Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Heidi Greni (Sp) [11:06:15]: (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid. Vi avgir en samlet innstilling om de problemstillingene som tas opp i departementets forslag til endringer i instruksjonsloven, men deler oss i et spørsmål som er tatt opp i komitébehandlingen som gjelder midlertidig arbeidstillatelse for asylsøkere som venter på behandling av asylsøknaden.

Forslagene til endringer i introduksjonsloven gjelder tre forhold:

• for det første, spørsmålet om rett til permisjon fra introduksjonsprogrammet

• for det andre, spørsmålet om dokumentasjon av kunnskap om samfunnet for å få fritak fra plikt til opplæring i 50 timer samfunnskunnskap

• for det tredje, en endring som pålegger kommunene ansvaret for å ta initiativ til å sette i gang opplæring i norsk og samfunnsfag for voksne og innvandrere.

Komiteen slutter seg til departementets forslag om at deltakere i introduksjonsprogrammet skal ha rett til permisjon ved tilbud om ordinært arbeid. Vi mener deltakelse i arbeidslivet er sentralt, men vil gi den enkelte rett til å komme tilbake til en ikke-avsluttet opplæring. Det vil gi fleksibilitet, og det vil legge til rette for bedre integrering.

Komiteen tar imidlertid forbehold når det gjelder permisjon fra introduksjonsprogrammet. I dag er det mulig med seks måneders opphold i forbindelse med utenlandsopphold. Det gis også permisjon for dem som er i fødselspermisjon. I et forslag fra en samlet komité ber vi regjeringen fremme forslag til endringer for å redusere fraværet fra introduksjonsprogrammet. Jeg mener det er vanskelig å godta at loven legger til rette for et lenger utenlandsopphold i introduksjonsperioden. Da er det litt annerledes med fødselspermisjon, der det må utvises mer fleksibilitet. Men for de fleste kvinner vil det likevel, ved god tilrettelegging, være mulig med fortsatt deltakelse i introduksjonsprogrammet også mens de er i fødselspermisjon. Det vil være viktig for å sikre kontinuitet i norskopplæringen og bidra til raskere integrering i det norske samfunn.

En samlet komité slutter seg til departementets forslag om at det ikke lenger kan gis fritak for rett og plikt til opplæring i samfunnsfag selv om den enkelte har tilstrekkelige kunnskaper i norsk. Kunnskap om samfunnslivet er viktig for integrering i samfunn og arbeidsliv. Eventuelt fritak fra opplæring i samfunnskunnskap må derfor dokumenteres ut fra kunnskap på det området, ikke ut fra gode norskkunnskaper alene.

I dagens regelverk har den enkelte innvandrer det formelle ansvaret for å framsette krav om deltakelse i introduksjonsprogrammet. Kommunene har ansvaret for å tilby opplæring. Komiteen deler departementets syn om at det er ønskelig å legge dette ansvaret på kommunene. Det er de kommunale myndighetene som må informere innvandrere om deres rettigheter i introduksjonsprogrammet, og ta initiativ til at opplæringen starter så fort som mulig. Komiteen mener lovjusteringen kan bidra til at flere deltar i og fullfører opplæringen, noe som øker muligheten for rask integrering og deltakelse i arbeidslivet.

Til slutt vil jeg begrunne hvorfor Senterpartiet ikke kan slutte seg til merknaden fra komiteens mindretall om at det skal åpnes for midlertidig arbeidstillatelse for asylsøkere som venter på behandling av asylsøknaden. Ingen er uenig i at det er viktig for integreringsprosessen å komme seg fort ut i arbeidslivet. Dette drøftet vi også ved Stortingets behandling av Prop. 152 S for 2014–2015, om tilleggsbevilgning som følge av økning i antallet asylsøkere til Norge. Utlendingsloven § 94 stiller krav om at asylsøkerens identitet skal være avklart før det gis arbeidstillatelse. Fra Senterpartiets side mener vi det er gode grunner til å holde fast ved den bestemmelsen. Det er ikke ønskelig at vi har folk ute i arbeidslivet som vi ikke kjenner identiteten til. Å gi arbeidstillatelse uavhengig av identitetsavklaring vil heller ikke virke stimulerende til å bidra til å få fakta på bordet fra den enkelte asylsøkerens side. Og i lys av gårsdagens debatt vil utvidet rett til midlertidig arbeidstillatelse være et helt feil signal å sende, etter min mening.

Ved behandling av Prop. 152 S hadde Senterpartiet en særmerknad sammen med Arbeiderpartiet der vi understreker at vilkåret i utlendingsloven § 94 om at det ikke er tvil om søkers identitet, fortsatt skal opprettholdes ved arbeidstillatelse. I Senterpartiet står vi fast på det standpunktet.

Eirin Sund (A) [11:11:25]: Først av alt vil jeg takke saksordføreren for både et godt og ryddig arbeid.

Det vi gjør i dag, er å styrke arbeidslinjen og å styrke voksne innvandreres forutsetning for å kunne delta aktivt i yrkes- og samfunnslivet. Vi vet at det er store forskjeller i sysselsettingen mellom ulike grupper av innvandrere, og det er store forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder andelen som er i arbeid eller utdanning året etter at de gikk ut av introduksjonsprogrammet. Det er også stor forskjell mellom kommunene, og dette er vi nødt til å jevne ut.

Når kommunene nå skal ta initiativ til og igangsette opplæring i språk og samfunnskunnskap, vil det forhåpentligvis kunne føre til bedre integrering og bedre og mer likestilling. Når en nå også skal kunne ha rett til permisjon ved tilbud om ordinært arbeid for så å ha rett til å gå tilbake til ikke avsluttet opplæring, vil det kunne gi nødvendig fleksibilitet for den enkelte, som saksordføreren sa.

Arbeiderpartiet er glad for at alle ble med på å fremme forslag om at vi ber regjeringen fremme forslag til endringer for å redusere fraværet fra introduksjonsprogrammet, og regler som sikrer kvinners deltakelse i programmet også under fødselspermisjon.

Det er viktig å redusere periodene hvor deltakerne er borte fra programmet, for sånn å sørge for progresjon i språkopplæringen, og fødselspermisjoner gjør at en del kvinner mister muligheten til jevn progresjon.

Flere kommuner har uttalt at disse endringene vil kunne påføre dem et økt ansvar og økte kostnader. Komiteen mener at det er viktig at kommunenes ansvar for bosetting og integrering av innvandrere gis finansieringsordninger som dekker kostnadene ved å gjøre den viktige jobben.

Arbeiderpartiet er overbevist om at hvis vi ikke nå gjør det vi kan for god integrering fra dag én, kan vi på et senere tidspunkt få en stor regning i fanget. Da er språk, bolig og arbeid en forutsetning for å lykkes. Det er det vi gjør i dag, vi skal måles på i framtiden.

Jeg sa innledningsvis at Arbeiderpartiet er opptatt av arbeidslinjen. En enstemmig komité mener at denne lovjusteringen kan bidra til at flere deltar og fullfører programmet i en tidlig fase av sitt opphold i Norge. Det øker muligheten for rask integrering og deltakelse i arbeidslivet. Da er det merkelig, synes jeg, at Høyre og Fremskrittspartiet ikke vil være med på at flere aktører kan bidra i opplæringen, og at det gis rom for ulike typer opplæringstilbud, og at en ikke vil være med på å tilby opplæring i mottakene. Det merkeligste er kanskje at Fremskrittspartiet og Høyre ikke vil være med på å åpne opp for midlertidig arbeidstillatelse for asylsøkere som venter på behandling av søknaden – et forslag som ble enstemmig vedtatt i denne salen for en måned siden. De asylsøkerne som er her i dag, kan også få det i dag når de har fått avklart identiteten og gjennomgått asylintervjuet.

Problemet er at ventetiden for asylintervjuet i dag er veldig lang, og når vi vet at veldig mange av dem som sitter på mottak vil få opphold, bør de – om de kan – få jobbe. Vi har altså enstemmig vedtatt her at kriteriene knyttet til asylintervju skal vurderes. Da synes jeg det er rart at Høyre og Fremskrittspartiet – og jeg hører stemmeforklaringen til Senterpartiet – nå går tilbake på det som vi til og med har sett at Høyre i media, ikke Senterpartiet, prøver å skape et bilde av dette forslaget, at det er noe annet enn det det i realiteten er.

Nå kommer det mange asylsøkere. En veldig stor andel av dem skal få bli her. Da er det å kutte i språk, kutte i dagpenger og – til og med – utdeling av matkuponger ikke veien å gå for at de fortest mulig skal få leve livet sammen med oss her ute.

Så det hadde vært interessant og viktig – også fordi Høyre spesielt har dratt denne saken opp og ut i det offentlige rom – å få høre hva som har endret seg den siste måneden som gjør at de ikke kan være med på dette i dag, nemlig å åpne opp for midlertidig arbeidstillatelse med den begrunnelsen at det er asylintervjuet og ventetiden på det som tar for lang tid.

