Stortinget - Møte tirsdag den 14. februar 2017

Dato: 14.02.2017
President: Marit Nybakk

Innhold

Sak nr. 1 [10:03:17]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe om ein nasjonal handlingsplan for arbeidet mot hepatitt C med mål om å utrydde hepatitt C i Norge (Innst. 166 S (2016–2017), jf. Dokument 8:8 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingvild Kjerkol (A) [] (ordfører for saken): Komiteen har behandlet Dokument 8:8 S for 2016–2017, representantforslag fra stortingsrepresentanten Kjersti Toppe om en nasjonal handlingsplan for arbeidet mot hepatitt C, med mål om å utrydde hepatitt C i Norge.

I representantforslaget fremmes forslag om en nasjonal handlingsplan for arbeidet mot hepatitt C. Forslagsstilleren ønsker i planen en målsetting om at det innen 2025 ikke skal skje smitte eller dødsfall av hepatitt C i Norge, og at alle pasienter skal få tilgang til trygg og effektiv behandling. Folkehelseinstituttets utkast til hepatittstrategi, datert desember 2015, foreslås lagt til grunn for utarbeiding av en nasjonal handlingsplan.

Statsråden redegjør i sine kommentarer til representantforslaget for nasjonal strategi mot virale hepatitter, som ble lagt fram 15. juni 2016. Strategien er overordnet og bygger på et utkast fra Folkehelseinstituttet, i samarbeid med Helsedirektoratet, frivillige organisasjoner og andre relevante aktører, overlevert til Helse- og omsorgsdepartementet i desember 2015. Den endelige strategien er på et mer overordnet nivå enn utkastet og gir retning for arbeidet med hepatitter. Komiteen merker seg at statsråden mener at strategien slik den er utformet i dag, gir et godt grunnlag for det videre arbeidet mot virale hepatitter, og at statsråden er skeptisk til at Helse- og omsorgsdepartementet skal utforme en egen handlingsplan for hepatitt C.

Komiteen anser hepatitt C som et globalt helseproblem og viser bl.a. til at arbeidet mot virushepatitt er inkludert i FNs bærekraftsmål. WHO – Verdens helseorganisasjon – har oppfordret alle land til å utarbeide nasjonale strategier mot hepatitt. Verdens helseforsamling vedtok i mai 2016 et mål om at virushepatitt skal elimineres innen 2030. Komiteen viser også i innstillingen til at WHO-målene for hepatitt C er 50 pst. reduksjon av nye tilfeller innen 2020, 70 pst. reduksjon av nye tilfeller innen 2030 og 70 pst. reduksjon av hepatitt C-relaterte dødsfall innen 2030.

WHOs visjon for hepatittområdet lyder:

«En verden der det ikke skjer smitte av hepatitt og alle har tilgang til trygg og effektiv behandling».

Folkehelseinstituttet mener at med utgangspunkt i smittesituasjonen og helsetilbudet i Norge bør Norge ha et mål som er betydelig mer ambisiøst enn Verdens helseorganisasjons mål. Komiteen støtter dette standpunktet. I Folkehelseinstituttets utkast til Nasjonal strategi for arbeidet mot virale leverbetennelser, altså hepatitter, blir det foreslått å sette et overordnet mål om at hepatittrelaterte dødsfall skal elimineres fullstendig i Norge innen 2025. Helse- og omsorgsdepartementet la i juni 2016 fram Nasjonal strategi for arbeidet mot virale leverbetennelser, altså hepatitter, uten en slik definert visjon.

Et mindretall i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre, står bak et forslag som lyder slik:

«Stortinget ber regjeringa fremja ein nasjonal handlingsplan for arbeidet mot hepatitt C, med målsetting om at det innan 2025 ikkje skal skje smitte eller dødsfall av hepatitt C i Norge, og at alle pasientar får tilgang til trygg og effektiv behandling. Folkehelseinstituttets utkast til hepatittstrategi, datert desember 2015, må leggast til grunn for utarbeiding av handlingsplanen.»

Jeg vil med dette ta opp forslaget, og jeg anser saken som framlagt.

Presidenten: Representanten Ingvild Kjerkol har tatt opp det forslaget hun refererte.

Sveinung Stensland (H) []: En kan jo stille spørsmål om en skal måles på antall handlingsplaner eller på sine handlinger, for faktum er at både antall behandlede pasienter og ressursene som har blitt brukt på behandling av denne sykdommen, har økt kraftig de siste årene. Selvfølgelig er det på grunn av nye behandlingsmetoder, men jeg tør påstå at dette er en av de diagnosene i Norge som har fått størst relativ økning i bevilgningene de siste par årene.

Når vi ikke stemmer for forslaget om en egen handlingsplan, er ikke det fordi vi ønsker at hepatittviruset skal leve videre i Norge, men det er fordi vi er av den oppfatning at en kan ikke ha det sånn at en må utvikle en egen handlingsplan for hver enkelt sykdom for å vise vilje til å behandle den. Vi vil selvfølgelig, sammen med forslagsstilleren, gjøre det som står i vår makt for å få vekk denne sykdommen, i den grad det er mulig.

Når det gjelder hepatitt C, har vi gjort ganske mye allerede. Én ting er på legemiddelfeltet, med en aktiv prispolitikk som har gjort at en får mye, mye mer igjen for pengene. Det er jo et godt, gammelt Høyre-slagord. Samtidig har vi også utviklet tilgangen på ikke-invasive målinger. Jeg tør påstå at dette er en suksesshistorie som vil fortsette.

