Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Morten Stordalen (FrP) [15:00:31]: (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for et konstruktivt og godt samarbeid i behandlingen av denne proposisjonen i forbindelse med revidert statsbudsjett.

I denne proposisjonen legger regjeringen fram ulike saker innenfor vei, luftfart og transporttiltak under jernbane. Tiltakene som fremmes, er viktige, og jeg er glad for at vi nå kan være med og iverksette mange av disse tiltakene.

Proposisjonen tar under luftfartsformål opp utskilling av Svalbard lufthavn, under veiformål åpnes det for forlenget innkreving av lokalt finansieringstilskudd på drivstoff i Tromsøpakke 3, bevilgninger til E18 Varoddbrua i Vest-Agder, fortsatt finansiering på E 39 Rogfast, sammenslåing av Norsk vegmuseum og Norsk kjøretøyhistorisk museum og organisering av Vegtilsynet. Videre avsluttes bompengeinnkrevingen på rv. 23 Oslofjordforbindelsen.

Under særskilte transporttiltak tas det opp organisering av oppgaver i forbindelse med reiseplanlegging og elektronisk billettering.

Under jernbaneformål tas ERTMS-prosjektet opp, reduserte takster for kollektivreisende utenfor takstsamarbeid og status på arbeidet med jernbanereformen.

Anmodningsvedtak 52, 53, 54 og 80 følges også videre opp. Komiteen merker seg videre at departementet følger opp arbeidet med miljøkrav innenfor offentlig sektor for å sikre at nye investeringer i sektoren gjøres bærekraftig.

Jeg ønsker videre å kommentere noen av sakene som tas opp i proposisjonen. Som nevnt over gir vi i dag videre tilslutning til å sikre framdrift og utvikling på flere viktige veiprosjekter i Norge. Videre gir vi tilslutning til at man nå avslutter bompengeinnkrevingen på rv. 23 Oslofjordforbindelsen. Prosjektet er nedbetalt, og det for en god stund siden. Det finnes ikke lenger grunnlag for å opprettholde innkrevingen.

Når det er sagt, registrerer jeg bekymringen fra flere lokalpolitikere som er bekymret for en potensielt økt trafikkmengde, og således en risiko for et økt antall ulykker i tunnelen. Denne bekymringen deler jeg, og jeg er glad for at komiteen samlet er enig om at man får komme tilbake til tiltak dersom dette skulle bli en utfordring. Jeg er videre glad for presiseringen om at dette må gjøres i samarbeid med nærliggende kommuner som må håndtere disse potensielle utfordringene.

Videre er jeg glad for at vi nå kommer tydelig i gang med prosessen der vi slår sammen Norsk kjøretøyhistorisk museum og Norsk vegmuseum. Ved å gjøre dette sikrer vi at vi tar vare på viktig norsk historie og gjør den enda mer tilgjengelig for allmennheten. Det er viktig.

Jeg vil også kommentere noen av de viktige prosjektene som omtales under jernbaneformål og særskilte transporttiltak. Stortinget er i dag med på å sikre at vi endelig kommer i gang med ERTMS-prosjektet. Proposisjonen foreslår at vi bevilger 26 mrd. kr til dette prosjektet. Dette er en historisk satsing – at vi endelig har en regjering og nå et storting som sikrer at vi kommer i gang med å få på plass nye signalanlegg på jernbanen. Mange år med kun et blikk på etterslepet gjøres nå om til handling og resultat.

I sammenheng med dette må jeg kommentere opprettelsen av Rutebanken AS og 20 pst. rabatt på periodebilletter hos NSB utenfor takstsamarbeid. Vi får nå på plass et selskap som skal sikre et enhetlig billetteringssystem innenfor de ulike kollektivløsningene vi har, slik at vi gjennom dette skaper en mye enklere reisehverdag og fortsetter å skape gode incentiver for å benytte kollektivt.

Videre forsterkes dette av at vi nå også gir rabatt til pendlere som bor i utkanten av storbyene våre. Det har tidligere vært forholdsvis kostbart, og jeg ser nå med stor glede på at vi kan ha en gulrot for å få flere til å velge kollektivtransport.

De ovennevnte saker kombinert med framdriften på jernbanereformen som også tas opp i saken, gjør at vi nå er på vei mot et svært styrket jernbanetilbud. NSB lanserte for kort tid siden svært gode resultater og en høy trafikkvekst. Dette er meget gledelig og viser at satsingen gir resultater. Nå forsterker vi dette.

Avslutningsvis vil jeg bare nevne at jeg har registrert noe kritikk i Senterpartiets og Arbeiderpartiets merknader til noen av de ovennevnte saker. Jeg antar at de vil formidle dette i debatten selv, og jeg ser fram til en konstruktiv debatt.

Til slutt vil jeg anbefale forslaget komiteen fremmer som IV, der vi ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hva det vil bety for det samlede kollektivtilbudet dersom takstdifferansen mellom NSB og kollektivselskapene harmoniseres.

Magne Rommetveit (A) [15:05:15]: Transport- og kommunikasjonskomiteen har som vanleg på denne tida av året fått den såkalla samleproposisjonen til behandling. Det høyrest kanskje ikkje så spennande ut – men det er feil. Regjeringa legg her fram ei rekke viktige og til dels store saker for Stortinget. Dette gjeld kanskje spesielt fastsetjing av kostnadsramme for eit av Noregs aller største investeringsprosjekt dei neste 15 åra, utbygginga av det nye signalsystemet på jernbanen, ERTMS.

Proposisjonen er likevel først og fremst ei klar påminning om korleis regjeringa arbeider, og kva regjeringa slit med. For det første viser fleire av sakene i denne proposisjonen at me har ei regjering som manglar handlekraft og gjennomføringsevne. Tidlegare har det vore uttrykt at ein ønskte å framskunda ERTMS-prosjektet. Det er det lite spor av i stortingsproposisjonen, snarare tvert imot. Og endå verre: Ting har tydelegvis teke så lang tid at me no kan utelukka moglegheita for å installera ERTMS direkte på Follobanen og på dei nye jernbaneprosjekta i Bergen. Og når ein les korleis regjeringa arbeider med kryssinga av Oslofjorden, ja da er det nok berre konsulentbransjen som gnir seg i hendene.

Ei dagsaktuell sak om den sterkt rasutsette strekninga Arna–Voss kan nemnast i same andedrag. Mens Stoltenberg-regjeringa sette i gang utgreiinga som skulle leggja grunnlaget for å velja trasé på denne strekninga, brukte dagens regime meir enn eit år på å diskutera det som var sjølvsagt for dei fleste av oss.

For det andre vert ting dyrare og dyrare i samferdselssektoren. Det gjev denne proposisjonen klare prov på. Styringsramma for ERTMS-prosjektet er no vorten på 23,4 mrd. kr, mot eit anslag på 15–20 mrd. kr. Når det gjeld erfaringsstrekninga på Østfoldbanen, aukar kostnadene også her.

