Karianne O. Tung (A) [11:54:59]: «Ny E6 sør for Trondheim er lovet ferdig utbygd innen 2023. Stortinget har gjennom klimaforliket samtidig slått fast at all vekst i persontrafikk i og rundt de store byene skal tas med kollektiv, gange eller sykkel. For å etablere gode reisevaner og få flere til å velge kollektivt før den nye E6-en står ferdig, er det viktig at gode togtilbud med nye togsett er etablert.

Hvilke planer finnes for innfasing av Flirt-tog på Trønderbanen?»

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:55:33]: Det er viktig å gi et godt kollektivreisetilbud til innbyggerne. Det kan bestå av jernbane – det er veldig effektivt inn og ut av store byer – men buss er faktisk det mest brukte kollektivreisemiddelet.

Vi har nå akkurat fått på plass en intensjonsavtale om en bymiljøavtale i Trondheim, som vil bety en sterk utvikling av busstilbudet i byen. Jeg vil se dette i sammenheng. Flirt-tog er en viktig del av det å ha et godt jernbanetilbud, men det er langt fra det eneste. Det handler om å ha god oppetid på infrastruktur, ha en forutsigbarhet sånn at folk vet at når de tar toget, så kommer de på jobb, og de kommer seg hjem igjen til avtalt tid. Derfor er det viktigste vi gjør for Trønderbanen – egentlig for jernbanen generelt – å oppgradere infrastrukturen. Vi har altså i løpet av to budsjettår mer enn doblet vedlikeholdssatsingen, sånn at vi nå reduserer forfallet, der forfallet i mange tiår økte. Det er punkt nr. 1.

Så organiserer vi jernbanen bedre for tydeligere å samle ulike ansvarsforhold og for å samle budsjett som er relevante for hverandre. Det handler om å forbedre materiell. Vi har økt antall bestillinger på nye togsett fra Stadler i Sveits. Det kommer nye togsett hver måned, og det betyr at en også får en bedre kvalitet på materiellet, og en får mindre vedlikehold. Målsettingen på lang sikt må jo være at en har et mest mulig enhetlig materiellsystem, sånn at det er lett å ta vedlikehold, og at en har et godt delelager nasjonalt.

Når det gjelder Flirt-tog på Trønderbanen, er det bestilt to såkalte kombitog som kan gå både på strøm og på diesel, i og med at en del av strekningene i området ikke er elektrifisert.

Vi fikk nylig en rapport fra Jernbaneverket om elektrifisering av de dieseldrevne strekningene som er i dag, og det er en viktig del av den jobben som vi skal gjøre i Nasjonal transportplan for 2018 og framover. På Trønderbanen er det allerede gjort en del planleggingsarbeid nettopp for å kunne starte elektrifisering på et tidligere tidspunkt.

For meg er det viktig at når vi kjøper nye togsett, må vi kjøpe togsett som er egnet på de ulike strekningene, og da er det også, med tanke på hvor mye raskere vi skal kjøpe enda flere togsett, viktig at vi i Nasjonal transportplan har en tidsakse når det gjelder full elektrifisering av de ulike strekningene. Men en kombiløsning vil NSB og andre kunne si at også vil gi en god dekning når det gjelder å ha nye togsett, men det er altså infrastrukturen som sådan, forutsigbarheten i den, som er det viktigste.

Så kommer vi uansett også til å ha fullt trykk på det å bygge E6 både nord og sør for Trondheim. For halvannet år siden hadde jeg en delegasjon fra Sør-Trøndelag fylkeskommune på besøk. De ropte og ville ha framskynding av E6, for de sa at ifølge Nasjonal transportplan ville den bli ferdig tidligst i 2032. Jeg synes det er veldig bra at vi med dagens regjering snakker om 2023 istedenfor, og det skal også skje samtidig som vi satser på jernbane.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Karianne O. Tung (A) [11:58:39]: Det er gledelig at arbeiderpartistyrte Trondheim som første by har fått på plass en bymiljøavtale, hvor staten bidrar med inntil 50 pst. av utgiftene. Arbeiderpartiet har vedtatt at denne andelen bør være 75 pst., men den uenigheten skal jeg la ligge.

Det er litt skuffende at det ikke finnes en mer konkret og ambisiøs plan for Trønderbanen, spesielt siden statsråden som stortingsrepresentant i forbindelse med arbeidet til gjeldende NTP gjennom komitémerknader mente at det nettopp burde finnes ambisiøse og klare planer for kombinasjonen av elektrifisering og Flirt-tog.

