Stortinget - Møte torsdag den 12. november 2015 kl. 10

Dato: 12.11.2015

Dokumenter: (Innst. 32 S (2015–2016), jf. Prop. 148 S (2014–2015))

Sak nr. 5 [14:34:18]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om utbygging og finansiering av E6 på strekninga Nord-Trøndelag grense–Korgen, inkl. Brattåsen–Lien i Vefsn og Grane kommunar (E6 Helgeland sør) i Nordland

Talere

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [14:35:25]: (ordfører for saken): Dette er en gledens dag for oss som kjører mye på E6 i Helgeland. Det vil også være en gledens dag for de mange langtransportene som går mellom nord og sør i landet og inn og ut av kysten, og som f.eks. skal videre på E6.

Prosjektet er, som dere skjønner, etterlengtet. Det er mange som har vært utålmodige etter å komme i gang. E6 er den viktigste veistrekningen mellom Nord-Norge og Sør-Norge og gjennom Helgeland.

E6 Helgeland er en samlet utbyggingspakke mellom Nord-Trøndelag grense og Bolna i Rana kommune. Det er lagt opp til en trinnvis utbygging av de tre delstrekningene. E6 Helgeland nord ble vedtatt i 2014, og jeg kan med glede melde at arbeidet allerede er godt i gang. Jeg er en av dem som ikke blir irritert om jeg må stå og vente på veiarbeid og sprenging som meldes i området nå. Det er godt å se.

Nå er det E6 Helgeland sør og strekningen Brattåsen–Lien som skal vedtas. Jeg er veldig tilfreds med at de to siste delstrekningene står klare for utbygging, for det vil gi en bedre standard og en sikrere vei på en ulykkesutsatt strekning. Det er en strekning der det har vært både dødsulykker og ikke minst veldig mange utforkjøringer. Hver eneste høst og vinter ligger det laksetrailere veltet i en eller annen grøft på strekningen, og det er krevende for alle bilister når situasjonen er sånn som den er.

Det er ni delstrekninger vi skal vedta i dag, og som for E6 Helgeland nord vil sju delstrekninger bli utlyst i en samlet konkurranse der samme entreprenør vil stå for utbygging, drift og vedlikehold i en periode på inntil 15 år. Jeg mener det er godt i tråd med det som ble vedtatt i Nasjonal transportplan.

Vi har også merket oss at det legges opp til anleggsstart høsten 2016, men for delstrekningene Kappskarmo–Brattåsen og Brattåsen–Lien vil det bli benyttet tradisjonelle konkurranseformer, der drift og vedlikehold ikke inngår. Tidspunkt for anleggsstart for disse delstrekningene er ikke avklart ennå. Jeg vil minne om at det er viktig at man fastsetter anleggsstarten også der, sånn at man kan sikre rasjonell framdrift på hele E6 Helgeland. Det er forventet at den skal være ferdig innen 2020, og derfor er anleggsstart på de to siste delstrekningene viktig.

Finansieringsplanen for utbygging av E6 Helgeland sør omfatter statlige midler og bompenger. Siden vedtaket ble gjort i Prop. 55 S for 2013–2014, der man så på hele kostnadsbildet, har kostnadsoverslaget økt med rundt 370 mill. kr. Kostnadsøkningen foreslås dekket med 340 mill. kr i økte statlige midler og økte bompengebidrag på 30 mill. kr.

Plasseringen av bompengesnittene knyttet til E6 Helgeland sør er i tråd med de lokalpolitiske vedtakene fra 2010–2012, og Nordland fylkeskommune og alle kommunene som blir berørt av utbyggingen, med unntak av Hemnes kommune, har sluttet seg til det foreslåtte opplegget for delvis bompengefinansiering av utbyggingen. Det er også opprettholdt i ettertid.

Det er noen små uenigheter i komiteen, selv om vi alle har sluttet oss til prosjektet, men jeg vil minne om – siden jeg er representant for regionen og har fulgt debatten veldig nøye – at det er en ganske frustrert region som ser at de får en økt belastning med bompengesatser, og at man ikke får den reduksjonen av bompengesatser og bomstasjoner som man fikk i pakken for E6 Helgeland nord. Det er viktig at statsråden følger opp et godt arbeid overfor kommunene, sånn at man gjennom den beregningstekniske renten kan se om man finner en løsning som innebærer lavere bomsatser, for i dette tilfellet er det det som har vært det unisone kravet fra de berørte kommunene. Det har gjort at vi, sammen med Arbeiderpartiet, har fremmet et forslag som går på akkurat det. Jeg har i tillegg fremmet et forslag om at man bør se på om det er lurt at man skal stille garanti fra kommuner og fylkeskommuner når det er staten som bygger vei. Det er forslag som jeg har fremmet, og som jeg herved tar opp.

