Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Karianne O. Tung (A) [16:01:44]: (ordfører for saken): La meg først få takke komiteen for et godt og konstruktivt samarbeid i saken.

E18 Rugtvedt–Dørdal er en av de viktigste veiforbindelsene gjennom Telemark og mellom Østlandet og Sørlandet. Det er nok mange folk i Telemark som nå følger med på forhandlingene i Stortinget, og for mange er dette en stor dag. Stortinget vil i dag gi grønt lys for å bygge ny E18 mellom Rugtvedt og Dørdal i Telemark. Mange har ventet lenge på denne dagen – noen vil vel si at det kanskje har vært unødvendig lenge.

Dagens vei har varierende standard, med mye randbebyggelse og mange kryss og avkjøringer. Sammen med stor trafikk fører dette til mange alvorlige ulykker og dårlig framkommelighet, særlig i helgene. Trafikken gir miljøulemper for randbebyggelsen.

Nye Veier har besluttet at strekningen E18 Langangen–Dørdal er en av de første delstrekningene i selskapets portefølje som bygges ut. Dette er helt i tråd med Meld. St. 26 for 2012–2013 Nasjonal transportplan 2014–2023, der det legges til grunn anleggsstart i første fireårsperiode, forutsatt tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av utbyggingen. Lokale myndigheter har gjort disse vedtakene, i dag gjør Stortinget det samme.

Det legges opp til anleggsstart i 2017, og strekningen planlegges for åpning for trafikk i 2020.

Veiprosjektet omfatter bygging av 16,8 km ny firefelts vei. Det vil i tillegg bli bygd 1,2 km tofelts vei for sammenkopling med dagens vei. Dermed reduseres den nye veien med en kjørelengde på 1,6 km.

Veien skal bygges ut for ca. 4,4 mrd. kr, hvorav bompengeandelen utgjør 40,6 pst. Det er en enstemmig komité som i dag ønsker å sette spaden i jorda raskest mulig for å få bygget denne veien.

Arbeiderpartiet mener selvsagt at det er fornuftig å se på den beregningstekniske renten på bompengelån, både i dette prosjektet og i andre prosjekter. Det vil åpne for lavere takster, kortere nedbetalingstid eller en utvidelse av prosjektet, noe som igjen gir mer vei for pengene. Et enstemmig storting kommer i dag til å gi et signal til samferdselsministeren og regjeringen om å se på den beregningstekniske renten. Arbeiderpartiet vil spesielt peke på de lokale vedtakene i punkt 5, som klart sier at et økt økonomisk handlingsrom ønskes fra de lokale myndigheters side å bli benyttet til lavere takster, bedre rabattordning eller kortere innkrevingstid.

Vi vet at det på hovedstrekningen mellom Østlandet og Sørlandet, altså E18, fremdeles vil være behov for å gjøre mer. Dette er en av landets viktigste transportkorridorer. Men i dag dreier det seg om Bamble, Porsgrunn og Telemark, og meldingen fra Stortinget er klar: Sett spaden i jorda, sett i gang og bygg veien.

Hans Andreas Limi hadde her overtatt presidentplassen.

Helge Orten (H) [16:05:08]: Dette er den andre av tre proposisjoner vi behandler nå i innspurten før sommeren som omhandler prosjekter som skal bygges ut av det nye utbyggingsselskapet Nye Veier AS. Den første proposisjonen, om E18 Arendal–Tvedestrand, gjorde Stortinget vedtak om 30. mai. I dag skal vi behandle både E18 Rugtvedt–Dørdal og E6 Kolomoen–Moelv. Samlet utgjør dette en strekning på 81,5 km motorvei, og prosjektene har en samlet kostnad på godt og vel 18 mrd. kr.

Vi ser nå et taktskifte i utbygging av firefelts vei i Norge, og jeg har store forventninger til en rask og effektiv gjennomføring av alle disse strekningene. Jeg skal ikke gå i detalj når det gjelder innholdet i prosjektet. Det er godt beskrevet i bompengeproposisjonen og godt gjengitt av saksordføreren, men jeg vil likevel framheve noen viktige elementer. E18 er den viktigste transportåren mellom Sørlandet og Østlandet og en viktig regional vei. Jeg tror vi alle kan være enige om at utbyggingen av E18 så langt har vært for stykkevis og delt. Nå legger vi til rette for en mer helhetlig planlegging og gjennomføring ved at Nye Veier AS har fått totalansvaret og en forutsigbar finansiering.

Dagens vei har varierende standard, med mye randbebyggelse og mange kryss og avkjøringer. Kombinasjonen av stor trafikk og dårlig vei fører til mange alvorlige ulykker og dårlig framkommelighet. Derfor er det på høy tid at vi får gjort noe med denne strekningen. Innenfor rammen av prosjektet er det også satt av midler til utbedring av den gamle E18, og utbyggingen er omklassifisert til fylkesvei. Den gamle E18 vil gå delvis parallelt med den nye, men det er ikke vurdert som nødvendig å ha bomstasjoner på den gamle veien. Det er vi glade for, og vi legger til grunn at hovedprinsippet i slike prosjekter er at det ikke skal være bom på sideveier.

Også ved denne bompengeproposisjonen får vi en diskusjon om beregningsteknisk rente. Nå er de rød-grønne partiene plutselig blitt veldig ivrige på å diskutere en lavere beregningsteknisk rente, noe de ikke evnet å gjøre så veldig mye med da de selv styrte. Det er litt påfallende at det som var umulig da de satt i regjering, nå er helt innlysende. Når det er sagt, er vi glade for at denne diskusjonen kommer opp. Vi er opptatt av å bruke det handlingsrommet som er, med en mest mulig korrekt rentefastsettelse, samtidig som vi ivaretar en tilstrekkelig robusthet i finansieringen.

I statsbudsjettet for 2016 foreslo regjeringa en rentekompensasjonsordning for bompengelån. Det ville redusert renterisikoen og lagt grunnlaget for lavere bompengesatser eller raskere nedbetalingstid. Dette forslaget fikk dessverre ikke flertall i Stortinget. Det kan likevel være grunnlag for å bruke en lavere rentesats ved fastsettelse av bompengesatsene i dette prosjektet. Oppnås lavere renter i markedet, er det fullt mulig å bruke dette handlingsrommet til å justere finansieringsopplegget, f.eks. ved å redusere bompengesatsene i samarbeid med regionale myndigheter og i dette tilfellet Nye Veier AS. Den fullmakten er det vanlig at Samferdselsdepartementet får ved behandling av bompengeproposisjoner, så også i dette tilfellet.

Jeg registrerer at de lokalpolitiske vedtakene er tydelige på at et økt handlingsrom, f.eks. ved lavere rente eller økt trafikkgrunnlag, skal komme trafikantene til gode gjennom enten lavere takster, bedre rabattordninger eller kortere nedbetalingstid. Det er vi helt enig i, og det blir lagt til rette for det i denne proposisjonen. Rabatten er økt til 20 pst., noe som i seg selv gir rimeligere passering. I tillegg vil departementet gjøre en ny vurdering av rentenivået, noe som kan bety lavere takster eller kortere nedbetalingstid. Slik sett imøtekommer denne proposisjonen og innstillinga fra en samlet komité lokalpolitiske ønsker.

