Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:12:19]: (ordfører for saken): Dette er en enkel og grei sak som har vært behandlet effektivt i komiteen. Det er en god sak, der departementet leverer en lov som sikrer at en kan få utstedt et ID-kort. De fleste andre europeiske land har et identitetsbevis i tillegg til passet, og her varsles det at etter planen kan en fra 2017 få et mer funksjonelt ID-bevis i tillegg til passet.
I tillegg skal det også komme et elektronisk ID-bevis, men her må det utredes noe mer før den endelige beslutningen tas.
Det er en enstemmig komité som er glad for at dette kommer. Vi håper at alt går etter planen, og at det ikke blir for kostbart.
Hårek Elvenes (H) [11:13:14]: Jeg er enig med representanten Ropstad i at dette er en enkel og grei sak, men også enkelte enkle og greie saker fortjener en viss oppmerksomhet i Stortinget. Dette er en slik sak.
I forrige uke kunne vi høre om utfordringer knyttet til å kontrollere identiteten på norske byggeplasser og misbruk av identitet. Dette var intet enkeltstående tilfelle. I 2013 kom 31 000 identiteter på avveier og ble frastjålet eller meldt savnet. Siden 2009 er faktisk 140 000 identiteter frastjålet eller meldt savnet. Misbruk av identitet er et betydelig problem, og det er relatert til kriminalitet.
Etter hvert som internasjonalt politi har utviklet metoder for å bekjempe falsk identitet, ser man at kriminelle tilpasser seg og er i stand til å skaffe seg ekte identitet på falsk grunnlag. Det er en alvorlig utfordring. Dette er et verktøy for å kunne gjennomføre både menneskehandel, narkotikasmugling, terrorplanlegging og ikke minst trygdesvindel.
Nasjonalt ID-kort vil være et viktig virkemiddel i kampen mot identitetsforfalskning og organisert kriminalitet. I dag er det slik at pass er det eneste gyldige offentlige ID-dokumentasjonsbevis. Passet er i utgangspunktet et reisedokument for å kunne identifisere seg overfor utenlandske myndigheter.
Norge har ingen legitimasjonsplikt, men vi ser en utvikling i retning av et større behov for å kunne legitimere seg. Det er i denne sammenhengen at det nasjonale ID-kortet vil være et viktig tiltak. Det skal utstedes etter samme prosedyre og samme søknad som når man søker om pass.
En annen viktig egenskap og funksjon ved dette kortet er faktisk at det ligger en mulighet for at personer med utenlandsk statsborgerskap med den nødvendige tilknytning til Norge som har behov for å legitimere seg og vise norsk fødselsnummer, kan bruke et slikt identitetskort. Det vil også være med og sikre kvaliteten i dokumentasjonen av sin egen identitet.
Så president og representanten Ropstad: En liten sak, men ikke desto mindre en viktig og god sak.
Statsråd Anders Anundsen [11:16:16]: La meg først takke saksordføreren og komiteen for en hurtig og god behandling av en sak som jeg registrerte representanten Elvenes sa var «liten». Men den er egentlig ganske stor, og den er ganske kompleks. Den har pågått over lang tid, og Norge er i bakevja i forhold til våre europeiske venner når det gjelder det å ha tilgang til ett identitetskort i det man kan kalle for lommebokformat. Det er helt riktig som det har vært pekt på fra talerstolen her, at det eneste gyldige legitimasjonspapiret vi i utgangspunktet har i Norge, er passet vårt, og det er lite egnet for enkel form for identifikasjon.
Jeg tenkte jeg ikke skulle si så veldig mye mer enn å slutte meg til innlegget fra både saksordføreren og representanten Elvenes, men jeg vil også vise til at det med dette identitetskortet, som på en måte er det fysiske identitetsbeviset, i tillegg legges opp til at det kan besluttes – det er ikke besluttet – å legge inn e-ID. Det betyr at det er et stort skritt i retning av å modernisere hele muligheten for elektronisk identifikasjon som et supplement til mange av de ordningene vi har i dag, men det betyr også at vi nærmer oss en del av de landene som har kommet veldig langt på dette. Jeg hadde en samtale med den estiske presidenten for en stund siden, og han kunne fortelle at han ikke hadde skrevet verken navn eller adresse på et eneste offentlig dokument på seks år, fordi han kunne bruke dette identitetskortet med e-ID, som løste alle disse utfordringene, og hvor man fikk samlet dataene på en enkel og grei måte.
