Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bente Stein Mathisen (H) [14:07:19]: (ordfører for saken): I dette representantforslaget fra SV foreslås det en varig kompensasjonsordning for uføre for å redusere det økonomiske tapet enkelte har fått etter innføringen av uførereformen.

Forslagsstillerne hevder at når uføre taper på reformen, er det i strid med Stortingets forutsetninger for reformen. Forslagsstillerne støtter regjeringens overgangsordning, men SV mener at denne ikke er omfattende nok, og ber derfor om utvidede og varige kompensasjonsordninger.

Uførereformen ble vedtatt av et enstemmig storting i 2011 og trådte i kraft 1. januar i år. Reformen er et politisk felleseie. Formålet med reformen var å gjøre det enklere å kombinere arbeid og uføretrygd for dem som har et varierende sykdomsforløp, men som greier å jobbe i perioder. Samtidig skulle uførereformen sikre en god inntekt for dem som ikke er i stand til å stå i arbeid. Den nye ytelsen skattlegges nå som lønn, og for å kompensere for økt skatt har den nye bruttoytelsen blitt høyere enn den gamle uførepensjonen.

I skatteproposisjonen som ble lagt fram i 2012–2013 av Stoltenberg II-regjeringen, fremgikk det at noen ville komme noe dårligere ut med reformen – og jeg siterer fra innstillingen:

«Økt skatt som følge av skattelegging som lønnsinntekt kompenseres med økt brutto uføreytelse, slik at nye uføre i snitt kommer noe bedre ut enn med dagens skatteregler. Personer med andre inntekter og/eller andre fradrag enn standardfradrag vil kunne få noe høyere eller lavere inntekt etter skatt som følge av at ytelser blir skattlagt som lønn. Personer med høyere inntektsnivå, og som i dag ikke omfattes av skatteberegningsreglene, vil komme dårligere ut.»

I forbindelse med statsbudsjettet for 2015 foreslo derfor regjeringen Solberg en overgangsordning, slik at gjennomføring av reformen skulle bli lettere for dem som ville tape mest på omleggingen, særlig var det med tanke på uføre med lav ytelse og stor gjeld. Dette forslaget fikk enstemmig tilslutning i Stortinget.

Komiteens medlemmer fikk på starten av året mange henvendelser fra uføretrygdede som fikk mindre utbetalt etter innføringen av reformen. Komiteen tok derfor initiativ til debatt i Stortinget om implementering av reformen og den videre oppfølging. Tall fra Skattedirektoratet viser at 188 000 uføre har fått en økning i nettoinntekten etter innføring av reformen, mens 127 000 har fått noe redusert nettoinntekt. For de aller fleste av dem som har fått en redusert nettoinntekt på over 6 000 kr per år, slår overgangsordningen inn. 14 000 personer omfattes ikke av overgangsordningen, og de vil tape noe mer enn 6 000 kr i året. Det gjelder personer som har tjenestepensjon eller annen pensjon som ikke er fra folketrygden, jf. det jeg siterte, og som det ble redegjort for i Prop. 1 LS for 2012–2013.

Flertallet i komiteen er tilfreds med at regjeringen i revidert statsbudsjett har foreslått å utvide overgangsordningen ved å redusere grensen for nedgang i inntekt for dem som omfattes, fra 6 000 kr til 4 000 kr per år . Med forslaget vil ca. 10 000 flere uføre få skattefradrag, og de 30 000 som allerede omfattes av overgangsordningen, vil få ytterligere skattelettelser. De som vil komme bedre ut, er de med lavest inntekt – dagens minstepensjonister med gjeld, uføre med lav og middels uførepensjon som også mottar tjenestepensjon, uføre med barnetillegg, graderte uføre med lavere uføregrad enn to tredjedeler og gifte uføre med lav sats på særtillegget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter regjeringens forslag i revidert budsjett for 2015 om utvidelse av overgangsordningen for uføre med gjeld, men Arbeiderpartiet viser samtidig til sitt eget forslag til revidert budsjett for 2015.

En enstemmig komité er enig med forslagsstillerne i at regjeringen må se på velferdsordningene og pleie- og omsorgstjenestene hvor bruttoinntekten blir lagt til grunn for betaling av egenandeler, for å unngå at uføre får høyere egenandeler på grunn av høyere brutto ytelse.

