Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Erna Solberg vil møte til muntlig spørretime.

Statsministeren er til stede, og vi er klar til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Jonas Gahr Støre.

Jonas Gahr Støre (A) [10:01:41]: For en uke siden kom tallene som viser at Norge nå har 135 000 arbeidsløse, og det er det høyeste tallet Statistisk sentralbyrå noen gang har målt. Arbeiderpartiet har lenge bedt regjeringen om å gjøre mer for å bekjempe den voksende ledigheten, se det som et nasjonalt problem, og har understreket at det at vi har denne høye ledigheten i deler av landet, må ses på som en utfordring for hele landet. Det er en personlig krise for dem som er rammet, men det er også en nasjonal krise når vi har de høyeste tallene som noen gang er målt.

Fra regjeringen hører vi at dette gjelder noen områder og noen sektorer. Men det er viktig å gå inn i disse tallene og se bak dem, for tall og prosenter har ikke ansikter. Det er mennesker vi snakker om, og det vi nå ser konturene av, bør bekymre oss.

I skyggen av den oljerelaterte arbeidsledigheten ser vi økende ungdomsledighet, unge som ikke har gjennomført videregående opplæring. Dette er ikke ledige ingeniører og fagarbeidere, dette er ungdom som aldri har jobbet i oljenæringen. Blant unge under 24 år som har grunnskole som sitt høyeste utdanningsnivå, er det nå 17 pst. som er arbeidsledige. Det er 40 pst. mer enn på samme tid i fjor. Blant unge voksne mellom 20 og 29 år har andelen som ikke er i arbeid, økt med 8 prosentpoeng siden 2008. Totalt 72 000 personer under 30 år er verken i jobb eller under utdanning. Den akutte økningen i arbeidsledigheten på Sør- og Vestlandet kommer på toppen av en voksende inkluderingsutfordring i norsk næringsliv og arbeidsliv.

Statsministeren sier at regjeringens økonomiske politikk nå virker kraftig for å bekjempe ledigheten. Men jeg ønsker å spørre: Når vi ser at 72 000 unge verken er i jobb eller under utdanning, og vi kan forvente at kanskje 15 000–20 000 faller ut av videregående utdanning i løpet av denne tiden, vil Erna Solberg fremdeles beskrive kampen mot ledigheten blant de unge som vellykket?

Statsminister Erna Solberg [10:03:48]: I min landsmøtetale beskrev jeg de mange ulike delene av norsk økonomi som virker inn på å motvirke økt ledighet: pengepolitikken, ansvarligheten som arbeidsgiverne og arbeidstakerne har vist for å holde moderate lønnsoppgjør, men også den finanspolitiske innsatsen som regjeringen har gjort gjennom budsjettet. Og som en konklusjon på den gjennomgangen sa jeg at den økonomiske politikken virker kraftfullt for å bekjempe ledighet.

Vi har siden vi behandlet statsbudsjettet, fått mange rapporter som viser at den økonomiske utviklingen går dårligere enn det vi forutsatte i nasjonalbudsjettet sist høst, at veksten vår er lavere, og at oljeprisen har falt ytterligere, for så å stige den siste måneden. Det tallene som kom forrige uke, viste, var at andelen ledige ligger på om lag samme nivå som da statsbudsjettet ble lagt frem. Det betyr at den økonomiske politikken faktisk virker, i den forstand at når det er en enda vanskeligere økonomisk situasjon i Norge, øker ikke andelen arbeidsledige.

At Arbeiderpartiet velger å ta ut et tall som aldri før har vært brukt, som altså ikke er sesongjustert, og si at det derfor øker, når det sesongjusterte sammenlignbare AKU-tallet viser en nedgang og ikke en økning i andelen arbeidsledige, er vel mer fordi det passer til retorikken til Arbeiderpartiet. Men det er altså 4,6 pst. i AKU-tallene, som er den sesongjusterte ledigheten – det var 4,6 pst. da vi la frem budsjettet. Det er for høyt, det er for mange som er ledige, men det er altså sånn at den totale økonomiske politikken i en vanskelig situasjon bidrar til at ledigheten i andel av arbeidsstyrken ikke øker. Det bør vi faktisk være litt glad for, for det betyr at mange av de vedtakene som denne forsamlingen har gjort, gir resultater.

Jonas Gahr Støre (A) [10:05:50]: Dette er en statistisk piruett. 135 000 – det er det høyeste antallet vi har målt i Norge. Om det er den prosenten eller den prosenten, og hvilket tall det er, underslår ikke at det er en stor utfordring.

Mitt spørsmål gjaldt én gruppe av de ledige, og jeg forsøkte å trenge bak tallene og se særlig mot de unge. 135 000 er ledige, 72 000 unge under 30 år er verken i jobb eller under utdanning, vi har om lag 20 000 flyktninger som skal få kvalifikasjoner og komme i arbeid. Denne jobben kan vi klare om vi løser den sammen og tar i bruk noen av de mekanismene Norge faktisk er gode på.

Da vil jeg stille et konkret spørsmål: Jeg aner av statsministeren at hun ser at den økonomiske utviklingen har vært mindre god enn forventet, og da kommer det vel noe i revidert budsjett. LO og NHO har levert gode forslag til hvordan vi gjennom en ordning med lønnstilskudd kan sørge for at flere får praksis og mulighet til å kvalifisere seg til en jobb. Neste torsdag har regjeringen mulighet til å gjøre noe med saken, og da vil jeg spørre: Vil regjeringen vurdere – og endog gjennomføre – sterkere satsing på lønnstilskudd for å kvalifisere flere inn i det norske arbeidslivet, særlig de unge?

Statsminister Erna Solberg [10:06:56]: For det første: Jeg er opptatt av at vi har for høy ungdomsledighet. Det er for mange som ramler ut av skolen. Over mange år har det vært altfor mange som ikke har fullført, som ramler ut, og som blir en del av den kjeden som bidrar til at man over tid ramler helt ut av arbeidsstyrken. Det er det viktig å gjøre noe med. Derfor har regjeringen bl.a. fått Stortingets flertall med på aktivitetsplikt, som vi skal rette særlig inn mot ungdom, som vil sørge for at ungdom ikke blir passivisert, men kommer aktivt ut og deltar. Derfor la vi også frem tiltak for ungdom i budsjettet, og vi jobber med nye tiltak. Arbeidsministeren har også påpekt at hun skal gjøre endringer i dagpengeregelverket for å bidra til nettopp å få flere ungdommer raskere tilbake.

Når det gjelder lønnstilskudd, er det et av de tiltakene som denne regjeringen allerede har lansert overfor Stortinget at vi skal bruke mer av. Vi har økt lønnstilskuddet innenfor tiltaksmengden de siste årene, og det kommer vi fortsatt til å gjøre.

Så er inkluderingsutfordringene kjempestore. Det er viktig å huske på at i forbindelse med den store arbeidsøkningen som var i vekstperioden 2004–2008, klarte vi ikke å inkludere flere funksjonshemmede. Det mener jeg er en av de store sosiale utfordringene våre.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Dag Terje Andersen.

Dag Terje Andersen (A) [10:08:12]: Vi er opptatt av arbeidsledighet, og ett av stedene jeg har besøkt i det siste, var Haugesund forrige mandag. Og hvis en da bruker Nav-tall, som statsministeren åpenbart ønsker å bruke, er brutto ledighet 6,5 pst. Det har skjedd, akkurat det vi har advart mot helt siden høsten 2013, at når vi ikke setter inn kraftige mottiltak mot en voksende ledighet, sprer den seg. Nå er det byggebransjen som virkelig merker økning i ledigheten. I Haugesund er de fortvilte over at regjeringens tiltakspakke ble borte, for der var det foreslått noen kroner til kommunene. Vi foreslo det i vårt budsjett. Det er nå helt klart at kommunene har prosjekter som kan gjennomføres, og det er folk som ikke har noe å gjøre.

Derfor er spørsmålet mitt: Når arbeidsledige ønsker noe å gjøre, og når kommuner har ting som burde vært gjort – hvorfor vil ikke statsministeren være med på å hjelpe dem til å gjøre det?

Statsminister Erna Solberg [10:09:16]: Tiltakspakken forsvant ikke. Vi har fortsatt en tiltakspakke med hovedvinkling mot Sør- og Vestlandet. Det viktige er at jeg har gått gjennom Arbeiderpartiets alternative budsjett, og så har jeg sett på hvor mange tiltak direkte knyttet til Sør- og Vestlandet de har som kan identifiseres – de som da har kalt vår tiltakspakke for bløff. 10 mill. kr til Sørlandslaben er det de har mer. Er det det som skal løse arbeidsledighetsspørsmålet? Resten er generelle ordninger som vi har argumentert for har positiv virkning, men som de da sier er en bløff overfor Sør- og Vestlandet. Men 10 mill. kr til et laboratorium på Sørlandet som trenger 200 mill. kr, og hvor regjeringen allerede har gitt fire ganger så mye som det Arbeiderpartiet foreslår – er det det som løser ledighetsproblemene? Det er mye retorikk fra Arbeiderpartiet, og lite av det vi klarer å identifisere som handling gjennom budsjettet.

Vi er veldig opptatt av at vi skal gjøre mer på vedlikehold. Derfor har vi gjort mye på vedlikehold i det budsjettet som er, og vi jobber med planer for hvordan vi kan styrke dette ytterligere framover.

Presidenten: Astrid Aarhus Byrknes – til oppfølgingsspørsmål.

Astrid Aarhus Byrknes (KrF) [10:10:27]: Det er ingen tvil om at vi er inne i ei svært krevjande tid på heile Sør-Vestlandet, og vi ser at talet på unge generelt som er arbeidslause, er urovekkjande stigande. For dei som er midt oppe i dette, er det ei krise. Ungdomane er hardt råka, mange misser lærlingplassen sin, og nokre lurar på om dei har ein lærlingplass til hausten. Alle godkjende lærebedrifter, anten dei er offentlege eller private, treng no å satsa på lærlingar som aldri før. Det er viktig at dei offentlege òg yter sin skjerv, og då meiner Kristeleg Folkeparti at lærlingtilskotet må aukast for å hjelpa fleire unge med yrkesfag inn i arbeidslivet, og det er ein vinn-vinn-situasjon. Saman med Høgre, Framstegspartiet og Venstre har vi jo fått til ein auke tidlegare, men no treng vi å ta endå fleire og nye steg.

