Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Helge André Njåstad (FrP) [14:49:18]: (leiar i komiteen og ordførar for saka): Denne saka dreier seg om forslag om endring av plan- og bygningsloven for å gje regjeringa ein heimel i ein krisesituasjon eller katastrofe eller andre ekstraordinære situasjonar i fredstid. Me kjenner jo til at det er ei rekkje lovheimlar som ved ulike tilsvarande situasjonar kan takast i bruk. Eg nemner næringsberedskapsloven, helseberedskapsloven og sivilbeskyttelsesloven som eksempel, der ein i ein gitt situasjon kan setja i verk ekstraordinære tiltak.

Svakheita med beredskapssystemet i Noreg har på eit felt vore at plan- og bygningsloven ikkje i stor nok grad har lagt opp til at ein ved ei stor krise kan handla og gjera dei nødvendige tiltaka. Det såg me i fjor haust då me fekk den situasjonen med asyltilkomstar til Noreg og behovet for å regulera om og gje bruksendring av ei rekkje bygg raskt for å sikra menneske tak over hovudet. Plan- og bygningsloven, kombinert med at mange kommunar ikkje tok i bruk handlingsrommet som låg i plan- og bygningsloven, gjorde at det vart ein krevjande situasjon mange plassar. Difor fremja regjeringa denne proposisjonen til Stortinget for å sikra seg nødvendig lovheimel for ein eventuelt liknande situasjon, men òg for andre situasjonar som kan definerast som ei krise. Eksempel som har vore brukte, har vore flaum, pandemi – det kan vere eksempel som gjer at ein treng å busetja folk raskt, og at ein då treng å ha ein heimel i ein krisesituasjon på plass.

Regjeringa fremja denne lovproposisjonen til Stortinget utan å ha hatt han på høyring sjølv fyrst, og føreslo då to års varigheit, slik at ein i det tidsrommet kunne koma med ein permanent lovheimel som hadde vorte grundig utgreidd og lagt fram for Stortinget igjen. Komiteen tok seg tid til å gjennomføra ei høyring, og me fekk ulike syn inn. KS var ein av aktørane som var aktiv på banen når det gjeld at dei ynskte at den heimelen skulle vera i kommunane. På bakgrunn av KS sitt initiativ valde komiteen å utfordra regjeringa ein gong til på om ein kunne sjå føre seg at denne heimelen kunne bli lagt til kommunane. Statsråden svara komiteen raskt, utfyllande og godt. Svaret er veldig tydeleg, og eg håpar alle har lese det grundig og ser at det er ei rekkje motførestillingar mot å leggja denne heimelen til kommunesektoren når ein faktisk snakkar om ein stor krisesituasjon. Difor vil regjeringspartia, Høgre og Framstegspartiet, oppretthalda forslaget som regjeringa fremja om at ein etablerer denne mellombelse heimelen i påvente av at ein greier ut ein permanent heimel til å bruka i ulike situasjonar.

Så vil ein sjå i innstillinga at det er eit fleirtal som ikkje støttar å innføra denne heimelen. Me synest sjølvsagt det er uheldig at ein ikkje utstyrer regjeringa med ein slik heimel når ho ber om det av beredskapsomsyn. I staden for tilrår fleirtalet i komiteen at ein ikkje gjer nokre lovendringar i dag, men ber regjeringa koma tilbake til Stortinget med forslag til lovendring som berre går på flyktningsituasjonen, altså vel ein ikkje å omtala ein eventuell pandemi, ein eventuell flaumsituasjon – ein går berre på flyktningsituasjonen. Me skulle sjølvsagt gjerne sett at me hadde fått fleirtal i dag for å få på plass ein slik heimel, men det ser ut som om denne dagen blir dagen då regjeringspartia litt for ofte hamnar i mindretal, og i ei så viktig sak som beredskap og å sikra regjeringa heimel i ein naudsituasjon, skulle me gjerne sett at me ikkje hamna i mindretal.