I forhold til den statlige bostøtteordningen er komiteen fornøyd med at kommunal- og moderniseringsministeren har redegjort for hvordan regjeringen planlegger å fremme egen sak i Stortinget som skal sikre at ingen vil tape bostøtte som følge av uførereformen, jf. Dokument nr. 15:780 for 2014–2015.

Uførereformen og skatteomleggingen er kompleks. Det er ikke mulig å få full oversikt over skattemessige konsekvenser og andre konsekvenser av reformen før skatteoppgjøret for 2015 er ferdigbehandlet.

Komiteen er enstemmig i denne saken med unntak av SV.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg er glad for at partiene står sammen om uførereformen. I initiativdebatten var vi tydelige på at vi ville følge med på utviklingen og sette inn tiltak hvis det oppstår eventuelle utilsiktede virkninger.

Lise Christoffersen (A) [14:12:13]: Jeg synes saksordføreren har redegjort veldig greit for sakens innhold.

Stortinget har vedtatt en uførereform som ligger fast, en reform som gjør det enklere å kombinere trygd og arbeid. De som var uføre før reformen, skulle sikres en utbetaling omtrent som før, men på bakgrunn av en rekke henvendelser fra personer med tidligere uførepensjon som opplevde å få mindre utbetalt i ny uføretrygd etter 1. januar 2015, tok komiteen etter forslag fra Arbeiderpartiet initiativet til en omfattende debatt om virkningene av den nye uførereformen. Den fant sted i Stortinget 7. april i år.

Problemstillinga i den debatten var om det allerede nå er mulig å identifisere eventuelle virkninger av reformen som ikke ble forutsett på det tidspunktet Stortinget gjorde sitt vedtak om omlegging fra uførepensjon til uføretrygd. En annen problemstilling var å skille indirekte virkninger av uførereformen fra flertallets direkte nedskjæringer i andre ytelser, som grunn- og hjelpestønad, barnetillegg og bilstønadsordning. Samtidig erkjenner en samlet komité at det neppe er mulig å få en full oversikt før skatteoppgjøret for 2015 er behandlet.

Noe vet vi imidlertid allerede. Regjeringa tok selv i budsjettet for 2015 initiativet til en overgangsordning for personer med lav ytelse og høy gjeld, som et samlet storting stilte seg bak. Mindretallet, herunder Arbeiderpartiet, ba regjeringa komme tilbake med en vurdering av en mer permanent ordning. Flertallet stemte dette forslaget ned, men ba om at regjeringa fulgte utviklinga nøye, som saksordføreren også redegjorde for.

På bakgrunn av initiativdebatten i Stortinget 7. april la regjeringa fram et forslag i revidert budsjett for 2015 som utvidet personkretsen som faller inn under overgangsordninga, slik at mulig tap for gruppa uføre med gjeld ble redusert fra 6 000 kr til 4 000 kr.

I budsjettbehandlinga for 2015 ble også indirekte virkninger av økt brutto uføreytelse på utbetalt bostøtte vurdert. I samsvar med ønske fra et samlet storting har regjeringa informert Stortinget om at nødvendige skritt er tatt for å sikre at ingen taper bostøtte i 2015 som følge av økt brutto uføretrygd. Stortinget er også varslet om at ytterligere tiltak kommer i budsjettet for 2016 for å sikre dem som av samme grunn ellers ville fått redusert bostøtte fra 2016.

I initiativdebatten ble det også reist spørsmål om hvordan økt brutto ytelse kunne påvirke andre ytelser eller egenbetalinger for statlige og kommunale tjenester. Statsråden har svart på noe i forbindelse med dette representantforslaget. Andre spørsmål står fortsatt ubesvart.

Arbeiderpartiets mening med initiativdebatten var å prøve å få en viss oversikt over situasjonen. Samtidig ba vi statsråden komme tilbake i forbindelse med revidert budsjett med en oversikt over hva som kunne og burde gjøres, for å få bedre oversikt og for å dempe eventuelle utilsiktede virkninger. I innstillinga til revidert budsjett har Arbeiderpartiet i tråd med det som hele tida har vært vår hensikt, fremmet tre forslag og anført merknader om spørsmål vi mener bør utredes nærmere. Den debatten har vi tenkt å ta på fredag, når revidert budsjett skal behandles. I dagens sak slutter vi oss derfor til innstillinga om at representantforslaget vedlegges protokollen.

Erlend Wiborg (FrP) [14:16:04]: Jeg vil begynne med å takke saksordføreren for å ha dratt saken igjennom komiteen og også for et godt og informativt innlegg her i dag.