Mitt spørsmål er: Vil regjeringa føreslå ytterlegare ein auke i lærlingtilskotet i revidert nasjonalbudsjett?

Statsminister Erna Solberg [10:11:31]: Med respekt for Stortinget: Jeg kommer ikke til å svare på spørsmål denne uken om hva vi legger frem i revidert nasjonalbudsjett i neste uke. Det er det heller ikke tradisjon for.

Vi er veldig opptatt av lærlingsituasjonen. Vi er særlig opptatt av de lærlingene som nå mister lærlingkontrakter, som blir permittert, og annet. Vi ser på tiltak for å kunne gjøre noe med det. Jeg kan si at vi kommer tilbake til ordninger knyttet til dette.

Det viktige spørsmålet er jo det å løfte volumet av lærlingplasser generelt. Da er det to viktige grep regjeringen har gjort. Det ene er at vi internt i offentlig sektor har vært tydelig på at vi skal ha lærlinger. Vi har gitt veldig tydelig beskjed til alle deler av offentlig sektor om at de må ansette lærlinger for å sørge for at staten tar sin del av det. Det andre er at vi har sagt at vi skal gjøre det til et krav når man leverer inn et offentlig anbud. Det vil bety at alle som skal levere inn anbud til offentlig sektor, må ha en lærling der det er naturlig å ha en lærling. Det betyr sannsynligvis et betydelig krav, som mange bedrifter må følge opp i årene som kommer.

Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) [10:12:48]: Nå er det viktig å skape nye arbeidsplasser. Men det er like viktig å trygge den industrien vi har. Næringsmiddelindustrien er Norges største fastlandsindustri, den rekrutterer bredt, og mange unge får sin debut i arbeidslivet i denne industrien. Det pågår nå to viktige prosesser som gjelder denne industrien, nemlig jordbruksoppgjøret og forhandlingene med EU om handel med landbruksvarer. Høyre og Fremskrittspartiet har tidligere ikke vist særlig vilje til å stå opp for norske interesser og norske arbeidsplasser i den prosessen.

Mitt spørsmål er: Når man vet at en trenger disse arbeidsplassene og denne industrien, og med den situasjonen som er i arbeidsmarkedet i Norge i dag – kan statsministeren garantere at regjeringen faktisk står opp for norske interesser og norske arbeidsplasser også i forhandlingene med EU?

Statsminister Erna Solberg [10:13:45]: Regjeringen har fremforhandlet en ny EØS-finansieringsavtale. Og vi har sideforhandlet frem en markedsadgangsavtale knyttet til fisk, som nettopp har vært begrunnet i vårt sterke engasjement for å sikre arbeidsplasser i Norge. Det er helt feil når representanten sier at vi ikke har stått opp for norske arbeidsplasser. Vi jobber tvert imot med å sørge for å få flere norske arbeidsplasser og muligheten til lavere toll og større adgang, som bidrar til å styrke næringslivet i Norge.

Så kommer landbruksforhandlingene. Tilbudet fra staten kommer i dag. Vi er opptatt av at vi skal nå de viktige målene som vi satte oss i forrige periode i Stortinget, nemlig å øke landbruksproduksjonen i Norge. Det betyr at vi også er nødt til å sikre at vi bidrar mest til de bøndene som faktisk kan øke landbruksproduksjonen. Hvis vi skal nå de overordnede målene, som jeg oppfatter at Senterpartiet også er opptatt av – altså mer landbruksproduksjon i Norge – må vi sørge for å nå dem som kan øke volumet.

Presidenten: Kirsti Bergstø – til oppfølgingsspørsmål.

Kirsti Bergstø (SV) [10:15:00]: Et stort skille i samfunnet går mellom dem som har fullført videregående opplæring, og dem som ikke har det. Det er ofte det som avgjør muligheten for å stå med begge beina trygt plantet i arbeidslivet, framfor å ha en veldig løs tilknytning til arbeidslivet. Vi vet at 60 pst. av dem som ramler ut av videregående opplæring, står helt uten tiltak – 60 pst. Og vi vet at ungdomsledigheten stiger. Statsministeren viser til at sosialklienter møtes med aktivitetsplikt. Jeg vil peke på at det er et problem at ungdom i praksis står uten aktivitetsrett. Jeg lurer på hvorfor i all verden regjeringen ikke gjør mer for ungdom som har ramlet ut av videregående skole, og ungdom som i dag står uten arbeid?

Statsminister Erna Solberg [10:15:51]: Vi jobber med å sikre at færre faller ut av videregående skole, og vi jobber med å sikre dem tiltak når de har falt ut av videregående skole. I budsjettet har vi bl.a. tiltak rettet mot ungdom og ungdomsledighet for å sørge for at de kommer inn i aktivitet og møtes. Jeg mistror ikke noens motiver, men det har jo ligget garantier for ungdom, fra forrige regjering bl.a., med et sterkt SV-initiativ bak, som, når Riksrevisjonen gikk gjennom dem, viste seg at ikke fungerte.

Så må vi lete etter de tiltakene som faktisk fungerer, som når ut til ungdommen. Og noe av det aller viktigste for å forhindre at man ramler ut av skolen, er faktisk å sørge for at vi har god basiskunnskap i skolen. Grunnen til at mange ramler ut, er kobling til andre sosiale problemer. Derfor styrker vi helsetjenestene knyttet til skolen. Det andre vi gjør, er å styrke fagligheten i skolen. Dette bidrar til å løfte kunnskapen, som gjør at færre ramler ut fordi de ikke har kunnskap nok til å klare seg.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Olaug V. Bollestad (KrF) [10:17:09]: Kristelig Folkeparti vil fortsette å ha fokus på det største samfunnsproblemet vi har nå, som er arbeidsledigheten. Det betyr noe for den enkelte, det betyr noe for livskvalitet, det betyr noe for fellesskap, det betyr noe for de familiene som rammes, og for de ungene som hører at mor og far snakker om dette, og det betyr noe for samfunnet, fordi vi ikke får bruke de ressursene vi egentlig har.

Det er alvorlig at arbeidsledigheten er så høy som 4,6 pst. Sysselsettingen har falt mest i oljenæringen, men også i industri rundt. Mange bedrifter melder at de fortsatt har nedskjæringsbehov, og mange enkeltfamilier lever med denne trusselen over seg hver dag. Tradisjonell industri har nytt godt av en lav kronekurs, men selv om næringslivet noen plasser ser ut til å klare seg godt, er det deler av landet som ikke greier seg så godt, og hvor ledigheten rammer ekstra hardt, og det er Sør-Vestlandet. Årsaken er betydelige nedbemanninger i oljeindustrien, som er en av de avgjørende hovedarbeidsplassene i regionen. Boligbyggingen går ned fordi arbeidsledigheten går opp.

Hvis vi ikke setter inn dedikerte tiltak mot arbeidsledigheten på Sør-Vestlandet, vil den feste seg, og vi vil senere ha større behov for å sette inn nye tiltak. Mitt spørsmål til statsministeren er: Vil regjeringen komme med strakstiltak dedikert til Sør-Vestlandet, og ikke minst til de unge, i revidert nasjonalbudsjett?

Statsminister Erna Solberg [10:19:11]: For det første har jeg lyst til å understreke at jeg deler hele beskrivelsen representanten Bollestad gir. Det er en dramatisk situasjon på Vestlandet og på Sørlandet for øyeblikket, og særlig i noen regioner. Det er dramatisk for dem som opplever det, men det er dramatisk langt utover det. Alle vi som kommer derfra, vet at dette påvirker mye bredere enn bare dem som rammes direkte. Hvis man har familie som jobber i oljebransjen, ser man at alle disse nedbemanningene tærer på dem som opplever dette direkte – og langt utover det.

Så har vi en tiltakspakke, hvor vi har ekstraordinære sysselsettingstiltak i form av vedlikehold og aktiviteter, som nå rulles ut. En rekke bedrifter på Sør-Vestlandet har fått oppdrag. Noen store nasjonale selskaper får også oppdrag, men de har jo også sysselsatte fra samme region. I tillegg ser vi at mange av de midlene som stilles til rådighet for den mer langsiktige omstillingen innen forskning og utvikling, søkes det om enda mer fra bedrifter i dette området. For eksempel fra Demo2020-tildelingene er det veldig mange bedrifter, ikke minst innen olje- og gassbransjen, som har ønsket mer, fordi de nå ser at de er nødt til å omstille seg og finne ny teknologi, og at de kan beholde ressurser med dette. Derfor er det bra at vi i fellesskap har økt nettopp denne typen midler.

Når det gjelder revidert nasjonalbudsjett, må man vente til vi legger det frem, men vi er veldig opptatt av denne situasjonen. Heldigvis er det også noen lyspunkter. Da sysselsettingsstatistikken og Nav-undersøkelsen knyttet til arbeidsgivere ble offentliggjort denne uken, viste det seg at det var en litt større grad av optimisme for ny sysselsetting. Vi ser i underlagstallene at sysselsettingen fortsetter å øke i Norge, men vi produserer ikke nok nye jobber til det antallet mennesker som kommer ut i arbeidslivet. Det er det vi må gjøre noe med.

Olaug V. Bollestad (KrF) [10:21:17]: Jeg takker for svaret. Kristelig Folkeparti er enig i en langsiktig omstilling. Samtidig er vi opptatt av strakstiltak for dem som har utfordringer akkurat her og nå – tiltak som ikke nødvendigvis skal hindre den omstillingen vi snakker om på lang sikt, og som vi kan reversere så fort man ser at man faktisk har fått flere i arbeid. Ekstraordinært vedlikehold, oppgradering av bygninger, infrastruktur i kommunene osv. er noe KS har meldt inn til Stortinget kan gjøres på kort sikt. Det kan faktisk hjelpe den enkelte på kort sikt, og det kan stoppes hvis man ser at arbeidsledigheten synker igjen.

Kristelig Folkeparti ønsker å prioritere dette i revidert nasjonalbudsjett. Vi ønsker å bruke 1 mrd. kr på akkurat slike strakstiltak, i tillegg til lærlingtilskudd for å øke arbeidsevnen til de unge. Hvordan stiller statsministeren seg til å prioritere kortsiktige tiltak samtidig som vi har langsiktige?

