Stortinget - Møte onsdag den 15. februar 2017

Dato: 15.02.2017
President: Olemic Thommessen

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:01:36]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten:Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Jan Tore Sanner, Vidar Helgesen og Frank Bakke-Jensen vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Jonas Gahr Støre.

Jonas Gahr Støre (A) []: Mitt spørsmål går til europaministeren, som jeg gratulerer med ny stilling. En viktig oppgave for ham er å fremme norske interesser i nordområdene, både i Norden og i Europa. Det er avgjørende for norsk politikk, men det er også avgjørende for vår sikkerhets- og utenrikspolitikk.

I Stoltenberg II-regjeringen var vi opptatt av å sikre at norsk forvaltning og suverenitetshevdelse ble forstått og respektert av andre land. Det krevde aktiv politikk inn mot nordiske naboer, naboer i nord og inn mot EU. To milepæler var av stor betydning. Den ene var den såkalte Ilulissat-erklæringen fra 2008, der utenriksministre i den arktiske regionen slo fast at havretten gjelder i nord. Prinsippene for vår arktiske politikk var slått fast. Den andre var at toneangivende land viste forståelse og respekt for vår måte å tenke på Arktis på, og faktisk la sin arktiske strategi tett opp til det som vi hadde som vår strategi.

Dette er av stor betydning, for ute i verden har de ofte en oppfatning om at Arktis er et nytt område, som har egne regler, og som enda ikke fullt ut er oppdaget. Alle som kjenner nordområdene, vet at det er feil. Enten det er Atlanterhavet, Stillehavet eller havområdene i Arktis, gjelder havretten. Kyststatenes ansvar og rettigheter gjelder også.

I år har Norge formannskapet i Nordisk ministerråd, og statsråden er ansvarlig i regjeringen. I vår regjeringstid var det viktig når vi hadde formannskapet, å løfte det norske synet på nordområdene der. Jeg finner knapt en referanse til nordområdene eller Arktis i det programmet som gjelder i denne perioden. Det synes jeg er urovekkende, fordi man da er defensiv i det arbeidet som hele tiden må drives for å sikre norske interesser i nordområdene.

Mitt spørsmål er: Hvilke initiativer har vår nordiske samarbeidsminister tatt for å løfte nordområdene inn i det nordiske samarbeidet om europapolitikk? Det handler om det organiserte nordiske samarbeidet, men også om arbeidet med våre nordiske naboland i nord. Hvilke konkrete initiativer er tatt, og hvilke tenker han å ta?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Først vil jeg få takke for muligheten til fortsatt å prate om nordområdepolitikken i denne salen.

Som lokalpolitiker, regionalpolitiker og rikspolitiker har jeg fulgt nordområdepolitikken og utviklingen av den siden Jan Petersen la fram den første nordområdemeldingen. Vi skal være klar over at mange av de beskrivelsene og scenarioene som man så der – for ca. 15 år siden – er det som skjer i nord nå. Man var framsynt, man startet en jobb med et utviklingstrekk som skulle gjøre denne politikken relevant nasjonalt, nordisk og i Europa.

Jeg har altså fulgt politikken, og en del av de viktige oppgavene jeg er enig med representanten Gahr Støre i, er å gjøre dette relevant i Norden og i Europa. For meg har det vært viktig på én måte – jeg har nok en annen tilnærming til denne politikken enn det Gahr Støre har. For meg er det viktig å vise Europa og resten av verden at i denne delen av Arktis er det et varmt, pulserende samfunn, det er varmt, pulserende liv. Her handler veldig mye av politikken om mennesker. Derfor har vi i vår tilnærming til nordområdepolitikken sagt at ja, det er noe høyt oppe, langt ute – for å sitere tidligere utenriksminister Gahr Støre – men det er også noe helt konkret. Det handler om å gi innbyggerne i landsdelen muligheten til å få en så god skole at de, når mulighetene byr seg, er i stand til å velge blant dem etter egne ønsker. Det handler om å bygge ut en infrastruktur som setter landsdelen i posisjon til selv å delta i utviklingen.

Dette tar jeg med meg inn i det nordiske perspektivet når jeg jobber som minister i Nordisk ministerråd. Den forklaringen finner man også igjen hos regionale politikere og hos politikere med syn i Finland og Sverige. Den politikken tar jeg også med meg når jeg møter mine kollegaer ute i Europa: det å forklare at det viktige i dette – og det viktige budskapet – er at dette er en pulserende, varm del av Arktis, full av mennesker og full av industri.

Jonas Gahr Støre (A) []: Det var et pulserende og varmt svar, som ikke svarte på spørsmålet. Det står ikke ett ord om nordområdene i handlingsplanen hans, og den blir nok lest av andre. Det er ikke bare våre nordiske naboer som vi bør jobbe aktivt overfor, men det er også Europa, EU og EU-land. I forrige uke kom det en rapport fra Europaparlamentet om EUs arktiske politikk. Den skal behandles i løpet av mars. Det er en rapport som ikke er i tråd med norske interesser. Der slås det bl.a. fast av EU-kommisjonen at EU-landene skal jobbe for et internasjonalt forbud mot olje- og gassvirksomhet i Arktis. Da melder spørsmålene seg: Hva menes med forbud? Hva menes med Arktis? Hvilke konsekvenser vil en slik politikk fra EU få for norsk olje- og gassvirksomhet i Norskehavet og Barentshavet? I handlingsplanen Norge i Europa står det nesten heller ikke et ord om Arktis – det er knapt nok nevnt. Så en aktiv politikk om det varme, pulserende livet langt der ute, som Bakke-Jensen var inne på, er ikke nevnt i handlingsplanen. Da er spørsmålet: Hva har statsråden og regjeringen tenkt å gjøre i denne konkrete saken? Hva er gjort til nå, og hva vil bli gjort fram til denne diskusjonen kommer opp i Europaparlamentet i mars?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Jeg er også veldig glad for at jeg innehar en statsrådsstilling som er dedikert til kontakten med Europa. I motsetning til foregående regjeringer har vi sagt at kontakten med EU og våre viktigste samarbeidspartnere er så viktig at vi dedikerer en statsrådsstilling til å ivareta det arbeidet. Det kunne vi ha tjent på tidligere også.

Så er det slik at vi frambringer budskapene våre i de rådene vi deltar i. Regjeringen kommer til å legge fram en nordområdestrategi, som også kommer til å vise hvordan vi drar de lange linjene ned til Europa, hvordan vi drar de lange linjene ut mot fora i internasjonal politikk, som FN. Så er det slik at i et omforent samarbeid i Norden, når vi kan samarbeide godt med våre nordiske partnere, gjør vi også Norden, nordområdepolitikken og Arktis relevant i Europa og i resten av verden.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Eirik Sivertsen.

Eirik Sivertsen (A) []: Sett med mine øyne er det litt usikkert om det er en oppgradering av nordområdepolitikken at det ikke lenger er Jonas Gahr Støre som har ansvaret, men Frank Bakke-Jensen.

Jeg utfordret statsråden på spørsmålet om Europaparlamentets behandling av denne strategien 10. januar. Da sa statsråden at han ikke kjente denne strategien veldig godt, og at han ikke ville si så mye om den har utviklet seg i god eller dårlig retning for Norge. Nå er det kommet et forslag på bordet, med totalforbud mot olje- og gassvirksomhet i arktiske områder. Så jeg får gjenta spørsmålet mitt fra januar: Synes statsråden nå at det har utviklet seg i riktig retning? Det andre spørsmålet er: Hvordan har han tenkt å jobbe for at Europaparlamentet respekterer mulighetene vi som bor i nordområdene, skal ha for å utvikle våre samfunn og ta i bruk de ressursene som er der for å skape samfunn der det er attraktivt å bo i framtiden? Vil statsråden løfte dette, slik våre nordiske naboer gjør, for å få mer trykk på det, og hvordan vil han i så fall gjøre det?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Da spørsmålet kom fra representanten, var det i forbindelse med en stortingsmelding om det nordiske samarbeidet. Det var nok det som gjorde at han var misfornøyd med svaret på et annet felt. Det er også slik at når vi sier at det er viktig å være til stede i Brussel for å fortelle om et levende Arktis, handler det også om at vi på den måten bygger en plattform, slik at vi kan gå imot de vedtakene som kommer om en mer konserverende politikk i Arktis. Vi bruker våre posisjoner i alle de møtene vi har med politikere i EU og i alle møtene med sentrale politikere rundt omkring i verden. Jeg må få lov til å skyte inn at nordområdepolitikken var et veldig godt prosjekt i mange år, men jeg mener at vi viser på en bedre måte overfor EU og resten av verden at Arktis er aktivt og pulserende. Det er ikke en nasjonalpark som enkelt kan fredes for annen aktivitet.

