Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [16:46:42]: (ordfører for saken): Som komiteen sier i sin innstilling, er dette noe som er viktig: bier og pollinering og den formeringen som skjer gjennom det. Komiteen ser viktigheten av at vi har insekter som kan pollinere og som gjør at vi har utvikling og vekst i landbruket. Komiteen ser også alvorlig på at en del insekter, spesielt bier, har blitt borte. Dette gjør at det store mangfoldet i naturen kan bli utfordret.

Vi er også veldig enige om at bier og blomster var noe vi lærte om i barndommen, og vi vet at pollinering, eller befruktning, er basis for alt liv på denne jorda, om det så er planter, insekter, dyr eller mennesker.

Vi er stort sett enige om det aller meste i det forslaget som kommer, men det skiller noe. Det skillet går på, er hvor mye ressurser en skal bruke på én bestemt ting. Det som er viktig her, er at det er tilbakegang i antall insekter, og at insekter er viktig for pollineringen. Ja, bier er et av disse insektene – det er vi helt enige om – men det er også andre insekter som er minst like viktige som biene for pollinering opp imot spesielle arter. Derfor er spørsmålet: Hvor mye ressurser skal en da bruke på én art, istedenfor å se helheten i å bevare hele naturmangfoldet? Høyre og Fremskrittspartiet mener at dette er minst like viktig som å bruke store ressurser for å peke på én ting. Viktigheten av denne ene tingen er stor – det er ingen uenig i – men viktigheten av å se på helheten, mener Fremskrittspartiet og Høyre, er større. Derfor hadde vi håpet at vi kunne være enige om det, at vi istedenfor å være spisset på én bestemt art, ser hele naturmangfoldet under ett for å få en strategi og en handlingsplan som kanskje er mer omgripende enn bare den spissingen jeg er redd vi vedtar nå. For all del, ingen er uenig i viktigheten av det, men vi er kanskje uenige om hvordan vi skal bruke ressursene.

Uansett hvordan vedtaket blir her i dag, vet jeg at det kommer til å bli tatt på alvor i regjeringen, og at regjeringen kommer til å jobbe fram en sånn strategi. Jeg håper regjeringen tar det med seg og kanskje bruker litt mer tid på å se mye videre på det, og at det til slutt kommer fram en bred strategi, over flere departementsområder, slik at vi får en handlingsplan som er mye mer framtidsrettet og som da tar for seg et større område enn bare denne spesielle saken.

Knut Storberget (A) [16:50:05]: Det høres ut på saksordføreren – jeg takker ham for jobben han har gjort – som at vi i stor grad er enige om utfordringen på dette området, som egentlig gjelder flere arter enn én. Forslaget til vedtak som ser ut til å få flertall i dag, omfatter faktisk flere arter.

Når Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti utgjør flertallet bak forslag til vedtak I, hvor det heter at «Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme en sak om nasjonal strategi for å sikre fortsatt mangfold av villbier og andre pollinerende insekter», så mener jeg at det må dreie seg om mer enn bare biene og én art. Hvis Høyre og Fremskrittspartiet var redde for at man her begrenser det veldig, er jo dette et forslag som ber om en nasjonal strategi inn mot de utfordringene vi nå står overfor når det gjelder pollinerende insekter. I likhet med saksordføreren mener jeg det er en stor utfordring vi står overfor, en stor utfordring knyttet til mange forhold, både til import av dyr, men også til spørsmål om klimamessige utfordringer og endringer som vil måtte komme og som gjør at dette, etter mitt skjønn, er helt avgjørende å satse på.

Det undrer meg litt, at man fra regjeringspartiene mener at dette er så viktig, slik som representanten Ørsal Johansen nå påpekte, men man er ikke villig til å ta skrittet og si at da må vi sette i verk tiltak, her er vi er nødt til å gjøre en jobb.

Jeg er glad for at et flertall, dog uten regjeringspartiene, mener at her bør man lage en slik nasjonal strategi. Jeg syns det er stor grunn til å takke forslagsstillerne. Jeg mener dette er forhold som ofte kan gå under den politiske radaren, også medieradaren, sjøl om jeg har lagt merke til at det er økende oppmerksomhet rundt dette, og det bør det fortsatt være.