Samtidig vil jeg minne Stortinget om at vi nettopp har vedtatt en prioriteringsmelding. Et samlet storting stilte seg bak noen prioriteringskriterier, og alvorlighet er ett av dem. Jeg mener at vi ved alle sykdommer og i alle tilfeller må stille spørsmålet: Er denne sykdommens alvorlighet viktigere enn ved andre sykdommer? Det er nettopp derfor vi har en prioriteringsmelding. De kriteriene stilte vi oss alle bak. Jeg mener at hepatitt C er en alvorlig sykdom, og den bør bekjempes, men den skal ikke ha forrang for andre, basert på prioriteringskriteriene.

Vi er også enige om Beslutningsforum. Vi er enige om innkjøpssystemet for nye legemidler, og vi er enige om metodevurdering. Vi ser nå at spesielt innenfor hepatitt C virker dette. Prisene går ned, flere får behandling.

Jeg vil advare mot en utvikling der en for å prioritere en sykdom må vedta en egen handlingsplan. Når det gjelder hepatitt C, burde dette i det minste vært sett i sammenheng med andre infeksjonssykdommer, andre sykdommer som rammer folk. Det finnes godt med eksempler på sykdommer i Norge som har minst like store følger for befolkningen, som det ikke er forslag om en egen handlingsplan for.

I tillegg må det nevnes at vi de siste par årene har vedtatt en egen opptrappingsplan for rusfeltet der det ligger inne en rekke tiltak for de svakeste pasientene, som lett blir rammet av denne sykdommen. I overdosestrategien ligger det inne en rekke tiltak, bl.a. for å få ned antall injiserende heroinmisbrukere. Alt dette vil bidra i kampen mot hepatitt C.

Så må det nevnes at kommunene er en av nøklene for å lykkes med dette. Mange av løsningene ligger lokalt. Da er det bare å innse at her er det for store forskjeller kommunene imellom, og at kommunene må ta et større ansvar. Ett eksempel: Min egen hjemkommune fikk, gledelig nok, et rekordoverskudd i fjor. De valgte altså ikke å bruke de midlene som vi har satt av i statsbudsjettet til flere helsesøstre. Kommunene har et handlingsrom innenfor helse- og omsorgssektoren, og vi ser at det er litt for stor forskjell på hvordan de velger å bruke det lokale selvstyret for å jobbe på grasrotnivå med bekjempelse av denne type sykdom.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) []: (komiteens leder): Senterpartiet ønsker med dette representantforslaget en nasjonal handlingsplan for arbeidet mot hepatitt C. Om dette forslaget hadde kommet i forrige periode, mens Senterpartiet satt i regjering, ville jeg hatt større forståelse for at forslaget kom.

Vi var i en helt annen situasjon den gangen. Sammen med sine regjeringspartnere, Arbeiderpartiet og SV, sørget Senterpartiet den gangen for at ekstrasatsingen på rusbehandling, den såkalte gylne regel, ble avviklet. Det samme skjedde med de øremerkede midlene til rusarbeid i kommunene. Dette medførte lange ventetider til rusbehandling og en nedbygging av forebygging og oppfølging i kommunene.

Nå står vi i en helt annen situasjon. Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen, godt hjulpet av Venstre og Kristelig Folkeparti, har gjeninnført den gylne regel og kommunenes øremerkede midler. I tillegg har regjeringen fremmet og fått vedtatt et historisk løft for rusfeltet, med mer enn 3 mrd. kr til rusbehandling, forebygging og oppfølging.

Hepatitt C er et globalt helseproblem, og arbeidet mot dette er inkludert i FNs bærekraftsmål. Verdens helseorganisasjon har derfor oppfordret alle land til å utarbeide nasjonale strategier mot hepatitt. Dette har denne regjeringen fulgt opp. For et halvt år siden fikk vi en slik nasjonal strategi, og ansvaret for å følge opp denne ligger nå hos dem som jobber hver dag med pasientene og brukerne.

Strategien er overordnet og bygger på et utkast fra Folkehelseinstituttet i samarbeid med Helsedirektoratet, frivillige organisasjoner og andre relevante aktører. Den er på et mer overordnet nivå enn utkastet og gir retning for arbeidet med hepatitt. Fremskrittspartiet mener at strategien slik den er utformet i dag, gir et godt grunnlag for det videre arbeidet og har ingen tro på at en egen handlingsplan vil gjøre dette arbeidet bedre.

Forekomsten av hepatitter i den norske befolkningen er lav, og mulighetene for forebygging og behandling er gode. Samtidig er forekomsten av hepatitt C blant rusavhengige høy.

Vi har også fått nye legemidler som virker bedre, og som har en lavere bivirkningsgrad. Dette medfører at flere gjennomfører behandlingen. Disse legemidlene er dyre, men kostnadseffektive. Derfor får stadig flere behandling med de nye medisinene.

Samtidig er det grunn til å minne om at for hepatitt C, som for de aller fleste diagnoser, vil det være bedre for den enkelte og mer lønnsomt å forebygge fremfor å behandle. Opptrappingsplanen for rusfeltet svarer langt på vei på dette, da den legger opp til å etablere mottakssentre i de største byene, øke antall oppsøkende behandlingsteam etter modell av ACT, lavterskel helsetiltak etter modell av Gatehospitalet og lavterskel substitusjonsbehandling etter modell av LASSO.

Men det er ikke til syvende og sist en handlingsplan som redder liv. Antagelig er det grunnen til at vi ikke har handlingsplaner for hver eneste diagnose som finnes. Det som betyr noe, er at vi har en strategi, og at vi faktisk rigger sykehusene og kommunene på en slik måte at vi er i stand til å gi et tilbud til alle.

