Stortinget - Møte tirsdag den 16. juni 2015 kl. 10

Dato: 16.06.2015

Dokumenter: (Innst. 378 S (2014–2015), jf. Dokument 8:105 S (2014–2015))

Sak nr. 11 [21:51:52]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås og Kirsti Bergstø om å sikre at det finnes vinmonopol i alle kommuner som ønsker det

Talere

Votering i sak nr. 11

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [21:52:40]: (ordfører for saken): Jeg har hatt gleden av å være saksordfører for forslaget fra SV om å sikre at det skal finnes vinmonopol i alle kommuner som ønsker det. Ifølge Vinmonopolet er det ca. 100 kommuner som ikke har polutsalg, men som ønsker det.

Komiteen er samstemt om at Vinmonopolet er et viktig redskap for å sikre et ansvarlig salg av vin, brennevin og sterkøl i Norge. Vi er i grunnen glade i Vinmonopolet, de aller fleste av oss. Det har også flertallet av Norges befolkning etter hvert blitt. Det har ikke alltid vært slik. På 1990-tallet ønsket majoriteten av det norske folk å legge ned ordningen med statlige vinmonopol. Nå er det et klart flertall på 60 pst. for ordningen. Hovedårsaken til dette er nok at Vinmonopolet selv har utviklet seg til å bli en moderne og serviceinnstilt kvalitetsleverandør – rett og slett en varehandelsaktør som driver markedsrettet og publikumvennlig, samtidig som man evner å balansere sin kremmervirksomhet med at omsetningen foregår i kontrollerte former, slik det høver seg en statlig alkoholmonopolist.

Som innstillingen viser, har det under behandlingen kommet tydelig fram at det kun er SV selv som støtter at det er en oppgave for regjeringen å sikre at det skal finnes vinmonopolutsalg i alle kommuner som ønsker det. Grunnene til dette kan være flere. Kanskje er det fordi det faktisk er slik at 96 pst. – et prosenttall som passet godt i denne saken – av landets innbyggere bor mindre enn 30 kilometer fra et polutsalg. I tillegg bor 90 pst. av befolkningen i en kommune med polutsalg.

Kanskje står SV alene fordi Vinmonopolet har en tydelig strategi for hvordan de skal øke sin tilgjengelighet, først og fremst ved at de utvikler sin digitale kontakt med kundene. Det er altså slik at bruken av nettsidene til Vinmonopolet har økt med 80 pst. de siste tre årene, og nettbestillinger har økt med 30 pst. i det samme tidsrommet. Det vitner om en statlig institusjon som tilpasser seg kundens behov.

Samtidig har også Vinmonopolet fra 2014 åpnet en ny butikkmodell, som er tilpasset nettopp små handelssentra og kommuner med få innbyggere. To butikker åpnet i 2014, begge fikk dekket sine kostnader i løpet av et halvt år. Vinmonopolet planlegger fem nye butikker i denne kategorien i 2015 – og bidrar derfor selv med å bedre tilgjengeligheten ute i – det man kan kalle – distriktene.

Det er litt overraskende at Arbeiderpartiet i merknad åpner døren litt på gløtt for at Vinmonopolet skal kunne kryssubsidiere mellom sine utsalg. Vi velger allikevel å håpe at dette ikke er noe som vil prege Arbeiderpartiets politikk videre.

Vi er glade for at en enstemmig komité faktisk mener det videre strategiske arbeidet rundt Vinmonopolets drift, også spørsmål som knytter seg til økt tilgjengelighet og flere utsalgssteder, bør være en oppgave som selskapets ledelse løpende vurderer og ivaretar.

Det er nok fortsatt lurt at disse beslutningene fattes av selskapets styre, og ikke av regjeringen. Det er også lurt, tror flertallet i denne saken, at det ikke er handelslekkasje og næringspolitiske spørsmål som først og fremst skal styre alkoholpolitikken i Norge, men at Vinmonopolet fortsetter med å være en tilgjengelig, forsvarlig, moderne og forbrukervennlig aktør som har høy oppslutning og fornøyde kunder.

