Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [10:59:40]: (komiteens leder og ordfører for saken): Endelig skal Stortinget i dag vedta en veiløsning som gjør at man i og rundt Kongsberg får en akseptabel trafikksituasjon. Prosjektet E134 Damåsen–Saggrenda er et viktig prosjekt for å bedre trafikkflyten, trafikksikkerheten og miljøet i og gjennom Kongsberg. Strekningen er kanskje den mest ulykkesutsatte på E134 i Buskerud. En oppgradering av denne strekningen vil være til fordel både for trafikksikkerhet og miljø. En ny gjennomfartsvei vil gi betydelige forbedringer for miljø og trafikkflyt langs dagens veinett.

I årevis har et av landets sterkeste industrimiljøer påpekt behovet for effektiv transport inn til og ut av Kongsberg. Industrilokomotiver som Kongsberg Gruppen og FMC har i årevis slåss for bedre transportløsninger for å gi næringslivet i regionen bedre muligheter til å vokse og styrke landets konkurransekraft. All honnør i dag må vi gi til lokale politikere, med bl.a. tidligere ordfører, nåværende fylkesordfører, Morten Eriksrød, i spissen, som aldri har gitt opp arbeidet for at E134 skal komme på plass. Jeg vil også nevne nåværende ordfører fra Arbeiderpartiet, Vidar Lande, og ikke minst varaordfører Arvid Lyngås, som virkelig har stått på for å få prosjektet på plass.

Dette prosjektet er også viktig utover Kongsberg-regionen. E134 er en av de viktigste veiene mellom øst og vest. At de nå får en akseptabel standard, gjør at vi blir kvitt en vesentlig flaskehals. Samtidig understreker det også behovet for ytterligere oppgradering av E134 gjennom Buskerud bl.a. med dobbeltløp på Strømsåstunnelen. Jeg har også lyst til å nevne at det har vært et veldig godt samarbeid mellom politikere og næringsliv lokalt for å få til dette, og at næringslivet også har vist vilje i tidligere faser til faktisk å finansiere deler av veien selv.

Men så til selve prosjektet. Prosjektet omfatter bygging av 13,2 km ny hovedvei og om lag 10 km nye sideveier med tilhørende konstruksjoner og sideanlegg. ÅDT i 2040 er beregnet til å variere mellom 8 700 og 22 700 kjøretøy på ulike deler av strekningen. Om lag 8,5 km skal derfor bygges som firefelts vei, mens resten bygges som tofelts vei med midtrekkverk og forbikjøringsfelt.

Komiteen slutter seg til Samferdselsdepartementets anbefalte kostnads- og styringsramme. Prosjektet er omtalt i Nasjonal transportplan 2014–2023, med oppstart i første periode 2014–2017. Det ble bl.a. stilt spørsmål fra ulike politikere lokalt, for man fryktet at byggestart ikke ville skje våren 2015. Derfor er jeg veldig glad for at regjeringen og Samferdselsdepartementet har hatt fullt trykk på saken, slik at vi i dag kan vedta prosjektet, og at bygging vil starte opp våren 2015, og at vi får en ferdigstillelse i 2019.

Samtidig vil jeg påpeke at prosjektet også var omtalt i Nasjonal transportplan 2010–2019, med oppstart i perioden 2010–2013. Det skjedde ikke, som vi vet, og derfor var også dette et av prosjektene på listen over 22 prosjekter som dessverre ble forsinket under den rød-grønne regjeringen da Senterpartiet satt med samferdselsministeren. Det var synd. Det skapte mye skuffelse at prosjektet ble utsatt og ikke ble vedtatt her i Stortinget, og derfor er det ekstra gledelig at vi skal vedta dette i dag.

Det er en gledens dag for innbyggere og næringsliv i Kongsberg-regionen. Med dette anbefaler jeg innstillingen.

Magne Rommetveit (A) [11:05:00]: Eg er av dei som brukar E134 som min veg når eg køyrer mellom Vestlandet og Austlandet. Og gjennom dei godt over 30 åra det har vore min veg, har eg registrert at dette opplagt også stadig har vorte mange fleire sin veg. Trafikken har auka mykje, men standarden har også auka betrakteleg, både på vestsida og her austafor vasskiljet. Utbetringar og nye traséar har gjort E134 stadig betre framkomeleg og stadig meir trafikksikker i høve til den store trafikkauken.

Mykje står likevel igjen før E134 kan seiast å ha fullgod standard på heile strekninga, og eit av dei viktigaste områda får si framtidsretta trafikkløysing når me no vedtek proposisjonen om utbygging og finansiering av E134 Damåsen–Saggrenda i Buskerud.

For det har vore slik – og vil nok vera slik fram til prosjektet er ferdig bygd – at når ein kjem køyrande på europavegen, E134, med brukande standard og med 80 km/t-fartsgrense, og ein kjem til Kongsberg, då smalnar helst vegen inn, går gjennom tettbygde strøk med mange av- og påkøyringar, og vegen har nedsett fartsgrense til 40 km/t.

