Presidenten: Ifølge § 69 i Stortingets forretningsorden kan spørreren få ordet til å begrunne sitt spørsmål i inntil 5 minutter.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:48:15]: La meg lese fra Grunnloven § 115, første ledd:

«For å sikre den internasjonale fred og sikkerhet eller fremme internasjonal rettsorden og samarbeid kan Stortinget med tre fjerdedels flertall samtykke i at en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter seg til, på et saklig begrenset område skal ha rett til å utøve beføyelser som etter denne Grunnlov ellers tilligger statens myndigheter, dog ikke beføyelse til å forandre denne Grunnlov. Når Stortinget skal gi sitt samtykke, bør, som ved behandling av grunnlovsforslag, minst to tredjedeler av dets medlemmer være til stede.»

Det som er viktig i den paragrafen, er selvfølgelig helheten. Men det står: «(…) er tilsluttet eller slutter seg til». Altså: Etter Grunnloven har vi ikke lov å gi fra oss makt til et organ vi ikke er medlem av. Det er det regjeringen ber oss om å gjøre – gi fra oss makt fra det norske stortinget og fra det norske finanstilsynet til Brüssel, til EU og til EUs finanstilsyn.

Som presidenten vet, har det norske folk sagt nei til EU to ganger. Finansminister Siv Jensen omtalte denne saken som ekstremt vanskelig da hun var på en hasteinnkalt høring i vår i finanskomiteen. La meg sitere fra proposisjonen som regjeringen har lagt fram:

«Det er en underliggende forutsetning i den fremforhandlede modellen, at EFTAs overvåkningsorgan kort tid etter mottak av et slikt utkast fra den relevante EU-tilsynsmyndigheten vil fatte et likelydende eller tilnærmet likelydende vedtak».

Altså et rent kopivedtak, som det står i proposisjonen.

Professor Eivind Smith har etter høringen uttalt seg om denne løsningen. Han har sagt:

«Løysinga regjeringa vil ha Stortinget med på, er mest ei rein formalistisk omgåing av krava for myndigheitsoverføring i Grunnlova.»

Hos NRK kom statssekretær Vamraak i denne uka med nye opplysninger:

«Baksiden av medaljen er selvfølgelig at vi ikke står fritt til å innføre fullt så strenge reguleringer som vi ønsker fra norsk side.»

Gjennom media har vi fått opplyst at det skal være én mann som skal fatte kopivedtak i ESA. Regjeringen har gitt inntrykk av at det skal være en omfattende kompetanse. Gjennom media har vi fått opplyst at det skal være én mann med navn Per Christian Bærøe som skal gjøre rene kopivedtak. Han har selv sagt:

«Ingen vet jo hvordan dette vil fungere i fremtiden».

Det vi skal behandle raskere enn vi behandler et vanlig representantforslag, er den største suverenitetsavståelsen Norge har hatt siden 1992. Det hastebehandler vi igjennom i Stortinget. Vi bestemte framdrift på en tirsdag, hadde høring på en torsdag, og vi har knapt tid til å sette oss inn i de ulike motforestillingene.

Det vi også har sett, er at gjennom prosessen fra det var bare Senterpartiet som var bekymret helt i starten, har SV blitt veldig tydelige, Kristelig Folkeparti har uttrykt usikkerhet, og vi ser i dagens media at Fremskrittsparti-representanter uttrykker usikkerhet om dette er en forsvarlig måte å behandle denne saken på.

Etter at vi hadde saken på høring, har også statsråd Aspaker uttalt at denne malen ‒ denne løsningen ‒ vil være en mal også for senere spørsmål av samme type og karakter.