Så dette er kanskje en liten sak, men som er omfattende, og som vil kunne ha potensial for å forenkle og forbedre og forberede samfunnet på en betydelig måte fremover.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om nasjonalt identitetskort (ID-kortloven)
§ 1 Rett til nasjonalt ID-kort
Norske statsborgere som fyller vilkårene i loven, har etter søknad rett til å få nasjonalt ID-kort med funksjonalitet som gyldig reisedokument i EØS-området (reiserett).
Norske statsborgere som ikke kan få nasjonalt ID-kort med reiserett, men fyller lovens øvrige vilkår, har etter søknad rett til å få nasjonalt ID-kort uten reiserett.
§ 2 Ansvarlig myndighet
Politiet er ansvarlig myndighet for utstedelse av nasjonalt ID-kort (ID-kortmyndighet).
§ 3 Søknad om nasjonalt ID-kort
Søknad om nasjonalt ID-kort fremmes ved personlig oppmøte med mindre særlige grunner vanskeliggjør fremmøte.
Søker plikter å godtgjøre sin identitet og statsborgerskap, blant annet ved å avgi opplysninger og fremlegge dokumenter som ID-kortmyndigheten anser nødvendige. Det kan innhentes biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk til bruk for senere kontroll av kortinnehaverens identitet.
Tidligere nasjonalt ID-kort skal innleveres for makulering før nytt utleveres.
Kongen gir forskrift med nærmere regler om søknaden, godtgjøring av identitet og statsborgerskap og innhenting av biometrisk personinformasjon.
§ 4 Mindreårige og personer uten rettslig handleevne
For utstedelse av nasjonalt ID-kort med reiserett til mindreårige under 18 år og personer uten rettslig handleevne kreves samtykke fra verge. Har foreldrene felles foreldreansvar for den mindreårige, må begge samtykke, med mindre barneloven gir adgang for en av foreldrene til å reise ut av landet med barnet uten den andres samtykke. Når barneverntjenesten har overtatt omsorgen etter barnevernloven § 4-8 eller § 4-12, skal samtykke kun innhentes fra barneverntjenesten.
Samtykke fra verge kreves også for utstedelse av nasjonalt ID-kort uten reiserett til mindreårige under 13 år. Har foreldrene felles foreldreansvar, må begge samtykke.
Nasjonalt ID-kort med reiserett kan i særlige tilfeller utstedes til person som nevnt i første ledd uten samtykke dersom det er åpenbart ubetenkelig.
§ 5 Hindringer for å få nasjonalt ID-kort med reiserett
Nasjonalt ID-kort med reiserett skal ikke utstedes
a) når søkeren er etterlyst med henblikk på pågripelse, er besluttet pågrepet eller varetektsfengslet eller har samtykket i innlevering av pass etter straffeprosessloven kapittel 14
b) når utreiseforbud følger av tvisteloven § 33-11 eller konkursloven § 102
c) når det foreligger lovhjemlet beslutning av offentlig myndighet som innebærer at utreise vil være ulovlig.
Nasjonalt ID-kort med reiserett kan nektes utstedt når søkeren ikke kan reise ut av riket fordi det følger av
a) dom, kjennelse eller annen lovhjemlet beslutning av offentlig myndighet som pålegger frihetsberøvelse
b) innskrenkninger pålagt i henhold til straffeloven §§ 34, 39, 45, 46, 48, 52 og 62 (jf. psykisk helsevernloven § 5-3), straffegjennomføringsloven § 43 eller straffeprosessloven § 69 tredje ledd.