Folkehelseinstituttet mener at med utgangspunkt i smittesituasjonen og helsetilbudet i Norge, bør Norge ha et mer ambisiøst mål enn Verdens helseorganisasjonsmål. Fremskrittspartiet støtter det.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre mener at hepatitt C er en alvorlig sykdom som rammer en av samfunnets mest utsatte grupper. Dette er et syn jeg deler. Derfor har også rus fått det kanskje aller største løftet. Det hender jeg får kritikk for å gi rusomsorgen litt for stor plass, men jeg mener at den situasjonen vi sto i, gjorde at dette var helt nødvendig og helt riktig.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Hepatitt C er et globalt helseproblem, men det er også et nasjonalt, regionalt og lokalt helseproblem. Men aller mest er det et problem for de personene som får diagnosen, som lever med uroen for om de vil få en permanent leverskade, eller om de kan dø av diagnosen.

Arbeidet mot virushepatitter er inkludert i FNs bærekraftsmål, og Verdens helseorganisasjon har også oppfordret alle land til å utarbeide nasjonale strategier mot ulike typer hepatitter. Til og med har Verdens helseorganisasjon vedtatt, i mai 2016, et mål om at virushepatitt skal elimineres innen 2030. Folkehelseinstituttet kom i sitt utkast til den nasjonale strategien, som bygde på Verdens helseorganisasjons etterspørsel etter å få nasjonale strategier for å utrydde eller få ned antallet hepatittrelaterte dødsfall, med et mål om at Norge skal eliminere dette innen 2025. Helse- og omsorgsdepartementet la i juni 2016 fram en nasjonal strategi for arbeidet mot virale hepatitter. Det betyr ikke at vi skal redusere målet som Verdens helseorganisasjon har satt seg, selv om det ikke står en prosentandel der.

Hepatittforekomsten i den norske befolkningen er lav. Dermed er muligheten for forebygging og behandling veldig god. Samtidig skal vi ikke stikke under en stol at forekomstene av hepatitt C blant rusavhengige i Norge er høy. Da må vi tenke to ting samtidig, tenker Kristelig Folkeparti. Sammen med regjeringen har Kristelig Folkeparti og Venstre lagt fram en opptrappingsplan på rusfeltet, og tiltakene her kan være med og få ned antallet tilfeller av hepatitt C og andre smittsomme sykdommer. I tillegg er forekomstene av smitte viet et eget kapittel i den strategien som regjeringen har lagt fram. Kristelig Folkeparti er enig med statsråden i at strategien mot virale hepatitter, slik som den er utformet, gir godt nok grunnlag for å dra dette arbeidet videre ned på regionalt og lokalt nivå.

Når vi har en helseutfordring som Verdens helseorganisasjon peker på, som man også har pekt på nasjonalt, er det et stort ansvar som hviler på hver enkelt kommune og helseforetakene for å lage handlingsplaner helt ned, slik at man tar tak i utfordringene lokalt, der man selv er, for å få «hands-on»-planer som passer inn der grupper med hepatittpasienter faktisk er. Mange ganger er dette brukere på tvers av kommunegrenser. Likevel må vi få til konkrete handlingsplaner, sammen med de ideelle aktørene eller andre aktører som driver med omsorgsarbeid og behandlingsarbeid akkurat for denne gruppen. Det holder ikke å ha en nasjonal handlingsplan hvis vi ikke får den ned på lokalt nivå.

Kristelig Folkeparti mener at strategien som er lagt fram, gir god anledning for ulike aktører lokalt – kommunene, foretakene og organisasjonene – til å ha egne handlingsplaner nettopp for denne pasientgruppen. Denne pasientgruppen trenger konkret, god oppfølging lokalt.

Kristelig Folkeparti tror på tilpassede planer. Derfor mener vi at det er her jobben må gjøres for å nå den målsettingen vi alle har, omsorg for de pasientene som har fått denne sykdommen, og som har en mulighet hvis vi har gode planer lokalt. Derfor støtter ikke Kristelig Folkeparti forslaget fra Senterpartiet om en egen nasjonal handlingsplan.

Kjersti Toppe (Sp) []: Verdas helseforsamling har oppfordra alle land om å utarbeida nasjonale strategiar for nedkjemping av leverbetennelser, altså hepatitt, og Noreg har gitt støtte til denne resolusjonen. I Noreg er det hepatitt B og C som er dei mest utbreidde, og som er årsaka til dei mest alvorlege hepatittsjukdomane.

Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å utarbeida eit forslag til ein hepatittstrategi, og Helse- og omsorgsdepartementet fremma nasjonal strategi for arbeidet mot virale leverbetennelsar i mai 2016. Folkehelseinstituttets utkast til strategi er på 40 sider og vart utarbeidd i eit samarbeid mellom Helsedirektoratet, frivillige organisasjonar og andre relevante aktørar og vart svært godt mottatt. Departementet sin strategi er på vel 5 sider og har vorte sterkt kritisert for å vera mangelfull – derfor dette representantforslaget.

Behandling av hepatitt C kan i dag gjera dei aller fleste pasientar frie for virus og dermed lækja for sjukdomen. Til no har ei slik behandling vorte gitt først og fremst til pasientar som har klare teikn på leverskade, for å stoppa utviklinga mot leversvikt og leverkreft.