Så vil jeg også ile til og si at det er ikke et faktum som nødvendigvis er gitt i denne saken, og det er en omstridt diskusjon rundt hva slags utvikling vi har, i hvert fall rundt noen arter. Det gjør at det fra Arbeiderpartiets side er enda mer påtvunget å gå inn i dette i større grad enn hva man har gjort så langt, nettopp for å kunne kartlegge faktum.

Vi mener at kunnskapen om dette er for svak, og at kunnskapsinnhenting i en slik nasjonal strategi er helt nødvendig. Vi mener også det er nødvendig bl.a. å se på bruken av kjemiske plantevernmidler opp imot denne problemstillingen. Og vi er redd for at å utvide problemstillinga ut over det som allerede ligger i forslaget, til å dreie seg om en strategi knyttet til naturmangfoldet eller dess like, bidrar til at ansvaret blir pulverisert, og det trenger vi ikke noe av. Mandatet, faktuminnhentinga og tiltakene blir for utydelige. Sluttsummen blir at politikken og virkemidlene man vedtar, blir for svake for å kunne gjøre noe med en slik utfordring. Det er bakgrunnen for at Arbeiderpartiet ønsker å støtte forslagsstillerne og er med på å danne flertall for å lage en slik strategi som forslag til vedtak I beskriver.

Ingunn Foss (H) [16:53:53]: Tilbakegangen av pollinerende insekter synes å være en global trend og en utfordring i store deler av verden. Landbruksnæringen er helt avhengig av pollinerende insekter, og jeg deler forslagsstillerens bekymring for tilbakegangen og for de konsekvensene dette på sikt kan få for norsk landbruk og norsk natur.

Jeg er glad for at regjeringen tar denne utfordringen på alvor og sørger for tiltak som vil bidra til å bevare og opprettholde den norske bestanden av villbier og andre pollinerende insekter. Tiltakene berører og involverer flere sektorer. Som det påpekes, vil tiltak langs veier og grøftekanter kunne bidra positivt, i form av både bievennlige blomster og strategier for slått i veikantene. Dette tilligger Statens vegvesen og hører inn under Samferdselsdepartementets ansvarsområde. Introduksjon av fremmede arter som vil kunne ha negativ effekt på villbier, er primært Klima- og miljødepartementets ansvar. Det samme er meldingen til Stortinget om en handlingsplan for naturmangfold som er under utarbeidelse. Mange tiltak er sektorovergripende, og samarbeid på tvers av sektorer er viktig i dette arbeidet.

Samtidig som det jobbes med utfordringene i flere departementer, er det viktig at landbrukssektoren fokuserer på problemstillingen med tanke på hvilke arter som benyttes i produksjon, og hvilke tiltak som kan bidra til å bevare villbier og andre pollinerende insekter, spesielt med tanke på kulturlandskap, beplantning og ikke minst bruk av plantevernmidler.

Det er et mål å redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler, og at risikoen for helse og miljø ved bruk av slike midler reduseres. Det arbeides med å nå disse målene bl.a. gjennom regelverk og oppfølging av handlingsplanen på plantevernmiddelområdet. Bønder og andre yrkesutøvere må vurdere om man kan bruke andre metoder enn kjemiske plantevernmidler for å hindre skadegjørere.

Arbeidet med å bevare villbier og andre pollinerende insekter er gjenstand for stor oppmerksomhet i flere departement, og det er iverksatt en rekke tiltak på dette området. Arbeidet med handlingsplanen for naturmangfold vil bli lagt fram for Stortinget, og i denne planen vil bevaring av truede arter være et sentralt tema. Vår konklusjon i denne saken er at vi vier spørsmålet stor oppmerksomhet, har tiltak på flere områder og et pågående arbeid med planer for hvordan vi skal ivareta dette viktige området i framtida.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [16:56:44]: Det Stortinget i dag gjør, er å rope et varsko om nedgang for pollinerende insekter. Vi har de siste ti årene hatt en nedgang på ca. 5 pst. De faktaene vi har, er at vi har ca. 200 arter villbier, derav 35 humlearter.

