Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Anette Trettebergstuen (A) [13:34:30]: (ordfører for saken): Vi er så heldige i dette landet at vi bor i en av verdens mest velutviklede velferdsstater med gode velferdsordninger fra vugge til grav. Gjennom disse velferdsordningene, som barnetrygden, som foreldrepermisjonen, barnehagene, har vi gjennom historien stimulert til at folk kan få barn. Vi har fått økte fødselstall, vi har oppnådd likestilling, og vi har styrket arbeidslinja.

Velferdsstaten vår og velferdsordningene våre er blitt til, og blir til, gjennom fellesskapets spleiselag, og de er helt avhengig av å ha legitimitet i folket. Det at folk oppfatter at velferdsordningene er rett og rimelig, at folk oppfatter at alle gjør sin plikt og krever sin rett, det at alle bidrar etter evne og får etter behov, at velferden vår er rettferdig fordelt, at de som skal ha, får, og at ingen misbruker velferdsordningene våre, er en viktig del av samfunnskontrakten.

Det norske samfunnet er i konstant endring. Familiemønstre, reisemønstre, mobiliteten er helt annerledes i dag enn det den var da mange av velferdsordningene våre ble til – i en annen tid. Det er derfor viktig at vi hele tiden evner å fornye og tilpasse velferdsordningene våre til dagens utfordringer, nettopp for å sikre at de treffer dem som de skal treffe, best mulig, og ivaretar legitimiteten.

De endringene vi vedtar i denne saken i dag, er en slik nødvendig tilpasning, og den er riktig av flere grunner. For det første vil en innstramming av retten til å motta barnetrygd i utlandet bidra positivt til å få ned skolefravær. Det er en av våre store utfordringer framover, som vi bruker mye tid på å snakke om i denne salen. Hvordan skal vi få flere barn gjennom skoleløpet? Langvarig fravær i tidlig alder svekker mulighetene for gjennomføring. Vi vet at dette er et stort problem spesielt i mange av de større byene. Da er det vår plikt som politikere å snu hver stein og bruke de virkemidlene vi har, for å forhindre dette. Langvarig utenlandsopphold når man egentlig skal være på skolen, svekker ikke bare gjennomføringsevnen og læringen, men det virker også integreringshemmende, både for barn i skolealder og også for de ungene som burde gått i barnehagen.

Det oppfattes som rett og rimelig at man ikke skal kunne oppholde seg i lange perioder i utlandet og ha med seg trygden. Jeg minner om at Stortinget vedtok en rekke innstramminger for enslige forsørgere i en rekke stønader til livsopphold, i denne sal for nesten nøyaktig et år siden. En slik endring som flertallet i dag vedtar, bringer barnetrygden og reglene for den i samsvar med reglene for andre ytelser, f.eks. reglene om mottak av kontantstøtte ved opphold i utlandet. Således får vi en mer enhetlig praktisering av regler for trygd ved utenlandsopphold, og med gode unntaksordninger er jeg helt sikker på at dette forslaget vi vedtar i dag, vil virke positivt på skolefraværet og på integreringen, men selvfølgelig samtidig sikre at familier fortsatt vil kunne oppholde seg i utlandet i perioder og innenfor det som er normal reisevirksomhet.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [13:38:33]: Forslaget om innstramming i retten til barnetrygd ved utenlandsopphold er først og fremst et forslag som skal forhindre langvarig fravær fra skolen. Man fikk en henvendelse fra Oslo kommune og Drammen kommune, som ba regjeringen om hjelp til å håndtere disse utfordringene, fordi de mente de ikke hadde virkemidler eller eksisterende sanksjonsmidler som kunne være tilfredsstillende med tanke på å få gjort noe med dette.

Dette er først og fremst en innskrenkning som gjelder barn i skolealder. Kristelig Folkeparti er ikke uenig i at vi gjør disse innstrammingene, men vi mener man går for langt når man også innskrenker dette til å gjelde barn under skolepliktig alder. Det kan være grunner til at man ønsker å ha et utenlandsopphold, ikke minst for å kunne besøke familie i svangerskapspermisjonen, f.eks. Her endrer man loven slik at barn både i og under skolealder blir rammet.

Vi i Kristelig Folkeparti er ikke enig i dette. Det er også høringsinstanser som deler Kristelig Folkepartis syn. Vi mener man bør differensiere mellom barn i skolepliktig alder og under, og ønsker at det skal være en forskjell der. Derfor fremmer vi et mindretallsforslag der vi bl.a. sier:

«Ved midlertidig fravær fra Norge som ikke varer mer enn tre måneder, regnes barn i skolepliktig alder fortsatt som bosatt her. Ved midlertidig fravær fra Norge som ikke varer mer enn seks måneder, regnes barn under skolepliktig alder fortsatt som bosatt her.»