Verdas helseorganisasjon sin visjon for hepatittområdet er ei verd der det ikkje skjer smitte av hepatitt og alle har tilgang til trygg og effektiv behandling. I utkast til global strategi har Verdas helseorganisasjon følgjande forslag til global måloppnåelse for hepatitt C:

  • 50 pst. reduksjon av nye tilfelle innan 2020 og 70 pst. reduksjon innan 2030

  • 70 pst. reduksjon av hepatitt C-relaterte dødsfall innan 2030

I Noreg er smitteførekomsten låg, og moglegheitene for førebygging og behandling er gode. Folkehelseinstituttet anbefaler difor i utkastet til strategi at måla i Noreg bør vera betydeleg meir ambisiøse. Hepatitt-relaterte dødsfall bør kunna eliminerast fullstendig og på eit tidlegare tidspunkt, f. eks innan 2025 – det som vi føreslår i representantforslaget.

Men i regjeringa sin strategi er konkrete målsetjingar heilt borte. Regjeringas mål for det nasjonale arbeidet mot virale hepatittar er at smitten av hepatitt i Noreg skal haldast på dagens låge nivå. Smittespreiing i utsette grupper skal reduserast. Alle som vert alvorleg sjuke av kronisk hepatittinfeksjon, får tilgang til trygg og effektiv behandling, altså alvorleg sjuke. Det er altså ikkje eit mål i regjeringas strategi at færre skal verta smitta. Det skal haldast på dagens nivå. Og det er ikkje eit mål i regjeringas strategi at det ikkje skal skje dødsfall av hepatitt i Noreg, slik både Folkehelseinstituttet og Verdas helseorganisasjon har som klare mål for arbeidet.

Når det gjeld betre kunnskap om førekomst, skyv regjeringa ansvaret frå seg. Dei skriv i strategien at det er opp til Folkehelseinstituttet å vurdera behovet for nye kunnskapsinnhentingar opp mot andre område og tilgjengelege midlar.

Folkehelseinstituttet og fagmiljøa anbefaler i utkast til strategi ei rekkje aktuelle, konkrete tiltak innanfor kvart av dei tre hovudmåla, som er god kunnskap, færre personar smitta og å redusera sjukdom og hindra dødsfall.

I forslaget til strategi frå Folkehelseinstituttet står det:

«Det bør utarbeides en handlingsplan mot kronisk hepatitt der forebyggende tiltak og behandling ses i sammenheng.»

Det er nettopp det vi føreslår. Når da både regjeringspartia og Kristeleg Folkeparti tilsynelatande veit betre enn eit samla fagmiljø og stemmer imot ein handlingsplan, gir det inga meining. Meiner dei at Folkehelseinstituttet tar feil? Meiner dei at Helsedirektoratet tar feil? Meiner dei at alle brukarorganisasjonane tar feil?

Det er positivt at fleire får behandling, og at anboda har vorte splitta opp slik at det er mogleg, men skal vi klara å utrydda hepatitt C i Noreg, kan vi ikkje berre venta på billigare medisin. Hepatitt C er ofte asymptomatisk. Det er usikkerheit i melderutinane. Det er lita oppfølging av risikogrupper. Det manglar førebyggjande tilbod i LAR og i fengsel. Og det hjelp lite med billigare medisin dersom ein ikkje veit at ein er smitta.

Ein stor del av pasientane med behov for hepatitt C-behandling er personar som tar – eller tidlegare har tatt – stoff med sprøyte. Det såre faktum er at dersom det hadde vore ei anna pasientgruppe dette handla om, så hadde det vore eit stort fleirtal for forslaget som vert tatt opp i dag.

Ketil Kjenseth (V) []: Hepatitt C er en sykdom som først og fremst rammer de svakeste i samfunnet, de tungt rusavhengige, og mange har hatt dårlige odds så langt i livet. Jeg er derfor svært glad for opptrappingsplanen for rusfeltet og de ambisjoner som ligger i den planen. Forebygging er et av de tre satsingsområdene i planen. Det er naturlig å se arbeidet for å utrydde hepatitt C som en viktig del av arbeidet for å bedre livskvaliteten til tungt rusavhengige, og der kommer opptrappingsplanen særlig tungt inn.

Vi vet at det er mange årsaker til at mennesker havner i tungt rusmisbruk. Mye kan forklares i historier om omsorgssvikt, vold og overgrep som man helt uforskyldt er offer for. Å sikre alle en god oppvekst er det viktigste vi kan gjøre for å unngå at folk ender opp som tunge rusmisbrukere med bl.a. hepatitt C. Men for alle dem som allerede er i denne vanskelige livssituasjonen og ikke kan få barndommen i reprise, er det vår plikt som samfunn å gi god oppfølging og behandling, helt fri for moralisme.

Det er nødvendig med en sterkere forpliktelse med flere konkrete tiltak som oppfølging av regjeringas strategi. Venstre støtter derfor forslaget fra Senterpartiet her i dag. Vi vil videre, og vi vil satse på denne pasientgruppen. Rus- og psykiatripasienter har tross alt 20 år kortere levetid enn resten av befolkningen. Bare det i seg selv er en grunn til å satse.

Nei, vi skal ikke ha handlingsplaner for alt og alle, men av og til er det mulig også for Norge å gå foran. Vi er på topp i Europa i antall overdoser. Vi kan lede an i WHOs arbeid med å vise at det er mulig å utrydde en infeksjonssykdom som leverbetennelse, og her hepatitt C.

Kommunenes rolle er viktig i opptrappingsplanen for rusfeltet. Det er en utfordring at vi sier at vi ikke kan komme videre fordi kommunene er for ulike eller har for ulik kompetanse. Det er på tide at vi tar litt strammere grep om hva kommunene skal bidra med. Dette handler om en mer sammenhengende behandlingskjede.