Det er et veldig finmasket samspill. Jo mer jeg leser og jobber med dette, jo mer skjønner jeg at dette er et finmasket samspill, for det er noen nyttevekster som er helt avhengig av visse arter villbier for å formere seg. Én til én er jo et godt prinsipp i mange former.

Vi vet også at endrede driftsformer i landbruket er mye av årsaken til nedgangen i pollineringen. Det har ikke vært hensikten, men det har skjedd, og det må vi ta fatt i. Derfor har Kristelig Folkeparti bedt om at vi får en systematisk gjennomgang mens vi har muligheten, og at vi klarer å lage en nasjonal og systematisk dugnad basert på en nasjonal strategi som er kunnskapsbasert og bred.

Insektene er avhengig av landbruket like mye som landbruket er avhengig av insektene.

Det er en grunn til at Statens vegvesen nå har valgt å gå bort fra å bruke sprøytemidler i veikantene og over til å slå. Det er ikke bare fordi det er like effektivt og trafikksikkert, men man har også fått høyere på dagsordenen hvilken stor ressurs som er langs veikantene for våre pollinerende innsekter. Vi trenger derfor en dugnad som består av oss enkeltpersoner – gjennom våre summende hager – av grøntpersonalet som jobber med park og anlegg i kommunene, og av bøndene.

Jeg stusset litt over saksordførers innlegg, der han var redd for at det kanskje ble for smalt, og at han ønsket et sterkere fokus enn det som forslagsstillerne og komiteen nå går inn for – hvis jeg forsto saksordføreren riktig. At det ikke er uenighet om viktigheten av dette, som saksordføreren sier, er bra, men vi leser i innstillingens merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet at det er ressursene dette står på. Det vil være ressurskrevende å utarbeide en slik nasjonal strategi som Stortinget i dag ber om. Ja, det vil kreve bruk av noen kloke hoder, men det er lurt å være føre var på dette området og bruke de kloke hodene til å få utarbeidet en god nasjonal strategi, slik at vi klarer å ivareta villbiene og alle andre pollinerende insekter, slik at de kan gjøre den viktige jobben som vi trenger for framtiden.

Jeg stusser også litt over at Senterpartiet i innstillingen ikke er villig til å vise noen kort for hva en slik nasjonal strategi skal inneholde. De vil vurdere alt når det kommer på bordet fra regjeringen. Det er spennende tanker fra et opposisjonsparti, kanskje litt oppsiktsvekkende, men la det nå være med det.

Jeg er glad for de gode ordene som bl.a. representanten Storberget sa om dette. Ja, det kan virke smått å snakke om villbier og andre pollinerende insekter, men du verden hvor viktig det er for framtiden. Det er kanskje i de små tingene at de virkelig store endringene ligger, og tar vi ikke vare på dem, har vi tapt dem – det har vi ikke råd til.

Pål Farstad (V) [17:01:33]: Jeg vil starte med å gi honnør til forslagsstillerne fra Kristelig Folkeparti, som har tatt opp dette viktige spørsmålet.

For snart et år siden publiserte European Environment Agency en rapport som viser at 24 pst. av humlene i Europa er utrydningstruet, og at nesten hver fjerde humle er truet av utryddelse. I Norge er det registrert 208 biearter, men en tredjedel av disse er oppført som truet i rødlista, ifølge Artsdatabanken, og i tillegg er tolv av artene ikke observert de siste årene. Venstre mener dette er en svært uheldig utvikling.

Det er usikkert hva de bakenforliggende årsakene til denne utviklingen er, men det er bred enighet blant forskere og naturvernere om at en reduksjon i verdens biebestand vil få alvorlige konsekvenser for livet på jorda.