Jeg er også glad for at Sosialistisk Venstreparti løfter denne saken, for dette er en viktig sak som berører mange. Så kan man selvfølgelig si at det at man løfter saken nå, er noe unødvendig all den tid regjeringen allerede har tatt grep i mange av de problemstillingene Sosialistisk Venstreparti tar opp, og vi tar ytterligere grep i revidert nå på fredag.

Jeg tror at de fleste som har fulgt og følger denne debatten, ser at det er en tverrpolitisk enighet om at alle ønsker de uføre vel, man ønsker gode og forutsigbare ordninger, men noe av utfordringen med hele Stoltenberg-reformen er: Hva er i utgangspunktet historien – hva lå bak da reformen kom? For målet tror jeg alle deler, det at vi skal ha en uføretrygd som gjør det enkelt å kombinere arbeid og trygd, at de som ikke har noe restarbeidsevne i det hele tatt, skal ha en inntektssikring som er verdig og god. Men samtidig må vi ha et system som gjør at det alltid skal lønne seg å jobbe. Den som er ufør, men kanskje har noe restarbeidsevne, skal fritt kunne benytte den uten å være redd for at det skal gå ut over uføregraden. Det er et viktig premiss.

Men det som er noe av utfordringen videre med uførereformen, eller Stoltenberg-reformen, er at det opprinnelig ble fremstilt som at dette var en reform som ingen skulle tape noe på. Det har blitt sagt både fra denne talerstolen og i media, og derfor er jeg veldig glad for at arkitekten bak Stoltenberg-reformen, Arbeiderpartiet, i dag for første gang i merknadene innrømmer at reformen la opp til at noen kom til å tape. Det er slik med mange justeringer. Men det som er det viktige, og som jeg er glad for, er at statsråden har tatt de grepene han kjempet for i opposisjon: det å legge inn en overgangsordning. Det er allerede på plass. Den styrker regjeringen og stortingsflertallet nå, og det er bra.

Men så er det også flere andre viktige momenter som Sosialistisk Venstreparti tar opp i forslaget. Det ene går på bruttogrensene for andre ytelser. Det er viktig, for det har aldri vært intensjonen at andre ytelser skal berøres som følge av Stoltenberg-reformen, og der er jeg også glad for at regjeringen har tatt grep – som representanten Lise Christoffersen også var inne på – opp mot bl.a. Husbanken.

Men jeg tror vi også må se dette i et litt større perspektiv, for hvordan levevilkårene er for de uføre, handler om mer enn kun hvor mye de får utbetalt i uføretrygd. Det handler om hvilke utgifter man har. Da kan man ikke se isolert på det og se bort fra de andre grepene som regjeringen og stortingsflertallet har gjort, med å redusere avgifter, som gjør at de pengene man har, faktisk strekker til lenger. Det jeg da håper, er at Sosialistisk Venstreparti, som nå viser en god omtanke for de uføre, også kan være med og se på utgiftssiden – mange uføre sliter med å få kronene til å strekke til – og at en kanskje heller kan være noe mer positiv til regjeringen og stortingsflertallets ønske om å redusere avgiftene og dermed bedre vilkårene for de uføre.

Som sagt er dette en stor reform. Fremskrittspartiet deler intensjonene bak reformen, men reformen hadde muligens noe preg av hastverk, og det har vi sett flere uheldige utslag av etter at reformen ble implementert nå 1. januar. Da er jeg glad for at regjeringen har tatt grep, og også følger situasjonen nøye og er parat til å ta eventuelt ytterligere grep hvis det er behov for det.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:21:09]: Først vil jeg takke saksordføreren for en god innledning om saken.

Dette er en reform, og vi vet jo alle at det ikke er mulig å si at ingen skal kunne tape på en reform. Det vil jeg gjenta. Vi går fra et system og over til et annet system, og da vil en komme ulikt ut. Men jeg vil understreke det som jeg føler at også statsråden har et hjerte for, nemlig at en skal skjerme de økonomisk svake ved denne reformen, for er det noe de økonomisk svake trenger, så er det å få en bedring i sine ytelser. Jeg har lyst å utfordre statsråden på om ikke det er også statsrådens intensjon, når vi i komiteen sier at de som kommer bedre ut, er minstepensjonister med gjeld, de med lav og middels uførepensjon som også har tjenestepensjon, og det er uføre med barnetillegg. Det er en viktig grunnholdning i alt dette. Det er også det at vi her sier at det skal lette mulighetene til å arbeide med sin arbeidsinnsats, men vi må aldri glemme at de fleste uføretrygdede ikke har mulighet til å arbeide, og dermed altså ikke er i den situasjonen som vi andre er i, nemlig at vi har inntekt av vårt eget arbeid.

