Stortinget - Møte tirsdag den 17. januar 2017

Dato: 17.01.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 155 S (2016–2017), jf. Dokument 8:102 S (2015–2016))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [11:30:05]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arild Grande, Anette Trettebergstuen, Hege Haukeland Liadal og Sonja Mandt om lov om medieansvar (Innst. 155 S (2016–2017), jf. Dokument 8:102 S (2015–2016))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Marit Nybakk overtok her presidentplassen.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [] (ordfører for saken): I dette representantforslaget foreslåes det at regjeringen skal fremme forslag om lov om medieansvar. Jeg har lyst til å takke for samarbeidet i komiteen, og jeg er veldig glad for at vi når det gjelder dette temaet, kom frem til en enighet, og at komiteen er enstemmig.

Vi har sagt det veldig mange ganger, og vi kommer sikkert til å si det mange ganger til: Dagens medievirkelighet er i en svært rask og kontinuerlig endring. En av endringene som skjer, er at det blir stadig mer brukergenerert innhold, og en annen er at mangfoldet av plattformer øker hele tiden. Det totale medielandskapet blir stadig mer fragmentert. En av mange ting som skjer på grunn av det, er at den klassiske redaktørrollen blir utfordret, da vi alle sammen plutselig er våre egne redaktører.

Disse endringene fører selvfølgelig til at man fra tid til annen må vurdere lovverket og kanskje også gjøre noen revisjoner. Innenfor mediefeltet, og særlig når det gjelder redaktørrollen, kildevern og nå også brukergenerert innhold, ser komiteen at det er viktig å følge nøye med på dette. Der hvor lovverket åpenbart er utdatert, anser vi det som naturlig at lovverket moderniseres, f.eks. når det gjelder å ivareta teknologinøytralitet, som ikke omfattes av loven i dag.

Vi er også nødt til å være trygge på at lovverket er godt nok til å ivareta kildevern og redaktørens rolle – det er en forutsetning for å ivareta den kanskje aller viktigste friheten vi har i Norge, nemlig ytringsfriheten. Flere av spørsmålene som tas opp i representantforslaget, ble i sin tid utredet av Medieansvarsutvalget, under tittelen Ytringsfrihet og ansvar i en ny mediehverdag. Denne utredningen er fortsatt til behandling i departementet. Nå er det viktig å se helheten i arbeidet og følge opp utredningen. Det er et arbeid som pågår, og komiteen registrerer at det varsles at man skal komme tilbake til Stortinget med dette. Nå skal altså alle trådene samles, også trådene fra Medieansvarsutvalgets arbeid.

Det er i sakens dokumenter også noen referanser til Sverige, og da har jeg lyst til å peke på at det er grunnleggende forskjeller i norsk og svensk rettssystem og rettstradisjon. Jeg tror ikke det er ønskelig at vi skal strebe mot et system som ligner mer på det svenske, hvor det i større grad overlates til domstolene å foreta interesseavveiningene. Vi ser jo, som et nylig eksempel i Norge, Rolfsen-saken, hvor domstolen tydelig satte ned foten for hvor langt etterforskere har mulighet til å gå.

Komiteen støtter også forslaget om en teknologinøytral utforming av det strafferettslige redaktøransvaret og registrerer at statsråden ønsker å sette i gang en vurdering om § 269 kan utformes på en mer teknologinøytral måte. Forslaget som ligger i saken, er altså et enstemmig forslag fra komiteen og omfatter, ut over det vi har nevnt, også kildevernet. Kildevernet er en viktig beskyttelse av vår – din og min – rett til å bli informert om saker av allmenn interesse. I et samfunnsperspektiv er dette vernet nødvendig. Det er det for å få frem informasjon som ellers kanskje ikke ville kommet frem.

Komiteen mener at regjeringen i arbeidet med en lov om medieansvar bør se ikke bare på kildevernet, men også på grensene for redaktøransvaret for brukerskapt innhold på medienes elektroniske plattformer.

Jorid Holstad Nordmelan (A) []: Jeg er veldig glad for at vi har fått flertall i komiteen for Arbeiderpartiets syn på denne saken. Saksordføreren beskrev godt en bransje som er i tilsynelatende endeløs endring, og at vi hele tiden må følge med på hva slags nye behov som oppstår, og hva slags lover, regler og ordninger som ikke lenger fungerer optimalt.

