Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Erna Solberg vil møte til muntlig spørretime. Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Jonas Gahr Støre.

Jonas Gahr Støre (A) [10:01:45]: Norges befolkning vokser, flere bor i byer, og vi blir flere eldre. Økningen i antallet eldre kommer for fullt inn på 2020-tallet. Vi skal møte denne utviklingen og sikre at våre eldre med behov for pleie og omsorg får nettopp det – omsorg av høy kvalitet, som er tilgjengelig for alle uavhengig av familiens personlige økonomi.

I flere kommuner hvor regjeringspartiene har flertall, ser vi et målrettet arbeid for å privatisere og kommersialisere pleie- og omsorgstjenester. Hva er erfaringen med dette?

Forskning på privatisering av helse- og omsorgstjenester, bl.a. fra USA, viser at de store private kjedene kommer dårligere ut på kvalitet. Det er vanskelig å tjene penger på slike tjenester uten å kutte kostnader på områder som lønn, pensjon og antall ansatte. Det har satt situasjonen for dem som jobber i sektoren, under press.

Forskning fra NOVA i Norge viser det samme bildet. Det man kan spare av penger på konkurranseutsetting, gjenspeiles lett i kvaliteten på tjenestene: færre ansatte, lavere grunnbemanning og mer bruk av kortvakter. Vi husker fortsatt det som ble avdekket i den såkalte Adecco-skandalen.

På Dagsrevyen på mandag kunne vi se at en familie så seg nødt til å betale privat for en sykepleier til å passe på sin pleietrengende mor nattetid fordi bemanningen på sykehjemmet var for lav. Det var én hjelpepleier på 19 pasienter om natten, og én nattsykepleier hadde ansvaret for 104 pasienter fordelt på seks avdelinger.

Er statsministeren urolig for at ytterligere kommersialisering av denne sektoren vil føre til et press som til syvende og sist leder til en todelt omsorgstjeneste som rammer de pleietrengende og mest sårbare?

Statsminister Erna Solberg [10:03:36]: Representanten Jonas Gahr Støre fremsetter påstander om at det i kommuner i Norge arbeides aktivt for mer kommersialisering av tjenestene. Min opplevelse er at det i norske kommuner – uansett politisk farge – jobbes aktivt hver eneste dag for å sørge for at de eldre får et bedre tilbud, for at kvaliteten løftes, og for at de eldre får de tjenestene de fortjener.

Jeg mener at det ikke er forskjell på politisk farge når det gjelder viljen til å gjøre det, men det er av og til forskjell i politisk farge når det gjelder hvor man setter fokus. Én av de tingene som en del kommuner under ledelse av Høyre, Fremskrittspartiet og andre borgerlige partier har gjort, er å si at det å ha kontroll i sin egen hverdag og få mer valgfrihet er viktig, og at det er en kvalitet i seg selv. Derfor er det innført mulighet for brukervalg mange steder. Og vi ser fra alle undersøkelser at muligheten til å få brukervalg – muligheten til å velge noe annet – gjør at man faktisk opplever bedre kvalitet. Men ansvaret for eldreomsorgen og for tjenestetilbudet ligger alltid hos kommunene og hos det offentlige.

Men det er viktig å løfte kvaliteten i årene fremover. Det er én av tingene regjeringen jobber aktivt med, bl.a. ved å sørge for at den store variasjonen vi ser mellom kommunene, blir bedre sett, slik at de kommunene som gjør det dårlig, kan bli bedre ivaretatt og bli enda bedre kommuner. En av tingene vi har gjort, er arbeidet med å etablere et eget kommunalt helse- og omsorgsregister, som vil medføre at kommunepolitikerne selv i større grad kan se hvordan de hevder seg på ulike kvalitetsparametere sammenliknet med andre kommuner – og dermed også kan gjøre de styrkingstiltakene som skal gjøre at hver eneste av de eldre i Norge får den omsorgen de fortjener.

Jonas Gahr Støre (A) [10:05:38]: Spørsmålet er: Hva er erfaringen med privatisering og kommersialisering av denne typen tjenester? NOVAs forskning viser at der det knipes inn, er knyttet til ansattes pensjonsrettigheter, lønn og antall. Det er der marginene oppstår. Det jeg ønsker å høre, er om statsministeren er urolig for denne utviklingen, hvor vi ser eksempler på at det er lav bemanning, det er bemanning av folk uten god faglig bakgrunn og utdanning. Det går ut over omsorgen til dem som trenger den typen omsorg.

Så er vi enige om all mulig valgfrihet, at man kan ha lengst mulig tid hjemme, bruk av velferdsteknologi, alt det vi forsker på og ønsker å legge til rette for, men resultatet av kommuneøkonomi, manglende skatteinntekter, er at det er her det kuttes. En målrettet strategi i noen kommuner er at man da privatiserer, setter dette ut. Spørsmålet jeg stiller, er: Uroes statsministeren over det hun ser av karaktertrekk, slik vi så i reportasjen i Dagsrevyen nå på mandag?

Statsminister Erna Solberg [10:06:41]: Ja, jeg uroer meg og ser at vi ikke har en god nok eldreomsorg i Norge. Derfor har regjeringen mange tiltak for å løfte kvaliteten i norsk eldreomsorg. Jeg mener det ikke er grunnlag for å trekke slutning om at det er kvalitetsforskjeller mellom privat og offentlig drevne institusjoner innenfor eldreomsorgen. Tvert imot vet vi fra brukererfaringsundersøkelser at de private ofte har skåret høyere, vært mer fleksible og kunnet gjøre tilpasninger mer lokalt enn det de offentlige har gjort.

Når representanten Jonas Gahr Støre velger å bruke Adecco-skandalen, må det være en tidsforskyvning som er til stede, hvis han har glemt at tre måneder etter den, kom de store skandalene knyttet til Trondheim kommune – under ledelse av Arbeiderpartiet – som viste en rekke brudd innenfor omsorgssektoren knyttet til overtid og arbeidsmiljøet.

Det er ikke forskjell på offentlig og privat knyttet til dette. Vi er alle nødt til å jobbe med å løfte kvaliteten i omsorgen, og noen ganger er de gode ideene fra det private viktig å lære av for det offentlige.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Tove Karoline Knutsen.

Tove Karoline Knutsen (A) [10:07:55]: Den svenske samfunnsøkonomen Laura Hartman måtte gå fra jobben som forskningsleder i det svenske Studieförbundet Näringsliv och Samhälle da hun dokumenterte at privatiseringa og kommersialiseringa i svensk eldreomsorg hadde ført til dårligere tjenester og en storstilt utbyttefest for private eiere, i likhet med hva annen forskning viser. Under den borgerlige regjeringa i Sverige fikk en håndfull store, internasjonale konsern hånd om all privat eldreomsorg. I Norge ser vi litt samme tendens. Det som starter som lokalt baserte private tiltak innen velferd, blir etter hvert overtatt av de store konsernene. På slutten av den borgerlige regjeringstida i Sverige var det flere politikere fra Moderaterna, Høyres søsterparti, som offentlig begynte å stille spørsmål om denne privatiseringspolitikken hadde ført dem i riktig retning, eller kanskje i gal.

Når skal Høyre begynne å stille samme spørsmål? Fins det ikke grenser for privatisering og kommersialisering innen disse sårbare velferdsområdene? Og hvor vil statsministeren sette grensen?

Statsminister Erna Solberg [10:08:55]: Det er jo ikke et stort innslag av kommersialiserte, private tilbud innenfor norsk eldreomsorg. Jeg tror opptellingen som ble gjort før valget i 2013, viste at det var omtrent 15 eller 18 institusjoner som var konkurranseutsatt – det kan være at tallet er litt høyere, jeg tar det fra hodet, så jeg vil ikke bli tatt på faktafeil knyttet til det – men det gjøres til et stort problem at noen private er inne og tilbyr tjenester, og vi vet fra mange av undersøkelsene, at de skårer høyere på brukertilfredshet blant innbyggere.

Det største innslaget er der hvor vi har valgfriheten til den enkelte eldre. I Høyre mener vi at eldre mennesker er gamle nok til å bestemme selv, de kan gjøre sine egne valg. I motsetning til det folk på venstresiden mener, at eldre ikke kan gjøre valgene, at kommunen må gjøre valgene for dem, mener vi at eldre kan gjøre sine egne valg. Det er de som opplever kvaliteten i tjenestene nærmest seg, og de må kunne gjøre de valgene.

Men dette er en diskusjon som ikke handler om kvaliteten på norsk eldreomsorg, den handler om hvordan vi løfter den kommunale, offentlige eldreomsorgen, hvordan vi sørger for at den blir bedre. Det har regjeringen gode tiltak for å gjøre, som den forrige regjeringen ikke var inne på å gjøre på det tidspunktet.

Presidenten: Olaug V. Bollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Olaug V. Bollestad (KrF) [10:10:20]: Kvalitet handler ikke alltid om om det er privat eller offentlig, men pasienter, eller beboere, som innvilges fast opphold på norske sykehjem, har i snitt fem-seks aktive diagnoser når de får plass. Brukerne kommer ofte, i tillegg, rett fra sykehus og inn på sykehjem på korttidsopphold – og de er like syke som de var for ti år siden da de lå på en indremedisinsk avdeling på et norsk sykehus.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Hva vil statsministeren gjøre for å sikre at vi har nok bemanning og nok kompetanse – og øke her – og at det ikke er et blindspor for leger å ta videreutdanning og bruke tiden sin på norske sykehjem, at dette heller blir framhevet som en god vei å gå for å bli en spesialist i allmennmedisin, enn å miste den måten å ta utdanning på?

Statsminister Erna Solberg [10:11:19]: Jeg tror representanten Bollestad er betydelig mer inne på utfordringene i norsk eldreomsorg i dag enn det Arbeiderpartiets representanter har vært i disse spørsmålene tidligere. Det er jo et kvalitetsløft for hele omsorgssektoren som er viktig, uavhengig av hvem som drifter de ulike enhetene, og da er det viktig å sørge for at vi har mer kunnskap. Det er grunnen til at vi jobber med kvalitetsregister, kvalitetsindikatorer som gjør at kommunene kan sammenligne seg med hverandre – de kan se hvem som er bra, og hvem som ikke er så bra på dette området.

Det er én av de tingene vi jobber med. Så jobber vi også med bemanningsspørsmålene. Det står i Sundvolden-plattformen at vi skal ha veiledende eller faste bemanningsnormer knyttet til omsorgssektoren, og vi jobber med en stortingsmelding om primærhelsetjenesten som vil komme til Stortinget, hvor også omsorgssektoren vil bli omtalt, for det er en nær sammenheng mellom det som er helsetjenestene og det som er omsorgstjenestene, særlig innenfor eldreomsorgen. Og nettopp det at Samhandlingsreformen gjør at mye tyngre pasienter nå flyttes ut igjen til sykehjemmene, gjør at dette kvalitets- og helseperspektivet må bli sterkere.