Jeg mener at den differensieringen burde man ha gjort, og særlig når saken har som utgangspunkt å skulle gjøre noe med langtidsfraværet i skolen.

Presidenten: Representanten Geir Jørgen Bekkevold har tatt opp det forslaget han refererte til.

Kirsti Bergstø (SV) [13:41:01]: Barnetrygd er viktig for å sikre unger grunnleggende nødvendigheter som mat, klær, leker og fritid. Det synes vi er viktig gjennom hele barndommen, uavhengig av hvor folk bor. Så er det klart at trygdesystemene i Norge må virke sånn at det bygger opp under resten av tanken rundt velferden og fellesskapsløsningene i Norge.

SV er helt enig i at det er viktig å sikre skolegang, sikre deltakelse i grunnskole, og ha en innretning på trygdesystemene som bygger opp under nettopp det. Langvarig fravær fra skolegang er uheldig, både når det gjelder det å ramle ut av fellesskapet i skolen, og ikke minst bli hengende etter faglig.

Men det vi har vanskelig med å forstå, er at man skal gjøre en innskrenkning også for unger som ikke er i skolepliktig alder. Jeg ser ingen gode grunner til å gjøre det, og jeg ser få gode grunner til å skulle innskrenke rommet for å ha anledning til å være i utlandet når ungen er under seks år.

Det handler om at et så rigid system vil kunne få noen utilsiktede konsekvenser. La meg gi noen eksempler. Vi vet at kjærlighet over landegrensene kan være krevende. Jeg har selv en venninne som har fått barn med en mann fra Tunisia, og som har store problemer med å få forent pappaen med sitt barn og å kunne leve sammen som familie, fordi det er vanskelig å få den man elsker fra Tunisia til Norge. Hvis det hadde vært mulig å reise til Tunisia, kunne man vært der i barselperioden, man kunne vært der i permisjonstiden, for at familien skulle være i lag. I et sånt eksempel synes jeg det er urimelig at staten skal kutte i barnetrygden fordi en familie vil være samlet. Et annet eksempel kan være at man har veldig lang reisevei for å besøke familien. Alle vet at det er krevende å reise med små unger, og at det kan være lettere å være på samme sted over tid. Etter mitt syn er det urimelig å skulle ha et så firkantet regelverk at hvis man krysser over en tremånedersgrense, skal man tape barnetrygd – når man har klart å spare opp til en slik tur. Vi må huske på hva barnetrygd er: å sikre forsørgelse av og sikre nødvendigheter for ungene.

SV støtter Kristelig Folkepartis forslag. Vi synes det er et veldig konstruktivt forslag. Vi synes det har en klok inngang og er en naturlig grense å sette, nettopp fordi det handler om argumentasjonen som komiteen legger opp til, at man skal hindre fravær fra skolegang, men samtidig sikre unger de nødvendighetene barnetrygden skal gi. Vi vil stemme for Kristelig Folkepartis forslag og mot I.

Statsråd Solveig Horne [13:44:44]: Foreldre kan i dag motta barnetrygd ved utenlandsopphold som ikke er ment å vare mer enn seks måneder. Fra og med 1. januar 2007 ble grensen redusert fra tolv måneder til seks måneder. Forslaget som i dag er til behandling, går ut på å senke denne grensen ytterligere – til tre måneder.

Forslaget om innstramming i retten til barnetrygd ved utenlandsopphold er et tiltak mot langtidsfravær fra skolen på grunn av utenlandsopphold. Begrunnelsen er først og fremst hensynet til integrering av barn med annet morsmål enn norsk.

Skolebarn som i lengre perioder sendes ut av landet, vet vi mister verdifull undervisningstid og tilknytning til sitt norske miljø. Foreldre står fritt til å velge utdanningsløp for sine barn. Utenlandsopphold kan være positivt, men for enkelte barn kan en utflytting fra kjente omgivelser samt returen til norsk skole være problematisk. Det er ikke et stort antall barn dette gjelder, men for de barna det gjelder, kan det være alvorlig.

De positive virkningene av det foreslåtte tiltaket, nemlig integrering av barn, veier tyngre enn ulempene for dem som måtte berøres økonomisk av en slik innstramming. Forslaget om en grense på tre måneder sammenfaller også med grensen for rett til kontantstøtte ved utenlandsopphold, som er på tre måneder.

La meg understreke at det i utgangspunktet er helt uproblematisk at foreldre tar med seg barna sine på lengre turer i utlandet. Det kan gi spennende og nye opplevelser for familien, og familier står fritt til å organisere sitt liv som de ønsker.

Representanten Bekkevold var inne på at noen familier ønsker å besøke familien i utlandet. Representanten Bergstø var inne på at hvis man skulle få til et godt samvær, var det lang reiseavstand. La meg understreke at det er altså ikke sånn at man fratar foreldrene barnetrygd her nå, de har fremdeles muligheten til å kunne være på besøk i utlandet i tre måneder før denne regelen trer i kraft.