Presidenten: Knut Arild Hareide – til oppfølgingsspørsmål.

Knut Arild Hareide (KrF) []: Det er hyggeleg å møte statsråd Bakke-Jensen her i spontanspørjetimen for første gong, ikkje minst om eit tema som Høgre og Kristeleg Folkeparti har stått saman om. Det var jo nettopp Bondevik II-regjeringa som la fram ei banebrytande nordområdemelding i april 2005, Muligheter og utfordringer i nord. Så var det regjeringa Stoltenberg II som følgde opp, og tidlegare utanriksminister Gahr Støre, og vi veit at få dagar etter regjeringsskiftet i 2013 heldt den nye utanriksministeren, Børge Brende, ein ambisiøs tale om Solberg-regjeringas nordområdepolitikk i Tromsø.

Det er brei einigheit om betydninga av nordområda i norsk innanriks- og utanrikspolitikk, men kanskje har forventningane som er blitt skapte, vore større enn det som reelt har skjedd på bakken. No høyrde eg at statsråden nemnde at han vil ha ein nordområdestrategi. Vurderer han òg ei eiga stortingsmelding for å følgje opp dette? Kva ligg i det som statsråden nemnde om ein nordområdestrategi?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Nei, det ligger ikke en stortingsmelding, men det ligger en nordområdestrategi, der vi sammenholder den politikken vi har ført fra – som representanten Hareide helt riktig sier – Bondevik II-regjeringens tid, der vi dro opp linjene med hvorfor Arktis blir mer relevant i en geopolitisk sammenheng, der vi dro opp linjene og visjonene for næringsutvikling og nye former for industri i nord, og der vi dro opp linjene når det gjelder behovet for infrastruktur. Vi la fram en strategi tidlig i perioden, der vi samlet trådene og dreide satsingen vår, fordi vi mener det er viktig å vise at politikk – også innenrikspolitikken – er relevant for nordområdepolitikken. Der knyttes disse i hop. Vi leverer en strategi i løpet av våren, der vi tar de tankene videre – hvordan vi bygger en landsdel som er relevant for den nordområdepolitikken vi er enige om skal være Norges politikk i framtiden.

Presidenten: Liv Signe Navarsete – til oppfølgingsspørsmål.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Sterkt nærvær i nord har vore ein sentral del ikkje berre av nordområdepolitikken vår, men også av forsvarspolitikken. Heilt sidan Vardøhus festning vart bygd i 1307, som er vår ytste utpost i nordaust, har Noreg fokusert på sterkt militært og sivilt nærvær i nord.

Dagens regjering har fatta vedtak som gir ei tydeleg svekking av forsvarsevna i nord. På det som verkar som eit stadig tunnare grunnlag, har regjeringa lagt ned Andøya flystasjon. Andøyposten kunne 28. januar fortelje at ein heilt ny flyplass i Bodø vil koste ein stad mellom 4,5 og 5 mrd. kr, mens 1 000 meter asfalt på Andøya er berekna frå regjeringa si side til 3 mrd. kr. Samstundes vil regjeringa ta frå Hæren helikopteret deira. Helikopter gir Hæren mobilitet, og det er ingen annan hær som eg veit om, som er utan helikopter. Difor er spørsmålet mitt: Meiner statsråden at regjeringa sin vedtekne langtidsplan styrkjer Noregs suverenitet og nærvær i nord, og styrkjer den samla nordområdepolitikken, som er statsråden sitt ansvar?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Finnmarkinger har vokst opp i skyggen av jernteppet. Vi har også gjennom årtier hatt en politikk som sa at vi skulle forsvare Norge fra Skibotn og sørover. Den langtidsplanen som er lagt fram nå, er den første som tar inn over seg at vi skal forsvare Norge fra russergrensa og sørover, inkludert alle havområdene.

Jeg vet ikke om representanten tenker forsvarsevne når hun mener forsvarskraft. Men den langtidsplanen som er lagt fram nå, gir oss forsvarskraft til å gjøre den oppgaven. Derfor endrer vi Forsvaret slik at de er i stand til å ta oppgaver i en ny tid. Derfor endrer vi Forsvaret slik at de skal være i stand til å ta oppgaver for de nye områdene, for det nye Norge. Vi har seks ganger så store havområder nå som det vi hadde for to langtidsplaner siden. Derfor endrer vi Forsvaret slik at det skal være et moderne forsvar som kan ta den kampen som eventuelt kommer.

Kort når det gjelder helikoptrene: Vi sier at Hæren skal ha mobilitet – vi skal bare finne ut hva slags helikopter en moderne hær trenger.

Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.

Ola Elvestuen (V) []: Tilbake til at EU-parlamentet går inn for at man skal ha en petroleumsfri sone i nord, i Arktis: Det er jo ikke et isolert initiativ eller en isolert mening. Tidligere i år har Canada sagt nei til petroleumsaktivitet nord for Canada. Den tidligere Obama-administrasjonen i USA gjorde det samme når det gjelder nord for Alaska – og så får man se hva som nå skjer med den beslutningen. Det er helt klart at dette er et bredt standpunkt, og en diskusjon som går internasjonalt.

Da blir mitt spørsmål til den norske regjeringen om det også fra Norges side må være sånn at man setter en tydeligere grense for hvor langt nord man er villig til å gå med petroleumsaktivitet, nettopp for også å møte en sånn diskusjon.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Jeg tenker at det første vi skal gjøre, er å sette oss tydelige ambisjoner om å fortelle at Arktis er forskjellig. Den skandinaviske, nordiske delen av Arktis er en helt forskjellig del av Arktis og nordområdene enn Canada, enn Alaska, enn de nordligste delene av Russland. Det er den første, viktige delen vi skal kommunisere.

Jeg mener ærlig talt at vi er gode på å utvinne energi, og vi skal kunne være visjonære og legge planer for å utvinne energi på en sikker måte, også i de nordlige delene av områdene våre.

Som jeg har sagt i flere av innleggene tidligere, er det en politisk kamp å forklare at dette er en annerledes del av Arktis – her bor det mennesker, her virker mennesker, her studerer vi, her vokser unger opp, her tar folk utdannelse, her skaper vi industri, her skaper vi jobber. Det er den jobben vi må gjøre. Da tenker jeg at vi skal ta opp kampen mot dem som i utgangspunktet vil konservere denne delen som et reservat.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg er også overraska over at nordområda ikkje er prioriterte i formannskapet til Noreg i Nordisk råd, spesielt fordi vi er i ei tid der vi verkeleg treng allierte i nord, og der det å hevde suverenitet i nord verkeleg er viktig. Det går føre seg ei ganske stor usemje mellom Noreg og EU omkring forståinga av Svalbardtraktaten, som er aktualisert av snøkrabbespørsmålet. Latviske fiskarar har blitt nekta tilgjenge til dette fisket, og Noreg har ei anna forståing av traktaten enn det EU har. Eg vil berre seie at eg gir full støtte til regjeringa i spørsmålet om korleis ein skal forstå traktaten. Men regjeringa har vore passiv, og no ønskjer, slik eg har forstått det, Latvia å ta denne saka til domstolen. Dermed er det heilt opent kva som skal skje. Plutseleg kan vi stå i fare for at store norske område går tapt. Mitt spørsmål til statsråden er: Korleis jobbar regjeringa for best å sikre norske interesser i dette spørsmålet?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Hvis representanten Knag Fylkesnes sier at vi ikke nevner Svalbardtraktaten og snøkrabbe i vårt program for Nordisk ministerråd – dette handler om fem land som skal samarbeide, og der vi snakker om et Norden i omstilling, vi snakker om et Norden i Europa, og vi snakker om et Norden i verden – mener jeg ærlig talt at da surrer man litt. Jeg mener det er viktige spørsmål som skal tas opp når det gjelder hvordan Svalbardtraktaten skal forstås, men det er ikke primært i Nordisk ministerråd vi skal jobbe med den, annet enn at vi skal skaffe oss allianser og en lik forståelse i Norden for den problematikken.

