Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:01:16]: (ordfører for saken): Denne uken har vært god med tanke på barn og unges rettsikkerhet. På mandag vedtok et enstemmig storting Kristelig Folkepartis forslag om en helhetlig opptrappingsplan for å bekjempe vold i nære relasjoner, og i dag skal vi vedta forbedrede regler knyttet til avhør av barn og særlig sårbare personer i straffesaker.

Jeg vil starte med å takke justiskomiteen for et godt arbeid i denne saken, og jeg er glad for de endringene vi skal vedta. Proposisjonen følger opp rapporten «Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker» fra det såkalte Sæverud-utvalget, samt Innst. 269 S for 2013–2014, som justiskomiteen og Stortinget behandlet i fjor vår.

Det har vært en kraftig økning i antall anmeldelser knyttet til saker om vold og seksuelle overgrep de siste årene. Men mørketallene er fremdeles store. Vi må derfor gjøre mer for å hjelpe flere.

Statens barnehus’ årsrapport for 2014 viser at gjennomsnittlig ventetid for dommeravhør ved barnehusene i fjor var på 50 dager, mens ventetida var på 43 dager for avhør av barn i saker som omhandlet seksuelle overgrep. Noen av forslagene vi vedtar i dag, vil kunne bidra til å få ned ventetida, mens andre vil kunne bidra til at flere anmeldelser vil komme. Kristelig Folkeparti har derfor vært opptatt av å sikre mer midler til barnehusene, og vi er veldig glad for at vi fikk gjennomslag for vårt forslag om 5 mill. kr mer i revidert. Enkelte barnehus har opplevd en økning på opptil 50 pst. sammenlignet med samme periode i fjor. Derfor må vi få til en enda større økning til barnehusene i neste års budsjett.

For å sikre at avhør kan tas raskere, skal avhøret nå ledes av en påtalejurist, og ikke en dommer. Dette støtter en samlet komité og er en oppfølging av det Stortinget vedtok i fjor. Komiteen er også positiv til at barn mellom 12 og 15 år ikke lenger skal fritas fra forklaringsplikten når mistenkte er nærstående, fordi barnet da fritas fra det krevende ansvaret for om det vil vitne eller ikke mot f.eks. sine egne foreldre.

Komiteen er også glad for at det nå lovfestes at avhør av barn opp til 16 år eller særlig sårbare personer skal foretas ved barnehuset i saker som gjelder seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse, mishandling i nære relasjoner, drap eller kroppsskade. Dette vil styrke barns rettssikkerhet. Samtidig fremmer Arbeiderpartiet også forslag i salen i dag om at avhør bør tas opp til 18 år, og jeg regner med at Arbeiderpartiet vil begrunne dette selv.

Flertallet med Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet innstiller på at barn over 16 år som er blitt utsatt for seksuelle overgrep av nærstående, nå skal få komme til barnehuset, og at avhørssituasjonen i de andre tilfellene for barn mellom 16 og 18 år må tilpasses den enkelte, og at det skal foretas en vurdering innen to år om en bør heve aldersgrensen i alle tilfeller til 18 år. Flertallet gjør det altså obligatorisk for barn under 16 år, samt noen tilfeller opp til 18 år – dette på tross av at Sæverud-utvalget anbefalte 15 år.

Vi vedtar i dag også at avhør som hovedregel skal kunne tas før mistenkte eller siktede blir varslet om avhøret. Det kan medføre redusert risiko for at barn og særlig sårbare personer utsettes for nye overgrep, eller at gjerningspersonen kan påvirke offeret slik at det ikke tør vitne. For å sikre kontradiksjon for siktede skal den mistenkte gis mulighet til å begjære supplerende avhør av vitnet, der siktedes spørsmål kan stilles.

Regjeringa har foreslått å innføre differensierte lovpålagte frister for når avhør skal foretas. I de mest alvorlige sakene skal fristen være på en uke, mens det fastsettes frister på to og tre uker for resten, ut fra alvorlighetsgrad, mot to ukers frist for seksuelle overgrep i dag. Endringa er viktig for å sikre raskest hjelp til dem som trenger det mest. Her har Arbeiderpartiet et forslag om lik frist for alle på en uke, og jeg regner med de også her begrunner dette selv.

Samtidig må jeg understreke at innføring av lovpålagte frister i seg selv ikke sikrer at fristen overholdes. Vi vet at fristen på 14 dager for seksuelle overgrep, som gjelder i dag, overskrides over en lav sko. Det er derfor helt avgjørende at politiet faktisk prioriterer disse sakene. Barnets beste skal være det avgjørende hensyn ved vurderinga av om når avhør skal foretas, og ikke manglende ressurser.

Jeg er glad for de endringene vi vedtar i dag, fordi de vil bidra til å sikre barn og særlig sårbare personer som er utsatt for eller vitne til vold og overgrep, bedre hjelp og oppfølging.

Lene Vågslid (A) [14:06:21]: Dette er ein viktig proposisjon med endringar som me har venta på. Me er glade for at ein endrar domaravhøyrsforskrifta i tråd med innstillinga frå justiskomiteen i fjor, då me behandla eit representantforslag frå Arbeidarpartiet om å styrkje barnehusa og å gjere bruken obligatorisk. Denne endringa er veldig positiv, og ein samla komité meiner at dette er viktige tiltak for bl.a. å redusere ventetida.

Regjeringa føreslår at aldersgrensa for bruk av barnehus framleis skal vere 16 år, men at aldersgrensa for ein fornærma som har blitt utsett for seksuelle overgrep gjorde av personar i ein nær relasjon, skal utvidast til 18 år. Arbeidarpartiet meiner at barn er barn til dei er 18 år, og at aldersgrensa skal vere 18 år i desse sakene.

Me er også einige i at det er klokt å skilje mellom seksuelle overgrep og valdssaker, slik Barneombodet, Redd Barna og Statens barnehus gav uttrykk for til komiteen under høyringa i saka.

Vald er også svært skadeleg for barn og unges psykiske og fysiske helse, og me meiner at dei unge over 16 år har eit like stort behov for behandling og hjelp frå eit fagmiljø med høg kompetanse på området. Me skal hugse på at barnehusa korkje er eller skal vere ein rein avhøyrsfabrikk, men ein stad med rett kompetanse for barn og unge utsette for vald og seksuelle overgrep. Me fremjar difor eit laust forslag som ligg her i salen i dag, om endringar i § 239 i straffeprosesslova, slik at tilrettelagde avhøyr på barnehus gjeld for barn under 18 år.

For ordens skuld: Me føreslår ikkje endringar i § 298, som fleirtalet viser til i saka og uttrykkjer skepsis til.

