Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingunn Foss (H) [10:05:32]: (ordfører for saken): Dyrevelferd i norsk kyllingproduksjon er et område som det har vært stort fokus på, og som det har skjedd en rekke positive endringer på de senere årene. Jeg vil takke Miljøpartiet De Grønne for å ha satt et viktig område i fokus, og jeg takker også komiteen for en grei behandling av saken.

I 2014 ble det slaktet i underkant av 74 millioner kyllinger i Norge, ifølge tall fra Animalia. De aller fleste er av kyllingrasen Ross 308, en hurtigvoksende hybrid som er avlet fram for å bli mest mulig kjøttrik fortest mulig. Mens salget av hvitt kjøtt har økt i mange år, opplever næringen nå redusert salg, og den økonomiske situasjonen for kyllingbøndene er utfordrende.

Flertallet i komiteen merker seg at næringen selv har utarbeidet egne handlingsplaner for den norske fjørfenæringen, og at den arbeider sammen med de andre nordiske landene for å få en avl som legger vekt på friske og robuste dyr. Dette blir det også gitt driftsstøtte til over jordbruksavtalen.

Landbruks- og matdepartementet, Mattilsynet, Veterinærinstituttet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Norsk Fjørfelag var i april 2013 i møte med den internasjonale leverandøren. Formålet med dette møtet var at de norske aktørene skulle klargjøre hva de forventet av leverandørene når det gjelder avlsarbeid. I redegjørelsen fra leverandøren ble det orientert om at de legger vekt på god dyrehelse i sitt arbeid.

Det er gjort vesentlige forbedringer på dyrevelferdsområdet både i 2013 og i 2014. Gjennom forskriftsendringer er det innført skjerpede krav til dyrevelferd, og tilsynet med slaktekyllingproduksjon er også en prioritert oppgave for Mattilsynet. De nye reglene innebærer bl.a. krav til ventilasjon og varme i kyllinghus, innføring av et program for dyrevelferd i næringen og krav om kurs i dyrevelferd for produsentene. Viktige elementer i det bransjestyrte programmet for dyrevelferd er krav om veterinæravtale for overvåkning av helse i besetningene, krav om KSL-revisjon og krav til avviksbehandling og eventuelt utestenging av produsenter fra programmet.

Forskriftsendringene har som formål å bedre velferden for slaktekylling. Innføringen av dyrevelferdsprogrammet ga nye verktøy for å løse viktige utfordringer, som bedre kvalitet på strøet og økt kompetanse på styring av miljøet i fjørfehusene. Besetningene med utilfredsstillende velferd fikk sterke incentiver, og samtidig hjelp, til å forbedre driften.

Grensen for hvor mange kilo dyr en kan ha per m², ble satt ned fra tidligere 34 kg til 25 kg per m². Samtidig ble det mulig å drive med høyere grense for de produsentene som leverer best resultater på dyrevelferd. Tall fra Nortura viser at etter innføringen av dyrevelferdsprogrammet har andelen med resultater i beste kategori økt fra 91,4 pst. av flokkene i 2013 til 96,7 pst. av flokkene i 2014.

Flertallet i komiteen ser det ikke som aktuelt å forby bruk av Ross 308 i norsk kyllingproduksjon. Vesentlige forbedringer de siste årene har gjort at man i Norge har en økonomisk bærekraftig produksjon som bygger på forsvarlig dyrevelferd.

Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling og ser fram til en god debatt.

Knut Storberget (A) [10:09:00]: Jeg vil gjerne gi uttrykk for en positiv holdning til det som Miljøpartiet De Grønne prisverdig løfter fram. Jeg skal ikke bruke lang tid på denne saken, men jeg har lyst til å understreke, at i hvert fall fra Arbeiderpartiets ståsted, er det viktig at man ikke slipper tak i den aktive politikken som jeg mener tidligere regjeringer har hatt, og også nåværende regjering faktisk har, for å sikre dyrevelferden.

Vi syns fra Arbeiderpartiets side at det ikke er riktig av Stortinget å gå inn og bestemme hva slags typer dyr man skal bruke, og syns det er unaturlig å gå inn for det forbudsforslaget som ligger i saken.

Samtidig vil jeg understreke at den situasjonen som nå er ute hos mange kyllingprodusenter – jeg besøkte senest en i går på Hedmarken – for mange er en ganske vanskelig driftsmessig situasjon. Det er en annen debatt enn den som skisseres her, men noen tangeringspunkter har allikevel disse sakene, etter min mening.

Den betydningen som økt volum og etter hvert dårligere driftsøkonomi kan få, kan også ha betydning for dyrevelferden. Det er bakgrunnen for det forslaget som Arbeiderpartiet har lagt inn i saken, om at vi ønsker at regjeringa skal gjennomgå kravene igjen til dyretetthet og miljøberikelse for slaktekylling for å sikre at dyrevelferdslovens krav til dyrs levemiljø er ivaretatt og ikke minst for å imøtekomme forbrukernes forventninger til god dyrevelferd. Vi mener at det er nødvendig nå, og derfor tar jeg opp Arbeiderpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Knut Storberget har tatt opp det forslaget han refererte til.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:11:12]: Det er viktig å understreke at dyrevelferd er viktig – jeg tror for samtlige partier i denne salen. Derfor har vi også et regelverk om dyrevelferd som er veldig strengt, og som de aller fleste er innforstått med og forholder seg til.

Norsk produksjon og forbruk av kylling har økt betraktelig de senere årene. Og som det har vært nevnt her tidligere, ble det slaktet i underkant av 74 millioner kyllinger i Norge i 2014. Det vil si at hver person i Norge fra 0–100 år har spist 14 kyllinger hver dette året. Det betyr at norsk kylling er populær og at hvitt kjøtt er populært i Norge.

