Stein Erik Lauvås (A) [12:49:33]: «UDI/UNE har avslått oppholdstillatelse for en amerikansk lærer med begrunnelse at hun har to deltidsarbeidsgivere og ikke én slik regelverket krever. I desember 2015 stilte jeg skriftlig spørsmål til arbeidsministeren om denne saken, og svaret var at saken skulle følges nøye, og at regelverket kunne oppfattes som urimelig.
Vil statsråden følge opp denne saken, og ta initiativ til nødvendige regelendringer?»
Statsråd Anniken Hauglie [12:50:15]: Takk for spørsmålet.
Representanten viser til en sak om en amerikansk statsborger som har fått avslag på søknad om oppholdstillatelse, der arbeid for to arbeidsgivere var en av avslagsgrunnene. Jeg kan ikke gå inn på enkeltsaker og tar Utlendingsnemndas avgjørelse til etterretning, men jeg kan gi noen generelle kommentarer til spørsmålet fra representanten.
Høykvalifiserte arbeidsinnvandrere tilfører det norske samfunnet viktig kompetanse og bidrar til å dekke etterspørselen etter arbeidskraft hvor arbeidsgiver har behov for særlig kompetanse. Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at arbeidsgivere kan hente inn høykvalifisert arbeidskraft fra tredjeland, samtidig som vi også balanserer hensynet til kontrollert innvandring.
For å få oppholdstillatelse som arbeidstaker fra land utenfor EØS-området, må arbeidstakerne være omfattet av en kvote, de må være faglærte, lønns- og arbeidsvilkår må være i henhold til norsk standard, og det må være relevans mellom kvalifikasjoner og det tilbudte arbeidet. Det er også krav om at arbeidstilbudet som hovedregel skal gjelde heltidsarbeid for én arbeidsgiver. Dette skal sikre ordnede arbeidsforhold og et tilstrekkelig inntektsgrunnlag.
Utlendingsloven åpner for å gjøre unntak fra kravet om heltidsarbeid og én arbeidsgiver etter en konkret vurdering. Utlendingsdirektoratet opplyser at de i sin praksis gjør unntak fra kravet om én arbeidsgiver der søkeren har spesiell kompetanse, eller hvor forhold knyttet til yrkesutøvelsen tilsier at det bør gjøres unntak. Direktoratet har også praksis for å godta heltidsarbeid ned mot 80 pst. stilling.
Denne saken har synliggjort en problemstilling knyttet til vilkåret om én arbeidsgiver jeg mener det kan være grunnlag for å se nærmere på. For å sikre at vi har et regelverk som er tilstrekkelig fleksibelt og tilpasset dagens arbeidsmarked, har jeg derfor den 10. februar sendt brev til Utlendingsdirektoratet hvor jeg ber om deres vurdering av om det er behov for endringer i utlendingsregelverket på dette området.
På bakgrunn av bl.a. tilbakemeldinger fra direktoratet vil jeg vurdere eventuelle endringer i regelverket. Om det skal gjøres endringer, vil disse måtte gjelde for alle arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS-området.
Stein Erik Lauvås (A) [12:52:52]: Det var for så vidt et velbegrunnet svar og en oppramsing av det som er forutsetningene, som for så vidt ingen er uenig i at er der. Det er mer et spørsmål om hvordan man tolker regelverket, og, som statsråden selv var inne på, om det nå – på en måte – er i tråd med det arbeidslivet vi ser, hvor det blir mer og mer vanlig å ha mer enn én arbeidsgiver, men allikevel fylle kravene til forsørgelse osv.
Jeg registrerer at det er en litt forsiktig inngang til dette. Jeg registrerer også at svaret fra statsrådens forgjenger kanskje var noe tydeligere. Og ikke minst har uttalelsen fra representanter fra regjeringspartiene vært svært tydelig – hvor de har kalt dette regelverket for idiotisk. Det vil ikke jeg være i nærheten av å gjøre. Men jeg tror det er greit at vi får en titt på det. Nå registrerer jeg at det er sendt et brev, men kunne statsråden si noe mer om tidsperspektivet, om når man eventuelt kan forvente å få et forslag til eventuelle endringer?
Statsråd Anniken Hauglie [12:54:05]: Nå har regelverket for arbeidsinnvandring vært debattert flere ganger i Stortinget, ikke minst i forbindelse med utlendingsloven og stortingsmeldingen om arbeidsinnvandring osv. Det er litt ulike innganger i Stortinget også til hvor liberalt det regelverket skal være. Men jeg tror nok det iallfall er enighet om at regelverket man har for arbeidsinnvandring fra tredjeland, altså utenfor EØS-området, skal være likt for alle. Og det er en del kriterier som stilles. Det skal være krav til både relevant kompetanse og til lønns- og arbeidsvilkår, man har en kvote osv.
Så har denne saken reist spørsmål ved om regelverket knyttet til antall arbeidsgivere er fleksibelt nok, om det også fanger opp – hva skal man si – sunn fornuft eller ikke. Det er det jeg har bedt UDI om å vurdere nå, om den unntaksbestemmelsen er for snever, eller om den faktisk bør liberaliseres. Og hvis direktoratet nå kommer med tilbakemelding om at den er for snever, vil jeg naturligvis også vurdere å endre regelverket i tråd med det som flertallet i denne salen antageligvis også ønsker.
Stein Erik Lauvås (A) [12:55:12]: Jeg skal ikke tvære ut denne dagen, og nå blir det likevel mellom oss her, men jeg spør en gang til: Hvilket tidsperspektiv ser statsråden for seg? Når svaret kommer fra UDI, mener statsråden at dette er noe vi kan få sett eventuelle endringer på i dette halvåret, i neste halvår, eller henger dette helt i luften? Det er viktig å få svar på når statsråden ser for seg at man kan få et svar på hvordan man eventuelt skal endre disse reglene.
Statsråd Anniken Hauglie [12:55:46]: Nå kommer det an på hva slags tilbakemelding UDI kommer med. Det er allerede i dag en unntaksbestemmelse på denne ene faktoren som representanten tar opp. Det er allerede i dag muligheter for å gjøre unntak, og det gjøres unntak. Så er spørsmålet om det er fleksibelt nok, eller om man skal endre det. Det er klart at hvis direktoratet mener at det er for strengt, er det ikke noe i veien for å endre dette ganske raskt. Det gjenstår å se om direktoratet mener at det er godt nok, eller om man skal gjøre endringer. Men det skal ikke stå på meg dersom det er behov for å gjøre dette ytterligere fleksibelt enn det er i dag. Da vil selvfølgelig endringen også komme raskt. Men det gjenstår å se om vi har et behov eller ikke.
Presidenten: Sak nr. 2 er dermed ferdigbehandlet.