Helge André Njåstad (FrP) [11:16:02]: For Framstegspartiet har god integrering alltid vore viktig. Eg er stolt av å vera medlem i eit parti som var det første som såg det nødvendig med norskopplæring for nykomne innvandrarar. Språk og samfunnskunnskap er ein føresetnad for å få til god integrering. Eg er difor glad for at Stortinget i dag sluttar seg til desse forbetringane i introduksjonslova som regjeringa har føreslått.

Føremålet med introduksjonsprogrammet for nykomne og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar er å styrkja innvandraranes føresetnader for å kunna delta aktivt i yrkes- og samfunnslivet. Me må likevel ikkje gløyma at det er store forskjellar i sysselsetjinga – som fleire har vore inne på – mellom ulike grupper av innvandrarar. Det gjer opplæringa i samfunnskunnskap og det å stilla krav endå viktigare. Det er òg store forskjellar mellom kvinner og menn når det gjeld kor stor del som er i arbeid eller utdanning året etter at dei gjekk ut av programmet. Det er òg store forskjellar mellom kommunar når det gjeld kor stor del som er i arbeid eller utdanning etter at dei har gått ut av programmet. Desse forskjellane – som andre òg har nemnt – må me arbeida aktivt og målretta for å redusera, og eg trur litt av nøkkelen til det ligg i at dei kommunane som er flinke, må vera leiestjerner for dei andre, og at me må sjå på dei som lukkast, og læra av dei.

Gode norskkunnskapar er i dei fleste tilfelle ein føresetnad for å få jobb, og lovendringa er ei oppfølging av regjeringsplattforma på dette punktet. Endringane vil gjera det enklare å kombinera arbeid og introduksjonsprogram, noko som er ei praktisk, fornuftig endring. Deltaking i arbeidslivet er ein av dei viktigaste føresetnadene for integrering.

Både saksordføraren og representanten frå Arbeidarpartiet har vore innom formuleringa som har skapt mest medieomtale etter at ein avgav innstillinga, nemleg moglegheita for å gje arbeidsløyve til personar som ventar på behandling av asylsøknaden sin. Eg registrerer òg at Arbeidarpartiet frå talarstolen ganske offensivt utfordrar Høgre og Framstegspartiet, sjølv om dei sjølve i media, i dagane etter at ho vart avgjeven, hadde stort behov for på ein måte å distansera seg frå innhaldet i den same merknaden som dei var med på då innstillinga vart avgjeven. Eg synest det er merkeleg at ein på ein måte snakkar med to tunger.

Det er ikkje vanskeleg for oss å forklara forskjellen på det me var med på tidlegare, nemleg å be regjeringa utgreia og sjå på denne problemstillinga, kontra det å skriva at ein, faktisk utan utgreiing og utan vurdering, bad regjeringa om ein ny rett i ei tid då asyltilstrøyminga til Noreg er stor. Det symbolet betyr mykje. Dette er ei liberalisering og ikkje ei innstramming, som me treng no om dagen. Så det er stor forskjell på å vera med på å be regjeringa om å sjå på noko og det å be regjeringa om å gjennomføra noko faktisk utan utgreiing. Difor er eg glad for at Senterpartiet og saksordføraren, i lag med regjeringspartia, er så klare på at det ikkje er tid for – utan at regjeringa har gjort eit arbeid i førekant – berre å seia at me skal gje ein ny rett på denne måten.

På den andre sida er me glade for at ein samla komité er med på å stramma inn, fordi signal betyr mykje i den situasjonen me står i no. Komiteen meiner det er viktig å redusera periodane då deltakarane er borte frå programmet, for å sørgja for progresjon i språkopplæringa. Dette gjeld òg i samband med fødselspermisjon, der det blir eit endå lengre opphald. Fleire fødselspermisjonar gjer at ein del kvinner mistar moglegheita til ein jamn progresjon. Komiteen ber difor regjeringa fremja forslag til endringar som gjer at moglege opphald frå introduksjonsprogrammet blir reduserte, og at ein legg praktisk til rette for at kvinner kan få språkundervisning i samband med fødselspermisjon.

Framstegspartiet er glad for at eit samla storting ønskjer raskare progresjon og meir effektiv integrering ved å stilla strengare krav. Det gagnar den enkelte innvandraren, og det gagnar samfunnet elles.

Frank J. Jenssen (H) [11:20:25]: La meg også få rette en takk til saksordføreren for en godt gjennomarbeidet og presentert innstilling.

Det går en tråd fra innføringen av introduksjonsloven og introduksjonsprogrammet i sin tid, under daværende kommunalminister Erna Solberg, og fram til i dag. Vi har i Norge et veldig gjennomarbeidet og godt system for mottak av dem som kommer til Norge, og som skal integreres. Det er ikke slik at alle land har den typen ordninger som vi har, som er så pass gjennomarbeidet, som gir forutsigbarhet for kommuner, og som gir trygghet for at en skal få et godt opplegg for lettere å kunne bli introdusert til det norske samfunnet, til det norske arbeidslivet, til det norske utdanningssystemet, for å bli borgere og medborgere i dette landet.

Det foreliggende forslaget i dag viser at det er nødvendig til stadighet å justere og tilpasse til de behovene vi ser. Derfor er det bra at vi legger til rette for muligheten til å kunne ta permisjon for å komme ut i arbeid, dersom en får arbeid – at ikke det beste blir det godes fiende, for å si det slik. Vi har hatt gode intensjoner i loven, men når det viser seg at den likevel ikke fungerer til det beste for integreringen, så er vi villige til å gjøre endringer. Permisjonsmuligheten er et eksempel på det. Det blir nå regulert noen flere muligheter for fritak ved dokumenterte samfunnskunnskapsferdigheter, og det blir også tydeliggjort at kommunene har en initiativplikt til å tilby introduksjonsprogram. Det skal ikke være noen tvil om det, selv om noen kommuner sier de synes det er litt vanskelig. Jeg synes det er helt på sin plass at vi får ordnet i det, at det ikke bare er etterspørselsplikt fra de ankomne innvandrerne, men også en tilbudsplikt fra kommunenes side.

Jeg er også veldig glad for at komiteen har samlet seg om å be regjeringen se ytterligere på muligheten for å hindre at f.eks. kvinner i fødselspermisjon ramler ut av integreringsprosessen og språkopplæringen, slik det kan være en fare for i dag.

Så har jeg helt avslutningsvis lyst til å si at jeg synes ikke Arbeiderpartiet trenger å spille så overrasket over at flere av oss er overrasket over deres holdning og det de skriver i merknaden sammen med et mindretall, om at det nå åpenbart skal åpnes for at alle asylsøkere, uavhengig av status, skal kunne gis arbeidstillatelse. Det er, som saksordføreren pekte på, et linjeskifte, og jeg synes det er positivt og konstruktivt at saksordføreren fra Senterpartiet markerer det, at de står på den linjen som de sier de har stått sammen med Arbeiderpartiet om før, og at her gir Arbeiderpartiet nye signaler.

Så det ville være greit å få avklart en gang for alle om Arbeiderpartiet står inne for den merknaden og det linjeskiftet, eller om man ønsker å trekke tilbake det signalet man sender ut i verden, om at alle asylsøkere, uavhengig av status, skal kunne få arbeidstillatelse i Norge. I de tidene vi har nå, når vi diskuterer ulike former for innstramminger i vårt eget regelverk, men også måten vi sender signaler ut fra den politiske debatten på, så ville det vært veldig nyttig.

Marie Ljones Brekke (KrF) [11:24:30]: For Kristelig Folkeparti har det alltid vært viktig å sikre god og rask integrering. Den ekstraordinære situasjonen med høye asylankomster gjør det spesielt viktig og helt nødvendig å håndtere situasjonen raskt og godt på lang sikt.

Å komme ut i arbeidslivet er en av nøklene til å sikre god integrering. Kristelig Folkeparti støtter derfor forslaget om å åpne for permisjon fra introduksjonsprogrammet når en person har fått tilbud om arbeid. En slik fleksibilitet er helt nødvendig for at introduksjonsprogrammet skal fungere hensiktsmessig, da målet er å gi personer mulighet til å komme i jobb så raskt som mulig. Dette fører til raskere integrering og til at personer det gjelder raskere kan ta del i samfunnet og bidra tilbake.

For Kristelig Folkeparti er det viktig at vi har et introduksjonsprogram som er fleksibelt, og at større fleksibilitet og individuell tilrettelegging av opplæring i norsk og samfunnskunnskap er viktig for å sikre at man så raskt som mulig kommer inn i det norske samfunnet.

Kristelig Folkeparti støtter forslaget om å kreve dokumentasjon på samfunnskunnskap ved fritak fra plikt til opplæring i samfunnskunnskap. I dag er det tilstrekkelig at personer som kan vise til gode norskkunnskaper, kan få fritak fra ordningen, men det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom gode norskkunnskaper og kunnskap om det samfunnet en skal være en del av.