Arbeidarpartiet er også imot å innføre differensierte lovpålagde fristar for når ein skal ta avhøyr. Høyringsinnspel frå både Barneombodet og UNICEF talar for at ein bør ha ein frist for alle, ein frist på ei veke. Me ønskjer også å understreke at det vil vere vanskeleg i enkelte tilfelle å vite før eit avhøyr er teke, om saka er akutt eller ikkje. Ein kan ikkje utelukke at det kan kome fram opplysningar under avhøyret som vil kunne endre alvorsgraden i saka.

Me vil også peike på at for å få gjennomført ein differensiert fristpraksis blir det behov for ytterlegare byråkrati. Arbeidarpartiet fremjar difor eit forslag som ligg i saka i dag, om endringar i § 239 e. Sjølv om me meiner at fristen bør vere på ei veke, er det også viktig å understreke at me støttar opp om dei forslaga til unntak som ligg i § 239 e. Det betyr at sjølv med ein hovudregel på ei veke, er det høve til å utsetje dette der det er til det beste for barnet og etterforskinga.

Me skal vere ambisiøse på vegner av dei ungane me snakkar om her. Me skal ikkje ha tolmod på vegner av dei, men for å nå eit mål om ei vekes frist og at barn under 18 år skal avhøyrast på barnehus, betyr det at ein må byggje ut kapasiteten. Difor meiner Arbeidarpartiet at ein må auke løyvingane til barnehusa, og eg viser igjen til at me føreslo å øyremerkje 100 mill. kr for inneverande år. Me meiner også –i ljos av politireforma, som me debatterte her i salen i stad – at ein bør opprette eit nytt barnehus i politidistrikt aust og vurdere å opprette eit i politidistrikt Finnmark.

Me må tenkje langsiktig. Politiet arbeider betre med vald i nære relasjonar enn før, som representanten Margunn Ebbesen sa på ein veldig god måte i debatten om politireforma i stad. Fleire saker blir melde, terskelen for å melde frå er lågare blant tilsette i skule og barnehage og blant naboar, sjølv om me framleis har ein lang veg igjen.

Dette fører til at saksmengda i barnehusa aukar, som me alle veit veldig godt. Det er lite som tilseier at dette vil endre seg i eit langsiktig perspektiv. Eg er bekymra for at differensierte fristar fører til at mange ungar kan få lengre ventetid enn i dag, og at mange som eigentleg har ei akutt og alvorleg sak, kanskje får det etter å ha blitt plasserte i «feil kø». Me meiner at me ikkje burde ta sjansen på dette.

Eg vil ta opp forslaga til Arbeidarpartiet i saka. I tillegg til dei som ligg i innstillinga, tek eg også opp det forslaget som er omdelt i salen.

Presidenten: Da har representanten Lene Vågslid tatt opp de forslag hun refererte til.

Margunn Ebbesen (H) [14:11:07]: Jeg ønsker å takke saksordføreren for å ha loset oss veldig godt igjennom denne saken og for hans engasjement i slike saker. Høyre er veldig godt fornøyd med at regjeringen nå har levert denne viktige proposisjonen om endring i straffeprosessloven.

Proposisjonen følger opp rapporten «Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker», der regelverket om dommeravhør og observasjon av barn og psykisk utviklingshemmede ble gjennomgått. Denne rapporten var viktig å få gjennomført, nettopp med bakgrunn i å skaffe seg erfaringer etter at barnehusene har vært i drift noen år og en nå hadde mulighet for å høste erfaringer av driften og komme med forslag til forbedringer gjennom en slik evaluering. Justiskomiteen har også gjennom vår periode behandlet representantforslag som har omhandlet deler av innholdet i denne proposisjonen, og Høyre er veldig fornøyd med disse endringene som nå fremmes. Høyre er også fornøyd med at regjeringen gjennom proposisjonen viser det vi vet, nemlig at de er opptatt av å sikre våre mest sårbare – de som blir utsatt for overgrep og vold – på en best mulig måte.

Barnehusene ble etablert i 2007, og vi har nå ti barnehus rundt om i Norge som skal forestå og tilrettelegge for avhør og oppfølging av barn og voksne med psykisk utviklingshemming eller tilsvarende funksjonsnedsettelse som har vært utsatt for vold og overgrep eller vært vitne til vold.

Da Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen overtok regjeringskontorene, var den gjennomsnittlige ventetiden for avhør oppe i 54 dager. Det er vi alle enige om er altfor lang tid når fastsatt frist er 14 dager. Dette betyr at for mange sårbare var ventetiden uforholdsmessig lang. Etter påtrykk fra justisministeren har politidirektøren også sørget for å gi et tydelig styringssignal om at disse sakene skal prioriteres, og i desember 2014 var den gjennomsnittlige ventetiden nede i 32 dager – fortsatt for lang – og det er derfor viktig at denne proposisjonen behandles nå, for å sikre endrede rutiner som kan bidra til å få ned ventetiden, slik at vi kommer innenfor de nye lovbestemte fristene.

Høyre er opptatt av alle gode tiltak som kan bidra til at vi hjelper våre mest sårbare på en best mulig måte. Vi er derfor veldig fornøyd med forslaget om å fjerne dommeren fra avhøret og erstatte denne med en påtalejurist. Når dommeren er ute av avhøret, vil det også bli lettere for politiet å legge opp arbeidet med avhør, og Høyre har en forventning om at lovbestemte frister for avhør dermed enklere kan nås. Ikke minst vil denne endringen også frigjøre dommerressurser til andre viktige oppgaver. Domstoladministrasjonen støtter også forslaget til endring.

Høyre er også fornøyd med at regjeringen tydelig viser at de ønsker å senke terskelen for å melde fra til politiet og redusere risikoen for at barn og særlig sårbare personer utsettes for overgrep. Gjennom forslag i proposisjonen åpnes det for at det første avhøret som hovedregel skal kunne tas før mistenkte er siktet eller varslet om avhøret. På grunn av bevisforspillelsesfare, og ikke minst muligheten for påvirkning av barnet, mener regjeringen det er uheldig at siktede gjøres kjent med saken i forkant av første avhør. Siktede og dennes rettigheter blir ivaretatt hvis det viser seg at politiet går videre med saken.

Til sist ønsker jeg å knytte noen ord til forslaget om å beholde aldersgrensen på 16 år, men utvide den til 18 år for personer som er utsatt for seksuelle overgrep begått av nærstående. Vi har sett at det har skjedd en voldsom økning i antall anmeldelser av vold og overgrep mot barn etter at barnehusene ble etablert, og det er veldig bra. Samtidig ser vi en utfordring både i å overholde fristene og i å klare å gi de aller mest sårbare den oppfølging og hjelp de fortjener og har krav på. Høyre er derfor bekymret for at en heving av aldersgrensen til 18 år for alle saker kan gå på bekostning av dem som trenger tilrettelagte avhør aller mest.

Høyre har en forventning om at disse foreslåtte endringene i straffeprosessloven vil bidra til å nå de nye lovpålagte fristene, men støtter selvsagt forslaget her om at regjeringen innen to år – etter å ha vurdert virkningen av disse lovendringene – gjør en ny vurdering av å heve aldersgrensen til 18 år i alle saker.