Ruth Grung (A) [21:56:32]: Vinmonopolet har i over 90 år klart å balansere sitt samfunnsoppdrag: å være et viktig alkoholpolitisk verktøy med sosial kontroll og samtidig tilby hele befolkningen – 96 pst., men egentlig 100 pst. med andre løsninger – et bredt vareutvalg.

Det er viktig for Arbeiderpartiet å gi hele befolkningen så likeverdig tilgang som mulig til pol. Mange kommuner har søkt om å få etablere lokale polutsalg, fordi erfaringene viser at lokale vinmonopol er med på å sikre oppslutning om nærhandel, opprettholde lokalsentre og øke bolysten, men er også med å påvirke drikkemønsteret i en sunnere retning med mindre hjemmebrent og mindre kriminalitet knyttet til alkohol. For Arbeiderpartiet er derfor Vinmonopolet et viktig distriktspolitisk verktøy.

I de åtte siste årene som Arbeiderpartiet har styrt sammen med SV og Senterpartiet, ble det etablert en rekke nye pol. Vinmonopolet ble spesielt utfordret på å utvikle modeller tilpasset mindre steder.

Arbeiderpartiet vil derfor først se på hvor stor andel av befolkningen vi klarer å nå med det minste og nye alternativet – vinmonopol kategori 1 – samtidig som vi er bevisst på at vi vil unngå at nyetablering går på bekostning av eksisterende utsalg, slik at disse da havner i en situasjon hvor det går med underskudd.

Som saksordføreren sa, er Arbeiderpartiet åpen for at hvis det viser seg at lange avstander gjør det umulig å etablere kategori 1, bør man kunne vurdere kryssubsidiering i helt spesielle tilfeller hvor det er urimelig lang reisevei til et vinmonopol.

Vinmonopolet har vært veldig tydelig på at de som ikke har tilgang, kan kjøpe på nettet. Men det å handle på nettet er ikke det samme som å få lov til å oppsøke et fysisk vinmonopol.

Arbeiderpartiet ønsker å opprettholde Vinmonopolet, som et effektivt verktøy for sosial kontroll på omsetning av alkohol på over 4,7 volumprosent, men også som en god faghandel med et vareutvalg som er helt unikt, i verdensklassen.

Arbeiderpartiet ønsker ikke en utvikling i retning av pol i butikk.

Morten Wold (FrP) [21:59:16]: Denne dagen hadde jeg nok aldri trodd skulle komme – for når fremmet egentlig SV sist et forslag i mer liberal retning i alkoholpolitikken? Hva er dette? Er det valgkamp? Er det redselen for sperregrensen, eller er det et signal om at SV vil se på alkoholpolitikken med nye øyne?

I saken om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, som vi tidligere i kveld behandlet i denne salen, deltok SV ikke i debatten, men støttet forslag, som forventet. De var til å kjenne igjen. De ville redusere skjenketiden med 1 time, fra kl. 03.00 til kl. 02.00, og de ville reversere de endringene i taxfreekvoten som ble innført i 2014.

Når det gjelder taxfreekvoten, er det verdt å nevne at den første utvidelsen av denne kom mens SVs daværende leder, Kristin Halvorsen, var landets finansminister. Var dette allerede det første lille tegnet til at SV ville endre seg i alkoholpolitiske spørsmål? I så fall har de etterfølgende signaler og forslag vært veldig utydelige – inntil i dag, da SV gjør seg lekre for velgerne ved å love pol til alle. Det er nesten så man ikke tror det man leser, når SVs medlem av helse- og omsorgskomiteen, representanten Audun Lysbakken, i en merknad skriver at «det er avgjørende at alle har en rimelig nærhet til vinmonopolutsalg».

