Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Svein Roald Hansen (A) [19:30:55]: (ordfører for saken): Regjeringen har forhandlet fram en avtale mellom EØS/EFTA-statene og EU om en ny periode med EØS-finansieringsordning, og en avtale om norsk finansieringsordning, begge for perioden 2014–2021, samt en tilleggsprotokoll om handel med fisk mellom Norge og EU.

Dette er den fjerde avtalen om EFTA-landenes bidrag til den sosiale og økonomiske utviklingen i de økonomisk svakere medlemslandene i EØS-området.

Et bredt flertall i komiteen sier seg enig med regjeringen i at det er i Norges interesse å medvirke til dette, og at disse bidragene også er med på å fremme de bilaterale forbindelsene.

Det er mer enn 20 år siden EØS-avtalen trådte i kraft. Det er bred enighet om at avtalen har tjent sin hensikt på en god måte. Men etter så mange år og en kraftig utvidelse av medlemskretsen forvitrer den institusjonelle hukommelsen om denne avtalen, i både EUs institusjoner og EUs medlemsland. Også i dette perspektivet er våre bidrag til utviklingen i landene som sist kom med i dette samarbeidet, av betydning for oss. Det viser flagget.

Komiteen understreker likevel at dette er en frivillig ordning, ikke noe vi er rettslig forpliktet til. Ved avtalens utløp er forpliktelsen bare å vurdere behovet for fortsatte bidrag. At Spania nå er ute av ordningen, viser at dette ikke er automatikk.

Når det gjelder omfang og innretning, bruker jeg ikke tid på det her, men viser til innstillingen.

Det er vel ingen hemmelighet at EUs utgangspunkt i forhandlingene var en betydelig økning – et høyst urimelig krav. På den bakgrunn kan komiteen, med unntak av Senterpartiet, si seg enig med regjeringen i at forhandlingsresultatet ble «høyt, men akseptabelt», sett i lys av forventet inflasjon og at avtalen nå gjelder for syv år, ikke fem.

Hovedprioriteringene i programmet er de samme i begge ordningene. Miljø og klima videreføres som hovedområde. I lys av migrasjonssituasjonen i Europa styrkes samarbeidet på dette området, særlig overfor Hellas, i tråd med tidligere signaler fra Stortinget.

1 pst. av midlene under den norske finansieringsmekanismen skal brukes til tiltak for et anstendig arbeidsliv, i tråd med ønsket fra arbeidslivets parter.

Det nye i denne avtalen er opprettelse av et særskilt fond rettet mot regionalt samarbeid, noe som åpner for utvidet samarbeid med bl.a. Ukraina og Moldova.

Også denne avtalen inneholder detaljerte regler som sikrer god ledelse og kontroll med gjennomføringen, et felles ansvar for begge parter.

Stortinget skal også godkjenne avtalen om handel med fisk. Det har tatt lang tid å få på plass disse avtalene, og vi har stått uten en slik avtale etter at den forrige utløp 30. april 2014, noe EU må bære et hovedansvar for. Det er beklagelig.

Regjeringen vurderer at den inngåtte avtalen gir en betydelig bedring av markedsadgangen til EU. Det er foretatt omdisponeringer av en rekke tollfrie kvoter som ikke er utnyttet, mot åpning av store, nye kvoter for filetprodukter av makrell og sildeprodukter.

Komiteen peker likevel på at vi heller ikke denne gang har fått gjennomslag for kravet om å fjerne en rekke ubetydelige tollsatser som ville forenklet handelsregimet mellom EU og Norge, og at det heller ikke denne gang ble enighet om permanente kvoteordninger.

Vi minner også om Innst. 101 S for 2015–2016 til stortingsmeldingen «Globalisering og handel», hvor et flertall peker på at markedsadgangen for norsk sjømateksport er basert på «et lappeteppe av avtaler og tidsbegrensede kvoter».

Selv om avtalen om markedsadgang for fisk til EU vurderes som en forbedring fra den utgåtte avtalen, understreker et stort flertall i komiteen bekymring for at norsk sjømat kan stå overfor mer krevende markedsforhold, og peker igjen på behovet for å arbeide for tryggere rammebetingelser for sjømateksport gjennom bedre handelsavtaler, også overfor det europeiske markedet.

Senterpartiet og SV har noe avvikende syn på deler av innstillingen, noe jeg regner med at de selv vil redegjøre for og begrunne. Men jeg tror flere enn meg er overrasket over at Senterpartiet – og SV, for den del – mener fiskerinæringen lever godt med tollsatsene i vårt nærmeste og viktigste eksportmarked, våre europeiske naboland. Jeg tror fiskerinæringen merker seg det.