I dag, når ein køyrer E134 gjennom Kongsberg, må ein forsera fleire opphøgde fartshumpar før ein er komen gjennom byen. Det er knekk på knekk på det som i utgangspunktet er ein temmeleg flat veg. Me har vel alle høyrt om den namnkunnige Kongsbergknekken. Den var i si tid banebrytande for hoppsporten, men skulle høyra fortida til. Ein biltur på E134 i dag gjev deg opplevinga av at Kongsbergknekken enno pregar byen, men no på vegen.

Som langvegsfarande på ein europaveg vert store mengder lokaltrafikk oppfatta som svært forstyrrande i trafikkbildet. Sånn er det også på E134 gjennom Kongsberg. Og eg har meir enn ein gong lurt på kvar dei kjem frå, alle desse bilane som svingar av og på hovudvegen, og kvifor det skal vera så mykje lokaltrafikk akkurat her.

For ei tid tilbake var eg med transport- og kommunikasjonskomiteen på reise i Buskerud. Me fekk då eit godt innblikk i det pulserande og sterkt veksande næringslivet i og rundt Kongsberg. Og det er rett og slett imponerande at me i dette området har så sterk internasjonalt retta industri. Og då er det nettopp det at me her får ei løysing for både gjennomgangstrafikken og lokaltrafikken som gjer prosjektet E134 Damåsen–Saggrenda til eit så godt og viktig prosjekt. Og sjølv om kvalitetssikrarane sine analysar slår fast at prosjektet, med forslaget til finansiering, vert marginalt ulønsamt, med minus 35 mill. kr, kan det ikkje vera tvil om at realisering av Damåsen–Saggrenda samfunnsmessig vil gje store gevinstar, for både lokalsamfunnet og storsamfunnet.

Når me i tillegg veit at denne strekninga er den mest ulukkesutsette på heile E134 i Buskerud, er det ei ytterlegare understreking av at me i dag handsamar ei god sak.

Prosjektet er i gjeldande nasjonal transportplan omtalt med oppstart i første fireårsperiode, og eg reknar med at ein med positivt vedtak i dag kan halda den oppsette framdriftsplanen, dvs. anleggsstart våren 2015, og at hovudprosjektet kan opnast for trafikk i 2019.

Kongsberg kommune, Øvre Eiker kommune og Buskerud fylkeskommune har slutta seg til utbyggings- og finansieringsopplegget. Som resten av komiteen er også Arbeidarpartiet med på forslaget om at det vert vurdert å redusera nokre av restriksjonane det vert lagt opp til på sidevegane.

Regjeringa har varsla ei bompengereform. Me i Arbeidarpartiet ser fram til å debattera ho, og nokre av dei forventa effektane er óg omtalte i proposisjonen. Komiteen har også i sine merknadar peika på at samanslåing til færre bompengeselskap vil gjera det naturleg at også Damåsen–Saggrenda inngår i eitt av dei framtidige bompengeselskapa, når desse er etablerte.

Men det viktigaste i dag er at me gjer vedtak om utbygging og finansiering av E134 Damåsen–Saggrenda, og at Kongsbergknekken kan tilbakeførast til historiebøkene som ein banebrytande hoppstil.

Kjell Ivar Larsen (FrP) [11:10:34]: Fremskrittspartiet mener at utbygging av ny E134 i Buskerud mellom Damåsen i Øvre Eiker og Saggrenda i Kongsberg er et viktig veiprosjekt med hensyn til trafikksikkerhet og trafikkflyt. Veien er et viktig samband mellom deler av Østlandet og Vestlandet og er hovedferdselsåren i denne delen av Buskerud. Utbedring av strekningen med hovedsakelig ny firefelts vei vil bedre framkommeligheten for både gjennomgangstrafikken og lokaltrafikken og vil ventelig gi færre trafikkulykker.

Dagens E134 på denne strekningen har dårlig standard med hensyn til bredde og kurvatur. Veien går gjennom bynære og tettbebygde strøk og gir i dag dårlig framkommelighet. Strekningen er den mest ulykkesutsatte på E134 i Buskerud.

Det legges i prosjektet opp til innkreving av bompenger på to mulige omkjøringsveier, eksisterende E134 og fv. 287. På en tredje omkjøringsmulighet, fv. 72, legges det opp til trafikkbegrensende tiltak med fartshumper.

Fremskrittspartiet er tilfreds med at en samlet komité har en tilrådning i saken om at det vurderes å redusere noen av restriksjonene på sideveiene, som f.eks. å redusere antall bomstasjoner. Fremskrittspartiet er også tilfreds med komiteens flertall, som er opptatt av at bompengeinnkrevingen skal være effektiv, og at kostnadene knyttet til innkreving og finansiering skal være så lave som mulig.