Ulf Leirstein (FrP) [14:15:58]: Det er gledelig at regjeringen, med god støtte, nok en gang sørger for å styrke offeromsorgen – nå gjennom en reform av barnehusene og avhør. Denne reformen vil sørge for at ventetiden kommer ned på et forsvarlig nivå, og vil være veldig viktig i kampen mot vold og overgrep begått mot barn.

Regjeringen har allerede forbedret situasjonen på barnehusene, selv om vi ennå ikke er i mål. Gjennomsnittlig ventetid for avhør på barnehusene etter seksuelle overgrep var 43 dager i 2014. I de fire første månedene av dette året har denne ventetiden gått ned til 36 dager. Dette er fortsatt ikke godt nok, men det er positivt at regjeringens klare prioriteringer av offeromsorg har sørget for at ventetiden nå går riktig vei. Gjennomsnittlig ventetid for alle avhør ved barnehusene var 51 dager i 2013 og dermed langt over fristen på 14 dager.

Selv om Høyre-Fremskrittsparti-regjeringen utvilsomt har foretatt en helt nødvendig prioritering av barnehusene, med god støtte fra våre samarbeidspartier, og vi har fått ventetiden betraktelig nedover, er det viktig å understreke at dette er et høyt prioritert felt for Fremskrittspartiet. Jeg er glad for at vi i denne saken er mange – stort sett et samlet storting – som er utålmodige, og at regjeringen nå foreslår denne lovendringen, som vi i dag behandler, som vil sørge for at ventetiden ved barnehusene kan komme ned på riktig nivå langt raskere.

Regjeringen foretar nå en rekke nødvendige grep for å sørge for at utsatte barn får raskere hjelp. For det første sørges det nå for at fristen for avhør av de aller mest utsatte barna reduseres til halvparten av dagens krav på to uker. De mest utsatte barna skal få rett på avhør allerede i løpet av en uke. Dette vil være viktig for å hindre nye overgrep i akuttsakene. En differensiering av fristene på én til tre uker istedenfor en flat frist på to uker, som i dag, vil sørge for at de aller mest alvorlige sakene vil kunne prioriteres raskere enn i dag. Dette vil være spesielt viktig eksempelvis i saker med seksuelle overgrep i nære relasjoner, der det er ekstremt viktig at myndighetene kan gripe inn på et tidligst mulig tidspunkt.

For barn som står i en sårbar avhengighetssituasjon til siktede, vil det ofte være avgjørende at den antatte overgriperen ikke informeres om at han eller hun er siktet, før politiet har skaffet nok bevis til å kunne foreta nødvendige grep for å skjerme barnet. Lovforslaget inneholder derfor en viktig reform, som sørger for at siktede ikke behøver å informeres før etter at barnet har gjennomført avhør og bevis er sikret. Dette er en klar og viktig prioritering av barns rettigheter i denne type saker og en endring Fremskrittspartiet har arbeidet for lenge.

For Fremskrittspartiet har det vært viktig å skjerme barna fra represalier fra en overgriper og sørge for at bevissikring gjennom avhør kan foretas uten at siktede blir gjort oppmerksom på dette umiddelbart. Samtidig er det viktig å sikre rettssikkerheten til siktede personer. Vedkommende får anledning til å henstille om et supplerende avhør av barnet i etterkant, slik at rettssikkerheten kan ivaretas. Forskning viser at barn i liten grad tar skade av slike sekundære avhør, og det vil være langt viktigere å hindre represalier mot barnet i etterforskningens innledende fase.

Avhørene på barnehusene har tidligere ofte blitt forsinket gjennom formaliteter. Dette rydder regjeringen nå opp i. For det første vil det ikke lenger være nødvendig å ha en dommer til stede i avhørene. Dommerstanden har selv gitt uttrykk for at de er overflødige i avhørssituasjonen, og har stilt spørsmål ved sin rolle i disse situasjonene. Når en slik formalitet, som oppleves som overflødig av aktørene selv, fører til at avhørene forsinkes, er det nødvendig med en reform, og jeg er glad for at den er på plass.

I tillegg vil det nå stilles krav til at alle aktører må møte opp på det tidspunkt politiet fastsetter, noe som vil bidra til at behandlingstiden går ytterligere ned. Det vil opprettes vaktordninger tilsvarende den vi har i varetektsfengslingssaker, noe undertegnede er overrasket over at tidligere regjering ikke selv tok initiativ til.

Det er beklagelig at unødige formaliteter og liten bruk av velprøvde erfaringer fra andre sider av rettssystemet ikke har blitt tatt hensyn til når det gjelder barns rettssikkerhet. Heldigvis ryddes det nå opp i disse problemene, og man styrker rettssikkerheten for barn utsatt for overgrep eller vold.

Jeg er fornøyd med at regjeringen også i denne saken sørger for en styrking av ofrenes rettigheter. Jeg er glad for at et samlet storting er opptatt av disse sakene og så tydelig har brukt tid og fokusert på disse sakene, og jeg tror vi er mange som vil jobbe hardt framover for å styrke dette området ytterligere.

Geir Inge Lien (Sp) [14:20:39]: Talet på saker som omhandlar vald mot barn, har auka kraftig dei siste åra. Det er ei heilt anna merksemd om temaet i dag enn berre for nokre få år sidan, og det er veldig bra. Men merksemd er ikkje nok. Ein må følgje opp med å tilpasse lovverket og ikkje minst stille ressursar til rådvelde. Ventetida på barneavhøyr må ned. Vi må sørgje for at belastninga for barn i avhøyrssituasjonen vert så lita som mogleg, og vi må òg sørgje for at rettssikkerheita til alle dei involverte vert vareteken.

Det å avdekkje tilfelle der barn er vortne utsette for vald, krev eit godt samspel mellom ulike offentlege myndigheiter og at privatpersonar melder frå om mistenkjelege observasjonar. Kunnskap, haldningar og kapasitet er tre sentrale stikkord.

Barnehus har vore eit svært viktig tiltak, som både har betra kvaliteten på arbeidet som vert gjort, og ikkje minst redusert byrda for barna ved å forklare seg. Oppfølging i ettertid er òg sentralt. Det viser seg at kapasiteten har vorte sprengd ved mange av desse plassane. Det vitnar om at vi kontinuerleg må vurdere kapasiteten ved desse einingane og vurdere om ein bør opprette fleire, m.a. for å redusere reiseavstanden for dei involverte, men samtidig skal ikkje dette gå ut over kvaliteten.

Senterpartiet støttar omlegginga frå det vi i dag kallar dommaravhøyr, til at politiet skal overta ansvaret. Det er alltid mange aktørar som skal involverast, og det er viktig at domstolane ikkje vert ein avgrensande faktor for når avhøyra skal takast. Dette unngår vi no ved å overlate ansvaret til politiet. Vi meiner at dette fullt ut er forsvarleg utan at det går ut over rettssikkerheita til dei involverte. Men vi må hugse på at kapasiteten i påtalemyndigheita er avgrensa, og her trengst det ei styrking.

