Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Karianne O. Tung (A) [15:14:30]: (ordfører for saken): Jeg vil innledningsvis få takke de andre partiene i komiteen for samarbeidet i saken om forslag til endringer i yrkestransportloven, herunder lovbruddsgebyr knyttet til tildeling av tjenestekonsesjonskontrakter. Jeg vil i innlegget legge fram flertallet i komiteens syn, som også innbefatter Arbeiderpartiets syn.

Transport- og kommunikasjonskomiteen, med unntak av ett parti, ser behov for å gjøre endringer i yrkestransportloven for bedre å sikre etterlevelse av regler om åpenhet og ikke-diskriminering i forbindelse med tildeling av konsesjonskontrakter som gjelder transporttjenester etter yrkestransportloven. Spesielt gjelder dette innenfor kollektivtrafikken.

Bakgrunnen for endringsforslaget er at staten i dag ikke har noen lovhjemmel for sanksjonsmulighet hvis det forekommer brudd på reglene for åpenhet og ikke-diskriminering for tjenestekonsesjonskontrakter. Dette er i motsetning til tjenestekontrakter som faller inn under regelverket om offentlige innkjøp.

Lovframlegget åpner for at Samferdselsdepartementet skal kunne pålegge offentlige oppdragsgivere et lovbruddsgebyr dersom de bryter reglene.

Fylkeskommunene har i dag ansvaret for lokal kollektivtransport. De sørger normalt for kollektivtransporttilbudet gjennom å inngå kontrakter om offentlig tjenesteplikt, som videre blir kompensert gjennom godtgjøring og/eller enerett. Det er verdt å nevne at de fleste fylkeskommunene har konkurranseutsatt, eller er i ferd med å konkurranseutsette, kontrakter om offentlig kollektivtransport.

I den forbindelse er det også en klar tendens til at oppdragsgiverne tildeler tjenestekontrakter i stedet for tjenestekonsesjonskontrakter på transportområdet. Forslaget i denne saken vil ikke gjelde for tjenestekontrakter, og dermed får dagens forslag også en noe mer avgrenset virkning.

Forslaget fra regjeringen innebærer at lovbruddsgebyret bare vil bli pålagt dersom bruddet på regelverket er konstatert ved dom i en norsk domstol, ved dom i EFTA-domstolen eller ved innrømmelse fra norske styresmakter etter behandling av saken i EFTAs overvåkningsorgan, ESA.

Lovbruddsgebyret kan heller ikke overstige 15 pst. av kontraktsverdien, og ved utmåling av gebyret skal det tas hensyn til ulike forhold i sakens anledning. Det er viktig å påpeke at lovbruddsgebyret ikke er en straff og heller ikke skal pålegges av politi eller domstol.

Dagens lovframlegg har vært sendt på allmenn høring, og 22 høringsinstanser har avgitt høringssvar i saken. Transportkomiteen merker seg at departementet har hensyntatt deler av høringssvarene i sitt forslag til endringer.

Flertallet i komiteen støtter framlegget til endringer i yrkestransportloven og viser til at forslaget vil bidra til en større likebehandling av tjenestekontrakter og tjenestekonsesjonskontrakter. Komiteens flertall har for øvrig ingen andre innvendinger.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [15:17:52]: En rekke EØS-saker blir vedtatt i Stortinget mer rutinemessig. I noen tilfeller er det helt greit, i andre tilfeller er det større grunn til bekymring. Saken vi har til behandling i dag, er i siste kategori.

Jeg har kommet til at det forslaget til løsning som regjeringen fremmer, og som flertallet i komiteen slutter seg til, er lite hensiktsmessig. For det første er det fordi de forholdene som forslaget er ment å bøte på, ligger tilbake i tid. For det andre kan det synes som om regjeringen her er litt ivrig etter å være verdensmester i EU-tilpasning, og det på fylkeskommunenes bekostning.

Jeg vil gjerne benytte anledningen til å understreke at Norge ikke har en forpliktelse til å innføre et lovbruddsgebyr av den typen regjeringen foreslår. Norske myndigheter skal sørge for at brudd på EØS-reglene rettes, men det burde kunne gjøres på andre og mer lempelige måter enn det regjeringen foreslår. Jeg skulle gjerne ha sett at regjeringen hadde brukt mer tid på å undersøke andre virkemidler enn nettopp dette gebyret.