Når det gjelder snøkrabbesaken, er det for det første slik at ikke hele den saken ligger innenfor mitt område, det er andre statsråder som har den, men ganske kort er det sånn at vi er et lite land, vi er for havretten, vi er for folkeretten, og vi kan ikke bare plukke deler av dette som vi skal være for og forvalte. Vi skal være prinsipielle i disse spørsmålene, også når andre land prøver å utfordre den lovlige retten vi har.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Knut Arild Hareide (KrF) []: Mitt spørsmål går til klima- og miljøministeren, som før jul fekk ein ny regjeringskollega i Olje- og energidepartementet. Den 11. januar kunne me lese på E24 at den nye olje- og energiministeren ønskjer konsekvensutgreiing i sårbare område utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja så snart som mogleg etter valet. Det har me høyrt før. Det som derimot var nytt, var at statsråden meinte at for Nordland VI behøvde ein ikkje eingong ei konsekvensutgreiing, berre nokre tilleggsvurderingar, sidan det blei utført ei konsekvensutgreiing 25 år tilbake i tid. 25 år er lang tid, og det verkar som at miljøomsyna i desse sårbare områda ikkje bekymrar olje- og energiministeren veldig mykje med ei slik uttale.

Òg når det gjeld vasskrafta, har den nye olje- og energiministeren vore i søkjelyset. Det er hans ansvarsområde, og den 31. januar kunne me altså lese på NRK.no at det blei varsla omkampar om verna vassdrag, og at det var naturleg å ta ein diskusjon om kor lenge verneplanane skal gjelde. Vefsnavassdraget blei trekt fram som eit eksempel frå olje- og energiministeren, men han meinte òg at det var fleire verna vassdrag som burde vurderast for kraftutbygging.

Det verkar igjen som om miljøomsyn ikkje blir sett på som veldig viktige. Så mitt spørsmål til klima- og miljøministeren er kva hans tankar er om den politiske endringa eg opplever hans kollega har framført, når det gjeld både behovet for konsekvensutgreiing, og kva tidsperspektiv me skal ha på verneplanar. Nettopp det å ha eit evig perspektiv på dei er jo sjølve grunnlaget for at me har ein verneplan.

Statsråd Vidar Helgesen []: Jeg takker for spørsmålet og for å ta opp spørsmål som er av stor viktighet, som vi også har, i noen grad, berørt i den viktige samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre. Når det gjelder min nye kollega i Olje- og energidepartementet, har han vært veldig klar på at regjeringen fører en aktiv politikk for å nå klimamålene. Han har vært veldig klar på at mennesker bidrar til klimaendringene, og at vi må gjøre noe med det.

Det er ingen tvil om at den enigheten vi har med Kristelig Folkeparti og Venstre om Lofoten og Vesterålen, ligger fast. Så må vi også ta inn over oss at det pågår programprosesser i de politiske partiene for tiden, og i de prosessene må det være lov å ha synspunkter.

Når det gjelder vernede vassdrag, vil jeg, selv om det ligger under Olje- og energidepartementets ansvarsområde, understreke at det er regjeringens politikk at verneplanene for vassdrag i hovedsak skal ligge fast. Dette slo vi fast i energimeldingen vi la frem i fjor. Det har også Stortinget sluttet seg til. De vernede vassdragene utgjør både enkeltvis og i sum store natur- og miljøverdier, og vi ønsker at disse verdiene skal bevares også for kommende generasjoner. Jeg mener det er en god kvalitet i politikken og forvaltningen i mange generasjoner i det at vi har klart å ta vare på et representativt utvalg av vernede norske vassdrag.

Vi har behov for kraft, men vi satser fra regjeringens side på å øke produksjonen av regulerbar kraft i Norge på andre måter enn ved å bygge kraftverk i vassdrag som omfattes av verneplanen, ved å utnytte produksjonen mer effektivt i allerede regulerte vassdrag, gjennom opprustning, og ved utvidelser av eksisterende kraftverk.

Knut Arild Hareide (KrF) []: Eg takkar for svaret. Eg er glad for at miljøministeren er så tydeleg og set sin kollega tydeleg på plass når det gjeld at verneplanen i hovudsak ligg fast. Det trur eg er eit viktig signal, og det legg me på Stortinget merke til.

Den 5. januar hadde òg olje- og energiministeren ein bodskap om at det var «urealistisk og ikke bærekraftig med et grønt skifte uten full fart forover i oljenæringen». Han etterlyste «fakta og edruelighet» i klimadebatten. Det har vore ein del diskusjonar om kva eit grønt skifte består i, men eg synest dette verkar som ein litt uvanleg konklusjon. Er klima- og miljøministeren einig i at «full fart forover i oljenæringen» er det som skal til for å lukkast med eit grønt skifte?

Statsråd Vidar Helgesen []: La meg først si at fakta og edruelighet i klimadebatten – som i andre politiske debatter – skal vi ønske velkommen. Det er også slik at vi ikke kan skru igjen oljekranene. Det er ingen som ønsker å gjøre det over natten. Vi vet at det kommer til å være behov for olje og gass i lang tid fremover. Men vi vet også at petroleumsvirksomheten må være innstilt på å tilpasse seg en gradvis innstramming av klimapolitikken globalt, i Europa og i Norge og tilpasse seg stadig sterkere konkurranse fra fornybare alternativer til olje og gass. Vi ser innovasjonsevne i norsk næringsliv – også i det norske næringslivet som har vært og er tunge i olje og gass, og som nå også satser på nye ting – men det betyr ikke at det er slutt på petroleumsvirksomhet i Norge i morgen.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Kjell Ingolf Ropstad.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: I denne salen har vi hørt mange runder rundt Utsirahøyden, kraft fra land til ulike oljeplattformer og når det gjelder å få til en områdeløsning. Jeg vil bare minne statsråden på at selv om det har kommet en ny statsråd i Olje- og energidepartementet, må han holde trykket oppe for å sørge for at det gjennomføres etter Stortingets mål.

De siste dagene er det gjort en del nye funn rundt Loppahøyden ved Johan Castberg-feltet: Alta/Gotha-feltet, som er kjent, og som inneholder ca. 500 millioner fat, og Filicudi, som ble funnet på mandag, og som en antar kan inneholde rundt 700 millioner fat. Vi vet også at Statoil skal bore i Kayak-feltet, der en også har tro på at en skal gjøre nye funn.

Det som er interessant med denne typen prosjekter, er at dersom en skal lykkes med kraft fra land, der det er fornuftig, må det planlegges i god tid. Der har klima- og miljøministeren en viktig jobb å gjøre for å sikre at det er et høyt press på det.

Mitt spørsmål er: Jobber statsråden med å sikre at slike områder som Loppahøyden kan være aktuelle for elektrifisering i framtida?