Jeg registrerer at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i mange sammenhenger fremdeles er kritiske til etablering av Nye Veier AS. Det må de gjerne være, men det må jo være et tankekors for kritikerne at Nye Veier AS allerede nå er i gang med tre store prosjekter, med til sammen 81,5 km ny og trafikksikker firefelts vei. Etableringen av Nye Veier gir oss et verktøy for en mer sammenhengende og helhetlig utbygging, og vi ser allerede nå resultatet av det. Det håper jeg gleder også Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Med denne bompengeproposisjonen legger vi grunnlaget for økt framkommelighet, vi legger grunnlaget for kortere reisetid og redusert ulykkesrisiko gjennom bygging av firefelts, møtefri vei i et område med stor trafikk. Det er en gledens dag for alle som bruker denne veien og er avhengige av den i sitt daglige virke.

Hege Jensen (FrP) [16:09:50]: Jeg ser meg nødt til å kommentere noen av Arbeiderpartiets og Senterpartiets merknader gjennom behandlingen av denne saken. Det blir gjennom slike merknader for meg bare mer og mer tydelig at valgkampen nærmer seg, og det serveres linjer med svært enkel retorikk og argumentasjon som i utgangspunktet slår inn åpne dører og faller igjennom.

I debatten om forrige proposisjon, for strekningen Arendal–Tvedestrand, sa jeg at det var besnærende å registrere et ganske så markant taktskifte i debatten om bompenger fra flere av partiene i Stortinget. Hvorvidt dette baserer seg på behovet for å ta Fremskrittspartiet eller på det faktum at de har endret standpunkt, er jeg usikker på, men jeg heller nok mot det første.

La meg slå det helt fast: Fremskrittspartiet har ikke endret standpunkt hva gjelder politikk rundt bompengeinnkreving, men slik jeg foreløpig har registrert, er det ikke flertall for å avslutte denne måten å finansiere vei på. Men hvem vet? Kanskje er trenden i ferd med å snu.

Jeg tør igjen minne om at ved framleggelsen av statsbudsjettet for 2016 la regjeringen fram forslag om en rentekompensasjonsordning for å sikre at vi får ned takstene, og at bilistene ikke skal ta kostnadene for lånet, men for veien. Dette stemte bare Høyre og Fremskrittspartiet for.

Gjennom behandlingen av proposisjonene for Arendal–Tvedestrand, Kolomoen–Moelv og Rugtvedt–Dørdal støtter nå Arbeiderpartiet akkurat det samme. Jeg må helt ærlig si at det er fortvilende. Nå er det riktignok ikke noe nytt at Arbeiderpartiet raskt endrer sine standpunkter, så dette må vi vel forberede oss på også framover.

Jeg sa under behandlingen av proposisjonen for Arendal–Tvedestrand at det var en gledens dag med dette taktskiftet. Ja – jeg må vel si det samme i dag.

Jeg registrerer at det framsettes påstander om at det i dette prosjektet er lavere statlig andel enn under tidligere prosjekter. Det er rett og slett feil. Modellen som er lagt til grunn for fordeling av potensielle kostnadsøkninger, er lagt til grunn av tidligere samferdselsministre, inkludert fra Senterpartiet. Det Senterpartiet i denne saken mener de avdekker, er i realiteten en praksis de selv har innført. Jeg er derfor glad for at regjeringen nå leverer et høyoffensivt arbeid om hvordan vi for framtiden unngår dyre kostnadsøkninger og bygger infrastruktur rimeligere.

Til slutt vil jeg takke for en god debatt og igjen for den svært positive trenden vi nå kan registrere hva gjelder debatten om bompenger og takster.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [16:13:13]: E18 Rugtvedt–Dørdal er den andre bompengeproposisjonen Stortinget vedtar som skal bygges ut av Nye Veier. Det er svært gledelig at en nå får fortgang i arbeidet med å få til en sammenhengende utbygging av strekningen E18 Oslo–Kristiansand. Ulykkesfrekvensen på strekningen Rugtvedt–Dørdal er altfor stor. I perioden 2005–2014 har det vært 84 personskadeulykker, hvorav 8 dødsulykker med totalt 11 drepte. Ny firefelts vei på strekningen vil helt klart være et viktig bidrag til å redusere disse ulykkestallene.

Dagens E18 omklassifiseres fra riksvei til fylkesvei, og det vil være riktig etter vårt syn å vurdere om bilrestriktive tiltak bør innføres på gamle E18 når bompengeinnkrevingen starter opp, etter å ha observert hvordan trafikkmønsteret utvikler seg. Også i dette prosjektet så vel som for strekningen E18 Tvedestrand–Arendal er det grunn til å forvente en markedsrente på et lavere nivå enn den beregningstekniske på 5,5 pst. Ja, med de offentlige garantier denne typen prosjekt gir grunnlag for, tyder alt på at rentenivået kan bli betydelig lavere. Viser det seg å være grunnlag for en lavere rente uten at en fraviker kravet til en robust finansieringsplan, kan det skapes gode muligheter for å innfri ønskene fra fylkeskommunen om lavere takster, eventuelt kortere nedbetalingstid. Dette forutsetter vi at departement og fylkeskommune klarer å bli enige om.

Redusert reisetid i et samfunn med økt krav til mobilitet bidrar til å skape en regionforstørring som gjør at man kan bo der man bor, og jobbe et helt annet sted, om en skulle ønske det. En sammenhengende utbygging av stamveinett i tett befolkede områder, som tilfellet er på strekningen mellom Østlandet og Sørlandet, vil bety mye for å kunne skape nødvendige og helt avgjørende utvidelser av bo- og arbeidsmarkedet. Nye, bedre og mer trafikksikre veier sammen med utvikling av gode kollektivtilbud skaper framtidens bo- og arbeidsregioner.

Det er ikke faglig belegg for å hevde at utbedring av veistandard nødvendigvis skaper mer trafikk. Veiutbygging og forbedringer av dagens standard skaper først og fremst høyere trafikksikkerhet og bedre framkommelighet. Sammen med utvikling av nye null- og lavutslippsbiler som gir reduserte utslipp, blir den type stamveiutbygging som strekningen Rugtvedt–Dørdal er en del av, et viktig bidrag i arbeidet med å skape et samfunn som knytter distrikt og byregioner sammen på en funksjonell og framtidsrettet måte.

Så reiser Arbeiderpartiet og Senterpartiet en viktig problemstilling i sine merknader knyttet til spørsmål om årsakene til kostnadsøkningen prosjektet har gjennomgått fra NTP-tallene ble lagt fram, til tallene vi er blitt presentert for i proposisjonen. Ser vi på kostnadsøkningen de fleste, for ikke å si alle, større veiprosjekter har hatt de siste ti årene, er den langt høyere enn hva man har opplevd f.eks. i vårt naboland Sverige. Det er grunn til å lete etter årsakene, men ikke minst få fram nye løsninger for å se hvordan en kan bidra til å redusere den galopperende kostnadsutviklingen.

Kristelig Folkeparti har stor tro på at arbeidet med å redusere planleggingstid sammen med en standardisering av stamveiutbyggingen som Nye Veier har gjort seg til talsperson for, kan være viktige grep for å redusere kostnadene. Å gjøre veiutbygging til en form for industribygging gjennom flere standardiserte løsninger vil, sammen med et velfungerende marked med forhåpentligvis etter hvert flere større norske aktører, være viktige grep som vi tror kan bidra til reduserte kostnader. Det bør være en prioritert oppgave å finne nye måter å bygge vei på som kan bidra til en utvikling for å kontrollere kostnadsøkningen i tiden framover på en bedre måte.

Jeg viser ellers til saksordførerens gode gjennomgang.