Det er særlig bekymringsfullt at forslaget innebærer at regjeringen kan ilegge gebyr ved ensidig innrømmelse fra norske myndigheter etter behandling i EFTAs overvåkningsorgan. Særlig med tanke på at gebyret kan være av en betydelig størrelse, er det grunn til å legge vekt på rettssikkerhetsprinsipper. Det er tross alt snakk om en potensielt alvorlig sanksjon for den virksomhet som blir rammet.

La meg minne om at LO advarer mot forslaget fordi det vil «forringe vår nasjonale selvbestemmelsesrett». LO minner om at man av erfaring fra tid til annen vil komme i

«situasjoner der nasjonale interesser vil være i konflikt med EUs overordnede mål, og da vil det virke begrensende for utvikling av tjenestene at man allerede som utgangspunkt har et lovverk som gir adgang til å ilegge store gebyrer dersom EØS-retten ikke følges».

Og like interessant: LO ville akseptert forslaget om å gi departementet hjemmel til å ilegge slikt gebyr for brudd på EØS-retten «dersom det kun var en norsk rettsavgjørelse som var lagt til grunn for departementets myndighet til å ilegge gebyr».

Jeg har også gått gjennom uttalelsene fra Akershus fylkeskommune og Ruter:

«Det fremgår av punkt 4.6 i forslaget at innrømmelsen fra norske myndigheter kan skje på ethvert trinn av saksbehandlingen i ESA og at det ikke er nødvendig at ESA har tatt formelle skritt i saken før slik innrømmelse finner sted.»

Akershus fylkeskommune og Ruter mener at det er «en høyst reell risiko for situasjoner hvor departementet mener det er begått et regelbrudd, mens oppdragsgiver (administrasjonsselskapet) mener at det ikke er det», og at det heller ikke er gitt at departementet og administrasjonsselskapet vurderer gråsonetilfeller likt.

KS Bedrift har også levert en høringsuttalelse hvor de kritiserer forslaget. Særlig er organisasjonen opptatt av at det er problematisk med «sterkt avvikende sanksjonssystemer innenfor de forskjellige delene av anskaffelsesretten».

KS Bedrift er særlig kritisk til muligheten for at regjeringen ensidig kan innrømme lovbrudd og som følge av dette ilegge gebyr. Organisasjonen argumenterer slik:

«At departementet skal stå fritt til å innrømme ansvar med virkning for konsesjonsutsteder, kun basert på en dialog mellom ESA og departementet, er vanskelig å akseptere. Ikke bare er ordningen problematisk i forhold til grunnleggende rettssikkerhetsgarantier som kontradiksjon. Forslaget er også problematisk i forhold til den private autonomi.»

Alt dette gjør at jeg ikke kan støtte komiteens tilråding i denne saken, og jeg kommer til å anbefale Senterpartiet å stemme mot.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [15:21:57]: Regjeringen har fremmet forslag for Stortinget om endring i yrkestransportloven for å gi departementet hjemmel til å ilegge oppdragsgivere overtredelsesgebyr hvis de bryter reglene for kjøp av kollektivtransporttjenester innen vei- og sjøtransport. Reglene om overtredelsesgebyr vil kun gjelde for tjenestekonsesjonskontrakter, og etter forslaget vil gebyret ilegges hvis det er konstatert et brudd på regelverket, enten ved dom i en norsk domstol, ved dom i EFTA-domstolen, eller ved innrømmelse av brudd fra norske myndigheter etter at saken har vært behandlet av ESA. Overtredelsesgebyret kan ikke overstige 15 pst. av kontraktsverdien.

Dette forslaget har vi fremmet på bakgrunn av et behov for å sikre større etterlevelse av reglene for tildeling av konsesjonskontrakt innenfor transportsektoren. De faller utenfor regelverket om offentlige anskaffelser og kan derfor ikke sanksjoneres etter dette regelverket. Behovet for større etterlevelse av regelverket har blitt aktualisert ved at ESA to ganger har tatt opp saken om brudd på EØS-avtalen når fylkeskommunen har inngått konsesjonskontrakter om kollektivtransporttjenester. Norge innrømmer brudd på EØS-avtalen i begge disse to sakene. Vi ønsker med dette forslaget å sikre at regelverket etterleves i framtiden.

Dette er en litt tørr sak, men som allikevel er nødvendig for å få et regelverk som gjør at en del kollektivtransportselskaper kommer seg videre. Det er ikke noe som en bare har funnet den enkleste og kjappeste løsningen på. Jeg trodde også de forrige regjeringspartiene visste at dette hadde versert i systemene lenge, og derfor er jeg glad for at stort sett alle partiene i Stortinget er med og setter det som vil være et punktum for problematikken, og at vi nå får gjort endringer i regelverket.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.