Eg reknar med at dei partia som står bak fleirtalsinnstillinga vil gjera greie for sitt syn i debatten, og avsluttar då med, på vegner av Høgre og Framstegspartiet, å leggja fram det mindretalsforslaget som er omtala i innstillinga.

Presidenten: Representanten Helge André Njåstad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Stine Renate Håheim (A) [14:54:03]: Jeg har lyst til å begynne med å berømme norske kommuner, som har stilt opp på en veldig forbilledlig måte i det vi oppfattet var en akutt situasjon, som har vist samfunnsansvar, samarbeidsvilje og bidratt til rask etablering av nødvendige mottaksplasser.

Arbeiderpartiet deler regjeringens ønske om at etablering av mottaksplasser må kunne skje raskt og effektivt, men vi er ikke enig i regjeringens forslag til virkemiddel, nemlig at beslutningsmyndigheten til å gi byggetillatelse og bruksendring i en krisesituasjon skal flyttes fra kommune til stat. Vi mener kommunene er bedre egnet til å gjennomføre raske prosesser fordi det er de som håndterer disse sakene til daglig, de har lokalkunnskap og kompetanse, og det er også de som sitter med oversikt over og ansvar for kritisk infrastruktur.

Så er det også på sin plass å minne om at kommunene i dag allerede har et handlingsrom bl.a. ved at de kan delegere myndighet fra kommunestyret til et annet organ eller administrasjonen. Vi har lyttet til KS´ innspill i saken, og også til de store bykommunene som klart støttet KS´ prinsipielle syn under høringen. Vi støtter likevel regjeringens forslag om at det i en nasjonal krise kan være behov for å fravike bl.a. grannelovens bestemmelser om nabovarsel, slik at disse prosessene går effektivt, men vi mener altså at beslutningsmyndigheten som hovedregel fremdeles må ligge hos kommunene.

Arbeiderpartiet står sammen med Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og SV om å be regjeringen komme tilbake med forslag til lovendringer som er i tråd med KS´ innspill.

Saksordføreren nevnte problemstillinger med hensyn til flom og pandemi, og da er det vel på sin plass å si at jeg forutsetter at regjeringen og statlige myndigheter også bidrar til at den typen beredskapsplaner er på plass, at man har den typen planer. Så utelukker ikke vi at det er behov for å innføre mer generelle unntaksbestemmelser i plan- og bygningsloven eller andre lover for å møte en akutt situasjon også på andre områder, men da er vårt klare svar at det kan ikke gjøres uten en utredning og en offentlig høring. Da må regjeringen utrede, sende det på høring og komme tilbake til Stortinget med en sak, som vi selvfølgelig skal behandle på en god og grundig måte.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [14:56:56]: Den store veksten i asylankomster i fjor ga store utfordringer for mottaksapparatet og avdekket at det er et behov for å etablere hastehjemler i lovverket, bl.a. for å få på plass boligkapasitet raskt nok. Slike situasjoner kan også oppstå av andre grunner, men det var det som var den bakenforliggende årsaken denne gangen. Flyktningsituasjonen i 2015 skapte altså noen aha-opplevelser med tanke på at uforutsette ting kan skje, og at flere ting kan inntre samtidig, som forsterker hverandre.

Beredskap handler om noe så vanskelig som å være forberedt på situasjoner vi verken helt eller delvis kan forutse. Vi må bli bedre til å forutse dem og ta høyde for det som inntil nå har vært utenkelig.

Jeg er godt kjent med slike beredskapsplaner, både via havnevesen, kommuner og fylkesmann, noe jeg har fått erfare i Rogaland, og jeg ser at her er det nok god kapasitet og kompetanse til å gjøre mer lokalt.

I Kristelig Folkeparti, som i komiteen, er det brukt en del tid på denne saken, for det handler om et viktig anliggende. Men det som tok mest tid for begge, var å bli enig om plassering av makt og myndighet i disse avgjørelsene.