Vi har ikke mange sprøyterom i Norge. Venstre og Senterpartiet har sammen fremmet et forslag om å etablere brukerrom. Det er også en del av en mer sammenhengende behandlingskjede der vi får mer vekt på det forebyggende og bedre behandling lokalt. Vi må sette inn flere slike tiltak, og det å forebygge at folk får hepatitt C, er den aller beste medisinen. Dette krever et større samarbeid mellom dem som skal rette innsatsen. I dag er det også på dette området veldig stor avstand mellom dem som jobber i uteseksjoner og i russeksjoner lokalt, og dem som jobber inne i sykehus med behandling av hepatitt C-pasienter. Den avstanden må vi gjøre mindre, og vi må utnytte ressursene bedre, for i dag går det for mye ressurser til spesialistbehandling inne i sykehusene. Nye medisiner hjelper oss videre – ja, heldigvis – men vi har også en stor jobb i å unngå resmitte og å unngå at så mange blir smittet.

Det er en viktig grunn til at Venstre støtter dette forslaget i dag. Vi har i Norge mulighet til å gå raskere på mål enn det WHO peker på. Dette er en god investering både for pasientene og kanskje også for norsk helsesektor, som kan bidra ut i verden for å få en raskere vei til målet, vise hvordan det er mulig å gjøre det, og ikke minst er det også en vei videre for å styrke den lokale innsatsen i Norge hvor behandlingskjedene henger for dårlig sammen. Og, som representanten Sveinung Stensland var inne på, kommunene prioriterer det for lavt. Der har vi en felles oppgave å gjøre i Norge – å styrke kommunene er én ting, men også å gi sterkere retningslinjer for hvordan det forebyggende arbeidet og den lokale behandlingen skal skje.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Hepatitt C rammer nokon av dei mest utsette gruppene i samfunnet. 20 000–30 000 menneske har denne sjukdomen. Nokon veit at dei har han, andre ikkje. Dette er ei gruppe menneske som ofte elles blir nedprioritert i helsevesenet. Det er ein sjukdom som vi kan kurere, difor kan vi også utrydde han. Det er sjølvsagt også lønsamt, det er ei god investering å gjere dette. SV støttar difor forslaget i denne saka heilhjarta.

Folkehelseinstituttet har vore heilt tydeleg i denne saka, og dei er ikkje fornøgde med oppfølginga av strategien. Stortinget bør setje eit mål som vi kan halde regjeringa ansvarleg for. Det gjer vi i viktige saker. Dessutan har vi WHO, som har gjort ei rein oppfølging av FNs berekraftsmål, der det eksplisitt står at ein ønskjer å utrydde denne sjukdomen. Vi har eit godt utbygd helsevesen i Noreg framleis, og dette bør kunne vere ambisjonar vi kan setje oss som land. Stortinget bør i det minste setje eit mål.

Eg opplever eigentleg dette som ein rein prioriteringsdebatt. Da Stensland sa i innlegget sitt at ein skal ha ein handlingsplan for alt, tenkte eg: Det var interessant! Så eg gjekk inn på stortinget.no – utmerkt heimeside – og sjekka om det var føreslått handlingsplanar for ulike ting av Høgre tidlegare. Det var det. Bent Høie føreslo mange ulike handlingsplanar medan han sat i opposisjon. Det er ikkje mogleg for meg å gå igjennom heile lista her, men mot sjølvskading og sjølvmord ønskte han ein handlingsplan i 2011. Ein ønskte ein eigen handlingsplan for legevakt og ein handlingsplan for kols. Antibiotikaresistens i helsevesenet har vi alle vore einige om at det skulle vore ein handlingsplan for.

Så viss det er hovudargumentet, er det verkeleg urimeleg, det avslører kanskje kvifor ein går imot dette. Og det er kanskje det som er mest interessant i denne saka – at ein rett og slett vel ikkje å setje eit mål, vel ikkje å gi Stortinget anledning til å setje eit mål som vi kan halde regjeringa ansvarleg for.

SV støttar forslaget, og vi tenkjer vårt om den motstanden andre parti har mot dette.

Statsråd Bent Høie []: Jeg er glad for at det rettes oppmerksomhet mot hepatitt C og den byrden denne sykdommen påfører mennesker, spesielt i rusmiljøet. Den nasjonale hepatittstrategien gir retning for det videre arbeidet og setter som mål at smitten skal holdes på dagens lave nivå, at smittespredning i utsatte grupper reduseres, og at alle som blir alvorlig syke av en kronisk hepatittinfeksjon, får tilgang til trygg og effektiv behandling.

Forekomsten av hepatitt C blant rusavhengige er for høy i Norge. Dette tar vi på alvor. Vi har hatt dialog med fagmiljøet og brukerorganisasjonene og har god oversikt over utfordringene. Spørsmålet om et godt behandlingstilbud står helt sentralt i dialogen og i det dokumentforslaget vi nå diskuterer.