Lange fravær og opphold i introduksjonsprogrammet bør unngås, og det bør legges til rette for at kvinner som er i fødselspermisjon, får en mulighet til å fortsette opplæringen, selv om de er i permisjon. Dette kan hindre at progresjonen stagnerer og at integreringsprosessen tar lengre tid enn nødvendig. Kristelig Folkeparti støtter derfor komiteens forslag i innstillingen, hvor vi ber regjeringen fremme forslag til endringer for å redusere fraværet fra introduksjonsprogrammet.

Som en konsekvens av den ekstraordinære situasjonen vi nå befinner oss i, vet vi at mange vil bli værende på mottak lenge. Derfor er det viktig å starte opplæringen allerede i mottak. For Kristelig Folkeparti har det vært viktig at de asylsøkerne som med all sannsynlighet kommer til å få opphold i landet, kanskje kunne fått muligheten til å delta i arbeidslivet og få arbeidstillatelse.

Dagens ekstraordinære situasjon krever at vi tar i bruk alle ressurser, slik at vi sikrer god integrering og tar i bruk de frivillige aktørene. Når det gjelder opplæringen i introduksjonsprogrammet, kan de frivillige aktørene bidra. De er en viktig ressurs for å få til god integrering.

Helt til slutt vil jeg si at Kristelig Folkeparti støtter forslaget om å gi kommunene plikt til å ta initiativ til å starte opplæringen, slik at det kan skje raskest mulig, og at flest mulig kan fullføre opplæringen innen fristen.

André N. Skjelstad (V) [11:27:52]: Med en økning i antall asylsøkere som vi har hatt i høst, er introduksjonsordningen viktigere enn noen gang. En god språkopplæring og rask inkludering i arbeids- og samfunnsliv er avgjørende for å få til integrering av dem som får opphold, og også for dem som vil være her i kortere eller lengre tid.

Samtidig som vi iverksetter tiltak for å redusere tilstrømningen av grunnløse asylsøkere, må vi iverksette tiltak også for dem som er plassert i mottak over hele landet. For dette handler om folk og ikke bare om milliarder, det handler om mennesker som vil bli boende i kort eller lang tid, og som vi må sørge for å få integrert i det norske samfunnet. Hvor store utgiftene blir, er helt avhengig av hvor godt vi klarer å integrere dem.

Arbeid er nøkkelen til god integrering, og asylsøkere har i dag ikke mulighet til å arbeide før de har vært på asylintervju. Å bli sittende på mottak i månedsvis, for ikke å snakke om år, er passiviserende og ødeleggende for en god integrering. Det er spesielt alvorlig når en kan forvente at flere kan bli sittende lenger i mottak, og derfor er det viktig at vi får kartlagt kompetansen deres. Utdanning fra utlandet må søkes godkjent, praktisk kompetanse må testes ut, og det må gis midlertidig arbeidstillatelse fra dag én. Ved at man gir arbeidstillatelse, får næringslivet mulighet til å bidra med grundig veiledning, praksisplasser, arbeidslivsguiding samt aktivisering og arbeidstrening gjennom ulike små og store oppdrag. Næringslivet vil gjerne bidra til den nasjonale dugnaden som vi er godt i gang med, og da må reglene for midlertidig arbeidstillatelse endres.

Integreringstilbudet i mottakene må bedres nå som det antas at mange vil bli værende lenger i mottak. Arbeid og språkopplæring er helt sentralt. Videre må man knytte til seg både frivillige aktører og lokalt næringsliv for å sikre aktivitet og inkludering. Det er spesielt viktig at barn gis aktivitetstilbud i barnehage eller i mottak, og frivillig sektor må også inkluderes mer i integreringsarbeidet. Dette er et møte mellom folk – en lærer om kultur og samfunnsliv og får mulighet til å etablere nettverk lokalt.

Det er en del av debatten i dag som jeg må si jeg er litt overrasket over da vi var ferdige med innstillingen, kanskje mest overrasket ettersom det ble gjort et vedtak noen uker i forkant, og så blir det da en voldsom, lang runde om en merknad, en merknad som egentlig på mange måter bare underbygger at vi ønsker å få folk ut i aktivitet – fra passivitet – noe som definitivt vil være en kostnadsbesparing. Så skjønner jeg at regjeringen og Senterpartiet ikke ser det på den måten som mindretallet i komiteen gjør. Jeg må si at jeg er meget overrasket over de innleggene som har vært så langt for å tilbakevise det vedtaket som et stort flertall i Stortinget – om det ikke var samstemt – gjorde 14 dager i forkant. Og da å underbygge komiteen i merknads form, som egentlig er vagere i sin form enn det som var vedtaket, må jeg si overrasker meg stort.

Karin Andersen (SV) [11:31:33]: SV støtter lovendringene, men jeg må kommentere debatten som fortsetter i dag om å sende signaler ut i verden om å være streng. Da må signalene gå til dem som ikke har asylgrunn i Norge. Å sende stadige signaler om at det skal bli strengere med hensyn til å integrere seg i Norge, det å kunne være her, komme i gang med arbeid og integrering raskt, å kunne få være sammen med familien, å ha penger å leve av, at man skal skremme vekk reelle asylsøkere som har beskyttelsesgrunn – ja, jeg er ikke så forundret over at Fremskrittspartiet gjør det, men jeg er veldig forundret over at Høyre er med på det. Dette handler om beskyttelse for dem som har krav på beskyttelse. Da må man ikke ødelegge integreringen med slike forslag.

Til sjølve saken: Jeg hører at komitélederen er veldig bekymret for at det er flere kvinner blant innvandrerbefolkningen som ikke jobber like mye som befolkningen ellers. Jeg er såpass gammel at da jeg var ung, ble det ansett riktig for kvinner å være hjemme når de fikk barn. Det tar litt tid, men da er det fryktelig dumt at regjeringen tviholder på ordningen med kontantstøtte som betaler disse kvinnene for å være hjemme, for å holde seg sjøl vekk fra arbeidsliv og utdanning og holde ungene vekk fra barnehagen, som er den viktigste integreringsarenaen som fins. Her kunne man heller betale disse kvinnene for å delta i kompetansehevende tiltak. Det hadde vært veldig mye bedre.

SV har i dag fremmet et Dokument 8-forslag som går rett inn i saken vi behandler. Dette dokumentforslaget går ut på å gjøre nødvendige regelendringer i tiltak for å sikre at minoritetsspråklige får mulighet til å kombinere språkopplæring, introduksjonsordning, rett og plikt til norskopplæring og andre ordninger med formell utdanning og arbeid, etter modell fra forsøkene som har vært i gang i Sogn og Fjordane og i Trondheim, og som nå kommer i gang på Røros. Språkopplæringen i introduksjonsprogrammet brukes som en del av helsefagarbeiderutdanningen i en vekslingsmodell, og du må ikke vente på å ha lært deg norsk først.

Det er sikkert flere som fikk med seg innslaget fra Gloppen i Sogn og Fjordane, om en eritreer som hadde tatt helsefagarbeiderutdanning etter denne modellen, og det funker veldig bra. Men så står Nav-lederen fram og sier at her må vi ha regelendringer for å få mer av dette.

Det er mange slike endringer vi må se på nå, sånn at folk kan komme i gang med kompetansegivende opplæring kombinert med introduksjonsordningen. Fleksibiliteten her må bli svært mye større. Jeg tror vi må begynne å se på dem som kommer, som en ressurs. Veldig mange av dem er svært kompetente mennesker, og vi er nødt til å behandle dem som ansvarlige voksne mennesker hvis vi skal forvente at de skal opptre som ansvarlige voksne mennesker.

Jeg har lyst til å sitere fra europaminister Helgesens redegjørelse i Stortinget for omtrent 14 dager siden. Der sier han:

«Utfordringene som flere europeiske land opplever ved en aldrende befolkning, kan dempes av innflytting og migrasjon» – og så sier han – «forutsatt at de som kommer, integreres godt og får ta del i arbeidslivet.»

Han sier også at Norge har de samme utfordringene i litt mindre grad, men akkurat de samme utfordringene.

Derfor er det veldig rart å høre på denne debatten. Det høres ut som om det farligste vi kan gjøre, er at folk skal forsørge seg sjøl med ærlig, vettug arbeid. Det regjeringen bør gjøre, er å få orden på systemet nå, sånn at de som skal ha retur, får sin sak behandlet raskt og returneres, og de som med stor sannsynlighet får bli, får sin sak behandlet raskt og kan begynne å arbeide og komme i gang med integrering og bosetting. Det er helt nødvendig å gjøre det, for folk blir sjuke og arbeidsuføre av å sitte og stirre i veggen på et mottak i årevis. Først skal du vente i ett år på asylintervju, så skal du vente på saksbehandling og etter det skal du vente i flere år før du blir bosatt i en kommune. Her er det på tide å tenke nytt når det gjelder hele systemet. Regjeringen har nå et stort ansvar for å få ned saksbehandlingstida for disse menneskene som vi vet skal få bli, og vi er nødt til å sikre at de som kan forsørge seg sjøl med ærlig arbeid, får lov til å gjøre det.