Varoddbrua er no på 880 mill. kr, mot 750 mill. kr i Statens vegvesen sitt handlingsprogram. I dag har me også til behandling eit par bompengeproposisjonar, og den same historia gjentek seg der.

For det tredje følgjer regjeringa eit spor som handlar om å splitta opp og oppretta nye einingar. I revidert budsjett vert opprettinga av tre selskap omtalt, og i samleproposisjonen får me høyra om utskiljing av eit nytt dotterselskap i Avinor.

For nokre veker sidan vart det varsla om eit eige parkeringstilsyn. Eg skal ikkje harselera med det siste, men eg synest det er litt spesielt at det vert oppretta nye tilsyn under ein statsråd frå Framstegspartiet. Og spesielt omorganiseringa av jernbanesektoren viser dårleg politisk handverk, når det no kjem fram at regjeringa legg opp til å signera den første trafikkpakken berre dagar før stortingsvalet i 2017.

Eg vil avslutningsvis få trekkja fram saka om avvikling av bompengar på rv. 23. Ute har samferdselsministeren selt dette som ei gladsak for bilistane. Og ja, isolert sett er det fint for dei bilistane som no slepp å betala bompengar frå august. Me må berre passa på at dei bekymringane som Buskerud fylkeskommune har når det gjeld auka trafikk i tunnelen, vert tekne på alvor. Saksordføraren var òg inne på det, og det er noko me står samla på. Det er eg veldig glad for at alle støttar. Men sjølv om statsråden prøver å framstilla dette som ei god sak, handlar det også om at regjeringa ikkje klarer å få fram eit beslutningsgrunnlag innan den fristen Stortinget har sett. Det er sterkt beklageleg.

Nils Aage Jegstad (H) [15:10:03]: Regjeringen har lagt fram en samleproposisjon over noen samferdselssaker. Det er viktige saker selv om de varierer i både kostnad og omfang. Nå har saksordføreren gitt en god redegjørelse i sitt innlegg, og jeg har derfor valgt å kommentere et utvalg av sakene.

Det er to forslag om eventuell forlengelse av forhåndsinnkreving av bompenger. Det gjelder E39 Rogfast og rv. 23 Oslofjordforbindelsen.

I det første tilfellet dreier det seg om et nytt prosjekt som har hatt en tillatelse til å kreve inn bompenger i ferjesambandet Mortavika–Arsvågen. Midlene skulle brukes til planlegging og prosjektering i inntil 3 år før eventuelt vedtak om bygging. Arbeidet med KS2 er startet opp, men ikke fullført. Det er derfor nødvendig å forlenge perioden med forhåndsinnkreving. Høyre støtter dette. Forhåndsinnkreving gir reduserte finanskostnader, og det er ingen alternative løsninger for dette veiprosjektet.

Det andre prosjektet gjelder bompengeinnkrevingen på rv. 23 Oslofjordforbindelsen. Første byggetrinn ble nedbetalt i august 2013. Samme år ble det vedtatt å videreføre innkrevingen i påvente av å bygge tunnel 2 og for å hindre en stor økning i trafikkmengden. Nå foreslås det at det ikke søkes om forlengelse av forhåndsinnkrevingen. Høyre støtter dette. Det må imidlertid forventes at gratis passering i Oslofjordtunnelen og en sterk økning i satsene i bomringen rundt Oslo, vil føre til en sterk økning i trafikken på rv. 23. Det vil kunne sette trafikksikkerheten i fare. I inneværende år har det vært tre dødsulykker på rv. 23 – ingen i tunnelen. Sist uke omkom to personer i trafikkulykker på samme vei – en i Frogn og en i Lier. Med dette i mente forutsetter vi at en følger trafikkutviklingen nøye, slik statsråden har gjort rede for.

Departementet gjør i samleproposisjonen rede for prisreduksjon på periodebilletter hos NSB AS og status for arbeidet med jernbanereformen. Dette er en oppfølging av budsjettavtalen for inneværende år. Det gjør at prisen på månedskort og årskort blir redusert med 20 pst. utenfor områder med eksisterende takstsamarbeid mellom NSB og respektive transportselskaper. Det er imidlertid et faktum at det skaper noen rariteter i områder der det eksisterer et slikt takstsamarbeid. Høyre ser et stort behov for å se nærmere på dette og viser til komiteens tilrådning IV:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2017 legge fram en vurdering av hva det vil kunne bety for det samlede kollektivtilbudet dersom takstdifferansen mellom NSB og kollektivselskapene – p.t. Ruter, Kolumbus og AtB – blir harmonisert.»

Jeg vil i denne sammenhengen peke på at bl.a. Akershus fylke årlig bevilger betydelige midler til NSB til tilsvarende prissubsidier. Sett fra dette fylkets ståsted blir det imidlertid litt rart at det utenfor Ruter-området er staten som står for subsidiene. Det er litt uforståelig at et transportselskap med et driftsresultat på 2,8 mrd. kr i 2015 – hvorav 1,2 mrd. kr i NSB persontrafikk ikke har rom for å gjøre slike tilpasninger på egen hånd.

Dette bringer meg for øvrig over til det neste elementet jeg vil nevne – jernbanereformen.

Jernbanedirektoratet og Jernbaneinfrastrukturforetaket ble formelt etablert 1. februar 2016. Hoveddelen av de strukturelle endringene i jernbanesektoren skal være på plass 1. januar 2017. Togtrafikken blir gradvis konkurranseutsatt. Høyre er tilfreds med framdriften i denne saken.

Under jernbaneformål tar departementet opp ERTMS-prosjektet. Departementet gjør rede for økte kostnader i prosjektet i forbindelse med erfaringsstrekningene og økt omfang og andre kostnader. Prosjektet innebærer at de strekningene som i dag ikke er fjernstyrt, vil bli det. Dessuten vil de eksisterende anlegg og systemer for fjernstyring bli skiftet ut. Jeg regner med at departementet ser på mulighetene for at også allerede igangsatte, nye prosjekter får ERTMS fra dag én.

Innkreving av lokalt finansieringstilskudd på omsetning av drivstoff i Tromsøpakke 3, trinn 1, er en interessant sak. I Tromsø har en siden tidlig på 1990-tallet krevd inn et lokalt tilskudd på omsetning av drivstoff for å delfinansiere infrastruktur. Dette utgjør 97 øre per liter drivstoff i 2016. Denne ordningen forlenges. Det støtter Høyre. Det er kanskje verdt å merke seg at det også i andre deler av landet er vurdert om dette kunne være et alternativ til bompenger. Det er en billigere måte å kreve inn penger på. Det har imidlertid strandet på avgrensningsutfordringer – noe som ikke er et problem på en øy.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [15:15:07]: I Prop. 126 S for 2015–2016 legges det fram flere saker som følger opp tidligere vedtak i Stortinget. Jeg vil bare fokusere på noen av dem og ellers vise til saksordførerens gode gjennomgang.