Det siste jeg har lyst å nevne, er at det hadde være lurt å se på om man kan gjøre noen opprustinger av E6 sør om Nordland grense, gjennom Namsskogan. For tungtransporten som blir berørt av dette prosjektet, er det viktig at det er god flyt i trafikken også der.

Presidenten: Representanten Sjelmo Nordås har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Helge Orten (H) [14:40:44]: La meg begynne med å takke saksordfører for et godt stykke arbeid.

Det er lagt opp til trinnvis utbygging og utbedring av E6 i Helgeland. E6 Helgeland nord ble vedtatt i denne salen 3. juni i fjor. Nå er det E6 Helgeland sør og strekningen Brattåsen–Lien som står for tur.

Fullføring av disse tre prosjektene vil bety en helt ny hverdag for dem som ferdes langs E6 i Helgeland: bedre framkommelighet, kortere reisetid, og ikke minst økt trafikksikkerhet. Dette er en strekning der vi har hatt flere alvorlige ulykker, og en ny og utbedret vei vil bety mye for å redusere antallet ulykker.

Aldri før har det vel vært satset så tungt på samferdsel i denne landsdelen, og jeg regner med at dette er en gledens dag for alle som er opptatt av verdiskaping og bosetting i Helgeland.

E6 mellom Nord-Trøndelag grense og Osen er ca. 137 km lang. Tungtrafikken utgjør 14–16 pst., og i denne proposisjonen er det lagt opp til å bygge ut til sammen 80 km vei fordelt på ni delstrekninger. Som for E6 Helgeland nord vil utbygginga av sju av delstrekningene bli lyst ut i en samlet konkurranse der samme entreprenør vil stå for utbygging, drift og vedlikehold i en periode på inntil 15 år.

Jeg er litt spent på hvordan denne kontraktsformen vil fungere, men jeg har tro på at det å se investering, drift og vedlikehold i sammenheng kan gi gode resultater. Spørsmålet er om denne kontraktsformen gir de ønskede resultatene, eller om en utbygging av hele strekninga som et offentlig–privat samarbeid kunne vært et alternativ. Uansett er det interessant å prøve ut flere modeller for raskere og mer effektiv utbygging av vei.

Prosjektet er kostnadsberegnet til knappe 4 mrd. kr. Av dette er 520 mill. kr bompenger. Den statlige andelen utgjør med andre ord 86,9 pst. av kostnadene, som er en høyere andel enn for E6 Helgeland nord, der den statlige andelen var på 80,5 pst. Kostnadsoverslaget har økt med 370 mill. kr etter framlegginga av Prop. 55 S for 2013–2014. Av dette er altså 340 mill. kr dekket av økte statlige bevilgninger, og 30 mill. kr blir dekket av økte bompengebidrag. Det betyr at den relative statlige andelen i prosjektet har økt.

Jeg registrerer at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet i innstillinga retter kritikk mot regjeringa fordi takstene har økt med 20–25 pst. sammenliknet med utgangspunktet, og at det er en forskjellsbehandling sammenliknet med E6 Helgeland nord. Det er en kritikk jeg finner svært urimelig, all den tid det statlige bidraget i prosjektet er økt med 340 mill. kr og den statlige andelen i E6 Helgeland sør er høyere enn i E6 Helgeland nord.

Og ikke nok med det: Om vi skulle fulgt den samme strategien som de rød-grønne gjorde da de satt i regjering, er det grunn til å stille spørsmål ved om en slik kostnadsøkning ville blitt dekket av statlige midler, eller om bompengetakstene ville vært enda høyere i en rød-grønn modell.

I tillegg har regjeringa lagt fram en bompengereform som åpner for bruk av lavere beregningsteknisk rente ved fastsettelse av bomtakstene. Forutsatt at lokale og regionale myndigheter slutter seg til det, er det altså fullt mulig å redusere takstene i dette prosjektet betydelig. Dette var en ordning den forrige regjeringa ikke tok i bruk. Om det er flertall for den foreslåtte rentekompensasjonsordninga som regjeringa har lagt fram, vil det også kunne bety ytterligere reduksjoner av bomtakstene.

Regjeringa øker den statlige andelen i bompengeprosjekter og legger til rette for lavere takster. Det er interessant å se at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet i opposisjon nå har blitt opptatt av det samme.

Men tilbake til det jeg startet med: Dette er en gledens dag for Helgeland. Med vedtaket om E6 Helgeland sør i dag fullføres en sammenhengende utbygging av E6 gjennom Helgeland. Det vil ha stor betydning for verdiskaping og vekst i hele regionen, og det vil gi en ny vei, bedre framkommelighet, kortere reisetid og økt trafikksikkerhet.

Tor André Johnsen (FrP) [14:45:07]: Dette er vel dagens siste gladsak, i hvert fall når det gjelder veibygging. På E6 i Helgeland i Nordland er det meget dårlig standard. Det skaper problemer for trafikanter, og det påfører næringslivet store kostnader. I tillegg fører den dårlige standarden til redusert trafikksikkerhet.

