vil følge opp: Bibliotek som møteplass og arena for debatt, offentlig samtale, kulturopplevelser og læring vil bli drøftet i strategien. Fjorårets lovendring, som fastslår folkebibliotekenes møteplassfunksjon, har satt i gang mange gode og spennende endringsprosesser i folkebibliotekene. Strategien vil også drøfte e-bok i bibliotek, som jo er et relativt ungt og utfordrende marked.

Kulturrådets innkjøpsordninger sikrer bredde i utgivelsene for både voksne, barn og unge. Innkjøpsordningene er styrket og oppdateres nå for tiden vi lever i. Nye retningslinjer for skjønnlitteratur har allerede trådt i kraft både for voksne og for barn, og sakprosa. Bibliotekstrategien vil drøfte forholdet mellom bibliotekene og innkjøpsordningene.

Samarbeidet mellom folkebibliotek og skoler er viktig. Regelverket hadde tidligere et ensidig krav hvor folkebibliotekene måtte samarbeide med skolene. Med fjorårets lovendring fjernet Stortinget dette kravet fordi kommunen selv bør kunne optimalisere sin ressursbruk. Folkebiblioteket og skolebiblioteket bør som to enheter internt i en kommune kunne samarbeide der det er formålstjenlig, uten statlig regulering.

Bibliotekene er vår mest brukte kulturarena og den offentlige tjenesten innbyggerne er mest fornøyde med. Hovedutfordringen vår framover er å utvikle folkebibliotekene slik at de fortsetter å være relevante og kan ivareta sin samfunnsrolle. Økonomiske ressurser er én faktor, men jeg tror det kan være mye å hente ved å tenke nytt, f.eks. om samarbeid med andre kultur- og kunnskapsinstitusjoner i kommunene. Det skjer mye i Bibliotek-Norge, og jeg har tillit til at folkebibliotekene også i framtiden vil spille en betydningsfull rolle i samfunnet vårt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arild Grande (A) [15:09:12]: Det har i denne debatten kommet veldig tydelig fram at et samlet storting ønsker å bidra til å styrke bibliotekene for framtiden. Det er mange måter å gjøre det på, og regjeringen har varslet en bibliotekstrategi som et bredt flertall i Stortinget nå stiller tydelige forventninger til.

Vi synes også det er viktig at man har fått med seg flertallet på at man ønsker å styrke innkjøpsordningen for litteratur og sikre bredde i sjangrene, med særlig vekt på barn og unge. Vi har tillit til at kommunene forstår behovet for å ha gode bibliotek også i framtiden, og at det vil bli reagert hvis kommuner forsøker seg på kutt der. Det statlige bidraget er i alle fall å styrke innkjøpsordningen, og vi har sterke forventninger om at dette vil synliggjøres allerede i statsbudsjettet for 2016. Kan statsråden bekrefte at dette vedtaket blir fulgt opp ved første anledning, og at vi vil se resultater allerede i statsbudsjettet for kommende år?

Statsråd Thorhild Widvey [15:10:19]: Jeg er enig i at det er viktig å arbeide med en god utvikling av feltet bibliotek, og framhever da spesielt tiltak som kan styrke barne- og ungdomslitteraturen. Vi vet at bl.a. tiltak som gir incentiver og legger til rette for utgivelser i digitalt format, er svært viktig. Vi vet at formidling av barne- og ungdomslitteratur bør være særlig prioritert. Det er noe regjeringen understreker overfor de flittigste brukerne av bibliotek. Derfor har også bevilgningen til innkjøpsordningen for barn og unge økt med 5 mill. kr i 2015, så vi synes at dette er viktig.

Vi kommer til å følge dette opp, men når det gjelder hva budsjettet for 2016 kommer til å inneholde, kommer vi tilbake til det. Jeg tror det er viktig nå at vi prøver å få til en bredest mulig samling om den nasjonale strategien for bibliotekene som vi kommer til å legge fram senere i år. Det er en viktig kulturarena, og det er en viktig arena for barn og unge å møtes på.

Bård Vegar Solhjell (SV) [15:11:37]: Eg trur eg er, som komiteen, einig i kvart ord av det som står som kriterium nemnde som punkt som bør vere ein del av ein nasjonal bibliotekstrategi. Det er fornuftige og allmenne ting, og det er bra at det skal leggjast fram ein slik strategi. Men eg trur at på bibliotekfeltet er noko av utfordringa at alle er det, men korleis sørgjer ein for at det òg vert følgt opp av eit substansielt økonomisk løft? For mange av desse tinga krev faktisk at ein styrkjer biblioteka. Biblioteka har vore gjennom nokre år no der heile kulturfeltet voks enormt, men ikkje biblioteka, noko eg trur vi breitt kan vere einige om etter Enger-utvalet. Spørsmålet mitt til statsråden er ganske enkelt: Er det hennar ambisjon at biblioteka skal få eit klart økonomisk løft dei neste åra? Korleis vil ho sikre det når ho er skeptisk til øyremerking?