Statsråd Vidar Helgesen []: Jeg har ikke engasjert meg i spørsmålet om Loppahøyden så langt. Jeg tar med meg det. Men jeg har lyst til å understreke at elektrifisering er et potensial som vi skal ta alvorlig, og hvor oppfølging av Stortingets vedtak naturlig nok er viktig. Men vi må også ha kostnadseffektivitet som et bærende element i klimapolitikken. Da må vi også ha klart for oss at det vi har rammet inn olje- og gassindustrien med i Norge, er EUs kvotesystem. Det betyr at norsk olje- og gassindustri – også når produksjonen øker – bidrar til at EU og Europa når sine klimamål. Vi får utslippene ned i Europa. Det kommer vi til å klare i 2020, det kommer til å være tilfellet i 2030. Det betyr også at vi må vurdere de investeringene som gjøres på norsk sokkel for elektrifisering, i lys av det, at olje- og gassektoren bidrar til å nå klimamålene.

Det skjer veldig mye spennende teknologiutvikling, bl.a. når det gjelder vindmøller, som også, i en noe lengre tidshorisont, kan bære bud om nye elektrifiseringsmuligheter.

Presidenten: Terje Aasland – til oppfølgingsspørsmål.

Terje Aasland (A) []: Aller først er jeg glad for at klima- og miljøministeren til de grader avlyser olje- og energiministerens forsøk på å vise handlekraft og framstå som engasjert på vegne av et felt regjeringen har gjort svært lite på gjennom tre år. Det tror jeg også vi skal være glade for, for på det tidspunktet da Tord Lien inntrådte som olje- og energiminister, sa han at naturmangfoldloven var en lov som var til hinder for enhver utvikling innenfor f.eks. kraftsektoren, og at den skulle nedtones til fordel for utbygging av kraftlinjer. Derfor er jeg veldig glad for at klima- og miljøministeren sånn sett tilbakeviser mulighetene for hurtig oppstart av Nordland VI – en konsekvensutredning er selvfølgelig en naturlig vei å gå – at han avviser at en skal bryte inn i verneplaner for å regulere til vannkraft, at han sånn sett også slår fast at naturmangfoldloven ligger fast, og at vi skal ha en god ivaretagelse av miljø- og naturhensyn.

Jeg vil bare få bekreftet nok en gang at klima- og miljøministeren slår ring om og garanterer for at de forvaltningssystemer som er valgt, med tanke på natur, konsekvensutredninger og planer, blir videreført helt og fullt under dagens regjering.

Statsråd Vidar Helgesen []: De forvaltningssystemer som er bygget opp, både rundt norsk olje- og gassvirksomhet og rundt norsk vannkraft, har tjent oss godt. Jeg kan bekrefte at de beslutninger som ble tatt rundt energimeldingen i fjor, ligger fast. Vi sier der også at i særskilte tilfeller ved vesentlig samfunnsnytte, f.eks. der tiltak kan ha flom- eller skreddempende effekt og miljøkonsekvensene er akseptable, bør det kunne åpnes for konsesjonsbehandling av vannkraftverk i vernede vassdrag. Så det finnes muligheter, men vi må primært satse på oppgradering og bedre utnyttelse av produksjonen i vannkraften fremfor å tenke på utbygging av nye vassdrag.

Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.

Ola Elvestuen (V) []: Med tanke på det siste svaret skal jeg komme tilbake til det. Det er klart at noen åpning inn i Nordland VI er helt uaktuelt med den enigheten som er med et flertall på borgerlig side. Når det gjelder vernede vassdrag, er det ikke sånn at Stortinget sluttet seg til det som er lagt fram i energimeldingen. Det Stortinget gjorde, var å stramme inn det som var forslaget, og påpeke helt konkret at verneplanen er en bindende instruks vedtatt av Stortinget som innebærer at det ikke gis konsesjon til vannkraft i vernede vassdrag. Det er heller ikke sånn at der det er flom, skal man kunne se mer løst på dette, det er absolutt å anse som en siste mulighet når alle andre tiltak er vurdert og gjennomført.

Så mitt spørsmål til statsråden blir: Når en har så tydelige stortingsvedtak, med det overordnede ansvaret både på klima og på miljø, hva vil statsråden gjøre for at regjeringen snakker med én stemme så vi slipper denne typen diskusjoner?

Statsråd Vidar Helgesen []: Det jeg kan gjøre – og det har jeg gjort i den sammenhengen – er å være klar på hva som er regjeringens politikk, og hva som er Stortingets føringer, og det har jeg vært både i denne sal her og nå, og jeg har vært det i mediene. Den energimeldingen vi la frem i fjor, og den behandlingen Stortinget ga den, viste at det er bred enighet om disse tingene, og det er en enighet som regjeringen fører videre i sin politikk.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Heidi Greni (Sp) []: Da Høyre og Fremskrittspartiet kom i regjering i 2013, ble det sagt at nå skulle alt bli så mye mer åpent enn under flertallsregjeringen de avløste. Forhandlinger om politiske løsninger skulle bli flyttet fra lukkede rom og inn i en åpen dialog med Stortinget. Akkurat nå sitter Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre bak lukkede dører her i huset og skal bestemme seg for hvilke kommuner og fylkeskommuner som skal tvangssammenslås. Hemmelige forhandlinger foregår ikke bare på Stortinget, men også mellom partifeller rundt omkring i landet, slik jeg forstår det.

Mitt spørsmål til statsråd Sanner er da: I den forbindelse vil det være interessant for Stortinget å vite om det ligger faglige kriterier til grunn for dette arbeidet, og i så tilfelle hvilke faglige kriterier de fire partiene arbeider etter når de skal avgjøre hvem som skal slås sammen med tvang.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Hvis representanten tillater, vil jeg kanskje si at hun starter i litt feil ende. Hvis vi ser på kommunereformen så langt, er det en suksess. Klassekampen skrev for et drøyt år siden at det var om lag syv kommuner som hadde frivillig avtale, nå er det nesten 100. Jeg gleder meg over at det er 25 senterpartistyrte kommuner, altså én av fire senterpartistyrte kommuner, som ønsker å bygge en sterkere kommune for fremtiden. Det synes jeg er bra, og det viser at lokalpolitikere fra alle partier over hele landet tar ansvar, og de gjør det fordi de ønsker å skape likeverdige tjenester til innbyggerne der de bor. Erfaringene med kommunesammenslåinger så langt er at det bremser befolkningsnedgang eller gir befolkningsoppgang i kommuner som har slitt med færre folk, og det viser at du styrker tjenestetilbudene, og derfor gjennomfører vi en kommunereform.

Nå har det vært en bred prosess i alle kommuner, og så langt er det, som sagt, nesten 100 kommuner som har frivillige avtaler. Stortinget har sagt at reformen skal bygge på frivillighet, men at det kan gjøres unntak i spesielle tilfeller. Så er det selvsagt slik at de partiene som har samarbeidet om kommunereformen, samtaler, det skulle bare mangle. Det ville vært mye verre hvis man ikke hadde snakket sammen. Det er fire partier som har stått bak kommunereformen – Arbeiderpartiet også litt til og fra – og det er klart at de partiene må samtale. Jeg må også som statsråd sørge for å forankre de forslagene jeg kommer med, og som jeg skal legge frem for Stortinget før påske. Da får Stortinget en mulighet til å ha en åpen, demokratisk debatt før vedtakene fattes.

Heidi Greni (Sp) []: Realiteten er nok at kommunereformen og regionreformen nå blir avgjort i hemmelige forhandlinger mellom regjeringspartiene og støttepartiene. Hvorfor skulle de ellers sitte og forhandle? Da er det interessant for allmennheten å vite hva slags faglige kriterier disse fire partiene arbeider etter. Når det gjelder regionreformen, hadde Stavanger Aftenblad en sak i helga der de mener å vite at Rogaland og Møre og Romsdal får fortsette som egne fylker. Samtidig ser vi at f.eks. Oppland og Hedmark foreslås tvangssammenslått. Etter det avisa melder, er konklusjonene sterkt påvirket av holdningen til sammenslåing hos de lokale partitoppene i Høyre og Fremskrittspartiet. Er det slik at en skal få fortsette som eget fylke i de fylkene der Høyre og Fremskrittspartiet lokalt er imot sammenslåing, mens andre fylker skal tvinges sammen? Eller er det slik at det ikke vil bli brukt tvang i regionreformen?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Igjen: Det hadde vært veldig unaturlig om partiene som sto bak kommunereformen, ikke snakket sammen. Det hadde vært veldig unaturlig om jeg som statsråd ikke forankret de forslagene jeg skal legge frem for Stortinget. Når proposisjonen er klar, legges den frem for Stortinget, og det blir en åpen debatt her før vedtak fattes. Det kunne vært interessant å få vite litt om hvordan dette foregikk under den rød-grønne regjeringen, dvs. det har vi jo lest litt om i diverse bøker som har kommet de senere år. Vi bygger selvsagt på de lokale vedtak som er gjort, de lokale prosessene. Fylkesmennene har gjort en god, grundig og faglig vurdering. Vi har aldri hatt et bedre faglig grunnlag for en kommunereform enn det vi har nå. Og så er det slik at partiene diskuterer seg imellom, jeg legger frem en sak for Stortinget, og så får Stortinget mulighet til å diskutere den etter påske.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Marit Arnstad.