Statsråd Solveig Horne [11:36:46]: Jeg er veldig glad for at det er en samlet komité som stiller seg bak forslagene i den saken vi behandler i dag. Så kan jeg forsikre representanten Karin Andersen om at regjeringen jobber på flere områder når det gjelder dette feltet, og det viktigste akkurat nå er å få raske returer og rask saksbehandling – slik at de som skal være her, får den beskjeden, og at de som ikke skal være her, må sendes ut.

Det er et overordnet mål for integreringspolitikken at innvandrere – både kvinner og menn – skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet. Deltagelse i arbeidslivet vet vi er nøkkelen til integrering. Arbeid er viktig for den enkelte, og det er viktig for at vi skal kunne klare å opprettholde og videreutvikle den velferdsstaten som vi har. For meg er det viktig at vi har klare forventninger, stiller krav til alle borgere om å forsørge seg og bidra til samfunnet. Dette gjelder også de som er nye i landet.

For å utnytte den arbeidskraften som nyankomne innvandrere bringer med seg, må det gjøres en god jobb med introduksjonsprogrammet og norskopplæring. Jeg er veldig opptatt av den utfordrende situasjonen vi nå står overfor, med flere i mottak i lengre perioder og flere i kvalifisering i kommunene.

Gode norskkunnskaper vil for de aller fleste nyankomne flyktningene være en forutsetning for å få jobb. Å beherske norsk, både skriftlig og muntlig, er en del av de viktigste forutsetningene for å kunne delta i samfunnet – som foreldre, i lokalmiljøet og i frivillige organisasjoner. Det er viktig at de som får oppholdstillatelse, kommer raskt i gang med opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. Det er viktig at flere av dem som deltar i introduksjonsprogrammet, kommer over i arbeid etter avsluttet program.

Ordningene er fleksible, og innholdet skal tilpasses den enkeltes bakgrunn og forutsetning. Med det store antall flyktninger som vil få opphold i landet i tida framover, og med den store variasjonen det er mellom dem når det gjelder utdanning og arbeidserfaring, er det viktig at kommunene utnytter den fleksibiliteten som allerede ligger i ordningene, for å få gode resultater.

Dette arbeidet blir viktigere enn noen gang før. I de to årene jeg har vært statsråd, har jeg besøkt veldig mange kommuner og sett at det er store forskjeller mellom kommunene i det arbeidet de gjør når det gjelder integrering. Mange kommuner peker på veldig mye av det samme som representantene har tatt opp i sine innlegg her: mangel på fleksibilitet, mangel på at man kan klare å få et godt samarbeid med næringslivet for å få folk raskere ut i arbeid. Det er en fleksibilitet i dette i dag, men jeg ser likevel at systemene våre ikke er flinke til å snakke sammen.

Det er også noe av det regjeringen har som hovedoppgave når vi nå jobber med integrering: å få både Nav, Husbanken, næringslivet og frivillige lag og organisasjoner til å jobbe sammen med kommunene og ikke la regler være med og overstyre det viktige arbeidet som vi må fokusere på, med at den enkelte må få språkopplæring – og den språkopplæringen kan godt skje på arbeidsplassen – og at dette arbeidet blir intensivert ute i kommunene.

Det er mange gode forslag i innstillingen fra komiteen. Jeg er glad for dette og mener at de forslagene som ligger her, også vil være med på å bidra til mer fleksibilitet og bedre effekt av ordningene.

Komiteen har også et forslag til anmodningsvedtak om å fremme forslag til endringer for å redusere fravær fra introduksjonsprogrammet, og regler om å sikre kvinners deltagelse i introduksjonsprogrammet og norskopplæring, også under fødselspermisjon. Det er et viktig forslag som jeg kan love Stortinget at vi nå skal ta med oss i det arbeidet vi her gjør.

Et flertall har også en merknad om at det må åpnes for midlertidig arbeidstillatelse for asylsøkere som venter på behandling av asylsøknaden. Det er allerede sånn i dag etter utlendingsforskriften at søkere kan få midlertidig arbeidstillatelse dersom de framlegger godkjent reisedokument eller nasjonalt ID-kort. Det store problemet i praksis er at mange ikke får slike tillatelser, da de ikke kan dokumentere sin identitet. Når det gjelder forslag om at alle som kommer hit, skal få arbeidstillatelse fra dag én, mener jeg – i likhet med det som statsministeren svarte for bare en uke siden – at det blir feil i den tida vi nå står i, å sende sånne signaler.

Det viktigste vi kan gjøre nå, er å kartlegge raskt dem som kommer hit og skal ha opphold. Det har regjeringen lagt inn penger til på neste års budsjett. Det gjøres for å sikre at vi får rask bosetting, at vi klarer å få fleksibilitet i systemene våre, så vi ser den enkelte. Den enkelte må få norskopplæring, og de må også få arbeidspraksis slik at de kan være med og bidra til samfunnet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Eirin Sund (A) [11:41:58]: På talerstolen nå påpekte statsråden det som jeg også påpekte i mitt innlegg, at en i dag kan gi midlertidig arbeidstillatelse, men da må det være påvist dokumentert identitet. Når statsråden snakket fra talerstolen nå, hørtes det ut som om statsråden også tror at dette Stortinget for en måned siden hadde tenkt å frafalle det kravet. Det er ingen i denne sal, tror jeg, som mener at en ikke skal dokumentere sin identitet. Hele spørsmålet knyttet til dette er at en blir sittende på mottak lenge fordi en venter på asylintervjuet. Da må jeg spørre statsråden: Tror statsråden at hvis en tidlig lærer seg norsk, vil en da på en måte bli bedre integrert enn hvis en venter lenge før en starter med å lære seg norsk?

Statsråd Solveig Horne [11:42:55]: Jeg er helt enig med representanten Sund i at noe av det viktigste vi kan gjøre, er først og fremst å kartlegge den enkelte som har fått opphold, og at vi kan komme i gang raskt med norskopplæringen. Det er det muligheter for i dag. Den enkelte får, når man har fått opphold, anledning til å ha 650 timer – hvis jeg ikke husker feil – med norskopplæring, men vi ser at veldig mange av dem ikke benytter seg av den norskopplæringen, og kommunene er veldig fortvilet, for når de kommer ut i kommunene, har de ikke fått den norskopplæringen som de skal ha.

I den situasjonen vi står overfor, vil det nok være at den enkelte må vente lenger i mottak før en kommer ut i en kommune. Derfor blir det viktig at vi intensiverer norskopplæringen for dem som har fått lovlig opphold, men også ser på hvordan vi kan kombinere det med arbeidsrettet praksis.

Eirin Sund (A) [11:43:45]: Jeg vil bare gjenta: Det er ingen i denne sal som mener at de som ikke har fått dokumentert identitet, skal få midlertidig arbeidstillatelse. Jeg må spørre: Mener statsråden at det å vurdere nye kriterier – som en enstemmig sal vedtok, her også med Fremskrittspartiet, som er statsrådens parti – knyttet til asylintervju, vurdere det å la folk bli sittende ikke bare i månedsvis, men muligens i årevis på mottak, vil kunne føre til bedre integrering? Og er det sånn at statsråden tenker at en merknad i denne innstillingen er – jeg holdt på å si – mildere enn det vedtaket som vi faktisk gjorde her i Stortinget for en måned siden. Det ble vedtatt for en måned siden at dette skulle vurderes, og det er det samme som blir gjentatt i denne merknaden, og den samme intensjonen som ligger til grunn.

Statsråd Solveig Horne [11:44:39]: Stortinget har gjort et vedtak der man har bedt regjeringen om å vurdere nye tiltak. Det er et arbeid som regjeringen er i gang med, men den merknaden som ligger her fra et flertall, er at det skal åpnes for midlertidig arbeidstillatelse for asylsøkere som venter på behandling av asylsøknaden. Det er det i dag mulighet for hvis man kan legge fram godkjent reisedokument eller nasjonalt ID-kort. Men å sende ut signaler nå om at alle som kommer hit, skal få midlertidig arbeidstillatelse fra dag én, er signaler som regjeringen ikke ønsker å sende ut.

Heidi Greni (Sp) [11:45:28]: Jeg tror vi alle er enige om at deltakelse i arbeidslivet er det viktigste når det gjelder integrering av flyktninger, men vi deler oss når det gjelder kravet om identitetsavklaring som er nedfelt i utlendingsloven § 94. Jeg mener det er naturlig å stille krav om det før en får mulighet til å gå ut i ordinært arbeid.

Derimot er det mange, meg selv innbefattet, som mener at vi må legge bedre til rette for at beboere på asylmottak skal få tilbud om aktivitet som gjør hverdagen meningsfull, og som gjerne også kan være arbeidsrettet aktivitet – det være seg arbeidsoppgaver på asylmottak, språkopplæring, arbeidstrening i offentlig eller privat regi, bedre tilrettelegging for å delta i frivillig arbeid osv. Det kan bidra til kontakt med det norske samfunnet og kvalifisere til sysselsetting etter at vedkommende har fått oppholds- og arbeidstillatelse.