Det er gledelig at arbeidet med å erstatte vår kjære Varoddbru fra 1956 kan startes opp i 2016. Vi merker oss også at prosjektet har en kalkulert positiv samfunnsøkonomisk netto nytteverdi. Gjennom bygging av ny Varoddbru, sammen med prosjektet E18 Tvedestrand–Arendal, er en i gang med å gjennomføre en viktig del av ny E18-utbygging på Sørlandet.

Stortingsflertallet leverer hva det har lovt gjennom oppfølging av bevilgninger til viktige prosjekter som gir mer sammenhengende utbygging i landsdelen. Derigjennom legges også grunnlaget for færre drepte og hardt skadde og økt framkommelighet.

Kristelig Folkeparti har vært tydelig på nødvendigheten av å etablere et veitilsyn uavhengig av Statens vegvesen. På samme måte som for jernbane og fly, er det viktig at tilsynet på vei gis en selvstendig og uavhengig rolle. Dette handler om å skape den nødvendige distanse mellom veieier og organet som skal påse at regler og forskrifter for veibygging og vedlikehold blir fulgt opp på en betryggende måte. Vi registrerer derfor med tilfredshet at veitilsynet som eget forvaltningsorgan, skal være på plass tidlig i 2017.

Vi tar altså et viktig og nødvendig grep for å gjøre det kollektive reisetilbudet mer tilgjengelig for kundene gjennom etablering av en nasjonal reiseplanlegger og et gjennomgående elektronisk billetteringssystem. Sømløse reiser, ja det er en viktig forenkling som det er all grunn til å tro vil føre til at flere velger å reise kollektivt. At en gjør en kobling mellom det statlige selskapet, som var tiltenkt rollen som salgs- og billetteringsselskap på jernbanen, og tilsvarende oppgave for resten av det kollektive tilbudet høres ut som en rasjonell og på alle måter fornuftig løsning. På den måten får man et system samlet hos én aktør.

Utskifting av gamle og utdaterte signal- og sikringsanlegg på jernbanen er en stor og helt nødvendig oppgave. Utrangerte anlegg er både teknisk og økonomisk utfordrende. En toghverdag med færre uønskede stopp samtidig som sikkerheten for passasjerene øker, er viktige investeringer i et kollektivtilbud som vi ønsker at stadig flere skal benytte seg av framover. Gjennomført vil ERTMS-prosjektet være det største moderniseringsprosjektet for norsk jernbane i nyere tid.

Vi registrerer at i arbeidet med jernbanereformen skal direktorat og infrastrukturselskap være i ordinær drift fra 1. januar 2017. Det etableres tre interimsselskap gjennom en omstrukturering av NSB AS, og ROM Eiendom AS overføres til infrastrukturselskapet.

For Kristelig Folkeparti er det viktig at en fortsatt har et sterkt NSB, et statlig selskap, som kan være en sentral aktør i det norske markedet. Derfor har det vært vesentlig for oss at NSB AS kan videreføres som et mest mulig samlet transportselskap, bestående av både NSB persontog, Tågkompaniet AB, NSB Gjøvikbanen, Nettbuss og CargoNet, 100 pst. eid av staten. Slik det nå ser ut, er det all grunn til å tro at NSB AS vil stå godt rustet i konkurransen om de utlyste togstrekningene.

I arbeidet med å få til reduserte klimagassutslipp i transportsektoren er det positivt å registrere at Enova, etter at Transnova ble en del av Enova, har fått etablert sju programområder innen transport, hvor både offentlige og private aktører kan søke om støtte. I 2015 ble det tildelt til sammen 281 mill. kr til ulike transportprosjekter. Når nå de fire samarbeidspartiene er blitt enige om å få etablert et nytt programområde for satsing på hydrogenfyllestasjoner, kan det etter hvert rulles ut en infrastruktur som kan skape grunnlag for et marked også for hydrogenbiler, på samme måte som det er etablert for elbiler. Skal vi nå målet om 50 pst. reduksjon av utslippene i transportsektoren innen 2030, er det viktig at vi tar i bruk all ny og tilgjengelig teknologi. Det gjelder ikke bare transport på vei. Det handler like mye om fly, skip og ferger så vel som jernbane, hvor man i dag har dieseldrevne togstrekninger.

Kristelig Folkeparti er tilfreds med at regjeringen også følger opp krav til lavutslippsteknologi i anbudene til riksveifergene. Det er viktig at staten har en målrettet og innovativ strategi, som kan bidra til at denne type ferger basert på lavutslipp, blir utviklet og bygd – gjerne ved norske verft – og tatt i bruk.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [15:20:27]: Det er jo en enstemmig tilrådning til vedtak i saken, men jeg har allikevel noen kommentarer til noen av merknadspunktene som ligger i saken.

Den første gjelder ERTMS, som flere har vært innom. Jeg er bekymret for at vi ikke skal klare å holde den framdriften som er fastsatt, og hvis det skulle ende opp med en mellomløsning på de nye jernbanestrekningene som er under utbygging, ville det være utrolig leit. Dette er viktig hvis vi skal ta i bruk det potensialet som jernbanen har, til mer gods på bane. Det er viktig for økt persontrafikk at vi greier å få på plass nye signalsystemer fort. Og det er helt nødvendig at vi greier å holde den planlagte framdriften. Jeg skulle helst sett at vi kunne gjort det raskt, for en del krysningsspor på en del banestrekninger står ubenyttet i påvente av nytt signalsystem.

Så er det en merknad som Senterpartiet og Arbeiderpartiet har om kostnadsoverskridelsene på E6 Helgeland nord, og det er en bekymring vi har. Nå har noen av oss representanter møtt kommunene dette vedrører, og situasjonen er såpass krevende at Statens vegvesen vurderer å kutte i prosjektet for å komme ned på kostnadsrammen. Det er per dags dato overskridelser på 450 mill. kr, og de er nødt til å få en avklaring innen tidlig i høst for ikke å måtte begynne å ta ut delstrekninger eller ta ut trafikksikkerhetstiltak.

Det var på ingen måte Stortingets intensjon da prosjektet ble vedtatt. Det er utrolig viktig at man kommer med en avklaring og en løsning som gjør at man kan beholde trafikksikkerhetstiltakene som ligger der, og at man kan beholde delparsellene som lå i prosjektet, ellers vil man få store standardbrudd og fortsatt ha halvdårlige løsninger. Jeg ber intenst statsråden om å merke seg dette og prøve å finne en løsning så raskt som overhodet mulig.