Marit Arnstad (Sp) []: De partiene som skrøt av at det nå skulle bli en så åpen debatt, sitter altså i et hemmelig rom et eller annet sted og lager et forlik som avgjør Kommune-Norges framtid. Frivillige prosesser skal sjølsagt respekteres, og de bør respekteres begge veier, men det vi nå snakker om, er hvilke kommuner og fylker som skal tvangssammenslås, og det virker å være en slags politisk hestehandel mellom de fire partiene. Da er det ikke så rart at vi spør: Hvilke faglige kriterier er det som ligger til grunn hvis en f.eks. nå freder Rogaland og Møre og Romsdal fordi Høyre og Fremskrittspartiet i Rogaland og Møre og Romsdal er imot sammenslåing, mens en tvinger andre regioner sammen? Det er heller ikke så rart hvis vi spør om hvorfor fylkeslederen i Akershus Fremskrittsparti sier i avisa 3. februar at hun har overbevist lederen i kommunalkomiteen, fra Fremskrittspartiet, om at kommunestrukturen på Øvre Romerike skal bevares slik som den er i dag, fordi Fremskrittspartiet ønsker det. Da må det være lov å spørre: Er det denne typen avtaler mellom Fremskrittspartiet lokalt og sentralt som er de faglige kriteriene som ligger til grunn for tvangssammenslåing?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Dette innlegget viser vel at det ikke er hemmelige rom, men snarere tvert imot at det foregår en åpen diskusjon både i media og i det politiske Norge. Det synes jeg er bra, for både kommunereformen og regionreformen er viktig, og jeg vil igjen gi honnør til de mange senterpartiordførerne som har gjort en svært god jobb i forbindelse med kommunereformen. Det er 17 kommuner med senterpartiordfører som nå har inngått frivillige avtaler. Det gjør de selvsagt fordi de er opptatt av innbyggerne sine, og fordi de er opptatt av gode tjenestetilbud. Vi bygger selvsagt på de føringer som Stortinget har gitt når det gjelder frivillighet, men også når det gjelder muligheten for unntak i helt spesielle situasjoner. Det kan være hvis to kommuner har sagt ja til hverandre, men har en kommune mellom seg. Da er det naturlig at Stortinget tar en diskusjon om man skal skjære igjennom.

Når det gjelder regionreformen, er det Stortinget selv som har sagt at vi skal ha om lag ti regioner, og Stortinget har aldri sagt at regionreformen skal bygge på ren frivillighet. Der har Stortinget full mulighet til å beslutte hvilke fylker som skal gå sammen i større regioner.

Presidenten: Helga Pedersen – til oppfølgingsspørsmål.

Helga Pedersen (A) []: Jeg registrerer at kommunalministeren ikke vil svare på hvordan han forholder seg til det faglige grunnlaget som ligger fra fylkesmennenes side.

Arbeiderpartiet er for endringer i kommune- og fylkesstrukturen, men vi mener at det skal skje ved frivillighet. Det mente også kommunalministeren høsten 2013. Den gangen ble han referert på følgende måte i Fagbladet:

«Det skal ikke lages et kart på kommunalministerens kontor, hevder Sanner, som benekter at regjeringen vil bruke tvang for å slå sammen kommuner.»

Nå kan vi lese i avisen at kommunalministeren likevel vil bruke tvang, og at han nettopp sitter og tegner kart – om ikke på kontoret, så i hvert fall på et eller annet bakrom – og det er snakk om 10–15 tvangssammenslåinger. Dette er Arbeiderpartiet uenig i, og det har falt Høyre tungt for brystet. I VG har vi bl.a. lest at statsrådens partifelle sier at «Arbeiderpartiet vil reversere reformer som har til hensikt å øke velferdsstatens bærekraft og ruste Norge for fremtiden». I en situasjon med 130 000 ledige –

Presidenten: Tiden er ute. Du må komme til spørsmålet.

Helga Pedersen (A) []: Ja. Er statsråden enig i at tvangssammenslåinger er det som står mellom velferdsstatens bærekraft og sammenbrudd?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er interessant at det spørsmålet kommer fra representanten Helga Pedersen, en representant som selv har tatt til orde for at det skal tegnes et kart og settes ned en kommisjon hvis det ikke blir tilstrekkelige frivillige sammenslåinger. Det er riktignok noen år siden, men siden den gang har Arbeiderpartiet ment omtrent alt som er mulig å mene når det gjelder kommunereform. For noen uker siden snakket man om at det skal reverseres, man snakker om at det bare skal være frivillighet. Og så registrerer jeg at i det nye programmet, for neste stortingsperiode, snakker man i hovedsak om frivillighet. Det er ikke mulig å skjønne hva Arbeiderpartiet egentlig mener i denne saken. Jeg mener at lokalpolitikerne trenger nasjonale politikere som heier på dem, som hjelper dem, som støtter dem. Jeg registrerer at mange Arbeiderparti-ordførere savner støtte fra Arbeiderpartiet sentralt. Jeg har tenkt å gi dem det.

Så kan jeg bekrefte at det ikke tegnes noe kart på kommunalministerens kontor. Ordførerne og lokalpolitikerne selv skaper det nye Kommune-Norge, og det er Stortinget som skal fatte vedtak.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV) []: Det er tydelig at kommunalministeren og regjeringen er veldig glad i tvang og veldig glad i store enheter nesten koste hva det koste vil. Men jeg tror folk lurer litt på hva dette skal være godt for. Det ene er en regionreform uten innhold, altså med færre oppgaver – et eller annet stort som ingen vet hva noen skal bruke til. Det andre er kommunesektoren.

Jeg registrerer at ministeren var ute for et par uker siden og gråt krokodilletårer for eldre og varslet at det er så ille med eldreomsorgen i kommunene, og at store kommuner sannsynligvis vil være løsningen på det også. Men eldreomsorg handler jo om at man har økonomi, at man prioriterer det som en verdisak. Det er ikke gamle folk som er for dyre, det er Høyres politikk som er dypt urettferdig. Eller er det sånn at Sanner vil tvangsflytte gamle mennesker for at eldreomsorgen skal bli mer rasjonell og effektiv, slik som Høyre liker?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg mener vi alle sammen bør være villige til å se ti år fremover i tid og se hvilke utfordringer både små og store kommuner står overfor. Det vi ser, er at en del steder blir det stadig færre yrkesaktive bak hver pensjonist. Kommuner som har hatt tre–fire i yrkesaktiv alder, vil oppleve to yrkesaktive, og noen helt ned mot én yrkesaktiv. Det mener jeg er en utfordring. Nettopp fordi våre eldre fortjener en god og verdig eldreomsorg, fordi vi er opptatt av likeverdige tjenestetilbud over hele landet, sørger vi også for sterk vekst i kommuneøkonomien.

Det bør være et paradoks for Sosialistisk Venstreparti at kommuneøkonomien har økt mer under den borgerlige regjeringen enn da SV og Senterpartiet samarbeidet med Arbeiderpartiet. God kommuneøkonomi, mer lokaldemokrati og sterkere fagmiljøer er viktig for å sikre en god og verdig eldreomsorg ikke bare i dag, men også i fremtiden.

