Stortinget - Møte fredag den 18. desember 2015 kl. 9

Dato: 18.12.2015

Dokumenter:

(Innst. 150 S (2015–2016), jf. Prop. 34 S (2015–2016))

Sakene nr. 16 og 17 ble behandlet under ett.

Sak nr. 17 [13:19:31]

Innstilling fra finanskomiteen om ny saldering av statsbudsjettet 2015

Talere

Votering i sak nr. 17

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hans Olav Syversen (KrF) [13:20:27]: (komiteens leder og ordfører for sakene): Jeg skal begrense taletiden ytterligere, tror jeg, ved å henvise til at vår egen ramme på både 19, 20 og 22 i realiteten ble debattert da vi behandlet selve statsbudsjettet. Så det har vi i grunnen vært igjennom.

Når det gjelder salderingsproposisjonen, er det enighet om at man ut over det regjeringen foreslår, bevilger 200 mill. kr til nærområdene i og omkring Syria, at dette har et flertall, og at man da innarbeider dette i det endelige salderingsopplegget. Dette var det også debatt om på mandag under utenrikskomiteens omgrupperingsproposisjon.

Jeg skal ut over det bare ta opp en rettelse til innstillingen. Det er falt ut tre romertall i vedtaket på 5 S, men det er altså bare selve tallet som er falt ut. Det er det vi kaller en inkurie, er det ikke det? Dette gjelder rammeområdene 19, 20 og 22, der forslag til bevilgningsvedtak skal påføres romertall I.

Med dette anbefaler jeg komiteens innstillinger, takker komiteen for et godt arbeid, og ønsker både finansminister og president riktig god jul.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:22:21]: Jeg fikk så mange oppmodinger utenfor salen om at jeg burde trekke meg, så da skal jeg være veldig, veldig kjapp.

Vi har lagt inn et par tilleggsmerknader i nysalderingen utenom det regjeringen har gjort. Det ene er at vi har løftet vertskommunetilskuddet mer. Jeg synes det er veldig bra at forlikspartnerne har lagt inn mer penger til bistand. Vi mener det også burde vært lagt inn mer til vertskommunene, for det har vært noe av det som har skjedd i høst som har vært ganske dramatisk for mange kommuner, at man har fått nye, akutte asylplasser på veldig, veldig kort tid, noe som har satt mange kommuner under press. Det vi er redd for over tid hvis vi ikke klarer å få til en bedre finansieringsordning, er at konfliktnivået lokalt når man får nye mottak, kommer til å øke ytterligere.

Vi ser at vi ikke får flertall for det i forbindelse med nysalderingen, men vi hadde et asylforlik og et integreringsforlik i høst som begge deler var veldig bra. I integreringsforliket er det et punkt der det står om kommunenes finansiering at man skal komme tilbake igjen til det, og at man skal gjøre en vurdering inn mot revidert nasjonalbudsjett når det gjelder finansiering av kommunene. Det håper vi alle partier tar på det største alvor – at vi går inn og ser hva de reelle kostnadene er når det gjelder å få mottak, og når det gjelder å integrere nye flyktninger, så vi kan klare å ta den regningen fra statens side. Det er staten som har den sterkeste ryggen, ikke kommunene.

Derfor la vi det inn i nysalderingen. Jeg skal ikke gjenta det som står i 5 S, det har vi debattert før, men jeg kan jo gjenta det jeg synes om utbyttepolitikken, at det er uklokt at man har gjort det man har gjort overfor Statkraft – at man i fjor tilførte mye egenkapital, men at man i år tapper det for å få budsjettet til å gå opp. Jeg mener det er en kortsiktig og lite klok eierpolitikk. Spesielt når vi ser at ledigheten er på vei opp, burde vi ha latt Statkraft ha de musklene de trenger for å utvikle ny industri, nye arbeidsplasser og grønn energi på Fosen. Der har vi dessverre tapt, men jeg håper regjeringen ikke legger det som en praksis at man ett år tilfører kapital og neste år tapper kapital, for det er ikke god eierstil.

Presidenten: Presidenten mener bestemt at representanten skal ta opp to forslag, ett forslag i hver innstilling.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:24:44]: Det stemmer, president. Takk for det.