Senterpartiet ser at det kan vere eit hensiktsmessig tiltak å innføre nokre forskjellige fristar, etter sakstype og alvorlegheitsgrad. Senterpartiet ser det som svært positivt at ein får kortare fristar enn i dag for enkelte typar saker. Ein skal hugse på at det ikkje alltid er slik at når politiet har motteke ei meld sak, at ein kan få gjennomføre avhøyr dagen etter. Ofte skal det føretakast undersøkingar, og spor skal sikrast for at avhøyret av barn kan verte gjennomført så godt som mogleg, slik at ein slepp nye oppfølgingsavhøyr. Eg vil understreke at dei alle fleste avhøyra bør kunne gjennomførast i løpet av ei veke, men treng ein meir tid av rettssikkerheitsomsyn, må sjølvsagt det tilleggjast vekt. Forslaget tek opp i seg at ein skal prioritere dei alvorlege sakene først.

Med Stortingets vedtak i dag tek vi eit skritt i rett retning, men for å drive god etterforsking er ein avhengig av ressursar, som vi legg til rette for gjennom årlege løyvingar.

Iselin Nybø (V) [14:24:36]: Det er en god og viktig sak som vi behandler nå, og det er mange som allerede har sagt mye om hvilken betydning dette vil ha for barn og unge som blir utsatt for vold og seksuelle overgrep.

Når vi ser av saken at det er ventetid på 51 dager fra en sak er anmeldt og til dommeravhør blir tatt, sier det seg selv at dette er en situasjon som ikke er ønskelig, og som vi ikke kan leve med. Og når det i ett distrikt, som ble plukket ut her, viser seg at det er en ventetid på 106 dager, er det klart at det er en betydelig belastning for de ungene som dette angår.

Så har flere har tatt til orde for og sagt positive ting om å ta dommeren ut av disse avhørene, å gå fra et dommeravhør til et tilrettelagt avhør. Venstre kommer også til å gå inn for det i dag. Jeg har likevel lyst til også å knytte noen kritiske bemerkninger til det, for det er ikke helt uproblematisk. Jeg har også registrert at Domstoladministrasjonen ønsker det, både fordi det er ganske tidkrevende for dem å gjennomføre disse avhørene, og fordi de føler at de har en såpass tilbaketrukket rolle at det ikke gjør den store forskjellen uansett. Advokatforeningen, derimot, har vært mer skeptisk. Og det vi gjør nå, er jo å ta en nøytral part ut av avhørene, en part som kanskje ikke bidrar i hver eneste sak, men som allikevel har hatt en viktig funksjon med tanke på det avhøret som skal skje.

I saken legges det opp til at man skal sikre kontradiksjonen til mistenkte eller siktede ved at man skal kunne ta et nytt avhør i ettertid. Da er det et par ting som er ganske viktig. For det første er det viktig at også mistenkte eller siktede får stilt de spørsmålene som man ønsker å stille i det avhøret. Og så er det viktig at det blir en realitet med det avhøret, at vi ikke stiller oss i en situasjon der det første avhøret kommer fort, mens det andre avhøret – når siktede eller mistenkte skal ha sin anledning til å stille spørsmål – drar ut i tid, fordi man av praktiske årsaker ikke klarer å få det tidlig. For det er noe med at man som siktet også skal ha rettssikkerheten sin ivaretatt, og da må man ha anledning til å stille de spørsmålene før den store skaden allerede har skjedd.

Dette er et område som er utrolig vanskelig, og det vet vi som er her. Vi vet hvor vanskelig det er å få noen tiltalt og få noen dømt, men vi vet også at dette er et område der det forekommer justismord, fordi dette er vanskelige saker å etterforske, det er vanskelige saker å bevise. Men det gjør det også ekstra viktig å tenke på siktedes eller mistenktes rettssikkerhet.

Venstre kommer til å gå for dette i dag, men jeg synes det er viktig at en også nevner de litt mer kritiske sidene ved dette forslaget. Ikke minst synes jeg at det er viktig at vi har fokus på det når disse reglene har virket en stund. Når vi har hatt disse reglene i la oss si ett eller to år, så må vi se på om de har fungert slik vi ønsket – er det slik at mistenkte eller siktede har god rettssikkerhet, selv om vi nå har gjort dommeravhør om til tilrettelagt avhør? Det håper jeg og forventer jeg at Justisdepartementet har fokus på, og skulle det vise seg at rettssikkerheten ikke er ivaretatt, får vi heller komme tilbake til det ved en senere anledning.

Bård Vegar Solhjell (SV) [14:28:34]: Som mange har sagt, er dette ei veldig viktig sak. Vi gjer store framskritt ved dette, især når det nærmast er uleveleg å tenkje på kor lang ventetid det er i svært mange av distrikta no. Det er på ein måte eit levande eksempel på at vi har prioritert alvorleg kriminalitet mot barn for lågt. Desto viktigare er det at vi – forhåpentlegvis – kan gjere betydelege framskritt ved nokre av dei endringane som er foreslått her, eit forslag som SV kjem til å støtte, og som i sum vil vere veldig positivt.

Eg vil slutte meg til representanten Nybø sine merknader – eller kommentarar, vil eg kalle det – rundt spørsmålet om domaravhøyr. Vi trur det er riktig å gjere dette no, men vi trur òg det er riktig i åra som kjem, å ha merksemda på at dette ikkje berre treng å vere positivt, og at den funksjonen som domarar der har hatt, kan vere viktig. Så eg vil òg be om at vi har eit auge på det i åra som kjem, når vi no gjer ei endring der.

Vi kjem frå SVs side òg til å stemme for alle dei tre forslaga som er fremja, i tillegg til komiteens innstilling, og kort om dei:

Vi synest det framstår for svakt grunngjeve at ein skal ha noko anna enn 18-års obligatorisk grense for dei ulike typane kriminalitet det her er snakk om. Seksuelle overgrep mot barn er svært alvorleg, men det er vald mot barn òg. Det er det for alle barn under 18 år, uansett alder. Eg legg merke til at fleire av høyringsinstansane går imot det skillet. Sånn eg forstår det, vil det likevel verte vedteke som komiteen legg det fram. Då vert det ekstremt viktig at det vert følgt tett opp, og at det vert gjort ei ny vurdering av det så raskt som mogleg – i løpet av dei par åra det er snakk om.

Så vil vi òg støtte forslaget om ei vekes frist. I mange saker vil to veker vere lenge, og når vi no fjernar ein del av dei hindringane som gjer at det tek for lang tid, når det vert sett inn fleire ressursar, som det gradvis har vorte gjort dei siste åra, så bør det vere ein frist det er mogleg å oppnå i løpet av kort tid. Det er viktig at vi her har fristar som set press på at desse sakene skal prioriterast rundt omkring i etatane.