Opp mot 30 pst. av maten vi spiser, er avhengig av å bli pollinert av humler og andre villbier, og 84 pst. av Europas avlinger er på en eller annen måte avhengig av insektpollinering. Tilbakegangen av pollinerende insekter er en utfordring som må tas på største alvor. Jeg mener derfor at det er behov for en nasjonal strategi for å sikre fortsatt mangfold av alle pollinerende insekter, dvs. alt fra bier, humler og sommerfugler til pollinerende fluer.

Det har blitt gjennomført mange positive og suksessfulle tiltak rundt om i landet for å stanse svekkelsen av bestanden av pollinerende insekter, men jeg opplever likevel at det er behov for en overordnet, nasjonal og tverrsektoriell strategi. Et viktig tiltak i den forbindelse er avsetning av en tilstrekkelig andel dyrket eller dyrkbart areal som forvaltes slik at det fremmer naturlige blomsterenger. I tillegg er det viktig at bruken av sprøytemidler fortsatt begrenses, slik det er redegjort for også tidligere i debatten her, og at kommunale grøntområder i tillegg til å ha krav om areal får krav om å ha en bestemt andel vekster som er viktige for pollinerende insekter.

Samtidig må vi ikke undervurdere hva folk kan gjøre i hagene sine for å bevare bestanden av pollinerende insekter. Små grep som f.eks. å plante bievennlige planter i hagen, sette ut biehoteller eller humlekasser og sette av en flekk av hagen til en blomstereng kan også ha vesentlig betydning for bestandene. Av den grunn er det behov for at det utarbeides en informasjonsplan for hvordan vi alle kan tilrettelegge for pollinerende insekter i hagen og på andre private eiendommer.

Fortsatt mangfold av villbier og andre pollinerende insekter er en viktig sak også for Venstre, og jeg er derfor glad for at dette forslaget får flertall, slik som det presenteres i dag. Jeg er enig med representanten Hjemdal i at Stortinget med denne saken roper et varsku her i dag, og jeg ser fram til at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en strategi.

Siv Elin Hansen (SV) [17:05:22]: Først tusen takk til forslagsstillerne for å ha tatt initiativet til en nasjonal innsats for våre kanskje viktigste landbruksarbeidere, nemlig pollinerende insekter.

I 2013 ble satsingen «Summende hager» lansert av daværende miljøvernminister Bård Vegar Solhjell. Målet med denne kampanjen var å styrke det private initiativet og ivareta forholdene for pollinerende insekter i hagene rundt omkring. Det ble nærmest en folkebevegelse i hagemiljøene. Mange private, viktige initiativ er tatt – og blir fortsatt tatt. Den sittende regjeringen har videreført og løftet «Summende hager»-initiativet fram som fortsatt viktig.

Dessverre er det sånn at årene siden 2013 ikke har forbedret situasjonen for de pollinerende insektene i det hele tatt. Sist høst la Artsdatabanken fram sin oversikt over rødlisteartene for 2015. Her finner vi at 32 pst. av Norges broddvepsarter, som alle våre humle- og biearter tilhører, er rødlistet. Den internasjonale naturvernorganisasjonen IUCN roper særlig varsko for humlen. Norge har et spesielt ansvar for denne arten, i og med at 15 pst. av alle verdens humlearter befinner seg i Norge. Dette gjør at utfordringene for våre pollinerende insekter nå er et mye større problem enn det hageeiere og privatpersoner alene kan være i stand til å hanskes med, og det trengs en nasjonal strategi.

Landbruk og urbanisering fjerner mange av våre naturlige biotoper. Ville vekster blir borte, og i enkelte områder er det langt mellom hvert område av uberørte enger der insektene kan leve i en naturlig biotop, uten inngripen.

Bier og humler er fascinerende insekter, med enorm nytteverdi for menneskeheten. Det er sagt at dersom alle bie- og humleartene forsvant, ville det ta fire år før menneskeheten ikke lenger kunne eksistere. I Norge pollineres vår frukt- og bærproduksjon i hovedsak av ville pollinerende insekter. Disse insektene kan være svært spesialisert. Det er, som sagt tidligere i dag, noen insekter som bare pollinerer noen vekster, og noen vekster som trenger spesialiserte pollinerere.