SV snakker om å dele godene. Vin og brennevin til alle kan kanskje være en måte å gjøre det på, dersom man oppfatter Vinmonopolets varer som goder, vel å merke. Men jeg har litt vanskelig for å forstå SVs nye og plutselige omtanke for folk som bor i kommuner uten pol. Jeg hadde ikke ventet dette fra SV, det er liksom ikke slik det skal være – det er nesten forvirrende, og det uten at vi har skrudd korken av flasken.

Men la meg underbygge hvorfor Fremskrittspartiet, som alltid har ønsket en liberal alkoholpolitikk, ikke støtter SVs forslag. Det er flere grunner til det. For det første ligger hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk fast gjennom samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene og våre to støttepartier. For det andre lytter vi til styret i Vinmonopolet når det setter krav til at alle polets butikker skal dekke sine egne kostnader. Polet drives nemlig etter helt vanlige bedrifts- og markedsøkonomiske prinsipper. Det vil ikke være mulig ved etablering i alle de aller minste kommunene.

Etter innføringen av såkalt kategori 1-butikker, spesielt tilpasset små handelssentre og kommuner med få innbyggere, må man oppnå et salgsvolum på 25 400 liter årlig for å tilfredsstille dagens kostnadsstruktur. Ved årsskiftet hadde landets minste kommune, Utsira, ifølge Statistisk sentralbyrå 206 innbyggere. Det betyr at for å oppfylle nødvendig salgsvolum vil alle 206 måtte kjøpe 123 liter alkohol i løpet av året.

Det er dessuten slik at det er en del polutsalg som så vidt bærer seg. Kommer det et nytt utsalg i nærheten, vil det kunne føre til at det allerede eksisterende utsalget blir ulønnsomt, fordi man stjeler kunder fra hverandre og opplever at ens egen eier driver en form for butikk i butikken. I stedet for ett polutsalg som går med overskudd, vil man kunne få to som går med underskudd. Men det er kanskje det som er ekte solidaritet.

Dessuten vil pol i alle kommuner trolig føre til høyere alkoholpriser for alle. For Fremskrittspartiets del hadde vi gjerne sett at prisene gikk ned, bl.a. for å redusere smugling av varer fra utlandet.

96 pst. av landets befolkning bor maksimalt 30 kilometer fra et polutsalg. 91 pst. bor i en kommune med pol. Nesten alle har tilgang til polets digitale tilbud, som er et viktig virkemiddel for å sikre utkantstrøk god tilgjengelighet til polets varer, noe som vises gjennom en vekst på nesten 30 pst. i antall bestillinger via nett. Det er mulig å få tilsendt fraktfritt.

Jeg har vanskelig for å tro at SV vil føre en annerledes alkoholpolitikk i tiden som kommer. Jeg må nok konkludere med at forslaget er fremmet med tanke på både valgkampen og livet under sperregrensen. Dessuten, helt avslutningsvis: Kan hende blir SVs poldrøm oppfylt likevel, for når den nye kommunereformen er gjennomført, vil det nok være pol i alle landets kommuner, skal du se.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Kirsti Bergstø (SV) [22:04:01]: SV vil at det skal bo folk over hele landet, og vi vil at det skal være godt å bo over hele landet, og da er det viktig hva slags tilbud folk har tilgjengelig. Hva som oppleves som nødvendig, og hva som oppleves som ønskelig i et lokalsamfunn, kommer an på hvem du spør. De fleste vil svare velferd, skole, helse og arbeid. Mange vil svare nærbutikk, andre vil legge til kulturtilbud, en del også post og pol. Dette er viktige spørsmål som kommunene må ta stilling til og jobbe for, fordi det oppleves som viktige spørsmål for kommunenes innbyggere.

SV vil legge til rette for at de kommunene som ønsker det, skal få muligheten til å etablere vinmonopol. Vi ønsker ikke at valgfrihet skal være noe som er knyttet til sentrale strøk, eller at valgfrihet kun skal være prisgitt markedskreftene alene. Derfor ønsker vi også at kommunene selv skal kunne bestemme om de ønsker etablering av pol i sine lokalsamfunn.