Finansieringsansvaret for legemidler mot hepatitt C er overført fra folketrygden til helseregionene. Stortinget ga sin tilslutning til dette i statsbudsjettet for 2016. I spesialisthelsetjenesten er det innført et nasjonalt system for innføring av nye metoder, og beslutninger om hvilke legemidler og metoder som skal finansieres innenfor helseforetakenes rammer, ligger innenfor sørge-for-ansvaret til helseregionene. Helseregionene har delegert denne myndigheten til Beslutningsforum for nye metoder, der også brukerrepresentanter er med. Systemet legger til rette for at det blir gjort grundige nasjonale vurderinger av alle nye legemidler ved bruk av metodevurderinger, og bidrar til kunnskapsbaserte beslutninger i tråd med de prinsippene som Stortinget har lagt opp for prioritering. Systemet bidrar til en likeverdig tilgang til legemidler og metoder på tvers av pasienter og pasientgrupper. Ny kunnskap og tilgang til nye legemidler, som legemidler mot hepatitt C, inngår i de vurderingene som gjøres i dette systemet. Her tilpasser en behovet kontinuerlig for å kunne vurdere legemidler som skal tilbys, og til hvilke pasientgrupper.

Det er nylig gjennomført en anbudsprosess for legemidler mot hepatitt C. Beslutningsforum har nå avgjort at det for pasienter med kronisk hepatitt C-infeksjon genotype 1 ikke lenger skal være noe krav om leverfibrose tilsvarende stadium F2-F4 for å få behandling. Cirka 40 pst. av tilfellene i Norge er genotype 1. Dette betyr i praksis at flere vil få tilbud om den nyeste behandlingen.

Samtidig rapporterer helseregionene om at det er god dekning av ikke-invasivt måleutstyr for testing av fibrosegrad rundt omkring i landet. Disse instrumentene gjør at man kan fastslå graden av sykelighet i leveren uten å måtte ta en biopsi. I Akershus og Oslo er tilbudet best, men her er det også flest pasienter med hepatitt C. Det er de regionale helseforetakene som selv må vurdere behovet for denne type måleutstyr, men oversikten er også oversendt til Stortinget.

Jeg mener dette viser at helseregionene jobber målrettet og godt for å sikre flere tilgang til behandling med de nye legemidlene mot hepatitt C, og at dette svarer ut de viktigste elementene i representantforslaget.

Samtidig jobbes det med konkrete tiltak rettet mot forebygging av hepatitt C blant injiserende rusavhengige. Det er nødvendig med bedre informasjon om hepatitt C-smitte til brukere og personell. Her vil jeg gå i dialog med brukerorganisasjonene for å finne de mest effektive tiltakene.

Vi har videreført bevilgningene til oppfølging av Nasjonal overdosestrategi og har lagt betydelige midler inn i opptrappingsplanen for rusfeltet, som er i rute for å nå målsettingen om 2,4 mrd. kr mer til dette feltet ved utgangen av 2020.

Kommunene styrkes bl.a. gjennom at de får mer midler til å etablere et bredt spekter av tjenester til personer med rusproblemer, bl.a. – ikke minst – lavterskeltiltak og skadereduserende tiltak.

I sum viser dette at en i samarbeid med helse- og omsorgstjenestene er godt i gang med å følge opp den nasjonale hepatittstrategien. Jeg mener derfor at strategien, slik den er utformet i dag, gir et godt grunnlag for videre handlinger. Jeg er skeptisk til at vi hver gang vi skal gjøre handlinger ut mot pasientene, først må utarbeide en handlingsplan. Her er det et område der tiltakene er vel definert, der de prioriterte områdene er vel definert, og der vi i realiteten er i gang med å gjennomføre de tiltakene som er anbefalt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingvild Kjerkol (A) []: Verdens helseforsamling vedtok i mai 2016 et mål om at virushepatitt skal elimineres innen 2030. I Folkehelseinstituttets utkast til nasjonal strategi for arbeidet mot hepatitter fra 2015 ble det foreslått å sette et overordnet mål om at hepatittrelaterte dødsfall skal elimineres fullstendig i Norge innen 2025. Helse- og omsorgsdepartementet la i juni 2016 fram en nasjonal strategi for arbeidet mot hepatitter uten en slik definert visjon eller målsetting.

Hvorfor ikke det, statsråd?

Statsråd Bent Høie []: Det er fordi målsettingen om å eliminere hepatitt C ikke er mulig å nå på et nasjonalt nivå. Det er kun gjennom et samlet internasjonalt arbeid det er mulig, bl.a. fordi vi reiser mer, og også fordi flere kommer til Norge med hepatitt C.

Det er en målsetting som egner seg for et internasjonalt forum som Verdens helseorganisasjon. Det vi er nødt til å gjøre på nasjonalt nivå, er å gjennomføre de tiltakene som bidrar til at vi gjør vår del av det. Og derfor har vi tiltak som veldig klart retter seg mot både forebygging og behandling av hepatitt C. Som jeg også redegjorde for i mitt innlegg, er det det som er det viktigste Norge kan bidra med på et nasjonalt nivå for å nå den internasjonale målsettingen om å utrydde denne sykdommen.

Ingvild Kjerkol (A) []: Statsråden fanget ikke opp nyansene her mellom Verdens helseforsamling, som har et mål om at virushepatitt skal elimineres innen 2030, og Folkehelseinstituttet, som ønsker å sette et overordnet mål om at hepatittrelaterte dødsfall skal elimineres fullstendig i Norge innen 2025. Kanskje jeg var forvirrende i min spørsmålsstilling, men hvorfor har ikke den nasjonale strategien som statsråden eier, en målsetting om å eliminere hepatittrelaterte dødsfall i Norge? Mener han at det er en internasjonal problemstilling som det ikke er mulig å nå nasjonalt?