Presidenten: Kjersti Toppe – til oppfølgingsspørsmål.

Kjersti Toppe (Sp) [10:12:32]: I pasient- og brukaromboda si årsmelding for 2014 er det dokumentert at sjukeheimstilbodet har store og alvorlege manglar som fører til at enkeltmenneske ikkje får nødvendig helsehjelp, og at grunnleggjande rettstryggleiksgarantiar er sette til side. Pasient- og brukaromboda etterlyser konkrete tiltak for å sikra at sjukeheimstilbodet i Noreg samsvarar med pasient- og brukarrettigheitslova sine grunnleggjande formål.

Statsministeren var inne på å auka kvaliteten og få eit nytt register, men ein kjem ikkje utanom grunnbemanninga. I saka frå Dagsrevyen var det éin hjelpepleiar på 19 pasientar, men dette er jo normalen òg ute i det offentlege tilbodet. Mitt spørsmål er: Meiner statsministeren at ein bemanning med éin hjelpepleiar på 19 pasientar om natta er ein akseptabel bemanning, som sikrar kvaliteten i tilbodet?

Statsminister Erna Solberg [10:13:41]: Jeg mener ikke at vi som politikere skal avgjøre hva som er akseptabelt, for det er jo helt avhengig av hvor syke de som er på sykehjemmet, er. Det er veldig viktig å ta høyde for at det på noen sykehjemsavdelinger er veldig syke personer, der dette absolutt ikke er en god nok bemanning, mens det på andre sykehjem kan være ganske oppegående personer, så det må være en differensiering her. Man kan ikke stå på talerstolen i Stortinget og si at den og den bemanningen ikke er riktig. Dette er et faglig spørsmål, som bl.a. Helsetilsynet og andre må ta stilling til i sine vurderinger. Men det vi skal gjøre, er å løfte kvaliteten på det arbeidet som gjøres, og så har vi altså sagt i Sundvolden-plattformen at vi skal se på bemanningsnormer og veiledende bemanningsnormer for dette, og det vil vi komme tilbake til Stortinget med. Det er jo å gå lenger enn det den rød-grønne regjeringen gjorde, som i forrige periode avviste den typen forslag, også knyttet til legebemanningen innenfor eldreomsorgen, som altså hele opposisjonen var enige om at man burde gjøre noe med. Denne regjeringen har tenkt å følge opp, og Stortinget vil få en stortingsmelding til behandling hvor det er mulig å følge dette opp.

Presidenten: Ketil Kjenseth – til oppfølgingsspørsmål.

Ketil Kjenseth (V) [10:14:52]: Årlige tilsyn avdekker at det begås lovbrudd ved to av tre norske sykehjem. Dette er ikke en debatt om privat eller offentlig drevne sykehjem, det er en debatt om en stor offentlig utfordring. Aller størst er den i kommunal sektor. I min kommune, Gjøvik kommune, som Arbeiderpartiet alltid har styrt, har vi tilsvarende eksempler som det Jonas Gahr Støre viser til, hvor et omsorgsdistrikt med sykehjem og hjemmetjeneste deler på én sykepleier om natten, så dette er ikke en ukjent utfordring. Så har jeg vært på Oppsalhjemmet i Oslo, som drives av Norlandia Care. De har en egen pårørendeskole, og de har en legedekning vi i Gjøvik kommune bare kan drømme om ved sykehjem og i omsorgstjenesten.

Men dette med tilsyn og pårørendes deltakelse tror jeg er en av nøklene for å skape mer åpenhet, få større deltakelse og mer kunnskap om hva som skjer i norsk eldreomsorg. Hva vil regjeringa gjøre for å få en mer enhetlig tilsynsordning? I dag spriker dette i alle retninger, fra dem som har gode tilsyn lokalt, til dem som ikke har det i det hele tatt.

Statsminister Erna Solberg [10:16:03]: Det er ulike nivåer på tilsynet. Det ene er det egentilsynet som kommunene gjør bl.a. med hensyn til brukerrettighetene og individene. Det andre tilsynet er det som Helsetilsynet utøver når det gjelder kvaliteten, og der gjør Helsetilsynet en innsats på ulike områder, også i sykehjem. De påpeker forhold i ulike rapporteringsrunder – for noen år siden var det en stor rapporteringsrunde fra Helsetilsynet om bruk av tvang innenfor demens bl.a. – og går inn og ser på om det er brudd med tanke på kvaliteten. Dette vil også bli bedre i det øyeblikket vi har noen normer å forholde oss til, som regjeringen jobber med, også kvalitetsindikatorer, som vil bidra til at man kan måle hva god kvalitet er. I dag stilles det jo ofte spørsmål ved hva vi skal måle oss mot, ikke bare innsatsfaktorene og personene, men også hvilket tjenestetilbud som for øvrig gis, og innholdet i det.

Jeg mener at det er mye god eldreomsorg i Norge. Jeg har vært på fantastiske institusjoner, som ikke minst sørger for å stimulere demente til å ha et meningsfylt liv fortsatt, så vi må ikke tegne et bilde hvor alt er svart. Men det er mange hull, som vi er nødt til å fylle.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål. Presidenten vil understreke betydningen av at vi holder taletiden. Vi kommer ikke til å holde på lenger enn halvannen time.

Audun Lysbakken (SV) [10:17:23]: Hovedbildet av norsk eldreomsorg er jo bra. Samtidig vet vi at det er en del ting som ikke er godt nok, og Norsk senter for menneskerettigheter har gjort en gjennomgang som viser en del alvorlige funn på sykehjem, bl.a. underernæring, som rammer altfor mange eldre, altfor mange tilfeller av feilmedisinering, grov bruk av tvang osv. Det den rapporten og veldig mange andre peker på som nøkkelen til å få gjort noe med dette, er økt bemanning. Det er illevarslende når vi ser, skal vi si, begynnelsen på et nytt klasseskille, der noen som har penger til det, kan kjøpe seg til bedre omsorg enn andre. Det gjør at vi i SV tenker nytt rundt spørsmålet om bemanningsnorm på sykehjem. Det er noe både SV og Høyre har vært imot før, men som jeg opplever at regjeringen nå har signalisert en vilje til å tenke rundt. Men vi har ikke helt greid å få svar fra regjeringen på hva det er som nå utredes, for det står «norm/veileder» i regjeringserklæringen. Det er to veldig forskjellige ting. Derfor vil jeg gjerne spørre om det er aktuelt med en nasjonal bemanningsnorm for sykehjem.

Statsminister Erna Solberg [10:18:29]: Vi utreder det spørsmålet, og det vil komme en stortingsmelding som også tar for seg omsorgssektoren og primærhelsetjenesten i kommunene. Jeg kan ikke nå konkludere med om regjeringen konkluderer med en norm eller en veiledende norm. Det er også store forskjeller nettopp på hvem som bor på sykehjemmene, og det som kan være farlig, er at man tror at sykehjemmene er A4-løsninger. Det er de ikke. Noen steder er det veldig oppegående personer som er der, mentalt oppegående, andre er i demensavdelinger – det er veldig stor variasjon. Noen ganger kommer det inn veldig tunge pasienter fra sykehusene som krever ekstra bemanning. Vi må ha en fleksibilitet. Det er faktisk noe av det vi må bestrebe oss på innenfor sykehjemsorganiseringen, å ha fleksibilitet og kunne sette inn ekstra innsats når det kommer enda dårligere pasienter inn. Derfor er det vanskelig å lage en felles nasjonal norm. Derfor kan veiledninger være veien. Vi har ikke tatt beslutning om det i regjeringen, men vi er åpne for å diskutere det, og derfor kommer vi til Stortinget med det.

Presidenten: Vi går da til neste hovedspørsmål.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:19:43]: Etterretningstenesta kom med si vurdering av sikkerheitstruslane i 2015, og den blei nyleg lagd fram. I den rapporten framheva ein sikkerheitstruslane knytte til Russland og Russlands forsøk på å styrkje si stilling i tidlegare sovjetstatar. Det blir òg påvist ein aukande trussel i det digitale rom, og både Kina og Russland blir nemnde som dei mest aktive aktørane bak nettverksbaserte etterretningsoperasjonar retta mot Noreg, men ikkje minst framhevar ein trusselen frå den ekstreme islamismen. ISIL, Al Qaida og andre islamistiske terrorgrupper opererer i Syria. ISIL har kjempa til seg kontrollen over store område i Irak og Syria. Det har skapt nye fristader for terrorisme i regionen, og det har auka terrortrusselen i regionen, men òg mot vestlege land.

Desse truslane angår langt fleire enn Forsvaret. Løysingane ligg i stor grad hos sivile instansar. Me må aktivt motverke farleg radikalisering i utsette ungdomsmiljø. Me må stanse finansieringa av denne terrorismen. Me må stanse rekruttering frå Noreg til terrorgrupper som ISIL, Nusrafronten, Al Qaida og fleire andre. Me må vere villige til å bidra militært til å styrkje utsette lands forsvarsevne mot terroristbevegelsar. Me må drive etterretning for å identifisere farlege personar som kjem heim etter å ha fått ideologisk indoktrinering og krigserfaring i terroristgrupper. Me må gi kommunar råd om korleis dei skal stille seg når personar som kjem heim frå slike krigsområde, kan utgjere ein sikkerheitsrisiko.

Det er i Noreg tatt initiativ til tiltak på fleire område, men mitt spørsmål til statsministeren er: Har me i tilstrekkeleg grad god koordinering og innsats i møte med den ekstreme islamismen og terrortrusselen, eller er det spesielle utfordringar som enno ikkje er adresserte systematisk nok, og med stor nok tyngd?

Statsminister Erna Solberg [10:21:53]: Vi lever i en verden som rundt oss skaper større utfordringer for oss. Det gjelder både det som skjer i cyberspace fra andre land, organiserte kriminelle interesser, og det gjelder ikke minst terrortrusselen og den økende rekrutteringen som radikal jihadistisk islamisme har fått knyttet til situasjonen i Syria, knyttet til situasjonen i Somalia, knyttet til situasjonen i Libya, og det er flere fra Boko Haram rundt Sahara. Det er flere områder hvor dette er en stor utfordring og et arnested for terrorvirksomhet også rettet mot mål utenom selve området.

