Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Morten Wold (FrP) [09:02:54]: (ordfører for saken): Kommunenes behandling av salgs- og skjenkebevillinger har ført til opphetede diskusjoner i mangt et kommunestyre i alle år. Jeg føler meg imidlertid trygg på at dagens debatt kommer til å gå i sømmelige former, selv om helse- og omsorgskomiteen ikke har én eneste samlet komitémerknad utover å vise til de foreslåtte endringene i den delen av saken som omhandler alkoholloven.

Det viser at det har vært meningsbrytning og ulike oppfatninger om proposisjonen, men det er likevel på sin plass å takke komiteen for konstruktivt arbeid for å få saken til beslutning i Stortinget før årsskiftet, slik at de ønskede endringene vil kunne tre i kraft fra 1. januar og dermed få betydning for bevillingene som etter dagens regelverk må fornyes innen 30. juni neste år.

De fleste av oss er opptatt av å redusere byråkratiet både for å forenkle hverdagen for den enkelte, og også for å effektivisere, spare penger og fjerne unødvendige arbeidsoppgaver. Den lovendringen flertallet i denne sal vil vedta i dag, er en alternativ ordning som reduserer byråkratiet og samtidig ivaretar hensynet til det lokale selvstyret, behovet for å luke ut useriøse aktører og kommunenes ansvar for å føre en forsvarlig folkehelsepolitikk.

Hovedformålet med denne endringen er imidlertid ikke at kommunene skal spare ressurser. Formålet er at de i stedet skal kunne bruke ressursene på en annen og mer effektiv måte, der en fornyelse etter kommunens skjønn ikke er nødvendig for å ivareta alkoholpolitiske hensyn.

Kommuner som lar bevillinger løpe videre uten ny behandling, vil bl.a. kunne kanalisere midler til en grundigere oppfølging gjennom kontroll og dialogbasert samarbeid for å sikre etterlevelse av bevillingsregelverket.

Fireårsregelen opprettholdes som hovedregel, men kommunene gis anledning til å beslutte at gjeldende salgs- og skjenkebevillinger likevel ikke skal løpe ut etter fire år, men gjelde uten fornyelse. For å sikre oss at kommunene fortsatt har oppmerksomheten rettet mot sin alkoholpolitikk, er det en forutsetning at man har foretatt en gjennomgang av denne etter kommunevalget for å kunne fatte et vedtak om at bevillinger videreføres uten ny behandling.

Både med hensyn til at kommunene kan frigjøre store arbeidsmessige ressurser ved å nyttiggjøre seg lovendringen, og av hensyn til forutsigbarhet og trygghet for drift og investeringer for næringen, tar vi i dag et skritt i riktig retning. NHO anslår at fornyelsesprosessen har en kostnad for næringen på 21 mill. 2014-kroner. Selv om det er usikkerhet rundt disse anslagene, gir de en indikasjon på den samlede ressursbruken.

Også kommunene vil spare penger. De kommunale utgiftene ved behandling av søknader om kommunale bevillinger er anslått å ligge et sted mellom 6 000 og 10 000 kr for en søknad. Det er imidlertid ikke foretatt noen beregninger av kostnader kun knyttet til behandling fornyelsessøknader, som antas å kunne være noe mindre ressurskrevende enn nye søknader. Det er i dag ca. 4 000 salgsbevillinger og et sted mellom 7 200 og 7 400 skjenkebevillinger her i landet.

Selv om det finnes argumenter både for og imot at bevillinger burde godkjennes en gang for alle ved første gangs søknad, skal kommunene få avgjøre dette selv. Jeg har tro på at folkevalgte i landets kommunestyrer finner den løsning som er best egnet i den enkelte kommune.

Proposisjonen inneholder også et forslag om å åpne for engrossalg til virksomheter med bevilling for en enkelt bestemt anledning. Komiteens flertall går inn for dette, noe som også er en forenkling av regelverket og vil bidra til å gi mer likhet i behandlingen av bevillingshaverne.

Helt til slutt: Om det i helse- og omsorgskomiteen kan være forskjellige oppfatninger om alkoholpolitikken, er vi i hvert fall helt enige og fremmer en samlet tilråding hva gjelder den delen av proposisjonen som omhandler å gi toll- og avgiftsetaten hjemmel til å beslaglegge og destruere ulovlig importerte laserpekere.