Så jeg spør igjen: Betyr dette at statsråden ikke vil gi NSB en ytterligere restverdigaranti for tog til Trønderbanen, sånn at selskapet unngår tidstap og merkostnader?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:59:30]: Jeg synes kritikken som fremmes, er litt rar, i og med at en da sier at den nasjonale transportplanen som Arbeiderpartiet selv la fram, ikke er offensiv nok når en sitter i opposisjon. Det får være Arbeiderpartiets problem. Jeg konstaterer at jernbanebevilgningene så langt ligger langt foran skjemaet i forhold til hva Arbeiderpartiet planla. Faktisk måtte jernbanebudsjettet for 2016 ha blitt redusert med ca. 2,5 mrd. kr – 2 500 mill. kr – for å komme på det nivået som Arbeiderpartiet hadde lagt opp for denne NTP-perioden. Så sånn sett har jeg ingen dårlig samvittighet.

Så jeg gjentar – som jeg sa til forrige spørrer – at hvis en mener at Fremskrittspartiet skulle fått gjennomslag for enda mer av vår primærpolitikk, burde en stemme Fremskrittspartiet ved neste valg, ikke Arbeiderpartiet.

Jeg er veldig glad for at arbeiderpartistyrte Trondheim er tidlig ute med bymiljøavtale. Det viser at de forhandlingene vi har jobbet med, kommer på plass.

Så vil jeg bare si at når en snakker om at en gjerne skulle hatt 75 pst. statlig andel, vil jeg minne om at da Arbeiderpartiet styrte, fikk Bergen 15 pst. statlig andel, mot nå 50 pst.

Karianne O. Tung (A) [12:00:36]: Jeg merker meg at statsråden er mer opptatt av å kritisere Arbeiderpartiets innsats enn faktisk å gi oss et innblikk i de planene som finnes. Men i statsrådens svar på skriftlig spørsmål nr. 15:707 fra 2014, fra representanten Raja, skriver ministeren at

«elektrifiseringen av strekningen Trondheim–Steinkjer (Trønderbanen) vil være ferdigstilt i 2020 og Meråkerbanen i 2021».

Men i statsbudsjettet for 2016 skrives det om elektrifiseringsprosjektet at det planlegges for byggestart i 2017 og ferdigstilling i 2023, altså to–tre års forsinkelse. Statsråden sa i sitt svar til representanten Grung her tidligere i dag at åpningstidspunktet er viktig for statsråden. Det er jeg for så vidt enig i. Da er det jo interessant hvis statsråden er fornøyd med sin egen handlekraft, når man etter 40 års arbeid for elektrifisering klarer å hale ut åpningstidspunktet med to–tre år.

Statsråden sier at han ikke har dårlig samvittighet. Det får være hans sak. Men kan statsråden da redegjøre for hvorfor prosjektet nå har blitt to–tre år forsinket sammenlignet med den tidligere informasjonen som statsråden har gitt Stortinget?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:01:41]: Jeg tror nok det også kan ha litt å gjøre med hvor lange strekninger en sammenligner det med. Men jeg synes at representanten Tungs inngang i dette spørsmålet, når hun snakker om at man har brukt 40 år på å planlegge, og så er det faktisk under dagens regjering med Høyre og Fremskrittspartiet at det gjennomføres, vitner om hvor handlekraften egentlig ligger. Det at vi har bevilget så mye mer penger fordi vi prioriterer ikke bare å planlegge, men faktisk også å få realisert, er viktig.

Så har vi en jobb der vi må planlegge dette ferdig før en kan begynne å bygge. Det er fornuftig å vite hva en skal ha, så en kan bestille materiell og få entreprenøren på plass før en begynner å sette spaden i jorden. Men som sagt i svaret: Det er i 2017 vi starter.

Så til NSBs materiellbehov: Det er mange steder i landet der en trenger nye togsett. Vi har, som jeg nevnte, satt i gang bestilling på to nye togsett på Trønderbanen, som vil komme. Så vil en se an elektrifisering og alt dette, slik at en får de togsett som er best egnet. Men jeg minner om at f.eks. Gjøvikbanen kjører 30 år gamle togsett. Dem vil vi nå fornye. Vossebanen har ikke hatt nye togsett siden 1952 – de får også nå nye.