Det er riktig at vi er nødt til å møte dette på veldig mange ulike måter. Vi er en del av kjernegruppen knyttet til kampen mot ISIL i Irak. Vi arbeider nå med å sluttføre utsendelsen av norsk deltagende militært personell i opptreningen knyttet til bekjempelsen der. Vi jobber godt i samarbeid med mange andre land, i etterretningssamarbeidet, for å få god oversikt. Vi jobber mye i Norge, og vi har styrket PSTs evne til å følge dem som kommer tilbake, til å lete etter risiko, til å jobbe med kjente personer med den typen tilknytning, men det er fortsatt sannsynligvis rom for å gjøre mer på de områdene.

I tillegg jobber vi med å mobilisere det jeg kaller den verdikampen som pågår hver dag for øyeblikket i vårt samfunn om noen unge menneskesjeler. Kampen mellom om det er ISIL og den fundamentalistiske islamistiske tankegangen som skal vinne eller om det er våre liberale verdier som skal vinne, dreier seg om å jobbe med å mobilisere alle gode krefter i lokalsamfunnet for å hjelpe ungdom på rett vei fremover. Vi har mye mer å gjøre, men vi har begynt.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:24:00]: Eg vil takke for det gode svaret.

Statsministeren nemner det militære bidraget til Irak som regjeringa har fått samtykke frå Stortinget til, og eg vil gjerne høyre kva statusen er for det oppdraget.

Så veit vi at jødar var blant terrormåla ved terroraksjonen både i Paris og i København no på nyåret. Meiner statsministeren at det er grunn til å systematisere og forsterke den førebyggjande innsatsen mot antisemittisme og styrkje beskyttelsen av jødiske institusjonar i Noreg? Når vi ser kor spesifikk trusselen var både i Paris og i København, er det eit naturleg spørsmål å stille.

Statsminister Erna Solberg [10:24:51]: Politiet har styrket beskyttelsen av de jødiske institusjonene i Norge, nettopp fordi vi ser konsekvensene og ringvirkningene av både det at jødene i flere av de terrorhandlingene som har vært gjort, har vært primærmål, og også at de har vært sekundærmål, altså at man – når det har vært to aksjoner – har gått til aksjon nr. 2 mot jødiske institusjoner. Det er et arbeid som politiet følger nøye med på, og der de har gjort sikringstiltak.

Det andre vi er nødt til å gjøre, er å jobbe med den økende antisemittismen og det jødehatet som vi opplever. Det er i noen grupper et hat mot jøder, også knyttet til den situasjonen som har vært i Midtøsten. Det er viktig å engasjere og få med alle som bor i Norge, inn i diskusjonen om at vi ikke skal flytte konflikter utenfra inn til vårt hjemland. Den andre siden av det er at det er en felles side mellom det som jeg opplever er antisemittisme og islamofobi, og en sterk kritikk av alle som kommer til Norge med en annen kulturell bakgrunn. Det er to sider av samme sak som vi er nødt til å bekjempe.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Hans Olav Syversen.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:26:11]: Takk for det – jeg holdt på å si takk for sist til statsministeren. Hva er det vi sier? Det var en ærlig og rett fram diskusjon.

Jeg har lyst til å komme tilbake til det som var et av utgangspunktene for hovedspørsmålet, nemlig Etterretningstjenestens vurdering av sikkerhetstrusler i 2015 og spørsmålet knyttet til Russland, hvor bl.a. deres forsøk på å styrke sin innflytelse i tidligere sovjetstater er særskilt nevnt.

Forsvarsministeren har i veldig klare ordelag sagt noe om forholdet til Russland, nemlig at det aldri blir det samme igjen. Det er et sterkt uttrykk for en uro når vi er naboland til Russland. Vi ser det som har skjedd med Boris Nemtsov. Vi vet ikke hvem som står bak, men vi vet hvilken risiko de som stiller seg i en slik situasjon som han har gjort, løper.

Mitt spørsmål er da: Hvordan ser statsministeren på vårt forhold til Russland?

Statsminister Erna Solberg [10:27:24]: Vårt forhold til Russland er preget av noen viktige punkt. Vi kan ikke som et lite land, som har vårt førsteforsvar i folkeretten, respekten for våre nasjonale grenser, akseptere at store land tar seg til rette i verden. Det har Russland gjort overfor Ukraina på Krimhalvøya, det har de gjort med aktivitetene – som nok er godt dokumentert – med russiske soldater inne i Øst-Ukraina. Der mener jeg det er et klart og tydelig svar fra oss.

Den andre delen er at vi har forsøkt å opprettholde et bilateralt forhold på de samarbeidsområdene vi har bl.a. i nord, for at dag-til-dag-arbeidet skal fungere. Det mener jeg fungerer godt, og vi har gode samarbeidsplattformer for det. Men det er klart at det påvirkes av den politiske utviklingen som er i Russland, bl.a. hvordan man slår ned på frivillige humanitære sivilsamfunnsorganisasjoner, som er basisen for folk-til-folk-samarbeidet også i Norge. Det betyr at det er satt tilbake flere steg også på det området.

Presidenten: Hadia Tajik – til oppfølgingsspørsmål.

Hadia Tajik (A) [10:28:42]: Det er eit viktig spørsmål som er reist av representanten Hareide. Eg vil understreka at det er ein krevjande situasjon Noreg står i når det gjeld trusselen frå ekstreme islamistiske miljø og andre. Regjeringa har vår fulle støtte til å handtera den situasjonen. Samtidig viser trusselbiletet frå E-tenesta og PST at vi står overfor fleire truslar, bl.a. cybertruslar og digitale truslar. Den tidlegare sjefen for Cyberforsvaret skal ha sagt at sektoransvarsprinsippet ikkje gjeld i det digitale rom, fordi han ser at utfordringane er store. Aftenposten har fortalt at Cyberforsvaret har mista store delar av investeringsbudsjettet sitt. NSM og Cyberforsvaret er dei viktigaste kompetansemiljøa vi har til å nedkjempe digitale angrep. E-tenesta skriv eksplisitt at nettverksbaserte operasjonar utgjer ein betydeleg trussel mot norske mål. Spørsmålet mitt er korleis statsministeren vil styrkja føresetnadene våre for å kunna handtera digitale truslar, samtidig som me ser at Cyberforsvaret får vesentlege kutt i budsjetta sine.

Statsminister Erna Solberg [10:29:49]: La meg begynne med å takke for den brede støtten jeg opplever at vi har for arbeidet vårt både for å forhindre fremmedkrigere og for å slå ned på terrortrusselen.

Det er flere vanskelig spørsmål knyttet til nettverksoperasjoner fra andre land, også fra terrororganisasjoner fra Russland, f.eks. Utfordringene er ganske mangslungne. Noen av dem kommer også til å bli vanskelige for Stortinget etter hvert, når vi skal diskutere hvilke politi- og etterretningsoperasjoner som er lov og mulige i Norge, på hvilken måte vi kan samle inn informasjon om hva som faktisk foregår. Vi har nedsatt et eget utvalg som nå jobber med det, og som skal levere en utredning til høsten om hele utfordringen knyttet til cyberspacekriminalitet, men også om de spørsmålene som er knyttet til etterretning. Gjennom det forsøker vi å få et enda bredere bilde av hvilke tiltak som må til. En av de største utfordringene er at ting er flyttet fra satellitt til kabel. Der har vi mindre mulighet til å innhente informasjon, og det gjør det vanskeligere.

Presidenten: Jenny Klinge – til oppfølgingsspørsmål.

Jenny Klinge (Sp) [10:31:02]: Fleire og fleire personar reiser ut av Noreg for å delta i krigsliknande handlingar i utlandet. Dei kjem heim som ein trussel mot samfunnet vårt. Éin ting er oppgjera som kan skje i rettssalane, noko anna er den oppfølginga av desse personane og miljøa rundt dei som også må skje. Dette er eit spørsmål som blir stadig viktigare. Det er det vist til tidlegare her også.

Sikkerheitstenestene skal ha ros for at dei er så opne om temaet. Når vi får informasjon, kan vi ta ansvar. Statsministeren har tidlegare sendt brev til norske kommunar om oppfølginga av personar som kjem heim frå Syria. I Aftenposten den 2. februar i år kunne vi lese at norske kommunar ikkje blir varsla dersom ein heimkomen Syria-farar er ein terrortrussel, men dei kan bli varsla viss vedkomande ikkje utgjer nokon fare. Kommunane har ei viktig oppgåve i dette. Kva vil statsministeren gjere anna enn å sende brev, for å sikre at kommunane blir sette i stand til å følgje opp desse personane på ein god måte?

Statsminister Erna Solberg [10:32:02]: Først og fremst handler det brevet jeg har sendt til 23 kommuner, om å jobbe med forebyggingsarbeidet på en enda mer aktiv måte, og det gjør mange kommuner. Jeg har selv deltatt på mange møter knyttet til dette, og regjeringen og tjenestene deltar på mange møter ute i kommunene for å sørge for at man er beredt til å jobbe bedre også med å nå nye miljøer for å hindre at flere reiser, for å sørge for at ungdom opplever at våre verdier er viktigere enn de verdiene som ISIL og andre terrororganisasjoner tilbyr som meningen med livet, for tiden.

Det er selvfølgelig en utfordring å fortelle det til en rekke andre hvis man tror at noen kan være en terrortrussel. Det har med personvern knyttet til kriminaletterforskning å gjøre. Det gjør at dette selvfølgelig kan høres rart ut når det gjelder kommunene, men det har å gjøre med grunnleggende personvern og grunnleggende sikkerhet i forbindelse med etterforskning. Dette er et dilemma, men vi ruster nå opp både helsetjenestene og kommunene for å kunne gjøre dette bedre.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:33:19]: Det kan ofte virke som om ting og utfordringer rundt oss er nye, men det er alltid elementer i dem der vi kan bruke lærdom vi har fra tidligere. Vi som var unge på 1980-tallet – som også opplevde den privatiseringsdebatten vi hadde tidligere her i dag – opplevde også rekruttering til nynazisme, der foreldrenes fortvilelse var ganske lik den fortvilelsen mange foreldre har i dag, som opplever at barna deres blir rekruttert til ekstremisme.

Jeg syns at regjeringa har lagt fram en bra handlingsplan, og jeg syns at kommuner som Oslo har begynt å få gode undervisningsopplegg. Men mekanismene er ganske like. Det handler ikke bare om dem som drar ut for å krige, det handler om rekruttering til ekstreme ideologier. Og vi vet ganske mye om det. Historien har lært oss mye om hvordan ungdom blir rekruttert til ekstremisme. Det handler både om utenforskap, det handler om følelsen av at man ikke er en del av det fellesskapet vi andre føler vi er en del av, og det handler om foreldre som blir håpløse.

Hvordan skal vi klare å bruke det vi har lært fra før, inn i de nye utfordringene?