Ruth Grung (A) [09:07:24]: Arbeiderpartiet mener at enklere regelverk vil gi mindre unødvendig byråkrati og frigjøre ressurser til andre kommunale oppgaver. Samtidig mener iallfall Arbeiderpartiet at kommunene vil beholde sine virkemidler knyttet opp mot det som nå er beskrevet, for å ivareta en forsvarlig alkoholpolitikk.

Endringsforslagene har også bred lokalpolitisk støtte. Av de 62 kommunene som har uttalt seg, er det bare 3 som ikke støtter endringene. Lovendringene forutsetter at kommunene fortsatt må foreta en aktiv handling for å tillate unntak om videreføring av bevillinger uten ny søknadsprosess. En videreføring vil også være tidsavgrenset til maks nye fire år. Det forutsettes også at kommunene må foreta en gjennomgang av egen alkoholpolitikk etter hvert kommunevalg. Her vil det kanskje faktisk være lettere for kommunene å løfte opp de utfordringene som er. Med erfaring fra kommunestyret tror man at når man har et godt system, så bruker man ikke like mye energi på å se om det er rett, men her har man med det nye prikksystemet mulighet til å se om det er spesielle deler av aktørene man bør følge opp. Arbeiderpartiet tror, ut fra den erfaringen vi har fra lokalpolitikken, at vi faktisk vil få enda mer bevisste kommunestyrer med tanke på hvordan de bør agere når det gjelder deres eget ansvar for lokal alkoholpolitikk.

Vi mener også at de foreslåtte endringene vil bidra til større likhet og forutsigbarhet for den enkelte næringsaktør, ikke minst for å stoppe useriøse aktører. Arbeiderpartiet mener at slike forenklinger er med på å sikre også legitimiteten til en helhetlig alkoholpolitikk. Men vi er veldig bevisste på at formålet med alkoholloven er i størst mulig grad å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadene som skyldes dem som ikke klarer å konsumere alkohol på den måten som man ønsker det.

Arbeiderpartiet er opptatt av å føre en restriktiv alkoholpolitikk, og da er det først og fremst pris, tilgjengelighet og ikke minst at vi opprettholder vinmonopol og reklameforbud som har bidratt til at Norge er et av de landene i Europa som har klart å holde alkoholkonsumet og skadene som følge av uønsket alkoholkonsum, nede.

Det er først og fremst taxfree-ordningen som har vært det Arbeiderpartiet har tatt opp som tema. Det skal vi ikke ta opp nå, men når det gjelder lokale muligheter til å ha kontroll og ta ansvar når det gjelder alkoholpolitikken, har vi flere ganger etterlyst at kommunen trenger mer informasjon når det gjelder de lokale rusutfordringene. Vi har bl.a. bedt om at vi også får en folkehelseindikator som gir mer informasjon, sånn at kommunene kan se sammenhengen mellom alkoholloven og de tiltakene som de setter inn. Men når det gjelder det som vi i dag behandler, er vi helt enige og støtter opp om flertallet i komiteen.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [09:11:06]: På område etter område gjør nå regjeringen et viktig arbeid i å forenkle, fornye og forbedre. Dette er en slik sak. Derfor har jeg også tenkt å holde et kort innlegg, forhåpentligvis ganske fritt for tidstyver.

Dette er en lovendring som reduserer byråkratiet og unødvendig ressursbruk, men som samtidig opprettholder hensynet til det lokale selvstyret. Kommunens ansvar og mulighet for å føre en forsvarlig alkoholpolitikk blir ivaretatt på en god måte. Det er også en tydelig presisering. Det er en lovendring som skaper et enklere og mer effektivt regelverk, bidrar til mindre byråkrati og frigjør arbeidskraft til andre oppgaver i kommunal forvaltning. Samtidig innebærer det ingen oppmykning av kravene for å få en skjenkebevilling. Det er tre viktige faktorer som løser det som er dagens utfordring: at gjeldende regelverk medfører at kommunene bruker mye ressurser på ren saksbehandling av salgs- og skjenkebevillinger.

Jeg er derfor helt enig med foregående taler, representanten Grung fra Arbeiderpartiet. Vi tror også at en slik lovendring vil gjøre at kommunene får et bevisst forhold – kanskje mer bevisst forhold – til bevillingspolitikken, og viktigst: at det frigjør ressurser til bedre kontroller for å sikre bedre etterlevelse av skjenkebevillingene. Det er uansett i denne enden av kjeden det er viktigst at man reagerer raskt. Det skal være strenge regler, og brudd skal medføre reaksjoner eller opphør av bevilling.

Helseministeren forenkler, fornyer og forbedrer samtidig som han leverer en mer fleksibel ordning som tar hensyn til at kommuner er ulike og har ulike behov. Det er god politikk, og det fremmer muligheten for større lokalt selvstyre.

