Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [17:54:55]: (ordfører for saken): Etter denne lange innledningen skal jeg gjenta hva denne saken gjelder, lov om omdanning av statsforetaket Aerospace Industrial Maintenance Norway til aksjeselskap og vedtak om endring i statlig eierpost.

La meg aller først takke komiteen for godt samarbeid. Det tok litt tid før vi fant ut at vi egentlig hadde akkurat samme mål. Vi var litt mistenksomme overfor hverandre før vi kunne sette oss ned og skjønne hva vi ville med AIM, og hva målet var langsiktig.

Det er altså sjelden jeg kommer med gledesutbrudd fra denne talerstolen, det må jeg innrømme, men dette er faktisk en gladsak som Stortinget bør ta imot med stor entusiasme. Vi trenger flere slike saker.

Saken kan potensielt bety flere titalls nye, teknologisk avanserte arbeidsplasser som potensielt kan bli lagt til Rygge i Østfold. Det kan vel ikke være sånn at det er altfor mange arbeidsplasser i Østfold, det er i alle fall noen som kan trenge noen arbeidsplasser i Østfold, og nå kan de altså komme dit. Det er altså en seier for denne regjeringen, og ikke bare negativt om hva som skjer med flyseteavgifter og andre ting.

Konkret dreier saken seg om regjeringens beslutning om å omdanne AIM fra statlig foretak til aksjeselskap. Det er en klok beslutning som underlig nok Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er imot. Heldigvis slutter både Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti seg til løsningen subsidiært.

Aksjeselskapet AIM med en statlig eierandel på 50 pst. vil sikre at fremtidig vedlikehold av motorene på F-35 vil kunne bli lagt til Norge. AIM vil kunne konkurrere om vedlikehold også av øvrige lands F-35-motorer. Omdannelsen til aksjeselskap er derfor fremtidsrettet. Bedriften som kommer inn på eiersiden i AIM, vil nødvendigvis måtte investere i utstyr som gjør AIM i stand til å levere konkurransedyktige tilbud. Da snakker vi om hundretalls millioner kroner, eksempelvis en motorbenk, som er meget avansert utstyr.

Slike investeringer vil være betydelige, og det er ingen grunn til at dette skal finansieres av skattebetalerne over statsbudsjettet. Privat kapital gir rom for mer fleksibel og kommersiell virksomhet. Det er et godt eksempel på offentlig-privat samarbeid i praksis, hvor det er privat og offentlig kapital, mens private selskaper kommer inn med nye løsninger og konkurransekraft og gjør det mulig å konkurrere ute. Det er noe som staten ikke kan gjøre, eller den har gjort det tidligere, men ikke hatt særlig suksess.

3. juni ble det meldt at AIM Norway har kjøpt Belgium Engine Center, et motorsenter som driver reparasjon og vedlikehold av F-100-motoren, som sitter i kampflyene F-15 og F-16. Dette selskapet er også godt posisjonert for å bli det europeiske motorsenteret for F-35. BEC er eid av Pratt & Whitney, som er en av verdens ledende motorprodusenter. Oppkjøpet innebærer at AIM tar en stor del av dagens marked for vedlikehold av kampflymotorer i 14 ulike land. Bedriften vil da være i god posisjon for kommende avtaler.

Omdanningen til aksjeselskap skjer ved at statsforetaket AIM Norway overtar alle eiendeler, rettigheter og forpliktelser i foretaket, samtidig som staten overtar alle aksjene i selskapet. Vedtaket Stortinget fatter i dag, vil gi staten anledning til å redusere sitt eierskap til 50 pst. Staten kan eventuelt også selge seg helt ut av selskapet, men det forutsetter at kjøper allerede innehar en statlig eierandel på minimum 50 pst. Mange vil oppfatte dette som en rettet invitasjon. Det er ikke meg imot. En eventuell transaksjon vil uansett bli gjort etter forhandlinger.