Det er fristende å tenke at når noe haster, roper vi på staten – her må det ordnes opp. Men i dette tilfellet er det kanskje litt for kjapt. Vi så at etableringen av en del akuttmottak skapte litt irritasjon og undring rundt omkring i kommunene, kommunene sitter nemlig med en fingerspissfølelse. Kanskje ved å flytte en meter den ene veien og en meter den andre – i overført betydning – kunne en ha skapt en bedre situasjon. Det vil være i tråd med kommunereformen at kommunene får den oppgaven. Det vil også styrke bosettingen og forståelsen for integrering hvis en implementerer dette i kommunene, at det blir kommunenes ansvar. Jeg mener også at det er en ansvarliggjøring av kommunene på alle måter, som blir i stand til, og som de må være i stand til, å ta høyde for.

Kristelig Folkeparti mener at det må foreligge unntaksbestemmelser innenfor plan- og bygningsloven som gjør det mulig å handle raskt i en ekstraordinær situasjon. Vi mener imidlertid at det er kommunene som har best forutsetning og best lokalkunnskap, som jeg har nevnt, i en slik situasjon. I likhet med KS mener vi derfor at beslutningsmyndigheten i en slik hastehjemmel må ligge hos kommunene.

Vi synes i grunnen denne saken har landet godt ved at en «ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som ved en nasjonal flyktningkrise gir kommunene myndighet til å fravike plan- og bygningsloven og grannelova». Det ligger imidlertid inne en frist, en sperre, for dette, og hvis den ikke blir overholdt, kan departementet overprøve og gjøre nødvendige tiltak. Dermed er også den siden sikret. Beslutningen om hvorvidt det foreligger en nasjonal flyktningkrise, er det regjeringen som skal treffe.

Kristelig Folkeparti støtter for øvrig det forslag til vedtak som foreligger.

Det er grunn til å tro at migrasjon, som vi opplever i Europa, av mennesker på flukt ikke er noe som går over. Å skaffe verdige mottaksforhold til og gi verdig behandling av dem som kommer til Norge, er et felles anliggende, og jeg er glad for – og har fått forståelsen av – at UDI og myndighetene allerede er i gang med å innhente avtaler og lage gode forhold dersom noe slikt skulle skje igjen i framtiden. Vi i Kristelig Folkeparti vil gjøre vårt beste for å komme fram til en god løsning, slik at saken, når den kommer tilbake fra regjeringen, får en god behandling.

Heidi Greni (Sp) [15:01:29]: Regjeringen får ikke tilslutning til forslaget om å sette kommunal plan- og byggesaksbehandling til side i saker som krever hurtig behandling på grunn av kritiske og ekstraordinære situasjoner. Flertallet i komiteen er enig i at vi trenger unntaksbestemmelser i plan- og bygningsloven og granneloven for å sikre rask saksbehandling ved en nasjonal flyktningkrise, slik vi f.eks. opplevde i fjor, men vi mener det er fullt mulig å opprettholde det kommunale saksbehandlingsansvaret også i slike situasjoner.

Departementets lovforslag ble ikke sendt på ordinær høring før det ble fremmet for Stortinget. Det var ikke en klok beslutning. Nå vil vi bli nødt til å bruke lengre tid på å få på plass unntaksbestemmelser i lovverket enn vi ville gjort om saksbehandlingen hadde fulgt vanlig praksis.

I forslaget som er fremmet for Stortinget, er unntaksbestemmelsene som foreslås i plan- og bygningsloven og granneloven om nabovarsel, ikke bare knyttet til ekstraordinære store mottak av flyktninger, men til ulike former for kriser, katastrofer og andre ekstraordinære situasjoner. Jeg går ut fra at når departementet har lagt opp til en hastebehandling av en så vidt prinsipiell og vesentlig sak, har det bakgrunn i muligheten for at vi også i år kan motta flere flyktninger enn det etablerte mottaksapparatet kan klare å ta imot. Jeg er enig med komitéflertallet, som mener vi i denne runden må finne løsninger på hvordan vi skal håndtere nasjonale flyktningkriser. Så får departementet eventuelt komme tilbake til en vurdering av behov for bredere unntaksbestemmelser i det aktuelle lovverket. Det må vi få behandlet på en mer ordinær måte, der kommunal sektor gis mulighet til å uttale seg om forslagene, før de fremmes for Stortinget.