Olaug V. Bollestad (KrF) [09:13:06]: Kristelig Folkeparti er en del av mindretallet når det gjelder å endre denne lovsaken. Verdens helseorganisasjon regner alkoholforbruk som den tredje viktigste årsaken til sykdom og død. Det koster samfunnet ufattelig mye penger, men ikke minst koster det familier og den som sliter, mest.

Det er dokumentert at pris og tilgjengelighet er de to tingene som påvirker befolkningens alkoholkonsum aller mest. Og et land med liberalistisk alkoholpolitikk har større utfordringer enn et land som har restriktiv alkoholpolitikk.

Regjeringen har lagt fram veldig mange gode og flotte planer: folkehelsemeldingen, primærhelsemeldingen, helse- og sykehusplanen, det kommer en ungdomshelsestrategi, og det er lagt fram en rusplan. Alt har hatt en målsetting om å henge sammen, forebygge, komme tidlig inn, ikke bare behandle. Tidlig innsats har vært en av hovedsøylene i alle disse planene.

Men når det gjelder alkohol, som er en del av alle disse planene, kan en ikke lese rett, og en vil endre en lov. Kommunepolitikerne som skal være med og ta ansvar for alle planene, får et mindre handlingsrom til å påvirke sin egen alkoholpolitikk i den perioden de selv sitter. Etter å ha vært ordfører en del år vet jeg hvor viktig det er å kunne gå gjennom og være en del av og ha et eierskap til alkoholpolitikken i egen kommune.

Så er det sånn at regjeringen har fått flertall i denne sak til å endre ulike ting som nettopp er med på å endre alkoholsalget i vårt land – den utfordringen som Verdens helseorganisasjon sier er nummer tre for død og sykdom. Vi har endret taxfree-kvoten. Vi har endret åpningstider. Vi har på høring gårdsutsalg med ganske store kvanta. Det har vært en uthuling for reklame. Og nå ønsker en å endre loven, fireårsregelen, for at kommunepolitikerne som skal være hands-on i alle andre saker, skal miste den muligheten.

Da tenker Kristelig Folkeparti at vi kan komme med mange fine planer, og det er bra. Men de må henge sammen, også med de områdene vi synes er vanskelige å snakke om.

Oslo kommune, som er den største kommunen i vårt land, Helsedirektoratet og Politidirektoratet har sagt at det er en utfordring med denne endringen, og er kritiske til den. Kristelig Folkeparti ønsker å lytte til dem og tenker, som direktoratet sier, at det er et forebyggingselement i fireårsregelen. Og vi ønsker å forebygge, vi ønsker å være der, ikke for å forenkle, men for å ivareta alkoholpolitikken i kommunene.

Det er viktig for Kristelig Folkeparti faktisk å opprettholde denne fireårsregelen. Kommunepolitikerne skal få lov til å se en helhet mellom folkehelsemeldingen, rusplanen, kommuneplanen, sentrumsplanen, alt det de har, for å drive sin alkoholpolitikk i en helhet i den perioden de er på vakt.

Derfor ønsker Kristelig Folkeparti å stemme imot dette lovendringsforslaget. Vi vil stemme for det som angår strålevernloven og laser.

Kjersti Toppe (Sp) [09:17:34]: Helse- og omsorgsdepartementet føreslår i denne proposisjonen at kommunale sals- og skjenkjebevillingar ikkje må gå ut etter fire år som i dag, men kan vidareførast utan krav til ny bevilling.

Senterpartiet meiner at kommunane vil svekkjast som alkoholpolitisk aktør ved denne lovendringa. Departementet skriv sjølv i høyringsnotatet sitt at fireårsregelen har eit førebyggjande element fordi bevillingshavar veit at bevilling vil verta gjenstand for ny vurdering.

Høyringsinstansane som ikkje støttar dei føreslåtte endringane, er Oslo kommune, Helsedirektoratet og Politidirektoratet. Oslo kommune skriv:

«Fireårsordningen representerer ikke bare en mulighet for lokalpolitikerne til å endre alkoholpolitikken fra forrige periode, men den bidrar til en reell opprydningsaksjon i skjenkenæringen. Dette gjelder ikke bare når det kommer til antall avslag som ikke oppfyller vilkårene i alkoholloven, men også sett hen til antall eierskifter som oppdages i prosessen eller steder som ikke lenger har drift.»