Med dette anbefaler jeg at Stortinget samtykker i at avtalene ratifiseres.

Elin Rodum Agdestein (H) [19:35:38]: Det er i tråd med Norges grunnholdning når vi sammen med de andre EØS/EFTA-landene Island og Liechtenstein helt siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, har bidratt til økonomisk og sosial utjevning i Europa gjennom EØS-finansieringsavtalene, ikke minst fordi dette tjener norske interesser og bidrar til økt samarbeid og styrking av bilaterale relasjoner i Europa.

Avtalen om finansieringsordningene for perioden 2014–2021 ble endelig signert 3. mai i år etter en forutgående lang og krevende forhandlingsprosess som ble avsluttet i juni i fjor. Den ble etterfulgt av en tidkrevende prosedyre på EU-siden. Avtalen omhandler også rammer for de såkalte Norway Grants og en tilleggsprotokoll til frihandelsavtalen Norge har med EU om handel med fisk.

Regjeringen fortjener ros for en god håndtering av prosessen og for å ha framforhandlet en god avtale for Norge.

Avtaleperioden for EØS-midlene er forlenget til sju år. Norge, Island og Liechtenstein skal i perioden bidra med 2,8 mrd. euro, og det tilsvarer en samlet ramme på totalt 26,6 mrd. kr, der Norge finansierer det alt vesentligste, om lag 97 pst.

Avhengig av valutakursen blir Norges årlige bidrag på om lag 3,3 mrd. kr til de 15 minst velstående landene i Europa. To særskilte fond på i alt 100 mill. euro er forbeholdt sysselsetting for ungdom, regionale samarbeidsprosjekt og styrking av det bilaterale samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene.

Forhandlingene om markedsadgang for fisk og fiskeprodukter har vært ført parallelt, og en enighet om EØS-bidragene forutsatte en tilfredsstillende løsning på dette området for Norge, dvs. en forbedret markedsadgang for sjømatnæringen. Når den nye avtalen trer i kraft til høsten, har norsk sjømatnæring i realiteten vært uten en slik avtale i over to år, fordi de tidligere avtalene om frie kvoter utløp sammen med de gamle EØS-finansieringsordningene i april 2014. Det er uheldig. Dette har tatt for lang tid, og forsinkelsene ligger på EU-siden.

Når det gjelder det videre arbeidet for å trygge rammebetingelser og bedre handelsavtaler for norsk sjømateksport, inklusiv tollfri markedsadgang for norsk sjømat til EU-markedet, er det en høyt prioritert sak for regjeringen.

EØS-midlene gir en unik mulighet til å delta i europeisk samarbeid og til å styrke båndene og relasjonene mellom Norge og mottakerlandene på ulike nivå – politisk, økonomisk og kulturelt. Sammen om et grønt, konkurransedyktig og inkluderende Europa er regjeringens visjon for samarbeidet. Målet er at Norge skal kunne bidra til økt trygghet og sikkerhet i Europa og til å styrke EUs konkurransekraft og vekst i den globale økonomien.

For å oppnå dette er det vesentlig at Norge nå innretter en mer strategisk bruk av EØS-midlene. Midlene skal målrettes mot innovasjon, forskning, utdanning og tiltak for økt mobilitet i det europeiske arbeidsmarkedet. De skal styrke Europas energisikkerhet og bidra til en offensiv klima- og miljøpolitikk, altså til overgangen til en mer grønn økonomi.

Avtalen åpner i tillegg for å utvide politi- og justissamarbeidet mellom Norge og mottakerlandene, inkludert felles innsats for å håndtere migrasjonsutfordringene. Utviklingen i rettsstatsprinsippene i enkelte EU-land kan også bli et tema i forbindelse med at det skal forhandles fram detaljerte avtaler med de ulike mottakerlandene.

Det er grunn til å gjenta betydningen EU og EØS-avtalen har for Norge, for verdiskapingen og velferden her hjemme. 75 pst.–80 pst. av vår eksport går til EU, og avtalen gir oss tollfri markedsadgang til 31 land med 500 millioner mennesker. Det indre markedet er bunnplanken i det europeiske samarbeidet og i Norges partnerskap med EU, og det er viktigere enn noen gang i lys av det komplekse utfordringsbildet som preger Europa.

EØS-avtalen handler likevel om noe mer. Det er ikke bare snakk om markedsadgang, økonomi og finansieringsordninger, men om relasjoner og verdifellesskap.