Alkoholpolitikk, ruspolitikk og skjenkepolitikk er deler av kommunenes oppgaver. Det er også politisk bestemt at salg av sprit og vin skal skje gjennom Vinmonopolet. For at Vinmonopolet skal ha den legitimiteten som er nødvendig, må det også være et tilbud som er tilgjengelig for folk, der folk bor. Mange har i dag god tilgang på pol. Her i hovedstaden er det ifølge Vinmonopolets hjemmesider 29 polutsalg. Slik er det ikke alle plasser. Folk i Mehamn har i dag 3,5 time å kjøre til nærmeste pol, mens folk i Måsøy har 2,5 time å kjøre til nærmeste pol. Og for næringslivet i Karasjok kan det å være uten pol bety handelslekkasje både til Finland og til Lakselv.

I dag er det, som tidligere nevnt, 100 kommuner i Norge som ønsker seg pol, og som ikke har det. Vinmonopolet selv sier at mange av dem vil være lønnsomme utsalg. SV mener at de kommunene som ønsker å få etablert pol, skal få det, om nødvendig gjennom et spleiselag. Det er fullt mulig å finansiere noens drift med andres overskudd, og det er fullt mulig å legge på en 50-øring på en vinflaske eller 1 krone på spriten for at vi skal ha tilgang til pol over hele landet. Så er det klart at tilbud og åpningstider selvsagt vil måtte ha lokale variasjoner, men prinsippet burde flere i denne salen kunne stå inne for, nemlig at valgfrihet ikke skal overlates til markedet alene eller være forbeholdt sentrale strøk.

Tilgjengelige pol er ikke populisme, det er tvert imot godt folkehelsearbeid. Vi ønsker den positive helsegevinsten det vil kunne gi å få en dempet bruk av hjemmebrent eller smuglervarer. Tilgjengelige pol kan også gjøre at man får et greit utvalg over hele landet. Vi ønsker ikke en utvikling der det presses fram vin i butikk, men vi ønsker tilgjengelige pol. Vi ønsker en regulert, men tilgjengelig alkoholpolitikk, og vi ønsker å opprettholde polets status over hele landet.

Og så er det flere som har vært inne på at en stor andel av befolkningen i dag har tilgang til pol. Jeg mener at prosent faktisk ikke er det mest relevante. Det som er relevant, er at vi har en del kommuner som ikke har pol, og mange har veldig lang reisevei til pol, og det oppleves ikke som et fullgodt tilbud å få polvarene i posten. Det er et spørsmål vi har mulighet til å løse.

Så skjønner jeg Fremskrittspartiets behov for å raljere over forslaget til SV, som er fundert i vårt program, som er en debatt vi har reist tidligere, og som er noe vi står inne for og har gjort over tid. Og det behovet til Fremskrittspartiet kommer selvfølgelig av at spriten aldri har vært dyrere enn med Fremskrittspartiet i regjering. Jeg skal ikke ta på meg oppgaven med å kritisere det. Det kan velgere som har stemt på motsatt politikk, få ta seg av, men jeg skulle ønske at det var mulighet for å være enig om at man i alle fall skal ha tilgjengelighet på den spriten som Fremskrittspartiet vil gjøre noe med prisen på.

Jeg tar opp SVs forslag i saken.

Presidenten: Representanten Kirsti Bergstø har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Bent Høie [22:09:07]: I Norge har vi tatt i bruk en bred virkemiddelpakke som skal bidra til begrenset alkoholkonsum og derigjennom redusere skader og problemer som følge av alkoholbruk. Og, som vi var inne på i den tidligere debatten: Vinmonopolordningen er et av de viktigste alkoholpolitiske virkemidlene vi har, og den bidrar i stor grad til å begrense omsetningen av alkohol.