Det bringer meg over til et foredrag om biomangfold, som mange av oss for noen uker siden overvar her på Stortinget. Her ble det bl.a. snakket om viktigheten av å ta vare på de ville plantene som har dannet grunnlaget for våre matplanter. Men hva er vel hensikten med å ta vare på alle disse ville frøartene hvis insektene som skal pollinere dem, er dødd ut? Uten insekter får vi altså ingen mat. Så enkelt er det.

Sammenhengene i naturen for våre pollinerende insekter er komplekse, og det er mange kunnskapshull. Vi kjenner rett og slett ennå ikke den fulle og hele årsakssammenhengen når det gjelder den store krisen som disse insektene befinner seg i. Økende landbruks- og klimaendringer vet vi har betydning. I tillegg vet vi at sprøytemidlene er både en direkte og en indirekte årsak til at hele kolonier av insekter dør ut.

Innføring av fremmede arter i vårt biologiske mangfold er et annet moment som truer insektenes eksistens. Siden 1960 har det vært kjent at parklind dreper tusenvis av humler hvert eneste år. Til tross for at vi har visst om dette problemet i mer enn 50 år, har dette treet vært populært i bruk, og det brukes fortsatt i arealplanleggingen.

Det er også kjent at våre ville biearter kan fortrenges fra et område når nye arter kommer til. I hvilken grad har en gjort sånne vurderinger når en iverksetter lokale bybietiltak – når en har som formål å oppnå det motsatte? Nei, det vet jeg ikke.

De ulike eksemplene jeg har tatt fram, viser at våre pollinerende insekter har behov for at vi tar litt mer styring over de utfordringene og de ulike forholdene som kan påvirke deres eksistensgrunnlag.

Jobben for å forbedre forholdene for insektene handler om å samordne innsatsen i alle planleggingsprosesser og forskningsmiljøer. Det handler om å iverksette direkte aktive tiltak og kanskje oppdatere lov og regelverk der det er nødvendig. I tillegg handler det kanskje også om å gjøre en skikkelig vurdering av om vår matproduksjon er bærekraftig. Kan vi fortsette å drifte landbruket på samme måte som i dag, når vi vet at sprøytemidlene vi bruker, på sikt kan utrydde hele vårt fundament for matproduksjon? Økologisk landbruk må vi satse sterkere på.

Vi i Norge kan være med på å gjøre en viktig innsats for bier, humler og andre pollinerende insekter og dermed sikre vår egen matproduksjon. Å vedta en nasjonal strategi for dette arbeidet er dermed et viktig steg i riktig retning.

Statsråd Jon Georg Dale [17:10:33]: Eg deler komiteen si vurdering av at reduksjonen i bestandar av villbier og andre pollinerande insekt er ei utfordring som ein må ta på alvor. Dersom denne utviklinga held fram, vil det kunne få ei rekkje negative konsekvensar for både landbruket og naturen.

Eg har valt å møte desse utfordringane med å innlemme arbeidet for bevaring av villbier og pollinerande insekt i den ordinære landbrukspolitikken. For meg har det vore viktig å leggje til rette for tiltak som på sikt vil gje positiv effekt.

Eit ope landskap rikt på artar er viktig i arbeidet med bevaring av villbier og andre pollinerande insekt. Alminneleg jordbruksdrift bidreg til å halde ope kulturlandskapet ved beiting, dyrking og slått. For å bevare eit ope og levande jordbrukslandskap er det viktig framleis å stimulere til jordbruksdrift i heile landet. Ei rekkje verkemiddel i jordbrukspolitikken medverkar til det på ulike måtar.

For landbruket i Noreg er også birøktnæringa viktig. Ved sida av honningproduksjon har denne næringa stor betydning for pollinering av frukt, bær og oljevekstar, i tillegg til pollinering av ville plantar i norsk natur. Det har vore utrekna at verdien av sjølve pollineringsarbeidet til dei tamme biene ligg på om lag 150 mill. kr i året – det er betydeleg.