Det er en del personer som ikke spiser kylling. Noe av grunnen til det kan være etiske dilemmaer. Det er slik at hvis mange nok velger å ikke spise et produkt, er det heller ikke grunnlag for produksjon og salg av det produktet. Da vil det selvsagt ikke være noen grunn til å produsere det.

Forbrukermakten er stor – det må vi huske på. Derfor er det også viktig å merke seg at de aller fleste i Norge er glad i kylling, de spiser kylling, og de vil gjerne ha kylling. Jeg tror også de fleste er klar over at vi har et regelverk i Norge som er strengt, og som ivaretar dyrevelferden på en god måte. Skal en endre regelverket, må en endre regelverket ut fra et faglig grunnlag og ikke fordi en liker eller ikke liker det. Man kan godt si at det er en del en ikke liker, men å forby det mener undertegnede blir helt feil. At staten skal bestemme alt ut fra liker-eller-ikke-liker-prinsippet, mener jeg er feil.

Vi har også hatt eksempler på at noen vil forby rødt kjøtt. Nå skal vi forby kylling. Da er spørsmålet hva det neste blir.

Det er en del som mener at det kan stilles en del spørsmål ved om Ross 308, altså kyllingvarianten Ross 308 som slaktekylling, bryter med avlsparagrafen. Det tror jeg Mattilsynet vurderer hver eneste dag ut fra det regelverket de har. Så langt kan jeg ikke se at regelverket er slik at det er noe grunnlag for å forby det. Derfor vil undertegnede og Fremskrittspartiet ikke gå inn for noe forbud. Det er ikke grunnlag for at vi skal ha noe forbud, og derfor bør vi heller ikke ha noe forbud.

Det er viktig at en kontinuerlig går gjennom det regelverket som finnes for å ivareta en god dyrevelferd, slik at vi har etiske retningslinjer og dyrevelferdsregler som gjør at vi har en god dyreproduksjon, ikke bare innenfor kyllingproduksjon, men også innenfor annen dyreproduksjon.

Jeg er glad for at flertallet i denne salen fatter det vedtaket vi nå gjør – lar være å forby en produksjon fordi vi ikke liker den.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:14:30]: Dyrevelferd skal være et bærende element i hvordan vi produserer mat i Norge. Dette gjelder også innen avlsarbeid.

Avlsarbeid har gitt oss muligheten til å få fram egenskaper ved kylling som gjør at det er mulig å produsere mer mat raskere. Dette er et gode, men det gjør ikke at vi skal bruke denne muligheten ukritisk. Kristelig Folkeparti er derfor glad for at Norsk Fjørfelag over jordbruksavtalen får driftsstøtte, som gjør at de kan jobbe for økt nordisk samarbeid og påvirke avlsarbeidet i internasjonale selskaper.

I dette representantforslaget er det foreslått en utfasing av kyllingrasen Ross 308, som er den vanligste rasen i norsk kyllingproduksjon, samt i Europa og USA. Kristelig Folkeparti er i utgangspunktet ikke negativ til at det skal legges om til andre raser, men vi har tillit til at den enkelte produsent er i en posisjon til å vurdere dette selv. Derfor er det vanskelig å se at et forbud skal være riktig vei å gå. Det vil også være en stor inngripen i næringen å forby en gitt rase som i dag er den som brukes mest. Det framgår også av statsrådens brev til Stortinget at andre raser er tilgjengelig og brukes bl.a. i økologisk produksjon.

Dyrevelferd er et kontinuerlig arbeid, og det er blitt gjort flere forbedringer på dyrevelferdsområdet i både 2013 og 2014. Gjennom regelendringer er det bl.a. krav til ventilasjon og varme i kyllinghus, innføring av et program for dyrevelferd i næringen og krav om kurs i dyrevelferd for produsentene. Dette er viktige elementer, og viktige elementer i det bransjestyrte programmet for dyrevelferd er krav om veterinæravtale for overvåking av helse i besetningen. Kristelig Folkeparti mener dette er viktige tiltak som har bedret dyrevelferden.

Kristelig Folkeparti er for et landbruk med varierte gårdsstørrelser og mener dette er en styrke for norsk landbruk, og kyllingnæringen er ikke noe unntak her. Norge har i motsetning til mange andre land opprettholdt en næring som består av både små og mellomstore produsenter. Dette har bidratt til at vi har unngått den intensive produksjonen som kan ses i USA og Europa, hvor kyllingproduksjon minner mer om fabrikkproduksjon enn landbruk.

Så til slutt: Kristelig Folkeparti var ikke enig i regjeringen og Venstres beslutning om å doble konsesjonsgrensene for kylling i 2014. Dette skjedde i en periode med fall i salget, som har resultert i en overkapasitet som har gitt ubalanse i markedet med tilhørende svekket økonomi for bonden. Kristelig Folkeparti mener det er viktig at norsk kyllingproduksjon også i framtiden skjer med strenge krav til dyrevelferd, en spredt struktur og lav medisinbruk.

Geir Pollestad (Sp) [10:17:37]: God dyrevelferd er viktig og må ivaretas i et moderne husdyrhold. Norsk landbruk og norske kyllingprodusenter produserer kylling av høy kvalitet og med lav medisinbruk, god dyrehelse og god dyrevelferd.