Vi kjem òg til å støtte det siste forslaget, om barnehus. Ein absolutt nødvendig del av dette er å fortsetje utbygginga av barnehus, sånn at det er kapasitet, at det er menneske og miljø med kompetanse som varetek barns rettigheiter i den typen alvorleg kriminalitet det er snakk om.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Anders Anundsen [14:31:49]: Jeg er veldig glad for at det er stor og bred enighet i Stortinget om dette, og jeg vil takke saksordføreren og komiteen for et godt samarbeid og et utmerket stykke arbeid. Dette er et område hvor veldig mange representanter i denne sal har utvist en kjempesterk innsats og en veldig sterk utålmodighet. Det synes jeg er veldig bra.

Det som er bakgrunnen for dette lovforslaget, er bl.a. det såkalte Sæverud-utvalget, som hadde sin anbefaling ute på høring, og som fikk mye hard medfart. Det har ført til at en har måttet gjøre et ganske omfattende arbeid i oppfølgingen av dette i departementet. Så er vi nå kommet dit at vi lander på noe som går lenger enn det Sæverud-utvalgets anbefaling egentlig var. Derfor er jeg veldig glad for at det er så bred oppslutning om de grepene som nå gjøres, samtidig som også jeg mener det er viktig å fokusere på det som representanten Nybø var inne på i sitt innlegg: hva konsekvensene av disse endringene vil være. Det er gjennomført grundige menneskerettslige vurderinger, og vi har brukt mye tid og ressurser på dette. Når vi nå går lenger i å verne barn og særlig sårbare voksne enn det arbeidsgruppen fant ut at det var adgang til, gjør vi det innenfor det vi mener er trygge rammer, og jeg er glad for at Stortinget støtter opp om det.

Jeg har bare lyst til også å nevne, når diskusjonen går om frist, at denne lovendringen vil føre til at det er langt flere barn som obligatorisk skal avhøres på barnehus. I dag er lovfristen knyttet til seksuelle overgrep. Nå vil det gjelde en betydelig større gruppe kriminalitet, som gjør at kapasiteten ved barnehusene vil bli utfordret. Det er viktig å ha fokus på det fremover for å sikre at en ikke kommer i en situasjon hvor ventetiden fortsetter å øke ytterligere.

Så er det nødvendig for meg også å si at når vi snakker om ulike frister på først og fremst én, to og tre uker, skyldes det at dette ikke bare skal gjelde dem som er ofre for denne kriminaliteten, men også vitner, og kanskje dels perifere vitner. Jeg mener det er en ganske stor forskjell på personer som er utsatt for vold og seksuelle overgrep, og barn som har vært vitne til det, kanskje ved ett tilfelle. Derfor synes jeg det er naturlig at en skal ha ulike frister, for å sikre at de mest alvorlige tilfellene har den aller høyeste prioritet, og at vi klarer å levere med tanke på det.

Så har vi tidligere i Stortinget vært inne på at det nå skjer en positiv utvikling gjennom at det er flere som anmelder seksuelle overgrep og vold mot barn, og at bruken av barnehusene øker veldig. For et års tid siden satte vi i gang et stort arbeid for å få redusert ventetiden ved barnehusene. Det ga gode resultater over tid, men den veksten som nå har vært i antall saker, gjør at ventetiden igjen går opp. Jeg følger det opp veldig nøye med politidirektøren i mine månedlige møter med ham og er opptatt av at vi skal klare å sikre forbedringer, særlig for de politidistriktene som ikke leverer godt nok, for det er en enorm forskjell mellom politidistriktene på dette området. Det er det ingen grunn til at det skal være. Så vi følger det nøye opp, samtidig som vi nå mener at denne nye avhørsordningen vil frigjøre ressurser, og det vil gjøre det enklere for partene å møtes når det nå er krav om at de innkalte partene har å møte når politiet har innkalt dem. Det vil også være ressursbesparende og effektiviserende og mye bedre ivareta barnas rettssikkerhet – og den siktedes rettssikkerhet – og man vil få en behandling av disse sakene som da vil gå vesentlig raskere.

Så er jeg helt sikker på at Stortinget også i fortsettelsen vil følge dette svært nøye, og fra regjeringens side vil vi selvfølgelig også ha fokus på hvordan kapasiteten ved barnehusene nå blir utnyttet. Stadig flere barnehus melder om at de har veldig stor pågang, og det er viktig å følge opp at politimesterne også leverer de ressursene som barnehusene har behov for, for å gjennomføre den nye avhørsmodellen.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Lene Vågslid (A) [14:36:26]: Som me snakka om i debatten måndag, er saksmengda i barnehusa aukande. Med dagens endringar i straffeprosessloven vil fleire barn bli avhøyrde på barnehus. Det er veldig bra. I tillegg til ekstra løyvingar og øyremerking meiner Arbeidarpartiet at ein bør etablere eit nytt barnehus i politidistrikt aust og vurdere eitt i Finnmark. Er justisministeren einig i at ein bør etablere eit nytt barnehus i politidistrikt aust? Viss ikkje: Kva for eit barnehus meiner justisministeren at barna i det nye politidistrikt aust skal bruke?

Statsråd Anders Anundsen [14:37:05]: Jeg synes det er en helt naturlig vurdering som vi må foreta i forbindelse med de løpende budsjettprosessene, både når det gjelder etablering av nye barnehus, og når det gjelder kapasiteten ved de eksisterende barnehusene. Det må vi gjøre i lys av den nye distriktsstrukturen, men ikke minst basert på at antallet barn som nå skal avhøres, vil øke naturlig – fordi den gruppen som er omfattet, er større, og fordi terskelen nå vil bli enda lavere for å anmelde. Det er en ønsket utvikling.

Det er helt avgjørende at barnehusene får ressurstilfang som gjør at de er i stand til å løse den oppgaven de skal. Jeg tror det er viktig å vurdere både nye barnehus og andre virkemidler for å sette barnehusene godt i stand til å gjøre denne viktige jobben.

Presidenten: Neste replikk kommer fra representanten Kjell Ropstad – unnskyld, Kjell Ingolf Ropstad.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:38:00]: Ingolf har faktisk navnedag i dag, så det er viktig å få med den biten også!

Jeg vil takke statsråden for svaret. Når det gjelder de innspillene vi har fått om kapasitet, er det først og fremst mer penger til de eksisterende barnehusene som har vært prioritert, men jeg er enig med representanten Vågslid i at det i alle fall er noe en må vurdere i oppfølginga.

Mitt spørsmål går på de kommende budsjettene. Det vet jeg at statsråden ikke kan svare på, derfor skal jeg prøve å stille spørsmålet smart nok, sånn at det er mulig å få et svar. Hvis en sammenligner 1. tertial i år med 1. tertial i fjor, er økninga på 40 pst. Så vet vi at lovendringa vi gjør nå, vil bidra til at enda flere avhør og sannsynligvis enda flere anmeldelser vil komme.