Statsminister Erna Solberg [10:22:29]: I det budsjettet vi har i år, og i den avtalen vi har med samarbeidspartiene på Stortinget, prioriterte vi omstilling, aktivitet og arbeid. Vi prioriterte å få på plass tiltak nettopp av den typen som Bollestad nå etterlyser og ønsker mer av. Det er en retning regjeringen er enig i. Vi må løfte aktiviteten vår for tiden for å sørge for at flere opplever å være i jobb og ikke stå utenfor, men vi må samtidig klare den langsiktige omstillingen som gir oss bedrifter som er sunne, og som kan ha trygge arbeidsplasser for fremtiden.

Så høres det ut som det skal bli enkelt å bli enig med Kristelig Folkeparti om revidert nasjonalbudsjett i år, og jeg er glad for å se at vi nå ruller ut veldig mange av de tiltakene som vi lovde i budsjettet.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Fredric Holen Bjørdal.

Fredric Holen Bjørdal (A) [10:23:31]: Eg ser at statsministeren blir meir og meir oppgjeven over at vi i opposisjonen ikkje berre kan slå oss til ro med talepunkta frå regjeringshald om at dette er eit budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling. Men så lenge arbeidsløysa held fram med å stige og trugar med å spreie seg til andre næringar, så lenge oljepengebruken aukar og forskjellane mellom folk blir større, kan ikkje Arbeidarpartiet stillteiande akseptere den politikken som no blir ført.

Kristiansund er ein av dei byane langs kysten som er hardast ramma, med høgare arbeidsløysetal enn Stavanger, og opplever no å bli nærast tappa for arbeidsplassar. Når dei arbeidsledige i Kristiansund vender seg til styresmaktene og etterlyser politisk draghjelp, ser dei følgjande: Den såkalla tiltakspakka for Vestlandet vart aldri noko av. Dei regionale verkemidla er skorne ned til beinet, og milliardane i skattekutt skapte ikkje nye jobbar. Då er det freistande å spørje: Har eigentleg regjeringa noko å tilby dei arbeidsledige langs kysten, bortsett frå ein venleg klapp på skuldra og nokre trøystande ord frå statsministeren?

Statsminister Erna Solberg [10:24:34]: Det er helt riktig at situasjonen i Kristiansund er vanskelig. Det er Kristiansund, Haugesund, Stavanger og Kristiansandsområdet som har de høyeste ledighetstallene. Det betyr at vi har et særlig fokus på de områdene. Det kommer vi tilbake til.

Jeg må si at dette forsøket på å si at tiltakspakken var en bløff, som jeg har hørt enkelte fra Arbeiderpartiet si, eller at den ikke eksisterer, må være utrolig provoserende for dem som jobber i Dalane Hageservice, i Åsane Byggmesterforretning, i Vassbakk & Stol AS, i OBAS Vest, eller for dem som jobber i Bergen Group, alle de som faktisk er i jobb nå fordi vi har en tiltakspakke. Jeg har en lang liste over arbeidsplasser som eksisterer i dag, jobber som ikke er en bløff, jobber som er helt reelle. Familier får inntekten sin. At Arbeiderpartiet sier at dette ikke eksisterer eller er en bløff, synes jeg er ganske fornærmende mot dem som faktisk går og henter lønningen sin fordi vi har laget et statsbudsjett som bidrar til aktivitet – særlig fordi Arbeiderpartiet ikke har andre aktivitetstiltak selv.

Presidenten: Hans Fredrik Grøvan – til oppfølgingsspørsmål.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [10:25:46]: Den tredje store kuttrunden starter i disse dager innenfor oljeleverandørindustrien på Sørlandet. Eksempelvis kan nevnes at i National Oilwell i Kristiansand vil antall ansatte gå fra 5 000 i 2015 til i underkant av 2 000 nå. Dette er dramatiske tall, og mange berøres sterkt av krisen.

I 2015 tildelte Innovasjon Norge omstillingsmidler uten konkurranse til klyngene på Kongsberg, Raufoss og i Halden. Sørlandet fikk ikke støtte til denne typen tiltak fra Innovasjon Norge, til tross for at regjeringen påpekte behovet for omstilling i landsdelen. Det er heller ikke omstillingsmidler til bedriftsnettverk for 2016 i Innovasjon Norge. Dette ville vært midler som kunne bidratt til at bedrifter gikk sammen om viktige effektiviserings- og kompetansebyggende tiltak, med sikte på økt konkurranseevne og kompetanse på nye markeder. Hvordan vil regjeringen bidra til at kompetanse og teknologi på Sørlandet kan beholdes og tas i bruk på nye markeder?

Statsminister Erna Solberg [10:26:50]: Der er ulike typer tiltak og virkemidler. Blant de tiltakene som denne regjeringen økte, var Demo2020. National Oilwell har fått 15 mill. kr av det, noe som bidrar til nettopp den omstillingen til å videreutvikle teknologien sin som knytter seg til dette. Vi har økt samtlige ordninger knyttet til innovasjon, nyskaping og annet som det er mulig å søke på for ulike typer tiltak. Jeg kan ikke si akkurat når det gjelder omstillingsmidler til nettverk, men vi har altså betydelige midler.

Regjeringen har økt sin næringsrettede forskning og sine innovasjonstiltak med over 2,4 mrd. kr siden den tiltrådte. Noen av de omstillingstiltakene blir gjort bl.a. fordi man ikke oppnådde å bli Global Centres of Expertise på det tidspunktet det ble utlyst, fordi man ikke oppfylte de kravene, og så fikk man fortsette som Norwegian Centres of Expertise, med noen av virkemidlene, i en overgangsperiode. Men vi følger veldig nøye med på hvor dette er, og vi ser særlig på utviklingen knyttet til de stedene hvor det er høyest arbeidsledighet.

Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) [10:28:04]: Når regjeringens medlemmer er på Sør- og Vestlandet, er et av de viktigste talepunktene å snakke om investeringer i samferdsel. En skryter uhemmet, men det er ikke mulig å finne dette igjen i statsbudsjettet. For hvis en ser på jernbaneinvesteringene, er de i vedtatt statsbudsjett for 2016 faktisk lavere enn det de var i det siste budsjettet som den forrige regjeringen la fram. Når en ser på riksveiinvesteringene, ligger en der milevis bak den nasjonale transportplanen som Stortinget har vedtatt. Regjeringen skriver selv at det er i første rekke riksveiinvesteringer som ligger under den økonomiske planrammen i Nasjonal transportplan, så her er det store ord uten at realitetene finnes igjen i investeringsbudsjetter. Mitt spørsmål til statsministeren er: Hva vil en gjøre for å øke investeringene i samferdsel, ikke bare snakke om investeringer i samferdsel?

Statsminister Erna Solberg [10:29:02]: Vi har gjort en betydelig økning i investeringene i samferdsel. Det er nesten 50 pst. økning i investeringene i denne perioden i forhold til det det var i forrige, så den er litt påtakelig, denne argumentasjonen fra Senterpartiet.

En av utfordringene når det gjelder jernbanebudsjettet, er at det tar lang tid å planlegge de store prosjektene. I 2012 var det nesten ingen planleggingsmidler. Det gir en effekt, fordi det eneste virkelig store prosjektet som pågår, er tunnelen til Ski, og dermed tar det lengre tid å få ferdig de andre. Derfor vrir vi penger innenfor jernbanesiden til vedlikehold, fordi vi skulle bruke mer penger på det. Derfor kommer det også mer penger til Sør- og Vestlandet, for det er først og fremst gjennom vedlikeholdspenger til Jærbanen og vedlikeholdspenger til Vossebanen at vi har satt inn ekstraordinære tiltak og bidrar til økt aktivitet. Men det er altså ikke planlagt ferdig fra den forrige regjeringen når det gjelder store prosjekter på Sør- og Vestlandet knyttet til jernbane. Vi øker det gjennom vedlikeholdsaktiviteten.

Presidenten: Terje Breivik – til oppfølgingsspørsmål.

Terje Breivik (V) [10:30:18]: Krisa på Vestlandet betyr krise for Noreg. Det er høgkompetente folk som no er eller vert arbeidsledige i vest. Det er fagarbeidarar, ingeniørar, som er i verdsklasse på sine felt. Vestlendingen, og kanskje særleg kystvestlendingen, er òg eit folk som nærast genetisk ser moglegheiter og forretningspotensial der mange andre hadde meldt pass for lengst. Så tersklane for å skapa nye arbeidsplassar er veldig låge. Eg er heilt samd med statsministeren, og eg vil gje honnør for at regjeringa utan tvil har bidrege til å dempa dei verste biverknadene av krisa. Venstre stiller seg ikkje i koret som kritiserer, tvert imot har me lansert ein eigen tiltakspakke på heile 4,5 mrd. kr, der stikkordet nettopp er å senka tersklane for innovasjon i eksisterande bedrifter og nye bedrifter og å bruka marknadskreftene aktivt for å laga marknader for grøn teknologi. Eg reknar med at statsministeren har studert denne tiltakspakken til Venstre nøye og alt no kan stadfesta at ho proaktivt (presidenten klubber) og i tett samarbeid med Venstre vil sikra fleirtal for at dette vert effektuert.

Presidenten: Tiden er ute.

Statsminister Erna Solberg [10:31:29]: Jeg synes det er mange interessante forslag fra Venstre. Noen av dem følger det vi allerede er blitt enige om, og den retningen vi har hatt på flere budsjettforlik her i Stortinget, og noen tiltak er helt nye. Løftingen av innovasjon og nyskaping er viktig, og det å sørge for at det går i retning av et grønnere samfunn – et lavutslippssamfunn, som det er vår felles målsetting at vi skal få til – er nødvendig. Men det trengs penger til dette, det trengs rammevilkår til dette, og det trengs også – det har jeg lyst til å understreke i dag – evne til å tiltrekke seg privat kapital gjennom hvordan skattesystemet vårt i fremtiden kommer til å se ut. Det er bra hvis vi nå har i havn en skatteavtale, men det er også viktig å si at nettopp for de gründerbedriftene som vokser, er privat eierskap utrolig viktig.

Men vi studerer alle forslagene, vi forbereder oss på forhandlinger i Stortinget, og vi forbereder oss på våre egne fremlegg.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) [10:32:37]: I NRKs Politisk kvarter på mandag sa finansminister Siv Jensen:

«Det er derfor vi bruker de store pengene på å bekjempe ledigheten i tillegg til at vi legger til rette for lavere skatt, så vi kan få bedre investeringer.»