Vedlikehold av motorer til kampfly høres kanskje ikke særlig sexy ut, og mange vil kanskje ta imot nyheten med et stort gjesp. Det burde de ikke gjøre. Potensialet innenfor vedlikehold av kampflymotorer er betydelig. Vi snakker potensielt om hundrevis av arbeidsplasser, videreutvikling av teknologisk kompetanse, og ikke minst en bevisstgjøring om at anskaffelser ikke kun har en utgiftsside, som vi har en tendens til å se på, men også en betydelig inntektsside. Det er faktisk slik at norsk forsvarsindustri eksporterer for 99 øre for hver krone vi bruker på å anskaffe forsvarsmateriell. Det er vårt ansvar å videreformidle dette budskapet at forsvarsindustrien har stor betydning for Norge, stor betydning for arbeidsplasser, stor betydning for kompetanse, stor betydning for teknologi, stor betydning for distriktene, stor betydning for underleverandører, og stor betydning for Norge i utlandet. Forsvarsindustrien må vi ta vare på. Den må ikke selges, men bli tatt vare på.

Marit Nybakk (A) [17:59:54]: Jeg vil først takke saksordføreren, som har bidratt til en veldig bred enighet i saken om AIMs framtid. Det tror jeg var viktig. Verkstedet er sikret konkurransedyktighet, det er laget rammebetingelser som forhåpentligvis sikrer dem på norske hender – det hørtes ut som saksordføreren var helt sikker på det – og de ansatte er sikret trygghet. Hvis verkstedet forblir på norske hender, er det også viktig i en beredskapssammenheng. I en krisesituasjon må vi ha verksteder for Forsvaret som er under norsk kontroll og helst har norsk eierskap.

Dette dreier seg om Luftforsvarets hovedverksted på Kjeller. I 2012 ble verkstedet gjort om til et statsforetak. Målet den gangen var å bidra til å sikre en høykompetent vedlikeholdsvirksomhet basert i Norge, med alle forutsetninger for å kunne påta seg oppdrag tilknyttet sentralt luftforsvarsmateriell, også etter at F-16 og Sea King-helikoptrene blir faset ut, trolig rundt 2020.

Verkstedet har hatt hovedansvaret for jagerfly og redningshelikoptre, og målet er at de nå bør få hovedansvaret for Joint Strike Fighter, eller F-35, og akkurat det har også komiteen vært opptatt av.

Så må jeg legge til at da verkstedet ble omdannet til statsforetak, ble det bedyret fra departementet at det ikke på noen måte betydde at de noen gang skulle omdannes til aksjeselskap. La meg også legge til at omdannelsen til statsforetak har bidratt positivt til muligheten for verkstedet til å konkurrere om framtidige vedlikeholdsoppdrag.

Statsforetaksformen særskilt organisasjonsmodell begrenser, som vi vet, styrets beslutningsmyndighet i saker som antas å være av vesentlig betydning for foretaksformål, eller som vil endre virksomhetens karakter. Dette er viktig hvis man vil ha statlig kontroll med virksomheten.

Omdanningen til statsforetak var en belastning for de ansatte. Det er enhver omorganisering, og det vet vi. De måtte bl.a. ut av den tariffavtalen de hadde, noe som også medførte stor usikkerhet. Jeg tror det bør legges til at alle arbeidstakerorganisasjonene i høringen ga uttrykk for at de ansatte er slitne av omorganisering. Vi vet at når selskapet skal inn i enda en organisasjonsendring, vil det bety ytterligere påkjenninger for de ansatte.

Så kommer beredskapshensyn, som jeg allerede har nevnt – at det er viktig for norsk forsvarspolitikk og norsk forsvarsevne at kompetansen og fagmiljøet på AIM opprettholdes. Det er viktig at Forsvaret også framover må ha kontroll over AIM, dette av sikkerhetspolitiske og forsvarspolitiske hensyn. Arbeiderpartiet støtter derfor i utgangspunktet, altså primært, ikke forslaget om å omdanne Aerospace Industrial Maintenance Norway SF – som det vel heter – til aksjeselskap. Men vi støtter det subsidiært. Subsidiært kan også vi gå inn for aksjeselskap, på svært vesentlige og viktige premisser, og det er her jeg vil rose saksordføreren for den måten han har kommet oss i møte på, og den måten han har bidratt til den brede enigheten på.