Hvilke signaler har statsråden fått fra barnehusene eller politidistriktene om investeringsbehov når en tenker på kapasitet, og hvilke konsekvenser vil det ha for krav om antall årsverk osv.? Jeg ber ikke om et svar med et antall millioner kroner som statsråden ønsker å gi, men noe om behovet i tida framover.

Statsråd Anders Anundsen [14:38:57]: La meg da først få gratulere saksordføreren med navnedagen!

Det har skjedd en endring i tilbakemeldingene fra barnehusene basert på at det nå er vesentlig flere som avhøres. Kapasiteten er betydelig mer utfordret nå enn den har vært tidligere. Samtidig er det store forskjeller fra barnehus til barnehus når det gjelder hvor mange avhør som tas på de ulike barnehusene. Men når vi får signaler om at ressursene begynner å bli presset, er det signaler vi er nødt til å ta med oss. Jeg vil imidlertid presisere at slik finansieringsformen er i dag, er det viktig at den enkelte politimester prioriterer ressurser dit ressursene skal gå, slik at en ikke kommer bakpå i denne typen situasjoner. Nå har vi virkelig hatt en dugnad over tid som har gitt resultater, både ved at flere saker blir behandlet, og ved at det sannsynligvis også er et bidrag til at det kommer flere saker til. Sånn sett må vi nå se hvordan dette utvikler seg, og ta høyde for å gjøre endringer i de fremtidige budsjettene.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:39:58]: Takk for svaret. Ved den konsekvensen at det vil komme flere avhør, er også etterforskninga en viktig bit. Komiteen sier litt om det, og vi diskuterte det også litt i forbindelse med politireformen, der vi var tydelige på at vi ville bygge opp kompetansemiljøene. Men min bekymring har vært at en i det viktige presset fra både statsråden og Stortinget for å få avhørene unnagjort raskt, ikke har lyktes godt med etterforskninga.

Så spørsmålet er egentlig om statsråden har oversikt over hvor mange av sakene som ender med dom eller i alle fall videre etterforskning. Kan han si noe om oversikten av det bildet, altså ikke bare om antall saker som ender med avhør, men også om den videre oppfølginga av sakene?

Statsråd Anders Anundsen [14:40:46]: Når det gjelder personer som kommer til avhør, er det ikke bestandig at det skal ende med dom. Det hender jo at det er anmeldelser som det ikke er grunnlag for å gå videre med. Jeg har ikke noen oversikt over de siste måneders utvikling når det gjelder den økte saksmengden, og hvor mange som går videre til både tiltalebeslutning og påfølgende domsavsigelse. Det er en oversikt vi vil få senere. Samtidig tror jeg det er viktig når den oversikten kommer, at vi vil se om det er en sammenheng, altså om etterforskningskvaliteten i realiteten blir redusert. Det er det jeg forstår at spørsmålsstilleren er ute etter å få vite noe om. Det er ingen indikasjoner på det som jeg er kjent med i dag. Og årsaken til at jeg heller ikke tror det er en stor utfordring, er at grunnen til at vi nå får unna flere avhør, er at en har satt inn flere ressurser. En har flyttet på folk for å få de med den relevante avhørskompetansen til å gjennomføre avhør, og det har vært et ordentlig ressurspådrag for å få ventetiden ned. Det var vellykket helt til nå, når saksmengden blir veldig mye større igjen. Jeg har ingen grunn til å tro at kvaliteten på etterforskningen har gått ned som følge av det, men det må vi følge nøye med på.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Lene Vågslid (A) [14:42:02]: Eg sa i hovudinnlegget mitt at Arbeidarpartiet er bekymra for dei differensierte tidsfristane. Eg blei dessverre svært mykje meir bekymra etter å ha høyrt innlegget til statsråden. Det er ikkje slik at ein skil mellom barn som er utsette for vald, og barn som er vitne til vald. Høgsterett har slått fast at det er jamstilt. Så det vil i alle fall vere ein tydeleg beskjed frå Arbeidarpartiet at når ein – trass i vår meining – skal differensiere desse fristane, skal det ikkje skiljast mellom barn som er fornærma, og barn som er vitne til vald.

I stortingsmeldinga om vald i nære relasjonar, som den førre regjeringa fekk til Stortinget, blei dette tydeleg slått fast. Justiskomiteen har skrive det i sine merknader i ei rekkje saker. Så eg håpar mest av alt at det var ei forsnakking frå statsråden si side. Og han må gjerne svare på det, for det er umåteleg viktig at ein ikkje skil mellom det. Barn som er vitne til vald, er òg utsette for vald.

Når det gjeld barnehusa, er eg veldig glad for at me begynner å bli veldig einige om at løyvingane må aukast og styrkast. Det har me ikkje vore like einige om tidlegare, men no ser eg veldig positivt på budsjettbehandlinga for 2016. Der forventar eg å sjå forslag frå regjeringa om auka løyvingar til barnehusa, og eg håpar òg at dei vil lytte til Arbeidarpartiet om å øyremerkje dei midlane. Ulf Leirstein sa i sitt innlegg at ein har brukt litt tid på denne saka, og det har ein jo. Og eg skal ikkje bruke mykje tid på å seie at dette burde me ha gjort i fjor, for me gjer det no – når det gjeld å endre domaravhøyrforskrifta – og det er veldig bra, men når det gjeld å auke løyvingane til barnehusa, burde det ha vore gjort i fjor. Det ser me no, og eg er dessverre heller ikkje fornøgd med at ein kjem med 5 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett. Det hjelper ikkje nok. Ein burde i utgangspunktet hatt 100 mill. kr i budsjettet for inneverande år.

Så eg ser fram til budsjettet for 2016. No er me, alle partia, veldig einige om at dette er viktig. Det må me sjå att i budsjettet for neste år.

Statsråd Anders Anundsen [14:44:30]: Når det gjelder tidsfrister i dag, er tidsfristen for barn som er utsatt for seksuelle overgrep, at avhøret skal gjennomføres innen to uker. I historisk sammenheng ser vi at det i veldig liten grad har skjedd. Det har vært et problem over mange år, og det er dessverre fortsatt en utfordring. Når vi nå differensierer dette, er det fordi en skal sikre at en prioriterer de mest alvorlige og de viktigste sakene først. Alle skal likevel normalt være avhørt innen 14 dager.

Når jeg sier at det er forskjell mellom de ulike sakene, mener jeg faktisk at det er forskjell på å bli slått og å ha sett noen bli slått én gang. Det må være en forskjell på de to tingene med hensyn til om det skal være en én ukes frist eller en to ukers frist.