Dei skriv vidare:

«Stråmannsvirksomhet er utbredt i bransjen og arbeid knyttet til avdekking av uriktige eierforhold er et sentralt ledd i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet og fremmer seriøs drift av skjenkesteder.»

Også Politidirektoratet framhevar i høyringsutsegna si at kommunanes kontroll med sals- og skjenkjebevillingar i eit kriminalitetsførebyggjande perspektiv er eit viktig verktøy for å avgrensa talet på useriøse aktørar i bransjen, og skriv:

«Etter direktoratets vurdering vil kommunene miste et viktig alkoholpolitisk redskap dersom ordningen med tidsavgrensede bevillinger oppheves. En jevnlig og fast fornyelse av bevilling vil gi kommunene en mulighet til å fornye alkoholpolitikken i kommunene, endre antall bevillinger, samt endre vilkår for bevillinger.

Søndre Buskerud politidistrikt bemerker i sin høringsuttalelse at vandelskontrollen nærmest utelukkende skjer i forbindelse med søknad om salgs- eller skjenkebevilling, eller fornyelse av denne.»

Saksordførar og regjeringa i proposisjonen bruker reduksjon i byråkrati og unødvendig ressursbruk som argument for å liberalisera alkohollova. Dette vert jo tilbakevist i høyringsutsegnene. Oslo kommune skriv i høyringssvaret sitt at dei ikkje vurderer at oppheving av tidsavgrensa bevilling samla sett vil medføra økonomiske og administrative innsparingar. Dei viser til at dei forholda som i dag vert avdekte ved fornying, ved ei endring vil måtta avdekkjast fortløpande og ved ein selekteringsprosess, og at dette arbeidet vil vera minst like tid- og ressurskrevjande, om ikkje meir, enn dagens system.

Også Politidirektoratet seier i si høyringsutsegn at oppheving av fireårsregelen og den preventive effekten som ligg i han, kan føra til auka behov for politiressursar. Helsedirektoratet var òg kritisk til argumentet om ressursinnsparingar.

Regjeringa føreslår òg å opna for å selja alkoholhaldig drikk frå grossist til bevillingshavar med sals- eller skjenkjebevilling for ein enkelt bestemd anledning. Senterpartiet meiner dette vil svekkja Vinmonopolets stilling. Vi meiner at kjøp av alkoholhaldig drikk fortsett bør skje gjennom Vinmonopolet, og ikkje direkte frå grossist.

Senterpartiet vil i dag altså stemma imot begge endringsforslaga for alkohollova. Lovendringane føyer seg inn i rekkja av forslag som inneber ei liberalisering av alkoholpolitikken, noko som utfordrar ein folkehelsefremjande politikk som vi i Senterpartiet trudde eit fleirtal i Stortinget stod bak.

Det er bekymringsfullt at endringane regjeringa gjennomfører på det alkoholpolitiske området, i sum bringar samfunnet i ei retning av auka tilgang på alkohol for ein lågare pris. Vi meiner denne alkoholpolitikken er usolidarisk.

Senterpartiet vil støtta forslag til endring i strålevernlova.

Ketil Kjenseth (V) [09:21:44]: Venstre vil støtte dagens lovendringer. Prinsippet vårt har vært «lett å få, lett å miste» når det gjelder skjenkebevillinger. Tilliten til de seriøse er viktig, og vi mener at denne endringen vrir ressursene over på å bekjempe dem som er useriøse.

Jeg vil stoppe litt opp ved Senterpartiets valg av høringsinnspill. Oslo blir her brukt som et eksempel, og det er sjelden at Oslo blir brukt som eksempel av Senterpartiet. Hvis jeg ser til mitt eget fylke, et av de største reiselivsfylkene i Norge, med Gjøvik som den største byen, er det sånn at da jeg gikk på byen for ca. 20 år siden, var det en del skjenkesteder i Gjøvik. I dag er det faktisk vanskelig å finne et sted å gå ut på, i en by med 30 000 innbyggere.

Jeg ser ikke at dette er den store utfordringen ute i distriktene. Som lokalpolitikere har vi hatt en rekke skjenkesaker. Det har undret meg mange ganger hvor lang og høy bunken med søknader om ambulerende bevillinger er. De krevende sakene har vært de som er de useriøse aktørene, og som har brutt bestemmelsene som vi har vedtatt lokalt.

Jeg tror at dette vil vri ressursene over på både økt bevissthet lokalt og å bruke ressursene riktigere. Vi har en rekke virkemidler som har vært nevnt her, både pris og åpningstider, men også den lokale skjenkekontrollen og kompetansen der er viktig, og har nå fått et nytt verktøy med prikksystemet.