Geir Pollestad (Sp) [16:18:01]: Dette er ei svært viktig sak. E18 gjennom Bamble er ein altfor ulykkesutsett veg. Det har vore eit stort lokalt engasjement for å utbetra vegen, både frå enkeltpersonar, fylkesting og stortingsbenken til Telemark. Eg kan trekkja fram representanten Hoksrud som òg har nemnt vegen både tidt og ujamt dei seinare åra. Det er ein stor siger at vegen no kjem.

Så må eg knyta nokre kommentarar til det som er sagt tidlegare i debatten. Representanten Orten lurer på kvifor den førre regjeringa ikkje gjorde noko med berekningsteknisk rente. Eg vil minna om at den førre regjeringa reduserte den berekningstekniske renta. Ein sette òg i gang prosessar for å få vurdert om det var grunnlag for ein ytterlegare reduksjon av den berekningstekniske renta.

Representanten Jensen viser til at det ikkje er sant når Senterpartiet seier at den statlege delen i prosjektet har gått ned frå NTP, og bompengedelen har gått opp. Jo, bompengedelen har auka frå 38,6 pst. til 40,6. Så vert det vist til at dette visstnok skal vera Senterpartiet si skyld. Eg vil minna om at det no er tre stortingsperiodar sidan Senterpartiet hadde samferdselsministeren, så det er sjølvsagt ikkje rett.

Modellen for kostnadsdeling som det vert vist til, er ein modell som gjer seg gjeldande frå stortingsvedtaket og under byggjeperioden om korleis ein skal fordela kostnadene. Der føreligg det ein modell, men det er regjeringa sitt ansvar kva bompengedel det vert lagt opp til i kvart enkelt prosjekt. Det skal det ikkje vera nokon som helst tvil om. Difor har Senterpartiet fremja eit forslag om at bompengedelen i dette prosjektet ikkje skal vera høgare enn det ein la opp til i Nasjonal transportplan. Framstegspartiet har etterlyst og sagt: Fremj forslag for Stortinget, så skal me stemma for. No har me fremja forslag i Stortinget, det vert spennande å sjå om dette vert følgt opp.

Det er openbert vanskeleg for Framstegspartiet, dette med bompengar. Denne saka og den neste saka illustrerer det på ein god måte. Men tala er klare. Det vart sett norsk rekord i bompengeinnkrevjing i 2014 og 2015. Den totale bompengegjelda aukar år for år, og det vert vedteke stadig nye bompengeprosjekt, over 10 mrd. kr berre i dag. Denne regjeringa og dette stortingsfleirtalet ligg bak Nasjonal transportplan når det gjeld løyvingar til investering i veg. Det går det ikkje an å snakka seg rundt. Det er realitetane. Eg synest det er synd at ein ikkje løyver meir pengar til investering i veg. Det er behov for å få bygd nye prosjekt, det er behov for å gjera vegane tryggare, og det er behov for å betra framkomsten for næringslivet.

Eg ser at det vert eit stort fleirtal og eit samla storting som støttar forslaget som ligg føre. Det viktigaste er no at ein kjem i gang med bygginga, at private entreprenørar under denne regjeringa, som under førre regjering, kan finna fram gravemaskina og anna utstyr og setja i gang bygginga. Ferdigstillinga vil vera ein stor dag for både Telemark og Sørlandet, delar av Vestlandet og andre som bruker vegen.

Med det vil eg ta opp Senterpartiet sitt forslag i saka.

Presidenten: Representanten Geir Pollestad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:22:42]: Dette er, synes jeg, en stor dag. Jeg forstår ikke hvorfor enkelte graver seg ned i dype miner og er skuffet over at de ikke har fått – jeg holdt på å si – kuttet bompenger, som de selv har stemt imot skal kuttes. Vi må først og fremst glede oss over at veien bygges. Så skulle jeg gjerne sett at flere hadde stemt for regjeringens forslag i fjor sommer om å kutte bompenger og bevilge penger til å kutte bompenger. Det nytter ikke først å si nei til å reise på ferie og så kjefte for at en ikke fikk være med. Det er i realiteten det Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjør i denne saken. Det er en ren obstruksjonspolitikk, det er en ren misnøyeskapende politikk.

La oss heller glede oss over at nå skjer det noe på denne veistrekningen, som jeg selv har kjørt på i så mange tiår og irritert meg over at ulike politiske farger ikke har klart å gjøre noe med. Det er ikke det at det er første gangen noen snakker om denne strekningen. Det er det ikke, og mange kan ta ære for at de har vært med på å planlegge den, for all del. Den lå vel inne i nasjonal motorveiplan fra 1963 også, så det er ikke første gang. Men nå skjer det faktisk vedtak om at den skal bygges og finansieres, og det er forskjellen i forhold til alle andre som har snakket om det.

Denne veistrekningen har ikke vært god nok. Det har vært altfor mange ulykker. Altfor mange folk, familier, har mistet noen de er glad i. Nå får vi bedret dette. Det å bygge gode firefelts motorveier gir en trygghet i hverdagen for folk som bruker dem, men det gir også en bedre hverdag for dem som bruker veien som sitt arbeidssted, for lastebilsjåfører, håndverkere og andre, som nå kan komme litt mer uthvilt og litt raskere fram, og med mindre slitasje på kjøretøyet sitt. Den diskusjonen som vi har sett i Oslo der rød-grønne politikere sier at det er gammeldags å bygge firefelts motorvei, håper jeg vi ikke får når det gjelder denne strekningen – ei heller neste strekning.

Det å sørge for at en knytter bo- og arbeidsregioner bedre sammen ved å redusere reisetid og øke trafikksikkerheten, er hovedmålet for vår regjering i vår samferdselspolitikk. Det får vi til stadig flere steder. Det å sørge for at Telemark blir enda bedre inkludert i næringslivet som aksen mellom Kristiansand og Oslo, er for meg veldig viktig. Det er verdifulle industribedrifter som nå kan få redusert sine kostnader. Det er mye god arbeidskraft som nå vil kunne utvide sin horisont om hvor de vil bygge og bo, og fortsatt finne arbeidsplasser som er relevante.

Så registrerer jeg at enkelte synes det ofte er så skuffende lite penger som brukes på veibygging nå. Jeg blir litt forundret, for noen av de stemmene har selv sittet i regjering og vært med og foreslått bevilgninger som var mange milliarder kroner lavere enn det som i år brukes, en brukte enda mer tid på å planlegge prosjekter, og en så dessverre en enda større kostnadsvekst i gjennomsnittlig prosjekt enn det vi gjør nå. Jeg er ikke fornøyd med den kostnadsveksten vi ser på en del prosjekter. Derfor jobber vi med ulike løsninger for å kutte de kostnadene. Det er bl.a. derfor vi har opprettet veiselskapet Nye Veier, nettopp for å kunne se på andre løsninger som reduserer prisnivået, nettopp for å se lengre strekninger i sammenheng.

Jeg registrerer at i noen av merknadene her kritiseres dette prosjektet med at det er bare en parsell av en lang strekning. Det er nettopp derfor vi har opprettet veiselskapet, for at de skal ha ansvaret for hele strekningen. Der en før ikke ville vite hva som skulle skje med strekningen videre, kan vi nå lese på bygg.no at sjefen for denne strekningen allerede er i gang med å planlegge videre, nettopp for at en skal kunne rulle ut et kontinuerlig prosjekt – istedenfor at vi gjør sånn som andre regjeringer har gjort så altfor ofte før, bygge stykkevis og delt, mens lokalpolitikerne kommer til regjeringen og klager på at det som ble bygd for 10–15 år siden, allerede er underdimensjonert. Det er de feilene vi unngår, nettopp ved å se det helhetlig, nettopp ved å dimensjonere stort nok.