Alle er enige om at dette er så alvorlig at det skal skje raskt. Tidligere har det ikke vært en sånn tidsfrist for den typen overtredelser i det hele tatt. Nå blir det en sånn tidsfrist, og jeg mener det er viktig at vi prioriterer de sakene som er viktigst. Helst bør alle avhøres innen én uke, forutsatt at det er forsvarlig med tanke på etterforskningen. Men en må etter min oppfatning også tillate seg å si at det er aller, aller viktigst at de som er utsatt for vold og seksuelle overgrep, kommer raskt inn til avhør når det er forsvarlig med tanke på etterforskningen og det beste for barnet. At vi da har ikke en totrinnsrakett, men to ulike frister for ulike type saker, er uansett en vesentlig forbedring – jeg vil understreke det, en vesentlig forbedring – i forhold til det som er dagens situasjon, men jeg har stor forståelse for Arbeiderpartiets og SVs ønske om at en skal presse tidsfristen ytterligere ned. Jeg er imidlertid litt i tvil om det rent praktisk vil være mulig å få til når vi ser hva slags situasjon vi står i.

Så skal ressurser ikke være en unnskyldning når vi snakker om vold og overgrep mot barn, men jeg tror dette vil være en ordning som både sikrer barnas rettigheter bedre enn i dag, og som sikrer at de kommer raskere – uansett – til avhør på barnehusene. Som jeg nevnte i replikkordskiftet, vil regjeringen selvfølgelig også ha et øye på ressursutviklingen ved barnehusene. Hvis den utviklingen vi nå ser i antall saker, fortsetter, er det nødvendig å se nærmere på det.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:47:05]: Jeg tok egentlig bare ordet for å støtte opp under det statsråden sier, for min klare både tolkning og forståelse av det nye regelverket – og slik jeg også mener det bør være – er den samme, nemlig at det er forskjell på om en blir utsatt for vold, eller om en har vært vitne til det. Det er alvorlig begge deler, men i de nye reglene vil det i de mest alvorlige sakene være en frist på én uke. Det vil også være en frist på én uke dersom en har vært vitne til det – hvis det eksempelvis har noe å si for beskyttelse av andre vitner eller også den fornærmede.

En slik gradering synes jeg er hensiktsmessig nettopp fordi vi i dag er altfor langt unna å nå fristene. Da er det viktig at også vi som politikere tør å prioritere og si at det er noen saker som er viktigere, noen saker som må tas raskere, mens andre kan vente litt lenger. Hvis vi klarer 14 dager, er det fantastisk og en stor framgang sammenliknet med i dag. Sånn sett kan vi si at fristen i dag kun er 14 dager når det gjelder seksuelle overgrep. Så alt vil være en forbedring sammenliknet med i dag. Vi når ikke engang den grensa i dag. Derfor mener jeg at den prioriteringa vi gjør, vil hjelpe politiet og dem som har vært rammet av de mest alvorlige tilfellene. Og så har vi et politisk ansvar for å følge opp, fortsette presset, ved både å gjennomføre flere avhør, gjennomføre dem raskere og sikre at det er god kvalitet på etterforskninga, slik at vi får dømt dem som skal dømmes.

Presidenten: Representanten Lene Vågslid har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Lene Vågslid (A) [14:48:49]: Eg merkar meg at me faktisk har fått ein ny definisjon av kva me meiner er vald mot barn. Det noterer eg meg. Det har me ikkje hatt fram til no.

Om ein høyrer på barneombodet, og om ein høyrer på politimeisteren i Tromsø, som me har møtt mange gonger, viser forsking at det er redsla og frykta barn tek aller, aller mest skade av. Me skal ikkje gå inn i ein polemikk på det, om nokon har blitt utsette for vald, eller sett nokon bli slått éin gong. Poenget mitt var at me skal ikkje skilje mellom barn som er vitne til vald, og barn som har blitt utsett for vald, om ein tek inn over seg den forskinga som er gjord på dette feltet.

Eg vil berre uttrykkje det veldig sterkt, at om det er ein ny definisjon frå regjeringspartia og Kristeleg Folkeparti, så synest eg det er veldig synd. Ein må gjerne forsvare differensierte fristar, men gjer det ikkje på den måten. Det er i alle fall i strid med den forskinga me har på området når det gjeld barn utsette for vald, og det gjeld også dei som har vore vitne f.eks. til at foreldre har slått kvarandre.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:50:03]: Det som ligger i differensieringa, er nettopp at en ser på alvorlighetsgraden i de ulike sakene. Det har vi vært åpne på hele tida. Det ligger i proposisjonen, og det har også vært gjenstand for de samtalene vi har hatt. Det er ikke min intensjon å gå vekk fra forskning eller annet, men jeg er veldig tydelig på at hvis vi skal lykkes med å hjelpe dem som trenger det aller mest, må en også tørre å ta den prioriteringa.

Det kan godt være at representanten Vågslid og jeg er uenig i det, men jeg tror at konsekvensen av representanten Vågslids politikk vil være at en ikke klarer å hjelpe dem som trenger det mest – for det vil være så mange saker som må inn, at en ikke vil lykkes med det. Derfor vil jeg opprettholde og stå for det vi er for. Det tror jeg absolutt vil være det beste, for nå vil vi ha en tydelig prioritering av dem som trenger det mest. Så betyr ikke det at de andre tilfellene ikke vil bli prioritert, for det vil, som statsråden tydelig sa, være to uker eller i noen tilfeller tre uker, og det er med respekt å melde en klar framgang sammenliknet med i dag. Hvis vi når det, vil det være en enorm styrking av barns rettssikkerhet.

Karin Andersen (SV) [14:51:26]: Jeg vil uttrykke støtte til innlegget til representanten Vågslid.

Det er selvfølgelig et stort framskritt når man får kortere frister for alle, men hvis man skal gjøre den type avveininger, er det helt nødvendig at man har faglig og god nok innsikt til å kunne gjøre dem. Mennesker, og da også barn, er veldig ulikt sårbare når det gjelder dette vanskelige temaet, og jeg har opplevd også i andre saker at man ikke vurderer vold som alvorlig før det har skjedd svært mange ganger. Det er faglig sett helt feil. Det kan være ganske ødeleggende hvis det har skjedd én gang. Så at det skal være et gjentakende mønster, og at det skal danne grunnlag for hva som blir vurdert som alvorlig eller ikke, er SV helt uenig i. Også hvis man sondrer mellom det å være vitne til vold og det å være utsatt for vold, viser forskning at det å være vitne til vold kan være absolutt like skadelig for barn. Man må bygge på de faglige vurderingene her og ikke ha en skjematisk tenkning rundt disse fristene.

Kari Henriksen (A) [14:53:04]: Denne debatten, om hva som er faglig vurdert vold, eller om en annen type definisjon som nå kommer på bordet, dreier seg, så vidt jeg forstår – og det kan være at det ikke var ment sånn, men jeg oppfattet det i hvert fall sånn i det representanten Ropstad fra Kristelig Folkeparti sa – om budsjettmidler.