Det er et glansnummer fra denne regjeringen å påstå at de store pengene går til andre ting enn det de store pengene faktisk går til. Stavanger Aftenblad har avslørt at ikke bare er tiltakspakken langt mindre enn skattekuttene, det er også bare ca. halvparten av pengene i tiltakspakken som går til Sørlandet og Vestlandet. I tillegg gjentar regjeringen hele tiden at de store pengene går til noe annet enn skattekutt, til tross for at vi kan lese i regjeringens egne budsjetter at regjeringen har kuttet i inntektsskatt og formuesskatt med 15,4 mrd. kr og bruker nesten fire ganger mer på skattekutt enn de bruker – under tvil, vil jeg si – til tiltakspakken sin.

Skal vi nå få høre statsministeren si det vi alle kan lese, nemlig at denne regjeringen bruker mye mer penger på skattekutt enn på tiltak mot arbeidsløshet?

Statsminister Erna Solberg [10:33:46]: 14 pst. av det handlingsrommet denne regjeringen så langt har hatt, har vi brukt på å lage et bedre, mer rettferdig og mer investeringsvennlig skattesystem for fremtiden. 86 pst. har vi brukt på offentlige utgifter på ulike områder – en kraftfull styrking av kommuneøkonomien, mye satsing på infrastruktur, forbedringer i sykehusøkonomien som gjør at vi behandler flere og flere i sykehusene og kutter i ventelistene, akkurat som Høyre lovet i valgkampen at vi skulle gjøre.

Man kan gjenta fra opposisjonen så mange ganger man vil, at de største beløpene vi bruker, er på skattelettelse. Da er svaret tilbake: Hvis man skulle reversere alle skattekuttene, hvordan tror man det ville virke for de gründerbedriftene som skal inn i den grønne økonomien? Hvordan ville det virke for de arbeidsplassene som er avhengige av at det er noen som er villige til å investere? Vi har heldigvis fortsatt økende sysselsetting i Norge, selv om andelen sysselsatte fortsatt går litt ned, noe den gjorde under den forrige regjeringen også.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) [10:35:06]: Mange kommuner drøfter kommunereform. Noen steder sier de ja, andre steder sier de nei. Mange har folkeavstemning, andre steder har de innbyggerundersøkelse. Med andre ord: Vi er midt oppe i en viktig lokaldemokratisk prosess.

I et svar til meg i spørretimen den 16. mars sa statsministeren:

«Vi baserer oss på den reformen som er behandlet i Stortinget. Den har frivillighet som grunnlag.»

Hun vektla i samme spørretime at hun har stor respekt for folkeavstemninger, stor respekt for folket og for lokale folkevalgte.

Med de krumspring som regjeringen har gjort i inntektssystemet for kommunene, kan en jo spørre seg hvor frivillig reformen føles for mange. Så mange som sju av ti ordførere sier til NRK at de føler seg presset i sammenslåingsdebatten. Likevel fortsetter en å si at dette skal være frivillig.

Så opplever vi at en såkalt prosessveileder fra Fylkesmannen i Vest-Agder skal være med Høyre-ordføreren i Lindesnes for å prøve å overtale det flertallet i kommunestyret som vil respektere folkeavstemningen, til allikevel ikke å respektere folkeavstemningen og forandre mening. Og i Buskerud presenterer Fylkesmannen nå egne kommunekart som uten videre fjerner to tredjedeler av kommunene i fylket, lenge før de lokale prosessene er gjennomført. Med den respekten som statsministeren sier at hun har for lokale folkevalgte, antar jeg at hun reagerer sterkt på det.

Er det fortsatt regjeringens mål at dette skal være en frivillig reform? Og på hvilken måte vil statsministeren sørge for at statlige embetsmenn ikke overstyrer lokaldemokratiet og de lokale prosessene som vi er midt oppe i?

Statsminister Erna Solberg [10:36:55]: Dette er en frivillig reform, men alle må tåle å høre argumenter for hvorfor man skal endre, også fra statlige representanter. Man må tåle å stå i debatten for de valgene man gjør lokalt.

For eksempel når det gjelder inntektssystemet, er det sånn at det som foreslås – og nå er det enighet med Venstre om et system for endringer – er at det som faktisk velges, skal ha en konsekvens, ikke for alle de andre kommunene, men for den enkelte kommune. Når man velger å være en liten kommune ut fra en demokratisk prosess, skal man ikke kunne kompenseres for det valget, for det er et valg man har gjort selv. Det synes jeg er et ganske logisk prinsipp for et inntektssystem som i utgangspunktet er laget sånn at det ikke skal være de politiske valgene man selv gjør, men faktisk reelle ulikheter man skal kompenseres for, for å gi det samme grunnlaget for å skape gode velferdstjenester til alle rundt omkring i landet. Det er en logikk som jeg trodde egentlig burde vært klar hvis man mener at en innbygger i f.eks. Rakkestad og en innbygger i Ålesund skal ha det samme grunnlaget for å kunne få velferd, at det er de politiske valgene som avgjør det. Derfor synes jeg det er viktig å ha et inntektssystem som ikke belønner ulike politiske valg, men som faktisk er basert på objektive kriterier. Det var grunnlaget for det inntektssystemet opprinnelig, og så har vi hatt noen tiltak innenfor det som ikke har vært sånn. Dette må være en av de konsekvensene man må kunne ta med seg.

Men jeg mener altså at staten må få lov til å komme med sine tanker om hvordan velferdstjenestene blir best mulig, uten at det betyr at man tar vekk de lokale folkevalgtes plikt og ønsker og lokaldemokratiet. Å høre at valget kan ha konsekvenser, og at man kunne fått bedre tjenester med andre løsninger, synes jeg er helt logisk i et offentlig demokrati.

Marit Arnstad (Sp) [10:38:53]: Senterpartiet mener at lokaldemokratiet bør få lov til å avgjøre dette. Vi mener sjølsagt at alle må få lov til å argumentere for sitt syn, men det er ikke å argumentere fylkesmannen i Buskerud gjør. Hun er så nidkjær i sin tjeneste at hun lenge før de lokale prosessene er ferdig, tegner et kart over kommunene i Buskerud der hun fjerner to tredjedeler av kommunene. Det er ikke i tråd med det Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vedtok i fjor vår, der det heter at fylkesmennene skal komme med sin tilråding «etter at» kommunene har gjort vedtak.

Det er vanskelig å se på dette som noe annet enn et utilbørlig forsøk fra statlige byråkrater på å overstyre lokale demokratiske prosesser. Fylkesmennenes rapporter skal bygge på de vedtakene som er gjort lokalt. Det er meningsløst at de legger fram en rapport før de lokale vedtakene er gjort. Er det slik at Høyre og Fremskrittspartiet nå har blitt så redde for utfallet av de lokale prosessene at de har tenkt å bruke sine embetsmenn i fylkene til en ren utpressing av lokalpolitikere?

Statsminister Erna Solberg [10:39:54]: Nei, jeg er ikke så redd for utfallet av denne prosessen. Og jeg tror faktisk bedre om kommunepolitikere enn at de ikke tåler å høre at en fylkesmann – kanskje litt for tidlig – har lagt frem et forslag, og at det er en del av diskusjonsgrunnlaget. Så sarte er ikke norske kommunepolitikere. De er voksne mennesker, som er i stand til å argumentere for sine egne saker.

Det som er mer interessant, er at Senterpartiet egentlig alltid argumenterer mot enhver del av debatten som skal opplyses, enhver endring som er blitt fremmet, slik at det påvirker valgene.

Det er valg på vegne av de svakeste kommunene gjør nå, det er valg på vegne av tjenestetilbudet. Da er det utrolig viktig at man har en åpen diskusjon. Da må også fylkesmennene få lov til å si hvordan de tenker at de ville fått best mulig tjenestetilbud i sine fylker.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Heidi Greni.

Heidi Greni (Sp) [10:40:54]: Statsministeren kommer ikke utenom at Fylkesmannen her ordner en rapport før de vet hvordan de lokale vedtakene som de skal bygge rapporten på, ser ut. Det er mildt sagt ganske sært. Nå er vi midt oppe i de lokale prosessene, som statsministeren har sagt hun har respekt for. Da må de faktisk respekteres. Jeg kan ikke se noen annen grunn til et slikt forsøk på overstyring enn at en er redd for at de lokale prosessene ikke skal få det utfallet en ønsker, og at en prøver å skremme lokalpolitikerne på plass. Det er ikke frivillighet, det er ikke gode lokale prosesser – det er et angrep på lokaldemokratiet.

Fylkesmannen i Buskerud er statens øverste tjenestemann i fylket, hun er regjeringens representant. Fra hennes side ble det foreslått 6 storkommuner i Buskerud til erstatning for dagens 21. Det er et forslag til forveksling lik det kartet som NHO foreslo for Buskerud. Mener statsministeren det samme som NHO og sin embetsmann, at seks kommuner er nok i Buskerud?

Statsminister Erna Solberg [10:42:04]: Hvis jeg hadde svart på det spørsmålet, kunne jeg blitt angrepet for å legge utilbørlig press på kommunene i Buskerud, som nå skal foreta sine egne valg.

Jeg har sagt nei til å svare på noe som helst spørsmål om kommunekart i Norge, nettopp fordi vi skal ha respekt for det. Da bør Senterpartiet respektere at jeg ikke kommer til å svare på et spørsmål om hvilket kommunekart som skal være i Buskerud, før den lokale prosessen er ferdig.

Presidenten: Helga Pedersen – til oppfølgingsspørsmål.

Helga Pedersen (A) [10:42:38]: For et par uker siden presenterte regjeringspartiene og Venstre en avtale om endringer i det kommunale inntektssystemet. Et av avtalepunktene er at kommunene skal få halvert sitt basistilskudd for at de skal stimuleres til kommunesammenslåing, og en av konsekvensene av denne avtalen er at kommuner med mellom 10 000 og 20 000 innbyggere mister inntekter og er den gruppen kommuner som rammes hardest. Det er den størrelsen som regjeringens eget ekspertutvalg mente burde være minimumsstørrelsen på norske kommuner. Samtidig vil regjeringen og Venstre innføre et nytt tilskudd til kommuner som slår seg sammen og får mer enn 10 000 innbyggere.

Kan statsministeren forklare logikken i at kommuner som blir store nok, skal premieres, mens kommuner som allerede er store nok, skal straffes økonomisk?

