Ingrid Heggø (A) [11:36:49]: «Eg har merka meg at fiskeriministeren har sendt på høyring eit framlegg om differensierte marknadsavgiftssatsar til Sjømatrådet. Dette vil gje om lag 200 mill. kroner i reduserte inntekter til Sjømatrådet.
Kva kunnskap har statsråden om at det foregår merkevarebygging av norsk sjømat utanfor Noreg ved sida av det arbeidet som Sjømatrådet driv for fellesskapet, og som tilseier ein reduksjon i denne storleiken?»
Statsråd Elisabeth Aspaker [11:37:23]: Vi har sendt på høring et forslag om å differensiere markedsavgiften og å endre styrevalgsprosessen for Norges sjømatråd.
Den foreslåtte differensieringen av markedsavgiften medfører at dagens markedsavgift på 0,75 pst. videreføres for all torskefisk, reker og skalldyr, og at den for laks, ørret og pelagisk fisk settes ned til 0,5 pst. eller 0,4 pst.
Bakgrunnen for høringsforslaget er at vi i 2014 fikk gjennomført en evaluering av Sjømatrådets arbeid med fellesmarkedsføring, markedsinformasjon og beredskap. Evalueringen viste at finansieringsmodellen til Sjømatrådet burde gjennomgås i lys av endringene som har funnet sted i markedene og i bransjen de siste årene. Det har bl.a. skjedd en sterk konsolidering innenfor havbruk og pelagisk sektor, produksjonsvekst og endringer i produkter og markeder. Evalueringen viser også at omfanget av selskapenes egen merkevarebygging av sjømat i utlandet har økt. Dette er bakgrunnen for forslaget om avgiftsreduksjon i noen sektorer.
Endringsforslagene for avgiftsnivået på eksport av laks, ørret og pelagisk fisk reflekterer at deler av disse sektorene har blitt store, internasjonale aktører som ønsker å satse mer på bygging av egne merkevarer.
Sjømatrådet har de siste årene hatt en forholdsvis stor økning i inntektene fra markedsavgiften. I 2014 nådde selskapets inntekter fra markedsavgiften ca. 500 mill. kr. Dette innebærer en økning på hele 40 pst. på knappe fem år.
Sjømatnæringen er en av våre viktigste eksportnæringer. Jeg hører ingen i næringen som ikke forsvarer Sjømatrådets rolle som fellesmarkedsfører, men det er åpenbart delte meninger blant aktørene om hva som er riktig nivå. Jeg vil her minne om at det også tidligere har vært foretatt opp- og nedjusteringer i markedsavgiften, og det meste av tiden fram til 2011 har faktisk avgiften vært differensiert.
Jeg mener definitivt at næringen fortsatt er tjent med felles markedsføringsinnsats, og vi må sikre at omfanget er tilpasset næringens behov. Jeg mener at Sjømatrådet fortsatt skal ha en viktig oppgave, og skal arbeide med generisk markedsføring og promotering, markedsinformasjon, beredskap og omdømmearbeid for å fremme konsum av norsk sjømat i inn- og utland.
Saken er ute på høring til 8. april. Vi skal studere grundig de høringsuttalelsene som kommer inn, før vi tar beslutning i saken.
Ingrid Heggø (A) [11:40:06]: Poenget er jo at i Europa og i USA – eller i Asia, for den saka si skuld – er det norsk laks, eller norsk makrell, som er sjølve merkevara. Marknadsføringa og omdømebygginga som Sjømatrådet gjer for heile sjømatnæringa, for fellesskapen, vert sett på med misunning i veldig mange andre land. Så må ein alltid sjå på om ein kan bruka midlane annleis eller betre. Sjømatrådet fekk for eit knapt år sidan òg ein ny strategi. Men då den viktigaste marknaden for norsk sjømat forsvann, då boikotten frå Russland kom, var jo Sjømatrådet gull verdt, og dei hadde òg midlar til å snu seg fort rundt og finna nye marknader. Korleis kan ministeren forsvara at vi skal ha ei femdobling av norsk sjømatproduksjon, med ein så kraftig reduksjon som ein legg opp til her når det gjeld omdømebygging og marknadsføring i utlandet?
Statsråd Elisabeth Aspaker [11:41:11]: Som jeg sa i mitt første svar, har det skjedd en veldig sterk konsolidering innenfor havbruk og pelagisk sektor. Det har vært betydelig produksjonsvekst og endringer i produkter og markeder, og evalueringen viser klart at omfanget av selskapenes egen merkevarebygging av sjømat i utlandet har økt. Det ligger generisk markedsføring i bunnen. Men så er det en del større selskaper – vi kan bruke Lerøy Aurora i Skjervøy som ett eksempel – som har sin egen merkevare, og som snart har Japan-markedet nesten alene. Slik kunne vi også finne flere eksempler.
Til det representanten spør om: Hvis laksenæringen femdobler sin verdi, er det klart at det vil bety at det i Sjømatrådets kasse vil tikke inn betydelige midler, med en slik utviklingsbane. Så her er det jo om å gjøre å finne det rette nivået. Det er på en måte næringen som utvikler strategier, og det er næringen som sitter med styremedlemmer i Sjømatrådet, så jeg har tillit til at vi skal finne en god løsning på dette.
Ingrid Heggø (A) [11:42:22]: Det vi snakkar om, er ein reduksjon på 200 mill. kr, og eg legg merke til at ministeren ikkje greier å koma med eksempel på at nokon bruker noko i nærleiken av så mykje på eiga merkevarebygging. Felles marknadsføring og omdømebygging har jo vore avgjerande viktig for å få opp veksten i salet, prisen og kvaliteten. Skrei er eit godt eksempel her. Men over mange år har raud fisk hatt eit betydeleg overskot, vil eg påstå, og ein har slett ikkje gripe sjansen til eiga merkevarebygging i utlandet – det er minimalt.
Men er det då berre ideologiske årsaker som ligg til grunn for denne reduksjonen på 200 mill. kr som er foreslått, eller kan ministeren koma med eksempel på enkeltselskap som klarar å marknadsføre seg sjølve i den storleiken der?
Statsråd Elisabeth Aspaker [11:43:27]: Dette handler overhodet ikke om ideologi, det handler om at Sjømatrådet har vært evaluert, det handler om de funnene som er gjort i den evalueringen, og det handler om hva de som betaler inn til Sjømatrådet, faktisk har av synspunkter her. Og det er helt rett: Det er litt ulike synspunkter mellom mindre selskaper og større selskaper, både innenfor laksesektoren og på andre områder, og det er naturlig nok ting som jeg vil få høre – regner jeg med – i de høringssvarene som kommer tilbake. Og det er altså ikke vedtatt noen reduksjon på 200 mill. kr. Høringen er reell, og så får vi se hva slags konklusjon vi kommer til.
Men det er hevet over enhver tvil at de store lakseselskapene bruker betydelige midler til egen merkevarebygging i utlandet.