Til slutt: Fremskrittspartiet mener at lave kostnader skal kunne komme bilistene til gode gjennom lavere bomtakster eller kortere innkrevingsperiode, og har en merknad om dette i saken, sammen med Høyre.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [11:12:54]: Med et positivt vedtak her i dag kan arbeidet med ny E134 i Buskerud starte allerede nå i vår, og hovedprosjektet kan åpnes for trafikk i 2019. Ny E134 mellom Damåsen i Øvre Eiker kommune og Saggrenda i Kongsberg kommune er omtalt i Nasjonal transportplan. I budsjettene for 2013 og 2014 og i inneværende års budsjett er det bevilget penger til prosjektering, grunnerverv og annet forberedende arbeid. Med forslaget fra regjeringen som behandles her i dag, er vi helt i rute med framdriften. Det er bra. For Kristelig Folkeparti er dette et veldig viktig prosjekt.

Trafikksikkerhet handler bl.a. om å bygge ny og sikrere vei. Strekningen på E134 i Buskerud er en svært ulykkesutsatt strekning. Det er en stor belastning for alle som bruker denne veien. Ny vei i dette området vil gjøre sikkerheten for bilistene bedre. Det vil også bli bedre framkommelighet for lokaltrafikken, men også for dem som bruker veien som gjennomfartsåre, og spesielt viktig er det at vi kan forvente en reduksjon i antall ulykker.

På vanlig måte er det i denne type saker bompenger som er gjenstand for behandlingen i Stortinget, og som er det formelle grunnlaget også her. Ofte i sånne saker gjøres det vurderinger lokalt knyttet til regulering av sideveistrafikk. Det kan være flere årsaker til at en ønsker å regulere trafikken knyttet til sideveiene, men ofte handler dette om hvordan en opprettholder selve finansieringsgrunnlaget for prosjektet.

I den saken vi behandler her i dag, har en samlet komité gått inn i nettopp denne problemstillingen. Komiteen vil ha vurdert om det er mulig å redusere noen av restriksjonene på sideveiene og eventuelt dermed oppnå noen færre bomstasjoner. Samtidig har vi fra Kristelig Folkepartis side vært opptatt av å følge nøye med på hva som blir konsekvensene av en eventuell reduksjon her. Dersom en reduserer noen av restriksjonene på sideveiene, er det veldig viktig å følge nøye med på hva dette kan føre til av konsekvenser. Vi må ikke sette finansieringsgrunnlaget på spill. Derfor ber vi regjeringen ta med seg dette i vurderingene, slik som det også står i siste setning i forslaget til vedtak i komiteens innstilling, og som altså Kristelig Folkeparti er særlig opptatt av.

Til slutt: Kristelig Folkeparti er glad for at vi nå får på plass et vedtak her. Det betyr at vi kan få en ny, bedre og sikrere vei på E134 i Buskerud om få år.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:16:07]: E134 Damåsen–Saggrenda i Buskerud er en viktig nybygging av vei fra Øvre Eiker og inn i Kongsberg. Den vil sikre en langt raskere framkomst med bil inn til Kongsberg, spesielt inn til næringsparken på Kongsberg hvor det arbeider mange tusen mennesker, og ikke minst er den nye strekninga av E134 et tiltak for å gjøre at gjennomgangstrafikken Hokksund–Notodden blir tryggere og bedre, som mange før meg har sagt.

Som den ombudsmannen på Stortingets Buskerud-benk som har nærmest geografisk tilknytning til den nye veien, vil jeg takke for det store faglige og politiske utredningsarbeidet – både under den rød-grønne regjeringa og dagens regjering – som har ført fram til at vi i dag skal gjøre et formelt vedtak om å realisere veiprosjektet. Når realiseringa av veiprosjektet har trukket ut i tid, så har det også sammenheng med krevende planbehandling i Kongsberg kommune, noe jeg regner med at komiteens leder har vært klar over.

Det legges opp til en anleggsstart i vår, og hovedprosjektet ventes åpnet for trafikk i 2015. Veiprosjektet er blitt svært dyrt, bl.a. som følge av at 8,5 km av 13,2 km ny hovedvei bygges som firefelts vei, inkludert viktige tunneler. Det er også 10 km med sideveier, med tilhørende konstruksjoner og sideanlegg.

For å oppfylle tidligere lovnader overfor Øvre Eiker kommune i samband med ny E134 Hokksund–Kongsberg fullføres nå ny nedføringsvei til Darbu på fv. 72. Det er en viktig forbedring av veiforholdene i Darbu. Darbu har et stort potensial for bygging av nye boliger på flotte tomter på steingrunn, noe som er positivt, sett fra Senterpartiets ståsted. Bygging av boliger over den marine grense på om lag 190 moh. på grunnfjellsområde har store muligheter, både på Kongsberg og i Darbu.

Den økonomiske styringsrammen er på 4 140 mill. kr i 2014-kroner – altså det dyreste enkeltprosjekt i Buskeruds historie, så langt jeg vet. Veianlegget er finansiert med 1 780 millioner statlige kroner og 2 360 mill. kr i bompenger, altså en svært høy bompengeandel. Fremskrittspartiet i fylkestinget i Buskerud stemte mot bompenger i møtet 7. mai 2014. Senterpartiet og Venstre stemte for annen plassering av bomstasjonen, og Høyre hadde protokolltilførsel med oppfordring til regjeringa om å øke statlig finansieringsandel.

