Lene Vågslid (A) [17:13:20]: (ordførar for saka): Dette er òg eit forslag og ei sak der det er stor einigheit i komiteen. Proposisjonen handlar om endringar i fleire lovar: i barnebortføringsloven, i barnevernloven, i straffeloven av 2005 og i rettshjelpsloven. Det handlar om forslag til lovendringar for å bidra til at internasjonale barnebortføringssaker i Noreg kan løysast raskare enn i dag, og for å sikre at barnet kan bli høyrt.
Dette er ei veldig viktig sak som heile komiteen er glade for blir fremja no. Kampen mot internasjonal barnebortføring er svært viktig for justiskomiteen. Det var det for den førre regjeringa, og det er det for denne regjeringa. Skritt for skritt har ein skjerpa lovverket for å førebyggje, avdekkje og løyse barnebortføringssaker. Føremålet med dei ulike endringsforslaga er å styrkje barneperspektivet i sakene, og proposisjonen rettar seg både mot sivile saker og straffesaker.
Det er ei rekkje forslag til endringar i proposisjonen. Eg kjem ikkje til å gå detaljert gjennom kvart enkelt av dei, men eg går gjennom kva for endringar det er snakk om.
Ein føreslår å sentralisere jurisdiksjonen i barnebortføringssaker til éin domstol, innføre kortare ankefrist i barnebortføringssaker, dekning av kostnader til sakkunnige, innføre ein regel om fullbyrding av rettsavgjerd om tilbakelevering av barn ved anke, og å utvide reglane for fri rettshjelp i barnebortføringssaker.
Komiteen merkar seg òg, og støttar, at det no blir føreslått å lovfeste ei plikt for sentralstyresmaktene til å underrette barnevernstenesta både der eit barn er bortført til Noreg, og der eit bortført barn er returnert til Noreg. Det blir òg føreslått å utvide straffeansvaret i straffelovens § 261 slik at òg barnebortføring frå barnevernet etter bl.a. akuttvedtak blir gjort straffbart. Dette er i tråd med det justiskomiteen har sagt tidlegare. Senterpartiet og Arbeidarpartiet føreslo i Dokument 8:71 å be regjeringa om snarast å fremje ei lovendring om dette. Høgre, Framstegspartiet og Kristelig Folkeparti såg fram til ei snarleg framlegging av dette. Så det må vel bety at ein samla komité er svært fornøgd med responsen som regjeringa har kome med i denne saka, då ein må sjå på det som «snarleg», det som ein her legg fram.
Til slutt vil eg vise til at det òg blir føreslått å innføre utreiseforbod i barnevernloven når ei sak er oversendt fylkesnemnda, innføre ein regel om at vedtak i fylkesnemnda gjeld for eitt år av gongen i tilfelle der det er grunn til å tru at eit barn er bortført til utlandet, og å innføre ei plikt frå barnevernstenesta til å gje opplysningar til styresmaktene på barnets opphaldsstad når eit barn er bortført frå barnevernet.
Så det er ein samla komité som støttar alle forslaga i denne proposisjonen.
Statsråd Anders Anundsen [17:16:28]: Jeg vil først få takke både saksordføreren og komiteen for et godt samarbeid i denne saken.
Dette er nok et forslag fra regjeringen som vil styrke barns rettigheter. Det er det som det i utgangspunktet handler om, selv om vi også kjenner på den følelsen som foreldre blir utsatt for når barna deres forsvinner til utlandet eller bortføres på annet vis uten at en føler at en har så veldig mange virkemidler i egen verktøykasse. Dette er et forslag som vil styrke rettighetene til barnet, og som på en bedre måte vil ivareta saksbehandlingen fra norsk side. Jeg tror også at noen av disse forslagene vil kunne tjene som eksempel internasjonalt for å vise hvordan Norge løser dette. Istedenfor som nå, at vi ser på andre, er det andre som faktisk kan se på oss. Det synes jeg vi skal være glade for.
Jeg skal ikke gå inn på detaljene i forslaget. Jeg synes saksordføreren på en god måte redegjorde for det som er forslagets substans. Men det at vi nå f.eks. velger en sentralisert domstol som skal håndtere alle disse sakene, bidrar til både større rettssikkerhet, mer effektivitet og sikrer at en har den kompetansen som er nødvendig for å behandle disse sakene. Det vil styrke rettssikkerheten til barna, og det vil også gjøre det enklere å føre en del av disse sakene.