Representanten Rommetveit var innom flere prosjekter som er forsinket eller som man ikke har fått avklaring om. Et av prosjektene han ikke nevnte, og som jeg har tenkt å nevne, er E39 Rogfast og forlenging av forhåndsinnkrevingen. Der sa en samlet komité at man forventet oppstart av prosjektet i 2015. Man forventet også statlige midler til prosjektene. Jeg håper inderlig at vi får en proposisjon til Stortinget høvelig raskt, slik at man ikke forsinker framdriften enda mer – at vi får en proposisjon, eller at man tar den nødvendige avklaringen i statsbudsjettet for 2017.

Til sist ser jeg at man ønsker å splitte opp, bl.a. gjør man det når det gjelder Avinor. Man ønsker å etablere nye selskaper. Man følger det løpet man har fulgt i forbindelse med jernbanereformen, med oppsplitting i flere statsforetak. Jeg er veldig skeptisk til det økte byråkratiet det kommer til å medføre, og jeg tror ikke det nødvendigvis er den beste løsningen.

Nå ser man under særskilte transporttiltak fra departementet at man tar opp organisering og oppgaver i forbindelse med reiseplanlegging og elektronisk billettering. Det er i utgangspunktet en veldig god sak. Stortinget har jo sagt tydelig at man ønsker sømløse reiser, men trenger man nødvendigvis å etablere et statlig selskap for å gjøre det? Jeg spør.

Abid Q. Raja (V) [15:24:30]: Proposisjonen følger opp en rekke saker innenfor transportområdet, bl.a. rabatt på togreiser og et nasjonalt, konkurransenøytralt, elektronisk billetteringssystem. Dette er saker som Venstre har fått flertall for i Stortinget, og som regjeringen nå følger opp. Det er vi veldig glad for.

La meg aller først rette opp tre inkurier, hvor Venstre har falt ut av merknader i innstillingen fra komiteen. Det gjelder for det første rabatt på togreiser. Venstre fikk i statsbudsjettet for 2016 gjennomslag for å innføre en rabatt på 20 pst. på NSB-reiser der det ikke eksisterer takstsamarbeid. Venstre er glad for at regjeringen følger opp vedtaket. Reisende som bor utenfor takstsamarbeidet, eller som har lengre avstand til bykjerner, vil ha stor glede av at det nå blir rimelig å velge jernbane som transportmiddel. Venstre ser det som svært viktig å få på plass denne ordningen, slik at vi nå sikrer at enda flere kan velge en miljøvennlig reisehverdag. Venstre ønsker å utvide denne ordningen til også å gjelde der det eksisterer et takstsamarbeid, og vil komme tilbake til dette i budsjettet til høsten.

Det andre gjelder nasjonalt billetteringssystem. Venstre er svært positivt til at regjeringen i proposisjonen følger opp Venstres gjennomslag for et nytt nasjonalt billetteringssystem, som vi fremmet gjennom et Dokument 8-forslag. Venstre er enig i at salgs- og billetteringssystemer for jernbane skal framstå som like sømløse og attraktive for publikum også når det blir åpnet for konkurranse på sporet. Det vil skape en enklere reisehverdag for dem som velger kollektivtransport.

Stortingets ambisjoner om at flere skal benytte seg av slike tilbud, utfylles godt av dette. Venstre imøteser at en nasjonal reiseplanlegger kan realiseres i 2017.

Det siste gjelder ERTMS-prosjektet. Mange av de gamle signal- og sikringsanleggene på det nasjonale jernbanenettet er i ferd med å passere, eller har passert, sin tekniske levetid. Det legges gjennom denne proposisjonen betydelige beløp ned i å skifte ut gamle og utdaterte signal- og sikringsanlegg på jernbane. Med et mål om at flere skal velge jernbane, er dette svært viktig for å sikre pendlere en forutsigbar reisehverdag med jernbanen. Venstre ser svært positivt på at dette arbeidet justeres.

For at det ikke skal bli noe feil her – det er altså tre avsnitt i innstillingen hvor Venstre har falt ut, og skal inn – for at det skal bli helt riktig, leser jeg fra side 3 og 4 i innstillingen. Det er tre avsnitt, og jeg siterer:

«Under Særskilte transporttiltak tas opprettelsen av Rutebanken AS opp. Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ser svært positivt på at det nå skal etableres et enhetlig billetteringssystem for kollektivreiser. Dette vil skape en enklere reisehverdag for de som velger kollektivtransport. Stortingets ambisjoner om at flere skal benytte seg av slike tilbud utfylles godt av dette.

Under Jernbaneformål tar departementet opp saken rundt 20 pst. rabatt utenfor takstsamarbeid hos NSB. Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, er glade for at en slik løsning nå kommer på plass. Reisende som bor utenfor takstsamarbeid eller med lengre avstand til bykjerner, vil ha stor glede av at det nå blir rimelig å velge jernbanen som transportmiddel. Flertallet ser det som svært viktig å få på plass denne ordningen slik at vi nå sikrer at enda flere kan velge en miljøvennlig reisehverdag.»

Og på side 4:

«Under Jernbaneformål merker komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti seg at ERTMS-prosjektet følges opp. Det legges gjennom denne proposisjonen betydelige beløp ned i å skifte ut gamle og utdaterte signal- og sikringsanlegg på jernbanen. Dette er svært viktig for å sikre en forutsigbar reisehverdag for pendlende med jernbane. Disse medlemmer ser svært positivt på at dette arbeidet intensiveres.»

Disse tre avsnittene skulle Venstre stått inne på, men vi står ikke inne på dem. Nå har jeg i hvert fall lest dem opp, så nå står vi i hvert fall inne der.

La meg helt til sist si at forskning på og utvikling av ny miljøvennlig teknologi innenfor transportsektoren er svært viktig i omstillingen til et grønnere samfunn. Etter klimatoppmøtet i Paris er det ikke lenger tvil, og vi må jobbe mot et mål om null utslipp og en grønn transportsektor. Venstre imøteser en ambisiøs maritim 21-strategi, som proposisjonen bebuder skal komme innen utgangen av 2016.

Venstre er igjen med på å sikre et flertall for miljøvennlige tiltak som sørger for at det blir enklere og billigere å velge et miljøvennlig alternativ.

Presidenten: Da har både presidenten og sekretæren fått med seg det.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [15:28:35]: Det er unektelig noe spesielt med disse – hva skal en kalle det – hummer-og-kanari-proposisjonene som kommer om våren på transportsiden. Vi får 5 minutter hver til å diskutere hele bredden i norsk samferdselspolitikk. Det er litt knapt, men sånn er nå tradisjonen.

Jeg vil si at satsingen på ERTMS er bra, og jeg har tenkt å stille et spørsmål til statsråden. Jernbaneinvesteringene ble jo tatt betydelig ned i budsjettet for i år, og jeg vil spørre statsråden: Er det rom i de framtidige budsjettene for å øke satsingen på ERTMS for å sørge for en raskere framdrift og gjennomføring av utskiftingen av signalanlegget enn det regjeringen nå legger opp til? Det hadde det vært all right å få et svar på.