Regjeringa – med Fremskrittspartiets leder som finansminister og Fremskrittspartiets 2. nestleder som samferdselsminister – har i denne proposisjonen lagt til grunn en høyere totalkostnad på prosjektet enn det som lå til grunn for lokalpolitisk behandling, og Fremskrittspartiet i Samferdselsdepartementet har valgt å skyve hele regninga over på bilistene – altså i motsatt retning av det som også Høyre sa ved fylkestingsbehandlinga.

Senterpartiet støtter i innstillinga finansieringa av veiprosjektet. Imidlertid: Debatten rundt denne bompengefinansieringa – med tilhørende kostnadsøkninger som følge av bom på sidevei samt statens finansielle stilling – viser etter mitt syn at det nå trengs en prinsippdebatt om hvordan bompenger kan brukes, skal brukes, ved bygging av nye veiprosjekter.

Etter min vurdering mener jeg prinsipielt at bompenger på veianlegg bare skal brukes i samband med etablering av bomringer og tilhørende køprising. Bompenger brukes i samband med etablering av bomringer og tilhørende køprising. Statens finansielle stilling er slik at det ikke er behov for å ha bompenger på ordinære veier, men det er svært hensiktsmessig av staten å ha bomringer og tilhørende køprising, for dermed å kunne regulere trafikken slik at en ikke trenger å bygge opp en kapasitet som er samfunnsøkonomisk ulønnsom. Dette er en debatt som jeg mener at samferdselskomiteen, statsråden og Stortinget bør ta, for det fører til så mye ekstrakostnader ved disse bommene, det fører til så stor lokalpolitisk debatt som er rimelig unyttig, og det er også et standpunkt som ikke minst Fremskrittspartiets ledelse har sagt at en skulle komme vekk fra. Derfor appellerer jeg til at det blir en nyorientering på dette punktet.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:21:20]: Jeg er veldig glad for de vedtak som Stortinget nå gjør. Det er en samlet komité som fremmer tilrådingen i innstillingen om å gå videre med prosjektet og realisere det. Dette er viktig, ikke bare for kommunene Kongsberg og Øvre Eiker, men for hele regionen, ja, egentlig for hele Sør-Vestlandet og Sør-Østlandet – for her bygger vi en vei som løser mange lokale trafikkutfordringer, og som også bidrar til å knytte Østlandet og Vestlandet tettere sammen.

Det er nok mange av oss som kommer fra Vestlandet, som har brukt E134 som den primære veien når vi har kjørt mellom øst og vest, og som har sett og opplevd hvordan det å komme seg gjennom Kongsberg er en snirklete affære. Nå får vi bedret dette. Ikke minst det å flytte tungtrafikk vekk fra der hvor folk bor og jobber, og der skolebarn går, og få det over i egne traséer sånn at folk er tryggere og mer komfortable i sine lokalmiljøer, er for oss veldig viktig.

I tillegg vet en at Kongsberg-regionen er en viktig næringsregion. For oss som kommer fra oljefylket Rogaland, er det fantastisk å reise inn i skogene i Kongsberg og oppleve at noe av den mest avanserte offshore-kompetansen i verden sitter nettopp der. Det å klare å bygge veier som binder sammen bo- og arbeidsregioner både lokalt og nasjonalt, er viktig. Denne veien er et bidrag til at næringslivet i Kongsberg kommer tettere inn på de andre næringsklyngene i oljeserviceindustrien, og det er også veldig bra, men ikke minst trafikksikkerhetsmessig: Buskerud har dessverre vært et av de fylkene i Norge som har hatt dårligst tall når det gjelder trafikksikkerhet og antall drepte i trafikken. Dette er ett av flere viktige bidrag til å bedre den statistikken ved å bygge bedre infrastruktur.

Det er et stort prosjekt som nå skal bygges. Det har en styringsramme på over 4 mrd. kr. Dette er en styringsramme som har økt flere ganger, og prosjektet har tatt lang tid å gjennomføre. Det er ikke riktig at kostnadsveksten er fullstendig flyttet over på bilistene. Statens andel er økt med 360 mill. kr sammenlignet med Nasjonal transportplan. Men det er også høyere bompengeandel enn det en trodde da en hadde et billigere prosjekt – ja, sånn er det.

Vi legger opp til å innfri Nasjonal transportplan, ja, ikke bare innfri, men overoppfylle den. Det ser vi i statsbudsjettet for 2015. Mens budsjettet for 2014, som ble framlagt av forrige regjering, underfinansierte Nasjonal transportplan med 4–5 mrd. kr, ble budsjettet for 2015 en overfinansiering av Nasjonal transportplan med over 1 mrd. kr. Dette viser en helt klar satsing, og det betyr at flere prosjekt vil kunne framskyndes enn det en hadde lagt opp til i budsjettet for forrige år.