Det er en viktig, men krevende reform, og det er sårbare grupper vi snakker om. Vi i Senterpartiet er veldig glad for det initiativet som Arbeiderpartiet har vist i saken, både initiativet som fikk en enstemmig komité med på initiativdebatten her i salen, og den høringa som Senterpartiet og SV var med på. Det er viktig for å opplyse saken.

Det som kom fram i den høringa, var at uførereformen ikke måtte føre til et svekket tilbud av andre ytelser, enten de er statlige eller kommunale. Vi i Senterpartiet er glad for at regjeringa nå har utvidet overgangsordninga til å gjelde alle som taper over 4 000 kr, mens grensen før var 6 000 kr. Det var en klok endring.

Vi er også veldig glad for det som blir sagt, at det skal komme som egen sak til Stortinget fra Kommunaldepartementet at en ikke skal tape på bostøtte, at en skal få en egen sak fra Justisdepartementet om fri rettshjelp, og at en skal få en gjennomgang av bilstønadsordninga, altså om ulike deler av dette med fri bil fra folketrygden. Det er det viktig at en har en gjennomgang på. Og det er her sentralt for oss i Senterpartiet å få avklart om statsrådens holdning til alle disse gjennomgangene er basert på det fordelingspolitiske grunnsynet at de mange som her har en svært lav ytelse i forhold til vårt høye kostnadsnivå, heller får en forbedring enn en svekkelse av det som da blir resultatet.

Derfor er Senterpartiet langt på vei enig i forslagene nr. 2 og 3, fra SV. Vi har valgt ikke å støtte de forslagene i innstillinga og vil heller ikke støtte dem ved avstemninga, men intensjonen i de forslagene regner vi med at regjeringa kommer tilbake til, basert på de premissene jeg nå har nevnt.

Sveinung Rotevatn (V) [14:25:04]: Eg skal vere kort. Eg ser ikkje noko behov for å gjenta debatten vi hadde i april, som var ein god debatt, der det vart tydeleggjort kva dei ulike partia og representantane meiner. Og det vart tydeleggjort at det framleis er eit breitt fleirtal som støttar den viktige uførepensjonsreforma, som skulle sørgje for at det løner seg meir å jobbe, og at folk skal kunne kombinere trygd og arbeid. Det er ein intensjon som framleis er viktig, og som vi stiller oss bak.

Vi er nok alle saman einige om – noko som også går igjen i merknadene her – at det til dels har vore for dårleg informasjon, og at ein del ting ved gjennomføringa kanskje ikkje har vore optimalt no i starten av året. Det trur eg nok vi kan vere einige om. Samtidig må vi også vere einige om at vi ikkje vil ha den fulle oversikta over konsekvensane for den enkelte på krona før etter skatteoppgjeret for 2015. Så vi skal også ha litt tolmod til vi har fakta.

Så har stortingsfleirtalet– først gjennom statsbudsjettet, og no også truleg gjennom revidert nasjonalbudsjett – kome med overgangsordningar som sørgjer for at dei som tapte mest, taper mindre. Det har Venstre støtta og meint at var fornuftig politikk. Det er også riktig, som har vore påpeikt, at det har vore forslag på bordet som etter vårt syn ikkje ville forbetra situasjonen for ein del uføre, bl.a. det som vart diskutert rundt barnetillegg, men der har ein også klart å hamne på ein kurs som er god, og som er berekraftig.

Så vil eg seie, som eg sa i initiativdebatten, og som eg i og for seg også sa i debatten vi hadde om trygdeoppgjeret no nyleg, at eg synest det er viktig når Stortinget først har fatta vedtak, ikkje minst om viktige reformer med tverrpolitisk støtte, at ein ikkje i etterkant fråskriv seg ansvar for det ein har vore med på, og ikkje undervurderer det ein faktisk har gått gjennom, og tankane som ligg bak det. Som det har vore sitert frå talarstolen både no og under initiativdebatten i april, har det aldri vore nokon føresetnad at absolutt ingen skulle tape på reforma. Det ville i tilfellet vorte ei svært dyr reform. Og då skal ein vere reieleg nok til å stå i det. Samtidig er det sjølvsagt heilt ok å seie at vi meiner at nokre av utslaga har vore for urimelege, og då kompenserer vi for det gjennom eksempelvis ein lengre overgangsperiode. Det har regjeringa føreslått, og det trur eg er klokt. Men vi skal også stå saman om det vi er einige om her i Stortinget.