Komiteen gjennomførte høring om Prop. 43 L for 2015–2016, og vi mener KS og Oslo kommune hadde veldig gode argumenter for å opprettholde kommunalt ansvar for å behandle saker som følger av at regjeringen tar en unntaksbestemmelse i lovverket i bruk for å sikre husrom til mottak av en helt ekstraordinær tilstrømning av flyktninger. Både kommunene og komiteen understreker imidlertid at det skal settes frist for kommunenes beslutning, og at statlige myndigheter kan overprøve saksbehandlingen dersom kommunene ikke treffer nødvendige vedtak innen saksbehandlingstiden som settes for denne typen saker.

Om vi går tilbake til utfordringene vi fikk med det ekstraordinære mottaket av flyktninger høsten 2015, er det vanskelig å si at kommunene ikke gjorde jobben sin. Tvert imot gjorde de en fenomenal innsats. Mange av dem, særlig de minste kommunene, som naturlig nok er mer omstillingsdyktige og snarere til å snu seg rundt, gjorde en formidabel jobb for å få på plass mottaksplasser. Jeg så hvordan min hjemkommune, som i løpet av en måned fikk mottaksplasser tilsvarende mellom 10 pst. og 15 pst. av innbyggertallet i fanget, løste det på en helt forbilledlig måte. Min oppfatning er at lokale myndigheter og frivillig sektor stilte opp da det gjaldt som mest. Høye bosettingstall det siste året har redusert presset på mottakskapasiteten. Nå er situasjonen den at kommunene venter på å motta flyktninger som de har vedtatt bosetting til. Det er faktisk for få som er bosettingsklare.

Statlige myndigheter, kommunale myndigheter og frivillig sektor er avhengig av hverandre for å sikre et effektivt mottak av flyktninger. I den aktuelle saken vi nå har til behandling, mener jeg departementet ikke i tilstrekkelig grad har tatt høyde for at gode kriseløsninger også krever godt samarbeid. Lovforslaget som er fremmet, tar utgangspunkt i at diktat og overkjøring av kommunene er det beste, ikke samarbeid. Jeg er glad vi gjennom komitébehandlingen har fått samarbeidslinjen på plass igjen.

André N. Skjelstad (V) [15:06:25]: Venstre vil berømme kommunene som i en ekstraordinær situasjon med økte asylankomster har vist et stort samfunnsansvar, samarbeidsvilje og bidratt til rask etablering av mottaksplasser. Til og med de minste kommunene, selv om det selvfølgelig er mer utfordrende når de er små og ikke nødvendigvis har så stor omstillingskraft, har klart dette på en utmerket måte.

Venstre deler regjeringens ønske om at etablering av et nødvendig antall mottaksplasser for innkvartering av asylsøkere må kunne skje raskt og effektivt. Men kommunene har i dag et handlingsrom i gjeldende plan- og bygningslov som sikrer at prosesser går raskere, bl.a. gjennom adgangen til å delegere myndighet fra kommunestyret til et annet organ eller administrasjonen.

Vi mener det er gode argumenter som taler for at det innføres bestemmelser som gir anledning til å fravike plan- og bygningslovens bestemmelser i krisesituasjoner, herunder å fravike grannelovens bestemmelser om nabovarsel, men Venstre mener at kommunene er bedre egnet til å gjennomføre raske prosesser, fordi de håndterer byggetillatelser og bruksendringer til vanlig. Kommunene har også betydelig kompetanse, detaljkunnskap og ressurser til å treffe riktige og fornuftige beslutninger. Derfor mener vi at beslutningsmyndigheten til å gi byggetillatelse og bruksendring fortsatt må ligge hos kommunene.