Når det gjelder bompengeandelen, blir det bompenger her også, og det ligger jo også som en føring fra Nasjonal transportplan. Jeg synes det er veldig interessant når enkelte representanter nå går til opprør mot den transportplanen som deres eget parti var med på å framlegge, i et departement som deres parti styrte. Det er en debatt som Stortinget mer enn gjerne må ta, men vi legger oss på de føringene som foreligger. Jeg registrerer at når dagens regjering flere ganger har foreslått å redusere bomtakster, eller sågar nedbetale gjelden før tiden for å fjerne bomstasjoner, så har det skjedd til store protester fra de forrige regjeringspartiene. Hvis det nå er en nyorientering fra de partiene, er det veldig interessant, og det er en debatt som bør tas videre.

En kan komme i gang med bygging, og en vil bli ferdig med dette prosjektet i 2019, slik det nå ligger an. Det tar noen år å bygge det, men nå er vi altså i gang. Mange av de oppslagene som har vært i media de siste årene om at en frykter forsinkelser, viser at en har tatt sorgene på forskudd. Vi leverer det som er lovt. Nå kan Vegvesenet begynne å realisere prosjektet, og jeg merker meg også at næringslivet i Kongsberg sier at om det går en måned fra eller til, er ikke det det viktigste. Det viktigste er at vi nå kommer i gang, og at det nå realiseres. Dette vil være til glede for næringslivet i lokalmiljøet, i regionen og for hele Sør-Østlandet og Sør-Vestlandet, så vi får bare si gratulerer til hverandre.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Magne Rommetveit (A) [11:26:14]: Damåsen–Saggrenda er eit viktig prosjekt på E134, og eg er glad for at den nyleg framlagde aust–vest-utgreiinga peiker på at dette iallfall må verta ein av dei det skal satsast meir på. E134 kjem særleg godt ut dersom vegen også får ein ekstra arm frå Odda og til Bergen. E134 går i dag frå Haugesund til Drammen. Eg vil ikkje seia eit vondt ord om verken Haugesund eller Drammen, iallfall ikkje frå denne talarstolen, men i NTP-merknadene bad fleirtalet i transportkomiteen om at rv. 23 vart vurdert omklassifisert som del av E134 frå Drammen og fram til E6 i Frogn, om lag ein times køyring frå Sverige. Korleis vil statsråden følgja opp NTP-merknadene på dette punktet?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:27:00]: Jeg vil bare si hyggelige ting om både Drammen og Haugesund, selv om Bryne ikke får lov til å spille i samme divisjon i fotball som dem!

Når det gjelder veistandard og designering av veinummer, er det en sak som vi jobber med, ikke som en del av akkurat dette, men som vi ser på inn mot arbeidet med Nasjonal transportplan generelt. Det ble gjort en del endringer når det gjaldt fylkesveier og riksveier for noen år siden. Mange av medlemmene i dagens regjeringspartier var skeptiske til det som skjedde. Vi har ikke tenkt å gå inn og kikke på en og en veistrekning. Vi synes det er naturlig at en ser på det i en større sammenheng, og den store sammenhengen er kommunereformen som vi jobber med. Det er et tidsperspektiv og en tilnærming der. Det er viktig at vi bruker tiden vår på en effektiv måte, og det mener vi vi gjør ved å ha den tilnærmingen.

Magne Rommetveit (A) [11:27:59]: Takk for svaret. Oppfølginga er då: Ser statsråden det som naturleg dersom E134 vert ein av hovudsatsingsvegane aust–vest, at den vert forlengt, slik at me vestlendingar får ein veg som endar opp i Europa, og at dette kan avklarast fram mot og gjennom NTP-prosessen? Eg har høyrt noko om at dette er noko som FN visst må ta seg av. Eg forstår ikkje heilt kva FN har med det å gjera, men dersom det er sånn at det er FN som må avklara europavegstatusen, hadde det vore greitt å få sendt ein søknad av garde, for eg trur ikkje dei jobbar så veldig fort.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:28:45]: Jeg vet ikke om jeg skal blande FN og kritikk mot FN inn i dette. Jeg tror nok europaveier ofte er noe Europa selv tar seg av. Men jeg minner om at det er lov å kjøre på riksveier ut av dette landet selv om man bor på Vestlandet. En må ikke slavisk følge et veinummer. Som vestlending vet jeg at jeg kommer meg til Europa om jeg kjører E18 og E39 også. Så det fins mange muligheter – det er mange veier til Rom.

Når det gjelder å forskottere hvilke av hovedstrekningene øst–vest som en faller ned på, tror ikke jeg at vi skal gjøre det nå. Jeg merker meg at representanten Rommetveit nå også snakker om å finne noen hovedveier. Det er en mye mer klar tone enn i Bergen for et år siden da alle veier skulle prioriteres. Så jeg opplever at vi skal kunne finne gode løsninger på de sakene som tas opp.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:29:52]: Det jeg sa i mitt innlegg, var at totalkostnaden på prosjektet var større enn det som lå til grunn ved behandlinga av saka, bl.a. i fylkestinget, og at Samferdselsdepartementet da valgte å styre hele kostnadsøkninga over på bilistene. Det var det som var referansepunktet mitt.