Statsminister Erna Solberg [10:43:40]: Vi gjør endringer i inntektssystemet for kommunene med jevne mellomrom. Hovedhensikten med den endringen vi gjør nå, er å sørge for at det valget man gjør, om man er stor eller liten, ikke skal påvirkes av inntekten og inntektssystemet slik som det er. I dag er det slik at jo mindre man er, jo mer inntekter får man. Det virker som en hemsko på å bli en større kommune. Så vil det totalt sett i kommuneøkonomien alltid være hvor mye penger vi stiller til disposisjon, som avgjør hvor gode tjenestetilbud det er. For øvrig mener jeg at vi skal ha et inntektssystem som er minst mulig politisk styrt, og mest mulig styrt av objektive kriterier, og det er noen av de siste politisk styrte områdene som nå gradvis endres til å bli mer basert på objektive kriterier.

Presidenten: Geir Sigbjørn Toskedal – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [10:44:48]: Et av de dokumentene som legger føringer i kommunereformen, er oppgavemeldingen, og der kunne vi lese at tannhelsetjenesten «skal» overføres til kommunene. Men gjennom de politiske forhandlingene med Venstre og Kristelig Folkeparti ble hjelpeverbet endret til at den «bør» flyttes til kommunene. Dette har ført til litt uro. Dette er sterke fagmiljø. Tannhelsetjenesten er utviklet med en betydelig kompetanse på regionnivå siden 1985, så det er et godt tjenestetilbud i dag, og i dag ligger det i fylkeskommunene.

Så kom regionmeldingen, og der kan vi på side 25 lese at større kommuner «kan» få ansvar for tannhelse, slik at det har vært en utvikling i hjelpeverb fra «skal» til «bør», men i dag er det redusert helt ned til «kan», og det gleder jo oss i Kristelig Folkeparti.

Men hva tenker statsministeren? Kan tannhelsetjenesten nå fortsette som et regionalt organisert tjenestetilbud, der en ikke flytter oppgaver fra fylkeskommunen og nedover til kommunene (presidenten klubber) når regionreformen går motsatt vei?

Presidenten: Tiden er ute. Dessuten ligger dette på siden av hovedspørsmålet tematisk, men statsministeren kan velge om hun vil svare.

Statsminister Erna Solberg [10:46:04]: Jeg må svare litt generelt. Jeg mener at det er viktig å huske hvem den offentlige tannhelsetjenesten er til for. Den er til for dem som er under 18 år, og den er til for brukere i eldreomsorgen og institusjoner som er det offentliges ansvar. Alle disse gruppene er egentlig innenfor det kommunale ansvarsområdet. Det betyr at det er en ganske naturlig plassering i kommunene av tannhelsetjenesten. Så vet jeg at det er alltid sånn når det gjelder forandring, at de gruppene som er der, ikke ønsker det. Egentlig ønsket Tannlegeforeningen at de skulle bli statlige og flyttes helt vekk. Jeg tror det er feil. Jeg tror en får mindre tilkobling lokalt, og jeg tror at det er fullt mulig for kommuner å lage gode samarbeidsløsninger mellom kommunene for å sikre et kommunalt eierskap for å finne disse løsningene. Men vi skal diskutere oppgavemeldingen på regionnivå, og så får man diskutere dette spørsmålet. Jeg tror at en vil finne nye løsninger som gir mer nærhet til tannhelsetjenesten i kommunene, når de brukergruppene som skal ha denne tannhelsetjenesten, er der.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:47:27]: Det er jo en litt underlig debatt når det er slik at hvis man har et system der de som selvvalgt er små, blir premiert, da er det demokratisk, men hvis valget har noen konsekvenser, er det udemokratisk, og når det er veldig viktig å stoppe enhver som har en annen mening enn en selv, i å delta i den offentlige debatten, i hvert fall når det også kommer fra de partiene som er ivrigst etter å sende stortingsrepresentanter ut til de ulike regionene for å fortelle dem hva de skal være imot.

Det som bekymrer meg, er alle som ikke syns dette er et relevant spørsmål for dem, som ikke deltar i folkeavstemningene, og som ikke syns at politikere faktisk klarer å løse de utfordringene man oppfatter som relevant. Mitt spørsmål til statsministeren er hvordan vi skal klare å få disse prosessene til også å initiere alle dem som passivt henger med, og som ikke syns kommunegrenser er relevant for tjenestetilbudet de faktisk får.

Statsminister Erna Solberg [10:48:26]: Jeg mener at dette er helt relevant. Det har vært veldig lav oppslutning om en del av disse folkeavstemningene, noe som er bekymringsfullt med hensyn til hvordan man egentlig skal tolke det. Betyr det at man ikke bryr seg, betyr det at man synes at det er greit med en kommunesammenslåing, eller mobiliserer man bare dem som eventuelt er imot?

Det som også bekymrer meg, er at diskusjonen om hvem kommunen betyr mest for, er så liten. Kommunen betyr mest for de svake gruppene. Kommunen betyr mest for dem som trenger mye hjelp og omsorg. Den diskusjonen er ganske liten. Det er veldig mye om geografi, plassering av rådhus og annet. Det er klart at veldig mange er nesten ikke innom et rådhus lenger, det har ikke så stor betydning lenger. Men det å mobilisere til en større debatt betyr at vi må ha flere aktører som deltar. Da kan det være at en fylkesmann som er litt bråkjekk, bidrar til å provosere flere inn i debatten.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Ola Elvestuen (V) [10:49:46]: Paris-avtalen ble inngått i desember i fjor, og vi er snart gjennom det første halve året da vi skal måles på hvordan vi følger opp avtalen og våre forpliktelser – det gjelder også for Norge.

Det er riktig og viktig at sammenlignet med i forrige periode utøver et borgerlig flertall på Stortinget en betydelig mer ambisiøs klimapolitikk. Vi styrker forskning og ulike støtteordninger, enten det er miljøteknologiordninger, det er Enova, det er ved å styrke jernbane, eller det er ved bedre kollektivsatsing – og vi går inn for at man skal ta Statens pensjonsfond utland ut av kull. Det er avgiftsomlegginger som gjør at biogass og biodrivstoff blir mer konkurransedyktig, og man delegerer miljømyndighet. Senest i går ble saker om miljøsoner delegert til kommunene.

Likevel: Er det ett område hvor vi virkelig har behov for en mer tydelig politikk, så er det i klimapolitikken, der vi trenger en mye tydeligere ledelse og systematisk arbeid, ikke minst for næringslivet, slik at man skal vite hva man skal forholde seg til med den omleggingen og omstillingen vi må ha i årene framover når vi skal nå vårt mål om å redusere våre utslipp med 40 pst. sammen med EU fram mot 2030. Da er det sånn at alle saker som kommer fra regjeringen, må henge sammen og ha det samme målet, enten det er Nasjonal transportplan, statsbudsjettene eller – nå sist – energimeldingen, for slik er det ikke i dag. Energimeldingen er veldig tydelig med hensyn til hva som er målene i EU, men ikke til hvordan vi skal nå våre egne mål.

Da blir mitt spørsmål til statsministeren: Er statsministeren enig i beskrivelsen, og hva vil statsministeren gjøre for at alle saker som regjeringen legger fram, forholder seg til klimamålet i 2030? Og kan hun fortelle hvordan disse skal nås?

Statsminister Erna Solberg [10:51:56]: Jeg er enig i at det er viktig at de sakene vi har på de store områdene fremover, og de langsiktige perspektivmeldingene må ha med seg klimadimensjonen – og ha den integrert. Jeg er litt uenig når det gjelder energimeldingen, jeg skal komme tilbake til det, men jeg mener det er to ulike områder – selvfølgelig. Vi har et kvotesystem, og store deler av norsk økonomi og store deler av norsk næringsliv er innenfor det kvotesystemet. Det betyr at vi har valgt et rammesystem hvor jeg mener hovedoppgaven må være det vi allerede gjør mye av: sørge for mer innovasjon, mer nyskaping og mindre utslipp gjennom å løfte ny teknologi og nye arbeidsplasser ved hjelp av den teknologien. Jeg tror det er et hovedgrep knyttet til det, og det betyr det vi f.eks. gjør innenfor grønn skipsfart – som både er litt innenfor og litt utenfor. Det betyr at vi må bruke hovedvirkemidlene knyttet til det.

På den ikke-kvotepliktige siden er det transportsektoren som er den absolutt største – i tillegg til den andre, som er landbrukssektoren. På begge disse områdene vil Stortinget i løpet av neste år få til behandling tydelige veivalgsmeldinger. Den ene er Nasjonal transportplan, hvor vi altså ba alle etatene om å legge disse målene til grunn, slik at vi på en måte kunne ha en plan og en meny for å kunne sette sammen politikken fremover. Det andre er landbruksområdet, hvor Stortinget har bedt om en landbruksmelding, og hvor vi også mener at vi skal håndtere og snakke om miljøutfordringer og hvordan man kan gjøre det når det gjelder landbruket. Der er det mange dilemmaer i forholdet mellom import og egne utslipp, noe som er kjent fra mange andre diskusjoner.

Jeg mener energimeldingen er med på å ta oss et skritt i retning av de klimamålene. Når vi endrer Enovas mandat – som jo er vårt absolutt største virkemiddel knyttet til energi og til å være mer klimaorientert og legge vekt på klimautslippene som en del – er det et kraftfullt virkemiddel med hensyn til energipolitikken og klimapolitikken fremover.

Ola Elvestuen (V) [10:54:02]: Jeg takker for svaret, også for den siste presiseringen om Enova, for det er et veldig godt eksempel på at energimeldingen ikke er god nok. Ja, den endrer mandatet i forhold til hva de ønsker å oppnå, men den har ingen tydelige målsettinger eller hvilke mål Enova skal jobbe etter for å oppnå dette. Hvilke målsettinger skal vi ha innenfor transportsektoren? Hvor store kutt skal vi ha? Når må personbiltransporten og salg av kjøretøy bare være nullutslippskjøretøy? Hvordan skal vi nå målene om at tungtransporten må være fossilfri innen 2030? Alt dette må vi gjøre i henhold til Miljødirektoratet for å nå målene i 2030. Derfor er det vi trenger, mye tydeligere målsettinger som de kan utøve sin politikk ut fra. I dag er miljøpolitikken og klimapolitikken altfor mye resultat av ulike krefters kamp, og så får vi resultater. Venstre er i høyeste grad sterkt med på å drive fram politikken, men vi forholder oss ikke til 2020-målet om at vi skal ned til 47 mill. tonn utslipp i 2020. Det er klimaforliket. Hva vil statsministeren gjøre for å konkretisere arbeidet med konkrete tiltak både mot 2030 og ikke minst mot 2020?