Det ligger også inne et spørsmål om høring av barn i dette forslaget. Det har ikke har vært tilfredsstillende fulgt opp tidligere. Nå blir det det. Barn skal nå gis anledning til å uttale seg på en bedre måte. Jeg nevner det fordi det var en av de tingene som saksordføreren ikke var inne på.
Jeg er veldig glad for at det er en enstemmig innstilling, og at saksordføreren på en god måte gjorde rede for hvor viktige disse endringene faktisk er.
Det er ofte slik i den politiske hverdagen at det blir mye diskusjon om politikk som egentlig ikke er så veldig viktig, mens det på andre områder blir veldig lite politisk diskusjon om ting som faktisk har stor betydning. Slik er det egentlig i dette tilfellet også. Dette sier jeg ikke for å stimulere til debatt på en dag som denne, men for å understreke viktigheten av at når det ikke er debatt, sier det ikke noe om at kvaliteten eller arbeidet ikke er viktig. Snarere kan det faktisk indikere det motsatte. Det var derfor jeg hadde lyst til å si de få ordene.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.
Votering i sak nr. 13
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i barnebortføringsloven,
barnevernloven, straffeloven 2005 og rettshjelploven
(internasjonal barnebortføring)
I
I lov 8. juli 1988 nr. 72 om anerkjennelse og fullbyrding av utenlandske avgjørelser om foreldreansvar m v og om tilbakelevering av barn gjøres følgende endringer:
§ 1 annet ledd skal lyde:
(2) Bestemmelsene i §§ 2 til 5, §§ 11 til 13 og §§ 15 til 19 a og §§ 21 til 22 gjelder i forhold til de stater som er tilsluttet Haag-konvensjonen 25 oktober 1980 om de sivile sider ved internasjonal barnebortføring.
§ 12 første ledd bokstav a skal lyde:
§ 12 første ledd bokstav d skal lyde:
(d) den person, institusjon eller instans som hadde omsorgen for barnet, faktisk ikke utøvde retten til foreldreansvar på den tid da bortføringen eller tilbakeholdelsen fant sted, eller hadde samtykket i eller på et senere tidspunkt godtatt bortføringen eller tilbakeholdelsen
§ 12 første ledd nåværende bokstav d blir ny bokstav e.
§ 13 skal lyde:
(1) Begjæring om fullbyrding av en avgjørelse som nevnt i § 6 settes fram for tingretten, som treffer sin avgjørelse ved kjennelse.
(2) Begjæring om tilbakelevering av barn etter § 11 settes fram for Oslo tingrett som treffer sin avgjørelse ved kjennelse. Oslo tingrett kan gjennomføre eventuelle muntlige forhandlinger i en annen rettskrets der dette vurderes hensiktsmessig.
(3) Begjæringen skal være skrevet på norsk eller engelsk eller være ledsaget av oversetting til norsk. Bilag og skriftlige bevis skal være ledsaget av norsk eller engelsk oversetting. Domstolloven § 136 første ledd annet punktum kommer tilsvarende til anvendelse.
§ 16 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Kjennelse i sak om tilbakelevering av barn etter § 11 kan ankes i samsvar med reglene i tvisteloven kapittel 29 og 30. Fristen for å anke kjennelsen er to uker.
§ 17 skal lyde:
(1) Før retten avgjør et krav om tvangsfullbyrding av en avgjørelse som nevnt i § 6 eller
begjæring om tilbakelevering av barn etter § 11, skal et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, informeres og gis anledning til å uttale seg, når dette ikke er umulig. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.
(2) Dommeren kan gjennomføre samtaler med barnet. Retten kan oppnevne en sakkyndig til å hjelpe seg, eller la en sakkyndig ha samtale med barnet alene. Der barnet har formidlet sin mening, bør dommeren eller den dommeren peker ut orientere barnet om utfallet av saken og hvordan meningen til barnet har blitt tatt hensyn til.
(3) Retten kan oppnevne en sakkyndig til å uttale seg om ett eller flere av de spørsmålene saken reiser.
(4) En sakkyndig oppnevnt etter annet og tredje ledd har taushetsplikt om det som kommer fram om personlige forhold i forbindelse med oppdraget. Den sakkyndige kan uten hinder av taushetsplikt gi all informasjon som er framkommet til retten.
(5) Kostnadene ved bruk av en sakkyndig dekkes av staten. En sakkyndig oppnevnt etter annet og tredje ledd skal godtgjøres etter lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v.