For å sikre at den høyteknologiske kompetansen som i dag er i selskapet, forblir i Norge – også av sikkerhets- og beredskapsgrunner – mener vi at den statlige eierandelen ikke må være mindre enn 50 pst., og det er innstillingen. Dette kan sikres enten i form av en selvstendig eierandel i staten eller gjennom konsolidering med et selskap med stor statlig eierandel. Jeg er derfor glad for den konklusjonen vi er kommet fram til. Vi tror dette vil sikre arbeidsplasser med høy kompetanse på Østlandet – på Kjeller og på Rygge.

Helt til slutt: Det er svært viktig for oss å påpeke at nye eiere vil gi nye runder med omorganisering og usikkerhet, og at de ansatte skal være sikret sine rettigheter og pensjonsordninger i statsforetaket når det omdannes til aksjeselskap. Det gjelder også avtalen om en lukket, yrkesbasert pensjonsordning i Statens pensjonskasse for ansatte i selskapet før omdannelsen til statsforetak. Jeg er som sagt fornøyd med at vi i komiteen har veldig klare merknader på disse punktene.

Elin Rodum Agdestein (H) [18:05:19]: Som saksordføreren grundig har gjort rede for, dreier denne saken seg om å omdanne det statlige foretaket Aerospace Industrial Maintenance Norway SF, også kalt AIM Norway, til aksjeselskap og å gi regjeringen fullmakt til endring i statlig eierandel i det nye aksjeselskapet.

AIM Norway er i dag et statsforetak som driver vedlikeholdsoppdrag knyttet til sentralt luftforsvarsmateriell som F-16 jagerfly og Sea King redningshelikoptre. Formålet med omdannelsen til aksjeselskap er å sikre selskapets posisjon ytterligere i en internasjonal konkurransesituasjon, gjøre det mulig for selskapet å ha flere eiere og kunne knytte til seg strategiske partnere som kan være med og utvikle selskapet videre, med de investeringsbehovene som kreves når nytt forsvarsmateriell fases inn, som de nye F-35-kampflyene og de nye helikoptrene. Det vil gi økt fleksibilitet til å tilpasse eierstrukturen til hva som er det beste for selskapet på lang sikt.

Det er et mål å sikre at den høyteknologiske kompetansen i selskapet i dag forblir i Norge, og at en gjennom et statlig nedsalg vil gi norsk forsvarsindustri en god mulighet til å styrke sin posisjon og utvide virksomheten ved AIM Norway AS. Det er videre viktig å sikre driftskontinuitet – at driften videreføres i sin helhet uten at kunder og medkontrahenter berøres. Eksisterende avtaler med Forsvaret overføres til det nye selskapet. Styrets kompetanse vis-à-vis eier berøres heller ikke av omdanningen, og den vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser for staten. Arbeidsgivers rettigheter og plikter og ansattes rettigheter og pensjonsordninger videreføres.

Tilgang på høyt kompetent personell og å beholde dem på norske hender er avgjørende for å sikre tilfredsstillende beredskap og Forsvarets operative evne. Høyre mener det er et viktig hensyn å sikre at hovedkontoret til det nye aksjeselskapet skal ligge i Norge, og jeg vil understreke at det er viktig for Høyre å sikre gode rammevilkår, slik at vi kan beholde og videreutvikle en konkurransedyktig norsk forsvarsindustri.

Komiteens innstilling ivaretar på en god måte balansen og legger til rette for å styrke privat eierskap, samtidig som hensynet til at dette er et sensitivt og strategisk viktig forretningsområde for Norge, ivaretas gjennom at det fastsettes en nedre andel for eierskapet på 50 pst., samtidig som en åpner for fullt nedsalg dersom kjøper har en statlig eierandel på minimum 50 pst.

Astrid Aarhus Byrknes (KrF) [18:08:23]: Eg vil starta med å takka saksordføraren, eg òg, for eit veldig godt arbeid med denne saka og innstillinga som me i dag skal handsama.