Det er lange avstander i nord, så totalt sett er hele prosjektet i Helgeland på omtrent 260 km, mens Helgeland sør er ca. 140 km og det vi skal bygge ut nå, er omtrent 80 km. Målet med utbyggingen er selvfølgelig bedre framkommelighet og bedre trafikksikkerhet.

De fleste samferdselsprosjektene får dessverre økte kostnader. Kostnadene for Helgeland sør har dessverre også økt med ca. 370 mill. kr. Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen legger opp til at staten tar nesten hele den økningen og dekker 340 mill. kr av de 370 millionene, slik at kun 30 mill. kr, eller omtrent 8 pst., dekkes av bompenger.

Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen ønsker uansett lavest mulig bompengebelastning for bilistene, og følgelig er vi opptatt av å få vedtatt regjeringens bompengereform, som vil gi lavere bomsatser også for E6 gjennom Helgeland.

Jeg registrerer at Senterpartiet framhever et ønske om å gi 50 pst. rabatt til tungtransporten. Det er gledelig at Senterpartiet nå vil legge opp til reduserte bomsatser, men for Høyre og Fremskrittspartiet er det viktig at lavere bomsatser skal komme alle bilister til gode og ikke bare noen utvalgte. Følgelig oppfordrer jeg Senterpartiet til å støtte Høyre–Fremskrittsparti-regjeringens bompengereform. Ifølge VG kan nemlig bompengereformen gi hele 30 pst. lavere takst for alle og ikke bare for noen.

Det er for øvrig interessant å merke seg at komiteens flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, påpeker at bompengebelastningen har økt, og at de tydeligvis ønsker lavere bomsatser for dette prosjektet i Nordland. Det er helt nye signaler fra disse partiene, som vanligvis ønsker bomstasjoner med høy brukerbetaling velkommen. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet påstår til og med at det er en klar forskjellsbehandling mellom E6 Helgeland sør og Helgeland nord.

Jeg har lyst til å minne Stortinget om at staten dekker nesten hele kostnadsøkningen på Helgeland sør, og at bompengeandelen er på omtrent 13 pst., noe som er vesentlig lavere enn det som var vanlig da Arbeiderpartiet og Senterpartiet satt i regjering og hadde ansvaret for veiutbyggingen. I utgangspunktet skulle bompengene være et såkalt spleiselag mellom staten og bilistene, der kostnadene skulle fordeles omtrent 50–50. Men under de rød-grønne ble denne fordelingen vesentlig endret i bilistenes disfavør, og vi har sett flere eksempler på at bilistene har måttet betale opp mot 100 pst.

Jeg har også lyst til å minne om at bompengeandelen for Helgeland sør faktisk er lavere enn for Helgeland nord.

Av en eller annen merkelig grunn ønsker nå plutselig stortingsflertallet med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i spissen å sette ned bomsatsen på dette prosjektet. Det er gledelig at disse partiene, som vanligvis er opptatt av mest mulig bom, nå plutselig ønsker minst mulig bom og å begrense belastningen for bilistene. Jeg håper dette er en ny trend fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og at det ikke bare er et enkeltstående tilfelle som tilfeldigvis er basert på bostedsadressen til noen representanter i komiteen.

Jeg setter stor pris på signalene vi får fra Stortinget i denne saken. Det gleder meg like mye som signalene vi fikk i forrige sak når det gjelder bom på sideveier. Basert på et tydelig ønske om lavere bomsatser ser jeg fram til vi skal behandle regjeringens bompengereform i Stortinget, og jeg forventer full oppslutning om den.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [14:49:11]: Det er, som flere allerede har understreket, gledelig at en nå kan starte utbygging av de to siste delene av E6 på Helgeland, strekningen mellom Nord-Trøndelag grense og Korgen, inkludert prosjektet Brattåsen–Lien. Det skal bygges 80 kilometer vei fordelt på ni delstrekninger. Denne strekningen har vært svært ulykkesbelastet, med 142 ulykker med personskade for perioden 2005–2014. Av disse ble hele ni drept og 16 hardt skadd. Strekningen har delvis svært dårlig standard og er sterkt preget av forfall. Det er utforkjøringer og møteulykker som utgjør den største delen av ulykkene – en dokumentasjon på at veistandarden krever omfattende forbedringer. Så selv om samfunnsøkonomisk netto nytte er negativ, sier disse ulykkestallene, og ikke minst årsakene til ulykkene, at det er behov for omfattende utbedringer.

Prosjektet forutsetter bompengefinansiering, selv om den statlige andelen her er uvanlig høy sammenlignet med andre bompengefinansierte veistrekninger – faktisk på hele 86,9 pst. av de totale kostnadene. Vi har også merket oss at kostnadsøkningen på 370 mill. kr i all hovedsak blir dekket av økte statlige bidrag. Vi har også registrert at bompengebelastningen på Helgeland sør har økt noe i forhold til utgangspunktet og på den måten framstår med et noe annet opplegg enn for E6 Helgeland nord.