Et av de fremst kvalitetsstemplene for fjørfenæringen er at en har greid å være salmonellafri. Det kan pekes på en rekke faktorer som gjør at det er sånn: Vi har hatt et strengt regelverk, vi har hatt et godt tilsyn, vi har hatt dyktige og stolte bønder og flinke veterinærer, vi har hatt sunne holdninger blant bønder og veterinærer når det gjelder å begrense antibiotikabruken, og vi har hatt – og har – et landbruk med relativt små enheter og spredt produksjon.

Dyrevelferden i kyllingproduksjonen er blitt gradvis skjerpet. Det er en utvikling som vil fortsette, og forbrukerne må selvsagt ha mulighet til å kunne foreta opplyste valg – om de ønsker å ha det som en kan kalle «vanlig» kylling, eller om de vil ha mer saktevoksende kyllinger. Men vi må også erkjenne at norsk kyllingproduksjon utsettes for konkurranse fra utlandet. En nedbygging av norsk produksjon til fordel for import, er ikke bra for verken folk, kylling eller landbruk.

Senterpartiet har for så vidt sans for forslaget fra Arbeiderpartiet, spørsmålet er om det er rett tidspunkt. Næringen bør få tid til å levere på de innskjerpingene og de dyrevelferdsprogrammene som nå pågår. Det er viktig å understreke at Norges rolle for å påvirke det internasjonale avlsarbeidet er viktig.

Jeg har i innstillingen valgt å knytte en merknad til Venstres kyllingpolitikk. Først er partiet Venstre med på en ideologisk motivert dobling av konsesjonsgrensene for kylling. Dette skjedde i et fallende marked, og Venstre og regjeringspartiene har således med åpne øyne bidratt til å føre en rekke kyllingbønder med familier ut i et økonomisk uføre. Enkelte har likevel valgt å legge planer for å investere i dobbelt så store kyllinghus. Hva opplever de nå? Jo, de opplever at Venstre plutselig har fått for seg at en nå ønsker å ta ut den kyllingen som de hadde planlagt å bruke i produksjon – en kylling som for øvrig er halvsøster eller halvbror til den kyllingen som Venstre nå ønsker å bruke. Dette skaper uforutsigbarhet. Jeg mener at det er useriøst å gjøre dette, og derfor helt nødvendig å påpeke. Og det er ikke sånn at den nye normen er at det er 25 kilo per m². Det må en gjerne si, men den nye normen er at det er opp mot 36 kilo per m². Det er heller ingen sammenheng mellom innskjerpingen av dyrevelferden og behovet for å øke eller doble konsesjonsgrensene.

God dyrevelferd og lav medisinbruk skal fortsatt være et kjennetegn ved norsk matproduksjon. Dyrevelferden i kyllingproduksjonen er krevende. Målet må likevel være at Norge internasjonalt skal være helt i front i dyrevelferd innenfor alle produksjoner.

Sveinung Rotevatn (V) [10:21:18]: Det er grunn til å takke forslagsstillaren for eit godt representantforslag, som dannar utgangspunktet for ein viktig debatt. Venstre deler Miljøpartiet Dei Grøne sitt engasjement for å styrkje dyrevelferda og meiner det er beklageleg at fleirtalet i denne salen ikkje ønskjer å gå lenger enn det dei gjer i denne saka.

Det er store helse- og dyrevelferdsmessige utfordringar med kyllingrasen Ross 308. I denne samanhengen vil eg gjerne vise til kritikken som Rådet for dyreetikk har kome med, der det er peikt på at kyllingen sin enorme appetitt og tilvekst – som sjølvsagt, isolert sett, er ein fordel for den som driv i næringa – fører til at mange av kyllingane får beinproblem og sirkulasjonsproblem. Utviklinga av skjelett og seneapparat, hjarte og blodkar klarer rett og slett ikkje å halde tritt med auken i muskelmassen.

I Ross 308 er arveanlegget endra slik at dyret sine mentale og fysiske funksjonar er negativt påverka. Dette gjer at dyret sitt spelerom for naturleg åtferd blir kraftig redusert. Ein kan stille spørsmål ved om dette er i tråd med dyrevelferdslova sine krav til at det ikkje skal avlast fram dyr med genetisk disposisjon for helselidingar eller dårleg funksjon, altså dyret sin evne til normal rørsle og åtferd.

Det er difor Venstre sitt syn at kyllingrasen Ross 308 bør fasast ut over tid. Dette er sjølvsagt ikkje noko som ein kan eller bør gjere over natta, men kyllingnæringa bør stimulerast til gradvis å gå over til å bruke rasar som gjev noko lågare intensitet og produksjon, men betre dyrevelferd.

AgriAnalyse har gjort ei utgreiing om kostnadene ved t.d. å gå over frå Ross 308 til Rowan 308, ein hybridrase som gjev betre dyrevelferd, og den kostnadsauken er anslått til å vere 5 pst. Det er sjølvsagt ikkje ubetydeleg for ein næringsdrivande, men det er likevel langt frå uoverstigeleg. For å illustrere: Ein slik kostnad direkte på forbrukaren vil føre til ein prisauke på to kroner for ein heil grilla kylling.

Så legg eg merke til at Venstre og regjeringa i merknads form blir kritiserte for auken i konsesjonsgrensene for kyllingproduksjon som vart gjennomført på vår vakt. Den kritikken synest svært malplassert. Sjølv om vi har gjort det mogleg for kyllingbønder å drive større, ja faktisk å kunne vere kyllingbønder på heiltid, blir ikkje dyretettleiken auka ved forskriftsendringa. Tvert imot vart grensene stramma inn for dei bøndene som ikkje kan vise til god dyrevelferd, og det vart strengare krav om veterinærbesøk, noko som samla sett gjorde at også eksempelvis Dyrevernalliansen var positive til den endringa som vart gjord.