Presidenten: Sveinung Rotevatn – til oppfølgingsspørsmål.

Sveinung Rotevatn (V) []: Dette synest eg var ein merkeleg runde. Det er vel få reformer i offentleg sektor som har vore gjenstand for så stor openheit, så brei forankring og så stor demokratisk deltaking som nettopp kommunereforma. Men eg er sikker på at dersom Senterpartiet kjem til makta til hausten, vil dei nok stille seg opp i eit ope rom saman med sine eventuelle medsamansvorne og annonsere at no stiller vi klokka fire år tilbake.

For dei av oss som er opptekne av å sjå litt framover, vil eg stille statsråden eit spørsmål. Eg er einig i at kommunereforma har vore ein suksess, og at ho har gitt gode resultat. Samtidig er det framleis mange område i landet der vi godt kunne fått sterkare bu- og arbeidsmarknadsområde. Ikkje minst er det framleis eit stort behov for å flytte fleire oppgåver og meir myndigheit ned til lokalnivået. Så korleis ser statsråden for seg at kommunereforma og prosessane som høyrer til ho, eventuelt vil halde fram i neste stortingsperiode?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det avhenger nok litt av hvem som blir sittende i regjering, for det vi hører fra Senterpartiet og delvis fra Arbeiderpartiet, er at de skal reversere. Er det noe våre lokalpolitikere og alle de ansatte i kommunene ikke trenger, er det usikkerhet om vedtakene faktisk vil stå fast.

Jeg er enig i at vi er langt fra i mål. Det at nesten hundre kommuner frivillig har gått sammen for å bygge sterkere velferdskommuner for fremtiden, er bra. Men fortsatt ser vi at det er mange kommuner som har for sårbare fagmiljøer. Det er fortsatt behov for å styrke kommunene for å sikre den gode velferden.

Så er det også slik at Venstre, i samarbeid med regjeringen, nå skal flytte flere statlige arbeidsplasser ut i landet vårt. Det er jeg glad for. Det bidrar også til å skape sterkere kompetansemiljøer. Vi har allerede flyttet langt flere enn det Senterpartiet klarte sammen med Arbeiderpartiet i den siste regjeringsperioden, og det kommer nå flere. Det bidrar til sterke kompetansemiljøer i hele Norge. Det styrker Distrikts-Norge.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Ola Elvestuen (V) []: Mitt spørsmål går til statsråd Vidar Helgesen.

En syk gåsnebbhval som måtte avlives på Sotra, og som det viste seg hadde over 30 plastposer av ulike størrelser i magen, har fått mange til å få øynene opp for det enorme problemet marin forsøpling og plast i verdenshavene er.

800 millioner tonn plastsøppel går i havene hvert år. I 2025 er det anslått at det vil være ett tonn plast for hvert tredje tonn fisk i verden. I 2050 er det anslått at det vil være mer plast enn fisk i verdenshavene målt i kilo. 80 pst. av sjøfuglene har plast i seg. Rundt en million sjøfugl dør som en direkte årsak av plast hvert år, og det er også utallige hval og andre sjøpattedyr som dør på grunn av plast.

I denne stortingsperioden har vi startet noe arbeid. Det var ingen ting på marin forsøpling for fire år siden. I år bruker vi 35 mill. kr til ryddetiltak, til tiltak for at fiskebåter kan få levert sitt søppel som de får i sine redskap. I år setter vi i gang innsamling av utrangerte båter. Vi har fått på plass vedtak om forbud mot mikroplast i kosmetikk, og det er en handlingsplan også mot mikroplast.

Problemstillingen er enorm. Den trenger internasjonal innsats, nasjonal innsats og lokale tiltak, og hver enkelt må gjøre sitt for å rydde opp, redusere produksjon og forbruk og hindre at avfall til slutt kommer i havene.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan ser statsråden for seg hvilken strategi vi skal legge opp, og har han nye tiltak på en tiltaksliste for å begrense forbruket av plast og for å unngå å få plast som avfall i verdenshavene?

Statsråd Vidar Helgesen []: Det er helt riktig som representanten Elvestuen sier, at plastforsøpling er et gedigent problem. Det er antakelig vår tids raskest voksende internasjonale miljøproblem. Det er et problem som også akselereres av klimaendringene. Jo mer ekstremvær, jo mer regn og jo mer flom vi får, desto mer plast skylles ut i havet. For det er plast fra land som er hovedutfordringen. Det er mangel på nasjonale avfallssystemer, ikke minst i de store fremvoksende økonomiene, som har hatt en enorm velferds- og velstandsvekst de siste 10–15 årene, men uten at de har gode nasjonale avfallssystemer på plass. Det er der hovedutfordringen ligger.

Det betyr at hovedsporet vårt er internasjonalt. Vi tok initiativ i 2015 til en internasjonal utredning av problemet. Den kom på bordet i 2016 på FNs miljøforsamling. Der tok vi initiativ til en videre utredning av om det er behov for et styrket og mer forpliktende internasjonalt regelverk. Det kommer opp til behandling internasjonalt i slutten av året.

Så er vi også opptatt av å spille inn til relevante EU-prosesser. EU utvikler nå en plaststrategi. Mye av det som kommer til norsk kyst og norske farvann, er plast fra EU-området.

Vi er opptatt av å gjøre en jobb her hjemme. I den forbindelse har vi fra Miljødirektoratet fått tiltaksvurderinger både mot marin forsøpling og mot mikroplast med en rekke forslag til ulike tiltak. Det er tiltak som vi vurderer nå, ikke minst fordi vi i løpet av våren kommer til å fremme en stortingsmelding om avfall, avfallspolitikk og sirkulær økonomi. I den forbindelse tar vi sikte på å legge frem en plaststrategi, som skal ta dette for seg i sin hele og fulle bredde. Nettopp fordi det er et komplekst spørsmål, er det ikke nok med enkelttiltak mot enkeltkilder. Vi må se på helheten i dette, og ikke minst må vi se det i en sirkulær økonomitankegang.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg takker for svaret, og jeg venter at det kommer flere forslag til konkrete tiltak også fra regjeringen, slik at det vi faktisk gjennomfører, ikke bare er et resultat av forhandlinger og initiativ fra Stortinget. Det er helt klart at denne problemstillingen krever internasjonale avtaler og en internasjonal innsats – som vi har sett tidligere, bl.a. da vi bekjempet ozonhull og svekket ozonlag, som var en krise, og nå ved den innsatsen vi ser for å begrense klimaendringer.

Noen vedtak er allerede gjort, og vi trenger å følge dem opp. Blant annet har EU vedtatt et direktiv for å redusere bruken av plastposer fra 100 milliarder i året i dag til 20 milliarder i 2025. Det vil i norske forhold være en reduksjon fra 200 til 40 plastposer i året per innbygger.

Da blir mitt spørsmål til statsråden: Hvordan går dette arbeidet framover i den norske regjeringen, og hva vil vi gjøre av tiltak for å følge opp dette direktivet?

Statsråd Vidar Helgesen []: Det har vært plastposediskusjoner i denne salen før, og det kommer det nok til å bli igjen.

Vi jobber nå med oppfølgingen av EUs direktiv. Det er ingen tvil om at dette er EØS-relevant. Det skal iverksettes i norsk rett, og vi er opptatt av at vi skal gjøre dette på en effektiv og kostnadseffektiv måte.

Jeg tok i fjor høst initiativ overfor bransjeaktørene – emballasjeprodusenter, avfallsnæringen, dagligvarehandelen – for å få deres innspill på hvordan de mener at dette best kan gjennomføres i Norge slik at vi får en løsning som er effektiv. Plastposer i Norge spiller faktisk en viktig rolle i selve avfallshåndteringen. Vi kaster søpla vår i poser, og derfor er ikke plastposer noen stor kilde til plastforurensning i Norge. Men vi skal gjennomføre dette direktivet, og vi kommer tilbake med forslag om ikke altfor lang tid.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Iselin Nybø.