Jeg får i mange debatter kjeft for at vi bygger for mye motorvei. Arbeiderpartiet kritiserte opprettelsen av Nye Veier med at det ville skape en veibonanza. Det kunne de ikke være med på. Jeg er glad for den veibonanzaen. Jeg tåler den kritikken.

Den andre kritikeren i denne salen, Senterpartiet, kunne ikke være med på å støtte Nye Veier fordi det angivelig ville sette norsk veibygging tiår tilbake i tid. Vel, den veien vi nå utbedrer, har ligget tiår tilbake i tid i altfor mange år. Nå blir den også framtidsrettet. Jeg tror ikke det er noen som bor langs denne strekningen som opplever at ting blir satt tiår tilbake i tid, når de endelig, etter mange tiårs kamp, får se at Stortinget gjør vedtak – fordi regjeringen og dagens flertall har gjort nødvendige reformer i veisektoren, bevilget nødvendige økte midler og sørget for at beslutninger blir tatt.

Det er en gledens dag. Jeg får gratulere alle, ikke bare i Telemark, men på hele Sør-Østlandet, med at vi nå tar beslutninger som skulle vært tatt for lenge siden.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karianne O. Tung (A) [16:28:00]: Mens den økonomiske rammen for Nasjonal transportplan ser ut til å komme opp i femgangen fra 2005 til 2016, ser vi at vi ikke får fem ganger så mye vei for de samme pengene. I inneværende NTP er kostnadene for strekningen E18 Rugtvedt–Dørdal 3 320 mill. kr. Nå får Stortinget en bompengeproposisjon hvor kostnadene har økt med om lag 30 pst. sammenlignet med Nasjonal transportplan. Det er alvorlig, og jeg kan heller ikke se at det er redegjort nevneverdig i proposisjonen for hvorfor kostnadene har økt med 30 pst. i løpet av fire år for denne strekningen.

Mener statsråden at dette er uvesentlig informasjon for Stortinget?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:28:49]: Nei, det er ikke uvesentlig for Stortinget. Jeg tok også opp i mitt innlegg at vi jobber iherdig for å kunne redusere kostnadsveksten og forhåpentligvis få til kostnadskutt.

Jeg erindrer en artikkel i Aftenposten i 2014 der representanten Magne Rommetveit, som tilhører Arbeiderpartiet faktisk, sa at forrige regjering gjorde ikke nok når det gjaldt å redusere kostnadsveksten, en våget ikke å ta de skikkelig tøffe takene, en lot bare ting skure og gå – litt fritt sitert, men essensen er riktig.

Vi har nettopp grepet fatt i dette. Vi har sørget for å omorganisere ting, vi har sørget for Nye Veier AS som selv har identifisert at mye av kostnadsveksten skyldes vedtak som gjøres tidlig, og at en ikke har statlig plan, men en lar kommunene få regulere, og at nesten alle som vil ha et kryss, får et kryss, og hvert kryss koster 100 mill. kr, og på den måten har kostnadsveksten tiltatt. Det er nettopp det man griper fatt i: å sørge for å få en standard som er så god som den skal være, men der en likevel klarer å knipe på pengene. Den jobben skal vi jobbe videre med, nettopp for å få ned kostnadsveksten, og forhåpentligvis også kostnadene.

Karianne O. Tung (A) [16:30:06]: Siden statsråden mener dette ikke er uvesentlig informasjon for Stortinget, ber jeg statsråden om å redegjøre konkret her for hva denne kostnadsøkningen i prosjektet skyldes.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:30:18]: Jeg inviterer Stortinget i nærmest alle saker Stortinget behandler, til å stille spørsmål i saksbehandlingen. Det ville være naturlig at sånne ting tas opp der, men det er også mulig å stille skriftlige spørsmål og få det skikkelig dokumentert.

Noe av det som har økt kostnadene, er den generelle kostnadsveksten i næringen, og det trodde jeg Arbeiderpartiet også var kjent med. Det er i hvert fall noe som har vært diskutert i alle andre sammenhenger utenfor Arbeiderpartiet.

Noe av det som har økt kostnadene, er at vi bygger en bedre standard. Vi bygger en standard som skal tåle en fartsgrense på 110 km/t istedenfor 100 km/t. Jeg registrerte at da vi økte fartsgrensen i vår til 110 km/t, latterliggjorde Arbeiderpartiet det. Jeg mener det likevel er fornuftig.

Vi kommer til å fortsette å bygge veier som tåler moderne kjøretøyer, og som er framtidsrettet. Det som virkelig er dyrt, er det vi opplever når vi reiser til Østfold og får kritikk fra arbeiderpartiordførere lokalt for at den veien som Arbeiderpartiet i regjering har vedtatt å bygge, er underdimensjonert. Men når vi nå prøver å bygge en vei med en standard som er framtidsrettet, så koster det ikke bare noen hundre millioner, men milliarder. Det er bortkastede penger.

Karianne O. Tung (A) [16:31:27]: Jeg hører at statsråden forsvarer den kostnadsøkningen som er i prosjektet. Strekningen E18 Rugtvedt–Dørdal er en del av utbyggingsporteføljen til Nye Veier AS. En av begrunnelsene fra regjeringspartiene for å opprette Nye Veier var å sørge for en mer sammenhengende og helhetlig utbygging, og i dag har vi fått noe av svaret. Nå ser vi at strekningen fra Langangen til Dørdal ikke skal bygges ut som en sammenhengende og enhetlig strekning, men at Nye Veier velger «å bygge ut strekningen i to trinn», som det står i proposisjonen.

Mener statsråden at dette er i tråd med intensjonene om en mer sammenhengende utbygging?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:32:02]: Mange av spørsmålene og utfordringene Arbeiderpartiet har servert regjeringen når Arbeiderpartiet sitter i opposisjon, bærer preg av å være som den brasilianske fotballtreneren etter at de tapte 7–1 for Tyskland i semifinalen i VM. Selv om de tapte 7–1, ertet de Tyskland for ikke å vinne med 8–1 eller 9–1.

Jeg konstaterer altså at Arbeiderpartiet hadde ikke forslag selv om en lengre parsell. De hadde ikke et annet alternativ.

Sjefen for denne strekningen sier i bygg.no at de også er i gang med delstrekningen E18 Langangen–Dørdal gjennom Porsgrunn og Bamble, den er delt i to parseller,

«men vi ønsker uansett å se disse i sammenheng og søker å få til en gjennomføring hvor vi etterhvert kan «rulle ut» hele strekningen som del i en helhetlig utbygging. Denne delstrekningen gir oss derfor nå en unik mulighet til å vise i praksis hva som er mulig å få til».

Vi er allerede i gang med å gjennomføre det representanten etterlyser. Men istedenfor å vente med å få stortingsvedtatt hele strekningen, mener jeg det er fornuftig at vi får satt i gang der hvor vi nå er klare, og så er poenget nettopp å sørge for å bygge hele strekningene som ennå ikke lå i NTP, på en bedre måte.