AIM er eit statleg føretak som no blir føreslått omdanna til eit AS. AIM har bidrege på ein suveren måte til å sikra ei høgkompetent vedlikehaldsverksemd med alle føresetnader for å kunna ta på seg oppdrag knytte til sentralt luftforsvarsmateriell. AIM, som statleg føretak, har i så måte bidrege positivt til dette.

I utgangspunktet kunne AIM ha gått vidare som eit statleg føretak, men no når ein har oppnådd semje om at den statlege eigardelen ikkje skal vera mindre enn 50 pst., med mindre det skjer gjennom konsolidering med selskap eller aktørar med statleg eigarskap frå før, er Kristeleg Folkeparti samd i denne omdanninga.

Det er høgkompetanse me har gjennom AIM, og det er dermed høgkompetansearbeidsplassar det er viktig å ta vare på og utvikla vidare. Kristeleg Folkeparti er difor nøgd med at hovudkontoret for selskapet skal liggja i Noreg, og at produksjonen kan skje i Noreg. Dei arbeidsplassane som norsk forsvarsindustri og AIM representerer, er nettopp denne typen arbeidsplassar, som utviklar seg, som er innovative, og som varetek både sikkerheitsaspektet og beredskapsaspektet. Eg vil understreka at det no vil bli viktig å søkja strategiske partnarar som vil vera med og gjera AIM til eit framtidsretta selskap, med eit sterkt fagmiljø som er oppteke av sikkerheit og forsvarsevne.

I alle typar arbeid er menneska den viktigaste ressursen me har. Sjølvsagt er rammevilkår, fleksibilitet og drift viktige element i alle selskap, men det er menneska, dei tilsette, som er kompetansen og ressursen. Det er difor viktig for den enkelte arbeidstakaren, når ein no går gjennom både omstilling og omdanning til noko nytt, at rettane og pensjonsordningane til dei tilsette blir vidareførte. Det skaper tryggleik og gjer at det blir føreseieleg for den tilsette, noko som igjen vil føra til at verdifull kompetanse blir verande i selskapet, og at kollegiet er med på å forma og byggja AIM for framtida.

Liv Signe Navarsete (Sp) [18:11:15]: Takk til saksordføraren for vel utført arbeid.

Regjeringa føreslår i Prop. 79 LS for 2015–2016 å omdanne statsføretaket Aerospace Industrial Maintenance Norway SF til eit aksjeselskap. Vedtaket om å omdanne verksemda frå forvaltingsorgan til statsføretak i 2011 var grunna i eit ønskje om å setje verkstaden i stand til å kunne ta på seg større vedlikehaldsoppdrag knytte til nye kampfly og redningshelikopter. Den gongen vart det, som tidlegare nemnt, eigentleg lova at ein ikkje skulle gå vidare til omdanning til eit aksjeselskap. No ser ein kor mykje det er verdt i dag.

Me ser at vedlikehaldsavtalar i aukande grad vert integrerte i kontraktane ved kjøp av nytt forsvarsmateriell, og det var den gongen viktig å leggje til rette for at AIM kunne vinne fram i marknader som vart etablerte, som ei følgje av denne utviklinga. Like fullt la ein i 2011 avgjerande vekt på å ha tilstrekkeleg kontroll over føretaket sine leveransar til Forsvaret.

Senterpartiet meiner utsal av AIM ikkje er naudsynt for å sikre selskapet investeringsmidlar. Me deler heller ikkje regjeringa si vurdering av at privatisering automatisk fører til betre selskapsstyring og betre drift. Me har sett nok av døme på at privatisering ikkje gir betre styring. At ein her står overfor ein veksande marknad, er for oss òg eit argument for nasjonal eigarskap. Gjennom nasjonal, statleg eigarskap i eit veksande selskap sikrar ein potensielt store og viktige inntekter til fellesskapen i Noreg.

Eg vil vise til at då AIM vart omdanna til eit SF, var ein sentral del av grunngivinga for dette at ein ville sikre tilstrekkeleg kontroll over verksemda sine leveransar til Forsvaret. I proposisjonen legg regjeringa no mindre vekt på dette. Det verkar som om evna til kommersiell drift har vel så høg prioritet.