Det går fram av innstillinga og også det som blir sagt, at regjeringa følgjer med og kjem tilbake til Stortinget med gjennomgangar innanfor viktige område, viktige ytingar, der vi kanskje må gjere nokre finjusteringar. Det gjeld eksempelvis der ein tek utgangspunkt i bruttoinntekt og ikkje nettoinntekt. Det trur eg nok også at vi er einige om at er klokt, men det arbeidet skal regjeringa få lov til å gjere, og så føreset vi at dei kjem tilbake til Stortinget når det er grunnlag for det.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Kirsti Bergstø (SV) [14:28:43]: Jeg vil starte med å ta opp SVs forslag og også gi ros til saksordføreren i saken.

Uførhet er et klassespørsmål. Derfor har SV alltid slåss for at folk skal få en trygg og varig trygd som ikke skal tas opp til vurdering eller lage unødig stress før helsen eventuelt endrer seg. Vi velger ikke helsen vår selv, og det er nøye vurderinger som ligger bak hver enkelt søknad og hvert enkelt vedtak rundt uføretrygd. Det er ingen som velger selv å bli ufør. Og det vil alltid – uansett – lønne seg å jobbe, både sosialt og økonomisk.

En trygg og stabil inntekt gjør at du kan være selvberget også i de tilfellene der helsen svikter. Økonomisk sikring er en viktig og nødvendig oppgave for et fellesskap å løse. Det handler om å hindre fattigdom blant dem som ikke har helse til å jobbe. Det er heller ikke bare et spørsmål om verdighet og det å kunne stå på egne bein, men også et spørsmål om helse og livskvalitet for dem det gjelder. Vi mener at syke mennesker bør få bruke kreftene til å holde seg på beina og ikke alle kreftene på å få endene til å møtes. Derfor er en trygg uføretrygd helt avgjørende.

Vi vet at uførhet rammer skjevt. Vi vet at det rammer kvinner mer enn menn, at det rammer folk med kortere utdanning i større grad enn folk med lengre utdanning, og at folk som har tøffe og kroppskrevende yrker, i større grad utsettes for uførhet enn akademikere. Når folk opplever å tape på uførereformen, ja så rammer det også skjevt.

Stortinget var enig om at folk skulle få en tilnærmet samme uføreytelse etter skatt som tidligere også etter innføringen av uførereformen. Det er vårt utgangspunkt. Gjennomgangstonen i Prop. 130 L for 2010–2011 og innstillingen fra arbeids- og sosialkomiteen i saken legger nettopp det perspektivet til grunn, at folk ikke skal tape i forhold til det man i utgangspunktet har å rutte med.

I Prop. 130 L, side 133, står det:

«Løsningen må sikre at hensynet til den enkeltes rettigheter ivaretas på en god og tilfredsstillende måte. Uførepensjonistene må gis tilstrekkelig tid til å tilpasse seg nye regler. Personer som allerede mottar uførepensjon bør heller ikke få for store endringer i sine ytelser når ordningen legges om.»

Og senere i dokumentet sies det med all tydelighet at det legges opp til at «ytelsen til uførepensjonistene overføres til det nye regelverket (…) på en slik måte at uføreytelsen etter skatt blir på samme nivå som tidligere».

Lignende formuleringer finner vi flere steder. Problemet er at virkeligheten til uføre etter omleggingen slett ikke er i tråd med den virkeligheten som beskrives i Prop. 130 L, og som komiteen beskriver i sine merknader.

Vi vet at veldig mange taper, og at mange taper betydelige summer. Som tidligere varslet fremmer derfor SV forslag om en varig kompensasjonsordning for dem som taper på innføringen av uførereformen. Uføre som taper store summer, kan ikke vente på evalueringer langt fram i tid, fordi regninger og husleie skal betales denne måneden og neste og ikke etter at en eventuell evaluering og endring måtte være på plass.

Det er stor forskjell på å gjøre det lettere for folk å jobbe og å gjøre det vanskeligere for dem som ikke har helse til å jobbe. SV støtter fullt opp under det første, men kan ikke akseptere at syke skal bære byrden ved utilsiktede konsekvenser av nettopp en enstemmig reform.