Vi tilslutter oss det som foreligger om E18, og det som gjelder Tromsøpakke 3, men vi sier nei til Rogfast i forbindelse med denne innstillingen. Jeg tar opp det forslaget som vi har fremmet i den anledningen. Jeg mener det er nødvendig å revidere synet på Rogfast i lys av klimaforhandlingene i Paris og de klimaforpliktelsene som vi har påtatt oss, og den satsingen som er nødvendig, og omprioritere samferdselsressurser mer i retning av nullutslippsløsninger. Når man ser på hele veiprosjektet ferjefritt E39, som ligger der, og på kostnadene for en del av de gigantiske fjordkrysningene som er der, må det være lov å reise spørsmålet: Er det ikke fornuftig å prioritere f.eks. E16 mellom Voss og Bergen foran krysningen mellom Os og sørover langs E39, som koster omtrent det samme? Er det ikke fornuftig å ta noen av disse titalls milliardprosjektene og heller investere i samfunnsøkonomisk mer fornuftige lyntogløsninger, enten på tvers mellom vest og øst eller mellom de største byene på Vestlandet? Mitt og SVs svar er: Jo, det er det. Vi burde ta den store omprioriteringsdebatten når vi ser kostnadene og prislappen for ferjefri E39, men jeg ser at komiteens flertall ønsker å gå videre med Rogfast, og vi kommer til å få noen spennende år når vi skal diskutere tøffe prioriteringer på samferdselssiden i tiden som kommer.

Så skal jeg si en ting til om det som ligger på statens side. Det foreslås nå, og det gis tilslutning til det fra stortingsflertallet, å lage en felles billetteringsløsning for all kollektiv. Jeg ser gode intensjoner med et slikt grep, men jeg vil jo samtidig peke på at de erfaringene vi så langt har hatt med store statlige IKT-satsinger på samferdselssiden, bl.a. på bompengeinnkrevingssiden, er ikke akkurat noe som har vært en lysende suksesshistorie. Det at vi nå bestemmer oss for å ha ett system, slik det legges opp til fra regjeringens side, gjør at i hvert fall jeg mener det er et tankekors hvorvidt dette er en fornuftig vei å gå. Men vi får bare ønske dem som skal sette i gang og gjøre det arbeidet, lykke til med arbeidet, og håpe at det blir en suksess. Vi vet fra Oslo og samarbeidet mellom NSB og Ruter at det er fullt mulig å få til dette med ulike innganger til felles systemer, men vi ser samtidig at NSB ikke har klart å løse dette rundt de andre storbyene, der det hadde vært behov for å løse akkurat det.

Det var noen generelle kommentarer fra SV, vi sitter jo ikke i komiteen – og jeg har ikke tenkt å prøve meg på øvelsen til Abid Raja med å lese opp alle de merknadene vi støtter, i sin helhet. Så har jeg allerede tatt opp det forslaget som SV har fremmet i saken.

Presidenten: Representanten Heikki Eidsvoll Holmås har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [15:33:23]: I denne saken omtaler vi en del saker der Stortinget må være orientert om framdrift, om det som skjer når det gjelder kostnader o.l. Jeg synes det er hyggelig og bra at det er veldig stor enighet, alt i alt, om det som foreslås her. Det viser en god støtte til den linjen som dagens flertall har valgt.

Så registrerer jeg at det er noe kritikk spesielt fra Arbeiderpartiet, som på den ene siden sier at det brukes for lite penger, samtidig som de ikke har noen egne forslag om å bruke mer penger. I finansdebattene får vi stort sett kritikk for at vi bruker for mye penger. Det er vel derfor det heller ikke ligger forslag om å bruke mer penger, en vil egentlig bare skape misnøye. Det tar jeg med ganske stor ro.

Alt i alt er de tingene som regjeringen holder på med, godt i rute. Vi ligger foran skjema når det gjelder Nasjonal transportplan og bevilgningen av penger, når det gjelder prosentoppfyllelse av planen, og ikke minst når man sammenlikner bevilgningene så langt i denne to og et halvt årsperioden med bevilgningene i forrige to og et halvt årsperiode før vi overtok.

Så er det mange områder der en skal bygge store ting, og da tenker jeg at det er egentlig bra og viktig at Stortinget er orientert om at vi jobber for å holde kostnadene nede. ERTMS er et av de områdene. Vi har et prosjekt som vil koste 20 mrd. kr eller mer. Så registrerer jeg at noen er bekymret for at kostnadene øker, samtidig som de ikke vil bruke tid på faktisk å sjekke at vi får gjennomført prosjektet på en så god og billig måte som mulig, men vil heller bare sette i gang med en gang. Jeg synes ikke det er en god tilnærming. Det er nettopp når vi ser at prosjekt er svært komplekse, og at kostnadene kan stige betydelig, at vi bør være sikre på at vi velger den rette løsningen før vi begynner, istedenfor å sette i gang og så begynne å tråle tilbake og lure på hva som gikk galt.

Jeg minner om at tidligere statsråd Magnhild Meltveit Kleppa sa i forbindelse med saken om overgang til ERTMS, at vi skal skynde oss langsomt fordi dette er komplekst. Det er litt rart at de samme partiene i opposisjon ikke lenger ser at det er komplekst, men plusser på penger til alt mulig.

Jeg vil advare mot å fortsette det rød-grønne forfallet på jernbanen, som vi overtok. I åtte rød-grønne år klarte en å fordoble det samlede vedlikeholdsetterslepet på jernbanen. Når vi må velge rekkefølge for hvor en skal begynne å forbedre signalanleggene, er det rett og slett fordi at noen steder er det mye dårligere stilt enn andre steder. Det er derfor en peker på Ofotbanen som et sted en burde begynne, og fordi det er litt lettere å ha kontroll på hvilke tog en skal oppgradere. Hvis en begynner med Follobanen – og det er mange gode ideer om hvorfor en burde begynne der – betyr det at en må oppgradere samtlige tog på Østlandet til å kunne kjøre med ERTMS. Det er både komplekst og kostbart, for noe av fordelen med jernbanen på Østlandet er at en kan alternere med materiellet. Det er også en fare for at en ikke kan åpne Follobanen når Follobanen er ferdig, fordi en må vente på at signalanleggene også skal bygges. Da vil jeg heller ta i bruk Follobanen raskere hvis det er mange års forskjell det er snakk om, enn å la en tunnel, ferdig bygd, stå tom i påvente av et signalanlegg.

Når det gjelder rabattordningen for månedskort på jernbanen, som ble forhandlet fram av de borgerlige partiene, har vi en god dialog og en god framdrift. Det er beklagelig at ting tar tid, men noen ganger er det komplekst å få ting til å fungere teknologisk, men det er nå på vei til å bli i orden.