Når det gjelder folkehelsedimensjonen her, er det grunn til å være optimist når en ser den oppvoksende generasjons alkoholvaner, og de gjentar ikke, i samme grad som oss, våre dårlige vaner. Det er derfor grunn til å være optimist på deres vegne. At vi i Norge skulle tendere mot å ha en liberalistisk skjenkepolitikk, er vanskelig å se all den tid vi har Europas kanskje mest restriktive alkoholpolitikk. Men det er utfordringer. Når jeg var innom eksemplet med Gjøvik og hvor få skjenkesteder vi har der i dag, så er ikke nødvendigvis rusmisbruket blitt mindre synlig litt utpå natta. Det er et konsum som skjer privat, og derfor synes vi også det er viktig å diskutere skjenkebevillingsprinsippet, at når skjenking skjer i regulerte former, har vi også anledning til bedre å gripe inn og føre kontroll med den skjenkinga som skjer der.

Den illegale importen er en del av den økte veksten i forbruket. Det er klart at det er en sammenheng mellom høy pris i Norge og attraktiv, illegal import fra land rundt oss som har betydelig lavere priser på alkohol.

Taxfree-diskusjonen er en annen del av dette, og det er klart at det er grunn til bekymring når Vinmonopolets andel av omsetningen går ned mot 50 pst. av det totale forbruket. Det er også en balanse vi er nødt til å være årvåkne i forhold til, når så mye av omsetningen forsvinner ut av den regulerte delen av omsetningen.

Statsråd Bent Høie [09:26:09]: Kommunale salgs- og skjenkebevillinger utløper hvert fjerde år, og alle bevillingshavere må søke kommunen om ny bevilling. Dagens praksis er en ressurskrevende prosess for både kommunene og bevillingshaverne.

Det er gode grunner for at bevillinger ikke skal løpe til evig tid, uten mulighet for å endre vilkårene eller trekke bevillingene tilbake. En grunnpilar i alkoholpolitikken er kommunenes frihet til og ansvar for å føre den bevillingspolitikken de mener er best og forsvarlig, i sin kommune. Både nytt politisk styre, med ønske om en annen alkoholpolitikk i kommunen, og endrede faktiske forhold, f.eks. nye folkehelseutfordringer knyttet til alkoholbruk, gjør at det er nødvendig å vurdere bevillingene i kommunen på nytt.

På den andre siden er fornyelser i mange tilfeller bare en praktisk øvelse uten noen reell betydning. Gjeldende bevillinger blir i stor grad fornyet. Det er ikke fornuftig å bruke store ressurser på fornyelser i tilfeller der det er klart at dette ikke medfører noen endringer, eller når fornyelsesprosessen ikke har noen særlig funksjon. Ressursene som ville blitt brukt på fornyelsen, kan istedenfor brukes på annen aktivitet, som bedre kontroller og dialogbasert samarbeid med bevillingshaverne. Jeg har derfor fremmet forslag om en mer fleksibel ordning enn den vi har i dag. Den nye ordningen reduserer unødvendig byråkrati og ressursbruk samtidig som den sikrer kommunens alkoholpolitiske frihet og en forsvarlig folkehelsepolitikk.

Jeg har merket meg at noen mener at lovforslaget vil svekke kommunen som alkoholpolitisk aktør. En slik utvikling er ikke ønskelig, og jeg har vært bevisst på å unngå en mer passiv bevillingspolitikk ved utformingen av den nye ordningen. Det er en av grunnene til at vi valgte ordningen med å beholde tidsbegrensede bevillinger som hovedregel, og ikke speilvende ordningen ved å gjøre tidsubegrensede bevillinger til hovedregel. Tidsbegrensede bevillinger ble valgt nettopp for å sikre at kommunen foretar en reell vurdering av behovet for fornyelser. For ytterligere å sikre at kommunene fører en bevisst bevillingspolitikk er det lagt inn som krav at kommunene må vurdere sin alkoholpolitikk etter et kommunevalg, herunder også bevillingspolitikken, før de eventuelt beslutter at alle eller enkelte bevillinger skal løpe videre, uten fornyet behandling. Jeg vil understreke at dette lovforslaget ikke innebærer en plikt for kommunene til å unnlate å gjennomføre en fornyelsesprosess.