§ 18 annet ledd skal lyde:
(2) En kjennelse om fullbyrding av avgjørelse som nevnt i § 6 eller tilbakelevering av barn etter § 11 kan begjæres tvangsfullbyrdet når kjennelsen er rettskraftig og en eventuell oppfyllelsesfrist er oversittet. Dersom det vurderes å være til barnets beste, kan retten likevel beslutte at en kjennelse kan begjæres tvangsfullbyrdet når den er forkynt og en eventuell oppfyllelsesfrist er ute.
§ 18 nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
Ny § 19 a skal lyde:
§ 19 a. (1) Sentralmyndigheten skal underrette barnevernstjenesten i barnets bostedskommune når et barn returneres hit til landet etter en ulovlig bortføring til eller ulovlig tilbakeholdelse i en stat som er tilsluttet Haag-konvensjonen. Underretning kan gis uten hinder av taushetsplikt.
(2) Sentralmyndigheten skal underrette barnevernstjenesten der barnet oppholder seg når et barn ulovlig er bortført hit til landet eller ulovlig er tilbakeholdt her etter Haag-konvensjonen. Underretning kan gis uten hinder av taushetsplikt.
II
I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjøres følgende endringer:
§ 4-13 nytt annet ledd skal lyde:
Når barnevernstjenesten har igangsatt en barnebortføringssak, skal vedtaket om omsorgsovertakelse gjelde for ett år. Fylkesnemndas leder kan forlenge fristen.
Ny § 4-31 skal lyde:
§ 4-31. Forbud mot å ta med barnet ut av Norge
Det er ulovlig å ta med seg barnet ut av Norge uten samtykke fra barneverntjenesten når vedtak etter §§ 4-6 annet ledd, 4-9 første ledd, 4-25 annet ledd annet punktum og 4-29 fjerde ledd er iverksatt. Det er videre ulovlig å ta med seg barnet ut av Norge uten samtykke fra barnevernstjenesten når vedtak etter §§ 4-8, 4-12, 4-24 og 4-29 første og annet ledd er truffet eller når begjæring om slike tiltak er sendt fylkesnemnda.
§ 6-7 fjerde ledd skal lyde:
Er et barn bortført fra barnevernet, skal barneverntjenesten gi opplysninger til myndighetene i barnets oppholdsstat, med mindre det ikke er forsvarlig eller til barnets beste.
Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.
III
I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende endringer:
§ 261 første ledd skal lyde:
Den som alvorlig eller gjentatte ganger unndrar en mindreårig eller holder denne unndratt fra noen som i henhold til lov, avtale eller rettsavgjørelse skal ha den mindreårige boende fast hos seg, eller som urettmessig unndrar den mindreårige fra noen som har omsorgen etter barnevernloven, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. På samme måte straffes den som tar en mindreårig ut av landet eller holder tilbake en mindreårig i utlandet og ved det ulovlig unndrar den mindreårige fra noen som i henhold til lov, avtale eller rettsavgjørelse har foreldreansvar. Tilsvarende gjelder der det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse, flytteforbud eller institusjonsplassering etter barnevernloven §§ 4-8, 4-12, 4-24 eller 4-29 første og annet ledd eller der begjæring om slike tiltak er sendt fylkesnemnda etter barnevernloven § 7-11, eller der det i en akuttsituasjon er iverksatt midlertidig vedtak etter barnevernloven §§ 4-6 annet ledd, 4-9 første ledd, 4-25 annet ledd annet punktum eller 4-29 fjerde ledd.
IV
I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp gjøres følgende endringer:
§ 12 første ledd nr. 2 skal lyde:
2 for den som har fått sitt barn ulovlig bortført fra Norge, jf. barnebortføringskonvensjonen av 25. oktober 1980 art 3. Det samme gjelder for den som har fått sitt barn ulovlig bortført fra Norge og politiet har registrert et barn som savnet eller det er opprettet straffesak om barnebortføring.
§ 16 annet ledd skal lyde:
Søknad om fri sakførsel kan innvilges til den som har inntekt og formue under bestemte grenser fastsatt av departementet, i saker som nevnt i § 11 annet ledd nr. 1-5. Det samme gjelder for den som har fått sitt barn ulovlig bortført til Norge, jf. barnebortføringskonvensjonen av 25. oktober 1980 art 3.
V
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Votering:
Komiteens innstilling til I–V ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.