Dagens lave markedsrente gir grunnlag for å gjøre endringer når det gjelder den beregningstekniske renten som ble lagt til grunn for bompengelån. Et gunstigere rentenivå vil kunne bidra til raskere nedbetaling i forhold til opprinnelige planer, lavere bompengesatser, eller at en bruker frigjorte midler til ytterligere satsing på viktige utbedringer som kan gi økt framkommelighet og bedre trafikksikkerhet på den aktuelle strekningen.

For Kristelig Folkeparti er det av grunnleggende betydning at måten en benytter disse pengene som blir frigjort, på, skal forankres blant de lokale myndigheter – kommuner og fylkeskommune – som blir mest berørt av prosjektet.

Så registrerer jeg, også i denne saken, at regjeringspartiene ikke ønsker å etablere bompengeinnkreving på sidevei, men først etter en periode med trafikk på den nye veien. Vi er enig i at det er viktig at all bompengeinnkreving skal oppleves å være rettferdig og relevant for trafikantene. Begrunnelsen for at regjeringen i dette tilfellet foreslår at også sideveien får bomstasjon fra dag én, oppfatter jeg klart og tydelig i dokumentene handler om trafikklekkasje og trafikksikkerhet. På bakgrunn av at berørte kommuner, fylke, direktorat og departement tilrår bompengeinnkreving også på sidevei, og at den kommer på plass fra første dag, synes jeg fortsatt det er underlig at regjeringspartiene i Stortinget velger å se vekk fra denne entydige og faglig begrunnede tilrådingen. Jeg oppfatter at begrunnelsen for denne tilrådingen er at dette er nødvendig for å sikre det planlagte grunnlaget for den nye veien, altså hindre trafikksvikt og øke trafikksikkerhet – med andre ord en helt klar faglig begrunnelse.

Dette handler ikke om hvorvidt en er for eller imot bompenger. Sideveier har aldri vært noe sterkt bidrag til bompengefinansiering og bompengebelegget – det har vært trafikksikkerhet eller trafikklekkasje. Jeg oppfatter at det også er begrunnelsen her, og derfor synes jeg det blir underlig når en snakker om at en er for eller imot bompenger i en sideveiproblematikksak.

Med utgangspunkt i denne saken, der man i utgangspunktet hadde forventet lavere bompengenivå enn det som her er foreslått, er det ikke unaturlig at en bruker rentegevinsten til å redusere takstnivået. Det har også vi i Kristelig Folkeparti forståelse for, og vi forventer at departementet gjennom god dialog med lokale og regionale myndigheter får til en god løsning for bruken av disse frigjorte midlene.

Jeg viser ellers til saksordførerens gode gjennomgang.

Karianne O. Tung (A) [14:53:58]: Først vil jeg takke saksordføreren for et godt samarbeid og en ryddig framleggelse av saken.

Arbeiderpartiet er glad for at regjeringen nå følger opp Stoltenberg-regjeringens Nasjonal transportplan også i denne saken. Utbyggingen av E6 Helgeland vil sikre bedre standard og sikrere vei på en ulykkesutsatt strekning. Dette inngår som en helhetlig utvikling av transportsystemene i nordområdene. For landverts transport betyr dette en prioritering av E6, Nordlandsbanen og Ofotbanen i tillegg til de viktige, grensekryssende riksveiene E10, E12, E8 og E105. Tiltakene i NTP 2014–2023 vil korte ned reisetiden mellom Bodø og Tromsø med 41 minutter.

I tillegg skal et desentralisert lufthavnnett opprettholdes og videreutvikles og støtten til regionale flyruter videreføres. Nordlandsbanen vil i planperioden få økt kapasitet – i hovedsak gjennom utbygging av krysningsspor, og ved at togframføringen blir mer effektiv gjennom full fjernstyring på hele strekningen fra Trondheim til Bodø. Dette er viktige investeringer for å kunne realisere mulighetene i nord.

Da er det bekymringsfullt at regjeringens tilbaketrekking av proposisjonen for Helgeland sør høsten 2013 nå betyr en sannsynlig forsinkelse av hele prosjektet. Årsaken til tilbaketrekkingen var å se på mulighetene for å redusere eller ta vekk bompengene. Resultatet ser vi i dag.

Mens bompengebelastningen for Helgeland nord gikk ned, foreslår regjeringen nå å øke bompengebelastningen på Helgeland sør. Dette er en klar forskjellsbehandling av bilistene nord og sør på Helgeland og er heller ikke i tråd med lokalpolitiske forutsetninger. Det er et faktum at statsråden øker bompengesatsen for Helgeland sør med over 20 pst., 5 kr per bom. Det står i sterk kontrast til Høyre og Fremskrittspartiets utspill og løfter i valgkampinnspurten 2013, der de lovte å fjerne eller redusere bompengesatsene på strekningen. Nå skjer altså det motsatte. Hvordan velgerne til regjeringspartiene vil beskrive kuvendingen, vet ikke jeg, men de innfrir i alle fall ikke det de lovte.