Det ser vi et klart eksempel på her, der lovverket i utgangspunktet var noe uklart og pekte i to retninger, og behovet for å bedre lovgivningen tydeliggjøres nå enda mer, som følge av flere utviklingstrekk. For det første omfattes ikke teknologiske plattformer av dagens lovverk, og for det andre er det vanskelig å finne fram til hvem som har medvirket til publisering, og dermed kan holdes ansvarlig. Det er heller ikke satt klare grenser for ansvar når det kommer til brukergenerert innhold.

Arbeiderpartiet ser med bekymring på – slik de siste eksemplene vi har sett, viser – at kildevernet i praksis er under press. Rolfsen-saken vises det til i representantforslaget, og den ble også nevnt av saksordføreren. I tillegg kan man f.eks. nevne politiets behandling av en Dagblad-journalist i 2011 i forbindelse med en sikkerhetskontroll på vei inn i Oslo tingrett. Der ble han fratatt dokumenter som han hevdet var omfattet av pressens kildevern, og det ble også bladd gjennom en tydelig merket presseblokk. Sivilombudsmannen fant at dette var en krenkelse av både journalistens og avisens rett til kildevern etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 10.

Vi så det også i 2012, ved Hordaland politidistrikts forsøk på ransaking hjemme hos en journalist og i redaksjonslokalene til avisen Hordaland, fordi politiet ville se bilder som journalistene hadde tatt under en demonstrasjon mot mastutbyggingen i Hardanger året før.

Det er derfor viktig at regjeringen nå utreder en lov om medieansvar og understreker redaktøransvaret for redaksjonelt stoff, uavhengig av hva slags plattform det er publisert på. I tillegg må vi tydeliggjøre ansvaret for brukergenerert stoff og konsekvensutrede hvordan utviklingen i eksisterende lovverk, bl.a. straffeprosessloven, påvirker kildevernet. Arbeiderpartiet mener hovedregelen må være at man ikke skal etterforske hvem som er medienes kilder, slik det også er i Sverige. Vi mener også journalistenes og medienes rett til å verne kildene må endres til en plikt til å gjøre det.

Viktige opplysninger kan gå tapt for samfunnet hvis kilder frykter for egen straffeforfølgelse eller enda verre: for egen sikkerhet. Som komiteen viser til i sin behandling av saken, viser undersøkelser at stoffområdene der det finnes flest anonyme kilder, er innenfor utenriks- og kriminalstoff, og da særlig innen korrupsjon, underslag og bedrageri, med store skadevirkninger for offentlige og private virksomheter. Jeg håper regjeringen vil sette i gang arbeidet med å utrede en ny lov så fort som mulig, slik at vi nå får på plass viktige og etterlengtede klargjøringer om ansvar og kildevern.

Sveinung Rotevatn (V) []: Det er eit svært godt initiativ som ligg på bordet vårt i dag. Dette har Venstre gått til val på, og vi kjem naturlegvis også til å støtte komitéinnstillinga i voteringa i dag.

Det å ha ei lov om medieansvar kan i utgangspunktet høyrest ut som noko som er avgrensande for ytringsfridomen, mens realiteten jo er den motsette. Det å tydeleggjere og styrkje redaktøransvaret, teknologinøytralitet osv., er viktig for vår offentlege samtale, men ikkje minst er kjeldevernet, og forhåpentlegvis det som kan bli ei styrking av kjeldevernet, viktig – ikkje berre for den offentlege samtalen, men også for mange andre aspekt.

Vi har jobba mykje med varsling i arbeids- og sosialkomiteen. Det å ha eit sterkt kjeldevern har ei viktig side opp mot nettopp varslarproblematikk. Der har vi dessverre ikkje så veldig mykje å vere stolte av i Noreg. Det er for mange som er redde for å varsle om uakseptable og tidvis kriminelle forhold, både i bedrifter og ikkje minst i det offentlege, der kåra til varslarane er endå dårlegare, i alle fall om ein skal tru undersøkingar. Så det å kunne få fram i lyset viktige samfunnsspørsmål utan frykt for represaliar er ein heilt avgjerande demokratisk rett, og det er også viktig for oss som samfunn.