Eg er oppteken av å vurdere dei samla konsekvensane for sikkerheit og samfunn ved eit utsal av AIM. Når ein legg andre problemstillingar, som forsvarsevne og sikring av fagmiljøet i Noreg, til grunn, ser me det som ei klårt betre løysing å halde på AIM som eit statsføretak.

Bård Vegar Solhjell (SV) [18:13:57]: Det er i denne saka ingen som er ueinige i at saksordføraren har gjort eit godt stykke arbeid, og han får takk frå meg òg.

Eg vil leggje til at AIM, eller Aerospace Industrial Maintenance Norway SF, er eit viktig selskap, har fungert vel og gjer viktige jobbar, som er viktige òg for Noreg, gjennom det norske forsvaret. Etter vår oppfatning er det ikkje gode grunnar til at det skal omdannast frå eit statsføretak til eit aksjeselskap, og i utgangspunktet støttar ikkje vi det nedsalet som vart føreslått av regjeringa.

Eg vil likevel leggje til at vi meiner at vi subsidiært kan stemme for det, fordi det no er sikra ei løysing der det for det første er ein klar nasjonal kontroll gjennom den eigarposten som ligg i tilrådinga til vedtak i saka, der det vil vere eit godt grunnlag for å forsikre seg om at hovudkontoret, arbeidsplassane og verksemda vert verande i Noreg, og der ein har funne ei løysing som gjer at vi føler oss trygge på at vilkåra og rettane til dei tilsette vert varetekne på ein god måte. Det er avgjerande, og det må vi stå ved overfor dei tilsette. Men at ein har funne ei god løysing for dei tilsette, er òg viktig for at det skal vere føreseieleg og mogleg å behalde kompetansen. Det er ikkje berre viktig for dei tilsette, men det er òg viktig for selskapet og Forsvaret.

Vi ser ikkje gode grunnar for og meiner at det ikkje er empiri for at det å omdanne eit statsføretak til eit aksjeselskap i seg sjølv skal gi nokon gevinstar, særleg ikkje i eit selskap som først og fremst er så vesentleg for Forsvaret – det er store, nasjonale interesser – og vi kjem subsidiært til å støtte proposisjonen.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [18:16:07]: La meg slutte meg til rekken av dem som takker både saksordføreren og komiteen for godt arbeid.

Regjeringa framhever i den nye nasjonale forsvarsindustrielle strategien som ble debattert og vedtatt her i Stortinget for ikke så lenge siden, viktigheten av å bygge en konkurransedyktig norsk forsvarsindustri. AIM Norway er og vil være en viktig del av denne, og det er derfor viktig å videreutvikle selskapet. Nå skal ikke jeg legge meg opp i de interne diskusjonene som var i den forrige regjeringa, om hvorvidt det skulle bli et aksjeselskap eller ikke på sikt, det tenker jeg er best å overlate til historiebøkene, men sånn som utviklingen i det internasjonale markedet for forsvarsindustrien nå er, er nettopp dette et veldig naturlig neste skritt for å posisjonere og konsolidere selskaper. Det er også godt i tråd med eierskapsmeldingen å gjøre dette.

Som Liv Signe Navarsete var inne på i sitt innlegg, ble omdanningen til statsforetak i sin tid gjort nettopp fordi selskapet skulle kunne påta seg større vedlikeholdsoppdrag og ha mulighet til å påta seg nye oppdrag. Omdanning av AIM Norway til et AS og fullmakt til statlig endring av eierandel er viktig for at staten som eier skal ha den nødvendige fleksibiliteten til å tilpasse eierstrukturen til hva som er det beste for selskapet.

Private eiere kan bidra til å tilføre betydelig og relevant kompetanse, som er nødvendig for videreutvikling og posisjonering av selskapet. Det kan også bidra til synergieffekter med annen relevant forsvarsindustri. Dette er en industri som internasjonalt er i en ganske voldsom konsolideringsfase. Et nylig eksempel er Kongsberg Gruppens oppkjøp av Patria, og dette er også noe som er viktig nettopp i en nordisk og også i en nasjonal kontekst.