Hvordan mener statsråden at det kan legges bedre til rette for slik aktivitet og for arbeidsrettet tiltak for beboere på asylmottak?

Statsråd Solveig Horne [11:46:33]: Jeg er helt enig med representanten Greni i at det er viktig med aktivitet både for dem som har fått opphold, og for dem som venter på å få behandlet sin søknad. Jeg har lyst til å berømme de veldig mange frivillige lag og organisasjoner som stiller opp og er med på dette viktige arbeidet og gjør at det er flere som får ha en aktivitet og at det ikke blir for mye av at de sitter i ro.

Så er det viktig også, tror jeg, at vi skiller litt her. Det er sånn at alle som er i mottak i dag, uansett oppholdsstatus, har krav på og rett til norskopplæring. Mitt hovedanliggende er å fokusere på dem som har fått lovlig opphold, at vi kommer raskt i gang med en kartlegging av dem og raskt i gang med norskopplæringen. På den måten er de bedre forberedt på arbeidet når de skal ut i kommunene. Vi er også nødt til å se på og kartlegge hvilken kompetanse de har, se på om det kan være flere spor inn i dette introduksjonsprogrammet. Noen trenger litt lengre tid, noen trenger kortere tid. Dette er et arbeid som nå pågår for fullt, og dette skal vi komme tilbake til i den stortingsmeldingen som regjeringen har varslet til våren.

Heidi Greni (Sp) [11:47:36]: Vi ser stadig medieoppslag om at det er mangelfullt renhold i flyktningmottak osv. Det var et medieoppslag i går fra Råde. Jeg tenker som så at vi nå må gå igjennom og se på måten vi driver asylmottak på. Er det sånn at beboerne i mottak kan delta mer aktivt i driften av mottak? Her er det mange som sitter og har problemer med å få tiden til å gå. Bør vi nå legge om driften, sånn at de i enda større grad deltar i matlaging, renhold – den daglige driften av mottakene – istedenfor at de sitter og ikke har noe å fordrive tiden med? Er det noen tanker i departementet om at vi må se på endringer her?

Statsråd Solveig Horne [11:48:21]: Nå er det Justisdepartementet og justisministeren som har ansvaret for mottaksstrukturen vår i dag. Men jeg kan ikke se bort fra at det er viktig at beboerne på mottak også skal kunne være med på både matlaging og renhold for å være i aktivitet ute i mottakene.

André N. Skjelstad (V) [11:48:54]: Vi er vel alle enige om at aktivitet er vesentlig bedre enn passivitet.

Så blir jeg litt overrasket over at det en kaller signalisering, er sterkere i en merknad enn i et vedtak som er gjort for 14 dager siden. Gjennom 20 års virke i politikken har jeg hele tiden trodd at et vedtak var en strammere form enn en merknad. Jeg trodde også at et vedtak var en strammere form for signal. Et samlet storting var enig i det signalet som lå i det vedtaket som ble gjort for 14 dager siden.

Deler ikke statsråden det synspunktet at et vedtak er en langt sterkere form for signal enn en merknad?

Statsråd Solveig Horne [11:49:51]: Vedtaket i Stortinget er jo et anmodningsvedtak, som regjeringen skal følge opp. Jeg ser poenget til representanten, og det får bli en diskusjon på Stortinget hvordan man tolker merknader. Likevel har jeg lyst til å si at merknader blir lest, og merknader som en samlet komité skriver, er også en del av den oppfølgingen som regjeringen gjør, uansett hvilke saker det er. Et anmodningsvedtak skal vi melde tilbake hvordan vi følger, men vi leser også og følger opp merknader.

Når det gjelder denne merknaden, mener jeg at det lovverket vi har i dag, ivaretar det som går på arbeidstillatelse for dem som kan framlegge både reisedokumenter og ID-kort. Det å si at alle skal få arbeidstillatelse fra dag én, uansett årsaker, mener iallfall regjeringen og undertegnede ikke er rette signalet å sende.

Karin Andersen (SV) [11:51:05]: Regjeringen har spesialisert seg på å si én ting og å gjøre noe annet. Nå sier ministeren at man skal «intensivere norskopplæringen» i ventetida. Så har man nettopp lagt fram et budsjett der man har redusert antall timer norskundervisning fra 250 til 175. Det betyr mindre norskundervisning i den tida, som nå øker eksplosivt fordi regjeringen ikke har tatt signalene i tide og oppbemannet det apparatet som skal behandle disse søknadene, slik at folk faktisk får avklart sin situasjon og kan bosettes.

Da er jeg nødt til å stille det helt enkle spørsmålet til ministeren: Er virkelig 175 timer norskundervisning mer enn 250 timer?

Statsråd Solveig Horne [11:52:09]: Jeg har bare lyst til å starte med å si når representanten Andersen snakker om at regjeringen «ikke har tatt signalene i tide», at Karin Andersens parti har sittet med integreringsministeren i nesten åtte år. Det er først nå de begynner å snakke om integrering. Det satt 5 000 i mottak da vi overtok, så vi har klart å få til et historisk bosettingsarbeid ute i kommunene de siste to årene.

Når vi snakker om den ekstraordinære situasjonen som vi nå ser, med det store antallet som kommer, er det ikke mulig å klare å få på plass nok norsklærere til at alle skal kunne få den norskopplæringen som ligger der i dag. Derfor har regjeringen redusert antall norsktimer til dem som venter på opphold, fra 250 til 175. De får norskopplæring, men vi ønsker å bruke de midlene og de norsklærerne vi har nå, til å intensivere norsken for dem som har fått lovlig opphold, og som skal bosettes ute i en kommune.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Stine Renate Håheim (A) [11:53:29]: Dette har vært en litt underlig debatt å følge, for å være helt ærlig. Komitélederen, Njåstad, er stolt av å være med i et parti som tidlig så viktigheten av norskopplæring. Da er det jo et paradoks at hans eget parti i regjering – nå er vi klar over at det er litt forskjell på Fremskrittspartiet i regjering og i Stortinget, men dog – foreslår å kutte drastisk i norskopplæring i mottak. Det vil ha konsekvenser for introduksjonsprogrammet. Da vil menneskene i introduksjonsprogrammet være dårligere forberedt, og det er dårlig for integreringen.

Så snakker representanten Jenssen fra Høyre om at Arbeiderpartiet har gjennomført et linjeskifte. Da vil jeg anbefale representanten å lese denne innstillingen og den innstillingen som gikk på tilleggsproposisjonen tidligere i år, litt bedre. I denne merknaden i dag skriver vi altså at man skal «åpne for midlertidig arbeidstillatelse for asylsøkere». Det er realiteten i dag – det er ikke et linjeskifte. Det bekrefter det som står i utlendingsloven § 94, som åpner for det i dag – at man skal åpne for det, og så er det loven som videre innsnevrer hvem som skal få det. Men når det gjelder merknaden i dag, trenger vi ikke å diskutere i denne sal om den er mer inngripende eller mer forpliktende for regjeringen enn et romertallsvedtak som er fattet i denne sal. Så klart er det mer bindende. Og da vil jeg bare minne om at det var en enstemmig komité som sto bak forslaget, som lød:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av forslag til nye kriterier som gjør det enklere å få midlertidig arbeidstillatelse mens asylsøknaden er til behandling.»

Det er det som er essensen, det er det som er det viktige, og det står altså alle partiene på Stortinget bak. Så hvordan denne debatten har blitt veldig hausset opp på grunn av en merknad som sier at det er fint med arbeidstillatelse, kan jeg etter beste evne ikke fatte.

Jeg er for så vidt enig med representanten Ingjerd Schou, som i VG 12. oktober sa:

«Situasjonen med den voldsomme økningen i antallet asylsøkere betyr at vi må tenke nytt. Dersom asylsøkere med uavklart søknad kommer i arbeid og klarer seg selv mens de er i Norge, så kan det bidra til kommuneøkonomien».

Det er jeg helt enig i, og det er jo det et samlet storting har bedt om. Fra Arbeiderpartiets side er det bare å lese innstillingen til tilleggsproposisjonen for en måned siden, der vi er helt tydelige på at kravene i § 94 i utlendingsloven om at det ikke må være tvil om identitet, står fast. Der har vi en merknad sammen med Senterpartiet. Så det er ikke Arbeiderpartiet som må oppklare hva de mener, det er Høyre.

Ingjerd Schou (H) [11:56:47]: Det er en viktig sak vi behandler, og jeg skal også konsentrere meg om den øvelsen som noen forsøker seg på. Det er å ro. Jeg registrerer også at noen er overrasket over at det kommer en runde på en merknad, og argumenterer for at det er en såkalt kostnadsbesparende merknad. Nå er det kanskje ikke så rart at det er den merknaden som får oppmerksomhet, når noen også forsøkte å selge ut en merknad som på det tidspunktet hadde flertall, som at man prøver å instruere regjeringen til at folk nå skal få midlertidig arbeidstillatelse, som det står, mens de «venter på behandling av asylsøknaden».