På de fleste områder er vi avhengig av europeisk samarbeid og å finne gode løsninger i felleskap for å fremme nasjonale interesser. Når avtalen om EØS-finansieringsordningene nå ratifiseres, ønsker vi regjeringen lykke til med forhandlingene om rammeavtaler med de 15 mottakerlandene om innretningen – detaljbruken av midlene.

Jørund Rytman (FrP) [19:40:47]: Jeg vil først av alt takke saksordføreren for en veldig god jobb, både skriftlig i komiteen og muntlig nå nettopp. Sånn sett er det nesten ikke behov for å si noe mer, synes jeg, ikke minst etter foregående taler, som også orienterte og redegjorde. I tillegg til det er det ikke så veldig lenge siden vi hadde en EØS- og EU-debatt her i salen, hvor flere av oss kom inn på akkurat denne avtalen her, som har vært en etterlengtet avtale. Bare det at det har tatt omtrent to år, sier jo sitt, så endelig får vi den nå til ratifisering – og mer eller mindre enstemmig, bortsett fra litt fra Senterpartiet og til dels SV.

Jeg vil bare understreke at jeg er glad for at regjeringen vil prioritere å bruke disse EØS-midlene på innovasjon, forskning og utdanning, bl.a., og i tillegg utvide politi- og justissamarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. Nå som det blir lagt til rette for at norske bedrifter, kommuner, forskere, arbeidslivets parter og frivillige organisasjoner kan delta i programmer, kan jeg ikke understreke nok hvor viktig det er å markedsføre og informere om dette over det ganske land, både i Norge og i mottakerlandene, at det tas videre og gjøres noe med. Det er iallfall tilbakemeldinger jeg har fått i flere år, hvor lite kjent det er, spesielt blant næringslivet.

Jeg ser ikke noe behov for å forlenge debatten, i og med at det er siste sak, så da vil jeg bare ønske lykke til og håper at statsråden tar disse poengene med seg.

Liv Signe Navarsete (Sp) [19:42:50]: I denne saka har Senterpartiet eit noko anna syn enn fleirtalet på fleire punkt. Eg vil teikne meg for eit treminuttarsinnlegg om EØS-midlane etterpå og konsentrere meg om marknadstilgang for fisk i dette innlegget.

For drygt 20 år sidan meinte EU-tilhengarane at Noreg måtte melde seg inn i EU, elles ville tollsatsane nærast stanse eksporten av norsk fisk. EU-tilhengarane såg færre problem med det faktum at Noreg ville miste kontroll over dei norske fiskeressursane. Kven som hadde eigarskapen til fisken, verka å vere mindre vesentleg enn kor mange prosent toll det var lagt på han.

Under EU-kampen, etter rettare sagt EEC-kampen, i 1972, hadde nei-rørsla eit glitrande slagord: Nei til sal av Noreg! Det er interessant at ein del av dei som ikkje såg problem med å miste norsk kontroll over norske fiskeressursar under EU-kampen, i fjor markerte seg aktivt i Nei til sal av Noreg-kampanjen.

Senterpartiet vert seinast i dag kritisert for å nedvurdere tydinga av tollsatsar på norsk fisk, spesielt no som me snart kan stå overfor ein stor debatt kring norsk tilknyting til TTIP-avtalen. Eg er glad for debatten som vert reist. Senterpartiet ønskjer ein debatt basert på fakta og våre historiske erfaringar med effektane av endringar i tollsatsar på fisk. EU-tilhengarar og gryande TTIP-forsvararar prøver å nytte fisk som argument for å svekkje norsk sjølvstende og knyte Noreg tettare til EU. Det er med andre ord gode grunnar til å gå nærare inn på fakta i denne debatten.

Eg vil her sitere direkte frå ein rapport, utarbeidd ved Universitetet i Tromsø i 2011:

«Konklusjonen på de undersøkelser som er gjort i denne rapporten er at det faktisk ikke finnes noe eksempel på at land som har fjernet tollen helt, som følge av dette har fått en sterk økning i importen av norsk fisk. Det er ingen empiri som støtter antakelsene om at en fjerning av toll skal resultere i sterk vekst i norsk fiskeeksport eller inntekter til norsk fiskeindustri. Dette er derfor ikke statistisk signifikant (…)»

Dersom rapporten frå Universitetet i Tromsø er rett, endrar dette mykje av premissane i debatten kring norsk handelspolitikk. I fjor lanserte NUPI boka «Interessekonflikter i norsk handelspolitikk». Ei av problemstillingane som vert prøvd teikna, er at norsk landbruk står i vegen for eksport av norsk fisk. Under eit møte om boka vart det spurt om NUPI hadde data som viste samanhengen mellom endringar i tollsatsar på fisk og endringar i eksportert kvantum. Heile premissen for at det skal vere ein konflikt mellom landbruk og fisk, må jo vere at dagens tollsatsar på norsk fisk er til vesentleg skade for fiskeeksporten. Samanhengen mellom endringar i tollsatsar og eksport av fisk hadde NUPI like fullt ikkje nokon dokumentasjon på.