Statsminister Erna Solberg [10:55:16]: Jeg skjønner vi kommer til å få en spennende diskusjon om hvor mye vi skal konkretisere under Enovas målsettinger. Det er mulig at det er rom for å konkretisere mer enn det er gjort i vår stortingsmelding. Samtidig vil jeg si at noe av det gunstige som har vært med Enova, er at de har hatt fleksibilitet til å kunne se hvor de får mest effekt ut av alt. Hvis man detaljstyrer Enova for mye, vil utfordringen komme tilbake ved at vi kanskje ender opp med ikke å ha penger til det som er viktigst, for de har brukt opp pengene på noe annet. Så det er en balanse i dette. Vi har gitt Enova mye frihet innen energiøkonomisering til å finne det mest effektive og nybringende, og så er det en balanse mellom hvor mange målsettinger, hvor mye detaljstyring og det å sørge for at vi bruker pengene der hvor teknologien går raskest. Vi vet at av og til kan det gå raskere på noen områder enn på andre, og da må vi ha fleksibilitet i systemet.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Trine Skei Grande.

Trine Skei Grande (V) [10:56:22]: Det er en fare for at jeg har stilt dette spørsmålet før. Derfor er sikkert statsministeren godt forberedt og kan svare ja eller nei. I statsbudsjettenigheten med Venstre for 2016 står følgende merknad:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2017 fremme forslag om et grønt skatteskift som en del av oppfølgingen av innstillingen fra grønn skattekommisjon. Et slikt skift skal innebære en økning av avgifter på utslipp av CO₂, motsvart av en sektorvis reduksjon av andre skatter og avgifter. Avgifts- og skatteomleggingen skal være av en størrelse som forsterker klimaforliket og gir betydelig reduksjoner i klimautslippene.»

Så spørsmålet mitt er: Er statsministeren klar for å legge fram et budsjett der skatte- og avgiftsomlegginga skal være av en størrelse som forsterker klimaforliket og gir en betydelig reduksjon i klimagassutslippene?

Statsminister Erna Solberg [10:57:10]: Ja, og det jobber vi med mellom de fire partiene. Budsjettet er ikke ferdig ennå, det er fra regjeringens side ikke ferdig før i slutten av august, iallfall ikke offentlig. Men vi tar på alvor det forliket vi har med Venstre, vi kommer til å levere på det. Så er det viktig å tenke over at det er flere sektorer enn én sektor innenfor dette. Som jeg nevnte, er det f.eks. noen dilemmaer knyttet til landbrukspolitikken og til hvordan vi får smartere og mindre utslipp i landbrukspolitikken, som også er vesentlige temaer. Så er det jo viktig at dette er sektorvis, og at vi også skal kompensere sektorvis. Det kommer det til å være en utfordring å finne målrettede, gode tiltak på og kompensere for eventuelle omlegginger innenfor den samme sektoren. Men det jobber vi med, og vi tar på alvor den forpliktelsen vi har skrevet under på i forbindelse med budsjettforliket.

Presidenten: Terje Aasland – til oppfølgingsspørsmål.

Terje Aasland (A) [10:58:13]: Vi kan godt diskutere hvor mye f.eks. energimeldingen kommer til å bety når det gjelder klimapolitikken i Norge. Jeg tror i hvert fall at det som er lagt fram fra regjeringen, er forholdsvis uvesentlig når en tenker på klima ut fra energimeldingen.

Den 12. april holdt statsråd Helgesen en redegjørelse om Paris-avtalen i Stortinget. Det er jo en viktig avtale, det tror jeg vi er veldig enige om. Det haster med tiltak, og det er ingen tvil om at en må komme med veldig tydelige, konkrete tiltak i tiden framover, nettopp for å nå de målene og de forpliktelsene som vi er pålagt. Men i klimaforliket i 2011 var alle forlikspartnerne enige om at dersom det ble en ambisiøs, forpliktende avtale på klimaområdet internasjonalt, så skulle Norge gå foran og vise at vi vil påta oss et ansvar om å være karbonnøytrale i 2030.

Er statsministeren enig i at karbonnøytralitet fra 2030 nå er en forpliktelse Norge bør påta seg som et resultat av Paris-avtalen?

Statsminister Erna Solberg [10:59:22]: Det er en ambisiøs avtale. Den er ikke global, slik vi tenkte den skulle være i de forhandlingene vi hadde i 2011 – og jeg minner om at jeg var en del av de forhandlingene, så jeg vet hva vi diskuterte. Den er ikke global, for den er ikke et globalt rammeverk, det er nasjonale, innmeldte prioriteringer. Det betyr at vi har i dag ikke systemer for å kunne veksle ut, som er gode nok for å si at vi kan love klimanøytralitet i 2030, for da trenger vi jo å vite hvordan vi får regnskapsført eventuelle investeringer også i andre land. For Norge som sådan vil vi ikke være klimanøytrale på egne innenlands kutt til 2030. Det betyr at de mekanismene vi trenger i andre land, er ikke klare ennå. Derfor vil ikke jeg våge – hvis jeg ikke skulle legge ned hele norsk olje- og gassnæring fra grunnen av allerede i dag – å si at vi kan være klimanøytrale i 2030. Vår ambisjon er at vi skal kunne klare det, men da trenger vi internasjonale mekanismer som kan regnskapsføre dette, og der er vi faktisk ikke i dag.

Presidenten: Rigmor Andersen Eide – til oppfølgingsspørsmål.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:00:39]: Grønn innovasjon er en del av løsninga på klimaspørsmålet. Vi står nå i en situasjon der mange godt kvalifiserte i oljebransjen blir arbeidsledige. Mange omskolerer seg fra ingeniør til f.eks. lærer, og det er selvsagt positivt for skolen, men ingeniørkompetansen er i stor grad den samme som trengs for å utvikle nye fornybare energikilder som offshore vind, bølgekraft og tidevannskraft – og løsninger vi ikke kjenner til i dag, men kanskje bare ser konturene av.

Mener statsministeren at Norge tenker offensivt nok når det kommer til å ta i bruk den ledige hjernekraften og utvikle alternative løsninger for framtiden?

Statsminister Erna Solberg [11:01:30]: Denne regjeringen har i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre løftet Det grønne klimafondet betydelig, også langt utover det klimaforliket forutsatte, i tråd med det vi faktisk lovet vi skulle gjøre. Det betyr at vi har mer penger disponibelt til denne typen teknologiutviklingstiltak. Med de endringene som ligger i Enovas mandat nå, vil mer av disse pengene være rettet mot det.

Vi har styrket alle innovasjonstiltakene, og vi gjennomfører en skattereform. Jeg vil bare understreke at alt dette henger sammen. For hvis man skal virkelig bygge ut ny teknologi, hvis man skal lage ny teknologi, må noen investere i de selskapene. Man må sørge for at de har vekstpotensial og skaper arbeidsplasser. I tillegg til det har vi målrettede tiltak, som f.eks. Demo 2020, som vi økte bevilgningene til, og som vi ser at mange av disse bedriftene nå snur seg mot for å hente mer penger hos, fordi de ser at de kan bruke teknologien sin, enten til å være mer effektive og mer miljøvennlige i sin egen oljeproduksjon eller på nye områder.

Presidenten: Heikki Eidsvoll Holmås – til oppfølgingsspørsmål.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:02:33]: Oslo og Akershus har etter pålegg fra Stortinget sammen laget en regional plan for areal og transport. Planen er et betydelig bidrag til å følge opp forpliktelsene i Paris-avtalen fordi de slår fast 50 pst. klimakutt innen 2030.

Staten er forpliktet til å følge planen og derfor også forpliktet til å sørge for at alle statens samferdselsprosjekter er i tråd med de nye klimamålene. Helt konkret står det at det forventes at en eventuell videreføring av prosjekter begrunnes.

Staten planlegger likevel å bygge ut E18 Vestkorridoren selv om fagetatene slår fast at det er samfunnsøkonomisk svært ulønnsomt, og selv om det ikke bidrar til bilreduksjon. Flertallet i Akershus har etter valget vedtatt å begrense prosjektet. Tilsvarende har et bredt flertall i Oslo, inklusive statsministerens eget parti, gjort det samme. Likevel satt Statens vegvesen på møter i går og sa at de ikke klarer å nedskalere prosjektet. Er det fordi de er instruert av regjeringen til å gjøre dette, eller fordi de ikke er i stand til å følge opp den samlede arealplanen som Oslo og Akershus har vedtatt?

Statsminister Erna Solberg [11:03:41]: Regjeringen har sikret at vi får bedre planleggingsgrep fremover som ser boligarealer og utvikling av infrastruktur i sammenheng. Det er jeg glad for at SV også synes er fint. Det gjør vi fordi vi vil ha en balansert utvikling av byene våre og sikre at vi har gode løsninger for både kollektivtrafikk, infrastruktur og boliger, som ses i sammenheng.

Vi har ikke instruert noen om E18-størrelsen eller -utviklingen. Vi er veldig bekymret for tempoet i det som skal være finansieringspakken for Fornebubanen. De endringene som har skjedd i Oslo-byrådet, og den tiden det nå tar å finne frem til løsninger, forskyver for øyeblikket sannsynligvis prosjektet. Det synes jeg er veldig leit. Staten har vært tydelig. Vi har gått inn på områder vi ikke har gjort det på før, vi har vært med når det gjelder planleggingsmidler, vi har vært med på å finansiere, vi er tydelig og klart med for å delta. Nå er det viktig at man finner felles løsninger, og dette synes jeg er blant de viktigste prosjektene, som jeg nå er veldig bekymret for.

Vi kommer til å følge opp Oslo og Akershus’ felles løsninger for E18.

Presidenten: Rasmus Hansson – til oppfølgingsspørsmål.

Rasmus Hansson (MDG) [11:05:00]: Både det avgåtte borgerlige byrådet i Oslo og det sittende byrådet har gitt uttrykk for høye ambisjoner om å få realisert karbonfangst og -lagring på avfallsanlegget på Klemetsrud. Regjeringen har slått fast at man skal ha karbonfangst og -lagring på plass på minst ett anlegg innen 2020 – hvis de norske klimamålene som man hadde på det tidspunktet, skulle nås.

Skal man nå de målene som vi nødvendigvis står overfor etter Paris-avtalen, må flere store norske utslippskilder få karbonfangst og -lagring svært fort. Men anlegget på Klemetsrud i Oslo er helt avhengig av statlig finansieringshjelp, og spørsmålet til statsministeren er: Er statsministeren innstilt på å bidra til en finansiering av et anlegg som også hennes eget parti i Oslo ønsker, slik at det blir mulig å realisere karbonfangst og -lagring på Klemetsrud-anlegget innen 2020?