I dag er det fullt mulig å gi arbeidstillatelse til dem som venter på å få avklart sin asylsøknad. Men det forutsetter en del ting, og det er de forutsetningene som ikke står i den merknaden, nemlig at man har fylt 18 år, at man får behandlet sin asylsøknad, og at man har bidratt til å avklare sin identitet. Det er å slå inn åpne dører, det ligger der allerede som en mulighet i dag. Men hvis det er et arbeidsuhell at man kommer med denne typen merknader, hvor disse forutsetningene i merknads form i Stortinget ikke er ivaretatt, så er det en ny politikk, i hvert fall fra Arbeiderpartiet. Det vil si at man tenker at mens man ikke har avklart – ikke har fylt 18 år, og ikke har avklart sin identitet – skal man ha både UDI, UNE og andre organisasjoner til å begynne å arbeide med disse, i en situasjon hvor vi har en sterk tilstrømning av asylsøkere som har behov for beskyttelse, men også asylsøkere som ikke har det, og som det ikke stilles disse kravene til. Da må jeg sitere min statsminister, som sier: Dette er feil timing. Det er ikke bare feil timing, men det er farlig. Det er farlig i den betydning at hvis man ikke har avklart identitet, hvis man ikke har fylt 18 år, og hvis man ikke har fått sin søknad til behandling om opphold på grunnlag av asylinstituttet, går man ikke inn i det åpne, organiserte, skikkelige arbeidsmarkedet. Det er ikke disse som står først i køen til det arbeidsmarkedet i et overopphetet system hvor våre organisasjoner har mer enn nok arbeid å gjøre. Da er det det svarte arbeidsmarkedet. Det oppfattes som en liberalisering, og det er altså ikke for sent å snu, særlig for Arbeiderpartiet, som med denne merknaden signaliserer noe helt annet. Det hadde vært helt greit om den merknaden hadde stått, men man må altså gjenta at det finnes noen kriterier: over 18 år, ID-avklaring og at man behandler asylsøknaden.

Mudassar Kapur (H) [12:00:13]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet i denne saken, for jeg synes mye av det som ligger i innstillingen her i dag, er bra. Partiene er enige om mye. Jeg hadde egentlig tenkt å la det jeg trodde var et arbeidsuhell, passere som det. Men nå hører jeg gjennom debatten at Arbeiderpartiet mener at det ikke er et arbeidsuhell, og at det er vi som har misforstått. Da vil jeg lese opp to ting, og så vil jeg gjerne at Arbeiderpartiets representanter skal prøve å høre forskjellen.

I dag er det sånn at hvis man vil jobbe mens man har en søknad om beskyttelse til behandling, kreves det bl.a. at asylintervju er gjennomført, at man har dokumentert sin identitet, og at man er over 18 år. Det sies her gang på gang at det er en selvfølge, men i merknaden står det:

«åpne for midlertidig arbeidstillatelse for asylsøkere».

Der stoppet min kollega, representanten Stine Renate Håheim fra Arbeiderpartiet, og leste ikke opp resten, som lyder:

«som venter på behandling av asylsøknaden.»

Det betyr at man i praksis ønsker å åpne for arbeidstillatelse fra dag én, uten at asylsøknaden er behandlet, uten at asylintervjuet er gjennomført, uten at man har dokumentert sin identitet, og uten at man er over 18 år.

Så vil Arbeiderpartiet fortsatt si: Ja, men det er ikke sånn, det er ikke det vi mener, det er jo selvsagt. Men hvis man har skrevet det, så får man vel skrive resten også da – hvis ikke får man være ærlig og si at dette er et arbeidsuhell. Hvis jeg ikke har misforstått reglene i Stortinget helt, er det vel fortsatt åpning for at Arbeiderpartiet kan trekke den merknaden og sørge for at det blir protokollført. Men å si at vi har misforstått, er feil.

Karin Andersen (SV) [12:02:24]: Denne debatten kunne i stor grad vært unngått hvis regjeringen hadde sett situasjonen som kom, tidligere, hadde oppbemannet saksbehandlerapparatet i UDI – det var det jeg snakket om – på en slik måte at det var mulig å behandle søknadene og at vi ikke hadde sett den eksplosjonen i økt ventetid som nå skjer, også for å komme til asylintervju. Jeg tror at hvis man har en god asylsøknad, men er traumatisert, kan man risikere at man ikke får levert et godt intervju når den tida kommer. Har man en dårlig søknad, tror jeg jammen man har tid nok også til kanskje å finne på noen gode unnskyldninger. Dette er ikke bra.

Det er også tid til å tenke nytt om bosetting. Det vi gjør nå, er langsomt, passiviserende og dyrt. SV fikk sendt ut, da vi satt i regjering, et nytt bosettingsforslag på høring – det vet statsråden – som ville ha endret dette, sånn at vi ikke gjør det på den dyre, langsomme og ødeleggende måten som i dag, nemlig ved at vi får rask saksbehandling og rask bosetting for dem som skal få bli, og kan komme i gang med integrering fort. Det er nemlig viktig. Å komme i gang med integrering og arbeid raskt er det aller viktigste for å lykkes med god integrering, skriver statsråd Solveig Horne i sin proposisjon. Hun har helt rett, og da må vi gjøre det.

175 timer norskopplæring er mye mindre enn 250 timer norskopplæring. Jeg har dessverre ikke tro på at regjeringen er i stand til å få ned denne ventetida på mottakene, og da skal altså folk sitte der kjempelenge, med mye mindre norskopplæring, for så, etter flere år i nesten passivitet, å komme ut og skulle begynne på introduksjonsprogrammet. Da er forutsetningene mye dårligere. Det er hele vårt anliggende. Vi ønsker i størst mulig grad at folk skal komme i gang med introduksjon og integrering fra dag én. Derfor foreslår også SV i sitt budsjett at kommunene skal kompenseres 100 pst. for utgiftene til hele introduksjonsordningen og integreringstilskuddet, slik at vi kan få på plass en bosettingsordning og komme i gang med dette raskt.

Det går ikke an for en statsråd å si, fra Stortingets talerstol, at man satser mer på norskopplæring når man faktisk kutter i den. Det er en form for ordspill som jeg synes er helt uverdig. Vi kan ikke holde på på denne måten. Hvis man ikke finner penger til dette, er det en sak som regjeringen må ta ansvaret for, men man kan ikke samtidig sitte og si at man styrker noe som man faktisk svekker. Det svekker i hvert fall tilliten til alt regjeringen sier.

Eirin Sund (A) [12:05:26]: Jeg må si at jeg synes dette blir bare rarere og rarere. Egentlig får jeg litt déjà vu tilbake til debatten i går, da representanten Tetzschner fra Høyre var oppe på talerstolen og hadde noen bilder inne i sitt hode som jeg tror det bare var han som så. Jeg opplever også nå at representanter fra Høyre har noen bilder inne i hodet som jeg er litt usikker på om andre enn de ser – allikevel med all respekt.

Vi prøver ikke å ro, og det er ikke noe arbeidsuhell. Alle asylsøkere skal ikke få midlertidig arbeidstillatelse. Det var det aldri noen som sa da vi behandlet dette romertallsvedtaket for en måned siden. Til og med representanten Karin Andersen – og andre – tror jeg kan skrive under på at det som lå til grunn for at vi gjorde det vedtaket, og for at det ble enstemmig, var at det var knyttet opp mot asylintervjuet. Det var ingen i denne salen som for en måned siden mente at det ikke skulle være knyttet opp mot identitet i fortsettelsen, at det ikke skulle være knyttet opp mot alder i fortsettelsen. Nå sier jeg det igjen – i likhet med mange som har sagt dette i en måned – og presiserer at dette mente vi da, og dette mener vi nå.

Jeg opplever at noen leser dette dokumentet akkurat sånn som visse andre leser – jeg holdt på å si – andre dokumenter, jeg er ikke helt sikker på hva det egentlig er lov til å si fra denne talerstolen. Dette er ikke et arbeidsuhell. Alle skal altså ikke få midlertidig arbeidstillatelse, men vi mener, som vi mente for en måned siden, at det å åpne for midlertidig arbeidstillatelse og så få nye kriterier når det gjelder asylintervjuet, kan være klokt i en integreringssammenheng. Til og med statsråden sa fra talerstolen i stad at det er viktigere enn noen gang at en kommer seg fortest mulig ut i arbeid, og at de viktige og riktige virkemidlene blir satt i gang på rett tidspunkt.

Jeg vet ikke hvor mye mer det egentlig går an å si, men jeg tror at Høyre kanskje skal begynne å høre etter når vi sier hva vi mener. Så kan de fortsette å lese dokumenter akkurat hvordan de vil – men kanskje snu godsiden bitte litt til og ikke skape historier og bilder som faktisk ikke er reelle.

Presidenten: Presidenten vil slå fast at Sund henviste til et visst annet dokument på en ypperlig måte.

Stine Renate Håheim (A) [12:08:11]: La meg først begynne med å komme med en beklagelse til kollega og stortingsrepresentant Kapur for at jeg ikke siterte hele setningen i vedtaket, men det ligger på en måte implisitt at en asylsøker har en søknad til behandling. Så det burde ikke være så forvirrende.