Presidenten: Da har representanten tatt opp forslagene han har referert til.

Statsråd Siv Jensen [13:25:00]: Siden de fleste ser ut til å legge bånd på seg i dag, skal jeg også gjøre det, og rett og slett bare kort si at 2015 har vært et utfordrende år. Det har vært mange problemstillinger for både regjering og storting å ta tak i. Nå er vi ved slutten av året, og mange av sakene har funnet minnelige løsninger. Budsjettet for 2016 er definitivt også på plass.

Derfor vil jeg egentlig bare benytte anledningen til å ønske Stortinget en riktig god jul og takke for godt samarbeid gjennom 2015.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:25:56]: Først må jeg ønske god jul til finansministeren. Jeg håper hun får lov til å få en fredelig jul, det tror jeg alle trenger etter denne høsten, ikke minst de som er i regjering. Så rause skal vi i opposisjonen være. Jeg skal prøve å ha minst mulig utspill som skaper uro i julehøytiden.

Så er det punkt nummer to, som jeg håper kan få litt mer ro. I vår prøvde vi å stoppe diskusjonen om kemnerkontor. Men så var tydeligvis arbeidsmotivasjonen så høy i finansministerens hjerte at hun tok en ny omkamp om kemnerkontorene i dette budsjettet, og det behandler vi i dag.

Kan vi vente enda en ny omkamp neste høst, eller er denne saken nå endelig forbi?

Statsråd Siv Jensen [13:26:50]: La meg først si at jeg setter stor pris på rausheten til representanten Slagsvold Vedum. Måtte den vare lenge.

La meg deretter si at jeg selvsagt tar til etterretning at Stortinget ikke synes å mene at kemnerreformen er en god reform. Jeg hadde ment og har ment at det ville være lurt av hensyn til vår fremtidige evne til å bekjempe svart økonomi og økonomisk kriminalitet, men jeg tar til etterretning at Stortinget ikke ser det på samme måten, og forholder meg til det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Sigurd Erlend Reksnes (Sp) [13:27:54]: Eg tenkte eg ville nytte høvet til å seie at den auka tilstrøyminga av asylsøkjarar skaper store utfordringar i mange kommunar. Vi i Senterpartiet meiner kommunane sine kostnader til pålagde tenester til bebuarar i asylmottak, transittmottak og akuttmottak må fullfinansierast. Ein ekstern rapport frå 2013 viste at det var eit gap på 70 pst. mellom kommunane sine reelle utgifter og vertskommunetilskotet til helse-, skule- og barnevernstenester m.m. Vertskommunetilskotet er etter dette auka noko, men gjev ikkje på langt nær kostnadsdekning.

Senterpartiet føreslår difor å auke løyvingane for 2015 med 100 mill. kr på kapittel 490 post 60. Denne auken har vi òg føreslått vidareført i 2016 i vårt framlegg til statsbudsjett. Etter gjeldande regelverk vert tilskotet fordelt i form av ein grunnsats per kommune og satsar per mottaksplass. Kommunar som har fått etablert fleire mottak, får éin grunnsats. Tilleggsløyvinga Senterpartiet føreslår, skal disponerast ved at det vert gjeve eit ekstratilskot på 100 000 kr per mottak utover eitt i dei kommunane som har fleire mottak.

Elles skal den auka tilskotsramma fordelast gjennom å auke satsane per mottaksplass. Dersom ein vil at kommunar skal gjere denne jobben på ein skikkeleg måte, er denne løyvinga heilt nødvendig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 16 og 17.

Mens Stortinget venter på at vi skal gå til votering, vil statsråd Siv Jensen fremme noen kongelige proposisjoner.

Statsråd Siv Jensen overbrakte 5 kgl. proposisjoner (se under Referat).

Olemic Thommessen gjeninntok her presidentplassen.

Votering i sak nr. 17

Presidenten: Under debatten har Trygve Slagsvold Vedum satt frem et forslag på vegne av Senterpartiet.