Statsråd Bent Høie []: Nei, og derfor er det også sånn at den strategien som vi har lagt fram, inneholder de tiltakene som er nødvendig for å nå den målsettingen at ingen mennesker i Norge skal dø av hepatitt C-relaterte sykdommer. Det gjør vi gjennom å redusere smittenivået, ikke minst for utsatte grupper, og at alle som blir alvorlig syke av kronisk hepatitt C, får tilgang til trygg og effektiv behandling. Det er det som er handlingene for å nå den målsettingen. Det er også en del av den strategien som nå er vedtatt.

Kjersti Toppe (Sp) []: I den anbefalte strategien frå Folkehelseinstituttet står det at det i Noreg «bør utarbeides en handlingsplan mot kronisk hepatitt der forebyggende tiltak og behandling ses i sammenheng». Det var ei anbefaling i ein strategi som var mykje meir konkret enn den strategien som regjeringa la fram. Forslaget om å utarbeida ein handlingsplan – som er eit anbefalt tiltak – vert no stemt ned.

Spørsmålet mitt er: Kva slags argument har regjeringa for å gå imot anbefalinga frå Folkehelseinstituttet om å ha ein eigen handlingsplan mot hepatittar?

Statsråd Bent Høie []: Det er et rent praktisk spørsmål. Det er et spørsmål om det er mest hensiktsmessig å gå veien om å utarbeide en handlingsplan, eller om det er mest hensiktsmessig – på et område der en i realiteten er i gang med å gjennomføre en strategi – heller å gå direkte til handling. Min anbefaling har vært det siste, for vi er i gang med en svær opptrappingsplan for rusfeltet der veldig mye av forebyggingstiltakene ligger inne, og ikke minst der det også er konkrete bevilgninger. Så dette er et område som nå klart prioriteres.

På behandlingssiden er det slik at vi har etablert et system som også Stortinget har sluttet seg til, og som virker. Vi får bedre tilgang til mer effektiv behandling til større pasientgrupper gjennom det systemet.

På testområdet, som er det tredje området, ser vi at det skjer en god utbygging av mulighetene for testing. Da er vi i realiteten i kjernen av det som en handlingsplan ville handlet om.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg høyrer at statsråden seier at sjølv om det er anbefalt, treng ein ikkje ein handlingsplan på dette området, for tiltaka er definerte. I forslaget til strategi frå Folkehelseinstituttet er det mange heilt konkrete tiltak som vert anbefalte.

Ta f.eks. auka testmoglegheiter, som statsråden sjølv viser til: Det vert anbefalt at ein skal sikra testing av ei heil liste av utvalde grupper. Kan statsråden seia at det då vert pålagt helsetenesta?

Når det gjeld undervisning og kunnskap, er det eit foreslått tiltak at ein skal ha obligatorisk undervisning om kroniske hepatittar i alle spesialistutdanningane – også eit eksempel på eit konkret tiltak. Er dette då eit tiltak som ligg inne, sidan ein ikkje treng ein handlingsplan?

Statsråd Bent Høie []: Det å utvikle gode testmuligheter er – som også er mitt svar til Stortinget – en del av helseregionenes sørge-for-ansvar, som også følges opp, og listene og oversiktene over dette er et svar til Stortinget. Å utvikle ny kunnskap og ikke minst å drive en kunnskapsforbedring i tjenesten er allerede en del av den vedtatte opptrappingsplanen for rusfeltet. Så dette er områder som det nå jobbes systematisk med, og det er også bakgrunnen for at min oppfatning er at det er bedre nå å gjennomføre de handlingene som vi faktisk allerede er i gang med og har vedtatt, og som også er finansiert, enn å bruke tid og ressurser på å utarbeide en handlingsplan innenfor dette.

Ketil Kjenseth (V) []: Vi er enige om pengene, og pengene er på bordet til å forebygge mer, bl.a. gjennom opptrappingsplanen – 2, 4 mrd. kr over fem år. Men vi ser at antallet overdoser ikke går veldig raskt ned. Det tyder på at det er mye sprøytemisbruk fortsatt, og det er krevende å få brukerne over på inhaleringsmetoder. Sprøyter medfører en stor risiko.

Men det er fortsatt mye å hente på en bedre organisering av tjenestene. Når pengene er på plass, er spørsmålet hva en vil gjøre med bl.a. lovverk, forskrifter og den typen reguleringer – sprøyteromsforskriften er en del av det – å utvide det til et større brukerperspektiv. Det gjelder også for kompetansen som skal være der. En kan se på det med hepatittklinikker i de største byene – dette er jo en utfordring som er størst i de store byene, hvor vi har mange sprøytemisbrukere – og å bruke fengsler og rusbehandlingsinstitusjoner mer aktivt for å behandle. Kan statsråden si noe om hvilke tiltak som er høyest prioritert?

Statsråd Bent Høie []: Det er en riktig beskrivelse representanten her kommer med – at vi fortsatt har store utfordringer knyttet til injeksjon av rusmidler i Norge, og vi har i gang en egen handlingsplan knyttet til overdosedødsfall.

Når det gjelder tilfeller av hepatitt C i Norge, sank det fra 1 740 i 2010 til 1 183 i 2015, og foreløpig er det meldt om 770 tilfeller av hepatitt C i 2016. Det kan virke som en er inne i en positiv utvikling når det gjelder smitte av hepatitt C.

Mange av de tiltakene som representanten trekker fram her, er nettopp tiltak som ligger i opptrappingsplanen. Å etablere mottakssentre i de store byene for å drive lavterskel helsetilbud og å bygge ut helsetilbudet i fengslene vil være viktige tiltak, også for å forebygge, oppdage og dermed starte behandling av hepatitt C.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg føler behov for å gi ein kommentar til noko av det som er sagt i debatten, for fleire, iallfall fleirtalet, støttar ikkje ein handlingsplan fordi det er unødvendig og ein ikkje kan ha ein handlingsplan for kvar einskild sjukdom. Eg synest den argumentasjonen vert ganske søkt her i dag.