Derfor foreslår SV at uføre som taper mer enn 1 000 kr etter uførereformen, skal få kompensert sine tap. Noen vil stille spørsmålet: Hvorfor 1 000 kr? Svaret mitt vil være at det er vanskelig å få kompensert nøyaktig på kronen. Også SV erkjenner at konvertering og overføring mellom systemer er komplisert, og at det kan være vanskelig å få helt nøyaktig det samme utfallet som før. Noen vil få mer, andre vil få mindre, men det bør være en tydeligere grense enn i dag.

Det SV ikke aksepterer, er nettopp premisset om at det er greit at uføre skal lide store tap, eller at det er en tilsiktet og nødvendig virkning av reformen. Den vanskelige situasjonen som mange av landets uføre har havnet i, er det mulig å gjøre noe med. Det kan alle bidra til ved å støtte SVs forslag i dag.

Så vil jeg avslutte med å si at jeg er glad for at det presset som har vært i denne saken, også har ført til en viss bevegelse, både gjennom at flere har uttrykt støtte til intensjonene i forslaget under debatten hittil i dag, og gjennom en bevegelse på overgangsordningen og også varsling om bostøtte.

Presidenten: Representanten Kirsti Bergstø har tatt opp de forslag hun refererte til.

Statsråd Robert Eriksson [14:34:02]: La meg først få lov til å si at jeg oppfatter at hovedprinsippene i uførereformen som ble vedtatt i 2011, er det et bredt flertall i Stortinget som står bak. Jeg opplever også at det i den initiativdebatten som vi hadde rett etter påske, som var en god initiativdebatt, var bred enighet om at de prinsippene som ble vedtatt i 2011, var det man skulle bygge uføretrygden på. Det betyr at det i denne sal er bred enighet om den nye ordningen, med litt ulik inngang.

Jeg registrerer også at et av de viktigste prinsippene som lå til grunn for den nye uførereformen, var at uføres inntekt skulle skattlegges på samme måte som arbeidsinntekt, nettopp for at det skulle bli bedre for dem som hadde en arbeidsevne, å ta ut den reelle og faktiske arbeidsevnen den enkelte hadde.

Dette synes jeg er gode prinsipper. Det er prinsipper som jeg ser vi er enige om, og som vi skal bygge videre på.

Så har jeg merket meg SVs engasjement. Jeg har merket meg de andres engasjement også. Mitt engasjement går på at de som trenger vårt sikkerhetsnett, de som er for syke til å delta i arbeidslivet, skal vi gi en verdig inntektssikring. Jeg vil ha et velferdssamfunn som er noe mer for dem som trenger det mest, ikke et velferdssamfunn som er alt for alle. Det vil ikke være bærekraftig over tid. Da vil vi heller ikke kunne målrette våre velferdsordninger slik at det blir mer for dem som trenger det mest.

Derfor har også regjeringen lagt frem en overgangsordning som det ikke var tatt høyde for før denne regjeringen fremmet den, og som vi så på bakgrunn også av initiativdebatten, trenger forbedringer. Derfor la vi frem forbedringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Det betyr til sammen – hvis man ikke hadde gjennomført overgangsordningen – at landets uførepensjonister ville ha fått en skatteøkning på om lag 1 mrd. kr. Overgangsordningen ga norske uføretrygdede en skattelette på opp mot 1 mrd. kr. Det er også en god sosial fordeling, som gjorde at de med minsteinntektene kom bedre ut, og de som hadde behov for barnetillegg, som skal forsørge barn, kom bedre ut. Det er gode prinsipper som jeg mener man skal legge til grunn, og som denne regjeringen har lagt til grunn.

Så har jeg lyst til å si at jeg stiller meg litt undrende til SVs retorikk og argumentasjon, nettopp fordi det i skatteproposisjonen kom tydelig frem at enkelte ville tape. Jeg er helt enig i det som representanten Lundteigen har stadfestet i to debatter, at når man lager en ny reform, betyr det at det også vil være endringer, ellers er det ingen reform. Men at SV later som om man ikke var kjent med konsekvensene av det man selv la frem politikk på og deltok i regjering på, synes jeg er underlig. Jeg har lyst til å stille spørsmålet: Er det sånn å forstå at SV da man satt i regjering, ikke leste sine egne proposisjoner og ikke var kjent med innholdet i de proposisjoner man inviterte Stortinget til å fatte vedtak på grunnlag av? Man kan nesten få en fornemmelse av at det var tilfellet når man hører debatten i ettertid.