For øvrig registrerer jeg at Fremskrittspartiets representant Johnsen nå synes en bompengeandel på 13 pst. er godkjent – ja, det er nærmest bra. Det er nye signaler fra det partiet.

For Arbeiderpartiet er det viktig å vektlegge lokale ønsker. I denne saken er det et ønske lokalt at man står ved tidligere bomsatser og finansierer dette ved å bruke midlene som en får som effekten av en lavere rente. Dermed får man også en rettferdig behandling av bilistene på Helgeland.

Jeg vil understreke bekymringen for at man ikke når målsettingen om ferdigstillelse av hele E6 Helgeland innen 2020. Samferdselsministeren bekrefter også denne bekymringen i brev av 20. oktober 2015, angående spørsmål 3 om ferdigstillelse, hvor han sier at det er for tidlig å si når hele utbyggingen er ferdig. Da er det vel unødvendig å minne statsråden om at det er helt nødvendig med en snarlig oppstart at Kappskarmo–Brattåsen–Lien for å klare ferdigstillelse av hele E6 Helgeland innen 2020.

For øvrig vil jeg ta opp forslaget som Arbeiderpartiet har sammen med Senterpartiet i saken.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Da har representanten Karianne O. Tung tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [14:57:56]: Dette blir det tredje veiprosjektet som vi nå diskuterer, og som Stortinget med all sannsynlighet vedtar, et veiprosjekt som har vært ønsket i mange tiår, men som først nå kommer på plass. Det handler om å klare å gjennomføre og ikke bare diskutere. Noen av dem som kritiserer og gir inntrykk av at ting ikke går fort nok, er fra de samme partiene som i 1962 la fram en nasjonal motorveiplan – uten at den har gitt så mye mer enn en veldig bred gangbro på Stovner.

Denne drømmen går nå i oppfyllelse når det gjelder E6 i Helgeland. Veien skal bygges. Staten tar mesteparten av finansieringen, og det blir lavere bompengebelastning for folk i Nordland med dagens regjering enn det som ligger til grunn i Nasjonal transportplan fra forrige regjering. Jeg påpeker det nettopp fordi de som nå kritiserer og later som om de er misfornøyd med at det er bompenger på dette, selv hadde forslag om å ha en enda høyere finansiering fra bilistene i prosjektene. Det virker ikke som om det reflekteres over det fra dem som kritiserer, men det er likevel et faktum.

Den utbyggingen som nå skal skje, er nødvendig og viktig. I fjor sommer kjørte vi E6 fra Svinesund til Kirkenes, og denne strekningen var en av de strekningene vi diskuterte veldig grundig med Vegvesenet – i bilen – om hvilke grep som må gjøres, som bør gjøres, både når det gjelder å bygge nytt og å vedlikeholde det som er.

Nå er det altså et prosjekt på nesten 14 mil som Stortinget vedtar – noen steder med relativt liten trafikk, andre steder med mer, men vi vet at på vinterføre med en del tungbiler oppleves det som utrygt for en del av privatbilistene som kjører der. Utbyggingen vil redusere reisetiden med 9 minutter for lette biler og 11 minutter for tunge biler, og det vil bli 33 km mindre vei som har lavere fartsgrense enn 80 km/t. En får altså en tryggere vei med høyere fart, og det er samfunnsøkonomisk fornuftig.

Så blir det en diskusjon om hvordan en finansierer dette. I forslaget fra regjeringen har vi lagt til grunn at prosjektet har blitt dyrere enn opprinnelig planlagt, og det er rett og slett fordi dette er anslagene fra Vegvesenet. Når det gjelder hvordan en dekker den økningen i kostnader, er det verdt å understreke, spesielt overfor Arbeiderpartiet, som virker å ha misforstått litt, at staten faktisk tar en større andel av overskridelsene enn det en opprinnelig hadde lagt til grunn som en del av finansieringen av prosjektet. Det er altså en relativt liten andel av disse overskridelsene som blir lagt på bilistene, og det er stikk motsatt av den forrige regjeringens politikk når det gjaldt overskridelser. Da var det stort sett bilistene som måtte ta alle ekstrakostnadene. Arbeiderpartiet må gjerne korrigere meg hvis jeg tar feil, men nå har vi altså en regjering og et flertall som er på bilistenes side, i motsetning til før.

Det interessante hadde jo vært om Arbeiderpartiet – hvis de mente at bompengebelastningen her var for høy – da iallfall la inn et forslag som sa at staten må ta en større andel av de totale kostnadene i prosjektet. Det er det ikke noe forslag om. Arbeiderpartiet kritiserer bompengesatsene, men foreslår ikke noe annet enn det som ligger fra regjeringens side. Da blir dette et spill for galleriet fra Arbeiderpartiet, dessverre.