Det er stor forskjell på kommunene når det gjelder både størrelse og antall bevillinger, og når det kommer til alkoholpolitikken som føres i den enkelte kommune. En liten kommune med få bevillinger og oversiktlige forhold og en stor bykommune med flere hundre bevillinger vil ikke ha samme behov for å foreta en total fornyelsesprosess hvert fjerde år. Lovforslaget åpner derfor for at den enkelte kommune selv kan vurdere om det er behov for å fornye alle bevillingene i kommunen, eller om enkelte eller ingen skal behøve å søke om fornyet bevilling.

De kommunene som er imot den nye ordningen, og føler at den ikke passer for dem, kan gjennomføre fornyelsene på akkurat samme måte som i dag. Kommuner der det ikke er behov for en total fornyelsesprosess, vil imidlertid nå få mulighet for å videreføre gjeldende bevillinger uten å gå veien om ressurskrevende fornyelsesprosesser uten reell verdi.

Ordningen skal evalueres av SIRUS, som blir en del av Folkehelseinstituttet fra nyttår. En endelig evaluering vil ligge noe fram i tid, da full effekt av lovendringen vil være synlig først etter neste kommunevalg.

Avslutningsvis vil jeg kommentere forslaget om å åpne for engrossalg til virksomheter med bevilling for en enkelt, bestemt anledning. Dette er etter mitt syn en fornuftig forenkling av regelverket, som gir en likere behandling av bevillingshavere som er i samme situasjon.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ruth Grung (A) [09:30:28]: Jeg tror det er ett år siden vi sist diskuterte alkoholloven her. Da drøftet vi også at det var litt forskjell fra kommune til kommune, i hvilken grad de fulgte opp dette. Da ble det løftet fram at kanskje Fylkesmannen skulle ha et større tilsyn med i hvilken grad kommunene fulgte opp dette, slik at man kunne skille de kommunene som har en god oppfølging av alkoholloven, og de som ikke har det. Så spørsmålet er: På hvilken måte følger helseministeren opp håndhevingen av alkoholloven rundt om i kommunene, og hvordan har han tenkt å gjøre det framover?

Statsråd Bent Høie [09:31:02]: Jeg mener den endringen som Stortinget har sluttet seg til, og som nå blir gjennomført, nemlig at vi får en felles nasjonal praksis når det gjelder håndheving av alkoholloven og reaksjoner, nettopp vil bidra til en mer lik oppfølging av alkoholloven i kommunene. En hovedhensikt med det, som et enstemmig Storting har ønsket, var nettopp å unngå det som en ser, nemlig at det har vært en for stor variasjon i kommunenes håndheving av alkoholloven.

Jeg mener også at det vi gjør i dag, er et grep i samme retning, for hvis en legger til grunn de kostnadene som er beskrevet her, er det kanskje opp mot 100 mill. kr som kommunene bruker på disse prosessene. Jeg er overbevist om at mange kommuner vil si at disse menneskelige ressursene kan en bruke mer effektivt på oppfølging av alkoholloven enn på å behandle og fornye bevillinger som en uansett ville ha godkjent.

Ruth Grung (A) [09:32:05]: Dette gjelder et tema fra min hjemby, Bergen. Der er de flinke til å få opp temperaturen i de fleste saker. Nå skal de føre tilbake skjenkekontoret fra næringsetaten til helseetaten. Har ministeren noe synspunkt på hvor skjenkekontoret bør høre hjemme? Vi har det jo under helse- og omsorgskomiteen, og jeg synes vi håndhever det bra, men i Bergen er det mye debatt. Spørsmålet er: Vil ministeren si noe om det?

Statsråd Bent Høie [09:32:38]: Jeg har stor respekt for det lokale selvstyret, og hvor en legger skjenkekontrollen, synes jeg er et utmerket spørsmål for den enkelte kommune og det enkelte byråd selv å bestemme. Jeg er veldig fornøyd med at alkoholpolitikken på et nasjonalt nivå er under Helse- og omsorgsdepartementet, og det er også en viktig tilnærming til dette. Det er nok også grunnen til at Vinmonopolet er en del av Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde.

Kjersti Toppe (Sp) [09:33:20]: For ikkje lenge sidan vedtok Stortinget normerte reglar for inndraging, og i Aftenposten den 27. november var det eit oppslag med overskrift om at ein frykta at statlege prikkar vil rasera Oslos skjenkepolitikk. Det var gjort ein gjennomgang av skjenkeløyve som vart inndratte i fjor. Dei inndrog 36 skjenkeløyve etter regelbrot. Med det nye normerte nasjonale systemet ville berre to av desse vorte inndratte. Spesielt vert det vist til skjenking av mindreårige, der Oslo kommune hadde nulltoleranse inntil dei nasjonale reglane kom.