Komiteen peiker i si innstilling på kor viktig det er å redusere bruken av kjemiske plantevernmiddel. Regjeringa har utarbeidd ein handlingsplan som har som mål å redusere risiko knytt til plantevernmiddel, både for forbrukarane og for miljøet. Det vert arbeidd systematisk for å nå måla i handlingsplanen. Dette er eit viktig arbeid også for mangfaldet av artar og bevaring av dei pollinerande artane. Då kan ein t.d. sjå til det som ein gjorde i juni i fjor, då ein endra lovverket slik at også bøndene no i større grad må gjere ei vurdering av om dei kan bruke plantevernmiddel, eller om dei kan løyse utfordringa på andre måtar.

I arbeidet med bevaring av villbier og andre pollinerande insekt er det heilt nødvendig med eit samarbeid mellom fleire sektorar. Ikkje minst gjeld det samarbeid mellom miljø- og landbruksstyresmaktane, både sentralt og lokalt. Ei heilskapleg tilnærming er heilt avgjerande.

Dette er ein av grunnane til at regjeringa har bestemt at det skal lagast ein nasjonal strategi for bevaring av mangfaldet i naturen, på tvers av sektorane. Denne strategien vil innehalde overordna, målbare mål for ulike sektorar og område. Bevaring av villbier og andre pollinerande insekt vil inngå som ein del av denne strategien.

Vi veit at enkelte naturtypar, eit ope landskap og bevaring av kulturlandskapet er viktig i arbeidet for bevaring av villbiene. Det er eit godt samarbeid mellom miljø- og landbruksstyresmaktene om det.

Bevaring av villbier og andre pollinerande insekt er òg avhengig av samarbeid med andre sektorar. Samferdselssektoren har vore nemnt som ein av fleire viktige her.

Men usemja handlar ikkje om dette. Det handlar om i kva grad ein skal lage ein eigen handlingsplan. Mi vurdering overfor komiteen har vore at viktigare enn all verdas handlingsplanar som eg kan utarbeide, er effektive grep for å møte utfordringane. Eg hadde sett pris på å få bruke ressursane på det framfor stadig nye handlingsplanar. Difor er eg glad for at regjeringspartia i utgangspunktet viser til det primærstandpunktet ein har i dag, men eg vil naturlegvis følgje opp Stortingets vedtak dersom det er slik at komitéinnstillinga får fleirtal i dag, som det også er all grunn til å tru.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [17:14:35]: Takk til statsråden for et godt innlegg. Jeg synes det er unødvendig å sette et skille mellom å kunne ta effektive grep og å ha en handlingsplan – det er også mulig å ta effektive grep via en handlingsplan. Men la det ligge. Statsråden sier at han gjennom den vanlige landbrukspolitikken fokuserer på villbier og andre pollinerende insekter. Da er mitt spørsmål: I dag har vi 22 utvalgte kulturlandskapsområder. I en av merknadene, som ikke har flertall, men som også står i representantforslaget fra Kristelig Folkeparti, ønsker vi å utvide dette til 100 områder. Er det en sak som statsråden kan tenke seg å ta med når han legger villbier og pollinerende insekter inn i vanlig landbrukspolitikk?