Jeg konstaterer at det er noen som er kritisk til at vi fjerner bompengene på Oslofjordtunnelen, samtidig som de selv ikke er imot å fjerne dem. Vi synes det er viktig at vi får fjernet innkrevingen når vi kan, samtidig som det er viktig at vi ivaretar sikkerheten, og det gjør vi.

Så har det vært understreket at da Oslofjordtunnelen i sin tid ble vedtatt bygd, ble den vedtatt som et prosjekt som skulle få to parallelle løp. Det er helt naturlig at Vegvesenet har planlagt i tråd med de vedtakene. Når det så kommer nye forskrifter som gjør at en får problemer med noen av stigningsgradene, er det naturlig at vi tar en runde med ESA og andre for å se om vi kan finne løsninger for det. Det er ikke noe som er spesielt for denne regjeringen. Det er noe som enhver regjering ville forholdt seg til, men vi har god framdrift også på det prosjektet.

Så minner jeg om at når det gjelder Rogfast, var planen for å kunne sette spaden i jorden i 2015 at en hadde reguleringsplaner på plass i 2013. Nå er vi i 2016, og noen kommuner er ennå ikke helt ferdig med reguleringsplanene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Magne Rommetveit (A) [15:38:34]: Det framgår av statsråden sitt svar på spørsmål frå Arbeidarpartiet om rv. 23 Oslofjordforbindelsen at det er usikkert korleis ESA vil stilla seg til unntaket frå maksimalt 5 pst. stigning i tunnellane. Samtidig er det i det same svaret gjort greie for at Statens vegvesen har brukt 170 mill. kr til bl.a. reguleringsplanlegging av nytt tunnelløp.

Mitt spørsmål til statsråden vert då: Kva tid vart statsråden merksam på at ESA vil kunna stilla seg avvisande til ei slik løysing? Og kva slags dialog har statsråden og departementet hatt med ESA til no i denne saka?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [15:39:25]: Jeg nevnte noe av dette i mitt innlegg. Vi er opptatt av at vi skal få en bedre kryssing over Oslofjorden, og for meg er det naturlig at vi prøver å ha flere tanker i hodet på en gang. Nå har jeg altså fått kjeft fordi ikke alt går så fort som Arbeiderpartiet og opposisjonen håpet, selv om det egentlig er noenlunde i tråd med den framdriften Arbeiderpartiet i posisjon hadde planlagt.

Når det gjelder rv. 23, har jeg ingen planer om å stoppe planleggingen av det tunnelløpet som vi kan få, selv om vi samtidig må avklare hva slags handlingsrom som er, eller hvilke problemer vi kan få når det gjelder stigningsgrad. Det er derfor vi også har sagt at vi må utrede om det er en mulig og bedre løsning å bygge en bro eller bygge en tunnel et annet sted. Den dialogen har vi fortløpende.

Magne Rommetveit (A) [15:40:12]: Eg må dessverre arrestera statsråden når han snakkar om kryssing «over» Oslofjorden. Her er det snakk om kryssing under Oslofjorden, i tunnel.

Dersom ESA skulle stilla seg avvisande til eit parallelt tunnelløp til rv. 23, betyr det då at dei 170 mill. kr som Statens vegvesen vil rekvirera til prosjektet, og som altså er bompengar som bilistane har betalt inn, vil vera bortkasta?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [15:40:54]: Hvis man planlegger noe som man ikke kan bygge, kan man risikere at noen av pengene er bortkastet, men langt fra alt, for det handler om hvilke alternativ vi bygger istedenfor. Ser en på alle de alternativene som er utredet når det gjelder kryssing av, over, på eller under Oslofjorden, vil mye av veien nyttiggjøre seg fordi mye av dette skjer på land. Så er det selve kryssingen under.

Det som hadde vært interessant å høre, når Arbeiderpartiet tar opp denne tematikken, er om Arbeiderpartiet mener at vi skulle ha stoppet planleggingen, og dermed forsinket hele framdriften. For det er jo det som egentlig indikeres ved å stille den type spørsmål, at en mener vi burde vente til alle svar var gitt fra ESA før vi gikk videre med å vurdere hvilke løsninger vi selv ønsker. Den form for framdrift vil ikke jeg anbefale. Jeg vil sørge for at vi får en bedre kryssing av eller på – eller hvilken preposisjon man skal bruke – Oslofjorden, rett og slett fordi det er viktig med en bedre trafikkavvikling og en bedre sammenknytting av Østfold og Vestfold, og gjerne en bedre omkjøringsvei rundt Oslo enn det en har i dag.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [15:42:10]: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har i sin gjennomgang av Jernbaneverkets virksomhet påvist flere avvik som etter deres oppfatning ikke har vært lukket innenfor de avtalte frister. Dette har vært omtalt de siste ukene i både Aftenposten og Dagens Næringsliv. Avvik som ikke lukkes innenfor de oppsatte frister, kan skape et inntrykk av at ikke alle pålegg tas på alvor, og skape utrygghet hos de reisende.

På hvilken måte vil statsråden se til at Jernbaneverket følger opp de avvik som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og eventuelt Jernbanetilsynet peker på, innenfor de oppsatte tidsfrister?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [15:43:01]: Sikkerhet på jernbanen er svært viktig – ja sikkerhet innenfor alle transportformer er svært viktig. Derfor tar vi dette på høyeste alvor. Vi har hatt god kontakt med både Jernbaneverket, tilsynet og andre i denne saken.

Så konstaterer jeg også at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap på sine nettsider har lagt ut en tekst som viser at måten Dagens Næringsliv har gjengitt dem på, ikke samsvarer med det som DSB faktisk står for. Derfor mener jeg det er viktig at vi ser på hva som er realitetsinnholdet her, og ikke bare enkelte mediers store overskrifter.

Etter ulykken med toget som løp løpsk fra Alnabru og ned til havna, har det vært mye arbeid i Jernbaneverket for å rydde opp i dette. De både så på den strekningen der ulykken konkret skjedde, og de satte i gang et arbeid for å finne ut om det er andre områder der lignende ting kan skje. De satte også i gang tiltak.

Det er ikke riktig at ingenting ble gjort før etter at tilsynet hadde vært til stede, men det er riktig at de ikke hadde funnet en løsning som fungerte. De hadde prøvd å montere en fysisk ting, men det funket ikke som planlagt. Derfor er dette noe de holder på å utbedre, og tilsynet sa at de burde snart bli ferdige.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [15:44:21]: Statsråden var i sitt innlegg litt innom E39 og framdrift på det, men det er viktig å få avklart når vi kan forvente en proposisjon til Stortinget om E39 Rogfast. Kan statsråden være litt mer konkret enn å si at man avventer noen av de siste reguleringsplanene?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [15:44:48]: Denne regjeringen ønsker å bygge mer vei og mer jernbane. Det er ingen intern strid hos oss, slik det er i enkelte andre konstellasjoner, om hvorvidt man i det hele tatt ønsker vei eller ikke. Det viser at vi kan ha en veldig god framdrift på dette. Det er ikke politisk strid, men det handler om at vi må sørge for at alle nødvendige vedtak er på plass.