Vi mener også det er problematisk at regjeringens forslag til lovendringer ikke har vært på alminnelig høring, fordi lovendringene vil innebære at ansvar og myndighet til å fatte beslutninger i viktige saker overføres fra kommunene til staten. Vi viser videre til at KS i brev til komiteen datert 4. januar 2016 ikke støtter forslaget om at myndigheten til å treffe vedtak om byggetillatelse og endringstillatelse legges til Kongen i statsråd med hjemmel til å delegere til departementet, og heller ikke støtter forslaget om å gi en generell fullmaktsbestemmelse for øvrige ekstraordinære situasjoner i fredstid. Under komiteens høring ga flere av bykommunene støtte til KS' prinsipielle argumentasjon.

Venstre viser videre til at KS i sitt brev til komiteen 4. januar 2016 foreslår en alternativ lovbestemmelse der beslutningen om at det foreligger en nasjonal flyktningkrise, kan treffes av Kongen i statsråd eller av departementet. Den alternative lovbestemmelsen sier videre at beslutningsmyndighet til å gi byggetillatelse og bruksendring skal ligge til kommunene, men det innføres en tidsfrist, og departementet kan ved overprøving prøve alle sider av saken.

Vi mener videre at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med et forslag til lovendringer som ved en nasjonal flyktningkrise gir kommunene myndighet til å fravike plan- og bygningsloven og granneloven. Det settes en frist for kommunens beslutning, som treffes etter anmodning fra en annen kommunal eller statlig myndighet. Saken overføres til departementet hvis fristen ikke holdes, og departementet kan også ved overprøving prøve alle sider av saken. Beslutning om at det foreligger en nasjonal flyktningkrise, kan treffes av Kongen i statsråd eller av departementet.

Venstre mener at forslaget om innføring av unntaksbestemmelser i plan- og bygningsloven som setter kommunal forvaltningsmyndighet til side, både prinsipielt og faglig sett er et så vesentlig tiltak at det burde vært utredet og sendt på høring på vanlig måte.

Vi er enig i vurderingene fra KS og fra andre kommuner som har uttalt seg i forbindelse med komiteens høring i saken, om at det er behov for å gi bestemmelser om unntak fra ordinær saksbehandling når det foreligger en nasjonal flyktningkrise, men mener hjemmelen til å realitetsbehandle dispensasjoner må ligge til kommunene, som har oversikt og ansvar for kritisk infrastruktur lokalt. Forslaget om at unntaksbestemmelsen gjøres generell, slik at den kan benyttes også dersom det oppstår andre kriser eller ekstraordinære situasjoner av nasjonal karakter, støttes ikke.

Venstre mener at innføring av en tidsbegrenset unntaksbestemmelse bør begrenses til å gjelde ekstraordinære tiltak ved en flyktningkrise og andre kriser. Innføring av en unntaksbestemmelse i plan- og bygningsloven som gjelder mer generelt, må utredes og sendes på høring på vanlig måte før forslaget fremmes for Stortinget.

Statsråd Jan Tore Sanner [15:10:40]: I fjor høst opplevde Norge en historisk tilstrømning av asylsøkere. På kort tid kom det over 30 000 asylsøkere, noe som er nesten tre ganger så mange som i hele 2014. Den ekstraordinære massetilstrømningen av asylsøkere førte til krise i UDIs mottaksapparat, bl.a. fordi UDI ikke var i stand til å skaffe nok innkvarteringsplasser innenfor ordinære prosesser.

Den akutte flyktningsituasjonen før jul ga oss på kort tid mange erfaringer. Det som ble tydelig, var at plan- og bygningsloven ikke er egnet til å kunne håndtere nasjonale akuttsituasjoner på en effektiv og god måte. Vi erfarte også at det var manglende koordinering med øvrige fullmaktsbestemmelser i annet regelverk, som f.eks. helseberedskapsloven og sivilberedskapsloven, noe som også skapte utfordringer. For å sikre forutsigbarhet ved krise eller andre ekstraordinære situasjoner fremmet derfor regjeringen en proposisjon om endringer i plan- og bygningsloven. Endringene er foreslått tidsbegrenset til to år. Som følge av at situasjonen før jul var så akutt og alvorlig, så vi det som helt nødvendig på det tidspunktet å fravike ordinære prosesser og sende forslaget om lovendringer til Stortinget uten alminnelig høring. Formålet med lovforslaget er å sikre effektiv håndtering av ulike typer akutte situasjoner. Det kan gjelde pandemi, jordskjelv eller fjellskred av store dimensjoner.