Jeg mener at den merknaden som ligger til grunn i dag, hvor vi sier at man bør «åpne for midlertidig arbeidstillatelse», er det på ingen måte knyttet noen dramatikk til. Vi har ikke behov for å instruere regjeringen i denne saken i dag, for det har allerede et enstemmig storting gjort for bare noen uker siden. Da var det et samlet storting som ba om en vurdering av forslag til nye kriterier for at flere skulle få midlertidig arbeidstillatelse. Vi tar i dag ikke til orde for å endre § 94 og kravene til identitet. Hvis Høyre hadde lest innstillingen som vi avga for noen uker siden, ville man sett at Senterpartiet og Arbeiderpartiet har en merknad sammen hvor vi sier at «vilkåret i utlendingsloven § 94 om at det ikke er tvil om søkerens identitet, (…) skal opprettholdes».

Så kunne vi selvfølgelig valgt å spørre hvorfor Høyre og Fremskrittspartiet ikke var med på den merknaden. Hvilke signaler sender det ut? Hvis vi skulle være vrange, kunne vi gjort det, men denne situasjonen krever at vi evner å holde hodet litt kaldere, at vi evner å tenke litt klart, og at vi kanskje i større grad prøver å tolke hverandre på best mulig måte. Jeg tror at i denne situasjonen, som er så alvorlig, hadde Stortinget og situasjonen ute i samfunnet vært tjent med det. Vi laget ikke noe bråk den gang om at det så ut som om Høyre og Fremskrittspartiet ikke ville opprettholde kravet til identitet i § 94, fordi vi tenkte at det ville ikke Høyre og Fremskrittspartiet.

Jeg tror det er på tide å puste litt med magen og tenke litt klokere. Da tror jeg vi får bedre debatter om hvordan vi i framtiden kan styrke integreringen.

Frank J. Jenssen (H) [12:10:52]: I en sak som det ellers er bred enighet om – og det er gledelig – er det et spørsmål om det er slik som Arbeiderpartiet nå hevder fra talerstolen, at det også er enighet om at det skal være begrensninger når det gjelder på hvilke vilkår asylsøkere skal kunne få midlertidig arbeidstillatelse.

Det hadde vært greit om Arbeiderpartiet erkjente at det er noe annet som står i denne merknaden som Arbeiderpartiet står bak, og det vedtaket man viste til, som Stortinget har fattet. For det er noe annet at Stortinget ber regjeringen om å vurdere forslag som gjør det enklere å kunne ta midlertidig arbeid – det kan være å endre på de begrensningene og kravene som er i dag i asylsøkerperioden – men det er noe annet enn å si i merknaden at det er viktig å «åpne for midlertidig arbeidstillatelse for asylsøkere som venter på behandling av asylsøknaden», uten forbehold. Hvis Arbeiderpartiet hadde ment at det var teksten i det vedtaket man viste til, som var relevant, hadde merknadsteksten antakelig ha lydt at det var viktig å vurdere tiltak som gjør det enklere å få midlertidig arbeidstillatelse. Men det er ikke det man sier; man sier at det er viktig å «åpne for midlertidig arbeidstillatelse for asylsøkere» – underforstått: enhver asylsøker – «som venter på behandling av asylsøknaden». Det er den teksten som står her. Det forsterkes av det faktum at etter at det fremdeles eksisterte en misforståelse om at Senterpartiet sto bak denne merknaden, noe de ikke gjorde, og at det da var flertall for denne merknaden, gikk representanten for ett av partiene bak denne merknaden, André N. Skjelstad fra Venstre, ut i NTB, som skriver:

«Flertallet på Stortinget gjør det klart at asylsøkere» – heller ikke her med noe forbehold – «må få mulighet til å jobbe mens de venter på å få søknaden behandlet.»

Og videre:

«Det er et klart flertall som gir en instruksjon til regjeringen.»

Dette sa André N. Skjelstad, kommunalpolitisk talsmann for Venstre til NTB. Det kunne i hvert fall være greit om Arbeiderpartiet tok ettertrykkelig avstand fra at dette skulle være en instruksjon til regjeringen om å endre politikk, for da kunne vi endelig få avklart en gang for alle at Arbeiderpartiet i merknaden gir uttrykk for at alle asylsøkere som venter på behandling av sin søknad, skal kunne få midlertidig arbeidstillatelse, men at det faktisk ikke er det man mener. Derfor har man faktisk heller ikke med denne merknaden ment å innføre ny politikk; man bare mener å ville åpne for noe det allerede er åpning for. Da slår man inn åpne dører. Da kunne man ha sagt at dette var et arbeidsuhell – man har blingset litt i sluttspurten – og vært ferdig med saken.

Mudassar Kapur (H) [12:14:14]: Vi er nå i en tid da vi vil oppleve at menneskesmuglere kan gni seg i hendene mens de leverer fortolkninger av diverse budskap, som de oppfatter fra vårt land, til folk som er i en vanskelig situasjon. Disse er villige til å belåne det de har av gård og grunn og legge ut på en farefull reise, fordi de tror at hvis man kommer til Norge, helt uavhengig av om man får opphold eller ikke, er det en ganske god sjanse for at man kan begynne å jobbe. Det er signaler fra enkelte partier i Stortinget som kan tolkes på den måten. Det har vi bevis på. Vi ser de som kommer over grensen fra Russland. Hva sier de? De har vært utsatt for den type kommunikasjon fra menneskesmuglere, som igjen ser på signalene som gis fra norske politikere. Arbeiderpartiet nekter nå å si at det er et arbeidsuhell, Arbeiderpartiet nekter å si at det er en misforståelse. De ønsker å stå inne for merknaden, slik den står, og de krever at i stedet for å lese den merknaden, skal vi forholde oss til en annen sak og det som står i den saken – ikke det som står i denne merknaden. Da tar jeg den merknaden på alvor. Det vil også andre gjøre. Da er faktisk konsekvensen at veldig mange mennesker tror at her har vi politikere i det norske storting – spesielt i det største opposisjonspartiet – som gir klare signaler om at man kan komme til Norge og forholde seg til den merknaden som Arbeiderpartiet nå ikke vil ta avstand fra, selv om de gang på gang får sjansen, om at det er viktig å «åpne for midlertidig arbeidstillatelse for asylsøkere som venter på behandling av asylsøknaden» uten å nevne noe som helst om begrensningene. Det er konklusjonen på denne runden.

Så må gjerne Arbeiderpartiets representanter komme opp her og kjefte på oss for at vi leser merknaden. Men den tordentalen som holdes av diverse representanter, burde de holdt overfor hverandre da de satt og snekret sammen en merknad som de nå egentlig ikke vil stå inne for – de ber oss lese merknader fra andre saker i stedet. Det er veldig forvirrende for oss i Stortinget. Jeg tror ikke det blir noe mer oppklarende for dem som er der ute og tror på de signalene partipolitikere fra Stortinget, spesielt i det største opposisjonspartiet, sender ut, både i pressen og her fra talerstolen.

Statsråd Solveig Horne [12:17:14]: Vi er i en situasjon der det kan komme nærmere 40 000 til landet i løpet av dette året. Bosetningsprognosene for 2016 viser at det er opp mot 18 000 som skal bosettes. De tallene viser at vi står overfor en ekstraordinær situasjon som må håndteres. Det som er viktig, er at de som har fått opphold, får komme i gang med norskopplæring og samfunnskunnskap så raskt som mulig. Det er grunnen til saken vi behandler i dag, at den retten og plikten til å delta i opplæring inntrer når den enkelte får oppholdstillatelse, ikke først ved bosetting eller etablering i en kommune.

Forslagene som foreligger i dag, om å forsterke forventningene til å komme raskt i gang med opplæring ved å overføre ansvaret med å ta initiativ til å starte opplæring fra den enkelte deltaker til en kommune, er viktige i det henseende. Når kommunene i større grad får oversikt over hvem som har rettigheter og plikter til opplæring, og over når de skal begynne i opplæring, får kommunene bedre forutsetninger for å planlegge slike tilbud.

Regjeringen har redusert asylnorsken ved at alle som sitter i mottakene i dag, uansett oppholdsstatus, har rett til 250 timer. Får man opphold, har man rett på flere timer. Men når det sitter så mange som nå, er det mangel på norsklærere for å gi dem det tilbudet. Derfor har vi konsentrert oss om norskopplæringen til de som har fått opphold. Vi har redusert asylnorsken fra 250 timer til 175 timer.

Det er ikke på mottakene de skal sitte. Der er jeg enig med representanten Andersen, det er viktig å få fortgang i saksbehandlingstida. Det ligger inne penger i neste års budsjett og i tilleggsproposisjonen for inneværende år for å få en raskere saksbehandling, men med de store antallene vil det likevel ta lengre tid fordi det er begrensninger på hvor mye man klarer å ta unna.