For å kunne opprettholde vinmonopolordningen er det avgjørende at Vinmonopolet driftes på en økonomisk effektiv måte. Siden lavere alkoholforbruk og regulering av alkoholomsetning er alkoholpolitiske mål, settes det ikke opp mål for Vinmonopolets økonomiske resultater – utover kravet til mest mulig kostnadseffektiv drift. Styret i Vinmonopolet har vedtatt at hver enkelt butikk skal bære sine egne kostnader. Dette er en vurdering som jeg støtter.

En forutsetning for å opprettholde vinmonopolordningen er at ordningen har legitimitet og oppslutning i befolkningen. Vinmonopolet har en sterk oppslutning i det norske folk: For tredje året på rad topper Vinmonopolet TNS Gallups omdømmemåling blant 59 kjente virksomheter – godt foran Flytoget, som kom på en fin annenplass. Vinmonopolet vil opprettholde denne plasseringen og arbeider hele tiden med å effektivisere driften og bedre tilgjengeligheten. Bedre tilgjengelighet til Vinmonopolets butikker har gitt sterk oppslutning om Vinmonopolet over tid.

I dag er det vinmonopol i 232 kommuner, og 90 pst. av befolkningen bor i en kommune med eget polutsalg. Jeg er imidlertid klar over at det var og er fortsatt mange kommuner som ønsker vinmonopol, som ikke har det i dag. For å imøtekomme disse ønskene har vi sørget for at Vinmonopolet kunne utvikle en ny liten butikkmodell med såkalte kategori 1-butikker. Denne butikktypen er spesielt tilpasset små handelssentra og kommuner med få innbyggere. Konseptet ble testet ut og evaluert i 2014. Evalueringen var positiv, men pekte også på at det var utfordringer ved å etablere så små butikker. Disse butikkene vil ha marginal lønnsomhet, og selv små avvik fra fastsatt driftsform vil kunne gi negativt resultat. Derfor må disse utsalgene ha et relativt smalt varesortiment som er tilpasset kundegruppene i området.

Vinmonopolet er en monopolbedrift som skal ha et representativt sortiment som dekker alle kundegrupper. Det at kategori 1-butikkene må ha korte åpningstider og ansatte som arbeider deltid, vil gi lavere varefaglig kompetanse, så vel som at butikken er sårbar ved sykdom og fravær. Noe av dette vil kompenseres ved samdrift med andre vinmonopol, men for enkelte kategori 1-butikker er avstandene så store til et annet pol at de må drives som selvstendige enheter. Evalueringen viser at det kan etableres kategori 1-butikker der det er markedsgrunnlag for 25 400 liter årlig omsetning. I november 2014 vedtok styret å åpne fem nye butikker i denne kategorien. Dette vil gi enda bedre tilgjengelighet i distriktene.

Jeg mener det er viktig å sikre fortsatt god tilgjengelighet til Vinmonopolet i distriktene. Imidlertid mener jeg at å sikre god varefaglig kompetanse og et varesortiment som representerer monopolets bredde, er viktig for å sikre oppslutning om Vinmonopolet. For at dette skal være mulig må det være et minimums markedsgrunnlag for etablering av vinmonopol i en kommune. Jeg mener at etableringen av kategori 1-butikker vil gjøre det mulig for mindre butikker å bære sine egne kostnader, samtidig som Vinmonopolet kan etablere seg i kommuner med få innbyggere.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Votering i sak nr. 11

Presidenten: Under debatten er det satt fram ett forslag, fra Kirsti Bergstø på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det finnes vinmonopolutsalg i alle kommuner som ønsker det.»

Votering:Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 99 mot 3 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 00.50.43)Komiteen hadde innstilt:

Dokument 8:105 S (2014–2015) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås og Kirsti Bergstø om å sikre at det finnes vinmonopol i alle kommuner som ønsker det – vedlegges protokollen.

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.