I enkelte familier ser vi at utenlandsopphold kan få uheldige konsekvenser for barna. Det er vanskelig å bli skilt fra venner og kjente omgivelser, det kan være vanskelig for barn som er tatt vekk fra sitt vante miljø, å komme tilbake igjen, og barna får også et avbrudd i en læringsprosess.

Komiteens representant fra Kristelig Folkeparti har foreslått at innstrammingen bare skal gjelde for barn i skolepliktig alder. Regjeringen foreslår derimot én felles regel for alle, fordi lange utenlandsopphold også kan være problematiske for barn som ikke har begynt på skolen. Barnehagen er en viktig arena for integrering og særlig for språkutvikling, og det er også viktig å prøve å forhindre langvarig fravær fra barnehagen.

Vi har prioritert å ha én regel for alle og mener det er rimelig at barnetrygden ikke opprettholdes under langvarige utenlandsopphold, uavhengig av om oppholdet medfører fravær fra skolen eller ikke.

Dette er et tiltak som vil være viktig for å fremme integrering og for å hindre uønsket langtidsfravær fra skole og barnehage. Jeg er glad for at flertallet i komiteen støtter dette forslaget.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [13:48:15]: Begrunnelsen for å ha en lik ordning for barn i skolepliktig alder og barn under skolepliktig alder er at man sammenligner dette med kontantstøtten, og siden en tremånedersgrense vil sammenfalle med grensen for eksport av kontantstøtte, vil dette være lettere å administrere enn hvis grensene er ulike. Betyr dette at det egentlig er et slags makelighetshensyn som ligger til grunn for at man ikke ønsker å differensiere mellom barn i skolepliktig alder og barn under skolepliktig alder?

Statsråd Solveig Horne [13:49:03]: Jeg understreket vel i mitt innlegg at barnehage er en ganske viktig arena for integrering og særlig for språkutvikling, og det er viktig å prøve å forhindre langvarig fravær fra barnehage.

Så er det slik at familiene, før barna har begynt på skolen – og også etter at de har begynt på skolen – fremdeles har mulighet til å kunne være på et langvarig utenlandsopphold, i tre måneder. Og det er viktig for oss at denne regelen også gjelder for barnehage. Vi vet hvilken viktig arena barnehagen er, og ikke minst får en det likt med andre regelverk. Det er også lettere å praktisere, og det gir mindre ekstraarbeid i forvaltningen når en har en lik ordning.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [13:49:55]: I Norge er det skoleplikt, men det er ikke barnehageplikt, slik at det å bruke barnehage forstår jeg veldig godt har med integrering å gjøre. Det er svært viktig at barn ikke blir for lenge borte fra skolen, men man må jo bruke de argumentene som er viktige i forhold til hva denne saken har som utgangspunkt, og utgangspunktet var en henvendelse fra Drammen kommune og Oslo kommune, som ønsket virkemidler for å forhindre langvarig fravær. Så igjen: Har man i det hele tatt brukt tid på å vurdere om det går an å differensiere? Det er veldig lite omtalt.

Statsråd Solveig Horne [13:50:37]: Det er riktig som representanten hevder her, at dette har kommet på bakgrunn av en henvendelse fra Oslo kommune opp mot skole, men da vi vurderte denne saken og sendte den ut på høring, valgte vi å ta med de barna som går i barnehage, fordi vi mener at barnehage også er en viktig arena i dette arbeidet. Det var også det som ble resultatet da vi fremmet denne saken.

Så er det viktig for oss å ha et likt regelverk, men hensynet i denne saken er at barnehage er også en viktig arena, det er viktig for språkutviklingen til barna, og vi mener at det har vært rett å ha en ens regel for de barna som går i barnehagen, og dem som går på skolen.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Kjersti Toppe (Sp) [13:51:43]: Senterpartiet er ikkje representert i komiteen, men eg tar ordet for å varsla at vi kjem til å støtta innstillinga og proposisjonen og forslaget til endringar i barnetrygdlova. Vi kjem òg til å støtta forslaget frå Kristeleg Folkeparti om at dette skal avgrensast til barn som er i skulepliktig alder. Vi er ueinige i den argumentasjonen som kjem frå statsråden her, og viser til at når ein har fått spørsmål frå kommunar, som òg er omtalt i innstillinga, bl.a. Oslo kommune og Drammen kommune, har dei bedt regjeringa om hjelp til å avgrensa langvarig skulefråvær. Eg har ikkje fått med meg at det er nokon som har tatt til orde for behovet for ei slik endring ut frå at barnehagebarn er vekke ein liten eller lengre periode, så vi kjem til å støtta Kristeleg Folkeparti sitt forslag i saka.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.