Presidenten: Dette spørsmålet til arbeids- og sosialministeren besvares av kunnskapsministeren på vegne av arbeids- og sosialministeren.
Rigmor Aasrud (A) [12:41:03]: «Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har ved to anledninger påpekt behovet for å konsekvensutrede økt bruk av midlertidighet i arbeidsmiljøloven, slik utredningsinstruksen krever. Dette fordi kvinner rammes i større grad enn menn. Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren har ved flere anledninger svart at hun har tiltro til at arbeids- og sosialministeren har gjort de nødvendige utredninger.
Hva viser disse utredningene, og hvilke konsekvenser har de fått i lovarbeidet?»
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:41:37]: Arbeids- og sosialdepartementet har i Prop. 39 L for 2014–2015 lagt frem forslag til endringer i arbeidsmiljøloven, herunder forslag om adgang til midlertidig ansettelse på inntil tolv måneder på generelt grunnlag. Dette kan bidra til å lette adgangen til arbeidslivet for flere av dem som i dag sliter med å komme i arbeid. Det er en del av regjeringens politikk for å inkludere flere i det ordinære arbeidslivet.
I proposisjonen har departementet vurdert konsekvenser av forslaget både når det gjelder likestilling og andre forhold. Det er imidlertid ikke mulig å trekke noen klare konklusjoner om konsekvenser for likestilling i arbeidslivet, men det antas at det ikke blir store konsekvenser.
Av dem som er midlertidig ansatt i dag, utgjør kvinner om lag 60 pst. De fleste er ansatt som vikarer, mange av dem i offentlig sektor. Dersom regjeringens forslag fører til flere midlertidige stillinger i privat sektor, vil det kunne føre til at andelen menn i midlertidige stillinger vil øke, i og med at menn er i flertall i privat sektor.
Det er flere kvinner enn menn som har nedsatt arbeidsevne og mottar helserelaterte stønader. Dette er grupper som kan ha nytte av forslaget.
Det å forsørge seg selv gjennom egen inntekt er grunnleggende for et likestilt samfunn. Regjeringens forslag er et bidrag til å nå dette målet. Høy sysselsetting blant både kvinner og menn er grunnmuren i den norske velferdsstaten. Det er viktig for regjeringen å gjøre veien inn i arbeidslivet lettere gjennom et fleksibelt og forutsigbart lovverk.
Regjeringen mener det er behov for mer kunnskap om hvordan midlertidige ansettelser fungerer i det norske arbeidsmarkedet, herunder også hvordan det påvirker henholdsvis kvinner og menn. Arbeids- og sosialdepartementet har derfor inngått en flerårig forskningsavtale for å fremskaffe økt kunnskap om utviklingstrekk i arbeidslivet når det gjelder atypiske tilknytningsformer i forhold til faste ansettelser og effekter av endringer i regelverk. Arbeids- og sosialdepartementet vil følge utviklingen i bruken av midlertidige ansettelser i arbeidsmarkedet og løpende vurdere ytterligere behov for forskning og utredning.
Rigmor Aasrud (A) [12:43:52]: Jeg takker for svaret. Men statsråden svarer for så vidt ikke på det spørsmålet som ble stilt.
Utredningsinstruksen har ganske klare bestemmelser om at man skal utrede likestillingspolitiske konsekvenser i enhver sak som legges fram. Jeg kan ikke se at man faktisk har gjort den utredningen her. Da er spørsmålet til kunnskapsministeren, som vanligvis er opptatt av kunnskap: Hvorfor er ikke kunnskap i denne sammenhengen interessant? Er det fordi det gjelder likestilling?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:44:29]: Som jeg sa i svaret mitt, har man i proposisjonen vurdert konsekvenser av forslaget både når det gjelder likestilling og andre forhold. Og det at det ikke er mulig å trekke noen klare konklusjoner om konsekvensene for likestilling i arbeidslivet, betyr altså ikke at ikke utredningsarbeidet og vurderingen er gjort. Det betyr rett og slett at vurderingen er at materialet spriker i forskjellige retninger, og at det da er vanskelig å komme med en klar konklusjon.
Så mitt svar er, som i det første svaret, at dette er ivaretatt av Arbeids- og sosialdepartementet i den proposisjonen som er lagt frem.
Rigmor Aasrud (A) [12:45:05]: Jeg har forståelse for at kunnskapsministeren ikke kan gå direkte inn i dette, siden han ikke har det konstitusjonelle ansvaret for det. Men utredningsinstruksen krever noe mer enn at man foretar en vurdering i en lovproposisjon. Det må ligge noe bak det.
Det er spesielt at likestillingsombudet, som burde representere et fagorgan som har noe peiling på disse problemstillingene, sier:
«De foreslåtte endringene om midlertidighet vil øke kvinners utsatthet i arbeidslivet, og gi en økt risiko for diskriminering i forbindelse med graviditet og foreldrepermisjon.
Våre saker viser at det å være midlertidig ansatt gjør deg ekstra utsatt for graviditetsdiskriminering.»
Tar likestillingsombudet feil?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:45:53]: Jeg har på eget grunnlag ikke gått inn og foretatt en vurdering av det forskningsmaterialet som er tilgjengelig her, og veid det opp mot hverandre. Men jeg konstaterer at departementet har foretatt en vurdering av konsekvensene av forslaget.
Så er det vel kanskje sånn, som det ofte er med forskning, at bevisene ikke er entydige. Det er i hvert fall slik i samfunnsforskningen at det ofte kan være vanskelig å sette to streker under svaret. Hvorvidt likestillings- og diskrimineringsombudet har et godt og solid forskningsmessig belegg for sin ganske klare og tydelige påstand, tør ikke jeg vurdere nå. Men det er slett ikke umulig at det også finnes andre perspektiver på dette, som også kan belegges med noen forskningsfunn.