Statsminister Erna Solberg [10:34:30]: Representanten Skei Grande har helt rett i at vi har vært igjennom noe av det samme, men jeg har lyst til å understreke: ikke i den størrelsesordenen vi ser nå. Det er klart at vi har hatt nynazistiske miljøer, og vi har hatt venstreradikale miljøer – mindre voldelige i Norge enn det de var i Europa på 1970-tallet – og det er litt ulikt rekrutteringsgrunnlag, men det er mye å lære av det man gjorde knyttet til fremveksten av høyreekstreme miljøer, i det man nå jobber med rundt omkring i kommunene for å hindre at folk rekrutteres til ekstreme terroristorganisasjoner og til ekstreme islamistiske bevegelser.

Så har jeg lyst til å si at noe av det vi må være forberedt på, er at i en mer polarisert debatt kan nettopp denne ekstremismen på den ene siden få ny nynazistisk rekruttering til å skje. Vi sørger også for at vi har årvåkenhet for det. Derfor jobber vi med å forsøke å få til kompetanseoverføring, og vi snakker med kommunene om hvordan det er. Det er også laget et forskningsforsøk. – Det er litt for mange tiltak på dette området til at jeg klarer å liste dem opp på ett minutt.

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:35:45]: SV deler fullt ut engasjementet mot voldelig islamistisk ekstremisme, og vi er også svært bekymret for den voksende antisemittismen i Europa. Der er det mye konkret som går an å gjøre, f.eks. burde de jødiske institusjonene i Norge kunne ha en egen kontakt i PST.

Det er ikke det jeg har tenkt å spørre om. Jeg har tenkt å spørre om høyreekstremisme og følge litt opp det Trine Skei Grande var inne på, for høyreekstremisme er ikke bare noe som hører fortiden til. Norge har opplevd et av de verste terrorangrepene begått av høyreekstreme i moderne tid i Europa, og vi har lite kunnskap om disse nye miljøene, både i Norge og i andre land.

Jan Tore Sanner har sagt til NRK i januar at regjeringen vil opprette et senter for forskning på høyreekstremisme. Det er veldig bra, men det er fortsatt ikke finansiering på plass, og det er ikke klart hva slags form dette prosjektet skal ta. Vil statsministeren ta grep og sørge for at finansiering og lokalisering kommer på plass i løpet av våren, sånn at vi kommer i gang med dette veldig viktige arbeidet?

Statsminister Erna Solberg [10:36:45]: Regjeringen har bedt Forskningsrådet om å lage et opplegg. Det er mange gode fagmiljøer i Norge som jobber med ulike elementer av ekstremisme, også temaer knyttet til høyreekstremistene. Det som er viktig når man skal lage et nytt senter i forbindelse med dette, er at man ikke bare smører på et nytt lag med noen få forskere knyttet til det, men at man binder det godt sammen. Derfor har vi bedt Forskningsrådet om å lage forslag til modeller som vi kan velge. Jeg mener at det er viktig at de får tid til å sørge for at vi bygger et godt miljø, og ikke bare gjør noe for syns skyld for å kvittere ut gode ideer som vi har hatt på veien, raskt. Dette skal være noe som virker, og da må vi ha en god forskningsmodell for det.

Det er mange av de forskningsmiljøene som har delaksjer i dette, som er redd for at det bare skal komme en ekstra institusjon som skal konkurrere om midlene fremover. Men dette er noe regjeringen har satt på dagsordenen, og det er noe vi kommer til å følge opp.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:37:52]: Norge er et mangfoldig land, derfor har vi også et mangfold av kommuner – store og små. I folketallet er norske kommuner på snittet i Europa. I areal er de blant de aller største. Regjeringen har satt i gang en prosess med mål om en kraftig reduksjon i antall kommuner. Regjeringen kaller reformen demokratireform – demokrati, folkestyre.

I en sånn sammenheng er det forunderlig at det Høyre frykter mest i denne reformen, er folket. Jeg står her med et brev, sendt fra Høyres sentralledelse rundt til Høyres ordførere og lokale folkevalgte, med en instruks om hvorfor man ikke bør ha lokale folkeavstemninger. La meg sitere en liten del av brevet:

«Folkeavstemninger i denne type spørsmål utarter ofte til synsing, usakligheter og splittelse i lokalsamfunnet og kan føre til at det blir tatt en beslutning som ikke er kunnskapsbasert.»

Som partileder er Erna Solberg ansvarlig for dette brevet. Vil statsminister Erna Solberg bekrefte at hun mener at folkeavstemninger fører til synsing, usakligheter, splittelse og beslutninger som ikke er kunnskapsbaserte?

Statsminister Erna Solberg [10:39:15]: Jeg mener at det er opp til hver enkelt kommune å vurdere hvordan de vil forankre prosessen knyttet til kommunereformen. De kommunene som har gjort dette på en vellykket måte før, har hatt ulike modeller for dette.

Når det gjelder forankringsprosessen knyttet til kommunesammenslåingen av Stokke, Sandefjord og Andebu – Andebu har en senterpartiordfører – har det blitt gjort gjennom å ha brede folkemøter, offentlig engasjement og god diskusjon om sakene, for å få opplyst saken mest mulig for alle de engasjerte. Det har blitt skapt en god måte å forankre prosessen fremover på.

Om det skal være folkeavstemning, er som sagt et spørsmål man lokalt vil forholde seg til og vurdere. Jeg mener at man gjennom en folkeavstemning kan få veldig gode diskusjoner, men man kan selvfølgelig også få de diskusjonene som man alltid kan få, nemlig at man blir bare opptatt av enkelttemaer og enkeltområder. Og det er viktig å huske at kommunereform faktisk dreier seg bl.a. om hvordan de svakeste gruppene – de med svakest stemme – skal få et bedre tilbud fremover. Det er ikke alltid dem det kommer til å være mest fokus på når diskusjonene kommer opp.

Jeg mener fortsatt at spørsmålet om hvordan man lager en best mulig og mest mulig inkluderende prosess for befolkningen først og fremst må tas opp lokalt.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:45]: Jeg skjønner at statsminister Erna Solberg ikke ønsker å kommentere det brevet som hun er ansvarlig for, som partileder, at har blir sendt ut fra Høyres sentralledelse. Men jeg velger i alle fall å lese litt mer fra det brevet. Det er veldig mye som står der, bl.a. at hvis det mot formodning skulle bli flertall for å høre på folket gjennom en lokal folkeavstemning, må Høyre lokalt stille to krav. De to kravene fra Høyres sentralledelse er som følger:

«1. Det bør være minimum 75 % valgdeltagelse.»

Da er det viktig å huske på at valgdeltagelsen ved et lokalvalg vanligvis er på rundt 64 pst. Det var den i 2011. Dette var krav nr. 1.

Krav nr. 2 er at det bør minimum være 60 pst. flertall hvis Høyres lokale politikere skal velge å høre på rådet.

Da er spørsmålet til statsministeren: Stiller statsminister Erna Solberg seg bak dette kravet om at det skal være minimum 75 pst. deltagelse og minimum 60 pst. flertall hvis man skal velge å høre på folket?

Statsminister Erna Solberg [10:41:44]: Jeg lurer på om de i vårt parti som har skrevet dette, har fått inspirasjon fra Senterpartiets holdning til rådgivende folkeavstemninger om EU. Der har man jo før ment at de ikke skulle tas hensyn til, hvis det ikke var et betydelig flertall som både deltok og sa ja, og at man uansett ville sette seg over dette.

Dette høres ut som et litt spesielt brev som er sendt ut fra vårt partikontor, knyttet til disse kravene. Jeg synes ikke at vårt parti skal la seg inspirere så sterkt av Senterpartiets holdning til hva resultatet av folkeavstemninger skal bety for hvordan beslutningen skal være.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Marit Arnstad.

Marit Arnstad (Sp) [10:42:30]: Da er det grunn til å konkludere med at statsministeren tar avstand fra en sentral del av det brevet som Høyres hovedorganisasjon har sendt ut. Det synes jeg er klargjørende, for dette er jo i realiteten et sentralt diktat fra Høyre til sine folk i kommunene om å undergrave ønsker om lokal folkeavstemning om kommunesammenslåing.

For bare et par uker siden hadde Stortinget en debatt om lokaldemokrati, der en sterkt understreket betydningen av lokal folkeavstemning, og det er ikke minst viktig når det gjelder selve eksistensgrunnlaget til en kommune. En lokal folkeavstemning vil gi bredde og legitimitet til en avgjørelse, enten den blir ja eller nei. En undersøkelse fra desember i fjor viser at et stort flertall, hele 64 pst. av folket, ønsker folkeavstemninger om kommunesammenslåing.

Så når statsministeren nå har tatt avstand fra den ene delen av brevet fra Høyre, kan hun da også bekrefte at heller ikke den andre delen – altså det sentrale diktatet om å undergrave lokale folkeavstemninger – er gjeldende?

Statsminister Erna Solberg [10:43:34]: Vi har som parti ingen tradisjon for å kunne diktere lokalpolitikere. Det er faktisk en viktig del av Høyres politiske tradisjon at våre folkevalgte svarer til velgerne i sin kommune og til det programmet de er valgt på. I motsetning til i mange andre partier i denne salen kan våre organer f.eks. ikke instruere folkevalgte organer i saker som ikke er en del av programbehandlingen og annet. Det er en tradisjon vi har, så jeg klarer ikke å lese et brev fra Høyres organisasjon som en instruks for noe som helst, for det ville vært et grunnleggende brudd med hvordan Høyres partiorganisasjon er. Vi har ikke de stalinistiske prinsippene som en del andre partier historisk har bygget seg på. Det er motsatt: Vi har de borgerlige og folkevalgte tradisjonene om at det ikke er partiet som bestemmer, men faktisk de folkevalgte. Sånn er det for stortingsgruppen vår også.

Når det gjelder spørsmålet om lokale folkeavstemninger, har jeg svart på det: Jeg mener det er opp til hver enkelt kommune å vurdere hvordan man vil forankre spørsmålet om kommunesammenslåing.

Presidenten: Tore Hagebakken – til oppfølgingsspørsmål.

Tore Hagebakken (A) [10:44:47]: Jeg synes nok det er et ganske eiendommelig brev som statsministeren har ansvaret for å ha sendt ut til sine partifeller. Hvis det er slik at Høyre er bekymret for at folket ikke har kunnskap nok til å delta i en folkeavstemning, da må Høyre gå seg selv etter i sømmene, for Høyre og regjeringa har jo bedt om at kommunene skal gjøre jobben sin, og det skal skje i et høyt tempo, men regjeringa gjør jo ikke jobben sin. Jan Tore Sanner var svært høyt på banen og sa: flere og større oppgaver. I stedet har regjeringas spesialitet blitt å ta oppgaver bort fra kommunesektoren. Så nå har statsministeren en gyllen anledning til å si hvilke store, nye oppgaver som kommer, og dermed også dempe litt på den store usikkerheten som er hemmende der ute.