Nasjonalt ID-kort med reiserett kan også nektes utstedt når
a) det foreligger vedtak om passnektelse eller tilbakekall av pass etter passloven § 5 tredje ledd, jf. § 7 første ledd bokstav b
b) omstendighetene gir skjellig grunn til å tro at formålet med reisen er ulovlig virksomhet
c) søkeren tidligere har forfalsket eller brukt falskt nasjonalt ID-kort med reiserett, rettsstridig har overlatt kortet til tredjemann eller på annen måte har misbrukt det.
Nasjonalt ID-kort med reiserett må ikke nektes uten at tungtveiende hensyn taler for det. Ved avgjørelsen skal det tas i betraktning hvilken betydning kortet vil ha for søkeren. Etter annet ledd skal det vurderes om søkeren vil unndra seg iverksettelse av den lovhjemlede forpliktelsen.
§ 6 Innholdet i nasjonalt ID-kort
Nasjonalt ID-kort skal bare inneholde opplysninger som er nødvendige for å kontrollere kortets ekthet og bekrefte innehaverens identitet. Biometriske personopplysninger innhentet etter § 3 annet ledd lagres i det nasjonale ID-kortet på en slik måte at hensynet til informasjonens ekthet, integritet og konfidensialitet blir ivaretatt.
Utfylling av personopplysninger i de enkelte nasjonale ID-kortene skal gjøres i Norge.
Kongen gir forskrift med nærmere regler om innholdet i nasjonalt ID-kort, blant annet om hvordan biometriske personopplysninger kan lagres og hvilke opplysninger som skal fremgå på kortet.
§ 7 Oppbevaring og tap
Det nasjonale ID-kortet skal oppbevares på betryggende måte. Kortinnehaver skal straks skriftlig eller ved personlig oppmøte melde tap av kortet til ID-kortmyndigheten.
Kort som er meldt tapt kan ikke tas i bruk på nytt.
§ 8 Tilbakekall, innlevering og beslag
Nasjonalt ID-kort med reiserett kan tilbakekalles når
a) det foreligger hindring som nevnt i § 5
b) kortet er utstedt med, eller på bakgrunn av, informasjon som ikke var, eller lenger er, riktig
c) kortets utseende eller innhold er endret
d) kortet er skadet eller slitt eller av andre årsaker ikke er tjenlig som identitetsbevis
e) kortet finnes i uvedkommendes besittelse.
Første ledd bokstavene b, c, d og e gjelder for alle nasjonale ID-kort.
Når det er fattet vedtak om tilbakekall av nasjonalt ID-kort etter første ledd, skal kortet innleveres. Når kortet ikke innleveres frivillig, kan politiet ta det fra besitteren.
Politiet kan ta beslag i nasjonalt ID-kort med reiserett som forevises ved grensekontroll i inntil 3 uker når vilkårene etter første ledd antas oppfylt. Kortet skal tilbakeleveres hvis ID-kortmyndigheten ikke har fattet vedtak om tilbakekall innen 3 uker. Straffeprosessloven § 208 gjelder tilsvarende.
§ 9 Nasjonalt ID-kortregister
Det skal opprettes et nasjonalt ID-kortregister. Registeret kan kobles mot passregisteret.
Nasjonalt ID-kortregister kan inneholde opplysninger som er nødvendige for forvaltning av registeret og utstedelse av nasjonalt ID-kort, blant annet søkers navn, signatur, fødselsnummer, ansiktsfoto, høyde, øyenfarge, hårfarge, serienummer eller annen entydig referanse for tilknyttet eID, og opplysninger om tap og tilbakekall av kortet. Ved endring av navn eller andre opplysninger, og ved utstedelse av nytt nasjonalt ID-kort, kan tidligere data beholdes i registeret.
Kongen gir forskrift med nærmere regler om
a) hvilke opplysninger som kan registreres
b) hvem som er behandlingsansvarlig
c) innsyn, retting, sperring og sletting av opplysninger.