Den 3. juni ble det kjent at AIM Norway kjøper forsvarsbedriften Pratt & Whitney Belgium Engine Center, BEC. Selskapene har i den siste uka vært i forhandlinger om kjøpet. Det har vært forretningssensitiv informasjon, som det ikke har vært anledning til å gå ut med før partene selv offentliggjorde det. Det var også veldig viktig at de ansatte i selskapet ble informert først.

Jeg vil framheve at oppkjøpet av BEC er styrets beslutning og basert på forretningsmessige vurderinger. Sammen med regjeringas forslag om å omdanne AIM til et aksjeselskap og få inn en strategisk partner på eiersiden skapes det godt grunnlag for ytterligere å styrke AIM Norways konkurranseevne i det europeiske og internasjonale forsvarsmarkedet.

Omdanning som dette har tradisjonelt blitt gjort gjennom lov med tilsvarende regulering. For eksempel kan vi vise til omdanning av NSB og Posten til aksjeselskaper. Nettopp ved å velge lovformen legges det vekt på kontinuitet i driften, sånn at selskapets virksomhet kan videreføres uavbrutt. Det er også viktig for forutsigbarheten til de ansatte, og det er viktig for å beholde kompetanse. Det vil være positivt også for selskapets medkontrahenter. I tillegg vil en omdanning ved lov være tids- og kostnadsbesparende, siden en rekke problemstillinger da reguleres direkte i loven. Omdanningen i seg selv vil ikke ha personalmessige konsekvenser.

I et eventuelt nedsalg vil det være viktig for regjeringa å ha en nasjonal forankring av hovedkontorfunksjonen og sikring av leveranser av vedlikeholds- og modifikasjonstjenester på forsvarsmateriell i Norge. For å ivareta dette målet er det i utgangspunktet tilstrekkelig med en eierandel på over en tredjedel, men det kan foreligge særskilte hensyn som tilsier at den nedre grensen for statens eierandel i enkeltselskaper med dette målet bør være høyere. Her syns jeg komiteen har landet på en god løsning i sin innstilling.

Den framtidige statlige eierandelen vil i stor grad avhenge av hvilken strategisk partner man ønsker å få inn på eiersiden. For å ha nødvendig fleksibilitet, eventuelt å konsolidere med andre selskaper med statlig eierandel, med tilstrekkelig kontroll er også det forslaget komiteen nå legger inn, godt i så måte.

Et viktig kriterium i valg av strategisk partner vil være i hvilken grad en ny eier kan være med på å videreutvikle og styrke selskapets konkurranseevne på kort og lang sikt. Det vil være viktig med en partner som kan bidra til økt investeringsevne i selskapet, og økt konsolidering og samarbeid i forsvarsindustrien. Ikke minst er det viktig for å kunne legge til rette for økt industriell understøttelse av Forsvaret i stort.

I innstillinga er det også kommet noen merknader knyttet til spørsmålet om sikkerhet, forsvarsevne og sikring av fagmiljøet i Norge. Forsvarsdepartementet vil ved et eventuelt valg av strategisk partner på eiersiden i AIM Norway selvsagt vektlegge hensynet til beredskapsmessige forhold og evne til å sikre nasjonal produksjon. Det er også et viktig vurderingskriterium ved valg av strategisk partner, dennes vilje til å støtte opp om selskapets og norske ambisjoner.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kåre Simensen (A) [18:21:25]: Erfaringene fra omstilling i form av virksomhetsovertakelse eller av selskapsform er at det ofte bidrar til usikkerhet. Om opparbeidede rettigheter og pensjonsordninger blir gjennomført, er ofte det som opptar de ansatte. Dette kjenner vi igjen fra prosessen da renholdstjenesten ble overført fra Forsvaret til private aktører, og fra andre endringer i statsselskap, noe også statsråden var inne på i sitt innlegg. De ansatte i dagens AIM gir uttrykk for den samme usikkerheten. Disse bekymringene har Arbeiderpartiet tatt på alvor. Representanten Nybakk fokuserte også på det i sitt innlegg.