Når vi ser på Oslo kommune og kva dei normerte reglane fører til, vil eg spørja statsråden: Forstår ikkje statsråden at Oslo kommune no søkjer om dispensasjon til å vidareføra den skjenkepolitikken som dei meiner er nødvendig?

Statsråd Bent Høie [09:34:24]: Hele bakgrunnen for den lovendringen var at et enstemmig storting i forrige periode ønsket nasjonale regler og systemer på dette området. En konsekvens av å ha nasjonale systemer er at en ikke kan ha dispensasjoner. Da kunne en like godt videreført systemet med at dette var opp til den enkelte kommune.

En annen konsekvens av å ha et nasjonalt system er at noen kommuner vil oppleve at de etter enkelte av disse kriteriene har strengere regler og etter andre kriterier har mer liberale regler. Noen kommuner har innført et prikksystem, men det er slik at de aller fleste kommuner i Norge ikke har den type systemer i det hele tatt. De vil nå få det. Så samlet sett innebærer dette en forsterkning av kommunenes arbeid med å følge opp alkoholloven.

Kjersti Toppe (Sp) [09:35:15]: Eg vil igjen spørja om det konkrete tilfellet Oslo, for Oslo er ikkje kva kommune som helst i denne samanhengen – dei har mange skjenkeløyve. Dette vil særleg gjelde storbyane. Når det er slik at av 36 skjenkeløyve vil det nye systemet berre føra til to inndragingar, betyr det at det er ei stor liberalisering. Når statsråden samtidig seier at han har klare mål for alkoholpolitikken og for å redusera alkoholrelaterte skader osv., må eg igjen spørja: Ja, det var eit ønske frå Stortinget å ha nasjonale reglar, men de heva jo taket. Når ein ikkje vil gi dispensasjon, vil ein revurdera taket på talet prikkar som skal føra til inndraging når ein ser kva for konsekvensar dette får ute i dei store kommunane?

Statsråd Bent Høie [09:36:18]: Denne endringen innebærer ingen liberalisering, men en kraftig innstramming av kommunenes mulighet til å ikke følge opp alkohollovens intensjoner. Det vil skje på et nasjonalt nivå ut fra et nasjonalt regelverk, slik som Stortinget ønsker.

Så trekker representanten fram ett element i én spesiell tidsperiode. Det er ikke et grunnlag for å fastslå en dom over dette systemet. Det er også slik at de alle fleste salgs- og skjenkebevilgningene ikke er i Oslo, men i resten av landet. Hvis en skal ha et nasjonalt system, kunne en derfor ikke bare lagt én kommunes praksis til grunn. En måtte finne en balanse i dette, og det mener jeg vi har funnet. Det er fullt mulig å justere disse grensene underveis. Det er det ingen problemer med, men det er lurt å høste erfaringer før en begynner med justeringer.

Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.

Audun Lysbakken (SV) [09:37:33]: SV støtter den lovendringen som regjeringen har foreslått. Vår oppfatning er nettopp det som statsråden ga uttrykk for her, at dette ikke er en liberalisering, men en forenkling, som vi tror er fornuftig, og som ikke legger begrensninger på kommunenes mulighet til å velge å føre en mer restriktiv alkoholpolitikk, om de ønsker det. Jeg oppfatter det heller ikke slik at det er en endring som vil føre til at det blir mindre debatt om skjenkepolitikken, så lenge vi opprettholder kravet om at den skal gjennomdiskuteres i hver valgperiode.

Jeg tenker at det avgjørende for om vi klarer å føre en alkoholpolitikk hvor vi hindrer en skjenking og en utvikling av bransjen som vi ikke ønsker, er et tilstrekkelig nivå av kontroll. Derfor fremmet SV, sammen med en rekke andre partier, ulike forslag til andre vektinger, f.eks. når det gjelder prikksystemet, da vi hadde dette oppe til behandling. Derfor har vi også i denne innstillingen fremmet et forslag som vi mener ville bidratt til en mulighet for bedre kontroll. Det er knyttet til finansieringen av kontrollarbeidet. Vi mener det ville vært fornuftig om Stortinget la til rette for at kommunene selv kan vedta tillegg i bevillingsgebyrene, utover de satsene som er fastsatt i dag, for på den måten å kunne finansiere økt kontroll med skjenking og salg av alkohol.

Jeg vil ta opp det forslaget som SV har fremmet i innstillingen.