Jeg understreket at Senterpartiet stemmer for finansieringa, samtidig inviterte jeg til en prinsippdebatt om bruk av bompenger. Jeg velger å overse den vanlige invitten til å diskutere hva som er sagt og gjort tidligere, for det syns jeg vi har nok av her i denne salen.

Det jeg syns dog er interessant, er at statsråden sier at han ønsker en slik diskusjon om hvordan vi skal bruke bompengene. Da er mitt spørsmål om statsråden kunne legge det til grunn fra sitt departement, eller om Stortinget sjøl må fremme forslag for å få den debatten. Det kunne det være interessant å få svar på. Det siste spørsmålet er hvordan statsråden ser på bomringer med køprising, noe Senterpartiet ser som svært fordelaktig.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:31:02]: Det er litt vanskelig å diskutere dagens situasjon uten å skule tilbake på de prinsippdebattene som har vært før. Jeg minner om at det er ikke mer enn ca. to år siden forrige regjering gjennomførte nettopp den prinsippdebatten som representanten her etterlyser. Da var det også representanten Lundteigens parti som styrte i Samferdselsdepartementet, og som var premisslegger for prinsippdebatten. Det en da vedtok, var ikke å redusere bruken av bompenger. Det var tvert imot å øke den kraftig. Det var å fjerne alle lokale rabattordninger, alle mulige tilpassinger lokalt, og si at man skal ha en rabatt på 10 pst. Så hvis Senterpartiet nå begynner å omstille seg i den debatten, er det veldig interessant og i så fall noe som en Frp-er i Stortinget vil synes var enda mer interessant. Men jeg som statsråd styrer på en regjeringsplattform som sier at vi skal bygge mer vei, og vi skal ha lavere bompengeandel. Det betyr at spesielt på hovedveistrekninger som dette, vil bompengeandelen kunne gå ned, mens på bypakker vil den ikke kunne gå ned fullt så mye.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:32:09]: Jeg takker for svaret, dog får vi mye av den samme historien om hva som har skjedd tidligere.

Det er behov for at vi som folkevalgte er rimelig dynamiske og forstår det som skjer i tida rundt oss, og de erfaringer vi gjør. Forstår jeg det rett at regjeringa har en plattform som gjør at en slik omlegging som det jeg nå skisserte og diskuterte, er i motstrid med regjeringsplattforma?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:32:47]: Jeg tror spesielt vi som har vokst opp i landbruksområder, vet at det en høster i dag, er et resultat av det en sådde i går. Da kan en ikke, når en klager over avlingen i dag, påstå at det ikke har noen sammenheng med det en sådde i går – slik representanten Lundteigen nå forsøker seg på. Jeg påpeker altså at det er en sammenheng mellom det en selv har vært med på å vedta, og det en ser blir gjennomført.

Jeg representerer et parti som har gått til valg på at vi mener det er en ineffektiv måte å finansiere veier på: å kreve inn penger gjennom bompenger istedenfor å finansiere det over skatteseddelen. Det har det partiet jeg representerer, vært alene om. Vi tok konsekvensen av det da vi gikk inn i regjering, og har sagt at vi har fått gjennomslag for å få mindre bompenger enn det representanten Lundteigens parti og hans flertall la opp til, men vi klarer ikke å fjerne det. Det er interessant hvis representanten Lundteigen – og jeg håper han representerer hele sitt parti og ikke bare seg selv – ønsker en debatt om dette, men den debatten tror jeg jeg skal invitere Stortinget til å ta og ikke la en enkeltrepresentant utfordre statsråden.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:33:52]: Jeg takker for svaret, som ikke var noe svar på det jeg spurte om.

Når det ellers gjelder det å så, er det slik at man sår hvert år. Man har flerårige planter, som skaffer avling i mange år framover, og man har ettårige planter, som man sår hvert år, og som skaffer avling det enkelte år. Metaforen er rimelig god for det som er mitt standpunkt. Vi forholder oss til det som er sådd tidligere når det gjelder hvordan man finansierer denne pakka, samtidig som jeg inviterer til en diskusjon om hvordan vi skal så og høste framover av det som skal sås i de kommende år.

Spørsmålet mitt er det samme: Er en slik diskusjon, hvor man går vekk fra bompenger på prosjekter hvor det ikke er en del av bomringer og mulighet for køprising, i strid med regjeringas plattform?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:34:48]: Det er riktig at det fins flerårige planter og mye rart – og takk og pris for det. Det gjør at vi kan ha et allsidig landbruk og en allsidig natur å være i. Samtidig minner jeg om at avlingene etter såingen til forrige regjering, som Lundteigen representerer, var at bompengeinnhøstingen gikk fra 9 mrd. kr, til 18 mrd. kr og opp til 36 mrd. kr. Ikke på noe tidspunkt ble det sådd noen frø som betydde at en ville bruke mindre bompenger, ei heller på riksveiprosjekt. Denne regjeringen har derimot sagt at vi skal så på en annen måte. Vi skal bruke mer statlige penger inn i riksveiprosjekt. Vi skal bruke mindre bompenger.