Geir Pollestad (Sp) [16:33:24]: Mitt spørsmål går på kva som er bakgrunnen for at ein har valt ein bompengedel i dette prosjektet som er to prosentpoeng høgare enn det som ligg i Nasjonal transportplan som er vedteken.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:33:43]: Jeg skal jobbe så iherdig jeg kan for å få ned bompengetakstene i dette prosjektet, sånn at de blir lavere enn det som nå foreligger. Vi la i juni i fjor i Stortinget fram en stortingsproposisjon der vi foreslo å endre bompengesystemet for å redusere takstene. Der fikk vi dessverre klare signal fra flertallet om at det ville de ikke bruke penger på. Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet var sågar veldig tydelige på at hvis det ble brukt mer penger på å prøve å kutte bompenger, så ville de stemme imot det og heller bruke pengene på å bygge mer vei andre steder. Derfor er det litt rart når de som ikke ville være med og kutte bompenger i fjor sommer, nå plutselig er veldig opptatt av – tilsynelatende – at bompengene er for høye. Så jeg håper at Senterpartiet og Arbeiderpartiet neste gang de begynner å bli opptatt av bompengenivået, faktisk også støtter regjeringens forslag der vi i budsjettet for 2016 la inn 400 mill. kr for å kunne kutte bompenger på ulike steder. Det signaliserte både Arbeiderpartiet og Senterpartiet at de ville stemme imot.

Geir Pollestad (Sp) [16:34:43]: Det enkle er ofte det beste, og dersom ein vil redusera bompengedelen, er det å auka det statlege bidraget inn i prosjektet. Det som er i denne saka, er at det er 2 prosentpoeng differanse, altså høgare bompengedel med denne regjeringa.

Så sa representanten Jensen tidlegare i debatten at dette var Senterpartiets feil. Og då er mitt spørsmål til statsråden: Er det denne regjeringa eller førre regjering som bestemmer kor høg statleg del det skal vera i dei sakene som vert lagde fram for Stortinget?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:35:24]: Jeg tror at alle vet at en regjering styrer på basis av de signalene som et flertall i Stortinget til enhver tid gir. Dagens regjering forsøkte å endre på de signalene ved å legge fram bompengeproposisjonen, eller den såkalte bompengereformen. Den fikk ikke flertall i Stortinget. Igjen er det litt rart når enkelte av opposisjonspartiene forsøker å slå politisk mynt på at de mener, eller gir inntrykk av at de mener, at bompengene er for høye, samtidig som de har stemt imot alle forsøk på å endre systemet, altså til tross for at de stemmer imot alle forsøk på å bevilge mer penger for å kutte bompengenivået. Så jeg ønsker jo at Geir Pollestad, når sakene behandles, mener det samme som han mener når sakene ikke behandles, og heller gir støtte til regjeringens forslag om å kutte bompenger.

Geir Pollestad (Sp) [16:36:15]: Noko av det som vil påverka den totale rentekostnaden ved bompengar, er tidspunktet dei statlege midlane kjem inn på. Då selskapet Nye Veier vart presentert på NRK Debatten, vart det vist til at ein skulle få 5 mrd. kr første året. Fasiten vart at det vart 1,3 mrd. kr. Er det sånn at det her er tenkt at når det gjeld E18 Rugtvedt–Dørdal, skal ein først ta opp bompengelån, og at dei statlege bidraga frå Nye Veier skal koma mot slutten av byggjeperioden, noko som vil bidra til at rentekostnadene i prosjektet aukar, eller vil dei statlege pengane koma først i prosjektet?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:37:03]: Det er det faktisk opp til selskapet Nye Veier å disponere. Det er de som har bevilgningene, det er de som har den fulle råderetten over hvordan de finansierer dette innenfor de rammene som Stortinget vedtar. Men jeg konstaterer at representanten Pollestad igjen begynner å snakke om rentenivå o.l., ting som en selv ikke gjorde noe særlig med da en satt i regjering, der representanten Pollestad var statssekretær, men som en plutselig er blitt veldig opptatt av når en ikke lenger har ansvar eller innflytelse. Forrige gang representanten Pollestad hadde veldig mange synspunkter på dette, var da vi satte ned takstene på E18 gjennom Vestfold, der representanten Pollestads regjering hadde akseptert bomtakster opp mot 100 kr totalt, men der dagens regjering har satt bomtakster på maks 57 kr totalt.

Ifølge TV 2-oppslag med representanten Pollestad ville dette forlenge nedbetalingstiden og gi betydelig økte rentekostnader. Alle tall viser nå at fordi takstene ble satt ned, er trafikken økt såpass mye at vi har større inntekter enn planlagt. Ergo: representanten Pollestad tok feil, dagens regjerings strategi var så langt veldig riktig.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Karianne O. Tung (A) [16:38:30]: Når jeg nå tar ordet, er det fordi jeg har behov for å kommentere innlegget fra Fremskrittspartiets representant Hege Jensen og statsrådens svar. Både representanten Jensen og statsråden velger å bruke nesten hele innlegget sitt til å snakke om Arbeiderpartiets politikk. Det skal også jeg benytte anledningen til å gjøre nå. Representanten Jensen har åpenbart så god oversikt over Arbeiderpartiets politikk at det nesten er fristende å oppfordre representanten, og for så vidt statsråden, til å sende en tekstmelding, SMS, til 2377 – som nytt medlem i Arbeiderpartiet.

Det er altså sånn at Arbeiderpartiet i Stortinget stemte imot en rentekompensasjonsordning for bompengelån. Det er fordi vi mener det er en byråkratisk ordning som har mye mer papirflytting i seg enn det reelt sett vil være bare å bevilge penger rett fra Stortinget. Skal man ha mer penger til å bygge vei for, er den mest hensiktsmessige måten å bevilge pengene direkte til veiprosjektene uten å finne opp en eller annen byråkratisk dobbeltsidig ordning. Å bevilge penger direkte til veien kan altså både regjeringen og Stortinget gjøre. Statsråden har full frihet til å foreslå en bompengeproposisjon med en høyere statlig andel hvis han ønsker det. Det trenger han ikke Stortingets vedtak for å gjøre.

For statsbudsjettet 2016 foreslo Arbeiderpartiet å bevilge 500 mill. kr mer til vei enn det regjeringen gjør – til riksvei. Da er ikke pengene til Nye Veier en del av det. Vi foreslo også å bevilge 600 mill. kr mer til fylkeskommunene for at de skulle få mer penger til å drifte og vedlikeholde fylkesveiene. Det er sånn at riksveiene får 1 000 kr per meter til drift og vedlikehold, mens fylkesveiene får 133 kr per meter. Det er i ferd med å utvikle seg et A-lag og et B-lag, riksveiene og fylkesveiene, fordi regjeringen svikter fylkesveiene på det groveste. Arbeiderpartiet vil altså bevilge mer penger til riksveier og til fylkesveier enn regjeringen gjør. Jeg er fortsatt glad for at denne strekningen i Telemark nå blir bygd. Men det er behov for å oppklare noen fakta.

Bård Hoksrud (FrP) [16:41:08]: Foregående taler sa at det var viktig å oppklare noen fakta. Det tror jeg også, for jeg tror at foregående taler bør ta en telefon til sitt eget partis ordfører i Bamble kommune når det gjelder spørsmål om å utsette bygging for å vente til man kan bygge ut hele strekningen Langangen–Dørdal. Da tror jeg hun får som klart svar at ingen politikere eller folk som bor i kommunen, ønsker en utsettelse av utbygging av E18 Rugtvedt–Dørdal. Derfor er lokalbefolkning, politikere og alle andre lokalt kjempeglade for at man i dag fatter beslutning om å bygge ut strekningen Rugtvedt–Dørdal, og at man faktisk for første gang klart og tydelig har sagt at strekningen Langangen–Rugtvedt også skal bygges ut. Det ligger nemlig ingenting konkret om det i den NTP-en som den rød-grønne regjeringen vedtok for drøyt tre år siden.