Forslaget lyder:

I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endringer:

164Fred, forsoning og demokrati
70Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres, forhøyes med21 500 000
fra kr 524 600 000 til kr 546 100 000
440Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
1Driftsutgifter, forhøyes med20 000 000
fra kr 13 770 905 000 til kr 13 790 905 000
490Utlendingsdirektoratet
60Tilskudd til vertskommuner for asylmottak, forhøyes med100 000 000
fra kr 372 204 000 til kr 472 204 000
572Rammetilskudd til fylkeskommuner
64Skjønnstilskudd, forhøyes med100 000 000
fra kr 627 000 000 til kr 727 000 000
1820Norges vassdrags- og energidirektorat
22Flom- og skredforebygging, forhøyes med50 000 000
fra kr 336 404 000 til kr 386 404 000
5800Statens pensjonsfond utland
50Overføring fra fondet, forhøyes med12 164 372 000
fra kr 174 224 510 000 til kr 186 388 882 000
Votering:Forslaget fra Senterpartiet ble med 95 mot 6 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 13.51.43)

Komiteen hadde innstilt:

I

I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endringer:

Utgifter
21Statsrådet:
1Driftsutgifter, forhøyes med2 100 000
fra kr 161 449 000 til kr 163 549 000
41Stortinget:
1Driftsutgifter, nedsettes med7 400 000
fra kr 892 600 000 til kr 885 200 000
70Tilskudd til partigruppene, nedsettes med1 900 000
fra kr 174 000 000 til kr 172 100 000
73Kontingenter, internasjonale delegasjoner, forhøyes med300 000
fra kr 14 000 000 til kr 14 300 000
45Nasjonal institusjon for menneskerettigheter:
1Driftsutgifter, nedsettes med3 000 000
fra kr 9 300 000 til kr 6 300 000
1600Finansdepartementet:
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,nedsettes med657 000
fra kr 51 545 000 til kr 50 888 000
1610Toll- og avgiftsetaten:
1Driftsutgifter, nedsettes med19 300 000
fra kr 1 572 592 000 til kr 1 553 292 000
1618Skatteetaten:
1Driftsutgifter, nedsettes med5 000 000
fra kr 4 956 576 000 til kr 4 951 576 000
1620Statistisk sentralbyrå:
1Driftsutgifter, nedsettes med1 742 000
fra kr 524 375 000 til kr 522 633 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres,forhøyes med1 742 000
fra kr 210 692 000 til kr 212 434 000
1650Statsgjeld, renter mv.:
89Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning,nedsettes med1 724 260 000
fra kr 12 872 000 000 til kr 11 147 740 000
2309Tilfeldige utgifter:
1Driftsutgifter, nedsettes med7 408 133 000
fra kr 7 458 133 000 til kr 50 000 000
2315Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet:
1Driftsutgifter, forhøyes med3 533 000
fra kr -3 533 000 til kr 0
2800Statens pensjonsfond utland:
50Overføring til fondet, nedsettes med75 273 000 000
fra kr 303 955 000 000 til kr 228 682 000 000
Inntekter
3024Regjeringsadvokaten:
1Erstatning for utgifter i rettssaker, forhøyes med4 600 000
fra kr 14 400 000 til kr 19 000 000
3041Stortinget:
3Leieinntekter, nedsettes med500 000
fra kr 900 000 til kr 400 000
4600Finansdepartementet:
2Diverse refusjoner, nedsettes med399 000
fra kr 499 000 til kr 100 000
4602Finanstilsynet:
86Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv., forhøyes med1 300 000
fra kr 500 000 til kr 1 800 000
4610Toll- og avgiftsetaten:
5Refusjon fra Avinor AS, nedsettes med19 300 000
fra kr 36 400 000 til kr 17 100 000
4618Skatteetaten:
1Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr, nedsettes med7 000 000
fra kr 67 000 000 til kr 60 000 000
2Andre refusjoner, forhøyes med3 000 000
fra kr 42 433 000 til kr 45 433 000
3Andre inntekter, nedsettes med8 000 000
fra kr 39 000 000 til kr 31 000 000
5Gebyr for utleggsforretninger, forhøyes med4 000 000
fra kr 40 000 000 til kr 44 000 000
85Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning, forhøyes med50 000 000
fra kr 240 000 000 til kr 290 000 000
88Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret, forhøyes med60 000 000
fra kr 200 000 000 til kr 260 000 000
89Overtredelsesgebyr, forhøyes med11 500 000
fra kr 2 500 000 til kr 14 000 000
4620Statistisk sentralbyrå:
2Oppdragsinntekter, forhøyes med1 742 000
fra kr 213 892 000 til kr 215 634 000
85Tvangsmulkt, forhøyes med2 000 000
fra kr 15 000 000 til kr 17 000 000
5309Tilfeldige inntekter:
29Ymse, forhøyes med200 000 000
fra kr 250 000 000 til kr 450 000 000
5491Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift:
30Avskrivninger, forhøyes med46 700 000
fra kr 1 140 735 000 til kr 1 187 435 000
5501Skatter på formue og inntekt:
70Toppskatt mv., nedsettes med1 076 000 000
fra kr 34 676 000 000 til kr 33 600 000 000
72Fellesskatt, nedsettes med18 538 000 000
fra kr 224 338 000 000 til kr 205 800 000 000
5507Skatt og avgift på utvinning av petroleum:
71Ordinær skatt på formue og inntekt, nedsettes med23 800 000 000
fra kr 64 700 000 000 til kr 40 900 000 000
72Særskatt på oljeinntekter, nedsettes med33 300 000 000
fra kr 100 500 000 000 til kr 67 200 000 000
74Arealavgift mv., forhøyes med100 000 000
fra kr 1 800 000 000 til kr 1 900 000 000
5508Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen:
70CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen, nedsettes med1 700 000 000
fra kr 6 600 000 000 til kr 4 900 000 000
5511Tollinntekter:
70Toll, forhøyes med100 000 000
fra kr 3 000 000 000 til kr 3 100 000 000
71Auksjonsinntekter fra tollkvoter, forhøyes med40 000 000
fra kr 200 000 000 til kr 240 000 000
5521Merverdiavgift:
70Merverdiavgift, nedsettes med4 165 000 000
fra kr 256 165 000 000 til kr 252 000 000 000
5526Avgift på alkohol:
70Avgift på alkohol, forhøyes med140 000 000
fra kr 12 600 000 000 til kr 12 740 000 000
5531Avgift på tobakkvarer mv.:
70Avgift på tobakkvarer mv., nedsettes med125 000 000
fra kr 7 200 000 000 til kr 7 075 000 000
5536Avgift på motorvogner mv.:
71Engangsavgift, nedsettes med434 000 000
fra kr 18 534 000 000 til kr 18 100 000 000
72Årsavgift, nedsettes med110 000 000
fra kr 10 300 000 000 til kr 10 190 000 000
73Vektårsavgift, nedsettes med28 000 000
fra kr 380 000 000 til kr 352 000 000
75Omregistreringsavgift, forhøyes med40 000 000
fra kr 1 320 000 000 til kr 1 360 000 000
5538Veibruksavgift på drivstoff:
70Veibruksavgift på bensin, forhøyes med58 000 000
fra kr 5 692 000 000 til kr 5 750 000 000
71Veibruksavgift på autodiesel, nedsettes med230 000 000
fra kr 10 730 000 000 til kr 10 500 000 000
5541Avgift på elektrisk kraft:
70Avgift på elektrisk kraft, nedsettes med555 000 000
fra kr 8 955 000 000 til kr 8 400 000 000
5542Avgift på mineralolje mv.:
70Grunnavgift på mineralolje mv., forhøyes med3 000 000
fra kr 1 847 000 000 til kr 1 850 000 000
71Avgift på smøreolje mv., forhøyes med10 000 000
fra kr 98 000 000 til kr 108 000 000
5543Miljøavgift på mineralske produkter mv.:
70CO2-avgift, nedsettes med702 500 000
fra kr 6 402 500 000 til kr 5 700 000 000
71Svovelavgift, nedsettes med8 000 000
fra kr 36 000 000 til kr 28 000 000
5546Avgift på sluttbehandling av avfall:
70Avgift på sluttbehandling av avfall, nedsettes med1 000 000
fra kr 5 000 000 til kr 4 000 000
5547Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier:
70Trikloreten (TRI), forhøyes med5 000 000
fra kr 1 000 000 til kr 6 000 000
5548Miljøavgift på visse klimagasser:
70Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK),
nedsettes med78 000 000
fra kr 418 000 000 til kr 340 000 000
5549Avgift på utslipp av NOX:
70Avgift på utslipp av NOX, forhøyes med9 000 000
fra kr 38 000 000 til kr 47 000 000