Det at en snakker om at endringer som regjeringen legger opp til med å bruke mer reell rente enn beregningsteknisk rente for å beregne satsene, ja, det ligger jo allerede i regjeringens forslag – det er ikke noe nytt som Arbeiderpartiet kommer med. Og vi har jo også synliggjort det i proposisjonen. I proposisjonen står det at hvis vi legger til grunn 10 pst. rente, så får vi en bomtakst på 77 kr, altså lavere enn det som lokalpolitikerne hadde vedtatt. Men vi viser også at hvis vi bruker den beregningstekniske renten på 6,5 pst., så får vi en økning, slik som Arbeiderpartiet korrekt påpeker, men en mindre økning enn om vi hadde lagt til grunn den samme fordelingen stat–bompenger som en normalt pleide å gjøre når Arbeiderpartiet styrte. Vi har altså her en klagesang fra et opposisjonsparti som ikke reflekterer over hva de selv praktiserte i regjering, og som heller ikke tar inn over seg det denne regjeringen foreslår, nemlig en bompengereform som vil legge til grunn lavere takster enn det som ligger til grunn her.

Her får vi altså en bedre vei, som er bra for innbyggerne, som er bra for næringslivet og bra for tungtrafikken, og vi gir oss handlingsrom gjennom bompengepolitikkens reformer i å redusere takstene til et langt lavere nivå enn det som var under forrige regjering, og et langt lavere nivå enn det en ville hatt om en hadde videreført dette i dagens politikk.

Jeg minner også om det som har blitt sagt av flere representanter her: Helgeland sør har en lavere bompengeandel enn Helgeland nord, til tross for at Helgeland nord fikk økte statlige bevilgninger.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karianne O. Tung (A) [15:03:13]: Jeg registrerer at ministeren er veldig opptatt av å snakke om Arbeiderpartiet i denne saken.

Jeg skal stille statsråden et spørsmål: Helgeland sør skal delvis bygges ut med såkalte utviklingskontrakter lik det som er gjort på Helgeland nord. I nord kan vi nå lese ut av forslaget til statsbudsjett for 2016 at man har fått en kostnadssprekk på ca. 450 mill. kr. Statens vegvesen sier at denne kostnadssprekken delvis kan skyldes den nye utbyggingsmåten med utviklingskontrakt. Da er mitt spørsmål: Kan vi nå føle oss trygge på at vi ikke får samme kostnadsøkning på Helgeland sør?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [15:03:52]: Som proposisjonen viser, har det allerede vært en anslått kostnadsøkning på prosjektet, og det er noe jeg håper gjør at vi ikke får flere etter hvert som prosjektet kommer i gang. Vår målsetting – og det var veldig tydelig i det intervjuet jeg hadde med det nye veiselskapets styreleder i går – er at vi skal bygge mer vei bedre, raskere og billigere gjennom utfordrende system. Min målsetting med det arbeidet vi gjør, er rett og slett at vi skal få kostnadene tydelig på bordet. Vi skal velge løsninger og standarder som gjør at vi får mer igjen for pengene nettopp for at man skal holde budsjettet man får, og helst lavere enn det.

Det er også verdt å minne om at når det gjelder Nord-Norge generelt, får Nord-Norge en kraftig ekstrasatsing på samferdsel med dagens regjering. Nå får landsdelen over 21 pst. av de totale riksveiinvesteringene, mot mindre enn 15 pst. for bare få år siden.

Vi skal holde budsjettet, vi skal ha framdrift på prosjekter, og vi skal satse veldig mye i Nord-Norge i mange år framover.

Karianne O. Tung (A) [15:04:55]: Det er interessant at ministeren henviser til Veiselskapet når han svarer om en strekning som ikke ligger i Veiselskapet.

Når det gjelder utviklingskontrakter, vil statsråden vurdere framtidig bruk av utviklingskontrakter i andre prosjekter når man nå ser antydning til hvilke konsekvenser det kan få for kostnadsøkninger?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [15:05:16]: Hvis det spørsmålet betyr at Arbeiderpartiet nå er blitt kritisk til utviklingskontrakter, er det litt interessant, for dette var den store seierssaken for Arbeiderpartiet for bare få år siden: Man trengte ikke å opprette noe veiselskap, man trengte ikke å gjennomføre store reformer i sektoren, for nå skulle man begynne å ta i bruk utviklingskontrakter. Det var det Stoltenberg-regjeringen la fram som sitt virkemiddel. Hvis man nå mener at det er et dårlig virkemiddel, ja så skal jeg reflektere litt over det, men det bør sannelig også Arbeiderpartiet gjøre.