For det første kan ein sikkert finna mange eksempel på handlingsplanar som er vedtatt her, som omfattar mindre grupper enn for dei som har hepatitt C. For det andre er faktisk dette noko som er anbefalt av dei som utarbeidde utkast til strategi, at strategien må følgjast opp med ein handlingsplan som ser både førebygging og behandling i samanheng. For det tredje: Eg hadde aldri fremja eit forslag om ein handlingsplan viss strategien var god, men ein må ta inn over seg at den strategien som vart fremja, vart sterkt kritisert av alle brukarorganisasjonane. Strategien var på fem sider. Utkastet frå Folkehelseinstituttet var på 40 sider, med mange spesifikke tiltak. Til og med målsetjingane var tatt vekk, som òg var forankra i Verdas helseorganisasjon. Vi har altså ein strategi der heller ikkje målsetjinga som Verdas helseorganisasjon har sett, er med.

Så vert det vist til prioriteringsmeldinga. Dei prinsippa står vi alle bak. Det er ingenting som går imot å ha ein handlingsplan for ei forsømt gruppe i dei kriteria som vart vedtatt i prioriteringsmeldinga. Det er iallfall etter mitt syn heilt i tråd med det.

Representantar frå regjeringspartia viser til den gylne regel, at ein har gjort så mykje for rus og psykiatri, men da må ein fortelja heile sanninga, for den gylne regel er vorten «den rustne regel», han sørgjer ikkje for at rus og psykiatri vert prioriterte i spesialisthelsetenesta. Vi er opptatt av å støtta opptrappingsplanen for rus i kommunane. Det er ikkje berre øyremerkte midlar der, og mykje godt kan skje innanfor den planen, men no snakkar vi om å utrydja ein sjukdom i Noreg. I andre land som har kome godt i gang med dette, f.eks. Skottland, starta ein med ein politisk vilje til å gjera noko med det, og det er den viljen eg saknar her i dag.

Sveinung Stensland (H) []: Når en ikke stemmer for en handlingsplan, viser en ikke politisk vilje – slik er det blitt.

Som statsråden var inne på, gikk en her rett til handling. Vi gikk rett til handling for å sette i gang et viktig arbeid for en gruppe som – som representanten Toppe sier, med rette – er en forsømt gruppe. Hvorfor er den forsømt? Jo, det er fordi den ikke har vært prioritert tidligere.

Så blir det bortimot raljert over innsatsen på rusfeltet og innen psykiatrien som denne regjeringen står for. Jeg minner om at Opptrappingsplanen for rusfeltet – 2,4 mrd. kr – er det største løftet som noen gang er gjort for denne gruppen. Jeg lurer på om representantene fra Senterpartiet og SV kan vise til noen regjering som har gjort tilsvarende for denne gruppen tidligere. Til SV, som for øvrig snakker om prioritering, og ikke prioriterer å være i debatten lenger enn til en har holdt innlegg – og går: Det var en del ting vi kunne diskutert videre, som dette med den gylne regelen, som er et svært viktig politisk signal, som viser politisk vilje – noe som representanten Toppe etterlyser – til å satse på de svakeste pasientgruppene.

Jeg stilte spørsmålet i mitt hovedinnlegg: Kan noen representant peke på noen gruppe som har fått større økning i innsats når det gjelder både kroner og antall pasienter de siste årene? Når det kommer til forebygging, er det en rekke tiltak innenfor spesielt opptrappingsplanen og handlingsplanen mot overdosedødsfall som retter seg mot nettopp denne gruppen, som er mest smitteutsatt.

Det må legges til at skal en utrydde hepatitter, nytter det ikke å gjøre det bare i Norge, det er en global utfordring. Disse virusene reiser gjerne med dem som reiser. Svært mange nordmenn reiser til Det fjerne østen, der det er mye mer hepatitt enn i denne delen av verden.

Så er det interessant å se at det pekes på at kommunene ikke gjør det vi vil. Det er en interessant debatt innenfor dette med kommunalt selvstyre. I hvor stor grad skal Stortinget detaljstyre kommunene? Ønsker vi sterke kommuner, som kan gjøre sine egne prioriteringer? Det er interessant at en kommune som er styrt av bl.a. Senterpartiet, Venstre og SV, har som mantra «godt nok», og ikke prioriterer å bruke de økte rammene vi har gitt, til forebyggende helsearbeid. Jeg snakker igjen om min hjemkommune, Haugesund, som har over 100 mill. kr i overskudd, og som aktivt – aktivt – bestemmer seg for ikke å bruke alle de pengene som vi har satt av i rammene til kommunene, til forebyggende helsearbeid.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kjersti Toppe (Sp) []: I innlegget og i forslaget mitt kritiserer eg ikkje russatsinga til regjeringa. Det kom opp i debatten. Difor svarte eg på det.

Når det gjeld det at dei som stemmer imot ein handlingsplan, òg er imot handling: Nei, det er ikkje slik det er, men når ein fremjar ein strategi som er blotta både for mål og for verkemiddel, er det det som er problemet – det viser at det ikkje er nok handling.

Representanten Stensland spør om eg kan peika på ei anna gruppe som har fått større styrking av budsjettet osv. Nei, men kan ein peika på ei anna gruppe som hadde akseptert å gå med kronisk smitte, og som ikkje får behandling før levra er skadd? Den finst vel ikkje.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.