Eg ser av merknadene at regjeringspartia peikar på at Medieansvarsutvalet har lagt fram si NOU, og at det er viktig at dette arbeidet i departementet «ikke punkteres ved at man tar ut deler av problemstillingene, uten å se helheten i arbeidet». Det høyrest jo tilforlateleg ut, men når den NOU-en er frå 2011, og det har gått seks år, med skiftande regjeringar, meiner eg det er heilt kurant at Stortinget begynner å etterlyse handling.

Når det er sagt, er det også riktig at det går føre seg ein del parallelle prosessar her. For det første sit Justisdepartementet med forslaget til ny straffeprosesslov, som jo grip direkte inn i det vi her diskuterer, og i Arbeids- og sosialdepartementet har også statsråden fått i oppdrag frå Stortinget – det var vel i vår, trur eg – å jobbe med å styrkje varslarvernet. Så det er klart at etter vedtaket i dag må sjølvsagt regjeringa klare å koordinere det som skal skje i dei ulike departementa, det er det ingen tvil om, men det må heller ikkje vere noko som gjer at ein forsinkar det som er eit viktig lovarbeid.

Det er for så vidt riktig, som statsråden skriv, at gjennom rettspraksis i Noreg – desse vurderingane er jo i stor grad overlatne til rettspraksis – har vi eit kjeldevern som tilsynelatande står rimeleg sterkt. Det var mange som vart glade for resultatet i den mykje omtalte Rolfsen-saka. Når det er sagt, meiner eg og Venstre at det ikkje berre er å overlate til domstolane å dra linjene her. Vi trur det kan ha mykje for seg nettopp å kodifisere eit sterkt kjeldevern i ei tid då både varslarinstituttet og ytringsfridomen må kunne seiest å vere under press.

Så vil det alltids vere ein nedre terskel. Den europeiske menneskerettskonvensjonen – EMK – artikkel 10 gjev nokre minimumsstandardar for kor langt ein kan gå når det gjeld etterforsking av kjeldene til pressen osv. Men då er det viktig å hugse at det er minimumsstandardar. Det betyr på ingen måte at Noreg ikkje kan leggje seg på høgare standardar når det gjeld kjeldevern og vern om ytringsfridomen.

Ein kan tenkje seg at det vil gjere det vanskeleg å avdekkje kriminalitet og å drive etterforsking om kjeldevernet blir for sterkt. I den enkelte saka kan ein kanskje argumentere for det, men i eit samfunnsperspektiv trur eg slett ikkje det er gjeve at ein får avdekt noko mindre kriminalitet. Tvert imot trur eg at det å ha eit sterkt kjeldevern er viktig for å få fram alvorlege forhold i offentlegheita, som gjer at ein kan få eit samfunn der ein får avdekt og etterforska meir kriminalitet. Så dette er ikkje nødvendigvis noko som står i motsetnad til kvarandre.

Eg vil gje komiteen honnør for eit godt arbeid og ser fram til at statsråden og departementet gjer eit minst like godt arbeid.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg er glad for at komiteen har samlet seg om en anbefaling i denne viktige saken. Regjeringen vil følge opp oppdraget, vurdere problemstillingene og komme tilbake til Stortinget.

Som jeg nevnte i mitt brev 15. september til komiteen, er arbeidet allerede godt i gang. Det skyldes at de spørsmål Stortinget ber oss om å vurdere, er grundig utredet av Medieansvarsutvalget – som flere representanter har vært inne på – i NOU 2011:12 Ytringsfrihet og ansvar i en ny mediehverdag. Reguleringen av kildevernet drøftes også i Straffeprosesslovutvalgets utredning, som for tiden er på høring. Et nytt og omfattende utvalgsarbeid er jeg ganske sikker på vil forsinke saken. Derfor er det som nå gjenstår, i hovedsak å vurdere de forslagene som er utredet, og som vi har på bordet, og at regjeringen jobber videre med dem, trekker konklusjonene og sammenfatter de lovtekniske løsningene, før vi kommer Stortinget med dem.