§ 10 Tilgang (rett til direkte søk)
ID-kortmyndigheten, Politidirektoratet, Kripos og ansatte i politiet som utfører grensekontroll kan gis tilgang til opplysninger i nasjonalt ID-kortregister, eller opplysningene kan på annen måte gjøres tilgjengelig for dem når det er tjenestemessig behov for opplysningene til utstedelse av nasjonalt ID-kort eller utførelse av grensekontroll.
§ 11 Utlevering av opplysninger
Opplysninger fra nasjonalt ID-kortregister kan utleveres når det er nødvendig for å kontrollere identiteten til innehavere av nasjonalt ID-kort eller kortets ekthet.
Utlevering av opplysninger etter første ledd kan skje ved direkte søk som går ut på treff eller ikke-treff.
§ 12 Utlevering av opplysninger til andre formål
Opplysninger fra nasjonalt ID-kortregister kan utleveres til politiet til bruk
a) i arbeid med å finne savnet person eller med å identifisere en død person eller en person som det hører under politiets oppgaver å hjelpe
b) i arbeid med å identifisere en person som kan innbringes eller skal pågripes eller anbringes i politiarrest
c) ved forebygging eller etterforskning av en handling som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder
d) i arbeid etter utlendingsloven med å avklare identiteten til en person som har plikt til å gi opplysninger om egen identitet
e) ved kontroll av opplysninger som skal føres inn i det sentrale registeret over strafferettslige reaksjoner
f) når den opplysningene gjelder har gitt et uttrykkelig samtykke som er basert på frivillighet og informasjon
g) for utførelse av oppgaver etter passloven.
Utlevering av opplysninger etter første ledd kan skje ved direkte søk.
Opplysninger som er hentet fra nasjonalt ID-kortregister etter denne bestemmelsen, skal ikke lagres ut over det som er nødvendig for å oppfylle formålet med behandlingen av opplysningen eller dokumentere behandlingen av den saken som opplysningene er innhentet for.
Til oppgaver nevnt i første ledd kan opplysninger fra nasjonalt ID-kortregister utleveres til utenlandske samarbeidende politimyndigheter og sikkerhetstjenester når utleveringen ikke anses uforholdsmessig. Utleveringen skal besluttes av den som Politidirektoratet utpeker. Første og annet punktum innebærer ingen begrensning i adgangen til å utlevere opplysninger på annet grunnlag.
§ 13 Klage
Avgjørelser om å nekte eller tilbakekalle nasjonalt ID-kort, og om innsyn, retting, sperring og sletting etter denne loven, kan påklages til Politidirektoratet.
§ 14 Forskrifter
Kongen gir forskrifter med nærmere regler om
a) gyldighetstiden for nasjonalt ID-kort, blant annet om begrenset eller forlenget gyldighetstid
b) fastsetting og betaling av gebyr for søknad om nasjonalt ID-kort.
Kongen kan gi forskrifter med nærmere regler om
a) tildeling og bruk av tilknyttet eID ved utstedelse av nasjonalt ID-kort, blant annet om aldersgrenser, gyldighet, sertifikatutsteder, sikkerhetsnivå, tilbakekall og klage
b) utenlandske statsborgeres rett til å få nasjonalt ID-kort, blant annet om særlige vilkår om tilknytning til Norge
c) hvem som kan få utlevert opplysninger fra nasjonalt ID-kortregister
d) gjennomføring av loven, blant annet om søknads- og klagesaksbehandling
e) adgang til å få nasjonalt ID-kort ved norsk fagutenriksstasjon
f) adgang til å få midlertidig ID-dokument ved tap av nasjonalt ID-kort med reiserett.
§ 15 Forholdet til folkeretten
Loven skal anvendes i samsvar med internasjonale regler Norge er bundet av.
§ 16 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
§ 17 Endring i andre lover
I lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass skal § 8 fjerde ledd lyde:
Bare passmyndigheten, ID-kortmyndigheten, Kripos og norsk grensekontrollmyndighet skal ha tilgang til passregisteret med mindre annet er bestemt i lov eller i forskrift i medhold av lov.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.