Forslaget til fullmaktsbestemmelse gjelder kun for midlertidige tiltak. Varige byggetiltak må følge ordinære prosesser etter plan- og bygningsloven. Rent konkret betyr forslaget at Kongen ved krise, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner kan gi Kommunal- og moderniseringsdepartementet myndighet til å fatte beslutninger om å tillate konkrete, midlertidige tiltak, uavhengig av planer og bestemmelser i eller i medhold av plan- og bygningsloven.

Danmark har allerede vedtatt en lignende fullmaktsbestemmelse. Jeg nevner også at Sverige allerede har vedtatt en bestemmelse i plan- og bygningsloven som gir regjeringen mulighet til å vedta tidsbegrensede unntak fra krav i loven for å sikre at det kan tas raske beslutninger ved naturkatastrofer. Som følge av flyktningkrisen i 2015 jobber Sverige nå med å utvide denne unntaksbestemmelsen til også å omfatte andre ekstraordinære situasjoner som kan få betydning for landets kriseberedskap.

Forslaget til fullmaktsbestemmelse er utformet på samme måte som andre fullmaktsbestemmelser som tidligere er behandlet og vedtatt av Stortinget. Dette er gjort for å gi Stortinget trygghet for at forslaget ikke går lenger enn det som følger av andre fullmaktsbestemmelser. Det er også viktig at den foreslåtte bestemmelsen supplerer fullmaktsbestemmelser i andre regelverk, ettersom ingen av disse åpner for å kunne sette til side plan- og bygningsloven i en akutt situasjon.

Jeg vil understreke at den foreslåtte bestemmelsen i plan- og bygningsloven ikke kan brukes av departementet til å sette til side det lokale selvstyret for å ta høyde for en akutt situasjon som potensielt kan oppstå. For å kunne bruke bestemmelsen må en akutt situasjon ha oppstått, og situasjonen må være så alvorlig at den har nasjonale konsekvenser.

Som jeg har understreket i brev til komiteen, mener jeg at forslag om å legge fullmaktsbestemmelsen til kommunene i praksis vil bety at kommunene, og særlig mindre kommuner, får et ansvar som vil være langt mer omfattende enn de har erfaring med, og som vil stille langt høyere krav til kommunenes beredskap og saksbehandling. Noen få store kommuner har faglige ressurser til å håndtere komplekse saker, men dette gir likevel ingen garanti for raske og forutsigbare prosesser.

Flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen anbefaler at lovforslaget sendes tilbake til departementet, og at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som ved en nasjonal flyktningkrise gir kommunene myndighet til å fravike plan- og bygningsloven og granneloven.

La meg understreke at for regjeringen har det vært viktig å ha en beredskap som ikke bare gjelder flyktningsituasjoner, men som også gjelder andre situasjoner. Ved pandemier eller naturkatastrofer har vi behov for å kunne ha et lovverk som gjør at man kan ha en effektiv beredskap.

En konsekvens av forslaget til komitéflertallet er at regjeringen tidligst vil komme med et nytt lovforslag i 2017.

Jeg er åpen for å vurdere en fullmaktsbestemmelse som er avgrenset til flyktningsituasjonen. Jeg vil likevel få peke på at en slik avgrensning gjør unntaket veldig spesifikt, og plasseringen i plan- og bygningsloven kan fremstå som noe unaturlig, all den tid loven ikke regulerer asylmottak særskilt. Det bør ikke utelukkes at en eventuell unntaksbestemmelse til bruk i flyktningsituasjoner heller kan fremgå av utlendingsloven, som tross alt regulerer statens ansvar for innkvartering av asylsøkere.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Heidi Greni (Sp) [15:15:56]: Som jeg sa i innlegget mitt, beklager jeg at departementet ikke har sendt forslagene om unntaksbestemmelser i plan- og bygningsloven på ordinær høring.