Høringsrunden viste at presseorganisasjonene var sterkt kritiske til flere av Medieansvarsutvalgets anbefalinger. Det var veldig ulike reaksjoner som kom frem i høringsuttalelsen. I den videre utredningen i departementet vil jeg derfor også legge vekt på tett og god dialog med mediebransjen før vi trekker våre endelige konklusjoner og kommer til Stortinget med dem.

Utviklingen av ny medieteknologi har utvilsomt utvidet den reelle ytringsfriheten for folk flest. Samtidig har redaktørens rolle som portvokter endret seg. Mediebrukerne har gått fra å være passive konsumenter av redigert innhold til å være aktive innholdsprodusenter og -distributører. Sosiale medier og andre plattformer har fått stor betydning som informasjonskilder og ytringskanaler for den enkelte. Utviklingen har også lagt til rette for at myndigheter og andre profesjonelle aktører har fått nye og mer direkte talerør ut til publikum. Alt dette endrer informasjonsstrømmene og muligheten til påvirkning av så vel holdninger som beslutningsprosesser.

Fortsatt er det likevel slik at det går et prinsipielt og viktig skille mellom de redigerte og de ikke-redigerte mediene. Redaktørstyrte medier er underlagt pressens eget selvdømmesystem. Arbeidet drives etter journalistetiske normer og prinsipper, basert på profesjonalitet og bransjetilhørighet. Det jobbes under prinsippet om redaksjonell frihet fra eierne. Redigerte medier har derfor høy grad av troverdighet.

De redigerte medienes særlige rettigheter må ivaretas også i en ny medievirkelighet, ikke av hensyn til mediene selv, men av hensyn til deres rolle som offentlige vaktbikkjer og garantister for en åpen og opplyst offentlig samtale.

Et sterkt kildevern er regnet som en av de viktigste forutsetningene for at informasjon også om kritikkverdige forhold kommer frem i offentligheten. Kildevernet står også sterkt i Norge i dag. Regjeringen vil likevel nøye vurdere behovet for lovendringer, bl.a. i lys av Straffeprosesslovutvalgets forslag.

Anonymitet forutsetter at noen andre kan holdes ansvarlig dersom det publiseres ulovlig innhold. Det særskilte strafferettslige redaktøransvaret har derfor blitt sett på som kildevernets motstykke.

I 2017 gir det liten mening å ha en redaktøransvarsbestemmelse som er begrenset til trykt skrift og kringkasting. Målet må være en mest mulig teknologinøytral regulering. Et annet viktig spørsmål er om, og i så fall hvordan, et redaktøransvar bør avgrenses mot brukerskapt innhold på elektroniske plattformer.

Jeg ser derfor frem til å komme tilbake til Stortinget når regjeringen har vurdert, konkludert og forberedt sine forslag. Jeg er glad for at komiteen har jobbet grundig med denne saken, og at de har kommet frem til den konklusjonen som de har.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jorid Holstad Nordmelan (A) []: Å få på plass en ny lov er en viktig sak for mange, noe som bl.a. kommer fram ved at alle høringsinstanser er for denne saken. Også Redaktørforeningen har etterspurt en medieansvarslov i flere år. Da er det veldig positivt å høre at arbeidet er i gang, og jeg håper det betyr at vi slipper å vente lenge. Når anslår statsråden at vi kan forvente at dette er på plass?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Som sagt er jeg glad for den konklusjonen som komiteen har kommet frem til, og jeg er glad for at det er stor enighet i salen her.

Høringene viste at det var veldig delte reaksjoner på og oppfatninger om de forslagene som ble presentert i NOU-en – det er det ingen tvil om. Det reiser også mange vanskelige juridiske aspekter, som krever grundig arbeid. Men jeg vil forsikre representanten om at regjeringen og departementene som er involvert, har jobbet – og jobber – grundig med saken.

For mitt vedkommende er jeg veldig opptatt av at vi også har en nær dialog med presseorganisasjonene, slik at vi kommer frem til konklusjoner og anbefalinger for Stortinget som vil ha stor støtte også hos de mest berørte.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.