Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:12:12]: «I Dagens Næringsliv lørdag 31. oktober 2015 kommer det frem at brødrene Løvenskiold og skolekonsernet Anthon B Nilsen har hentet ut 100 millioner kroner fra drift av privatskoler. Det er ulovlig å ta ut utbytte fra statlig støttede utdanningsinstitusjoner, samtidig påstår Løvenskiold at alt har skjedd i henhold til loven.
Hva er statsrådens vurdering av dette, og hvilke tiltak vurderer statsråden å sette i verk når det gjelder krav til organisering, økt kontroll, straff, oppmykning osv.?»
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:12:47]: Private høyskoler som mottar statstilskudd, kan ikke gi økonomisk utbytte eller på annen måte overføre et overskudd til eier eller dens nærstående. Statlige driftstilskudd og egenbetaling fra studentene skal komme studentene til gode.
I tilfellet representanten Knag Fylkesnes refererer til, har en fusjon blitt gjennomført på en måte som har gitt eierselskapet Anthon B Nilsen Utdanning AS en regnskapsmessig gevinst ved salg av to høyskoler.
Transaksjonen er gjort i flere ledd. Først kjøpte det som het Norges Informasjonsteknologiske Høgskole AS, NITH, de to høyskolene NISS høyskole AS og Westerdals høyskole AS. Så innfusjonerte NITH både NISS høyskole og Westerdals høyskole, og tok navnet Westerdals ACT.
NITH kjøpte NISS høyskole og Westerdals høyskole av sin egen eier, Anthon B Nilsen Skoledrift AS, for 105 mill. kr.
Departementet har fått presentert dette som en konsernintern salgstransaksjon. Anthon B Nilsen Utdanning AS og høyskolene har understreket at det ikke er utbetalt utbytte.
Vi har foreløpig ikke grunnlag for å konkludere med at det har skjedd noe ulovlig.
Departementet har stilt Westerdals ACT spørsmål om hvorfor fusjonen ble gjennomført på denne måten, og hvorfor eierselskapet Anthon B Nilsen ikke bare slo sammen NITH, NISS og Westerdals uten at den ene høyskolen først kjøpte de to andre. Vi har også stilt spørsmål om prisfastsettelsen på selskapene.
På mandag ble det kjent at Anthon B Nilsen Utdanning AS vil tilbakeføre kjøpesummen i sin helhet og «nullstille» de økonomiske transaksjonene. Det synes jeg er bra, men departementet skal fortsatt få svar på de spørsmålene vi har stilt. Når vi har fått det, må vi se på hva vi har grunnlag for å gjøre videre med denne konkrete saken.
Uavhengig av det illustrerer også saken at dagens regelverk ikke er klart nok. Det samme gjelder innholdet i og plasseringen av tilsynsansvaret. Det var også en erkjennelse som den rød-grønne regjeringen kom til da den satte ned det såkalte Andreassen-utvalget, en ekspertgruppe for å utrede hvordan dette kan forbedres.
Da vi kom i regjering og tok stilling til utvalget som var satt ned, bestemte vi oss for at dette var et viktig arbeid, og ekspertgruppen fikk fullføre sitt arbeid og har levert sin rapport. Den har nå vært på høring, som var ferdig i sommer. Vi arbeider nå med oppfølging av ekspertgruppens forslag og vil sende forslag om regelverksendringer på høring våren 2016.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:15:13]: Det er litt uklart for meg kva som er uklart med dagens regelverk for eigarar av desse institusjonane. Det er eit heilt klart utbyteforbod i denne sektoren. Det blei også påpeikt av Riksrevisjonen i 2013 at dette burde bli gitt ei særskilt oppfølging. Det varsla også departementet før regjeringsskiftet at ein ønskte å gjere, for her meinte Riksrevisjonen at det låg problematiske ting.
I spørjetimen førre onsdag uttalte Erna Solberg at det nok kunne ha vore stilt fleire spørsmål frå regjeringa i denne saka tidlegare. Det har vore mykje møteaktivitet etter avsløringa i Dagens Næringsliv. Har det blitt stilt spørsmål direkte til Anthon B Nilsen før saka eksploderte i DN?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:16:17]: Til det første, hvorvidt regelverket er uklart eller ikke: Jeg vil anbefale representanten å lese Andreassen-utvalgets rapport, som påpeker at det er uklart. La meg bare ta ett eksempel. Andreassen-utvalget er helt enig i at det skal være et utbytteforbud, men altså ikke et forbud mot salg. Dette er da et salg ikke ut av et konsern, men en konsernintern transaksjon, som gjør at i teorien kan også disse pengene tas som utbytte. Det er grunnlaget for saken, i hvert fall det som undersøkes nå. Det i seg selv vitner om et regelverk som ikke er klart nok, men dette utbroderes godt og grundig i Andreassen-utvalgets rapport.
Når det gjelder departementets oppfølging, kunne det vært stilt flere spørsmål tidligere, f.eks. om en film- og tv-studie som det var en runde på i 2011. Der kunne departementet stilt flere spørsmål. Departementet kunne også tidligere stilt flere spørsmål om transaksjonen, selv om departementet har fulgt alle vanlige rutiner og hatt oppfølging etter at årsregnskapet kom inn nå sommeren 2015.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:17:22]: Eg føler ikkje at eg fekk noko svar på spørsmålet om det i det heile har blitt stilt spørsmål før saka eksploderte i DN. Riksrevisjonen gav i 2013 beskjed om at departementet burde følgje dette opp, og departementet sa før regjeringsskiftet at det ville ein gjere – ein ville ha ei særskilt oppfølging av denne saka. Og Erna Solberg har sagt at det kunne ha vore stilt fleire spørsmål tidlegare.
Spørsmålet mitt er enkelt: Har det i det heile vore stilt spørsmål til Anthon B Nilsen før saka eksploderte i DN?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:17:59]: Bare så vi har det klart for oss: Det Riksrevisjonen påpekte i 2013, som da gjaldt forhold som forelå før regjeringsskiftet, var at egenkapitalen i Anthon B Nilsen var høy. Det statsministeren svarte på i spørretimen, var om det allerede den høsten da departementet ble orientert om fusjonen, kunne blitt stilt flere spørsmål. Det er jeg helt enig i, og det har jeg også gjentatt fra første stund at det kunne blitt. Når det gjelder oppfølgingen til departementet, har vi oppfølging i etterkant, når årsrapporter kommer inn. Fusjonen ble gjennomført i 2014, og fullstendig årsregnskap for Anthon B Nilsen kom da til oss i sommer, og derfor blir disse spørsmålene stilt i høst. Det betyr at det har tatt lang tid. Det er korrespondanse og tilbakemeldinger til alle de private høyskolene, også Westerdals, men de konkrete spørsmålene om denne fusjonen har blitt stilt nå i høst etter at årsregnskapet for 2014 kom inn.
Presidenten: Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.