Presidenten: Representanten Audun Lysbakken har da tatt opp det forslaget han refererte til.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kjersti Toppe (Sp) [09:39:39]: Grunnen til at eg måtte teikna meg igjen, var representanten Ketil Kjenseth, som gjorde eit poeng av at Senterpartiet i denne saka drog fram Oslo kommune, høyringsfråsegna frå Oslo kommune, der dei argumenterer mot denne lovendringa, bl.a. fordi dei meiner det vil føra til auka byråkrati og auka bruk av ressursar.

Eg vil i alle fall forsvara at Senterpartiet faktisk synest at Oslo kommune er ein spesiell høyringsinstans i desse sakene. Det er jo den største byen, det er ein storby, og det er klart at det er ein stor bevillingsmasse som dei har ansvar for. Som statsråden sa i ein replikk, er det ikkje der dei fleste skjenkebevillingane er, men det er ein stor kommune, og det er, meiner vi, ein viktig aktør å lytta til. Det er slik at i dag endrar vi ein norsk lov. No snakkar vi ikkje om å laga reglar for Gjøvik og Oppland. Vi vil endra ein norsk lov, og da må vi sjå på dei tilbakemeldingane vi får frå dei som jobbar mest med dette. Det er besynderleg, synest eg, at både i denne saka og i saka om normerte reglar for inndraging var det ikkje berre Oslo som hadde erfaring med eit prikkbelastningssystem, men alle storbyar. Dei åtvara mot det taket som fleirtalet gjekk inn for å heva, bl.a. det at skjenking til mindreårige burde føra til inndraging, men vi erfarte da at Stortinget gjekk imot storbyane og sa at det skulle dei ikkje lenger få lov til.

Så vi synest faktisk at Oslo kommune er ein viktig høyringsinstans i desse sakene som går på handtering av skjenkebevillingar.

Morten Wold (FrP) [09:41:53]: Jeg skal ikke forlenge debatten i noen vesentlig grad, men jeg har lyst til å kommentere et par ting som er sagt.

Representanten Bollestad peker på at kommunene får mindre mulighet til å påvirke sin alkoholpolitikk når vi fatter dette vedtaket. Hun er opptatt av at kommunepolitikerne må være «hands on». Slik jeg forstår det, vil de i høyeste grad ha muligheten til fortsatt å være det, og ha de samme mulighetene som før gjennom å vurdere sin egen alkoholpolitikk i bakkant av hvert enkelt kommunevalg. Man mister altså ikke den muligheten, og man kan operere som før. Sånn sett fratar man ikke kommunepolitikerne noe om helst ansvar og mulighet for å påvirke kommunens egen politikk på dette området.

Representanten Toppe, som vanligvis har veldig stor tro på det lokale selvstyret, synes ikke å ha det i denne saken. Det registrerer jeg. Men jeg tror også hun ser at kommunene kan fortsette å virke som før på dette området dersom de ønsker det. Dessuten handler dette også om å gi kommunene muligheten til å frigjøre ressurser som de kan bruke på andre områder innenfor dette feltet, f.eks. kontrollvirksomhet og god dialog.

Jeg er også opptatt av at dette er med på å gi forutsigbarhet for videre drift og investeringer for det som er av seriøse aktører i bransjen – med tanke på det man vil ønske å investere i egen bedrift – og legge til rette for å sikre trygge og gode arbeidsplasser, noe som er viktig i den perioden landet nå står i.

Statsråd Bent Høie [09:43:55]: Bare to korte merknader.

Det er flere som har referert til høringsuttalelsen fra Oslo kommune. Det er ingenting i den høringsuttalelsen som ikke Oslo kommune kan fortsette med hvis de ønsker det som følge av denne lovendringen. Hvis Oslo kommune mener at den mest fornuftige bruken av de ressursene de har på dette området, er å ha en fornyelse av alle søknadene hvert fjerde år, har de fullt ut muligheten til det videre, men det er det Oslo kommune og Oslo bystyre som kan bestemme. Mener Oslo bystyre at en mer fornuftig bruk av disse ressursene er å øke kontrollinnsatsen, kan Oslo kommune velge det. Dette vil kunne se annerledes ut i Oslo enn på Gjøvik. Derfor er dette en type tenkning som jeg faktisk trodde hadde en viss respekt i Senterpartiet, men jeg registrerer at i denne typen saker har det ikke det.

Det er heller ikke Stortinget som vedtar antallet prikker og reglene knyttet til det. Det fastsettes i forskrift. Det gjør det mulig å gjøre justeringer underveis når man høster erfaringer. Men da er det lurt å høste erfaringer før man trekker konklusjonen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.