Riktignok har vi faktisk hatt en framdrift raskere enn det som normalt ville skjedd i denne sammenheng, for normalt skal man ikke sette i gang det som heter kvalitetssikring 2 før siste reguleringsplan er på plass. Vi har allerede satt i gang kvalitetssikringsarbeidet på Rogfast, nettopp for å kunne kjøpe oss tid for å kunne sette saken raskere fram for Stortinget.

Min ambisjon er at vi skal kunne komme med den i løpet av – forhåpentligvis – denne høsten, slik at Stortinget kan gjøre sine vedtak. Så håper jeg alle partiene i Stortinget støtter dette, både dem som var med og la fram forrige NTP, og dem som nå styrer, slik at vi får et enstemmig storting til dette viktige prosjektet. Det er viktig at alle ulike parter i politikken viser at en faktisk står bak.

Abid Q. Raja (V) [15:46:00]: I 2008 fikk Venstre gjennomslag for 20 pst. rabatt på kollektivreiser i Akershus og Oslo, og nå har vi sammen med regjeringen fått gjennomslag for 20 pst. rabatt på NSB-reiser, vel å merke der hvor det ikke er eksisterende takstsamarbeid. Mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden til høstens budsjett være en pådriver innad i regjeringen for at vi får til 20 pst. rabatt på månedskort også der hvor det er eksisterende takststamarbeid?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [15:46:36]: Jeg synes det ville vært feil hvis jeg skulle begynne med forpostfektninger til statsbudsjettet i høst, og det gjelder både internt i regjeringen og i samarbeidet med Venstre og Kristelig Folkeparti. Men jeg kan konstatere at ja, Venstre har vært en god pådriver og fått stort gehør i dagens borgerlige flertall for at det satses mer på jernbane og kollektivtrafikk generelt. Jernbanebudsjettet har økt med 50 pst., og det er over 100 flere togavganger fra Oslo S nå enn da vi overtok.

Ikke minst de store byene har tjent på at vi har et borgerlig flertall, med Venstre og Kristelig Folkeparti, som jobber for at vi øker bevilgningene til kollektivtrafikk. Nå har vi fått signert en Oslopakke 3-avtale i Oslo og Akershus som i all hovedsak hviler på at et borgerlig flertall sikrer at staten skal ta 50 pst. av investeringene på nye, store infrastrukturprosjekter, og at det ligger inne mye mer penger til kollektivdrift og -satsing enn det ville gjort om det forrige regimet hadde fortsatt.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [15:47:42]: Også i dette innlegget tok statsråden opp vedlikeholdsetterslepet fra de to foregående stortingsperiodene, og derfor stiller jeg følgende spørsmål til statsråden: Erkjenner statsråden at med Fremskrittspartiets alternative budsjetter fra 2006 til 2013 ville det vært høyere vedlikeholdsetterslep? Det er et ja/nei-spørsmål.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [15:48:09]: Den påstanden fra Heikki Eidsvoll Holmås er rett og slett feil. Det ville vært bevilget langt mer penger til både vei og jernbane i den åtteårsperioden med Fremskrittspartiets alternative budsjett, enn det ble gjort med den rød-grønne regjeringens budsjett – rett og slett fordi jeg tror både Fremskrittspartiet alene og den borgerlige opposisjonen hele veien påpekte at det å la infrastruktur forfalle ikke gir god samfunnsøkonomisk nytte, verken på kort sikt eller, aller minst, på lang sikt.

Det ser vi også når en f.eks. så hvor mye driftsstans det var på jernbanen. En kan la forfall pågå en stund uten at det får alvorlige konsekvenser, men til slutt blir det synlig. En av mine forgjengere, Magnhild Meltveit Kleppa, var mange ganger nede på Oslo S, spesielt i årene 2011 og 2012, og måtte svare for at jernbanen kollapset gang på gang. Til tross for det så vi en realnedgang i bevilgninger til vei- og jernbanevedlikehold fra 2011 til 2012, fra 2012 til 2013 og sågar fra 2013 til 2014. En lærte altså lite av de feilene en selv måtte svare for.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Pollestad (Sp) [15:49:32]: Eg tek ordet for å knyta nokre ord til framdrifta av E39 Rogfast. Det er eit svært viktig prosjekt for Rogaland. Det er eit svært viktig prosjekt for Vestlandet. Det er eit viktig prosjekt for Noreg.

Eg registrerer at statsråden, som den 26. februar var på NRK Rogaland og lova byggjestart tidleg i 2017, no brukar ordet «forhåpentligvis» om kor vidt proposisjonen kjem til Stortinget i haust. Det gjer meg uroleg. Eg kan godt leva med at frekkheita sit laust. Me har registrert at prosjekt som skulle ha starta opp i 2015, no vert marknadsførte som ei framskynding. Det har eg vanskeleg for å forstå, all den tid me no er i 2016. Ein kan sjølvsagt forstå at det er mange utfordringar med eit prosjekt som Rogfast, men eg synest regjeringa burde vera ærlegare i sin kommunikasjon.

Me har no høyrt nyheiter om at det er funne krevjande fjell med høgt kobberinnhald under Kvitsøy. Kva betyding det har, når ein kanskje ikkje kan fylla massane ut i sjøen, kunne eg tenkt meg at statsråden kommenterte litt på.

Så til prinsippet om bompengefinansiering og førehandsinnkrevjing: Det er noko som Framstegspartiet tradisjonelt har vore sterk motstandar av. Det var dei motstandarar av då det vart innført, men no har dei altså gjort det valet at dei ønskjer å vidareføra det. Det er viktig å få fram at her hadde regjeringa eit reelt val: anten vidareføra førehandsinnkrevjinga eller avslutta førehandsinnkrevjinga og finansiera vidare planlegging av Rogfast via statlege midlar.

Eg skulle ønskt at statsråden kunne sagt noko om kor vidt det er gjort nokon vurderingar knytt til det at me no har fått eit svært dyrt ferjeanbod på strekninga E39 Mortavika–Arsvågen, der den trafikkavvisinga som dei ekstra bompengane medfører, truleg må ha gjort at ferjeanbodet har vorte dyrare. Kan statsråden seia noko om det?

Eg vil berre seia at eg synest det er imponerande når Stortinget bestemmer at førehandsinnkrevjing på rv. 23 Oslofjordforbindelsen skal avsluttast i august 2016. Det vert gjort, og det er altså ein stor bompengesiger for Framstegspartiet. Det er kreativt.