Når man prøver å prate om penger, om hvor mye man har bevilget, og hvorfor det er kostnadsvekst, tror jeg denne strekningen er et godt eksempel på hvordan ting kan skje. Da man vedtok å legge dette inn i NTP, la man inn 3,6 mrd. kr for hele strekningen fra Langangen til Dørdal. Nå utgjør altså kostnaden for bare denne strekningen sannsynligvis under halvparten av kostnaden, for man må også bygge en bro mellom Langangen og Rugtvedt. Den gangen var kostnaden 3,6 mrd. kr. Her er et prosjekt på nesten 4,5 mrd. kr.

Jeg skulle gjerne sett at dette prosjektet var blitt bygd uten bompenger. Det er Fremskrittspartiets ønske, og det er det vi jobber for å få til, men det er et stort flertall i denne sal som ønsker at det skal være bompenger. Jeg synes det er greit å minne om at fra den rød-grønne regjeringen la man til grunn en 50/50-løsning på prosjektene der det var mulig. Her er det altså 40 pst., det er en nedgang. I tillegg får man en mer trafikksikker vei enn med den rød-grønne regjeringen, for de ville ha 100 km/t, og de ville ha smalere veiskulder. Jeg er glad for at denne regjeringen ikke satser på fortidens veiprosjekt, men faktisk satser på framtidens veiprosjekt ved å bygge skikkelig standard når man først gjør det.

Jeg har sittet i kommunestyret i 24 år, det er 22 år siden første gang jeg var med på å behandle denne saken. I dag, etter 22 år, sørger vi for å sette et endepunkt og sørge for at utbyggingen blir vedtatt. Det er vanvittig bra, og jeg er kjempeglad for at vi er der nå. Det har vært en ulykkesutsatt strekning, man har stått masse i kø – nå kommer løsningen, nå får man på plass en løsning. Dette er en gledens dag for alle som bruker denne veien. Derfor er jeg glad for at vi nå får dette vedtaket om en skikkelig moderne, framtidsrettet vei.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:44:25]: Jeg skal bare påpeke noen åpenbart rare ting.

Arbeiderpartiet mener at vi bare snakket om Arbeiderpartiet. Det er nok å være litt vel selvopptatt. Vi brukte veldig mye tid, synes jeg selv iallfall, på å snakke om hvor viktig denne veien er for utviklingen av infrastruktur. Men vi påpekte noen ting som ikke henger sammen i Arbeiderpartiets kritikk, og det er mulig det er det eneste Arbeiderpartiet klarer å høre. Men jeg synes det er litt rart når Arbeiderpartiet sier at nå utvikler det seg et A-lag og et B-lag på veisiden. A-laget er riksveiene, som altså får redusert forfallet sitt for første gang på mange tiår, mens B-laget er fylkesveiene, der en ikke klarer å redusere forfallet, ifølge Arbeiderpartiet.

Vel, med litt historisk innsikt vil en allikevel kunne si at nå har vi i hvert fall et A-lag på noen av veistrekningene. Da representanten Tungs parti satt i regjering, var det åpenbart bare B-lag, for da økte forfallet på både riksveier og fylkesveier. Det er altså ikke sånn at det ble tatt penger fra fylkesveier og gitt til riksveier, men forfallet økte på alle sektorer, også på jernbane, da representanten Tungs parti styrte.

Da er det litt interessant å se at så fort man får et borgerlig flertall i Stortinget, klarer man å gjøre riksveiene til et A-lag. Kanskje vi burde hatt borgerlig flertall i litt flere fylkeskommuner, slik at fylkesveiene også ble gjort til et A-lag.

For det er nå engang sånn at bevilgningene til fylkesveier over statsbudsjettet er høyere enn det som Arbeiderpartiet la opp til i Nasjonal transportplan. Dermed er det heller ikke sånn at det bevilges mindre penger enn Arbeiderpartiet hadde planlagt, det bevilges mer. Jeg er glad for at det nå er en erkjennelse av at det i hvert fall nå fins ett A-lag, på riksveisiden.

Så er det også veldig kjekt at Arbeiderpartiet i opposisjon har sett behovet for å oppjustere bevilgningene til vei. Men jeg konstaterer at mens en i samferdselskomiteen gir inntrykk av at en plutselig har mye mer penger til dette, sitter en i finanskomiteen og klager over at regjeringen bruker 60 mrd. kr for mye oljepenger inn i norsk økonomi. Da lurer jeg på hvor de 60 milliardene skal kuttes. Hele samferdselsbudsjettet i 2016 er på 60 mrd. kr. Det er riktignok 20 mrd. kr mer enn det siste budsjettet som representanten Tungs regjering fikk vedtatt – 20 mrd. kr i økning – men det er altså 60 mrd. kr som brukes for mye hvis Arbeiderpartiet hadde fått styre. Og da er det jo interessant å se hvor mye av de monopolpengene som forsvinner, ikke bare på samferdselssektoren, men også på helsesektoren, justissektoren, skolesektoren o.l.

Karianne O. Tung (A) [16:47:29]: Jeg er veldig glad for at det er Arbeiderparti-styre og rød-grønt styre i veldig mange av fylkeskommunene rundt omkring. For det viser seg at etter at fylkeskommunene overtok ansvaret for disse veiene, investerer fylkeskommunene 146 pst. mer til fylkesveiene enn da de samme veiene var statlige. Det viser at de rød-grønne politikerne rundt omkring i landet tar et betydelig ansvar, selv om regjeringen langt fra bevilger nok penger til fylkeskommunene.

Ja, regjeringen bevilger mer penger til fylkene, men man bevilger ikke så mye at man tar høyde for lønns- og prisveksten engang. Ergo må det reelt sett ute i fylkeskommunene kuttes. Det blir ikke brukt mer penger til drift og vedlikehold av fylkesveiene fordi regjeringen bevilger penger. Det blir brukt mer til drift og vedlikehold av fylkesveiene fordi de rød-grønne politikerne der ute tar ansvaret.

Kjell-Idar Juvik (A) [16:48:38]: Noen prøver å framstille det som om man mener at det ikke er en gledens dag. Vi synes selvfølgelig alle at det er en gledens dag når vi kan sette i gang nye veiprosjekt. At noen prøver å fortelle en annen historie, holder ikke, ut fra saken slik den foreligger.

Så er det noen påstander her som jeg også har lyst til å kommentere – og vi kan jo ta en lang diskusjon om hvem som er selvopptatt med hensyn til diskusjon om vei, uten at jeg skal gå noe nærmere inn på det.

Først til prosjektet Nye Veier AS. Arbeiderpartiet står fortsatt på at det er en byråkratisering, at det er fordyrende. Svar på det siste fikk vi når det gjaldt lederlønningene – altså 30–40 pst. høyere enn om vi hadde organisert det i Statens vegvesen. Det er ingenting som tilsier at Nye Veier ikke kunne ha vært løst på den måten Arbeiderpartiet sa det, uten å lage et nytt selskap som er utenfor politisk demokratisk styring, for det er det som er fakta.

Så står man her og skryter av at man ser resultater av Nye Veier. Det er ingenting som tilsier at disse prosjektene ikke kunne ha vært løst om man ikke hadde hatt Nye Veier. Så det er også en påstand.

Så prøvde Hoksrud seg med en populistisk sak om at vi tross alt klarer å lage et prosjekt der vi har bare 40,6 pst. bompengefinansiering. Det er helt riktig som Pollestad sa: Opprinnelig var det 38,6 pst. Det var ikke slik at da vi la fram vår transportplan, lå alle prosjektene der med 50 pst. bompengefinansiering – tvert imot. Det kunne være 80 pst., det kunne være 10–15 pst. Så det er også en direkte gal påstand som framsettes i denne debatten.