Å la bønder drive på heiltid er ikkje negativt for dyrevelferda, snarare tvert imot. Krava til standardtettleik i norske kyllinghus er i tråd med det Vitskapskomiteen for mattryggleik tilrår at han skal vere, men å få til noko lågare tettleik bør likevel vere eit mål, og ikkje minst bør det vere eit mål at ein sikrar betre miljøvinst i kyllinghusa, men om ein slik miljøvinst skal ha noko føremål, er ein faktisk avhengig av å drive med ein kyllingrase som er i stand til å dra nytte av den miljøvinsten, og ikkje ein kyllingrase som på grunn av avl har problem med å få utløp for sine naturlege behov.

Avslutningsvis: Venstre vart kritisert av representanten Pollestad i hans førre innlegg og også i komitéinnstillinga for at vi visstnok skaper uføreseielegheit for norsk kyllingproduksjon. Eg er einig i at dersom ein ønskjer at ingenting skal skje i norsk landbruk, er nok det mest føreseielege å stemme på Senterpartiet. Men stemmer ein på Venstre, får ein akkurat det som står i partiprogrammet vårt: eit parti som stiller strenge krav til dyrevelferd, og som heiar fram dei bøndene som har god dyrevelferd, ved å la dei drive større og jobbe heiltid i næringa si.

Til sist vil eg ta opp dei forslaga i innstillinga som Venstre står bak, og eg vil varsle at vi subsidiært kjem til å støtte forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet, som eg oppfattar er så godt som identisk med vårt forslag nr. 3.

Presidenten: Representanten Sveinung Rotevatn har tatt opp de forslagene han refererte til.

Siv Elin Hansen (SV) [10:26:05]: Først tusen takk til forslagsstilleren som har satt et viktig tema på sakskartet. SV støtter forslagsstillerens bekymring omkring dyrevelferden i kyllingproduksjonen.

Kylling har fantastisk godt kjøtt, er et skikkelig all right fjørfe, er populær som hobbyaktivitet hos mange, er et flokkdyr, elsker å grafse i jorden og lete etter små innsekter og frø, og lager skikkelig koselige kurrelyder når de ligger på eggene sine. Det er et fint bilde, helt på linje med bildet av kua på engen, det norske landbruket sånn som vi liker å tenke at det er.

Stort sett har vi i Norge vært i stand til å holde vår kjøttproduksjon innenfor dyrevernetiske rammer, og de aller fleste dyrene i norsk kjøttproduksjon har det bra. Men på enkelte områder har vi på et eller annet vis trådt over en grense innenfor kyllingproduksjonen, der vi må spørre oss selv: Er vi kommet så langt her i Norge at vi har glemt at kyllingen også er et dyr med rett til et verdig liv? Hvorfor synes vi ikke å være i stand til å ta inn over oss at måten vi stuer disse dyrene sammen på, med store helseproblemer, som sild i tønne i en diger hall, ikke er forenelig med god dyrevelferd? Vi vektlegger 5 kr per kylling til å være viktigere enn kyllingens helse. Hvordan kom den dit, denne lille kyllingen? Prisen som den må betale før den kommer til middagsbordet, er så til de grader underordnet den prisen forbrukeren må betale i kassen på Rema eller Coop, at det ikke en gang er verdt å betale noen få ekstra kroner for.

Nå må det sies at det kanskje er mer enn kun bytte av kyllingrase i produksjonen som skal til før vi når målsettingen om en kyllingproduksjon med god dyrevelferd. Men fokuset på hva slags avlsmateriale vi benytter, er iallfall et lite skritt i riktig retning. Det er dét saken i dag handler om. I det videre arbeidet blir det også viktig å ha fokus på å dreie over til mer økologisk landbruk, som er eneste farbare vei – etter vårt syn – for å ta godt hensyn til dyrevelferden.

Ross 308 har en nabo. Den naboen deler en del utfordringer med Ross 308. Han sliter med unormalt store muskler. Det medfører at han har litt problemer med å bevege seg normalt. Naboen er sett på som et monster i kjøttproduksjonen, men han er fin sånn sett at han gir mye kjøtt for pengene. Fru nabo har det sånn at det å føde barn stort sett er forbundet med så store vanskeligheter at keisersnitt er løsningen for de fleste. Naboen heter Belgisk blå og er storfe.

Dyrevelferdsloven § 25 sier at avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse. Det skal ikke drives avl som endrer arveanlegget sånn at det påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører sånne arveanlegg, eller som reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig adferd. Det er på bakgrunn av disse bestemmelsene at naboen til Ross 308 – Belgisk blå – ikke er tillatt i avl i Norge og derfor ikke er en vesentlig del av norsk storfeproduksjon.

Det er lett å fokusere mest på forholdene for kyllingene i produksjonshandelen som skal bli til middag for oss. Det faktum at disse dyrene lever fryktelig kort tid under disse forholdene, kan kanskje være med på å bagatellisere de faktiske forholdene rundt en industriell produksjon. Men for å få alle disse tusenvis av kyllingene må vi ha noen avlsdyr. Hvordan har så disse det, egentlig, hvis det er sånn at de ikke kan få den maten de trenger fordi det vil kunne medføre at de vokser seg for store? Når hjerteproblemer og andre helseproblemer er kjent for denne rasen, hvordan kan vi da tillate videre avl på den? I storfebransjen har vi vært i stand til å ta de dyrevernetiske forbeholdene og la hensynet til dyrets velferd vektes som viktigst. Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det samme i kyllingproduksjonen? Det lurer jeg på.

Vi i SV mener at denne saken har vist at det er behov for å få mer kunnskap om de faktiske forholdene omkring kyllingproduksjon og bruk av Ross 308. Derfor fremmer SV i behandlingen et forslag om at regjeringen iverksetter en uavhengig og dyrevelferdsfaglig utredning av velferden ved kyllingproduksjon generelt, og bruk av kyllingrasen Ross 308 spesielt. Jeg tar med dette opp SVs forslag nr. 4.

Kylling er god og helsemessig riktig mat, og SV ønsker at norske forbrukere skal kunne føle seg trygg på at den norske kyllingen vi kjøper i butikken, har det bra – at forbrukeren ikke trenger å ha etiske betenkeligheter med å spise den. Derfor er det synd at Stortinget ikke synes å ville støtte forslagene som ligger på bordet i dag, som kunne vært et steg i riktig retning for å sikre en kyllingproduksjon mer i henhold til vårt eget lovverk.

Presidenten: Representanten Siv Elin Hansen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Rasmus Hansson (MDG) [10:30:59]: Stortinget vedtok i 2009 en dyrevernlov som sier klart og tydelig at dyr skal holdes i tråd med artens behov, de skal kunne være aktive, og de skal kunne trives. Den samme loven sier at vi ikke skal avle på egenskaper som gir dårlig dyrehelse. Alle som har sett hva høns og kylling gjør når de får gjøre hva de vil, må være enig i at det høns og kylling får lov til å gjøre i kyllingproduksjonen, ikke har så veldig mye med artens behov å gjøre.

Miljøpartiet De Grønne anerkjenner at fjørfenæringen selv jobber aktivt med å forbedre dyrevelferden. Kontroll med tråputer, tekniske krav i kyllinghusene osv. er bra, men det forslaget vi debatterer nå, går altså på mer grunnleggende utfordringer. Ross 308-kyllingen er avlet for å vokse så raskt at den er genetisk disponert for bein- og hjertelidelser. Derfor er det ekstra viktig med mosjon og aktivitet. I stedet har altså Stortinget tillatt økt kyllingtetthet og har økt konsesjonsgrensen. Kyllingene ser aldri dagslys før de skal til slakteriet, og de har små aktivitetsmuligheter.

Foreldregenerasjonen til Ross 308-produksjonen må – i motsetning til slaktekyllingene – nødvendigvis bli biologisk voksne for å kunne produsere kyllinger. Det krever at de vokser mye saktere enn det rasen og kyllingene er disponert for, og derfor sultes de aktivt for å unngå at de vokser seg i hjel. Dette er bokstavelig talt innebygd i rasen Ross 308, og med all respekt for tiltakene i næringen er det vanskelig å se hvordan dette kan løses med en slik rase.

Kyllingproduksjonen er blitt et eksempel på at kravet om effektiv matproduksjon har presset avl og dyrehold til kanten av det lovverket vi har vedtatt i Stortinget, og det forbrukerne aksepterer. Kravet om evig billigere og mer kjøtt har presset oss over etiske grenser. Det er på tide å snu fokus til mer kvalitet, til mindre medisinbruk og til bedre dyrevelferd. Dyrevelferden i landbruket er avhengig av både rase, livsmiljø og tilsyn. Derfor har vi foreslått å be regjeringen starte arbeidet med å fase ut den ekstremtvoksende kyllingrasen Ross 308 til fordel for en mer saktevoksende rase, og å be regjeringen redusere dyretettheten, slik Vitenskapskomiteen for mattrygghet anbefaler, og sikre bedre miljø i kyllinghallene.

Vi er glad for at SV og Venstre er enig med oss i begge forslagene, og at Arbeiderpartiet støtter en tydeligere politisk innsats for å bedre forholdene i kyllinghusene. Forslagene fra Arbeiderpartiet, Venstre og SV likner våre mye, og vi støtter selvsagt disse forslagene.

Bruk av kyllingrasen Ross 308, som er vanligst på middagstallerkenene i Norge, utfordrer det lovverket som denne salen har vedtatt. Det setter oss i noen dilemmaer siden vi ikke har egen avl i Norge og må lene oss på avlsarbeid i utlandet, men det finnes altså kyllingraser som er sunnere, og som allerede i dag brukes i mindre skala i Norge.

Vi forstår næringens bekymring for import og internasjonal konkurranse. Vi har også bedt AgriAnalyse og Stortingets utredningsseksjon om å vurdere kostnadene i våre forslag, og vi kommer også til resultater som viser en liten økning i prisen per kylling i butikken. Vi tror at med god informasjon er norske forbrukere fullt villige til å betale så pass for kyllingen de spiser, hvis de vet at den har et bedre liv.

Vi forstår også utfordringene våre forslag innebærer for norsk fjørfenæring, men Stortinget er samtidig nødt til å ta sitt eget lovverk på alvor. Det har vært reist bekymringer i denne debatten for hva staten skal bestemme og ikke bestemme. Vel, staten har altså et lovverk som sier noe om hvordan kylling i Norge skal ha det. Spørsmålet er hvor lenge vi skal snakke oss vekk fra at dagens kyllingproduksjon helt åpenbart ikke er i samsvar med dette lovverket. Norsk fjørfebransje blir før eller senere uansett nødt til å velge en annen vei enn evig økt effektivisering. Høyere kvalitet og dyrevelferd gjennom mer saktevoksende raser er et skritt i riktig retning.

Jeg tar med dette opp de forslagene som Miljøpartiet De Grønne har fremmet.

Presidenten: Presidenten kan ikke se at det er fremmet forslag fra Miljøpartiet De Grønne annet enn dem som er fremmet i selve dokumentet.

Statsråd Jon Georg Dale [10:36:06]: I likskap med Miljøpartiet Dei Grøne er eg oppteken av at dyrevelferda i slaktekyllingproduksjonen skal vere god. Dyrevelferda vert vareteken og arbeidd med uavhengig av kyllingvariantar. Utviklinga når det gjeld drifts- og dyrevelferdsfaktorar i kyllingproduksjonen, har vore stor dei siste åra.

Avlsmåla til dagens slaktekylling er breitt samansette for å sikre at veksttempoet vert balansert opp mot eigenskapar knytte til helse og velferd. Registreringar i fjørfebesetningar og på slakteria viser, ifølgje Nortura, ingen vesentlege forskjellar i dyrehelse og dyrevelferd mellom Ross 308 og den meir sakteveksande varianten ved ordinære slaktevekter. Ei lovpålagd utfasing av Ross 308 til fordel for sakteveksande variantar og/eller innføring av krav om lågare tettleik av dyr inneber at lønsemda i norsk slaktekyllingproduksjon vert svekt, og det banar veg for auka import av produkt med lågare dyrevelferds- og mattryggleikstandardar enn dagens norske slaktekyllingproduksjon.

Dyrehelsa blant norske kyllingar er blant den beste i verda, noko som m.a. viser seg gjennom låg bruk av medisinar. Høg standard i norsk slaktekyllingproduksjon har også gjort det mogeleg å starte arbeidet med å fase ut rutinemessig fôrtilsetning av parasittførebyggjande middel, samstundes som ein opprettheld god dyrehelse og dyrevelferd. For å få gode resultat med kyllingproduksjon er ein avhengig av at dyra får teke ut sitt vekstpotensial utan at dette går ut over funksjonsevna. Dette er avgjerande både for økonomien til kyllingbonden og for produktkvaliteten.

Helseutfordringar knytte til høg veksthastigheit, t.d. bein- og sirkulasjonslidingar, har samansette årsakar der både genetikk og miljøfaktorar kan verke inn. Systematiske registreringar i fjørfebesetningane og på slakteria viser, ifølgje Nortura, at omfanget av slike problem er lågt i dagens kyllingproduksjon. Til grunn for dette ligg eit avlsarbeid som balanserer veksthastigheit med dyras funksjonsevne. Oppfølging av kyllingbonden når det gjeld drift og miljø, spelar også inn.

Registreringar i Nortura sin slaktekyllingkontroll viser samanfallande tal for dødelegheit for Ross 308 og den meir sakteveksande varianten Rowan 308. Tala over dødelegheit er låge i internasjonal samanheng, og det er dette vi vert målte mot.

I 2013 vart det etablert eit dyrevelferdsprogram for slaktekylling forankra i dyrevelferdsreglane. Programmet er utarbeidd og vert drifta av næringa, men Mattilsynet vurderer innhaldet og etterlevinga av programmet. Som mål på kor godt kyllingbonden får til å skape eit godt miljø for dyra, overvakar slakteria føtene til kyllingen for teikn på avvik. Resultatet får direkte konsekvensar for dyretettleiken ved neste innsett av kyllingar. Berre dei som får resultat i beste kategori, får moglegheit til å produsere med høgast tillatne tettleik. Som del av dyrevelferdsprogrammet arbeider fjørfebransjen med å utvikle fleire indikatorar som kan gje betre overvaking av dyrevelferda i norsk slaktekyllingproduksjon. Bransjen satsar òg på å gjere miljøet i kyllinghusa rikare for å auke trivsel og aktivitet.

Sjølv om ein produsent er med i programmet, kan Mattilsynet ved tilsyn i fjørfehald fatte vedtak mot produsenten, uavhengig av om brot på reglane samstundes vert handterte innanfor dyrevelferdsprogrammet.

Det eg har sagt no, viser i sum at vi er på rett veg når det gjeld å sikre god dyrevelferd i slaktekyllingproduksjonen. Eg er glad for at fleirtalet i komiteen har slutta seg til dei vurderingane som eg har gjort i brevet mitt til komiteen, og eg er også fornøgd med at ein i dag ikkje kjem til å vedta forbod mot den mest brukte rasen i norsk kyllingproduksjon.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Geir Pollestad (Sp) [10:40:32]: I forbindelse med saken om dobling av konsesjonsgrenser ble det sagt at dette var en fordel fordi det ville gi grunnlag for at en kunne være heltidsbonde. Så vet en at svært mange bønder har nettopp kyllingproduksjon sammen med andre produksjoner for å kunne være heltidsbonde. Dobling av konsesjonsgrenser kombinert med fall i markedet har gjort at mange produsenter har blitt kjøpt ut og har måttet avslutte sin produksjon. Mitt spørsmål til statsråden er om en ser tegn til at det er flere som blir heltidsbønder fordi en dobler konsesjonsgrensene.

Statsråd Jon Georg Dale [10:41:25]: Beskrivinga av årsakssamanhengane til at det no er krevjande tider i kyllingproduksjonen, meiner eg er for enkel. Det starta med eit dramatisk fall i etterspurnaden, som følgje av diskusjonen rundt antibiotikaresistens i kyllinghaldet. Dette viser først og fremst at det forbrukarane faktisk er veldig opptekne av i Noreg, er mattryggleik. Difor meiner eg at det vi behandlar i dag, nemleg forbodet mot Ross 308 – som kan svekkje den norske matproduksjonen til fordel for produksjon i andre land der antibiotikabruken er betydeleg høgare enn i Noreg – er risikabelt både for den produksjonen som eventuelt vert fasa ut i landbruket, og også for den totale tilliten som kyllingproduksjonen har i den norske marknaden. Det er hovudårsaka til fallet, men det er openbert slik at det har vore krevjande tider for kyllingmarknaden den siste tida, det er ingen grunn til å underslå det.

Geir Pollestad (Sp) [10:42:30]: Saken vi behandler i dag, handler om dyrevelferd, og fra mitt ståsted er det sånn at det er viktig at en bonde har mulighet til å være heltidsbonde og kunne være til stede på gården. Når regjeringspartiene og Venstre begrunner doblingen av konsesjonsgrenser med dyrevelferd – for at folk skal få mulighet til å være heltidsbønder – må en kunne forvente at en kan svare ja eller nei på om det har blitt flere heltidsbønder.

Realiteten i dette var jo at en over natten økte kapasiteten med 20–30 pst. Det gjorde at mange måtte slutte. Da er spørsmålet: Har det blitt flere heltidsbønder – som vi også hørte representanten fra Venstre trekke fram i sitt innlegg?

Statsråd Jon Georg Dale [10:43:22]: Representanten Pollestad gjev uttrykk for å tru at det er berre éin faktor som påverkar produksjonen. Det er det ikkje. Det er altså slik at viss ein hadde målt utviklinga i talet på heiltidsbønder utan at ein hadde hatt eit dramatisk fall i etterspurnaden, kunne ting sett annleis ut enn det gjer i dag. Eg har ikkje eksakt tal på korleis utviklinga har vore den siste tida, men den utviklinga som har vore i kyllingproduksjonen no, har openbert vore krevjande både for Nortura og andre slakteri – og for så vidt også for bøndene. Men det handlar om fleire ting: Det handlar om svikt i etterspurnaden, og det handlar bl.a. for Nortura sin del om at ei matkjede som tidlegare handla med Nortura, slutta å gjere det. Slike svingingar i marknaden vil alltid merkast for dei som produserer maten. Det er krevjande for dei som står i det, men svaret er likevel at dei grepa som ein tok med å auke konsesjonsgrensene i 2015, over tid vil kunne bidra, fordi dei vert sette i samanheng med betre dyrevelferd – og også for å skaffe fleire heiltidsbønder.

Sveinung Rotevatn (V) [10:44:42]: Eg skal eit augneblikk sjå vekk frå forslaget om kyllingrasar, som ikkje ser ut til å få fleirtal, og heller spørje om det andre forslaget, som blir løfta fram både av Miljøpartiet Dei Grøne, Arbeidarpartiet, SV og Venstre, og det handlar om krava til miljøforbetring. No får vi sjå om det forslaget får fleirtal, det kjem an på kva Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti vel å gjere. Eg vil sterkt oppfordre dei til å støtte forslaget. Eg stiller likevel statsråden spørsmålet. Det dette handlar om, er å ta ein gjennomgang av dei krava som er i dag, og sjå om dei er gode nok med tanke på dyrevelferd. Det handlar om enkle tiltak, som å sørgje for at ein har vaglepinnar, skjulestader og ikkje minst tilgang til dagslys i kyllinghusa – tiltak som alle i seg sjølv vil vere gode tiltak for å sørgje for betre dyrevelferd.

Vil statsråden ta den oppfordringa som kjem frå mange parti her i dag, og føreta ein gjennomgang av desse krava, med sikte på betre dyrevelferd?

Statsråd Jon Georg Dale [10:45:43]: Per i dag ser eg ikkje grunn til det. Eg meiner at innanfor dei dyrevelferdsprogramma ein har, og som ein jobbar aktivt med i næringa, er det grunnlag for å seie at dette er i godt arbeid. Eg har ikkje behov for å detaljregulere det utover det som allereie er tilfellet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:46:11]: Bedre dyrevelferd er nødvendig. Det er ikke noe rart at forbrukerne reagerer når kyllingen vokser så fort at bein i kyllingen ikke får tid til å bli bein – så enkelt, og så krevende. Veksttakten er en konsekvens av avl og fôring.

Trygve Hegnar er framme: Her har vi lederartikkelen hans «Hakkekylling» i Finansavisen den 13. februar, hvor den godeste Hegnar hilser både landbruksministeren og undertegnede. Hegnar skriver der:

«Nå kjemper han mot antibiotikumet nasarin i foret, mens landbruksminister Jon Georg Dale vil beholde det.»

Er statsråden enig med Hegnar?

Statsråd Jon Georg Dale [10:47:15]: Etter å ha høyrt innleiinga i replikken kunne ein jo spørje seg om representanten Lundteigen var einig med representanten Pollestad. Men eg er einig med representanten Lundteigen i at det er eit mål over tid å fase ut narasin – det gjer næringa – dersom det ikkje medfører auka antibiotikabruk i staden.

Norske myndigheiter ser ikkje på narasin som eit antibiotikum, og difor er premissen for spørsmålet feil. Difor må òg svaret vere balansert. Eg er for å fase ut narasin – det gjer veldig mange produsentar no – men eg er ikkje for å regulere det ut dersom det medfører auka antibiotikabruk, og dermed ein auka fare for antibiotikaresistens.

Ingrid Heggø (A) [10:48:22]: Det høyrest nesten ut – i debatten her – som at ein ikkje er klar over at fallet i marknaden kom før regjeringa gjennomførte doblinga si. Grunngjevinga var m.a. fleire heiltidsbønder. Difor vil eg litt tilbake til det representanten Pollestad tok opp, for han fekk ikkje svar på spørsmålet sitt. Vil ministeren innhenta noko om utviklinga når det gjeld talet på heiltidsbønder i denne næringa, og leggja det fram for Stortinget?

Statsråd Jon Georg Dale [10:48:53]: Det er ingen tvil om at når eg seier frå denne talarstolen at tidene i kyllingproduksjonen no er krevjande, innser eg at den struktureringsprosessen som no går føre seg, av fleire årsaker – t.d. svikt i etterspurnad, dreiing, der ei matkjede slutta å handle med Nortura, og gjekk til andre – openbert påverkar produksjonen. I ein slik periode trur eg vi kjem til å sjå strukturering.

Spørsmålet er korleis dette kjem til å sjå ut i etterkant. Eg trur – men eg kan ikkje dokumentere det her og no – at det over tid vil vere grunnlag for å seie at vi kjem til å få fleire som lever av slaktekyllingproduksjon på heiltid. Det har vore ei målsetjing. Så må vi hugse på at på dyrevelferdssida var det med den endringa som vart gjord, lagt inn klare incentiv til å få auka lønsemda gjennom å fokusere på dyrevelferd – at det berre er gjennom auka dyrevelferd ein kan ha auka dyretettleik – og med det tene endå meir pengar på produksjonen sin.

Rasmus Hansson (MDG) [10:50:05]: Problemet med denne debatten er at man har akseptert rasen Ross 308 og dens egenskaper som premiss for spørsmålet om dyrevelferd. Så klarer man å lage den beskrivelse at Ross 308-kyllingene har det bra, på basis av noen veldig forenklede parametere av typen «sår på tredeputer» osv. Det er litt som å avgjøre statsrådens livskvalitet på basis av hvorvidt han har gnagsår eller ikke.

Det som er problemstillingen, er at vi opererer med en kyllingrase hvor kyllingene ikke tåler å bli voksne, og hvor produksjonsdyra ikke kan få spise seg mette – hvis de skal bli voksne, slik at de kan produsere kyllinger. Spørsmålet er: Mener statsråden at dette er god dyrevelferd?

Statsråd Jon Georg Dale [10:50:51]: Den norske dyrevelferda er blant dei beste i verda.

Det er greitt å sjå rundt seg når ein skal gjere opp status for sin eigen posisjon. Det forslaget Miljøpartiet Dei Grøne har lagt fram i dag, trur eg vil medføre ei stor utfasing av kyllingproduksjon i Noreg – til fordel for framleis produksjon av Ross 308 i nærmast alle andre europeiske land og i USA. Det vert ikkje betre dyrevelferd over tid av det.

Det ein faktisk er nøydd til å ta inn over seg når ein føreslår lovendringar og forskriftendringar i Stortinget, er kva den praktiske konsekvensen av dei forslaga er. Det kjem ikkje til å vere betydeleg produksjon av sakteveksande kyllingar i Noreg, for den kjem til å tape konkurransen internasjonalt. Difor er svaret at forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne like gjerne kan medføre dårlegare dyrevelferd med omsyn til slaktekyllingproduksjonen over heile verda, framfor å bidra til å styrkje den norske produksjonen, som er blant dei beste i verda.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:52:11]: Forbrukerne trenger – og krever – tryggere mat. De krever naturlig mat. Vi har et grensevern, vi har altså en mulighet til å ha en nasjonal matpolitikk. Vi kan ha et grønt importvern i form av bedre kvalitet, og det er det stadig flere som ser – både forbrukere og folk innen næringa. Ikke minst i griseholdet er det mange framtredende og dyktige representanter som ser det, og de ser også det at når en har en nasjonal avl, kan en sikre nettopp det – en avl som er etterspurt internasjonalt.

Jeg støtter forslag nummer 1, fra Arbeiderpartiet, om at regjeringa kommer tilbake med forslag for å imøtekomme forbrukernes forventninger til god dyrevelferd. Det er avgjørende viktig – helt enig. Hvordan dyra har det som husdyr, kommer an på tettheten, hvor tett de går. Det er et faglig faktum at dess flere dyr en har på samme arealet, dess større smittepress. Det er en logisk, klar sammenheng, og det må en gjøre noe med.

Hvilke raser en bruker, har sjølsagt stor betydning. Vi har en egen nasjonal svineavl, som også er forbilledlig internasjonalt. Vi gikk vekk fra nasjonal avl på kylling og over til å bruke den rasen som her er nevnt, Ross. Sjølsagt kan vi gjennom et samspill mellom næringa og myndighetene reetablere en nasjonal avl med basis i de beste rasene vi har internasjonalt i dag. Det er bare et politisk spørsmål. Det bør gjøres.

Det siste er hva kyllingen spiser. Kyllingen spiser et stoff i dag som heter narasin, som ble patentgodkjent som antibiotikum i USA 3. august 1982. Dette skaper sjølsagt en usikkerhet hos forbrukerne på samme måte som det ble skapt usikkerhet hos forbrukerne når det gjaldt laks. Laksenæringa tok affære og er nå i en situasjon der det brukes bare 480 kilo antibiotikum til laksen på et kvantum som er tolv ganger kyllingkvantumet. Det er forbilledlig, det laksenæringa har gjort. De har fått et trygt og godt produkt som nå er i ferd med å utkonkurrere den chilenske laksen i USA med en høyere pris. Det er veien å gå også for kyllingnæringa i Norge, men da må vi ha en statsråd som tør å fortelle sannheten, som tør å fortelle den vitenskapelige sannheten, nemlig at narasin er et antibiotikum. Så lenge det ikke blir gjort, vil forbrukernes utrygghet overfor det flotte produktet som kylling er, fortsette. Det vil gå ut over næringa, og det fortjener ikke næringa, for det er så mange i næringa som ønsker å produsere naturlig mat.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.