Statsminister Erna Solberg [10:45:45]: Som representanten vet, er det varslet en oppgavemelding til behandling i Stortinget denne vårsesjonen. Det er den prosessen som ble skissert i kommuneproposisjonen i fjor, og som Stortinget ga sin tilslutning til. Det betyr at Stortinget i løpet av relativt kort tid vil få bildet av hva regjeringen mener skal overføres til kommunene av oppgaver med en ny kommunereform – i tråd med planen som er lagt frem. Det er ikke sånn at statsråd Jan Tore Sanner ikke gjør jobben sin. Tvert imot – han gjør jobben sin hver dag, i tråd med det Stortinget har sluttet seg til. Og derfor kommer det en oppgavemelding til behandling i Stortinget i løpet av denne våren.

Presidenten: Kirsti Bergstø – til oppfølgingsspørsmål.

Kirsti Bergstø (SV) [10:46:39]: Statsministeren trakk fram enkeltmennesker og svake grupper som en slags argumentasjon mot folkeavstemning, hvis jeg forsto det riktig. Jeg vil minne om at undersøkelser viser at tjenester er bedre i små kommuner enn i de største, og at kvaliteten på tjenestene kommer til uttrykk i innbyggernes tilfredshet og deres syn på tjenestene. Da er det jo underlig at «størst er best» er det viktigste slagordet i kommunereformen.

SV mener at det er viktig at folk får ta del i og si sin mening om helt avgjørende forhold i sine liv, som f.eks. hvordan kommunene skal se ut og hvordan de demokratiske rammene for lokalsamfunnet skal være.

Mitt spørsmål er: Ser statsministeren bedre måter å involvere folk på i denne typen spørsmål enn ved folkeavstemning, og hva skal det i så fall være?

Statsminister Erna Solberg [10:47:37]: Jeg mener det er en undervurdering av behovet for kompetanse, f.eks. innenfor omsorgssektoren, hvis man mener at størrelsen på fagmiljøene ikke har noen betydning. Vi krever mer og mer av norske kommuner. De skal levere bredde i sin kompetanse: De skal ha personer som kan jobbe med demente, psykisk utviklingshemmede og psykiatri – og dette er det vanskelig for mange små kommuner å levere på. Alle fagmiljørapportene sier også at dette er det vanskelig å gjøre i bredden. Det er grunnen til at jeg mener at de svake har godt av at kommunene blir større i Norge fremover.

Når det gjelder forankringsprosesser, er det valgt ulike forankringsprosesser. Den kommunesammenslåingen vi nå har til behandling i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, dreier seg om tre kommuner som har valgt en forankringsprosess, hvor man har hatt mange høringsmøter, mange store folkemøter, grundig diskusjon, og hvor man har hatt et godt samarbeid med media. Det har vært en god prosess, som gjør at jeg tror at folk føler seg veldig godt informert om hva som blir konsekvensene av kommunereformen.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:49:21]: Statsministeren har vært prisverdig klar på behovet for det grønne skiftet, faktisk så klar at hun har fått kritikk fra de gamle oljekameratene i Arbeiderpartiet og Senterpartiet for å være det. Men her er jeg på statsministerens parti. Her er det viktig å få gjort de store endringene i samfunnet for å møte de utfordringene vi står overfor.

Det er bra at statsministerens eget parti også har satt ned et eget utvalg for å se på hvordan det grønne skiftet skal møtes. Vi trenger en ny og aktiv klimapolitikk som både reduserer klimagassutslippene og får til den grønne omstillinga i Norge. Jeg er enig med statsministeren i det hun sa i Dagens Næringsliv den 17. februar om at det er nødvendig for å beholde de velferdsordningene vi har i dag, og løfte Norge videre.

Driverne i dette er ikke bare de ytre rammevilkårene som oljepris og det at vi ser at nye energier kommer inn. Det er også skatte- og avgiftssystemet vårt, det er hvordan vi får til forenklinger, hvordan vi gjør det enklere å starte bedrifter, hvordan vi satser på forskning, innovasjon og samferdsel. I dag ser det ut som om i hvert fall to tredjedeler av de rød-grønne ikke mener at dette er viktig. Mye tyder på at statsministeren mener at dette er viktig. Derfor er min utfordring til statsministeren: Hvilke konkrete tiltak ønsker statsministeren å sette i gang på kort sikt for å få til det grønne skiftet som jeg håper at hun både ønsker og mener er nødvendig for Norge å få til?

Statsminister Erna Solberg [10:50:44]: Jeg mener at vi bygger på et veldig godt statsbudsjett vedtatt i Stortinget i samhandling mellom fire partier for å starte den endringen av norsk økonomi som vi trenger i årene fremover. Det er et statsbudsjett som løfter mange nye tiltak og incentiver knyttet til klimaområdet direkte, både for å få ned utslippene i transportsektoren, for å kunne bygge mer jernbane, og for å sørge for at vi har mer penger til omstilling, innovasjon og nyskaping. Vi har økt betydelig på BIA-midlene i løpet av de to budsjettoppleggene vi har bak oss, vi har økt på fornybar, vi har økt på etablererstøtte, vi har økt på mange av de tiltakene som er viktige. I tillegg har vi gjort endringer i skattesystemet som gjør det mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser, som gjør at det også blir lettere å få kapital inn mot de nye arbeidsplassene som skal komme.

Jeg synes det er viktig å si at det grønne skiftet dreier seg ikke bare om spørsmålet om klimatiltak, for det skiftet vi skal ha i økonomien, dreier seg om at vi skal finne nye arbeidsplasser på en lang rekke områder. Jeg besøkte Laerdal Medical for noen dager siden – en fantastisk bedrift, 98 pst. eksportorientert, på redningsdukker og annet, fantastisk med hensyn til bærekraftmålene, mødre- og barnehelse ute. Jeg tenker at det er mange andre sektorer som vil kunne fylle inn med nye typer arbeidsplasser, og helse- og omsorgssektoren er en av dem, knyttet til velferdsteknologi og annet. Så vi blir nødt til å sørge for at vi stimulerer nyskapingen bredt. Det å lage gode rammebetingelser for å investere i bedrifter, og det å sørge for at vi har gode skatterammebetingelser i fremtiden, er et av de viktige tiltakene for å få det til. Og så er det kostnadsnivået. Forenklingspolitikken er det andre. Regjeringen jobber hver dag for å gjøre ting enklere. Jeg pleier å si at bak enhver regel står det som oftest en pressgruppe. Det betyr at det ofte blir mye støy hver gang man skal gjøre forenklinger enten i det offentlige eller knyttet til bedriftene. Men vi jobber med disse sakene, nettopp fordi vi skal gjøre Norge mer konkurransedyktig.

Trine Skei Grande (V) [10:52:46]: Jeg har lyst til å forfølge statsministerens innfallsvinkel, for undersøkelser gjort nå både i USA, Sverige, Danmark og Finland, viser at nesten 50 pst. av de jobbene vi kjenner i dag, kommer ikke til å finnes om 20 år. Det betyr en enorm omstilling av samfunnet, det betyr en enorm endring av næringslivet vårt. Skal vi klare å erstatte dem med nye, miljøvennlige jobber, som kommer til å være langvarige og kan bringe Norge videre, trenger vi en grønn strategi for å skape de arbeidsplassene.

Så har vi sett at når vi bruker skattesystemet, sånn som vi gjorde på elbiler før, eller den eksplosjonen som vi ser innen hybridbiler bare etter statsbudsjettet i høst, fungerer det veldig effektivt for å skape innovasjon, nytenkning og de gode klimaløsningene. Så mitt spørsmål til statsministeren er: Hun liker å bruke ordene «vekstfremmende skattelettelser». Er hun villig til å bruke skattesystemet vårt for å få de vekstfremmende skattelettelsene til også å bli grønne?

Statsminister Erna Solberg [10:53:55]: Ja, jeg mener også at vi skal bruke skattesystemet til det som er et viktig prinsipp for hele Stortinget, tror jeg, nemlig at forurenser betaler. Det er en av de tingene. Det bidrar til å gjøre det mer vekstfremmende det som er grønt, altså grønt vekstfremmende. Det som er grønt, vil være mer lønnsomt, og det som ikke er grønt, vil koste mer. Når Grønn skattekommisjon kommer og er ferdige, vil jeg anta at det også kommer en meny av oppskrifter på tiltak som gjør at vi kan gjennomføre det prinsippet.

Så har jeg lyst til å si at selv om 50 pst. av jobbene kommer til å være nye, kommer de til å komme i mange av de bransjene vi kjenner på forhånd. Veldig mye av det som har vært tradisjonelt norsk næringsliv, er også veldig viktig i den omstillingsprosessen vi har. For eksempel er aluminium et materiale som kommer til å være utrolig viktig også for å få til det grønne skiftet. Så vi må ikke bare lete etter de nye typene jobber, vi må også sørge for at vi videreutvikler oss på det gode, viktige næringsgrunnlaget som vi har fra før av. Digitalisering kommer til å være viktig, men materialteknologien som Norge har investert i – 30 år med forskning og utvikling på det og mer enn det – kommer fortsatt til å være viktig.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Terje Breivik.

Terje Breivik (V) [10:55:14]: Vellukka innovasjon og teknologiutvikling er ofte tufta på solid engasjement og sterk økonomisk støtte frå statlege organ. Felles for dei tre mest sentrale verkemiddelorgana me har – Innovasjon Noreg, Investinor og Argentum – er at ingen kan seiast å vera særleg retta inn mot det grøne skiftet og grøn vekst.

Internasjonalt er trenden at grøne obligasjonar og grøne investeringsfond set nye rekordar. Argentum er i liten eller ingen grad til stades her. Investinor har gjort ei investering i ei ny miljøbedrift sidan april 2011, og heller ikkje Innovasjon Noreg kan seiast å ha spesiell merksemd retta mot grøn vekst, trass i at me no i nok eit statsbudsjett har styrkt miljøteknologiordninga.

Så spørsmålet er kort og godt: Vil statsministeren vera med på ein gjennomgang av det offentlege verkemiddelapparatet, sånn at me i større grad kan retta det inn mot dei nye miljøvenlege arbeidsplassane me skal leggja til rette for i åra som kjem?

Statsminister Erna Solberg [10:56:20]: Vi har nå en gjennomgang av en del av virkemidlene – vi gjennomgår bl.a. Innovasjon Norge – og om en skal ha et ensidig fokus på miljø og klima, eller om det skal være en bredde.