Iselin Nybø (V) []: I forbindelse med byggingen av Ryfast har det blitt dumpet massevis av plast i sjøen. Folk som bor langs kysten, går og plukker bærepose etter bærepose med plastikk. Fuglene bygger reir av plast i stedet for av tang og tare. Nå skal vi i gang med byggingen av Rogfast, og fylkesmannen i Rogaland har vært helt tydelig på at man ikke vil akseptere noen form for plastutslipp i forbindelse med dumping av fyllmasse. Vegvesenet har protestert mot dette. De mener det er helt nødvendig å bruke skyteledninger av plast, og at dette ikke vil medføre veldig lokale problemer fordi dette skal synke til bunns.

Mitt spørsmål er om ministeren mener at det er greit at storsamfunnet på denne måten dumper store mengder plastikk i sjøen.

Statsråd Vidar Helgesen []: Jeg må få lov til å understreke at plastforurensning og det omfanget det har, er et tema som har kommet veldig i vinden og har fått økende oppmerksomhet de siste årene – også fordi økningen i problemets omfang har vært sterk de siste årene. Det gjør at på en del områder har vi også i Norge en praksis som verken er holdbar eller bærekraftig, og som vi må avvikle. Et eksempel på det er den type praksis som det her vises til. Da gjelder det også å finne løsninger, og vi må bevilge oss selv nødvendig tid til å identifisere og få på plass alternative løsninger. Men det er helt klart at der plast brukes for nødvendige formål, må man sikre at det er systemer for at det ikke finner veien ut i naturen, og særlig ikke ut i havet.

Presidenten: Åsmund Aukrust – til oppfølgingsspørsmål.

Åsmund Aukrust (A) []: Takk til Venstre for et godt spørsmål og til ministeren for gode svar.

Dette er et miljøproblem hvor det er veldig enkelt å være enig i både problembeskrivelsen og analysen. Så er utfordringen å få gjort noe med det. Det er helt riktig som ministeren sier, det viktigste gjøres internasjonalt. Dette er en innsats som alle land må gjøre, men ikke minst gjelder dette en stor havnasjon som Norge.

Mitt spørsmål handler om hva vi kan gjøre her hjemme i Norge. Stortinget gjorde for et år siden et vedtak om at vi ba om en handlingsplan mot mikroplast. Det ble understreket i debatten som var i Stortinget, at her var man veldig utålmodig, nettopp fordi det forelå en tiltakspakke fra Miljødirektoratet. Nå skjønner jeg at den kommer til å komme i avfallsmeldingen som kommer i løpet av våren. Da er forventingene i hvert fall fra Arbeiderpartiets side store. Stortinget gjorde også et eksplisitt vedtak om at regjeringen skulle fremme forslag med sikte på å forby mikroplast i kroppspleieprodukter, slik amerikanerne har gjort nå med virkning fra 1. januar 2017. Mitt spørsmål til ministeren er: Hvor ligger det forslaget om forbud mot mikroplast i kroppspleieprodukter?

Statsråd Vidar Helgesen []: Som jeg understreket i et tidligere svar, er dette et omfattende og komplekst problem, og det er mange kilder. Mikroplast er ett tema, større plastforsøpling blir over tid til mikroplastutfordringer dersom man ikke får ryddet opp, for det ligger og gnages av steiner, sand og saltvann på strendene. Så har vi direktekilder til mikroplastforurensning. Når det gjelder hva som er den største kilden fra Norge, er det faktisk slitasje fra bildekk. En annen stor kilde er maling, og enda en annen stor kilde er fleecejakker, som jeg regner med at vi er flere her som gjør oss skyldig i å bruke. Kosmetikk er også et område, men det er et relativt begrenset område i den store sammenhengen. Derfor mener jeg at vi bør se et eventuelt forbud mot mikroplast i kosmetikkprodukter i den helhetlige plastplanen som vi kommer med i forbindelse med stortingsmeldingen.

Presidenten: Steinar Reiten – til oppfølgingsspørsmål.

Steinar Reiten (KrF) []: I et brev til Miljødirektoratet datert 22. desember 2016 tar Norges Miljøvernforbund til orde for et storstilt prosjekt for rydding av plast i verdenshavene og langs norskekysten. NMF mener at ledig kapasitet i deler av den norske havgående skipsflåten, bl.a. offshorefartøy som ligger i opplag, lett kan tilpasses oppdrag med rydding av plast i kystnære områder. I et intervju med NRK Møre og Romsdal for to dager siden bekreftet ledelsen i offshorerederiet Havila Shipping at deres skip med enkle grep kan bli klargjort for slike ryddeoppdrag langs kysten. Havila har allerede innledet et samarbeid med firmaet Clean Coast AS i Vanylven om innsamling av plastavfall og annet miljøavfall langs norskekysten ved hjelp av et større offshorefartøy. Ser statsråden vinn-vinn-potensialet i en slik samarbeidsmodell når det gjelder å sette inn effektive tiltak mot plastforsøpling og samtidig skaffe oppdrag til skip og mannskap i en kriserammet del av den norske havgående flåten? Og vil statsråden sørge for at tilstrekkelige midler blir stilt til rådighet for å utvikle og utvide et slikt konsept?

Statsråd Vidar Helgesen []: Vi har i budsjettene og i budsjettforlikene økt bevilgningene til opprydding. Den viktigste innsatsen som gjøres der i dag, er den enorme frivillige innsatsen som legges ned for å rydde norske strender. Der er tilskuddsordningen mer enn doblet i årets budsjett. Så har vi også årlige tokt fra Fiskeridirektoratet for opprydding av tapte fiskeredskaper, vi har prosjektet «Fishing for Litter», der fiskebåter kan levere inn avfall de plukker opp, så mye er i gang. Men vi ser også – og det synes jeg er veldig bra – en rekke initiativer nå for hvordan man kan bruke eksisterende fartøyer til å bidra i denne ryddingen. Det er mange ulike initiativer, og jeg skal ikke kommentere dette enkeltinitiativet her. Det er viktig at vi får litt tid på oss til å se hva som har størst potensial, men det er veldig godt at den typen initiativ kommer.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) []: Det er en viktig problemstilling, som sjølsagt må arbeides med internasjonalt, men det er også en stor vilje i Stortinget til å behandle denne typen saker og til å gjøre vedtak. Som flere av talerne har vært inne på, er det allerede gjort vedtak i Stortinget som vi venter på at regjeringen skal følge opp.

Så forstår jeg det slik at statsråden skyver alle konkrete spørsmål om oppfølging av vedtak over til avfallsmeldingen og en handlingsplan mot plastforsøpling. Problemet er bare at så langt jeg kjenner til, er avfallsmeldingen varslet i juni. Hvis avfallsmeldingen blir lagt fram i juni, blir den ikke behandlet av Stortinget. Ettersom dette er siste sesjon før et stortingsvalg, kommer den meldingen til å bli trukket tre uker etter at den er lagt fram. Det synes jeg er en sørgelig måte å behandle Stortinget på, og også å behandle oppfølgingen av de viktige vedtakene som Stortinget allerede har gjort fordi vi ønsker å bidra framover.

Spørsmålet er: Er det mulig for statsråden å legge fram denne meldingen tidligere, slik at Stortinget faktisk får behandlet den?

Statsråd Vidar Helgesen []: Det er jeg villig til å se på. Jeg har også vært inne på at enkelttiltak ikke skal utelukkes før selve meldingen. Men det er viktig å se disse tingene i en helhet, for det er mange ulike kilder, og det er mange tiltak her som kan adressere ulike kilder sammen, samtidig som det er noen tiltak som vil målrettes mot enkeltutfordringene. Sirkulær økonomi er en viktig del av svaret. Dette er ikke bare et spørsmål om rydding, det er ikke bare et spørsmål om forbud; det er også et spørsmål om hvordan man kan sørge for at den plasten som produseres, er bedre og mer bærekraftig, at man har gjenbruksmuligheter som er gode, og at vi legger plaststrategien inn i en sirkulærøkonomitilnærming. Så vil vi komme med plastposetiltak – antagelig før denne meldingen. Det kan også være at andre tiltak vil kunne fremmes før det, men det er viktig å se helheten i denne saken.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Når jeg hører Vidar Helgesen snakke om plast, er det litt sånn som når jeg hører ham snakke om klima – vi er best i verden og dårligst i Norge. Det er liksom regjeringens linje.