Hvis representanten Lundteigen nå bryter med den politikken den forrige regjering førte, er det veldig gledelig, for dagens regjering representerer den utviklingen – i motsetning til hva hans egen gjorde. Jeg minner også om at den forrige regjeringen la fram et planteprogram for de neste ti årene, kalt Nasjonal transportplan, som la opp til 100 mrd. kr i bompenger. Ja, bompengebruken utgjorde så mye at representanten Pollestad måtte spørre: Hvor mye vedtok de rød-grønne før de gikk av? Så det er en gledelig utvikling jeg hører, og jeg oppfordrer Stortinget til å ta debatten.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Niclas Tokerud (A) [11:36:19]: I dag er det en gledens dag for Kongsberg. Endelig får vi på plass en løsning for E134 Damåsen–Saggrenda. Med denne veistubben løfter vi kvaliteten for en rekke trafikanter og en rekke innbyggere, for i dag sluses trafikken gjennom det som da blir en flaskehals, noe som skaper fortvilelse hos trafikanter og innbyggerne.

Realiseringen av Damåsen–Saggrenda sikrer en god innfartsåre for de tusener som jobber i Kongsberg-industrien, noe som gjør industrien fornøyd. Gjennomkjøringstrafikantene sluses – med denne realiseringen – da ikke lenger gjennom Kongsberg sentrum, noe som gjør at både de og innbyggerne blir fornøyd. Trafikksikkerheten og det som til nå har vært en altfor belastet strekning, blir bedre. Da kan vi som politikere føle at vi har gjort vår jobb.

Jeg har hatt gleden av å jobbe med denne saken både fra Øvre Eiker kommune og på Buskerud fylkesting. I salene der har det ikke vært noen tvil om det lokale engasjementet for å få på plass en løsning. Selv de som oftest bompengefiendtlige FrP-erne i Øvre Eiker kommune gikk helhjertet inn for en bompengefinansiering i Øvre Eiker. Det har vært et press når det gjelder viktigheten av en ferdigstillelse, og enigheten om at det er viktig, har vært stor. Derfor er dette en gledens dag for Kongsberg – og for hele Buskerud.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [11:38:25]: Det er en gledens dag for Buskerud og Kongsberg-regionen – som flere her har vært inne på – når veistrekningen Damåsen–Saggrenda blir en realitet. Det skjer med vedtaket i Stortinget i dag. Dette har vi ventet på veldig lenge. Både Kongsberg kommune, Øvre Eiker kommune og, ikke minst, Buskerud fylkeskommune har jobbet hardt for å få realisert prosjektet. Disse fortjener stor takk. Dette har også vært et tverrpolitisk prosjekt, hvor mange har jobbet sammen.

Jeg vil spesielt takke samferdselsministeren og, ikke minst, saksordføreren, Linda C. Hofstad Helleland, for en utrolig rask og smidig behandling. Her har man virkelig stått på. Det er ikke til å legge skjul på at vi i Buskerud har vært ganske bekymret når det gjelder dette prosjektet. Det har vært utsettelser og forsinkelser. Det kunne ha blitt flere, men her har regjeringen stått på, ikke med kongsbergknekken – som noen har sagt her – men faktisk i Boklövs flotte V-stil. Og regjeringen har satt av midler, slik at vi får en anleggsstart i 2015.

Dagens vei er ikke tilfredsstillende. Den er smal, farlig og svingete. Jeg har selv pendlet langs denne veien i ti år. Veien går gjennom byen og gjennom tettbygde områder. Det gir støy, redusert luftkvalitet og rystelser i husene langs veien. Gjennomgangstrafikken har dårlig framkommelighet, og det er faktisk en døgntrafikk på rundt 19 000 kjøretøyer på det meste. Dette er den mest ulykkesbelastede strekningen i Buskerud.

I tillegg har Kongsberg en av Norges største og mest avanserte industriclustre. For å komme til teknologiparken må man i dag gjennom byen. Med dette grepet har man etablert en ny atkomst til teknologiparken. Det er flott for dem som pendler, fordi pendlingen inn til byen vil fortsatt være stor. Det er pendling inn til sykehuset, som ligger i byen, til høyskolen, som ligger i byen, og til fagskolen.

Næringslivet har stått på, og de fortjener ros.

Jeg er ekstra glad for at komiteen ber regjeringen om å vurdere noen av restriksjonene på sideveiene – som antall bomstasjoner – og videre, at flertallet er opptatt av en effektiv bompengeinnkreving, og at kostnadene for dette blir så lave som mulig. Høyre og Fremskrittspartiet mener at dette vil komme bilistene til gode, f.eks. gjennom en kortere innkrevingsperiode.

En glad dag for Kongsberg!

Anders B. Werp (H) [11:41:40]: Dette er virkelig Kongsbergs dag her på Stortinget. Det vi nå gjør, er å legge til rette for Kongsbergs videre og gode utvikling, både når det gjelder næringsutvikling og samfunnsutvikling.