Vi har to typer tiltak. Det er tiltakene som på en måte ser et marked nært, og mange av disse virkemidlene er for å kommersialisere og få det ut i markedet. Der mener jeg at vi må ha de samme prinsippene om det er et grønt eller et helsefremmende eller et annet tiltak: Det skal være markeds- og kommersialiseringsbasert.

Så har vi det som dreier seg om å gi støtte til utvikling av teknologi og pilotprosjekter. Det er der vi har økt miljøteknologiordningen, og vi ser hvordan Enovas profil skal være i forhold til klimateknologi i årene fremover. Det er blant de tingene vi går igjennom.

Men jeg tror vi må tenke at i den siste fasen skal vi ikke ha ensidige virkemidler som bare går på den grønne teknologien, for det vi skal leve av i fremtiden, kommer til å være mye. Alt kommer ikke bare til å være grønt, men det skal ikke være forurensende det vi gjør.

Presidenten: Terje Aasland – til oppfølgingsspørsmål.

Terje Aasland (A) [10:57:40]: La meg aller først understreke at Arbeiderpartiet er for omstilling. Vi har alltid vært det, og vi kommer alltid til å være for omstilling. Derfor har vi også foreslått en rekke tiltak i Stortinget, og vi har vært med på en rekke forslag, nettopp for å underbygge nye muligheter i en kanskje litt mer krevende framtid. Vi har foreslått teknologinøytrale meravskrivninger for investeringer i fornybar kraft. Vi har støttet opp om grønn datalagring. Vi har foreslått bedre nettariffer for kraftforedlende industri, sånn at de kan få bedre rammebetingelser. Vi hadde en sterkere innsats på miljøteknologiordningen og ikke minst energi- og klimateknologifondet enn regjeringen. Vi har ikke fått gjennomslag for det. Men jeg går ut fra at regjeringen kanskje vil komme tilbake til Stortinget med disse forslagene.

Så til det som er bekymringen. Oljenæringen inneholder en stor mengde av den nasjonale formuen gjennom kompetanse. Hvordan vil statsministeren sørge for at de bedriftene og den kompetansen kan utvikles på en vei mot lavutslippssamfunnet? Hvordan vil hun foreslå tiltak nettopp for å skape trygghet for de menneskene som er i den bransjen i dag?

Statsminister Erna Solberg [10:58:56]: Jeg har lenge forsøkt å lytte til Arbeiderpartiet og hva de egentlig vil når de snakker om omstilling. Jeg er veldig glad for at vi nå ser et arbeiderparti som ønsker kraftigere tiltak enn det de ville innrømme opposisjonen da vi forhandlet om klimaforliket. En rekke av de tiltakene de nå ønsker å overby vårt forslag og det vi legger inn nå, var tiltak man sa nei til da vi forhandlet med dem da de satt i regjering. Jeg synes at verden går fremover når Arbeiderpartiet nå forsøker å konkurrere om å være bedre på de områdene.

Så når det gjelder spørsmålet om oljebransjen. Vi kommer fortsatt til å være opptatt av at vi skal utvikle olje- og gassressursene i Norge. Derfor har vi også utlyst 23. konsesjonsrunde. Derfor jobber vi med å åpne nye områder. Men vi vet at selv med de nye områdene kommer aktivitetsnivået til å ligge noe lavere i årene fremover. Det er klart at dette kommer til å være en lønnsom og sterk industri i Norge for dem som jobber der, men den kommer til å ha litt mindre betydning i norsk økonomi.

Jeg mener at vi ikke skal ha særlige tiltak for å stimulere oljevirksomheten nå, men vi skal ha særlige tiltak for å sørge for at vi får frem nye bedrifter som vi også kan leve av i fremtiden.

Presidenten: Rigmor Andersen Eide – til oppfølgingsspørsmål.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:00:20]: Jeg er glad for at samarbeidspartiene i fellesskap har startet det grønne skiftet. Det er derfor viktig fremover å være konkret.

Det snakkes mye om transportsektoren – om vei og bane. Men maritim sektor – som jeg vil peke på – kan fremover ta betydelige andeler av utslippsreduksjonen og kan ta en globalt ledende rolle innenfor grønn skipsfart og det grønne skiftet. Å utvikle en renere skipsfart er som et kinderegg med trippelgevinst: Det er bra for miljøet, det er bra for norsk verdiskaping, og det vil bli lønnsomt.

Norge bør ha en visjon om å etablere verdens mest effektive og miljøvennlige sjøtransport i norsk farvann. Gjennomsnittsalderen til de norske fergene og hurtigbåtene er på nærmere 30 år, og mange av dem er rene utslippsbombene. Spørsmålet mitt blir: Vil regjeringa benytte denne muligheten til – i en tid da deler av den maritime næringa sliter – gjennom offensive virkemidler å stimulere til et grønt skifte ved å fornye ferge- og hurtigbåtflåten?

Statsminister Erna Solberg [11:01:31]: Vi mener at det å gjøre hele vår maritime næring grønnere er virkelig fremtidsrettet. Derfor har regjeringen startet dette arbeidet med å se på hvordan de ulike tiltakene til sammen skal sørge for at vi kan bidra til at vi fornyer og kommer over på helt andre drivstoffteknologier knyttet til hele skipsfarten i Norge. Det er et arbeid som skjer mellom departementer, næringen og andre, for å se på hvilke tiltak som vil være mest effektive.

Det å si nå at vi skal få mer fortgang i noen hurtigbåtbygginger eller i noen nye kontrakter knyttet til ulike fergesamband, er ikke blant de tingene der vi har konkludert. Det må vi vurdere ut fra den farten fornyingen skjer i. Vi må også vurdere dette i forhold til ganske offensive planer om å bygge broer i dette landet, ikke minst på Vestlandet, hvor det kanskje ikke vil være det lureste vi gjør å fornye fergesambandene med nye ferger akkurat nå, hvis vi om noen år skal bygge ny bro på de samme stedene. Det må vi se på i en helhetlig transportplan.

Presidenten: Snorre Serigstad Valen – til oppfølgingsspørsmål.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:02:44]: Statsministeren pleier ofte å si at det ikke ble gjort nok på klimafeltet av tidligere regjeringer – det er jeg for så vidt enig i – men da er det ganske spesielt at det står følgende i regjeringens nye klimamelding:

«Som beslutningsgrunnlag for konkrete tiltak og virkemidler er det nødvendig med ytterligere vurderinger av konsekvensene.»

Regjeringen har altså lagt fram en klimamelding uten noen nye tiltak. I tillegg har man gjort et fiffig grep for i praksis å avskaffe nasjonale klimamål – dette til tross for at regjeringen fikk to omfattende rapporter fra Miljødirektoratet i 2014. Før det hadde man Klimakur, som var en svært omfattende utredning av hvilke klimatiltak som må og kan gjennomføres i Norge. Jeg er sikker på at Norge til sammen har 10 kg med offentlige utredninger av klimatiltak.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvilke utredningssvar er det regjeringen trenger før den forplikter seg til et grønt skifte som er mer enn stortingsmeldinger, og som faktisk kutter utslipp i Norge, helt konkret?

Statsminister Erna Solberg [11:03:44]: Denne regjeringen har for lengst forpliktet seg til et grønt skifte. Det budsjettet som ble vedtatt i Stortinget – etter et samarbeid mellom Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringspartiene – er det som for første gang estimeres å gi utslippsnedgang i persontrafikken i Norge. Vi får se om vi når det målet, men det er det de virkemidlene som er lagt inn, tyder på.

Denne regjeringen sørget for å få en statusoppdatering på hvor vi sto med en gang vi kom i posisjon, nettopp for å se på hvilke nye grep vi skulle ta. Den stortingsmeldingen som er levert, dreier seg om hvilke mål vi skal melde om i Paris. Det er en målmelding, og så kommer virkemidlene hvert eneste år, bl.a. i budsjettet. I høstens budsjett styrket vi klimateknologiordningen. Vi varslet bedre avskrivningsregler for fornybar energi, noe vi nå har sendt ut på høring. Vi har altså gjort en rekke tiltak for å bidra til både mer energieffektivisering og mer satsing på fornybar energi og på klimatiltak, som skal bidra til reduksjonene.

Presidenten: Rasmus Hansson – til oppfølgingsspørsmål.

Rasmus Hansson (MDG) [11:04:54]: Mellom 1970 og 1990 gjennomførte norsk industri en fabelaktig renselsesprosess hvor de kuttet alle utslipp dramatisk. Virkemiddelet for å gjennomføre dette var ikke internasjonal kvotehandel med svovel, nitrogen, fosfor og annen forurensning. Det var ikke fleksible mekanismer. Det var en utvetydig og kontant gjennomføring av norske krav til kutt. Resultatet var en mye mer effektiv og mye mer konkurransedyktig norsk industri, og masse innovasjon. Miljøpartiet De Grønne mener at dette er en metodikk som også vil virke innenfor klimaområdet, og vi mener at ambisiøs klimapolitikk er ambisiøs næringspolitikk.

Det virker ikke alltid som Høyre mener det samme om å stille klimakrav til norske bedrifter, og spørsmålet er da: Er statsministeren enig i at det er god, effektiv og framtidsrettet næringspolitikk å stille harde klimakrav til norske bedrifter i Norge?

Statsminister Erna Solberg [11:05:51]: De største utslippsreduksjonene for CO₂ fra norsk industri og norsk næringsliv har ikke kommet på bakgrunn av den typen krav, de kom på bakgrunn av en avtale som ble gjort mellom industrien og regjeringen – bl.a. sist gang vi satt i regjering – for å bidra til disse reduksjonene. De positive virkemidlene har vært størst. Det at vi har hatt et NOx-fond som har bidratt til at det har vært penger til investeringer i ny teknologi i skipsfarten, har medvirket til at arbeidet med utslippene har kommet et steg lenger. Det er faktisk de positive virkemidlene som har bidratt mest knyttet til CO₂-utslippene.

Når det er en global utfordring med klimautslippene, er det viktig at de tingene vi gjør, henger sammen med det resten av verden gjør. Når vi er en del av det avtalesystemet vi har, f.eks. på næringslivssiden, er det sånn at hvis vi reduserer våre utslipp i Norge, vil vi ikke nødvendigvis totalt sett få en reduksjon globalt. Derfor er det viktige vi gjør på disse områdene, å bidra til den teknologien som gjør at alle bedrifter i et område beveger seg i riktig retning, og kan være et eksempel fremover.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) [11:07:12]: I fjor gjorde statsministeren en kjempeinnsats for å bidra til mobilisering til 8. mars-togene rundt om i landet. Det var veldig vellykket, og vi fikk de største markeringene siden midt på 1970-tallet. Mitt håp er at hun kan bidra til sånn mobilisering i år også, og derfor vil jeg gjerne sette et spørsmål på dagsordenen som angår særlig mange kvinner. Det er den pensjonsdumpingen som skjer innenfor barnehager, innenfor eldreomsorgen, innenfor renhold og en rekke andre kvinnedominerte yrkesgrupper når offentlige oppgaver privatiseres og konkurranseutsettes av borgerlige politikere rundt om i landet.