Det er et stort prinsipielt spørsmål vi nå skal ta stilling til uten å få belyst de tunge konstitusjonelle motforestillingene som vi har fått, og som ikke minst professor Eivind Smith har uttalt kan være i strid med det som står i Grunnloven § 115. Derfor har vi sendt dette spørsmålet. Vi ønsker at denne type spørsmål skal behandles skikkelig. Da er vårt spørsmål: Vil presidentskapet ut fra sitt ansvar etter forretningsordenens § 32 sørge for utsatt avgivelse for å få belyst de vektige konstitusjonelle motforestillingene og sikre at vedtak skjer i samsvar med Grunnloven?

Presidenten: Neste taler er Stortingets første visepresident Marit Nybakk, som vil besvare spørsmålet på vegne av presidentskapet.

Deretter kan spørreren få ordet til et innlegg på inntil 3 minutter.

Første visepresident Marit Nybakk [10:53:28]: Mitt svar på vegne av presidentskapet vil dreie seg om prosedyre og forholdet mellom komiteers beslutning og presidentskapet i henhold til forretningsordenen.

Som representanten Trygve Slagsvold Vedum har redegjort for her, har han i henvendelse til presidentskapet av 31. mai 2016 stilt spørsmål til oss i medhold av, som han skriver, Stortingets forretningsorden § 69.

Representanten spør om presidentskapet ut fra sitt ansvar etter Stortingets forretningsorden § 32 vil sørge for utsatt avgivelse av innstillingen om norsk tilknytning til EUs finanstilsyn for å få belyst konstitusjonelle motforestillinger og sikre at vedtak skjer i samsvar med Grunnloven. Han peker bl.a. på de konstitusjonelle sidene, som vi også har hørt her, herunder spørsmålet om presedens for behandling av Norges tilknytning til andre EU-tilsyn og -byråer.

Jeg kommenterer ikke nå sakens politiske realiteter – det er det komiteen som skal gjøre, og det skal behandles av Stortinget senere. Men ifølge forretningsordenens § 32 skal presidentskapet føre tilsyn med komiteens avgivelsesfrister, dvs. at fristene passer inn i det foreløpige langtidsprogrammet for Stortinget, og at innstillingene blir avgitt i samsvar med fristene.

Presidentskapet kan innkalle komitélederne til møte om avgivelsesfristene og komiteenes arbeid med sakene. Etter at komitélederen har hatt anledning til å uttale seg, kan presidentskapet fastsette en annen avgivelsesfrist enn komiteen har gjort, eller fastsette frist i en sak hvor komiteen ikke har gjort dette – fortsatt i henhold til § 32.

Formålet med § 32 er å sikre at den fastsatte arbeidsplanen blir fulgt, og at komiteens frister passer inn i langtidsprogrammet for Stortingets arbeid. Det har ikke vært forutsetningen at presidentskapet skal overprøve de faglige og politiske vurderingene som gjøres i fagkomiteene, når komiteen har fastsatt hvor lang tid den trenger for å behandle en sak.

Da bestemmelsens nåværende ordlyd ble vedtatt i 2005, ble det i innstilling fra presidentskapet forutsatt at slik inngripen fra presidentskapet bare unntaksvis antas å kunne bli aktuelt, og at utgangspunktet fortsatt skulle være i tråd med gjeldende praksis, nemlig at komiteene – med unntak av budsjettet – selv fastsetter fristene ut fra en vurdering av sakens omfang, det politiske innholdet og øvrige gjøremål. Dette kjenner finanskomiteens medlemmer, som sitter her, veldig godt til.

Presidentskapet finner det på denne bakgrunn ikke riktig å ta noe initiativ til utsatt behandling av saken.