En enstemmig komité har da også vært tydelig på at alle rettigheter og pensjonsordninger må videreføres, noe også andre representanter har gitt uttrykk for i sine innlegg. Hvordan vil statsråden følge opp dette overfor både ansatte og ledelse etter at endringene av selskapsform er gjennomført?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [18:22:28]: Takk for spørsmålet. Som jeg også skrev i brev til komiteen, som svar på ni spørsmål som ble oversendt, er det ingenting i selve omdanningen som legger til rette for endringer i dette. Valg av f.eks. pensjonsordning er noe styret også i dag foretar – det valget er det altså styret som tar. Staten vil fortsatt ha en eierandel og være med på å påvirke på den måten.

Så vil jeg understreke, som jeg var litt inne på i innlegget mitt, at det å bidra til å posisjonere og styrke AIM kanskje er noe av det aller viktigste vi kan gjøre for å trygge de ansattes arbeidsplasser i framtida. Det er høykompetent arbeidskraft. Det er veldig mye flinke folk som har evnet å tiltrekke seg også nye kontrakter etter at de – jeg holdt på å si – gamle kontraktene ble overført fra Luftforsvarets Hovedverksted Kjeller til statsforetaket. Det at vi velger lovformen, som sikrer en uavbrutt drift og en kontinuitet, vil også være viktig for å unngå det oppholdet som ellers kunne skapt usikkerhet. Så totalt sett mener jeg at dette er en god ordning også for de ansatte, som vil bidra til trygghet framover.

Marit Nybakk (A) [18:23:45]: Statsråden omtaler nå AIM som en viktig del av norsk forsvarsindustri. Det betyr at hun er komfortabel med at fullmakten til nedsalg er blitt på maks 50 pst. og mer bare hvis kjøper har en statlig eierandel på 50 pst. Vil hun bekrefte det, for dette er jo det komiteen nå legger fram, og det vil bli vedtatt senere i kveld?

Så må jeg også spørre statsråden om de ansattes rettigheter, for jeg oppfatter ikke at hun svarer på det. De ansatte har i dag én pensjonsordning for de ansatte som var der da bedriften ble omdannet til statsforetak, mens nyansatte har en annen pensjonsordning. Det ville være smålig, etter min oppfatning, dersom en endring av selskapsform skal føre til at de etter hvert kanskje ikke så mange ansatte som var der ved endringen i forrige runde, nå mister sin pensjonsordning. Kan statsråden kommentere det?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [18:24:55]: La meg få kommentere begge spørsmålene. For det første, som jeg sa i innlegget mitt: Jeg syns komiteen har landet på en god løsning. Vi hadde i proposisjonen fra regjeringa ikke lagt inn noen bestemte prosentandeler, men fulgt det som er det vanlige for å ha statlig kontroll, en minimumskontroll. Men jeg syns at det er en god løsning som er valgt, og med den mener jeg det vil være fullt mulig å bidra til en konsolidering og posisjonering av selskapet ved å få inn strategiske partnere også basert på den prosentfordelingen.

Når det så gjelder spørsmålet om pensjonsrettigheter og pensjonsordninger, er det, både som jeg skrev i svarbrevet til komiteen, og som jeg svarte på spørsmålet fra representanten Kåre Simensen, ingenting i omdanningen som endrer de rettighetene og forpliktelsene. Det er en beslutning styret i så fall tar, på akkurat samme måte som styret har gjort fram til nå.

Liv Signe Navarsete (Sp) [18:25:57]: Fleirtalet har i innstillinga i dag stilt fleire vilkår for omdanninga til aksjeselskap. Det gjorde òg fleirtalet i 2011, då ein omdanna AIM til statsføretak. Mitt spørsmål til statsråden er: Korleis kan statsråden garantere at vilkåra som vert lagde i dag, får større verdi enn dei som vart lagde i 2011, og som ikkje hadde haldbarheit lenger enn i fem år?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [18:26:28]: Som sagt skal ikke jeg gå inn og kommentere hva som eventuelt var vilkårene den gangen, men det som ligger i beslutningene som komiteen skal fatte i dag, er en tydelig føring, som er helt uproblematisk for Forsvarsdepartementet, og som jeg mener gir godt rom for og åpner for at vi kan hente inn en strategisk partner som bidrar til å videreutvikle selskapet. Dette er også godt i tråd med prinsipper som brukes også ved andre statlige nedsalg, og det er etter min oppfatning en god løsning.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Vegard Grøslie Wennesland (A) [18:27:23]: Dette er en god dag. Det er en god dag for norsk industri, det er en god dag for høykompetansearbeidsplasser, og det er ikke minst en god dag for de ansatte i AIM Norway. Det er en god dag for den norske industrien fordi dette vedtaket sikrer at eierskapet forblir norsk, i motsetning til det som var regjeringens opprinnelige forslag.