Jeg har lyst til å bruke det siste minuttet på varig kompensasjon. Jeg tror det er urimelig og svært uheldig å ha en varig kompensasjon. Når en person har uføretrygd og en person har lønnsinntekt på samme nivå, hvorfor skal den som har arbeidsinntekt, skattes mye hardere enn den med uføretrygd? Hvorfor skal den som kommer inn under uføretrygdordningen etter 2015, ha et strengere skatteregime enn den som kom inn i desember 2014, med utgangspunkt i samme inntekt og samme beregningsgrunnlag, men da etter ny og gammel modell? Det er også noe man bør tenke nøye igjennom. Det har denne regjering tenkt nøye igjennom, og jeg har også merket meg det forslaget som er i innstillingen til revidert. Skulle Stortinget vedta det, vil selvfølgelig regjeringen følge opp det på en god måte. Jeg er beredt til å følge opp de vedtak Stortinget fatter.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lise Christoffersen (A) [14:39:22]: Som jeg sa i mitt innlegg, kommer vi til å ta denne debatten i forbindelse med revidert, så jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta replikk på statsråden.

Jeg har lyst til å skryte litt av mitt eget innlegg – selvros kan en jo lytte til, for det kommer fra hjertet. Jeg synes jeg var veldig raus med regjeringa på en del av de punktene som regjeringa nå følger opp. Det er tross alt Stortinget som her har lagt litt press på regjeringa for å få den til å følge opp. Da synes jeg at rett skal være rett. Når statsråden sier at forrige regjering overhodet ikke tok høyde for den overgangsordninga som vi nå har vedtatt, og som vi kommer til å utvide på fredag, er det jo sånn at vi har to store reformer nå – pensjonsreformen og uførereformen – og det var en forutsetning at en skulle følge opp med nye saker til Stortinget hele veien når det gjaldt både pensjonsreformen og uførereformen. Da lurer jeg på hvordan statsråden så bombastisk kan si at hvis det fortsatt hadde vært rød-grønn regjering, hadde det ikke vært noen overgangsordning.

Statsråd Robert Eriksson [14:40:15]: Det er godt at representanten Christoffersen er tilfreds med sitt eget innlegg, det hadde vært uheldig hvis hun ikke hadde vært det. Jeg tar det til orientering.

Det jeg sa, var at da uførereformen ble vedtatt, var det ikke lagt inn forutsetninger om en overgangsordning. Det var kjent i skatteproposisjonen for 2012–2013 at mange kunne komme dårligere ut, og at noen kunne komme bedre ut, men det var ikke den gangen tatt høyde for en overgangsordning. Jeg var i opposisjon og hadde merknader i innstillingen til sakene om at man burde komme tilbake med en overgangsordning. Jeg sto alene om de merknadene. Ergo tok ikke flertallet den gangen høyde for det. Det var denne regjeringen som la det frem, det er et faktum. Jeg synes det er bra at vi har fått en enighet i Stortinget om overgangsordningen, jeg synes det er bra at vi har et samlet storting som er opptatt av å sikre levekårene for dem som er for syke til å kunne delta i arbeidslivet, men samtidig står fast på de prinsippene vi var enige om da vi vedtok uførereformen.

Kirsti Bergstø (SV) [14:41:31]: Jeg kan forsikre statsråden om at SV har lest sine egne proposisjoner, men det er med dagens regjering på post at uførereformen trer i kraft. Da er det dagens regjerings ansvar å sørge for at det skjer på en sosial eller ikke-sosial måte. Vi ønsker en velferdsstat som gir verdighet, ikke for verdig trengende, slik statsråden gir uttrykk for. Jeg er helt overbevist om at om uførereformen trådte i kraft på vår post, ville det vært tydelige overgangsregler, ordninger eller kompensasjon. Så ville man hatt en diskusjon om hvor langt de skulle gå.

Mitt spørsmål er: I og med at overgangsordningen er blitt betraktelig bedret, ser statsråden at SV har rett i at den opprinnelige var utilstrekkelig?