Men det er jo slik at Stortinget i plenum vil få anledning til å ta stilling til spørsmålet om en eventuell utsettelse av denne saken når Stortinget behandler finanskomiteens innstilling om noen dager. Da kan også representanten Slagsvold Vedum og Senterpartiet, eller andre, selvfølgelig fremme forslag om tilbakesending.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:57:04]: Som visepresident Marit Nybakk sier, kan presidentskapet unntaksvis gripe inn. Vår og min vurdering er at dette burde vært et slikt unntak. Vi vet ut fra komitébehandlingen at man i komiteen i utgangspunktet var åpen for å kunne bruke lengre tid. Så har regjeringen selv gitt sine tydelige signaler om, at de ønsker å få presset igjennom dette så raskt som mulig. Men jeg synes ikke at vi som storting skal ta vårt ansvar så lett at vi bare skal presse en sak igjennom som er så stor, så tung og så omfattende, og som har så tunge konstitusjonelle sider ved seg, ikke minst når vi også i etterkant av at vi har fått saken, har fått så tunge innvendinger. Professor Eivind Smith er en av landets fremste eksperter på vår grunnlov, vi bruker også ham som rådgiver når vi skal utforme våre forslag til grunnlovsendringer, og når han kommer med så sterke advarsler og motforestillinger, synes jeg ikke det er ansvarlig at vi skal rushe denne saken igjennom.

Vår vurdering er at presidentskapet har et overordnet ansvar for at saker som behandles her, blir ordentlig belyst, at de får fram de ulike motforestillingene, og vi har, spesielt når noe kan komme i strid med Grunnloven, et kollektivt ansvar for å gripe inn. Dette unødvendige tidspresset handler om regjeringens prestisje, og regjeringens prestisje er ikke vårt ansvar. Vårt ansvar er å sørge for at våre saker blir behandlet anstendig, skikkelig og ordentlig, og at alle motforestillinger blir belyst. I motsetning til i mange andre saker skal vi her gi fra oss suverenitet, så vi har ikke den angreknappen som vi har i budsjettspørsmål. Vi skal gi fra oss makten til et annet organ, som vi ikke er medlem av. Derfor er det desto viktigere at vi tar de ekstra rundene, og derfor mener Senterpartiet og jeg at det er rett at vi involverer presidentskapet, og at presidentskapet må tørre å tenke prinsipielt på Stortingets vegne, ikke ut fra en sånn regjeringslojalitet som veldig ofte kommer i komiteen, der det blir viktigere med prestisjen til statsråden og at regjeringen skal ha framdrift, enn å ta vare på de viktige konstitusjonelle spillereglene vi har i Stortinget. Så vi kommer til å fremme forslaget på nytt, og jeg synes det er synd at ikke presidentskapet ønsker å si at vi må ta oss litt bedre tid til å behandle en så stor og så tung sak.

Første visepresident Marit Nybakk [11:00:05]: Nå bruker representanten Slagsvold Vedum uttrykkene Stortinget og presidentskapet litt om hverandre. Det er selvfølgelig ingenting i veien for at Stortinget, når finanskomiteen legger fram denne saken til behandling i plenum, kan fremme forslag om utsettelse. Men det skjer altså da i Stortinget, og det er ikke slik at presidentskapet gjør det i henhold til forretningsordenens § 32, for den dreier seg om presidentskapets tilsyn med at komiteene fastsetter frister for avgivelse av innstillingene, og at innstillingene blir avgitt i samsvar med fristen, som jeg også sa i mitt første innlegg. Presidentskapet skal ikke overprøve de politiske vurderingene, de praktiske vurderingene eller de faglige vurderingene i en komité når man legger en framdriftsplan.

Presidentskapets fremste anliggende når det gjelder framdrift, er at Stortinget og Stortingets komiteer organiserer arbeidet sitt på en hensiktsmessig måte, for å si det på den måten. Så finnes det en bestemmelse i § 23, og det er at når man diskuterer framdriftsplan i en komité, kan et mindretall på minst en tredjedel av komitémedlemmene bringe det inn for presidentskapet – det dreier seg om § 23 andre ledd. Men når komiteen har endelig fastsatt framdriftsplan, vil ikke presidentskapet overprøve det.

Av og til kommer det riktignok søknad fra en komité om å utsette en avgivelse. Det er ikke en søknad som foreligger på presidentskapets bord nå.

Presidenten: Dermed er sak nr. 5 avsluttet.