Så er det nå engang slik, om man liker det eller ikke, at det tross alt er ca. 600 mill. kr mer i bompenger på denne delstrekningen enn det som var tenkt i hele dette prosjektet. Det kommer man heller ikke unna.

Så tror jeg representanten Jensen da vi diskuterte denne saken, bør sette seg inn i hvor Arbeiderpartiet sto når det gjaldt beregningsteknisk rente. Jeg tror hun blander sakene litt med hensyn til det som går på det, og det som går på rentekompensasjon, som Karianne O. Tung så klart forklarte at vi var imot, og hvorfor. Når det gjelder beregningsteknisk rente, er ikke det noe hokuspokus. I prosjektene som ble løst før, og som løses i dag, er summen den samme. Det er bare måten vi krever det inn på, som er forskjellig. For så og så mange kroner skal inn til et veiprosjekt, og om det blir tatt inn over få år eller mange år, blir summen den samme i forhold til satsen. Det som skjedde før, er at dersom det ble mer trafikk, ble prosjektene avsluttet tidligere. Det var ikke sånn at bilistene måtte betale mer. Men vi har sagt hele veien at tar vi ned renta og frigjør midler, må det gå an å se på om det er lurt å bruke disse frigjorte midlene på mer vei.

Morten Stordalen (FrP) [16:51:52]: Dette er en gledens dag for dem som bruker veien, og for dem som trenger veien for å kunne ferdes trygt. Men det er også en gledens dag for Fremskrittspartiet. Vi opplever et gedigent politisk skifte. Så jeg ser fram til at man skal diskutere bompengereform nok en gang i Stortinget senere – hvor Senterpartiet og Arbeiderpartiet nå er rørende enige om at vi må gjøre det billigere for bilistene. Det ser jeg virkelig fram til.

Fremskrittspartiet har vunnet fram. Vi har stått alene i kampen mot bompenger i mange, mange år. Nå virker det som om det begynner å nærme seg et flertall som ikke vil ha bompenger.

Karianne Tung fra Arbeiderpartiet sier at hun er glad for at de rød-grønne styrer i fylker og kommuner. Jeg er fra fylket Vestfold, og vi kan ta en liten oppfriskning: Under den rød-grønne regjeringen skulle det koste 116 kr å kjøre gjennom Vestfold. Et rød-grønt fylkesting syntes det var helt ok. Det kom så et borgerlig fylkesting som forhandlet med nebb og klør mot den rød-grønne regjeringen, og fikk satsen ned til 87 kr – under harde kamper. Med ny blå regjering, borgerlig regjering, koster det 57 kr. Hadde vi hatt rød-grønt styre der, hadde det kostet 116 kr – for det syntes man var helt greit.

Det viktigste nå er at Senterpartiet og Arbeiderpartiet har en rørende interesse for å diskutere bompenger, og det er vi glade for i Fremskrittspartiet. Vi hilser velkommen framtidige debatter. Jeg er glad for at disse partiene tar bilistene på alvor og gjør det billigere for næringslivet og folk flest, slik at vi kan finansiere veier på andre måter.

Så litt bør vi ha med oss av fakta før vi diskuterer om man er glad for det ene eller det andre. Jeg er mest glad på bilistenes vegne og for framtiden som kommer.

Bård Hoksrud (FrP) [16:53:59]: Jeg tror det er viktig å ha med seg at den kostnadsveksten som har vært, kom også fra NTP-en som de rød-grønne vedtok, og fram til handlingsprogrammet, og praksis under den rød-grønne regjeringen var en 50–50-fordeling av de kostnadene som kom utover det som lå inne. Her har altså ikke regjeringen gjort noe som er verre enn det den forrige regjeringen gjorde.

Det som jeg synes er greit å ha med seg, er at noen forsøker å late som om man etter åtte år da man selv satt i regjering, nå plutselig er blitt veldig opptatt av at ting skal bygges sammenhengende, mer helhetlig, osv. Det var mange ganger i løpet av de åtte årene vi utfordret og lurte på hvor det ble av denne sammenhengende og mer helhetlige utbyggingen, og den kom faktisk ikke i det hele tatt.

Bare for å tydeliggjøre hvordan man har holdt på: Når vi diskuterer denne saken, er det greit å ha med seg at det er en gledens dag, og jeg har, som sagt, vært med i 22 år og jobbet for å få på plass denne saken, og derfor er det kjempegledelig å få være med og vedta dette i dag. Men for 20 år siden, omtrent på denne tiden, bygde man Grenlandsbrua med ett kjørefelt i hver retning, og det skulle være en framtidsrettet utbygging. Nå må man altså i gang med å gjøre det prosjektet på nytt igjen fordi det ikke var veldig framtidsrettet. Det tok åtte–ti år, og så var trafikken så stor at veien skulle vært bygd som en firefelts vei.

Derfor er jeg glad for at de rød-grønne ikke sitter og er med og fatter beslutning om dette vedtaket i dag, for da hadde man bygd en vei som kun kunne ha 100 km/t fartsgrense og med halvannen meter veiskulder. Nå har man en regjering som både er opptatt av å være framtidsrettet, og som bygger en vei med 3 meter veiskulder, med unntak av på bruene og i tunnelene, for det blir veldig mye dyrere, og mange har vært opptatt av kostnader her, men det betyr at vi kan ha 110 km/t fartsgrense og firefelts motorveistandard. Det er framtidsrettet, det gjør denne regjeringen, og jeg vet at jeg kan stå her å si at den forrige regjeringen ikke ville ha 110 km/t fartsgrense, fordi jeg selv stilte spørsmål til tidligere statsminister Marit Arnstad som ikke ønsket å ha en vei som var framtidsrettet, med 110 km fartsgrense.

Jeg registrerer at representanten Tung ikke ønsker å svare på det jeg utfordret henne på, om hun hadde tatt kontakt med sine egne lokalpolitikere, når hun ble utfordret på at statsråden burde sagt at vi skal bygge ut hele strekningen fra Langangen til Dørdal, da ville det betydd en utsettelse på Rugtvedt–Dørdal. Jeg er glad for at man ikke får en utsettelse, og når det gjelder framtidige prosjekter, vet jeg at vi har en regjering som ser på muligheten for å bygge ut mer helhetlig og mer langsiktig i større prosjekter for å redusere kostnadene.

Tone Merete Sønsterud (A) [16:57:25]: Fremskrittspartiet minner oss hele tida på at de er imot bompenger, men de kan ikke stemme imot bompenger nå fordi det ikke er flertall for det i denne sal. I forrige periode var det også flertall i denne sal for bompenger, men den gangen stemte de imot bompenger. Så hvorfor i all verden kan de ikke fortsette med å gjøre det?

Representanten Bård Hoksrud og jeg satt sammen i transportkomiteen i fire år, og jeg tror at han i hver eneste bompengesak vi hadde i de fire åra, sto på denne talerstolen og sa: Dere flår og raner bilistene.

Så mitt spørsmål blir nå: Er det sånn at man ikke lenger flår og raner bilistene i forhold til bompenger, eller er det forskjell når Fremskrittspartiet er med på det, eller når de liksom prøver å framstille det som at de fortsatt er imot, men de stemmer likevel for?