Jeg viser til Veiselskapet for å vise at denne regjeringen faktisk tar både store og små grep for å få kostnadene ned. Veiselskapet er et stort grep, men vi jobber også tett på mange enkeltprosjekter for å se hvordan vi kan gjøre prosjektene billigere. Så sent som i går sendte jeg et brev til KS for å invitere dem til å være med og se på hvordan vi kan gjøre endringer i måten vi bygger gang- og sykkelveier på, for å få ned kostnadene der. Å få mer igjen for pengene er veldig viktig for denne regjeringen etter mange år med kraftig kostnadsvekst i anleggssektoren på vei.

Karianne O. Tung (A) [15:06:18]: Det oppfattes sånn at man henviser til Veiselskapet fordi man ikke ønsker å svare på spørsmålet.

Et siste spørsmål: Undertegnede er enig i at staten i denne saken tar en stor andel av overskridelsene, men regjeringen foreslår altså likevel å øke bompengeandelen. Hvordan står regjeringens forslag om å øke bompengeandelen i dette prosjektet i stil med ministerens eget løfte høsten 2013 om å fjerne bompengene eller redusere bompengesatsene på den aktuelle strekningen?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [15:06:54]: La meg bare oppklare, som jeg forsøkte å gjøre i forrige spørsmål, at vi viser til Veiselskapet for å vise at vi både gjør de store reformene og går inn i mange enkeltprosjekter, også i sykkelveiutbygging. Så det har skjedd mye på mange områder.

Det er direkte feil, det som representanten sier – bompengeandelen går faktisk ned for dette veiprosjektet. Opprinnelig var bompengeandelen på 13–14 pst. Av overskridelsen tar bilistene kun 8 pst. Når man øker et prosjekt og tar 8 pst. der man i utgangspunktet hadde 13 pst., er det en nedgang i andelen. Men fordi prosjektet blir dyrere, er det riktig at det blir en økt kostnad også for bilistene. Men det har vi vist at vi kan løse. For eksempel på side 7 i proposisjonen, som jeg antar representanten har lest, viser vi at gjennom bompengereformen og lavere rente kommer vi til en takst på 73 kr, altså lavere enn det en hadde lagt til grunn i de lokalpolitiske håndteringene. Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet er glad i våre virkemidler. Så må vi bare ta hensyn til at de allerede er foreslått av regjeringen.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [15:08:10]: Først har jeg lyst til å spørre statsråden om delstrekningene Kapskarmo–Brattåsen og Brattåsen–Lien, som ikke har tidfestet anleggsstart – om han kan si noe mer tydelig enn det som ligger i svaret til komiteen, og også si om det er mulig å ferdigstille hele prosjektet E6 Helgeland innen 2020.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [15:08:34]: Svaret der er rett og slett: Vi skal gjennomføre dette så fort som mulig. Det ser en på de bevilgningene vi har foretatt, at vi har bevilget mer penger til planlegging av veiprosjektene enn det man har lagt til grunn. Vi har også økt bevilgningene til veivedlikehold i forhold til det som var lagt til grunn. Vi har sørget for at flere enn ti nye veiprosjekter har fått statlige bevilgninger raskere enn det som lå til grunn i Nasjonal transportplan.

Vi ønsker å bygge disse prosjektene. En har en konstellasjon i regjering og storting som mener at det å bygge veier er bra for samfunnet. Det er et litt annet signal enn det en hører fra ulike rød-grønne konstellasjoner som nå har tatt makten rundt i kommunene, og som ser på veibygging som et problem. Jeg håper det ikke gjelder akkurat i Nordland, men vi ser på Vestlandet og på Østlandet at rød-grønne konstellasjoner nå begynner å prøve å nedforhandle både standarder og fartsgrenser. Jeg kommer ikke til å synes at det er veldig gøy. Vi kommer til å prøve å ha best mulig framdrift og raskest mulig ferdigstillelse.

Det er så mye som skal skje her som ligger fram i tid, at det å komme med en dato for når vi vil ha ferdigstilt, er litt for tidlig.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [15:09:40]: Det er viktig for hele pakken at man har den framdriften man egentlig har lagt til grunn. Det håper jeg at statsråden følger opp.

Jeg har lyst til å spørre – i fortsettelsen av det som representanten Tung tok opp – om de bomsatsene som er økt i forhold til den opprinnelige planen. Det er 5 kr per passering. Vil statsråden gå i dialog med Grane og Vefsn kommuner for å klare å få til lavere bomsatser, med utgangspunkt i den beregningstekniske renten? Dette er et klart krav fra kommunene, som synes at de har blitt urettferdig behandlet i forhold til de to kommunene som er lenger nord.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [15:10:22]: Jeg minner igjen om at dette prosjektet har blitt dyrere enn det som lå i Nasjonal transportplan. Når en får et høyere kostnadsnivå, må en finne ut hvordan en dekker det inn. Vi har gjort det som den forrige regjeringen ikke pleide å gjøre, vi har sagt at staten skal ta en langt større andel av kostnadsveksten enn det som lå i prosjektet i utgangspunktet. Vi tar en større statlig andel av kostnadsveksten. Det betyr at bompengeandelen i prosjektet går ned. Det regnestykket er klart.