Kongsberg har en av landets mest innovative og kunnskapsintensive næringsklynger. Verdiskapingen er stor, i så vel nasjonal som internasjonal sammenheng. Derfor er infrastruktur, tilgjengelighet og effektivitet helt avgjørende. Saken vi behandler, legger til rette for nettopp dette.

I tillegg er E134 et viktig veisamband mellom deler av Østlandet og Vestlandet, og den er en hovedferdselsåre i denne delen av Buskerud. Dagens E134 mellom Damåsen og Saggrenda er ikke god nok. På godt norsk: Den er svingete, smal og trafikkfarlig. Strekningen er, som flere har vært innom, den mest ulykkesutsatte på E134 i Buskerud.

Det kan derfor ikke understrekes sterkt nok hvor viktig det er at regjeringen nå følger opp, og at Stortinget står samlet i denne saken.

Det har vært gode lokale prosesser, hvor berørte kommuner og Buskerud fylkeskommune har gitt viktige bidrag til at denne saken nå ligger på vårt bord. Sammen med lokalt næringsliv har kommunestyrer og fylkesting jobbet målrettet og effektivt. Det er svært viktig for framdriften.

Jeg husker godt at jeg som nyvalgt ordfører i Øvre Eiker deltok i feiringen da arbeidet med parsellen på E134 mellom Hokksund og Damåsen ble startet, altså den foregående parsellen på den strekningen vi behandler i dag. Det var et prosjekt som var banebrytende med et samarbeid mellom kommuner, fylke, næringsliv og statlige myndigheter. Utgangspunktet den gangen var en halvferdig vei som endte i en jordvoll midt i skogen.

Det er nå over 15 år siden. Det er et perspektiv på den langsiktige tenkningen som gode lokale og politiske krefter har i denne saken. Det er også en bekreftelse på at et samlet lokalsamfunn, næringsliv og regionale myndigheter lykkes i sitt vedvarende og kontinuerlige arbeid for en viktig og samlende sak.

Jeg avslutter med et gratulerer med dagen til innbyggere og næringsliv i Kongsberg og Øvre Eiker og en takk til alle som gjennom mange år har arbeidet for og med denne saken.

Trond Helleland (H) [11:44:30]: Den 28. april 1999 var det ikke så mange av oss her som var på Stortinget – bortsett fra presidenten og jeg. Lundteigen var vel kanskje også her, nei, han hadde vært her tidligere. Da stilte jeg spørsmål til samferdselsminister Dag Jostein Fjærvoll om faren for å få utsatt nettopp den parsellen Anders B. Werp nå nettopp nevnte, fra Hegstad til Damåsen, altså den forrige parsellen på E134. Det gir oss det perspektivet at det tar tid å bygge landets hovedveier. Det er en gledens dag i dag, når vi får på plass veien gjennom Kongsberg. For 15–16 år siden gjaldt kampen det å få videreført den veien som skulle til Kongsberg, og i dag ser vi at kapasiteten på veien mellom Drammen og Kongsberg er sprengt.

Mitt lønnlige håp er at regjeringen – og det har jeg stor tro på – nå følger opp det vi har sagt om at vi skal se på helhetlige traseer. Vi skal gi muligheten for å bygge ut i en rekkefølge som er samfunnsøkonomisk lønnsom, og i Nasjonal transportplan står det veldig tydelig at det er behov for en dobling av tunnelkapasiteten i Strømsåstunnelen, som vil være det neste prosjektet. Da kommer en ut på en tofelts vei som går mellom Drammen og Mjøndalen, og det naturlige ville være at det ble en firefelts vei. Så er det en parsell fra Mjøndalen til forbi Hokksund, eller til det som heter Hegstad, som heller ikke er veldig optimal.

Det viser at det å ha helhetlig samferdselsplanlegging, det å tenke nasjonale stamveier eller hovedveier mellom øst og vest, som Magne Rommetveit godt beskrev, som E134 er, blir stadig viktigere. Det å vise at vi har et helhetlig grep og blikk på de viktigste hovedveiene mellom øst og vest, tror jeg også er veldig viktig.

Dagen i dag er en gledens dag for Kongsberg, og jeg vil spesielt – i tillegg til de politikerne som er berømmet – berømme næringslivet på Kongsberg, med Kongsberg Gruppen, FMC og andre i spissen som i årevis, helt siden de var med på spleiselaget som ga vei fram til Kongsberg, har stått på for å få en vei som er tjenlig for å få varene ut. I gamle dager, dvs. forrige årtusen, 1990-tallet, var Krekling-undergangen det store problemet. Da kom ikke varene fram, for de kom ikke under jernbaneundergangen. I dag er det kø, kork og kaos gjennom Kongsberg som er hovedutfordringen.

Nå tar Stortinget et viktig grep for å få orden på det, men vi må ta flere store grep for å få orden på hovedveiene mellom Østlandet og Vestlandet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.