Statsminister Erna Solberg [11:06:00]: Det er et spennende prosjekt. Det jobbes nå med gjennomgangen av hvordan man skal gjennomføre CCS. Jeg kan ikke kortslutte den prosessen med å si at det og det prosjektet skal være det riktige. Men regjeringen har fortsatt en ambisjon om å gjennomføre CCS-prosjekter.

Så må vi passe oss for at vi ikke gjør det samme som det som var det store nederlaget knyttet til Mongstad, nemlig at man hadde investert så mye fra statens side at man fikk en kontrakt som ikke holdt reduksjoner på kostnader opp i det hele tatt. Derfor har vi valgt en prosess hvor vi ikke velger prosjektene før vi faktisk har analysen og vet hvordan virkemidlene skal være fremover, men det jobber Olje- og energidepartementet med.

Men det er et spennende prosjekt.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) [11:06:53]: Hele Stortinget stiller seg bak intensjonen om å bekjempe terrorbevegelsen ISIL, men fra SVs side er vi veldig bekymret for det konkrete oppdraget regjeringen er i ferd med å påta Norge når det gjelder trening av syriske soldater.

Alt ved dette oppdraget ser ut til å være uklart. Vi vet at de amerikanske treningsoppdragene som er gjennomført allerede, har vært en dundrende fiasko. Det er veldig vanskelig å få en tydelig beskjed fra regjeringen om hvordan dette norske militære bidraget skal kunne gjøre en forskjell, og det gjør at det er naturlig å tro at regjeringen nok en gang først og fremst agerer for å få det norske flagget på bordet hos amerikanerne, uten å ha en tydelig strategi for hvordan dette skal kunne bidra til en bedre utvikling i Syria.

Det er uklart hvem vi skal trene, det er uklart hvem vi skal arbeide sammen med, det er uklart hvem som har invitert oss, det er uklart hvorfor regjeringen tror at dette kan gjøre en forskjell nå. Og når ingen av disse spørsmålene er besvart, er det vanskelig å forstå at regjeringen og stortingsflertallet allerede nå kan si ja til å bruke av våre knappe militære ressurser på dette oppdraget.

Mitt spørsmål er: Hvordan i all verden kan regjeringen si ja til et militært oppdrag som det er åpenbart at regjeringen vet veldig lite om hvordan vil bli seende ut i praksis?

Statsminister Erna Solberg [11:08:40]: Skal vi bekjempe ISIL, er vi også nødt til å bekjempe ISIL i det området de faktisk styrer ut fra. Det må vi da gjøre henholdsvis i Irak og Syria.

Regjeringen har vært veldig opptatt av å ha et folkerettslig godt grunnlag. Siden høsten 2014 har jeg vært opptatt av én ting, og det er at dette ikke skal være en kamp fra Vesten mot ISIL, for det mener jeg ville være negativt. Det gjorde også at vi fikk kritikk i begynnelsen da de første kom, fordi vi ikke var rask på labben og skulle delta, men tvert imot sa at vi er nødt til å se en koalisjon til stede, og vi er nødt til å se at denne kampen skal føres av styrker, ikke av vestlige styrker, men primært av lokale styrker, mot ISIL.

Det er det vi nå går inn i, og bidrar til at lar seg realisere. Vi har et folkerettslig grunnlag som jeg mener er tydelig og klart. Det er det samme som gjør at andre land deltar der: Det er forsvaret av Irak, det er forsyningslinjene mellom Syria og Irak til ISIL, som er hovedlinjen i det området vi går inn i, og oppdraget vi går inn på. Hvem som har spurt oss, er helt tydelig og klart: Frankrike og USA har hver for seg henvendt seg og bedt om at vi bidrar sammen med andre land, og vi går inn i et samarbeid med Frankrike, USA og Storbritannia, der vi trener i Jordan.

Så til spørsmålet om hvem vi skal trene: Det er lokale sunni-arabiske grupper, som det skal gjøres en god og grundig vurdering av. Det vi skal bidra til, er den kampen de har mot ISIL. Er det uproblematisk? Nei, men det er ingenting i denne regionen for øyeblikket som er uproblematisk eller enkelt. Men hvis vi skal slå tilbake ISIL, er det faktisk sånn at noen må slåss på bakken i Syria og Irak. Det skal ikke være våre tropper. Det skal det være andre tropper som gjør, men de trenger trening for å kunne gjøre det.

Audun Lysbakken (SV) [11:10:42]: Alle er enige om at ISIL må bekjempes militært. Det fritar likevel ikke Norge fra å gjøre en selvstendig vurdering av om det vi er i ferd med å gjøre, er klokt, om det vil virke, og om det er riktig bruk av våre knappe ressurser. Det vi vet, er at de som i praksis er våre allierte i krigen i Irak, som kjemper mot ISIL der, også har gjort seg skyldig i grove brudd på menneskerettighetene. Det siste eksemplet er beleiringen av Fallujah, der medisiner og mat ikke slippes inn til sivilbefolkningen. Vi ser at de kurdiske og irakiske styrkene som Norge har trent hver for seg, risikerer å havne i konflikt med hverandre. Vi ser avsløringer om at ISIL og Assad i praksis samarbeider, og vi vet at for veldig mange syriske opprørssoldater, vil interessen i hovedsak med god grunn handle om å bekjempe Assad-regimet. Vi risikerer å gjenta fortidens feil ved nok en gang å gå inn i en militærkonflikt uten å være godt nok forberedt og uten å ha en klar nok plan for hvordan det skal virke. Da er mitt spørsmål: Hvordan vil regjeringen garantere at de vi trener opp, ikke blir brukt til noe helt annet enn det hensikten er, og eventuelt gjør seg skyldig i overgrep, sånn som våre allierte i Irak?

Presidenten: Da er tiden ute.

Statsminister Erna Solberg [11:11:59]: Fortidens feil er i og for seg mange. Fortidens feil er også å unnlate å gjøre noe. En av grunnene til at det er mange fremmedkrigere i Syria, er jo at veldig mange opplevde at de vestlige landene som burde støttet opp under den arabiske våren, ikke var tydelige og til stede tidlig. Det gjorde at ISIL fikk en attraktivitet. Det å ikke gjøre noe er også et valg med virkning. Det å gjøre noe er et valg, og det å ikke gjøre noe er et valg. Vi trener med ett formål, og det er å slå ISIL. Det betyr at hvis det skulle vise seg at det endrer seg, så har vi full mulighet til å slutte å gjøre dette. En del av den treningen vi gir, er jo nettopp i folkeretten, hva man i en sånn situasjon må ta hensyn til internasjonalt. Det er jo bedre at vi er til stede og gir opplæring i denne type spørsmål, enn at denne krigføringen føres uten noen som vet hva de internasjonale spillereglene for denne type krigføring er.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Kirsti Bergstø.

Kirsti Bergstø (SV) [11:13:21]: Fortidens feil er kanskje det å ikke gjøre noe, men fortidens feil er også å invadere Irak. Vi ser en del konsekvenser av det i dag.

USA brukte om lag 3 mrd. kr på å trene opp rundt hundre syriske opprørere i fjor. Ifølge en artikkel man kan lese i Aftenposten i dag, er det bare en håndfull av dem som bidrar i kampen mot IS i dag. Nå skal USA starte en ny runde med opplæring av syriske grupper, ingen vet helt hvem, og Norge har sagt seg villig til å bidra med 60 personer, inkludert spesialsoldater.

Mitt spørsmål er: Har regjeringen egentlig en troverdig plan for at denne opplæringen skal virke og være hensiktsmessig, eller handler deltakelsen egentlig om Høyres behov for å plante flagget på bordet hos amerikanerne?

Statsminister Erna Solberg [11:14:26]: Vi har trent med spesialstyrken i Bagdad, vi har trent i Erbil med andre soldater, og nå skal vi trene i Jordan, med det samme formålet: å bekjempe ISIL i Irak – og forsvaret av Irak. Det har vi gjort fordi vi mener at den kampen er viktig også av terrorhensyn her hjemme. Den kampen er viktig av hensyn til verdensutviklingen i årene framover, flyktningsituasjonen og annet.

Det er ikke slik at alle svarene er klare og enkle, for det er ikke slik i denne konflikten at alle svarene er klare og enkle. Men det vi går inn i, er å trene for en kamp mot ISIL, og vi har mulighet til å trekke oss ut og si at dette er vi ikke med på, hvis dette skulle vise seg å være noe annet. Amerikanerne og andre har hatt også andre objekter i Syria, hvor de har trent grupper for bl.a. å støtte opp under opposisjonen. Det er ikke det vi er med i, det er ikke vårt folkerettslige grunnlag, og det er ikke der vi kommer til å delta.

Presidenten: Anniken Huitfeldt – til oppfølgingsspørsmål.

Anniken Huitfeldt (A) [11:15:33]: Arbeiderpartiet støtter det bidraget som regjeringa ønsker å sende til Jordan, ut fra argumentasjonen om at folk må kjempe sin egen krig. Vi kan ikke kjempe en krig, men vi kan bidra til å styrke og støtte, slik vi i dag gjør i de kurdiske områdene. Men det er klart, som representanten Lysbakken er inne på, at det er et veldig uoversiktlig landskap. I et slikt uoversiktlig landskap er det nærmest umulig å kunne garantere noe, slik Lysbakken er inne på. Men det er viktig at vi, overfor våre allierte, sikrer at vi trener de rette menneskene, og at de får relevant opplæring.

Hva vil statsministeren gjøre overfor våre allierte for å forsikre oss om at amerikanerne og vi gjør alt som kan gjøres for å sikre at det er de rette folkene vi trener?

Statsminister Erna Solberg [11:16:35]: Vi går jo inn i en operasjon som allerede har begynt, og det vi har gjort, er at vi har hatt folk i planleggingsfasen for å følge med. Og vi har gjort det valget å delta her, fordi deltakelser andre steder kunne være vanskeligere, bl.a. fordi vi har prioritert vår hjemlige sikkerhet knyttet til fly, og det at vi har et mer spent forhold i nord og behov for overvåking og tilstedeværelse der, har gjort at vi ikke har valgt det.