Mange la merke til historien om to hjelpepleiere nylig, på Rødtvet sykehjem i Oslo, Karin Rones og Anne Karin Nilsen, som få uker før de skulle gå av med pensjon, fikk beskjed om at de mistet pensjonsrettighetene sine på grunn av konkurranseutsetting. Akkurat den situasjonen ble heldigvis ryddet opp i av Oslo kommune etter stor medieoppmerksomhet, men veldig mange andre opplever denne dramatiske endringen av egne levekår og utsikter for alderdommen på grunn av privatiseringspolitikken. I oktober i fjor ville tidligere finansbyråd fra Høyre i Tromsø kommune at kommunen skulle omorganisere rengjøringsetaten. Da sa hun til Nordlys:

«I og med at de ansatte dermed ikke lenger jobber i kommunen, men i et aksjeselskap, vil de kunne miste sin pensjonsordning. Der har kommunen en mulighet til å spare penger.»

I en undersøkelse fra Norsk Sykepleierforbund i 2013 kommer det fram at om lag halvparten av kommunepolitikerne fra Høyre og Fremskrittspartiet synes det er greit at kommersielle aktører vinner anbud fordi ansatte får dårligere lønn og pensjon.

Synes statsministeren at det er en grei måte å spare penger på i norske kommuner?

Statsminister Erna Solberg [11:09:10]: Jeg mener at formålet med konkurranseutsetting ikke bør være at man skal spare på pensjon. Jeg mener det bør være at man skal kunne gi bedre tjenester, at man kan bruke pengene i kommunen på en måte som gjør at de svakeste innbyggerne får bedre tjenester i årene fremover. Det er viktig å sikre at alle – både de som jobber i privat sektor, og de som jobber i offentlig sektor – har gode pensjonsforhold. Da jeg satt i regjering sist, ble vi derfor enig med partene om en obligatorisk tjenestepensjon som et element i det å få til en pensjonsreform som sikret at alle i Norge som er i jobb, får mer pensjon enn det bare folketrygden ville gitt dem. Men det er en utfordring at pensjonsstrukturen i offentlige pensjoner og i private pensjoner kan være ulik, og for enkeltpersoner kan det være sånn at når man konkurranseutsetter, er noen i en situasjon hvor de på grunn av måten de offentlige pensjonsordningene er utformet på, vil få mindre pensjon. Men det er jo ikke sånn at det er hovedregelen for alle. I mange sammenhenger vil det være et spørsmål om hvor man er i pensjonsopptjeningsløpet. Men det viktigste er at kommunene må få lov til å ta sitt ansvar og sørge for å bruke pengene sine sånn at de som trenger f.eks. omsorgstjenester, får et best mulig tilbud.

Audun Lysbakken (SV) [11:10:32]: Det er jo bra at statsministeren har et ønske om at det ikke er på denne måten det skal spares penger i kommunene, men likevel er det altså på denne måten at en god del borgerlige flertall – og Høyre er stort sett alltid involvert når denne typen politikk gjennomføres – velger å spare penger. Det får konkrete, dramatiske resultater for virkelige mennesker der ute, for barnehageassistenter, for renholdere, for hjelpepleiere som har jobbet et langt liv i fellesskapets tjeneste, som dessuten veldig ofte er kvinner, og som bærer velferdsstaten på sine skuldre. Da er det et nasjonalt spørsmål hvordan vi skal hindre at deres betingelser dumpes.

I dag er det sånn at noen grupper har en lovfestet rett til å beholde sin pensjon ved konkurranseutsetting, f.eks. sykepleiere. Hvis statsministeren mener alvor med at denne pensjonsdumpingen ikke er akseptabel, burde vi jo endre loven sånn at også hjelpepleierne og renholderne har muligheten til å få sikret sin pensjon. Vil regjeringen være med på det?

Statsminister Erna Solberg [11:11:36]: Jeg synes det er en utfordring at det er så store forskjeller mellom private og offentlige pensjonsordninger per dags dato. Det er et tema som alle vet ikke ble løst gjennom pensjonsreformen. Jeg mener at det hadde vært bra for Norge om vi hadde funnet en løsning på det i årene fremover, men det er selvfølgelig noe vi er nødt til å diskutere nøye med partene, hvis det skal skje.

Men mitt svar til representanten Lysbakken er spørsmålet: Vil SV i fremtiden være med og se på at overganger mellom offentlig og privat sektor skal kunne gjøres lettere for alle grupper, sånn at vi faktisk kan bidra til at ikke pensjonsreformen bidrar til enda større pensjonsulikheter i fremtiden? Jeg mener jo at vi bør være opptatt av alle kvinner, ikke bare de kvinnene som jobber i offentlig sektor.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Kirsti Bergstø.

Kirsti Bergstø (SV) [11:12:40]: Det er ikke bare i kommunene at kvinnfolks pensjoner blir salderingspost. Vi ser også at regjeringen fører samme politikk, f.eks. gjennom å sende rengjøringen i Forsvaret ut på anbud og på den måten forsøke å rane de lojale menneskene som gjør en god jobb med renhold innen Forsvaret, for framtidig pensjon. Mitt spørsmål er: Hvis statsministeren mener at pensjon ikke er en grei måte å spare offentlige utgifter på, vil statsministeren da støtte forslag som hindrer den typen pensjonsran som vi ser er i emning, både i Kommune-Norge og blant renholderne i Forsvaret?

Statsminister Erna Solberg [11:13:38]: Jeg mener at vi har et stort ansvar for å sikre alle i Norge gode pensjonsvilkår, og at det er bærekraftig for fremtiden. Det er blitt større ulikhet i pensjonsvilkårene etter at pensjonsreformen ble innført, og som vi har et bredt flertall bak. Det ligger som en grunnleggende utfordring. Vi trenger også mobilitet i arbeidslivet i årene fremover, mellom offentlig sektor og privat sektor. Jeg synes SV lager dette til en veldig snever bit. Vi kan ikke alle være ansatt i offentlig sektor og ta del i offentlig sektors pensjonsordninger fremover. Da må vi tenke igjennom hvordan vi sikrer gode pensjonsforhold for alle, og det synes jeg ville være et tema det hadde vært interessant å høre SVs synspunkter på.

Presidenten: Anette Trettebergstuen – til oppfølgingsspørsmål.

Anette Trettebergstuen (A) [11:14:34]: Når pris blir avgjørende ved anbud, er det allerede lavtlønte kvinner som betaler prisen ved forverrede lønns- og arbeidsvilkår, og særlig dårligere pensjonsvilkår, som representanten Lysbakken var inne på. Regjeringens konkurranseutsettingsiver rammer kvinner mest, og det fører til større økonomiske forskjeller mellom kvinner og menn.

I motsetning til statsministeren som her gir uttrykk for at hun egentlig ikke er interessert i å se på dette spørsmålet, hadde den rød-grønne regjeringen en annen kurs. Vi satte i gang et arbeid om konsekvensene for lønns- og arbeidsvilkår ved konkurranseutsetting med mål om likebehandling. Vi har etterspurt rapporten og oppfølgingen i denne sal. Vi har ikke sett noe til den, og regner med at den ligger i en skuff hos arbeidsministeren.

I fjor mobiliserte statsministeren og regjeringen til tidenes oppmøte i 8. mars-togene på grunn av reservasjonsrettsaken. Da sa statsministeren at hun ikke skjønte at dette var noen stor sak. Skjønner statsministeren i år at kvinner synes det er en stor sak at det er de som betaler prisen for regjeringens konkurranseutsettingsiver ved at de får dårligere lønns- og arbeidsvilkår?

Statsminister Erna Solberg [11:15:42]: Jeg skjønner at alle innbyggerne i Norge er opptatt av pensjonsrettighetene sine. Det synes jeg er helt naturlig at man er. Og så er spørsmålet: Skal vi da i fremtiden akseptere at det er så store forskjeller for enkeltgrupper som det er, mellom det de får i offentlig sektor og det de får i privat sektor?

Jeg opplever at en av bekymringene våre fremover er at hele folketrygdreformen i hovedsak nå tas ut for de unge som jobber utenom offentlig sektor. Det kommer til å skape en ubalanse i dette forholdet i årene fremover, som vi er nødt til å adressere sammen med partene i årene som kommer. Dette kan ikke isoleres bare til et spørsmål om når man konkurranseutsetter, for det bidrar også til hele fleksibiliteten og spørsmålet om å bevege seg f.eks. innenfor akademia, mellom det å jobbe på universitet og det å jobbe i næringslivet og kunne modernisere våre institusjoner på den måten, fordi pensjonsforskjellene blir veldig store. Det er et stort, sammensatt og komplisert spørsmål, og jeg håper at Arbeiderpartiet er villig til å se at det er et stort, sammensatt og komplisert spørsmål.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) [11:16:53]: Hvor langt denne regjeringen kommer til å gå når det gjelder konkurranseutsetting og privatisering, og hvilke konsekvenser det kan få bl.a. for pensjonsrettigheter, kommer til å være noen av de viktige spørsmålene framover. Det kommer til å gjelde mange områder.

Samferdselsministeren har sagt at drift og vedlikehold av jernbanen må konkurranseutsettes. Der får han støtte av produktivitetskommisjonen – Rattsø-kommisjonen – som også sier at de synes det er en god idé, og de lager på en måte oppskriften for regjeringen når det gjelder en del privatisering og konkurranseutsetting. Men da sier produktivitetskommisjonen at en betingelse for å gjøre det er at man da må gjøre noe med pensjonsrettighetene. Man må redusere de pensjonsrettighetene som de som jobber med drift og vedlikehold av jernbanen, i dag har.

Deler statsministeren den holdningen, både til konkurranseutsetting av drift og vedlikehold av jernbanen, og at man da må gjøre noe med pensjonsrettighetene til de ansatte?

Statsminister Erna Solberg [11:17:49]: Vi har ikke gått inn og vurdert de enkelte forslagene fra produktivitetskommisjonen. Vi har sagt at dette er en interessant diskusjon, men vi jobber med en større reform knyttet til jernbane – på samme måte som man har hatt større reformer tidligere, hvor f.eks. enkeltgrupper har blitt flyttet ut av statens tjenestepensjonsordning over i det private, men hvor de også har fått betydelig større lønnsfleksibilitet i de samme bedriftene.