I komiteens forslag til vedtak har vi begrenset unntaksbestemmelsene til å gjelde flyktningkrisen. Det betyr at det eventuelt må fremmes nye forslag om unntak hvis det også skal gjelde naturkatastrofer og andre ekstraordinære situasjoner.

Mitt spørsmål er: Vil departementet komme tilbake med forslag til unntaksbestemmelser fra plan- og bygningsloven på flere områder, og vil i tilfelle de forslagene bli underlagt ordinær høring før de fremmes for Stortinget?

Statsråd Jan Tore Sanner [15:16:37]: Ja, vi mener at det er nødvendig å ha unntaksbestemmelser som gjelder mer enn flyktningsituasjonen. Vi fikk mye erfaring fra den krisen vi opplevde i fjor høst, og når vi ikke sendte det på høring, var det rett og slett fordi det var en svært kritisk situasjon som kunne utvikle seg til å bli enda mer kritisk utover året. Jeg tror at denne statsråden og andre raskt ville fått kritikk hvis vi ikke hadde handlet og situasjonen faktisk hadde forverret seg.

Vi mener at det er nødvendig med unntaksbestemmelser på andre områder. Vi ser det bl.a. i koordineringen med andre fullmaktsbestemmelser som ligger i helseberedskapsloven, hvor staten kan rekvirere private bygg ved en pandemi eller annet, men hvor man må forholde seg til plan- og bygningsloven – man kan ikke gjøre unntak fra den. Det betyr at vi har behov for å se disse ulike bestemmelsene i sammenheng.

Men er det tid og anledning og ikke en kritisk situasjon, er det selvsagt at det vil være ordinære høringer. Det er det som er hovedregelen.

Heidi Greni (Sp) [15:17:43]: Statsråden sa i innlegget sitt noe sånt som at det var bare noen få større kommuner som kunne håndtere dette hvis det oppsto en gang til. Kan statsråden gi meg eksempel på en større kommune som hadde greid å ta imot 15 pst. av innbyggertallet sitt uten at det hadde vært en utfordring for kommunen?

Statsråd Jan Tore Sanner [15:18:05]: Nå snakker vi om to forskjellige ting. Det er helt riktig at kommunene i stor grad har tatt imot flyktninger og bosatt langt flere flyktninger nå enn det man har gjort tidligere. I 2013 mottok kommunene 6 000 flyktninger, i 2015 11 000, og i 2016 vil det være 16 000. Kommunene gjør en kjempejobb, men vi snakker om akutte krisesituasjoner. Da er det min vurdering at det kun er noen store kommuner som har kapasitet, kompetanse og erfaring til å kunne håndtere slike situasjoner, og – som jeg understreket i mitt innlegg – vi vil heller ikke ha noen garanti for at det går raskt nok. Vi snakker ikke om ordinære situasjoner, vi snakker om nasjonale krisesituasjoner som ved flyktningkrise, naturkatastrofe eller en pandemi. Da er vi nødt til å kunne koordinere og samordne også fra statlig hold. Erfaringene fra i fjor høst og fra 22. juli-katastrofen viser at det er nødvendig.

Heidi Greni (Sp) [15:19:10]: Det er mulig jeg var utydelig i spørsmålet mitt, men spørsmålet gjaldt ikke bosetting. Det gjaldt kommuner som i den krisesituasjonen vi hadde i fjor høst, greide å opprette mottaksplasser tilsvarende 15 pst. av innbyggertallet. Fins det eksempler på større kommuner som har greid det samme?

Statsråd Jan Tore Sanner [15:19:29]: Det antar jeg at det ikke gjør. Men det vi snakker om, er situasjoner hvor det må gjøres konkrete unntak fra plan- og bygningsloven. Og det er i vurderingen av unntakene fra plan- og bygningsloven og å kunne handle raskt at vi mener at det er nødvendig å ha en statlig koordinering på dette området.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.