Statsråd Jon Georg Dale [17:15:42]: Det viktigaste grepet er framleis å sørgje for eit artsmangfald basert på at det er dyr på beite, som gjer at vi har eit artsmangfald i utmarka vår, og at vi på innmarka vår sørgjer for at vi har opne areal som gjev grunnlag også for desse insekta. Det er hovudsvaret. Når eg seier at eg er oppteken av i kva grad ein skal bruke tida på ein handlingplan framfor konkrete tiltak, seier eg ikkje at det er umogleg å gjere begge delar, men når ein skal lage stadig nye strategiar, stadig nye handlingsplanar, risikerer ein å bruke tid på det framfor å leite etter dei spesifikke tiltaka som faktisk fungerer best. Eg meiner at det grepet vi gjorde i t.d. lovverket for plantevernmiddel i fjor, er eit døme på at ein kan gjere mange ting utan at det nødvendigvis er nedfelt i ein eigen handlingsplan. Dette heng saman med jordbrukspolitikken elles, på dei områda eg rår over, og så må ein også jobbe på tvers.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [17:16:45]: Jeg er glad for at statsråden sier at det ikke er umulig både å ta effektive grep og å utarbeide en handlingsplan, for stortingsflertallet kommer i dag, gjennom en votering om ikke så lenge, til nettopp å be om en nasjonal strategi for å sikre fortsatt mangfold av villbier og andre pollinerende insekter. Så jeg er glad for at det er en statsråd som hele tiden, så lenge han har sittet i statsrådsstolen, har opptrådt lojalt overfor stortingsflertallet. Det setter stortingsflertallet pris på, og jeg tror også det er lurt av en mindretallsstatsråd. Og når man ser helhetlig gjennom en handlingsplan, kan man kanskje finne flere effektive grep enn ved bare å gjøre dette stykkevis og delt. Det er det Kristelig Folkeparti og flertallet i stortingssalen i dag ber om, for vi ser at det er en så stor utfordring vi står overfor at her må vi ha helhetlige grep, slik at vi kan ta vare på de pollinerende insektene våre.

Statsråd Jon Georg Dale [17:17:51]: Eg er usikker på om eg oppfatta spørsmålet, men svaret er iallfall at det einaste som er betre enn handlingsplanar, er faktisk handling. Dersom vi kan vere einige om det, er vi komne langt. Derfor er eg oppteken av kva grep ein kan gjere. Det vi har gjort innan plantevernmiddel, er eit slikt grep. Vi har laga ein handlingsplan for å fortsetje det arbeidet. Det må ein følgje opp, og spørsmålet er: Kor mange planar treng ein for å gjere ein jobb? Det viktigaste er at jobben vert gjort, og det trur eg eg skulle ha klart også utan ein slik handlingsplan. Men dersom Stortinget pålegg meg å lage det, skal eg naturlegvis sørgje for å få gjort det.

Knut Storberget (A) [17:18:40]: Jeg skal ikke summe for mye i denne debatten, men jeg hører jo at statsråden er glad i effektive grep. Det syns jeg er bra. Det er det vi trenger. Vi som nå går inn for en nasjonal strategi, mener ikke det er motsatsen til effektive grep. Det er mange nasjonale handlingsplaner i Norge som har inneholdt utrolig mange effektive grep på en rekke områder, og det er for å få et helhetsblikk og for å få de effektive grepene på bordet. Men siden statsråden er så pass tydelig på at han prioriterer effektive grep – han har vel sittet i over to måneder i stolen, og denne saken har versert, så det er en kjent sak i departementet – hva slags effektive grep er det? Kan han gi meg et eksempel på noe som er underveis? Det må jo ligge i kortene at dette må komme fort, siden det er effektivt. Kan han gi meg et eksempel på et effektivt grep som vil komme, uavhengig av denne handlingsplanen?

Statsråd Jon Georg Dale [17:19:41]: Eitt av dei beste svara på dette er den forskinga og utviklinga av produkt som skjer t.d. på Ås. Det handlar om i kva grad ein kan bruke mekaniske verktøy i staden for plantevernmiddel, t.d. I den grad vi lykkast med å kommersialisere det, få fleire til å bruke det framfor plantevernmiddel, bruke andre planter til å ta opp igjen jorda i staden for å bruke plantevernmiddel, sørgje for at ein greier å gjere om dei avfallsressursane som tidlegare kom frå veksthusnæringa, til nytt jordsmonn, som gjer at vi greier å ta opp igjen jorda i staden for å bruke plantevernmiddel, handlar det om dette. Dersom vi lykkast med å sørgje for at den tida vi brukar på å få ny teknologi tilgjengeleg i marknaden, vert kortare, er det eit av dei aller viktigaste grepa vi kan gjere. Så handlar det framleis om å ha storfe og småfe ute på norske beite, slik at vi held landskapet ope. Dette er det andre aller viktigaste grepet vi kan gjere.