Regjeringen gjør så godt den kan på dette feltet. Det er viktig at de det gjelder, får en rask avklaring på om de skal sendes ut, eller om de skal få lov til å bli. Får man opphold, kommer retten til opplæring i både norsk og samfunnskunnskap fram. Derfor har også regjeringen lagt inn ekstra penger neste år, både til integreringstilskudd og til norskopplæringstilskuddet som den enkelte skal ha.

Jeg tror det blir viktig framover det arbeidet som skjer i mottakene. Regjeringen har også varslet at vi er nødt til å se på hele mottaksstrukturen. Kanskje er en løsning at vi blir nødt til å få på plass et integreringsmottak, slik at de som har fått opphold, og som vi vet skal integreres ute i en kommune, raskere kan komme i gang med både kartlegging, norskopplæring og samfunnskunnskap. Det er det som må til i tida framover.

Helga Pedersen (A) [12:20:32]: Landet står i en meget krevende situasjon. Det handler om situasjonen på Storskog og Svinesund der det er mangel på kapasitet. Det er en meget presset situasjon i mottaksapparatet, og det er en meget presset situasjon ute i kommuner som skal håndtere både asylmottak og bosetting. Det krever at Stortinget er seg sitt ansvar bevisst.

Arbeiderpartiet har gått inn i alle runder knyttet til disse spørsmålene med mål om å få til en bredest mulig enighet og være med å ta ansvar. Nå sitter vi i forliksforhandlinger med alle de andre partiene på Stortinget. I går var vi med og ga vår tilslutning til hurtigloven som ble behandlet. I vår inngikk vi et forlik om 8 000 kvoteflyktninger, og for en måned siden fikk vi enstemmig tilslutning til et romertallsvedtak om nye kriterier for å få midlertidig arbeidstillatelse til erstatning for dagens asylintervju, som det nå tar veldig lang tid å få gjennomslag for. Vi har ikke forskuttert noe. Vi har bedt regjeringen vurdere nye kriterier, og så får vi ta stilling til det når regjeringen har gjort jobben sin, som jeg forutsetter at de gjør.

Det er vår tilnærming. Da må jeg si jeg blir veldig forundret over den måten regjeringspartiene agerer på i disse spørsmålene. I en situasjon der landet skriker etter svar og løsninger, bruker regjeringspartiene tiden i stortingssalen på å mistenkeliggjøre opposisjonen og lage historier som det ikke er grunnlag for. Det er svært skuffende. Vi har ikke foreslått ny politikk. Vi har foreslått nye kriterier for å kunne videreføre det som er dagens enstemmig vedtatte politikk og praksis.

Så kan vi godt si at det var upresist å si at man åpner for midlertidig arbeidstillatelse, i og med at det allerede er etablert politikk og praksis i dag. Arbeiderpartiet har aldri tatt til orde for at asylsøkere skal jobbe fra dag én. Det har heller ikke representanter fra høyresiden her kunnet dokumentere på ett eneste punkt. At Venstre mener det, er en ærlig sak, men den diskusjonen får Høyre ta med Venstre og ikke med Arbeiderpartiet. Jeg må si jeg har større forventninger til regjeringen og regjeringspartiene enn det vi har sett i salen i dag.

Nå må vi håndtere det akutte, og så krever det nye svar, også på hvordan vi skal integrere. Når statsministeren har sagt at vi skal integrere bedre fra dag én, hva betyr det? Svaret man har gitt så langt, er å kutte i språkopplæringen, sånn at man får et dårligere utgangspunkt når asylsøkerne skal ut i kommunene. Hvis man mener arbeidslinjen, konkretiser hva som menes, for det har vi ikke hørt nå.

André N. Skjelstad (V) [12:23:55]: Jeg har ikke så stort behov for å ha utestemme inne som en del har fra denne talerstol, men jeg synes det er litt spesielt at det er en del røyklegging av det vedtaket som vi gjorde for knappe 14 dager siden eller noe sånt.

Det har da utløst den store diskusjonen, i en tilråding som komiteen er enig om, dog med litt forskjellige innganger til noen merknader, og noen kaller det å slå inn åpne dører – ja vel, hvis det var å slå inn åpne dører, så kunne vel regjeringspartiene, inkludert Senterpartiet, i så fall ha støttet merknaden. Så velger en da, som representanten Eirin Sund, å lese dette som en dokumentsamling vi ikke skal nevne navnet på – og på dertil egnet måte. Jeg synes det er spesielt. Det er den måten som dette opphøyes på.

Men det som er klart for meg på mange måter etter denne debatten, som jeg synes er et lite paradoks, er at der Venstre er tydelige på at vi i større grad ønsker aktivitet i stedet for passivitet i mottakene, blir det svart fra regjeringshold at passiviteten er greit. Der vi i opposisjonen prøver å peke på muligheter til aktivitet, som også er med på å stimulere – flere har vært inne på i løpet av debatten hvor skadelig det er å være passiv når du sitter langvarig i et mottak.

Jeg synes dette også er oppklarende. Hvis regjeringspartiene mener at dét er en bedre måte for integrering, en bedre måte å få folk inn i dette – om de også skal være her – så har jeg litt problemer med å skjønne det. For jeg synes dette definitivt er å blande kortene. Alle i denne sal er enige om innstrammende tiltak ved Storskog og lignende, det et er ikke noen uenighet om det, så dette er å blande kortene fullstendig.

Og det hjelper ikke da å bruke desto mer utestemme, for stemmen lyder godt uansett, vi hører det om vi også bruker innestemme i denne salen. For dette dreier seg faktisk om en bred enighet om tiltakene ved Storskog, men det neste er at det er bedre å ha aktivitetstilnærming enn passivitet i mottakene. Der følger ikke regjeringen opposisjonen.

Presidenten: Stine Renate Håheim har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Stine Renate Håheim (A) [12:26:56]: Innestemme er ikke min sterke side, men jeg skal forsøke etter det gode innlegget fra foregående taler.

Jeg er litt usikker på om jeg skal tillate meg det, men jeg skal prøve å komme med noen gode råd om strategi til Høyre. For hvis Høyre er veldig bekymret for at det sendes signaler, bør man ikke mistenkeliggjøre det som står i en merknad, og rope ut i hele verden hva flertallet på Stortinget mener. Det er greit at regjeringen av og til er forvirret når det gjelder hva de selv mener, men jeg tror saken er tjent med at man heller ikke sender feilaktige signaler om hva opposisjonen mener. Og hvis man er bekymret for signaler, må man gå i seg selv, for det er et enstemmig storting som har vedtatt at vi vil ha økt bruk av midlertidige arbeidstillatelser og bedt regjeringen om å komme tilbake med nye kriterier.

Heidi Greni (Sp) [12:28:21]: Takk for en god debatt. Det meste av debatten har gått på merknaden om midlertidig arbeidstillatelse, og jeg håpet jo da at debatten skulle avklare hva mindretallet egentlig mener med den merknaden om midlertidig arbeidstillatelse.

Arbeiderpartiet har heldigvis klargjort at de fortsatt står sammen med oss i kravet om identitetsavklaring. De andre har ikke gjort det. Jeg er fortsatt like klok på om de mener det skal være en automatisk arbeidstillatelse så snart man har levert en asylsøknad, om vi skal gå bort fra kravet om identitetsavklaring, og hvilke eventuelle andre krav vi skal stille for å kunne få en midlertidig arbeidstillatelse.

Jeg stiller meg også litt undrende til hvor stor tro mange har på effekten av dette. I mine øyne er den største utfordringen vi har, og som vi burde diskutere, hvordan vi skal få dem med arbeidstillatelse ut i arbeidslivet. Det er ikke slik at det står 100 000 ledige jobber som de kan hoppe inn i når de har fått midlertidig eller varig arbeidstillatelse. Dessverre er det en stor utfordring å skaffe arbeid, også med varig arbeidstillatelse.

Hvis det menes at alle skal få automatisk arbeidstillatelse så snart man melder seg som asylsøker, står jeg fortsatt fast på at det vil være å sende et helt feil signal i dagens situasjon. Det er bare å se på den debatten vi hadde her i salen i går.

Jeg er også forundret over Fremskrittspartiet som understreker viktigheten av tidlig språkundervisning samtidig som de nå kutter antall timer det skal undervises i norsk på asylmottakene. Jeg tror den språkundervisningen som kommer også mens de er i søkeprosessen, er utrolig viktig for integrering i samfunnet.

Det som er løsningen, er jo raskere saksbehandling, og som statsråden påpekte, raskere bosetting, og da er det forunderlig at regjeringen ikke vil fullfinansiere kommunene, og at de ikke vil sørge for større tilskudd til boligbygging. Det vi får tilbakemelding på fra alle kommuner, er at det er én ting som hindrer dem i å gå for mer bosetting, og det er at det er kun 90 pst. av kostnadene ved bosetting som er finansiert. Det er det vel enighet om gjennom beregninger fra Det tekniske beregningsutvalg. Løsningen er å fullfinansiere kommunene, slik at vi kan få bosatt mye raskere. Det er den store utfordringen i denne saken.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.