Statsråd Robert Eriksson [14:42:34]: For det første er det godt å få bekreftet at SV hadde lest de saksdokumentene som forrige regjering la frem – sine egne saksdokumenter. Da forventer jeg også at man legger opp både retorikk og budskap i tråd med at dette var godt kjent, og at man unnlater å bruke begrepet «utilsiktede konsekvenser» om et forhold som man kjente til. Det vil være veldig rart hvis man bruker begrepet «utilsiktede konsekvenser» om noe man kjente til.

Ja, det ble innført under denne regjeringen, og denne regjeringen har tatt ansvar. Derfor har vi kommet med en overgangsordning, derfor har vi forbedret overgangsordningen, derfor har vi tilpasset bostøtteordningen, derfor er vi også beredt til å komme med nye tiltak.

Jeg synes det blir litt underlig når representanten Bergstø sier det hun sier, for det blir det samme som å skylde på denne regjeringen og si at det var på vår post. Det blir som å fylle bensin på en dieselmotor, låne bort bilen til naboen og si at det var han som var årsaken til at bilen havarerte. Det blir ganske feil. Det var han som fylte på tanken, som hadde ansvaret.

Kirsti Bergstø (SV) [14:43:43]: Jeg synes det er betryggende at statsråden bruker metaforer som viser til lånt tid. Jeg har i mitt innlegg vist til Prop. 130 L og de tydelige signalene som ligger der. Vi har tidligere hatt en debatt, som jeg har referert til, under behandlingen av uførereformen, og jeg har kommet med flere sitater om at de uføre skal komme tilsvarende likt ut. Det er noe man må forholde seg til at flertallet i denne salen har ment idet det ble skrevet, idet det ble debattert, og idet det ble slått fast.

Det er klart at når man skattlegger, ja så må man også ha overgangsordninger eller en kompensasjon som gjør at mennesker med lite ikke taper mye. Jeg gjentar derfor mitt spørsmål fra i sted: Når statsråden åpenbart ser at det som ble lagt fram, ikke var tilstrekkelig, ser statsråden SVs poeng?

Statsråd Robert Eriksson [14:44:43]: Under behandlingen av Prop. 130 L i 2011, som Bergstø har henvist til flere ganger, skrev undertegnede i merknadene at det var behov for en overgangsordning. SV sluttet seg ikke til det. Hvis SV så at behovet var der, hadde SV en god, gyllen mulighet til å gjøre noe med det da skatteproposisjonen for 2012–2013 ble lagt frem. Da ble problemet grundig dokumentert, men jeg så at SV heller ikke den gangen gjorde noe. Det var denne regjeringen som la frem en overgangsordning, som fulgte opp det man så konsekvensene av i 2011. Det er jeg glad for, for det har forhindret at norske uføretrygdede har fått en skatteøkning på 1 mrd. kr over natten.

Kirsti Bergstø (SV) [14:45:29]: Jeg har tidligere gitt ros for at regjeringen faktisk har tatt grep og laget en overgangsordning, selv om SV kritiserer den for å være for kortvarig og ikke god nok fordi den ikke er treffsikker nok. Jeg lurer på om statsråden ser behov for å skjerpe den ytterligere, slik at færre av landets uføre får mindre å leve for og flere blir tatt inn under den overgangsordningen som regjeringen har laget.

Statsråd Robert Eriksson [14:46:04]: Jeg forholder meg til at i uførereformen var et av de viktigste grepene som ble gjort, at uføretrygd skulle skattlegges på samme måte som arbeidsinntekt. Det er et av de prinsippene som ligger fast, og som jeg oppfatter at det er bred enighet om i denne sal. Det forholder jeg meg til.

Så, for å unngå en stor skatteøkning over natten, mente vi det var fornuftig med en overgangsordning. Denne overgangsordningen er kommet, denne overgangsordningen mente vi var nødvendig, også i god tid før vi kom inn i regjering, og vi fulgte det opp i regjering. Så har vi forbedret ordningen. Det gjorde vi under revidert.

Jeg har også merket meg at man ønsker å se på videre forbedringer og følge utviklingen videre for å forhindre at de med lavest inntekt og med størst forsørgeransvar skal komme dårligere ut. Det følger vi også opp i denne regjeringen. Men det er også andre komponenter som er viktige, og som man må se i sammenheng, bl.a. lavere barnehagepriser, en god bostøtteordning og midler som er mer rettet inn mot de ungene som vokser opp i lavinntektsfamilier. En varig ordning mener jeg ikke er veien å gå, for det gjør i alle fall slik at man får en forskjellsbehandling … (presidenten klubber).

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.