5551Avgift knyttet til mineralvirksomhet:
71Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler etter
mineralloven, nedsettes med1 000 000
fra kr 4 000 000 til kr 3 000 000
5555Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.:
70Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv., nedsettes med85 000 000
fra kr 1 425 000 000 til kr 1 340 000 000
5556Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.:
70Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv., forhøyes med120 000 000
fra kr 1 830 000 000 til kr 1 950 000 000
5557Avgift på sukker mv.:
70Avgift på sukker mv., nedsettes med10 000 000
fra kr 210 000 000 til kr 200 000 000
5559Avgift på drikkevareemballasje:
70Grunnavgift på engangsemballasje, forhøyes med120 000 000
fra kr 1 500 000 000 til kr 1 620 000 000
71Miljøavgift på kartong, forhøyes med6 000 000
fra kr 60 000 000 til kr 66 000 000
72Miljøavgift på plast, forhøyes med4 000 000
fra kr 30 000 000 til kr 34 000 000
73Miljøavgift på metall, nedsettes med1 000 000
fra kr 5 000 000 til kr 4 000 000
74Miljøavgift på glass, forhøyes med8 000 000
fra kr 80 000 000 til kr 88 000 000
5565Dokumentavgift:
70Dokumentavgift, forhøyes med800 000 000
fra kr 7 700 000 000 til kr 8 500 000 000
5583Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser:
70Avgift på frekvenser mv., nedsettes med25 400 000
fra kr 306 700 000 til kr 281 300 000
5584Andre avgifter:
(Nytt)70Etterslep, netto tilbakebetaling av utgåtte avgifter, bevilges med-6 200 000
5603Renter av statens kapital i statens forretningsdrift:
80Renter av statens faste kapital, forhøyes med89 000
fra kr 83 223 000 til kr 83 312 000
5605Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer:
80Av statskassens foliokonto i Norges Bank, nedsettes med435 000 000
fra kr 435 000 000 til kr 0
81Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta, forhøyes med500 000
fra kr 200 000 til kr 700 000
82Av innenlandske verdipapirer, forhøyes med27 000 000
fra kr 1 760 400 000 til kr 1 787 400 000
83Av alminnelige fordringer, forhøyes med5 000 000
fra kr 25 000 000 til kr 30 000 000
84Av driftskreditt til statsbedrifter, nedsettes med59 340 000
fra kr 253 400 000 til kr 194 060 000
5692Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank:
85Utbytte, forhøyes med5 860 000
fra kr 82 700 000 til kr 88 560 000
5700Folketrygdens inntekter:
71Trygdeavgift, nedsettes med2 247 000 000
fra kr 131 747 000 000 til kr 129 500 000 000
72Arbeidsgiveravgift, nedsettes med990 000 000
fra kr 171 090 000 000 til kr 170 100 000 000
5800Statens pensjonsfond utland:
50Overføring fra fondet, forhøyes med11 838 372 000
fra kr 174 224 510 000 til kr 186 062 882 000
5999Statslånemidler:
90Lån, nedsettes med30 030 868 000
fra kr 132 955 051 000 til kr 102 924 183 000

II

Stortinget samtykker i at folketrygdens finansieringsbehov for 2015 dekkes ved statstilskudd.

III

Inngåelse av leiekontrakt

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2015 eller 2016 kan inngå avtale om leie av tilleggslokaler for Regjeringsadvokaten. Leieutgiftene kommer i tillegg til gitt bevilgningsnivå under kap. 24 Regjeringsadvokaten, post 1 Driftsutgifter.

IV

Stikkord under Justis- og beredskapsdepartementet

Stortinget samtykker i at bevilgningen i statsbudsjettet for 2015 under kap. 491 Utlendingsnemnda, post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, ikke skal tilføyes stikkordet «kan nyttast under kap. 490 post 1», samt at bevilgningen i statsbudsjettet for 2015 under kap. 491 Utlendingsnemnda, post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, tilføyes stikkordet «kan nyttes under kap. 491 post 1».

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.