Det vi gjør, er at vi går inn og deltar også i denne screening-prosessen, og vi vil se hvordan disse soldatene fungerer. Vi vil ha offiserer til stede med et rødt kort som gjør det mulig å trekke det og si at dette går ikke, for dette vil ikke være i tråd med det de personene mener som har tillit til at vi kan gjøre det oppdraget. Det vil alltid være fullmakten til de offiserene og til det støtteapparatet som er i Norge, for dem som er der.

Presidenten: Liv Signe Navarsete – til oppfølgingsspørsmål.

Liv Signe Navarsete (Sp) [11:17:43]: Då statsministeren drog forsvarspolitikk som eit av hovudelementa i sin landsmøtetale i fjor, trudde mange av oss at me kunne forvente oss ein offensiv langtidsplan som ville komme tidleg, og som me skulle få god tid til å handsame. No er den skoten ut i det blå.

I føredraget sitt i Oslo Militære Samfund i januar gjorde forsvarssjefen det klart at Noreg bør redusere talet på oppdrag i utlandet for å styrkje vår nasjonale forsvarsevne. På det tidspunktet hadde Noreg 113 soldatar i 13 ulike oppdrag. Noreg utgjer i dag NATO sin nordlege flanke mot Atlanterhavet, og det er knapt noko land som har større land og havareal per innbyggjar å forsvare. I ein slik situasjon sender altså regjeringa soldatar i eit temmeleg usikkert oppdrag, og mitt spørsmål er: Meiner statsministeren at det ei forsvarleg prioritering av Forsvaret sine svært knappe ressursar, når vil ho eventuelt setje ned foten og seie at nok er nok, og at me no må prioritere høgare vår nasjonale forsvarsevne?

Statsminister Erna Solberg [11:18:46]: For det første er dette et bidrag som tilleggsfinansieres. Det betyr at det inngår ikke i de allerede allokerte ressursene til Forsvaret. Det vil Stortinget får muligheten til å ta stilling til når revidert nasjonalbudsjett kommer, men det kommer til å være regjeringens forslag.

Vi har gjort vurderinger av beredskapen. Det er jo slik at regjeringen har økt beredskapen vår i nord, vi har flere seilingsdøgn i nord, vi har økt etterretningens budsjetter for å bidra til informasjonsinnhenting. Marietta er nå på plass i nordområdene for å bidra med den delen av arbeidet. Vi har valgt f.eks. å ikke stille med fly i denne operasjonen, fordi vi trenger de flyene i nordområdene, både fordi vi har for få fly for øyeblikket som er operative, og fordi vi har et oppdrag der. Men vi mener at det å bruke spesialsoldater i denne operasjonen dermed ikke påvirker vår egen beredskap her hjemme. De spesialsoldatene vil derimot også bidra til å være mer operative sammen med andre og bidra til at vi er enda bedre samtrente i fremtiden med soldater som kommer til hjelp i Norge.

Presidenten: Vi går videre til siste hovedspørsmål.

Anniken Huitfeldt (A) [11:20:13]: Før stortingsvalget i 2013 var Erna Solberg klokkeklar: Norges militære evne måtte styrkes, langtidsplanen var ikke godt nok finansiert – det måtte mer penger til. Høyre var helt klare: De ville bruke mer penger enn Arbeiderpartiet – mye mer. Mange i Forsvaret så da fram til at Høyre skulle komme inn i regjeringskontorene og gjennomføre dette, for det var nettopp gjennomføringskraft som skulle være selve varemerket til denne regjeringa.

Men så kom forsvarssjefens dom etter to år med høyrebudsjetter. Han sier klart: Norges forsvarsevne ble svekket fra 2014 til 2015. Sjøforsvaret seilte mindre i 2015 enn det som var planlagt, Luftforsvaret øvde mindre, og Hæren trente mindre. Høyre kunne valgt annerledes, brukt mer på forsvar, men til alt overmål brukte regjeringa mindre penger på forsvar i 2015 enn det det lå an til i den rød-grønne langtidsplanen. Det som før valget var altfor dårlig, var etter valget umulig å oppnå.

Samtidig vet vi at den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden har endret seg. Vi har sett endringer i Russland, ISIL har vært på frammarsj, vi har sett terrorangrep mot flere europeiske byer. Det burde tilsi mer penger til forsvar. Mitt spørsmål er: Tar statsministeren ansvar for at Norges forsvarsevne er svekket på hennes vakt?

Statsminister Erna Solberg [11:21:51]: Norges forsvarsevne mellom 2014 og 2015 ble svekket bl.a. ved at F-16-flyene våre var i dårligere stand og hadde sprekker. Det var en ikke forutsatt utgift, som da er tatt inn.

Finansieringskostnadene knyttet til innkjøp av nye kampfly gjør at man – etter den langtidsplanen som var lagt av den forrige regjeringen – kommer til å kreve mer effektivisering internt i egen organisasjon. I 2015 økte vi forsvarsbudsjettet betydelig, og i 2016 har vi lagt opp til 9,4 pst. økning. I fjor økte vi antallet seilingsdøgn, vi økte etterretningens budsjetter – vi har økt betydelig også for 2016.

Det som vil være summen etter denne fireårsperioden, er at vi har styrket Forsvarets budsjetter utover det som var opplegget i langtidsplanen fra bl.a. Arbeiderpartiet. Det interessante med langtidsplanen fra bl.a. Arbeiderpartiet er at den la opp til en svekkelse av andre deler av Forsvaret enn av flysiden, på grunn av flykjøpet. Nå har vi på grunn av sikkerhetssituasjonen sett at vi har måttet øke på enkelte områder.

Det er mange års etterslep i Forsvaret. Vi kommer til å legge frem en ambisiøs langtidsplan, en langtidsplan som er tydelig på at vi er nødt til å ha mer utholdenhet i vårt forsvar. Det som har skjedd over mange år og under flere regjeringer – ikke bare under den rød-grønne, men også under flere regjeringer før det – er at man har fått mindre og mindre utholdenhet, slik at i det øyeblikket noe skjer som svekker et område, har man ikke reservemateriell eller reserveutstyr til å bruke det godt nok.

Jeg tror dommen over fire år – og forhåpentligvis også fire til – med denne regjeringen kommer til å være at vi har styrket forsvarsbudsjettene betydelig i forhold til det som ble lagt inn i langtidsplanen. 9,4 pst. i år er en solid styrking.

Anniken Huitfeldt (A) [11:23:44]: Forsvaret er mer enn noen andre sektorer avhengig av langtidsplaner, for det skaper forutsigbarhet for dem som skal planlegge i Forsvaret. Den skal legges fram hvert fjerde år, og den skal binde opp det enkelte forsvarsbudsjett. Fredag var siste frist for levering av saker som skal vedtas før ferien. Vi ventet, men det kom ingen langtidsplan. Dette er første gang siden vi begynte med den type langtidsplanlegging i Forsvaret, i 1991, at regjeringa ikke leverer dette. Ulempen for Forsvaret er ganske åpenbar: De vet ikke hvilke rammer de skal forholde seg til, og det regjeringen sannsynligvis kommer til å gjøre, er å skyve på problemene. Vi hører jo en statsminister her som peker bakover for å analysere hva som er galt, og som peker langt framover på dem som skal løse problemene. Hva er grunnen til at langtidsplanen er forsinket?

Statsminister Erna Solberg [11:24:36]: Den sikkerhetspolitiske situasjonen rundt oss har forandret seg betydelig de siste årene. Jeg har forståelse for at både statsministeren og forsvarsministeren i den forrige regjeringen sa da de la frem sin langtidsplan, at nå var omstillingenes tid over for Forsvaret. Sannheten er at det er de ikke. Det er det vi har avdekket i denne prosessen. Det er behov for betydelige omstillinger. Det er behov for betydelige satsinger fremover – satsinger som ikke har vært i nærheten av det vi så langt har hatt for å veie opp for den uttynningen av Forsvaret som har skjedd de siste ti årene. Det er en krevende prosess og et krevende puslespill. Regjeringen bruker sin tid til å lage en utmerket og god langtidsplan som Stortinget vil få seg forelagt og kan bruke god tid på å behandle.

Men det viktige er jo at vi sørger for at den behandlingen ender opp i en forutsigbarhet for et styrket forsvar, og det gleder jeg meg til å se at Arbeiderpartiet også er med på. Vi kommer til å legge opp til betydelige prioriteringer i årene fremover, ikke en nullvekst, som lå inne i den forrige langtidsplanen, men en betydelig vekst.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Trond Giske.

Trond Giske (A) [11:25:54]: Vi lever i en tid da jeg tror veldig mange føler utrygghet. Vi har rekordhøy arbeidsløshet, vi har en opplevelse av større forskjeller mellom folk, og vi har en sikkerhetssituasjon, uro i verden, terror og konflikter, som folk føler er utrygt. Det å sørge for at folk føler trygget, må være en regjerings fremste oppgave. Ikke så mange hadde kanskje forventninger til det med arbeidsløshet og fordeling, men når det gjelder forsvar, tror jeg mange tenkte at Høyre kanskje ville holde løftene. Nå hører vi forsvarssjefen si at forsvarsevnen er svekket. Statsministeren innrømmer i spørretimen i dag at den er svekket. Hun sier at det skyldes uforutsette utgifter, men da er det uforståelig at Høyre altså ligger etter den langtidsplanen som de før valget mente var for dårlig. Hvorfor sørger ikke statsministeren i hvert fall for å følge langtidsplanen hvis hun er enig med forsvarssjefen i at forsvarsevnen faktisk er blitt svekket mens hun har vært statsminister?

Statsminister Erna Solberg [11:26:58]: Med det budsjettet vi har for 2016, har vi gått betydelig over langtidsplanen. Vi har flere seilingsdøgn, vi har snudd ressursene våre mer nordover for å være til stede, vi har 9,4 pst. vekst i år, og vi bidrar altså til oppjustering av etterretning, til tilstedeværelsen vår der, vi bidrar til oppbygging og vedlikehold av marinefartøyene våre, og vi forserer de store kjøpene av fly i budsjettet. Så jeg er helt uenig i at vi ligger etter langtidsplanen når man ser totaliteten i det budsjettet. Så går det for noen av spørsmålene opp og ned avhengig av utgiftene. Men det som er blitt avdekket, og som var mye diskutert da langtidsplanen ble behandlet, er spørsmålet om den langtidsplanen vi behandlet i forrige periode, faktisk tok innover seg den ubalansen som var. Det er betydelig dokumentert at den ikke gjorde det. Derfor er det behov for både omstillinger og betydelige satsinger fremover.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme, og vi går videre til den ordinære spørretimen.