Statsråd Thorhild Widvey [15:12:36]: Regjeringen har en stor ambisjon for bibliotekene og for å styrke dem. Det er også grunnen til at vi har tredoblet satsingen på å styrke den viktige opplysningsvirksomheten som Nasjonalbiblioteket ivaretar, for å være med på å bidra til at vi får levende bibliotek rundt omkring. Som jeg sa i mitt innlegg, har vi allerede satt av 32,1 mill. kr, som gjør at de har nærmere 49 mill. kr disponible til å kunne være med på å sette i gang ulike utviklingstiltak.

Når det er sagt, er det viktig for oss å være med på å legge forholdene til rette for at bibliotekene får gode rammevilkår. Det er en av de tingene som vi selvfølgelig kommer til å drøfte – ikke konkret hva budsjettene kommer til å inneholde – ved at vi konkretiserer hvilke områder den nasjonale strategien skal omfatte når vi legger den fram senere i år.

Bård Vegar Solhjell (SV) [15:13:31]: Det er veldig bra med dei 30 millionane, men om ein samanliknar med det folkebiblioteka i sum kostar i Noreg, ca. 1,5 mrd. kr – i tillegg kjem då andre typar bibliotek oppå det – er dette 2 pst. av folkebiblioteka og endå mindre av dei samla biblioteka, så det er ikkje eit substansielt økonomisk løft for biblioteka i Noreg. Så eg vil eigentleg gjenta spørsmålet: Vil statsråden jobbe for eit substansielt økonomisk løft for norske folkebibliotek – og med kva metode?

Så vil eg leggje til eit kort spørsmål, og det gjeld innkjøpsordninga, som det er veldig positivt at ein tek tak i. Eitt område der det særleg har vore svakheiter, og der det er behov for å gjere noko, er sakprosa for barn og unge. Sakprosa er eit veldig viktig felt. For mange barn er det dette som er deira inngang til litteraturen, og det er eit altfor dårleg tilbod om det på mange bibliotek.

Kan statsråden tenkje seg særleg å ta tak i feltet sakprosa for barn og unge når ho skal jobbe med forbetringar i innkjøpsordninga?

Statsråd Thorhild Widvey [15:14:36]: Når det gjelder de økonomiske midlene som kommer til å bli stilt til disposisjon – utviklingsmidlene, som staten har ansvar for – får vi komme tilbake til det i de kommende budsjettene. Jeg bare minner om at den forrige regjeringen, som også representanten satt i, la fram en bibliotekmelding der mange av disse tiltakene ble fremmet. Den var relativt tykk. Og jeg la merke til at det på et senere tidspunkt ble laget en kortversjon fordi hovedmeldingen var så tykk. Jeg registrerer samtidig at de ikke var i stand til å følge opp de tiltakene som faktisk sto i denne meldingen, for det er en vesentlig del av disse tiltakene som ennå ikke er fulgt opp.

Vi har så langt vært med på å bidra til at vi i hvert fall har satt i gang arbeid med å fremme forslag om å øke midlene til bibliotekene. Utviklingsmidlene er vesentlige. Det er viktig at bibliotekene faktisk klarer å få til en reorientering, at de klarer å tilpasse seg den nye framtiden som vi står overfor.

Bård Vegar Solhjell (SV) [15:15:41]: Eg prøver meg ein gong til, for eg synest faktisk statsråden skal svare på det eg spør om i Stortinget. Så då tek eg altså replikk nr. 3.

Eg er heilt einig i at det er ting som ikkje har vorte følgt godt nok opp når det gjeld bibliotek dei seinare åra. Det er til og med ganske veldokumentert. Så det eg prøver å finne ut, er om den statsråden vi no har, har tenkt å gjere dette betre og i større grad – sånn som SV vil – enn det som har vorte gjort av skiftande regjeringar det siste tiåret. Difor spør eg: Er det ein ambisjon for kulturminister Thorhild Widvey å få til eit substansielt økonomisk løft for norske folkebibliotek, som kommunane då har ansvaret for?

Om ho finn tid til det, kan ho òg prøve å svare på spørsmålet mitt om sakprosa for barn og unge.

Statsråd Thorhild Widvey [15:16:26]: Ja, regjeringen har en ambisjon for bibliotekene, som jeg også sa i mitt innlegg. Vi synes de er svært viktige, både som kulturarenaer og som arenaer for viktige møteplasser. Litteraturpolitisk er det utrolig viktig. Så det kommer vi til å satse på også i årene som kommer.

Jeg synes det er gledelig at SV har større tro på at denne regjeringen vil være villig til å være med på – og innfri – mer satsing på bibliotekene enn den regjeringen de selv var medlem av.

Jeg har også lyst til å framheve behovet for å satse på tiltak innenfor barne- og ungdomslitteratur. Det er svært viktig – og det er viktig med alle formålene der. Når det gjelder e-bøker og utviklingen der, har vi gjort e-bøker til en permanent del av innkjøpsordningen i dag – når det gjelder både skjønnlitteratur for voksne og sakprosa for barn og unge.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.