Kjell-Idar Juvik (A) [15:52:45]: Det begynner å bli tradisjon for at Stortingets fullmakt til å starte opp noen av Fastlands-Norges aller største prosjekt skjer ved behandling av samleproposisjoner fra Samferdselsdepartementet. For to år siden ga vi klarsignal til Follobanen-prosjektet, med en kostnadsramme på drøyt 26 mrd. kr, som det for øvrig nå ser ut til at også kan få en kostnadssprekk på grunn av valutakurs. I dag gjør vi det på et annet stort prosjekt, tilsvarende 26,6 mrd. kr, fordelt over en periode på om lag 15 år. Det gjelder signalanlegg på jernbanen.

I gjeldende Nasjonal transportplan, som ble lagt fram av Stoltenberg-regjeringen, ble det slått fast at dagens signalanlegg holdt på å gå ut på dato og må erstattes av det nye systemet ERTMS innen 2030. Det er bred enighet om at det er viktig å få dette på plass. Selv om punktligheten i togtrafikken siden 2011 har vært i bedring på grunn av den satsingen som Stoltenberg-regjeringen satte i gang, er feil på signalanlegg en av de største utfordringene i togframføringen framover. Og det er vel ikke noen grunn til å tro at det blir noe bedre framover.

Da regjeringen Solberg la fram sin regjeringsplattform, sto det noen få punkter om jernbane, men ett av dem gjaldt ERTMS. Vi kunne lese at regjeringen ville

«legge frem en langsiktig plan for konvertering av signalsystemene til den europeiske standarden ERTMS.»

I den grad man skulle få forhåpninger om at dette skulle bety at ERTMS-prosjektet ville få høyere prioritet, er det nok mange med meg som har blitt skuffet. Først etter nærmere tre år i regjering, kommer det nå forslag om å starte opp investeringsprosjektet. Det gjør at vi etter all sannsynlighet må bygge såkalte konvensjonelle anlegg – midlertidige anlegg – for store beløp, anslagsvis mer enn 1 mrd. kr, som igjen må erstattes av ERTMS om noen få år. Målet må være å få mest mulig veg og jernbane for pengene. Det oppnår man ikke ved å bygge midlertidige anlegg for milliardbeløp.

Så til en annen sak, som ikke har kommet med i denne samleproposisjon, som kanskje vi alle har ventet på: Det gjelder E6 Helgeland nord. Der var det en merkostnad på 450 mill. kr, som statsråden har valgt ikke å komme til Stortinget for å finne en løsning på i samleproposisjonen. Som en representant sa tidligere i dag fra talerstolen, begynner det å bli kritisk for deler av prosjektet. Så vi er spent på når statsråden har tenkt å komme tilbake til den saken.

En siste ting: Det gjelder kreativ etablering av selskap. Jeg registrerer at statsråden står rakrygget bak at Avinor omorganiserer på Svalbard for å unndra beskatning til den norske stat.

Morten Stordalen (FrP) [15:55:53]: Jeg vil bare komme med noen kommentarer.

Her brukes det tid på økte kostnader knyttet til ERTMS, og så kommer det kritikk fordi man ikke kommer i gang raskere. Jeg er glad for at vi har en statsråd og en regjering som er seg sitt ansvar bevisst når det kommer til hvordan man bruker skattebetalernes penger og faktisk kvalitetssikrer før man setter i gang.

Det er ikke noen tvil: Dette er et av vår moderne tids største løft for infrastruktur i Norge, og vi er nok mange som rundt omkring i landet har stått mang en gang og ventet på perrongen fordi det ikke kom tog på grunn av signalfeil. Tidligere regjeringer har hatt muligheter, og dette handler om etterslep og mangel på bevilgninger og mangel på handlekraft, i hvert fall gjennom de siste 20 årene. Nå skjer det noe.

Heikki Eidsvoll Holmås påstår at det er en neddragning av investeringer i jernbane. Da lurer jeg litt på hvor han har vært hen. For 2012 var ikke ambisjonsnivået så veldig høyt i den rød-grønne regjeringen. Man satte av 47 mill. kr til planlegging. Det er derfor man ikke kan investere mer, man får ikke brukt mer penger. I inneværende år er det 1 144 mill. kr, som betyr at denne regjeringen satser på kollektiv.

Det kan virke som om innkreving av bompenger for Oslofjordtunnelen opphører. Det blir ikke mer trafikksikkerhet av å betale bompenger. Det opphører fordi det er betalt. Jeg er også glad for at man her gjør kvalifiserte valg før man beslutter noe og bestemmer noe. Trafikksikkerheten har både komiteen og statsråden sagt noe om. Det skal vi følge med på. Men det blir ikke mer trafikksikkerhet av å betale for bom.

Nils Aage Jegstad (H) [15:58:35]: Jeg har bare lyst å kommentere et par ting som har kommet fram.

For det første synes jeg at jeg begynner å kjenne igjen dette angrepet fra Arbeiderpartiet om at ting ikke skjer, og at det ikke går fort nok. Det har vi hørt ofte. Poenget er at vi har bevilget mer penger enn noensinne. Vi har en framdrift i sakene. Vi trengte en del planleggingsmidler for å få det opp på et anstendig nivå da vi tiltrådte som regjering. De planleggingsmidlene bruker vi til å planlegge prosjektene framover. Det er også noe av det som har vært nevnt her som en av årsakene til at man ikke alltid kommer i mål med oppstart til rett tid: Planleggingsprosessen tar lengre tid en forutsatt.

Dette med bompengeinnkreving er alltid et litt ømtålig punkt, men forhåndsinnkreving av bompenger er greit når man vet at prosjektene kommer. Det er for så vidt en fornuftig måte. Men det normale i andre saker har jo vært at man først har bygget veien og så krevd inn pengene etterpå. Det er fordi de som bruker veien, skal være sikre på at man har fått det man betaler for. Vi har jo et grelt eksempel når det gjelder Oslopakke 3 og E18 Vestkorridoren. Der har man helt siden 2008 innkrevd ekstra bompenger til veiprosjektet, som man ennå slåss om gjennomføringen av. Nå er det heldigvis over, nå kommer veien, og jeg er glad for det. Regelen er at man skal bygge veien, før man krever inn pengene. Men man skal i hvert fall avslutte innkrevingen når veien er betalt. Og når man har drøyd dette i noe tid i forbindelse med Oslofjordtunellen, er det fordi man innenfor et visst tidsrom – man bevilget seg tre år for å se hva man skulle gjøre – ennå ikke har kommet helt i mål med det alternativet som man kommer til å bygge. Det gjør at man på et eller annet tidspunkt må si: Nå er denne veien nedbetalt.

Til gjengjeld har vi nå satt i gang et prosjekt i den andre enden av rv. 23, som også betyr mye, nemlig det som skal skje gjennom Drammen. Så det pågår viktige prosjekter på rv. 23 i dag, og man viderefører prosjektet i den andre enden.

Jeg påpekte i mitt innlegg at når det har vært tre dødsulykker på rv. 23 hittil i år, sier det noe om beskaffenheten på veien utenom tunellene. Det er faktisk en vei som krever investeringer, både på Lier-siden og på Frogn-siden.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.