I media er representanten Svein Roald Hansen sitert på at det «er nesten ikke bearbeidelse av fisk i Norge lenger, og det er ingen tvil om at det skyldes tollbarriérene». Kan representanten Hansen vise til ei einaste bedrift som reduserte produksjonen i Noreg på grunn av tollsatsar? Om han ikkje kan det, korleis kan han då klage Senterpartiet for å bagatellisere verknaden av toll? Det er tydeleg at det er bruk for ein slik studie som Senterpartiet føreslår.

Då Findus og Frionor la ned si drift i Noreg, hadde alle kvitfiskprodukta deira nulltoll uansett foredlingsgrad. I dag ser me at Noreg ikkje fyller sine tollfrie kvotar på foredla fiskeprodukt, og at regjeringa i forhandlingane med EU difor føreslo å byte dette bort mot andre produkt.

Nettopp for å leggje til rette for ein kunnskapsbasert debatt fremjar me i dag frå Senterpartiet eit framlegg. Her ber me regjeringa utarbeide ein studie som viser samanhengen mellom endringar i eksportert kvantum av alle relevante sortar norsk fisk og endringar i tollsatsane på desse fiskeslaga, frå 1990 og fram til i dag. Når representanten Hansen, tidlegare leiar av Europarørsla, meiner at eg bagatelliserer tollsatsar på norsk fisk, forventar eg at han vil støtte dette forslaget. Alle vil vel få fakta på bordet?

Presidenten: Ønsker representanten å ta opp forslaget?

Liv Signe Navarsete (Sp) [19:47:14]: Eg tek opp framlegget frå Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Liv Signe Navarsete har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [19:47:29]: Eg vil takke saksordføraren for eit godt framlegg – eit godt «oppspark» til ein viktig debatt. Det er SVs og òg Noregs haldning at EØS-finansieringsordninga er noko vi vel å ha, ikkje noko vi må ha. Det kviler på oss ei moralsk forplikting til å bidra til både økonomisk og sosial rettferd i Europa, men grunngjevinga er òg fordi rettferd og tryggleik i Europa er i Noregs interesse og vil fremje samarbeid mellom landa. Det er spesielt i Sør- og Aust-Europa dei sosiale problema er størst – det er der vi finn dei fattigaste landa i Europa. SV støttar tiltak i desse landa.

SV tok òg først til orde for at Ukraina og Moldova skal kunne bli støtta gjennom desse ordningane, men det har der vore ei problematisk utvikling dei seinare åra, som SV i denne omgangen stiller spørsmål ved. For det første: Kvar gong EØS-finansieringsordninga er oppe til handsaming, blir beløpet pressa vesentleg opp. I utvidingane i 2004 og i 2007 gjekk beløpa opp mykje, og krava like eins. Innlemminga av Romania, Bulgaria og Kroatia var små utvidingar for EU, men har hatt stor konsekvens for EØS-finansieringsordninga. For det andre: Undersøkingar viser at tiltaka i liten grad har ført til auka sosial rettferd, og det er derfor på sin plass òg for alle å spørje seg om ein med midlane oppnår det opphavlege føremålet.

Så til marknadstilgang for fisk. Det har der vore parallelle forhandlingar ved sida av EØS-finansieringsordninga. Det har stor betyding for norsk fiskeindustri, og det er positivt at ein gjennom avtalen har fått veksla uutnytta frikvotar til å styrkje marknadstilgangen for andre delar av fiskeria, nemleg foredla sjømatprodukt. Men det er ikkje klokt å byte marknadstilgang mot toll. Det strid mot EØS-avtalens prinsipp om gjensidig påverknad, balanse mellom rettar og plikter, og dei blir brotne når ein part må betale for gjensidig marknadstilgang. Det er òg unyansert å påstå at nedgangen i visse delar av norsk sjømatindustri – som nokon i denne salen hevdar er heilt borte – berre handlar om tollbarrierar. Eg siterer saksordføraren, Svein Roald Hansen:

«Det er nesten ikke bearbeidelse av fisk i Norge lenger, og det er ingen tvil om at det skyldes tollbarriérene.»