Norsk eierskap er ikke nødvendigvis det viktigste i seg selv, men det sikrer at vi har en viss kontroll over at hovedkontor og produksjon forblir i Norge. Det er nettopp det vi er enige om i dag, og det må vi være svært fornøyd med.

Den typen arbeidsoppgaver som utføres på AIM på Kjeller, er komplisert og krever ansatte med høy kompetanse. Norge er et høykostland, og vi kan ikke konkurrere internasjonalt på timeprisen til de ansatte. Vi må konkurrere på å være best. Vi må levere på kompetansen til de ansatte og på kvaliteten på produktet som disse ansatte leverer. Det er høykompetansearbeidsplasser vi har å gjøre med i AIM Norway, og det er denne typen arbeidsplasser vi må satse på dersom vi ser for oss at Norge skal ha en industri som kan konkurrere internasjonalt.

En annen dimensjon, som ikke er tatt opp ennå i denne debatten, er at dette vedtaket, tror jeg, er viktig ikke bare for dagens fagarbeidere i AIM, men også for framtidige fagarbeidere og for ungdom der ute som nå lurer på om det er en framtid i å velge yrkesfag på videregående. Dette vedtaket mener jeg er et tydelig signal til disse: Velg yrkesfag, vi trenger og ønsker fagarbeiderkompetansen til de unge.

Til slutt. Dette er en god dag for de ansatte på AIM. I dag sikres rettighetene deres gjennom den enstemmige merknaden fra komiteen som understreker at arbeidernes rettigheter skal ivaretas i omdanningen til aksjeselskap.

Jeg mener dette er et prinsipielt og moralsk veldig viktig spørsmål – at man ikke på noen måte skal kunne organisere seg bort fra forpliktelser overfor de ansatte. Det viser at vi tar de ansatte på alvor. Og det må vi. Vi trenger disse høykompetente fagarbeiderne dersom vi ønsker å være konkurransedyktige. Det er nettopp disse arbeidernes kompetanse som er vårt fremste konkurransefortrinn. Vedtaket her i dag mener jeg understreker dette tydelig, derfor er det en god dag for de ansatte på AIM Norway.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [18:30:14]: Jeg er absolutt helt enig i representanten Grøslie Wenneslands poeng om at dette er en god dag for de ansatte i AIM, jeg vil bare understreke én ting, sånn at det kommer klart fram. Det står også i proposisjonen fra regjeringa.

Vi har fra regjeringas side lagt veldig sterk vekt på nettopp å beholde hovedkontorfunksjonen i Norge. Det er også omtalt under punkt 3.3 i proposisjonen. Det som er viktig å understreke med det, er at det kan man også oppnå med en tredjedels eierandel. Det betyr at man som eier – altså statens eierandel – kan motsette seg endringer i vedtektene. Det betyr også at regjeringa vurderer det dit hen at den framtidige klassifiseringen av AIM Norway AS, som det da blir, skal være under kategori 2 av de fire kategoriene som statlig eierskap har vært organisert under siden 2006. I kategori 2 er målsettingen med eierskapet bl.a. å sikre hovedkontorfunksjonen. Så dette hadde regjeringa allerede ivaretatt gjennom det som ligger i proposisjonen. Når jeg sier at jeg synes løsningen som komiteen har valgt, er god, er det fordi den bidrar til å understøtte det vedtaket og det ønsket vi har om å videreutvikle selskapet på en god måte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 12 og 13.