Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Erik Lundeby til samferdselsministeren, vil bli tatt opp av representanten Siri Engesæth.
Siri Engesæth (V) [12:02:57]: «Planleggingen av en ny Ringeriksbane er i full gang, som vil både utvide bo- og arbeidsmarkedsregionen rundt Oslo og bidra til en sterkt forkortet Bergensbane. Det som derimot uroer oss i Venstre, er at Jernbaneverket ser ut til å planlegge en trasé for banen gjennom Bærum, noe som umuliggjør trafikk med vanlige godstog på denne nye strekningen. For Venstre er det viktig at bane ikke taper for vei om godstrafikken.
Vil statsråden legge til rette for at også gods kan kjøre med Ringeriksbanen?»
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:03:31]: Først vil jeg si at jeg er veldig fornøyd med at vi, sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, har sørget for at det som har vært planlagt i mange tiår, nå vil nærme seg en realisering. Det er ikke få nasjonale transportplaner dette prosjektet har vært omtalt i, uten at man har tatt skrittet og faktisk besluttet å gjøre noe. Så der har vi jobbet godt sammen.
Så har Jernbaneverket i sin utredning av Ringeriksbanen og E16 anbefalt at Ringeriksbanen ikke tilrettelegges for godstransport i ordinære ruter. Det handler litt om hvilken type bane vi ønsker å bygge. Vi ønsker her å ha en høyhastighetsbane, og det å blande tog som kjører i 250 km/t, med godstog som har langt lavere fart, vil ødelegge fleksibiliteten og sikkerheten i det prosjektet. For meg er det viktig at når vi skal utvide bo- og arbeidsregionen rundt Oslo, handler det om å redusere reisetiden, å sørge for at Hønefoss blir et attraktivt sted som mer eller mindre kan oppfattes som en forstad til Oslo, på samme måten som en del av de ytterste strekningene på T-banenettet i Oslo. Da må man ha fart på vognmateriellet.
Det forslaget som er framlagt, gjør det ikke umulig å kjøre med gods. Men primært har Jernbaneverket sagt at en skal trafikkere Bergensbanen med godstog via Roa, og noe på Randsfjordbanen via Drammen. I dag har en seks togsett som trafikkerer strekningen via Gjøvik, og en ser for seg at det skal skje med ti togsett framover. Det betyr at en har en visjon om at mer gods skal på bane. Jeg mener at med de oppgraderingene som en skal gjøre, bl.a. med krysningsspor, vil en kunne håndtere de godsstrømmene på jernbanen på en tilfredsstillende måte via Gjøvikbanen. Det å begynne å mikse det inn på Ringeriksbanen vil både være unødvendig og ødelegge kvaliteten på Ringeriksbanen som persontogtrasé.
Skulle det skje et problem på Roa-linjen eller på Randsfjordbanen, vil en kunne bruke Ringeriksbanen som en reservetrasé, sånn at det ikke går ut over godsstrekningene totalt sett. Det er for meg viktig, for når vi snakker med næringslivet, er det veldig mange av de store speditørene som sier at det å ha mer gods på jernbanen er noe de ønsker – både fordi det gir et godt miljøregnskap, det gjør seg godt i årsrapportene deres, og fordi det på mange strekninger er god økonomi i det. Men det de sier er grunnen til at de ofte velger jernbanen vekk, er at forutsigbarheten er for liten. De vet når toget skal gå, men det er ikke alltid det gjør det. Og hvis ikke det er en del av en forutsigbar logistikkjede, så velger de lastebilen, hvor sjansen for å få forsinkelser de ikke har kontroll over, er mindre. Da er det å få Ringeriksbanen som en slags reserveløsning en del av det å skape en mer robust godstransportstruktur. Når en da har lagt til rette for det, er jeg fornøyd med det, men jeg kommer ikke til å gjøre noe for at en skal gjøre det om til en godstrasé som primærstrekning.
Siri Engesæth (V) [12:06:34]: Det synes jeg var et virkelig godt svar. Vi ønsker ikke å forsinke prosjektet. Det vi ville forsikre oss om, var nettopp disse tankene om at man har hovedtraseer ved Gjøvik og Drammen på gods, og at man altså klarer å ha tre tanker i hodet på en gang og kjører kapasitet på persontrafikken på Oslo-Navet-strekningen. Det vil være stort.
Jeg har bare ett tilleggsspørsmål: Vil man da klare å få til byggestarten og samordningen av vei og jernbaneprosjekt sånn man har lagt opp til, med byggestart i 2019?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:07:15]: Det er absolutt målsettingen og per nå er det ingen grunn til å tro at vi ikke får det til. Vi må huske at vi her egentlig gjør veldig mange nye ting på en gang, og det betyr at det alltid er en risiko for at ting ikke går som en ønsker, men det er ingen indikasjoner på det ennå.
En har gjort en veldig god og rask jobb der Vegvesenet og Jernbaneverket sammen har utarbeidet planer, involvert lokale aktører – både politikere, naturvernorganisasjoner, kulturminneorganisasjoner og lignende – og fått gjort kompromissene fortløpende. Det finnes fortsatt folk som vil ha omkamp, men ikke i den grad som det gjerne har vært i så store prosjekter tidligere. Så har vi i det videre arbeidet nå, når vi har valgt traseer og sånne ting, fått dem til å koordinere jobben og løse ting fortløpende underveis. Vi gjør det også slik at mange ting gjøres parallelt istedenfor i rekkefølge. Det betyr at en kan spare opp mot fire–fem år på planleggingssiden, og foreløpig ser det ut til å gå bra.