Knut Storberget (A) [17:20:44]: Dette er jeg enig i. Det som skjer på Ås, er særdeles viktig. Det som skjer med å kunne ha dyr på beite, som statsråden nå beskriver, er avgjort viktig. Men statsråden beskriver ikke noe effektivt grep i den sammenheng. Det er det jeg lurer på. Når man er motstander av en strategi og har så pass klart for seg at her bør det tas effektive grep, hva slags effektive politiske grep vil man ta fra Landbruksdepartementet og regjeringens side for å oppnå det statsråden nå prisverdig peker på? Det kunne det være interessant å høre, siden man har valgt denne retoriske veien, i motsetning til å gjøre som flertallet sier, at man lager en strategi.

Statsråd Jon Georg Dale [17:21:27]: Eg har ikkje valt nokon retorisk veg. Eg peika på eit tiltak som vart gjennomført 1. juni i fjor, som handlar om endra lovverk for plantevernmiddel. Eg peika på at vi har laga ein handlingsplan for vidareføring av det, som eg vil følgje opp med konkrete forslag. Eg peika på den forskingsinnsatsen som vert gjord, delvis basert på offentleg finansierte ressursar til t.d. NMBU, NIBIO og andre aktørar som forskar for å gjere denne teknologien raskt tilgjengeleg for produsentane der ute. Det er slike forslag eg snakka om. Dersom Stortinget vil ha dei samla i ein strategi for å få oversikt over dei, har eg respekt for det, og eg kjem til å utføre det oppdraget eg eventuelt får frå Stortinget, men eg meiner strengt teke at dette er eit området det er mogleg å ha oversikt over utan.

Presidenten: Knut Storberget får ordet til replikk nr. 3.

Knut Storberget (A) [17:22:17]: Jeg skal gi meg nå, president.

Dette er en beskrivelse av det som har skjedd, og det som skjer. Vi har en klar forventning, etter mitt skjønn, i Stortinget til at man bør sette i verk ytterligere tiltak for å møte den alvorlige situasjonen man står overfor. Jeg ble så pass betatt av statsrådens innlegg i sted om at her var det effektive grep på vei, og så hører jeg ingen. Jeg hører en beskrivelse av hva som skjedde i juni i fjor, og hva som skjer på Ås, og det er bra og veldig viktig, men jeg trenger ikke noen beskrivelse og oppramsing av det. Det er ikke det i hvert fall vi fra Arbeiderpartiets side mener med en strategi. Vi mener faktisk at det må tas noen grep, og jeg må si at jeg har ikke hørt noen svar på hva innholdet er, utover det som allerede skjer.

Statsråd Jon Georg Dale [17:23:01]: Når eg peika på dei handlingsplanane vi allereie har laga, og som det er mogleg å setje seg inn i, ser eg fleire tiltak som er føreslått der. Så har eg peika på eitt av dei som eg meiner er viktigast, gjort i lovverket i fjor. Det kjem vi til å sjå resultat av i åra framover dersom vi får bøndene til å vurdere korleis dei kan bruke annan teknologi i staden for plantevernmiddel. Eg besøkjer drivhusnæringar no som tek i bruk dei avfallsprodukta dei har av sin eigen produksjon, til å få opp igjen jordsmonnet, utan å trenge å bruke plantevernmiddel, dei brukar biokol, t.d., og det er ei kjempegod satsing. Dette er det mogleg å stimulere meir til, og det kjem eg til å forsøkje å bidra til.

Eg meiner samtidig at når ein ber om ein ny strategi, er det heller ikkje frå Arbeidarpartiets side peika på veldig mange nye, konkrete tiltak i denne planen. Eg trur dette vil byggje på den forståinga at det er eit langsiktig arbeid som må gjerast systematisk, og som må implementerast som ein del av den heilskaplege politikken. Det er det eg tek til orde for å gjere. Det klarer eg med og utan strategi.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.