Eg meiner at det her er to feil i ei og same setning. For det første er det – det kan jo da europaministeren, som er tidlegare fiskeriminister, bekrefte – monaleg foredling av fisk i Noreg i dag, og det at nedgangen har si årsak i tollbarrierar, finn han ingen støtte til å påstå i t.d. regjeringas nyleg framlagde sjømatindustrimelding, som den same ministeren faktisk i stor grad stod bak. Den viser at det som er den store hindringa for sjømatindustrien, er evna til å utnytte meir av råstoffet, evna til å utnytte produksjonsutstyret gjennom større delar av året ved at ein ikkje i stor nok grad er dyktig til å utnytte ny teknologi, og ikkje minst den generelle kostnadsutviklinga i Noreg dei siste 20 åra. Tollbarrierar er berre ein liten del av dette, og det er svært unyansert, for å seie det sånn, det som representanten Hansen påstår, at det er ingen tvil om at heile nedgangen har si årsak i tollbarrierar. Og det trur eg òg at sjømatnæringa merkar seg, at det er ein litt unyansert påstand her i denne debatten.

Det er kanskje nettopp derfor det burde vere i alles interesse å få meir kunnskap om dette, kanskje setje seg inn i dei sakene vi allereie har utgreidd, men òg få større kunnskap om forholdet mellom tollsatsar og eksportkantar. Vi i SV klarar ikkje å forstå at det skal vere problematisk å gi si støtte til det. Vi støttar forslaget frå Senterpartiet, og eg oppmodar òg dei andre partia til å bidra til at vi får kunnskap på bordet.

Statsråd Elisabeth Aspaker [19:52:18]: Jeg vil starte med å takke komiteen for å ha utvist stor velvilje og prioritert å behandle denne saka før sesjonsslutt denne våren.

EØS-midlene er, som flere har vært inne på, Norges solidariske bidrag til sosial og økonomisk utvikling i Europa. EØS-midlene bidrar til vekst og utvikling i Europa, som er Norges viktigste eksportmarked. Midlene skal også bidra til å styrke de bilaterale relasjonene mellom Norge og mottakerlandene. Det legges derfor til rette for at bl.a. norske bedrifter, forskere, kommuner, arbeidslivets parter og frivillige organisasjoner kan delta i samarbeidsprosjekter med EU-land.

De nye avtalene med EU om nye EØS-finansieringsordninger innebærer at finansieringsperioden er utvidet fra fem til sju år, altså 2014–2021. EUs utgangskrav var på 84 pst. økning, mens sluttresultatet var om lag 11 pst. økning i de årlige bidragene. Inflasjonen i EU i femårsperioden før forhandlingene fant sted, var samlet om lag 10,7 pst. Dette innebærer at det bare var en marginal reell økning i bidragene sammenlignet med forutgående periode.

Regjeringen har som en sentral del av oppfølgingen av en aktiv europapolitikk meget ambisiøse målsettinger for en mer målrettet bruk av EØS-midlene i årene framover. Vi vil øke innsatsen for å bedre Europas konkurransekraft og skape et framtidsrettet indre marked. Målet er å stimulere til nyskaping, vekst og arbeidsplasser gjennom innovasjon, forskning og utdanning. Samtidig skal vi bruke EØS-midler på å styrke Europas energisikkerhet og bidra til en offensiv klimapolitikk. Vi vil også øke støtten til politi- og justissamarbeid mellom Norge og mottakerlandene, inkludert asyl- og migrasjonssamarbeid. Her har alle europeiske land et felles ansvar.

Videre ønsker vi også å styrke minoriteters deltakelse i politikk og samfunnsliv og beskytte deres rettigheter. Deler av støtten vil bli øremerket til å bedre romfolks levekår. Samtidig viderefører vi støtten til det sivile samfunn og et eget fond for å fremme samarbeid mellom arbeidslivets parter. Dette inkluderer også tiltak for å bekjempe grenseoverskridende arbeidslivskriminalitet.

La meg også nå her få benytte anledningen til å framheve noen gode eksempler fra inneværende periode, fra et par av mine reiser til mottakerlandene.

I Estland har vi hatt stor suksess med programmet Grønn Industriell Innovasjon. Det har ført fagmiljøer sammen på tvers av landegrensene og skapt nye og smarte løsninger på områder som energiovervåkning, velferdsteknologi og miljøteknologi. Det er spesielt gledelig at disse prosjektene har ført til samarbeid som står på egne bein, også etter endt støtteperiode. Da jeg nylig besøkte Tallinns tekniske universitet, fikk jeg også lære mer om et vitenskapelig samarbeidsprosjekt med Universitetet i Bergen, finansiert gjennom det bilaterale forskningsprogrammet. Forskningen dreier seg om kommunikasjon mellom nerveceller med relevans for sykdommer som Alzheimer, Huntingtons sykdom, autisme og depresjoner. Dette er et meget godt eksempel på bruk av EØS-midler til anvendt forskning i en bilateral kontekst.

Et annet viktig satsingsområde, både i forrige periode og i ny periode, er inkludering av sårbare grupper. Utdanning er veien ut av fattigdom for mange romfolk i Europa. Tidlig skolestart øker i første rekke muligheten for at rombarn fullfører grunnskolen, men også for at flere tar høyere utdannelse på lengre sikt. Bulgaria er et land som har en stor rombefolkning. Imidlertid er det en utfordring at barn fra romfamilier ikke er flytende i bulgarsk når de begynner på skolen. Det skyldes bl.a. at det i liten grad finnes noe barnehagetilbud, og at romfolk i stor grad bor og lever isolert fra den bulgarsktalende majoriteten i landet. Derfor er det viktig at rombarn får et førskoletilbud med språkopplæring, slik at de står bedre rustet når skoleløpet starter for alvor. Vi har brukt EØS-midler i Bulgaria til bl.a. førskoler for rombarn i Sofia. Dette viser at EØS-midlene brukes på utsatte grupper og kommer noen av de svakeste i Europa til gode.

Vi gar nå inn i en hektisk periode med forhandlinger med 15 mottakerland om innretningen på midlene. Jeg vil holde Stortinget orientert og informert om framdriften og resultatene.

Avtalene om nye EØS-midler er en konkret oppfølgning av regjeringens arbeidsprogram for samarbeid med EU.

Jeg er overbevist om at vi allerede har oppnådd mye med EØS-midlene, og at med Stortingets godkjenning i dag ligger alt til rette for at vi også med de nye EØS-midlene skal kunne bidra til å skape et grønt, konkurransedyktig og inkluderende Europa.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Liv Signe Navarsete (Sp) [19:57:16]: «Det er etter komiteens syn også viktig at befolkningen både i Norge og i de respektive mottakerlandene gjennom ulike informasjonstiltak gjøres kjent med programmene og resultatene av disse.»

Er det éin merknad Senterpartiet meiner er på sin plass i innstillinga om den nye finansieringsordninga for EØS-midlar, er det nettopp denne. Attendemeldingane eg får frå folk når dei høyrer om Noregs løyvingar gjennom EØS-midlar, er svært sjeldan, rettare sagt aldri, at dei får for mykje informasjon om desse midlane. Tvert imot, særs få har fått informasjon om kor mykje Noreg faktisk løyver i slike midlar. Enda færre har fått informasjon om kva midlane faktisk går til.

Ord som transparens og openheit er flott, men dei er lite verde om dei ikkje vert følgde opp i praksis. Med denne merknaden frå ein samrøystes komité er det gitt ei klår oppgåve frå storting til regjering: Informer norske veljarar meir om kva desse midlane går til. Senterpartiet vert kritisert for at me ikkje støttar dei høge og aukande løyvingane av EØS-midlar. Det er sjølvsagt heilt legitimt å meine at me skal auke bruken av EØS-midlar, og kritisere Senterpartiet for at me vil det motsette. Eg helsar debatten velkomen og vil gjerne medverke til den.

Eg er ikkje i tvil om at Noreg kan motverke fattigdom meir effektivt på andre måtar enn gjennom å gi løyvingar til EØS-midlar. Det har Riksrevisjonen sagt noko om i 2013, at det er usikkert om det kan dokumenterast at det faktisk har vorte meir sosial og økonomisk utjamning. Òg i europameldinga vert det stilt spørsmålsteikn kring dette.

Fleirtalet viser i sine merknader til at EØS-midlane skal kanaliserast gjennom program, ikkje enkeltprosjekt. Eg håpar at dette ikkje gjer det vanskelegare å ettergå bruken av EØS-midlar, noko som ikkje skal skje, ifølgje ein samla komité. For det er interessant å sjå kva EØS-midlane vert løyvde til. Lat meg ta eit par døme: På informasjonssida for EØS-midlane kan ein sjå at me vil løyve 10 mill. kr til finansiering av museum for samtidskunst i Sofia, og ein kan lese at Noreg har løyvt nær 50 mill. kr til bygningen som husar polsk kunst frå det 19. hundreåret. Det er sjølvsagt fint å bidra til det, men er det ei vital norsk interesse å nytte 50 mill. kr til det? Eg meiner me kan bruke pengane meir effektivt og betre.

I revidert nasjonalbudsjett skriv regjeringa at den nye EØS-ordninga vil koste 82 mill. kr dette året – berre i administrasjonskostnader. Senterpartiet vil kutte dei kostnadene og heller nytte midlane til å trene Heimevernet meir enn det me gjer i dag. Me kan finansiere årleg trening av alle heimevernssoldatar i Noreg for dei pengane, og me veit at Forsvaret manglar midlar til å gjere det. Eg synest det er spesielt interessant at Framstegspartiet er ein ivrig tilhengjar av å prioritere midlane på eit slikt vis.

Eg forventar at regjeringa følgjer opp merknaden frå komiteen, og legg opp til meir debatt om bruken av norske EØS-midlar.

Svein Roald Hansen (A) [20:00:33]: La meg først rette opp en feil i innstillingen. Det gjelder side 7, høyre spalte, tredje avsnitt nedenfra. Der står det at flertallet vil vise til «Meld. St. 101 S». Så mange meldinger har vi dessverre – eller heldigvis – ikke fått fra regjeringen i år. Det skal være Innst. 101 S for 2015–2016 til Meld. St. 29 for 2014–2015, Globalisering og handel.

Så debatten om toll og fisk. Det er selvsagt riktig at det er ikke tollsatsene alene som har gjort det vanskelig å ha en høyere fiskeeksport til EU. Det gjelder også kostnadsnivået, som Knag Fylkesnes pekte på. Men jo høyere kostnadsnivå vi har, jo viktigere er det å få bort en handelshindring som toll. Det synes jeg skulle være ganske opplagt. At toll ikke betyr noe for handel – det er jo den første handelshindringen enhver frihandelsavtale får bort, så denne teorien om at toll plutselig ikke betyr noe for fiskeeksporten, er ganske original. Jeg tror ikke vi behøver å ha noen stor utredning for å finne ut av at toll er en handelshindring som man bør få bort. De fleste frihandelsavtaler innebærer en nulltoll, og etter hvert som det har blitt et ganske stort nettverk av det, vil handelsavtalene også innebære andre elementer.

Jeg vet ikke hvem Navarsete sikter til med TTIP-forsvarere. Det er en avtale vi ikke er en del av, og hvis det blir en TTIP-avtale mellom EU og USA, hører i hvert fall jeg med til dem som vil si at da tror jeg Norge og EFTA har et dilemma. Det blir krevende å vite helt hvordan vi skal håndtere den situasjonen. Vår EFTA-partner Sveits har forsøkt å se på mulighetene for å forhandle en frihandelsavtale med USA, og da de oppdaget hva det kunne si på landbrukssiden, ble det fort slutt på det forsøket. Det er det dilemmaet vi vil stå i også, så det er ingen enkel løsning. Jeg tror ikke det dilemmaet kommer til oss veldig fort, for å si det på den måten, slik som situasjonen ser ut i USA, men det gjenstår å se.

Når det gjelder informasjon om midlene, er det viktig. Så er vi i en verden i dag hvor det å nå ut til befolkningen ikke er like enkelt som det var før, men jeg kan anbefale representanten Navarsete å følge EFTA på Twitter. Da vil det jevnlig komme inn små drypp om informasjon om hva disse midlene er gått til.

Olemic Thommessen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Elisabeth Aspaker [20:03:40]: Det kan ikke herske noen tvil om at den løsningen vi har fått i den framforhandlede avtalen om forbedret markedsadgang til EU for foredlede produkter, er svært viktig for norsk fiskerinæring og for fiskeindustrien. Når det gjelder Senterpartiets merknad og forslag til en studie, vil jeg minne om at regjeringen nylig har lagt fram sjømatindustrimeldingen, hvor det går tydelig fram at tilgang på sentrale innsatsfaktorer som råstoff, arbeidskraft og kapital i tillegg til markedsadgang – med to streker under markedsadgang – er sentralt for sjømatnæringens og sjømatindustriens konkurransekraft.

At det har vært eksportvekst de siste 25 årene, kan ikke tas som et bevis på at tollsatsene til EU ikke har effekt. Sjømatnæringen har selv i flere høringer her på Stortinget, senest i forbindelse med globaliseringsmeldingen og sjømatindustrimeldingen, nettopp vist til at tollsatsene til EU-markedet er svært negative, og at fjerning av dem vil kunne legge grunnlag for økt verdiskaping i Norge. Det er klart at når man møtes med 13 pst. toll på f.eks. røkt laks, er ikke potensialet spesielt stort for å drive med røyking av laks i Norge, og å kunne selge det, når polsk foredlingsindustri importerer laksen som råvare og foretar foredlingen der.

Jeg konstaterer bare at Senterpartiet er på radikal kollisjonskurs med det som er et krav fra en samlet næring, både fra fiskeri- og industrisiden, at dette med bedre markedsadgang og lavere toll fortsatt må være et prioritert arbeid for regjeringen. Det vil det fortsatt være overfor EU og i andre sammenhenger globalt, hvor det forhandles om forbedret markedsadgang.

Vi har en fantastisk fiskeindustri i Norge, vi har en fantastisk fiskerinæring, vi har ikke minst en enormt spennende oppdrettsnæring, men potensialet for hvilken verdiskaping vi skal kunne få ut av disse næringene, henger nøye sammen med markedsadgang og hvilke muligheter vi har til å være konkurransedyktige ute i markedene. Og jeg vil understreke at selv lave tollsatser kan være av stor betydning når det gjelder å være konkurransekraftig i en næring hvor marginene mange ganger er svært små.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [20:06:23]: Da noterer eg utsegnene til Hansen i siste ANB.no som ei spissformulering, altså at han ikkje meinte det han sa om at det ikkje var nokon tvil om at nedgangen i tilverking av fisk kom av tollbarrierar, slik det står på den nettsida akkurat nå. Det var jo mitt poeng: Eg godtar at toll har betyding, men å redusere dette til berre eit spørsmål om toll reagerer eg på. Marknadstilgang er jo det aller, aller viktigaste. Dei pågåande forhandlingane som Noreg no har med Malaysia, Vietnam, Filippinane og ikkje minst India, blir av sjømatnæringa i Noreg sett på som ekstremt viktige – og veldig spennande marknader å kome inn i. Mercosur-landa i Sør-Amerika blir sett på som spesielt viktige å få innpass i. Vidare blir enkeltland i Afrika, som Angola og Nigeria, sett på som ekstremt viktige å kome inn i. Den typen spørsmål kan eg kjøpe, men å redusere dette og alle problema for norsk sjømatindustrinæring til eit spørsmål om toll er unyansert.

Min alarm for dette gjekk idet eg såg setninga til Svein Roald Hansen. For på den eine sida er det ein reduksjon til eit spørsmål om toll, og på den andre sida, i iveren etter å få dette til eine og aleine å vere ein tolldebatt, påstår ein at det nesten ikkje er tilverking av fisk i Noreg lenger. Det er også påviseleg gale; det er berre å lese sjømatindustrimeldinga frå regjeringa.

Det er klart at vi ønskjer å tilverke vesentleg meir fisk i Noreg enn det vi gjer i dag, men vegen til å klare det går gjennom langt meir enn berre toll: større utnytting av teknologi, å få utnytta produksjonsutstyret i større delar av året, osv. Det er veldig mange sider her som spelar inn.

Så eg trur alle gjer klokt i å få ordentlege fakta på bordet når det gjeld forholdet mellom tollsatsar og kvantum fisk, for det vil også kunne bidra til å opplyse denne debatten – i tillegg til, vil eg seie, den svært gode analysen som regjeringa gjorde i sjømatindustrimeldinga.

Presidenten: Representanten Liv Signe Navarsete har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Liv Signe Navarsete (Sp) [20:09:10]: Eg registrerer at representanten Svein Roald Hansen ikkje svara på spørsmålet mitt og den utfordringa eg gav, så eg vil gjenta utfordringa, i tillegg til at eg vil støtte førre talar i hans veldig gode og nyanserte innlegg. Mi utfordring var: Kan representanten Hansen vise til ei einaste bedrift som har redusert produksjonen sin i Noreg på grunn av tollhindringar?

Når han er så tydeleg som han har vore i media i dag, og skuldar oss for å bagatellisere dette, må ein i alle fall ha så store kunnskapar at ein kan leggje fram nokre fakta i saka og ikkje spreia mytar – unyanserte mytar.

Ja, toll har sjølvsagt ei tyding, men det er ikkje slik som det vert framstilt av enkelte, at det berre er toll som er viktig for at me skal få ein endå større vekst i den kjempeviktige framtidsnæringa som fiskeri og havbruk er for Noreg.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 17.