Ingrid Heggø (A) [12:42:02]: «Det har vore brei politisk einigheit om ein differensiert flåte i Noreg. Statsråden har 12. januar sendt instruks vedrørande «hjemmelslengde og største lengde og forholdsmessighet mellom båtens kvotegrunnlag og lengde». Ein kan no samle fartøykvoter frå 11–15 meter på båtar opptil 55-60 meter, då begrensinga berre er på lastevolum under 500 m3. Noregs Fiskarlag har bedt om justering på instruksen mellom anna absolutt skott ved 21 meter for hjemmelslengde 11–14,9 meter.
Vil statsråden etterkomme kravet, og sikre at vi framleis skal ha ein variert flåte?»
Statsråd Tord Lien [12:42:52]: Den 12. januar i år fastsatte fiskeriminister Per Sandberg en instruks om hvordan søknadene om utskifting til større fartøy i kystfiskeflåten skal behandles. Dette medførte en del debatt, og derfor er det nok riktig at jeg nå bruker litt tid på å forklare bakgrunnen for instruksen.
Situasjonen før 12. januar var at søknader ble avgjort etter en skjønnsmessig vurdering i fiskeriforvaltningen. For eksempel kunne en søknad om utskifting av et fartøy på 13 meter til et fartøy på 21 meter bli avslått, mens en annen søknad med nesten samme kvotegrunnlag kunne bli innvilget. Det er altså ikke den nye instruksen som åpner for utskifting til større fartøy. Dette har det også tidligere vært adgang til.
Fiskeriministeren har bestemt at den skjønnsmessige vurderingen skal erstattes av entydige retningslinjer. Dette sikrer forutsigbarhet og likebehandling for alle fiskere langs kysten og gir næringen som helhet større forutsigbarhet. For å oppnå dette har man balansert mellom ulike målsettinger. Fiskeriministeren ønsker en differensiert flåte, men også at den enkelte næringsdrivende selv skal få velge fartøy i størst mulig grad. Det er også viktig å understreke at instruksen ikke har betydning for hvor mange kvoter man kan samle på ett fartøy. Dette styres av reglene om tildeling av strukturkvoter, som innebærer at man bare kan strukturere innenfor kvotetaket i den gruppen man selv tilhører. Dette styres av hjemmelslengde for kvotetildeling, ikke fartøyets størrelse. Sånn har det vært, og sånn er det fortsatt.
Representanten Heggø viser til at Fiskarlaget, etter at instruksen ble fastsatt 12. januar, har bedt om at det gjøres noen justeringer, og spør om fiskeriministeren vil etterkomme dette. Nærings- og fiskeridepartementet har fått mange tilbakemeldinger på instruksen etter at den ble vedtatt. Både Fiskarlaget og Kystfiskarlaget har bedt departementet vurdere den på nytt, men de har veldig forskjellig tilnærming til anbefalingene av hvordan framtidig praksis bør utformes. Fiskeriministeren vil selvfølgelig gjøre en ny vurdering når fiskernes organisasjoner ber om det. Dette er et arbeid som Nærings- og fiskeridepartementet vil gi høy prioritet, men det er også viktig at vurderingen er grundig. Nærings- og fiskeridepartementet har ikke fullført denne vurderingen, og jeg kan derfor heller ikke, på dette tidspunktet, svare på om fiskeriministeren vil endre instruksen eller ikke.
Ingrid Heggø (A) [12:45:38]: Det måtte nesten tolkast som at ministeren ikkje såg faren ved at dette mellomnivået faktisk kunne forsvinna, ut frå det svaret som vart godt opplese. Men det er jo positivt at ein ser for seg at ein skal ha ei ny vurdering.
Regjeringa sette ned eit utval – dei set ned mange utval, men dei har sett ned Eidesen-utvalet – som skal gå gjennom dette med struktur. Eidesen-utvalet har jo knapt sett seg rundt møtebordet før nye endringar kjem, slik som denne endringa i instruksen. Kvifor driv ein slik stykkevis-og-delt-politikk?
Statsråd Tord Lien [12:46:21]: Det er helt riktig at fiskeriministeren og regjeringen er opptatt av å ha en differensiert flåte. Samtidig er regjeringen også opptatt av å legge til rette for at det skal være klare, forutsigbare og enkle retningslinjer som reduserer den usikkerheten som utstrakt bruk av skjønn medfører. Det er også viktig for regjeringen å la den enkelte fartøyeier i større grad fatte beslutninger om hvordan han ønsker å skape mest mulig verdier basert på sin næringsvirksomhet, og det er en del av det som ligger til grunn for det arbeidet som er gjort i denne saken.
Ingrid Heggø (A) [12:47:10]: Statsråden var faktisk ikkje innom spørsmålet mitt ein gong, som gjekk på Eidesen-utvalet, som er sett ned for å sjå på struktur. Det er ingen som er imot at det i første omgang kjem ein instruks, som statsråden viste til, som gjev likebehandling. Det er innhaldet i instruksen og korleis han er utforma det er kome innvendingar mot. Så spørsmålet mitt er: Kvifor har ein ein slik stykkevis-og-delt-politikk?
Så vil eg lesa opp noko som står i FiskeribladetFiskaren. Der står det at utvalsleiar Eidesen har
«invitert til diskusjon om hvorvidt andre næringsinteresser og utøvere enn dagens, bør få innpass i en sjømatnæring som har planer om å spille en stadig større og viktigere rolle i framtida»
– altså andre næringsinteresser og utøvarar enn dagens. Då er spørsmålet mitt: Er det endringar i deltakarlova ein her ser for seg? Og meiner ministeren eventuelt at det er innanfor det mandatet som Eidesen-utvalet har fått?
Statsråd Tord Lien [12:48:15]: Nå er vi forholdsvis langt unna det vi startet med i dagens spørsmål, så jeg tror ikke det er riktig av meg på vegne av fiskeriministeren å kvittere ut verken det ene eller det andre i den retningen.
Jeg sa imidlertid i mitt innledende svar, gitt at representanten ikke var fornøyd med det forrige svaret, at denne instruksen som ble vedtatt nå i januar, og er blitt påpekt av Fiskarlaget – som representanten peker på i et spørsmål tidlig i februar, at man ønsker at skal justeres noe – altså ikke har betydning for hvor mange kvoter man kan samle på ett fartøy. Dette styres av andre regler – reglene om strukturkvoteordningen. Det innebærer – som jeg også sa i mitt innledende svar – at man bare kan strukturere innenfor kvotetaket i den gruppen man selv tilhører.
Så tror jeg fiskeriministeren og representanten Heggø får komme tilbake til Eidesen-utvalget og deltakerloven ved en senere anledning.