Geir Pollestad (Sp) [16:58:46]: Eg registrerer at representanten Hoksrud er såpass imponert over den offensive transportplanen som førre samferdselsminister Marit Arnstad la fram, at han til og med kalla ho for statsminister. Det er verdt å notera.

Saka i dag handlar ikkje om kva som skjedde då bompengereformen vart behandla. Det handlar ikkje om kva den førre regjeringa måtte meina om bompengar. Det handlar om éin ting: Det handlar om at det er eit forslag frå Senterpartiet her som ønskjer å auka det statlege bidraget med to prosentpoeng og redusera bompengedelen med to prosentpoeng i dette prosjektet. Det er slik at viss regjeringspartia – som no har sagt at dei slit med å få med seg Stortinget – stemmer for forslaget frå Senterpartiet, så har det fleirtal i denne salen.

Poenget er at Framstegspartiet må slutta å skulda på alle andre. Framstegspartiet krev inn meir bompengar enn det har vorte gjort nokon gong før i noregshistoria. Bompengegjelda aukar. Det renn inn med nye prosjekt, og ein er mest oppteken av flosklar og historier om f.eks. E18 gjennom Vestfold og nokre bompengesatsar på 116 kr, som aldri var i nærleiken av å verta ein realitet. Det er bra at ein har fått ned bompengane på det prosjektet, men det går ikkje an å berre forlenga bompenginnkrevjinga meir og meir for å få ned satsen. Det enklaste grepet er å auka det statlege bidraget. Det er det Senterpartiet har føreslått i denne saka, og det er det me inviterer Framstegspartiet til å vedta. De har sete i regjering i tre år. No er det på tide å ta ansvar for den politikken som regjeringa fører.

Helge Orten (H) [17:01:07]: Jeg skal prøve å ikke forlenge denne debatten mer enn jeg må. Vi kommer innom mange tema her som går langt utenfor den bompengeproposisjonen som ligger på bordet. Det gjelder bl.a. fylkesveiene og vedlikehold av dem. Jeg bare konstaterer at vi er mer der under denne regjeringa enn det som ble lagt opp til under den forrige regjeringa.

Jeg registrerer at Arbeiderpartiet og representanten Juvik fremdeles er kritisk og skeptisk – for å si det forsiktig – til selskapet Nye Veier. Jeg synes det er bemerkelsesverdig at en ikke har nye ideer og nye tanker om hvordan en kan organisere veisektoren når vi ser at planleggingstida er lang, vi er plaget med stykkevis og delt utbygging, kostnadsveksten har vært høy, og det har vært lang utbyggingstid. Da er det kanskje på tide at vi finner nye måter å tenke på og nye måter å organisere dette på. Jeg har stor tro på at Nye Veier AS kan være et sånt redskap som faktisk vil gi oss raskere både planlegging og utbygging av viktige veiprosjekt. Nå starter vi med tre bompengeproposisjoner før sommeren, over 80 km med firefeltsvei, trafikksikker vei og lenge etterlengtet vei. Dette prosjektet er ett av dem.

I tillegg har prosjektdirektøren for dette prosjektet i Nye Veier sagt at den resterende delen av strekningen Langangen-Dørdal er under regulering og planlegging, og vil bli en naturlig fortsettelse av det. Her er det snakk om å tilrettelegge for helhetlig utbygging. Vi begynner nå. Vi venter ikke på at alt skal være klappet og klart på hele strekningen, men vi tar det i to trinn. Det synes jeg er en fornuftig tilnærming.

Litt til den beregningstekniske renten. Det er en teoretisk rente, som det ligger i ordet. Den var 8 pst. helt fram til 2012, så jeg må korrigere meg selv litt. Den forrige regjeringa reduserte den i 2012 til 6,5 pst. Nå har vi redusert den ytterligere til 5,5 pst. Den teoretiske renta gjør ikke noe annet enn å legge grunnlaget for å lage et forslag til et finansieringsopplegg for det prosjektet som skal legges fram. Det som virkelig betyr noe, er den faktiske renten – den renten prosjektet oppnår i markedet. Er den lavere, har vi grunnlag for enten å betale ned prosjektet raskere eller redusere satsene, eller om det skulle det være mulighet for det – eller ønskelig som vi så på strekningen Arendal–Tvedestrand – se på mulighetene for faktisk å legge til ytterligere på prosjektet. I dette tilfellet håper jeg at vi oppnår en rente i markedet som faktisk gir oss muligheten til å imøtekomme de lokale ønskene, nemlig å redusere bompengetakstene.

Terje Aasland (A) [17:04:11]: Som telemarking må jeg si at det gleder mitt hjerte at det er tverrpolitisk enighet i Stortinget om betydningen av å bygge ut E18 gjennom Telemark. Det er et etterlengtet prosjekt, og det er et nødvendig prosjekt av hensyn til ulykker og ikke minst trafikkaos, som den veien representerer, spesielt i helgene sommerstid. Så det er en gledens dag, og det er en flott start at en starter med den strekningen som ligger inne. Sånn sett er det ingen uenighet i salen, og det er veldig godt å konstatere.

Jeg hører i debatten at noen blir litt forundret over at en tillater seg å diskutere litt om bompenger i den situasjonen. Det er jo ikke så veldig underlig. Med utgangspunkt i Fremskrittspartiets lovnader i forkant av valget er det underlig at en får en samstemt enighet i Stortinget om utbyggingen av en viktig veistrekning, hvor en gjør det gjennom en – skal vi si – proposisjon som legger til rette for bompengeinnkreving. Det har ikke jeg hatt noe imot tidligere og har ikke noe imot det nå. Jeg synes det er veldig bra. Men jeg tror det er viktig at Fremskrittspartiets representanter ikke framstår som forundret over at noen velger å ta det opp i en slik sak som dette, for Fremskrittspartiet har jo ett mantra for alt som er vondt og vanskelig, og det er «perioden 2005–2013». Og høsten 2013, før valget, visste Fremskrittspartiet utmerket godt hva de gikk til valg på, og da gikk de til valg på at de garanterte for et bompengefritt Norge. Jeg tror det er på sin plass å minne dem om det valgløftet hver eneste gang det blir lagt fram en slik proposisjon. Selv om Fremskrittspartiet prøver å dekke seg bak at de ikke har flertall i regjeringen, var det likevel en garanti og et løfte som ikke hadde noen forbehold ved seg, og som var fullt og helt en erkjennelse av en lovnad som de ikke har fulgt opp.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bård Hoksrud (FrP) [17:06:38]: Jeg tror ikke jeg skal gå inn i den debatten – på ett minutt er det vanskelig. Men jeg har lyst til å gi ros til alle dem som har stått på og jobbet beinhardt for å få til dette prosjektet. Det er mange jeg gjerne kunne nevnt, både lokalpolitikere, fylkespolitikere og ikke minst lokalbefolkningen, men jeg synes også det er viktig å dra fram en av de aksjonsgruppene som har jobbet for virkelig å holde trykket oppe på denne strekningen: aksjonsgruppen for E18. De har også gjort en fantastisk jobb for at dette prosjektet endelig kommer på plass, og de har ønsket å få denne veien på plass. Og så er det i hvert fall greit å vite at utgangspunktet for denne regjeringen er at den gamle veien kommer til å være bompengefri, og det var også en av de utfordringene som det var diskusjon om da proposisjonen kom og underveis. Men nå har regjeringen bestemt at tanken ikke er å kreve inn bompenger her, med mindre det skulle være et helt spesielt behov for det.

Jeg har lyst å takke alle dem som virkelig har stått på og sørget for at denne veien nå er på plass.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.