Det er litt av det som skjedde under all moderniseringen som foregikk på 1990-tallet, hvor bedrifter ble flyttet fra å være forvaltningsbedrifter eller tjenesteytere i offentlig sektor, til å stå selvstendig og utenfor pensjonsordningene, men også fikk bedre lønnsvilkår og større frihet i lønnsdannelsen enn det man har innenfor det offentlige systemet.

Dette er avveininger som gjøres i de ulike selskapsstrukturene man har.

Presidenten: Sveinung Rotevatn – til oppfølgingsspørsmål.

Sveinung Rotevatn (V) [11:18:52]: Konkurranseutsetjing skal vi ikkje vere redde for der det kan gje innbyggjarane betre tenester. Men det er likevel eit viktig spørsmål SV stiller, dette som handlar om pensjon, for det er ei openberr utfordring i slike saker, og det er for så vidt også ei utfordring der folk sjølve ønskjer å skifte sektor og skifte jobb. Det er eit betydeleg likestillingspolitisk perspektiv i det vi har snakka om, svært kvinnedominerte arbeidsplassar.

Eg opplever at statsministeren tek dette på alvor og seier at det er ei stor og kompleks problemstilling. Mitt spørsmål blir då om statsministeren og regjeringa har tenkt å ta initiativ til å gjere noko med ho. Det som er hovudutfordringa, er at ein har så vidt ulike pensjonssystem at pensjonsreforma aldri heilt nådde offentleg sektor, og at det kan skape problematiske og betydelege innelåsingseffektar. Det er klart at her må ein ha ein dialog med partane, men for at noko skal skje, er ein likevel avhengig av at nokon er den første til å ta initiativet. Så vil regjeringa ta initiativ til ei ny reform?

Statsminister Erna Solberg [11:19:55]: Det ligger i opplegget fra forrige regjering at man skal komme tilbake til disse spørsmålene senest i 2017, hvor det bl.a. også skal gjøres en evaluering av AFP-ordningen, slik som den er utformet. Det er klart at regjeringen da vil ta et initiativ overfor partene og snakke om det. Når vi skal ta det, tror jeg vi skal snakke med partene om, rett og slett fordi dette er rettigheter som offentlig ansatte har hatt over lang, lang tid, og de tilpasningene må vi ha en god diskusjon om.

Som jeg sier, dette er komplekst, det er vanskelig. Og så er det ikke alltid slik at fordi man konkurranseutsetter, får man dårligere pensjonsrettigheter, eller at lønn og pensjon totalt sett blir dårligere. Det er avhengig av hvor man er i livsløpet, fordi den spesielle utformingen av pensjonsordningene i offentlig sektor gjør at slutten av arbeidslivet betyr så mye for hva man får utbetalt i pensjon, fordi opptjeningsrammene er forskjellige. Hvis man er ung arbeidstaker, kan det altså være motsatt – at man faktisk tjener mer på sine pensjonsrettigheter hvis man jobber innenfor en privat virksomhet.

Presidenten: Vi går da til dagens siste hovedspørsmål.

Rigmor Aasrud (A) [11:21:18]: Norge har verdensrekord i frivillighet. Mange er engasjert i frivillig arbeid. Den viktigste finansieringskilden for de aller fleste frivillige organisasjoner som driver aktivitet i Norge, er overskuddet fra Norsk Tipping. Gjennom den enerettsmodellen som Norsk Tipping representerer, har vi gode systemer for spillproblematikk og avhengighet. Gjennom eierskapet til Norsk Tipping kan regelverket eventuelt endres raskt hvis nye spill skaper utfordringer.

Enerettsmodellen har sikret finansieringen av idrettsanlegg og fysisk aktivitet og er et godt bidrag til folkehelsen. Beredskapsorganisasjoner som Røde Kors, Folkehjelpen og Redningsselskapet får sine inntekter fra det samme overskuddet. En rekke frivillige organisasjoner innenfor helsefeltet får penger. Det samme gjelder musikkutstyrsordningen, tilskudd til skværriggerne – ja, også bibliotek- og museumsutviklingen er avhengig av denne finansieringen. Nå åpner regjeringen for at kommersielle aktører – flere av dem registrert på Isle of Man og andre skatteparadiser – også på dette området skal få ta del i markedet. Det skal liberaliseres for enhver pris.

Nær samstemt har Organisasjons-Norge advart regjeringen mot å liberalisere spillpolitikken, senest i et brev fra Norges idrettsforbund og Norges Håndballforbund denne uken. Organisasjoner som LNU, Røde Kors og Actis er andre eksempler. Innvendingene handler om svekking av enerettsmodellen, at man utfordrer EØS-reglene, tap av inntekter for frivilligheten i Norge, økt markedsføring og reklamepress, som gir økt spilleavhengighet. Hvem er det regjeringen ønsker å tilfredsstille gjennom sitt forslag om å liberalisere spillpolitikken?

Statsminister Erna Solberg [11:23:12]: I utgangspunktet er det regjeringen har foreslått, å rydde opp, bl.a. ved å sørge for at lotterivirksomheten får klare rammebetingelser. Utfordringen var at den forrige regjeringen ga flere tillatelser til lotterivirksomhet, på siden av enerettsmodellen, noe som vi fikk en ESA-sak om.

Det er viktig å huske at den forrige regjeringen ikke laget et regelverk, men at det handlet om politisk skjønnsvirksomhet med hensyn til hvem som fikk tillatelse. Det medførte at enerettsmodellen ble utfordret av ESA, som en konsekvens av de vurderinger den forrige regjeringen gjorde – på siden av enerettsmodellen de valgte å si ja til.

Når man ikke har et klart regelverk for når man skal si ja og når man skal si nei, og likevel sier ja til noen, skaper det trøbbel for det norske samfunnet og for enerettsmodellen. Det har vi gjort – ved å sørge for at vi nå skal få en ordning med et lotteriregelverk hvor det gis mulighet for andre. Men det vil alltid være til gode formål – til frivillighet, til innsats for gode formål – når man har lotterivirksomhet i Norge, og ha mulighet til å søke ut fra et ryddig, gjennomsiktig og godt regelverk som vi mener er robust også i forhold til ESA, i motsetning til den forrige regjeringens politikk, som jo skaffet oss en sak som gjorde at regjeringen måtte gå inn og rydde opp betydelig.

Rigmor Aasrud (A) [11:24:40]: Det er interessant at statsministeren sier at det skal gå til gode formål, og at det skal tilkomme frivilligheten. Hvorfor er det da sånn at de som blir mottakere, ikke trenger å registrere seg i Frivillighetsregisteret en gang og kan ha all sin virksomhet ute? Det synes jeg er et godt spørsmål.

Men det er riktig som statsministeren sier: Det er to lotterier utenfor enerettsmodellen i dag. Det ene er Extra-spillet, som har Norsk Tipping som operatør. Det ble gjort et godt arbeid av den rød-grønne regjeringen for å få Extra-spillet inn under Norsk Tipping. I tillegg er det Pantelotteriet, som Røde Kors har.

Enerettsmodellen er begrunnet med at man ikke skal få spillavhengighet, og da er mitt spørsmål til statsministeren: Mener statsministeren at det er så krevende å overbevise EU om at det å putte flasker inn i en panteautomat ikke skaper spillavhengighet, at hele lotterimarkedet må liberaliseres?

Statsminister Erna Solberg [11:25:35]: Den forrige regjeringen lot være å ha et regelverk og prinsipper som var gjennomsiktige når det gjaldt hvilke beslutninger de tok. Lotteritilsynet sa ja til en søknad fra Postkodelotteriet – regjeringen sa nei til en søknad, uten at det var gjennomsiktighet, uten at det var like rammebetingelser og uten at kravene som måtte være, var oppfylte, for at man skulle kunne se hvilke beslutninger og hvilket beslutningsgrunnlag regjeringen hadde. Det førte altså til en sak i ESA. Vi mener at en del formål, som f.eks. å bekjempe barnedødelighet i Afrika, bør få lov til å få penger fra lotterier i Norge. Vi har sørget for at miljøet og internasjonal miljøaktivitet også kan få penger og være et formål for lotterivirksomheten i landet. Det er denne typen organisasjoner som står bak, og som skal få overskudd fra f.eks. Postkodelotteriet, som kan være én av søkerne. Men det skal være et regelverk som sørger for at det er gode formål og veldedige formål som skal få penger, knyttet til den begrensede ordningen for lotterivirksomhet som regjeringen har åpnet for.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Geir Jørgen Bekkevold.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:27:02]: Kristelig Folkeparti har registrert at regjeringen har tatt sin beslutning og vil ha fem nye lotterier, med en omsetning på 1,5 mrd. kr i året, utenfor tippenøkkelen. Vi i Kristelig Folkeparti er bekymret for hva det vil føre til, med tanke på enerettsmodellen. Men de viktigste spørsmålene til statsministeren er jo: Hva er regjeringens overordnede mål med norsk spillpolitikk? Hvordan ser regjeringen på helhetsbildet? Til nå har vi bare fått noen små drypp: De har åpnet for poker – nå åpner de for fem nye lisenser. Men hva er den helhetlige spillpolitikken til denne regjeringen, som også er nødt til å inkludere det som har med arbeid mot spilleavhengighet å gjøre? Det ser vi ikke. Vi får bare små drypp hele tiden, uten at vi får noe som helst bilde av hva som er regjeringens overordnete mål med norsk spillpolitikk.

Statsminister Erna Solberg [11:28:05]: Regjeringens overordnede mål med spillpolitikken er å sørge for at de som har lyst til å spille spill, skal gjøre det innenfor ordentlige rammer. Derfor har vi sørget for at de som spiller poker, får en ordentlig og begrenset ramme for å gjøre det. Vi er veldig opptatt av avhengighetsproblematikken knyttet til dette, og derfor har vi satt veldig tydelige grenser. Det er også derfor vi har bestilt en utredning knyttet til spillavhengighet og den nye lisensordningen, for å kunne følge med på hvilken problematikk det gir, også knyttet til kriminalitet.

Spill i Norge er først og fremst en inntektskilde for de mange organisasjonene i frivilligheten og i det sivile samfunnet. Vår nye lisenspolitikk – i form av å tillate fem lotterier – er helt innenfor den typen finansieringskilde. Men en har altså åpnet for at også andre gode formål – noen av dem er formål utenfor landets grenser, f.eks. et viktig område som det å jobbe for å bekjempe barnedødelighet – kan få ta del i lotterivirksomhet i Norge.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme.