Kirsti Bergstø (SV) [13:04:31]: Jeg vil tillate meg å stille følgende spørsmål til arbeids- og sosialministeren:
«Hvordan sikrer statsråden at ansatte i Nav oppnår tidlig kontakt med ungdommer som har avbrutt videregående opplæring, for å unngå passivitet og for å kunne komme tidlig i gang med veiledning og tiltak?»
Statsråd Anniken Hauglie [13:04:52]: Først og fremst: Takk for spørsmålet.
I utgangspunktet ønsker vi ikke at ungdom skal komme inn i Navs rekker i det hele tatt, men heller holde seg på skolebenken eller komme seg i jobb.
Vi vet at videregående opplæring er viktig for å få en god og varig tilknytning til arbeidsmarkedet. Likevel faller svært mange fra før de har fullført sin opplæring. Jeg mener det er viktig at så mange unge som mulig får muligheten til å fullføre videregående opplæring.
For å sikre at det ikke er økonomisk lønnsomt å slutte på skolen for å delta på arbeidsmarkedstiltak, er aldersgrensen for å få tiltakspenger økt.
Uavhengig av dette får ungdom som trenger det, naturligvis bistand fra Nav-kontoret for å komme i arbeid eller i aktivitet. For å sikre at unge får den hjelpen de har behov for, er ungdom den gruppen som prioriteres høyest i arbeids- og velferdsforvaltningens arbeid. 1 000 av de ekstra tiltaksplassene for arbeidsledige i 2016 skal knyttes til gjennomføring av tiltak i ungdomspakken, som ble lansert i budsjettet for 2016. Lærlingtilskuddet er økt for å stimulere bedrifter til å ta inn flere lærlinger. Det er også etablert en ny oppfølgings- og tilretteleggingsavtale som sikrer både arbeidsgiver og tiltaksdeltaker god oppfølging fra Nav.
Flere Nav-kontorer har egne ungdomsteam. Det finnes også egne garantiordninger for ungdom, og i den varslede meldingen til Stortinget om videreutviklingen av Nav vil jeg bl.a. drøfte hvordan oppfølgingsarbeidet i Nav-kontoret i økt grad kan understøtte målet om flere i arbeid, også med sikte på å sikre tidlig innsats for unge som har behov for bistand.
Det er fra høsten 2015 etablert forsøk med Nav-veiledere i videregående skoler. Formålet er å forebygge frafall i videregående opplæring ved å komme inn tidlig og gi en helhetlig oppfølging av elever som har sammensatte problemer.
Flere departementer arbeider nå også sammen om å styrke arbeidet med utsatte barn og unge for at flere skal lykkes i skolen og fullføre videregående opplæring, som grunnlag for varig tilknytning til arbeidslivet.
Jeg vil også vise til den nylig framlagte meldingen «Fra utenforskap til ny sjanse», hvor regjeringen foreslår en rekke tiltak for bedre muligheter for videregående opplæring og bedre opplæringstilbud i Arbeids- og velferdsetaten.
Kirsti Bergstø (SV) [13:07:30]: Vi deler ønsket om at flere skal fullføre videregående opplæring, men vet at altfor mange ramler ut. Vi vet også at oppfølgingen av ungdom som ramler ut av videregående skole, er for dårlig. Riksrevisjonen har slått fast at 60 pst. av dem som dropper ut, står helt uten tiltak. For mange betyr det dager med lite mening, der man ikke får betydd noe for noen nødvendigvis, og der man gjerne havner i en negativ spiral.
Paradoksalt nok har regjeringen planer om å innføre aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, mens mange ungdommer står uten hjelp. SV har foreslått en forsterket ungdomsgaranti som vil gi rett til arbeid, utdanning eller aktivitet innenfor tre måneder for alle under 25 år. Tidligere arbeidsminister Eriksson uttalte at han ville vurdere garantiordningen for ungdommer. Jeg lurer på hva arbeidsminister Hauglies syn på SVs forslag er, og hvilken garanti arbeidsministeren vil gi arbeidsløs ungdom i dag.
Statsråd Anniken Hauglie [13:08:36]: Som jeg sa i mitt første svar, vil bl.a. ungdomsgarantiene bli omtalt i den varslede meldingen til Stortinget. Fafo har evaluert de garantiordningene som er nå, og det viser at de ikke er gode nok. Riksrevisjonen bekrefter også nettopp det, som representanten Bergstø var inne på.
Det er først og fremst skoleeier som har ansvaret for at elevene holder seg på skolen og fullfører videregående. Det er skoleeier sammen med skolene som har ansvar for å tilrettelegge undervisningen og tilpasse undervisningen på en sånn måte at elevene klarer å fullføre og bestå. Men det er klart at når det ikke skjer, når man ikke får til det, er det Navs oppgave å bidra med sin verktøykasse for å fange opp ungdommene så tidlig som mulig, sikre dem kvalifisering og utdanning og sørge for at de får seg en jobb. Aktivitetsplikt fører til at noen ungdommer nå kommer seg i jobb. Ungdommene opplever det også som positivt at det blir stilt krav til dem, og at noen viser omsorg for dem og hjelper dem til å komme seg videre.
Kirsti Bergstø (SV) [13:09:38]: Vi vet en del om hva som virker. Vi vet at tett individuell oppfølging virker, at motivasjonsarbeid, en helhetlig tenkning og arbeid med den enkelte virker, og vi vet at meningsfull aktivitet virker. Men for å kunne gjøre dette trengs det et nært Nav som kjenner den enkelte man jobber med, og lokalsamfunnet man opererer i, som har faglig frihet, og som har et virkemiddelapparat som kan brukes til å møte den enkelte i deres situasjon. For at ungdom skal få være en ressurs og få bruke sine ressurser, må vi også bruke ressurser på å investere i ungdommen. Derfor lurer jeg på hvordan statsråden vil sikre nettopp at Nav får ressursene og virkemidlene til å gjøre den viktige jobben med å sikre ungdom en meningsfull hverdag med arbeid, aktivitet og utdanning, og om garantier kan være en av veiene å gå.
Statsråd Anniken Hauglie [13:10:40]: Garantier kan absolutt være en vei å gå. De eksisterende garantiene viser seg dessverre ikke å virke så godt som det man ønsket, og det er også bakgrunnen for at jeg ønsker å gjennomgå garantiene og se på hvordan man eventuelt kan lage en ny som er mer effektiv.
Tidligere denne uken besøkte jeg Jessheim videregående skole. De har Nav-veiledere. Det som de bl.a. fortalte der, er at samarbeidet mellom Nav-veilederne og skolen har bidratt til økt kunnskap om Nav i skolen, men ikke minst – og kanskje vel så viktig – økt kunnskap om skolen i Nav. De sier selv at de dermed på en mye, mye bedre måte kunne komme tettere på ungdommene og tilby dem den hjelpen som ungdommene trengte.
Det aller viktigste nå er at man kommer så tidlig inn i ungdommenes liv at man unngår unødig lange opphold mellom skolegang og videre skole eller jobb. Det er også bakgrunnen for at regjeringen la fram en ungdomspakke i statsbudsjettet med en rekke konkrete tiltak som nettopp skal ivareta det behovet.