Men ved at også bilistene skal ta litt av kostnadsveksten, går takstene opp. Det er nettopp derfor vi på side 7 i proposisjonen har vist at ved å gå inn i den beregningstekniske renten – og i tillegg har vist at ved å ha en bompengereform som skal øke de statlige bevilgningene til bompengeprosjekt generelt – vil vi kunne redusere taksten igjen, fra 85 kr, om vi hadde fulgt den rød-grønne måten å gjøre det på, til 73 kr og gjerne enda lavere, hvis vi får flertall i Stortinget for å bevilge ekstra statlige midler til prosjekter.

Det interessante i denne debatten er at vi får kritikk fra en opposisjon som ikke foreslår noen alternativer. De har altså ingen alternativer til det vi har foreslått, men de er misfornøyd med det de selv har nedsatt.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [15:11:30]: I denne saken har både Senterpartiet og Arbeiderpartiet foreslått hvordan man kan løse det for å få bomsatsene ned mot det som befolkningen ble forespeilet da den første proposisjonen ble lagt fram. Så jeg synes statsråden bør gå i seg selv med hensyn til å anklage oss for ikke å komme med forslag.

Et siste spørsmål, det går litt på det som ligger lenger sør for Nordland grense, Namsskogan. Jeg vet at statsråden har kjørt strekningen og vet at det er en flaskehalsproblematikk på den biten. Vil det være mulig å se på om man kan løse noe av det i forbindelse med dette prosjektet raskere enn det som er forespeilet? For tungtransporten er dette utrolig viktig å få løst, både undergangen på Namsskogan og en del av bruene, som ikke har god nok bæreevne til å ta tunge, lange vogntog.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [15:12:27]: Jeg skal ta det først, for det er ingen tvil om at det er veldig mange norske veier som trenger å oppgraderes. Jeg ser at Senterpartiet her ønsker at de hadde en større Nasjonal transportplan enn det de selv la fram. Vi framskynder en rekke veiprosjekter. Om vi også klarer å framskynde dette, gjenstår å se.

Jeg minner igjen om at når det gjelder det som regjeringen har framlagt, ligger det ingenting nytt i det som en del av opposisjonen, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, har forslag om i innstillingen – alt er tatt fra det som regjeringen har lagt opp til. En later som om dette er en ny idé, som en skal selge til lokalbefolkningen, men det er faktisk bare en blåkopi av det som står på side 7 i proposisjonen fra regjeringen. Jeg tar det som et godt tegn på at vi er enige om at vi kan bruke beregningsteknisk rente for å få ned takstene. Da har storting og regjering sammen tatt et godt skritt videre.

Jeg håper at Senterpartiet og Arbeiderpartiet er med og støtter regjeringen i at vi også skal bevilge penger over statsbudsjettet og begynne å kutte bomtakster. Men den kritikken som kommer fra Senterpartiet her, følges ikke opp av en eneste krone til å kutte bomtakstene. Det er litt trist.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Karianne O. Tung på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

  • forslag nr. 2, fra Janne Sjelmo Nordås på vegne av Senterpartiet

Det voteres først over forslag nr. 2, fra Senterpartiet.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at staten i fremtiden skal fungere som garantist for låneopptak i bompengeselskapene der Stortinget har godkjent bompengefinansiering. Stortinget ber dermed regjeringen endre praksis slik at kommuner og fylkeskommuner fritas for plikten til å stille slike lånegarantier.»

Votering:Forslaget fra Senterpartiet ble med 93 mot 6 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 16.02.55)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med lokale myndigheter i Grane og Vefsn kommuner om å redusere bompengetakstene som følge av lavere beregningsteknisk rente. Det økonomiske mulighetsrommet er differansen på de teoretiske finansieringskostnadene med en beregningsteknisk rente på 6,5 pst. og en beregningsteknisk rente på 2,8 pst.»

Votering:Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 59 mot 41 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 16.03.12)Komiteen hadde innstilt:
  • 1. Stortinget samtykker i at bompengeselskapet får løyve til å ta opp lån og krevje inn bompengar til delvis bompengefinansiering av utbygging av E6 på strekninga Nord-Trøndelag grense–Korgen, inkl. Brattåsen–Lien (E6 Helgeland sør) i Nordland. Vilkåra går fram av Prop. 148 S (2014–2015).

  • 2. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet og fastsetje nærare reglar for finansieringsordninga.

  • 3. Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet får fullmakt til å fastsetje takstar basert på lågare rekneteknisk rente for E6 på strekninga Nord-Trøndelag grense–Korgen. Vilkåra går fram av Prop. 148 S (2014–2015).

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.