Han sa noe sånt som at det kan bety at det er noen som ikke får den hjelpen de trenger fordi det ikke er kapasitet til det. Da må jeg vise til at det er nettopp det som er forslaget vårt, og som Lene Vågslid var inne på i sitt innlegg, at det er synd at det ikke er blitt bevilget flere penger tidligere, og at det er behov for en større styrking av tiltakene på dette området.

Så her mener jeg vi ser en politisk skillelinje, der en forsøker seg på en redefinering av voldsbegrepet for å unngå å bevilge nok penger sånn at alle barn som er omfattet av vold, får den hjelpen de trenger.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:54:27]: For det første: Hvis en er vitne til vold eller seksuelle overgrep og det kan være avgjørende for det andre vitnet eller fornærmede at en vitner raskt, er kravet én uke. Sånn er skjønnet. Uansett vil det også være sånn at politiet må gjøre vurderinger sammen med barnehus i hver enkelt sak, og da kan det være innen én uke. Derfor mener jeg at det som blir vedtatt her, er en klar forbedring.

Til det siste innlegget vil jeg med respekt å melde vise til ventetida under den rød-grønne regjeringa. Vi har fått en drastisk nedgang den siste tida. Og så kan vi være enige om at alle har hatt et felles trøkk, men bare å stå her og si at Arbeiderpartiet sier én uke, og hadde Arbeiderpartiet fått vedtatt én uke, hadde det blitt én uke, er totalt urealistisk. Det er jo ikke sånn det ville vært. Sånn jeg opplever det, hvis jeg skal tolke Arbeiderpartiets forslag, ville en ønsket at en hadde sendt ut beskjed om at politiet også må gjøre ulike prioriteringer fordi en mener at det er noen ting som haster mer. Jeg ville iallfall anta at det er sånn, men at en har et mål om å nå én uke.

Det vi gjør, er å ta den politiske prioriteringen her – peke på noen av sakene som er ekstra alvorlige, og prioritere dem. Det betyr ikke at det ikke er alvorlig å være vitne til vold, men det betyr at det er mer alvorlig å bli utsatt for seksuelt overgrep enn å være vitne til det. Ja, det er det, og det mener jeg.

Så sies det at det ikke er forskning disse kriteriene bygger på. Jo, det er det. Det er jo en egen NOU, det er samarbeid med Politihøgskolen, jeg vet at Riksadvokaten har vært inne, jeg vet at domstolsorganisasjonene har vært inne, osv. Det arbeidet har vært bredt og faglig, og det kan sikkert statsråden også si mer om.

Så jeg er 100 pst. sikker på at det vi gjør, er fornuftig, og derfor mener jeg at diskusjonen fra Arbeiderpartiet om budsjetter egentlig er en avsporing fordi en diskuterer ting som er urealistiske.

Mitt mål er at vi skal komme ned til under en uke. Men jeg husker godt jeg hadde spørsmål om saker som gjaldt over 200 dagers ventetid – snittid som var langt over det som er i dag, som dessverre også er for høyt. Nå gjør vi klare prioriteringer, og vi kommer til å gjøre det vi kan for å øke budsjettene. Det har vært en tydelig økning også av budsjettene, og den kampen skal vi fortsette. Så jeg opplever dessverre dette litt som en avsporing av en debatt som var veldig god, med en stor enighet. Og så ser jeg ikke den enorme forskjellen på det forslaget som flertallet kommer til å vedta i dag, og det som Arbeiderpartiet egentlig ønsker.

Statsråd Anders Anundsen [14:57:17]: Jeg vil først få lov til å støtte opp om det som saksordføreren sier, og den forståelsen han har av dette.

Dette er ikke en uenighet om det faglige grunnlaget. Jeg tror alle er enige om hvor viktig dette er – hvor viktig det er å prioritere at det å være vitne til vold er å likestille med det å være utsatt for vold – med hensyn til den høyesterettsdommen som representanten Vågslid tok opp. Det er ikke den diskusjonen vi ønsker å ta opp, og det er ikke det som er poenget med dette.

Dette handler om en prioritering innenfor særlig faglige ressurser. Jeg mener at det er grunnlag for å si at det er forskjell mellom det å være utsatt for et seksuelt overgrep og det å være vitne til vold én gang. Begge disse personene skal inn og avhøres på det samme barnehuset, og hvis man da må foreta en prioritering, er jeg ikke i tvil om hvem man bør prioritere før den andre. Det betyr ikke at man nedprioriterer noen, men det betyr altså at man er nødt til – innenfor de rammene som er – å klare å finne hva som rent faktisk er viktig.

Jeg skal ikke starte noen polemisering rundt det, men saksordføreren er inne på det med realisme og hva vi egentlig kan oppnå. Arbeiderpartiets forslag er, i tillegg til at alle skal avhøres innen én uke, at man også skal utvide aldersgrensen for når det skal være obligatorisk, fra 16 til 18 år. Det vil ytterligere presse barnehusene veldig sterkt på ressurser, men ikke bare på penger; vi snakker også om faglige ressurser, ikke bare kroner og øre. Da synes jeg det er et viktig grep i denne proposisjonen at vi har våget å foreta en prioritering, og at vi nå gjennomfører et system som i alle disse tilfellene – jeg vil understreke det, i alle disse tilfellene – er langt, langt bedre enn det som er tilfellet i dag. Dette er et langt og godt steg fremover for alle som er engasjert i barns rettigheter og kampen mot vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Jeg håper at det etterlatte inntrykket etter denne debatten er at det fortsatt er dette husets samlede oppfatning. For det er virkelig et stort skritt som tas i dag, selv om det er noen nyanser i hvordan en ønsker å forholde seg til frister og aldersgrenser.

Kari Henriksen (A) [14:59:57]: Det er bra at representanten Ropstad nå sier at det ikke er forskjell i forhold til definisjonen. Det er et godt utgangspunkt. Det var ikke min mening å rakke ned på det vi er enige om – for vi er enige om mye – men det som jeg opplever blir litt underlig, er nettopp å bruke denne definisjonen for å forklare at en ikke satser mer. Jeg sto ikke her og hyllet Arbeiderpartiets innsats, eller den forrige regjeringas innsats, men vi vil videre. Da mener jeg at det å sette definisjonsgrenser som sier at det er noen som skal få én ukes frist hvis de er slått én gang – vi vet nemlig ikke om de er slått én gang – det er umulig å definere på forhånd. Det er noe av grunnlaget for at vi i Arbeiderpartiet nå sier at vi ønsker mer penger, og det sa vi også i fjor, at vi ønsker det mer øremerket. Derfor mener jeg at økonomi faktisk spiller en rolle, og at det er uenighet knyttet til akkurat dette, hvordan en skal definere ukene. Arbeiderpartiet vil også ha en helt klar aldersgrense ved 18 år.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.