Jeg vil gå tilbake igjen til å snakke om akkurat det som ble tatt opp tidligere, og som statsråden ikke svarte på, nemlig følgende: Statens vegvesen har forsøplet og tilgriset de rogalandske fjordene med store mengder plast de siste årene. Plasten er blitt dumpet på sjøen i forbindelse med veiutbyggingen Ryfast. Den siste tiden har vi sett hva plastforsøplingen gjør med livet i havet. Fugler, fisk og andre dyr forveksler lett plasten med mat. Vi husker hvalen utenfor Sotra som hadde plastposer i magen og døde av sult, og bildene av fisk med plast og sjøfugl med plast som stadig kommer fram.

Nå har Statens vegvesen begynt å forberede Rogfast-utbyggingen, nok en stor veiutbygging, og Fylkesmannen i Rogaland har stilt krav til Statens vegvesen om at det ikke skal dumpes mer plast i havet – vi har nok allerede. Det skal ikke være noen form for plastavfall i sprengningsmassen som skal brukes til å fylle ut, i sjøen, og plasten som kommer fram, skal samles opp. Men dette kravet har altså Vegvesenet klaget på til Miljødirektoratet, Vidar Helgesens direktorat. «Noen miljøulemper er ikke til å unngå», sier Vegvesenet til NRK.

Jeg synes ikke dette er greit. Synes Vidar Helgesen dette er greit?

I rapporten fra Miljødirektoratet som ble sendt til Klima- og miljødepartementet 6. juni i fjor, slår de fast at plastavfall fra bygg- og anleggsbransjen er en betydelig kilde til plastforsøpling i havet. Derfor ber jeg Vidar Helgesen på nytt svare på følgende spørsmål: Vil han sikre at vi ikke gjentar den gedigne plastforsøplingen fra Ryfast-utbyggingen, og sørge for at forbudet mot å dumpe plastholdig avfall fra Rogfast opprettholdes?

Statsråd Vidar Helgesen []: På et tidligere spørsmål svarte jeg, men hvis representanten Eidsvoll Holmås ikke husker det, skal jeg gjenta det: Det er viktig at man der det er mulig, finner alternativer til bruk av plast, og at man der man må bruke plast, sørger for at den ikke tilflyter havområdene. Det gjelder generelt. Det bør også gjelde i dette tilfellet, men her er det, forstår jeg, en klagesak, og da må den få lov til å gå sin gang.

Det er altså veldig misvisende å fremstille det som at vi tar internasjonale initiativer nærmest for å unnlate å gjøre noe på hjemmebane. Norge har veldig gode nasjonale avfallssystemer. Miljødirektoratet sier selv at f.eks. plastposer ikke er et betydelig miljøproblem fra norske kilder. Det er et betydelig problem i norske farvann, men de plastposene kommer stort sett andre steder fra. Dette er ikke noen unnskyldning for ikke å handle. Vi kommer med tiltak når det gjelder å redusere plastposebruken, men det er en rekke andre kilder som må vurderes, og det er ikke helt enkle spørsmål. Dekkslitasje er den største kilden, og gummigranulat fra kunstgressbaner – jeg skal ha et møte med Fotballforbundet neste uke om dette spørsmålet – maling og tekstiler. Miljødirektoratet har foreslått en rekke tiltak på de områdene, og dem arbeider vi med.

Så er det også viktig å arbeide med de større plastproduktene. Tilskuddsordningen for kasserte fritidsbåter, som vi nå arbeider med å få på plass, er et slikt tiltak. Det er en rekke andre tiltak, og det å se dette i en helhet er ytterst viktig for å unngå at vi gjør enkelttiltak som kan virke effektivt symbolpolitisk, men som ikke nødvendigvis har den effekten de bør ha.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Det er bra hvis det er mulig å forstå statsråden dit hen at det han gjør, er å sende et tydelig signal til Miljødirektoratet om at det skal være slik at plasten skal samles opp. Men vi får vente og se hva det er Miljødirektoratet bestemmer i den klagesaken.

Plasten er et stort problem. Jeg oppfatter – for det er ikke kommet noe til Stortinget om disse tingene, og hele stortingsmeldingen om dette er forsinket – at statsråden trekker beina etter seg når det gjelder det nasjonale arbeidet med å få gjort noe med norske utslipp av plast. Et av grepene som Miljødirektoratet har foreslått, er at kommunene skal få muligheten og myndigheten til å bøtelegge forsøpling. Det har altså hele stortingsflertallet, alle bortsett fra regjeringspartiene, sagt at vi skal ha på plass. Hvilken del av dette pålegget om muligheter for kommunene er det regjeringen er imot, og når kommer den muligheten for kommunene til å bøtelegge plastforsøpling?

Statsråd Vidar Helgesen []: Vi arbeider med den saken. Vi har hatt ute på høring et forslag om at kommunene skal ha mulighet til å pålegge avgifter for innsamling av plast på allmenne områder, f.eks. Det er ting vi arbeider med og kommer tilbake med om ikke lang tid. Igjen: Det er altså viktig at politikken henger sammen her. Vi snakker her om et samfunnsproblem som vi har lært mye om i de siste få årene. Som det ble sagt av representanten Elvestuen tidligere, hadde den forrige regjeringen ikke noe engasjement for dette, og det kan skyldes at det ikke var noen stor bevissthet om det. Vi har tatt et internasjonalt lederskap, og vi jobber meget systematisk med tiltak som virker i Norge, og vil fremlegge dem når de er klare.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Karin Andersen.

Karin Andersen (SV) []: Det er behov for mange tiltak, som statsråden sier, men når det gjelder å komme med dem til Stortinget slik at vi kan få vedtatt dem, ser det nå ut til at vi ikke skal få dem før det er for seint for dette stortinget å ta en beslutning. Nå hører jeg at statsråden sier at han skal komme med noe om ikke lang tid.

Da spør jeg helt konkret: Handler det om at kommunene – der vi nå ser folk er veldig aktive og er med på å rydde – trenger å ha en økonomi sjøl for å finansiere den ryddingen som de ikke får folk i frivilligheten til å gjøre, og at de skal kunne både bøtelegge forsøpling og ha mulighet til å finansiere opprydding gjennom renovasjonsavgiften? Er det et av de forslagene som kan komme til Stortinget, slik at vi får tid til å behandle det og mulighet til å gjøre det? Og er det slik at regjeringen nå har mulighet til å legge fram forslagene om sirkulær økonomi, på et tidspunkt som gjør at vi kan få tatt nødvendige beslutninger tidsnok?

Statsråd Vidar Helgesen []: Spørsmålet om å kunne ha en renovasjonsavgift knyttet til forsøpling av f.eks. fritidsområder har vært ute på høring, og svar kan forventes ganske snart. En rekke andre tiltak ligger i Miljødirektoratets tiltaksvurdering mot marin forsøpling. Det dreier seg delvis om muligheten for at kommunene kan vedta bot, men det dreier seg også om en rekke andre tiltak. Jeg mener at det ikke er tjenlig å legge ut enkelttiltak etter enkelttiltak uten å se dem i sammenheng. Et av forslagene som Miljødirektoratet har ute, f.eks., dreier seg om innføring av en produsentansvarsordning. Det kan være en god idé, men det er en idé med mange implikasjoner. Det betyr at dette må utredes og konsekvensvurderes grundig.

Vi jobber under høytrykk med dette fordi det er et alvorlig problem. Men problemet blir altså ikke løst av usammenhengende enkelttiltak, vi må se helheten her.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Rasmus Hansson (MDG) []: Spørsmålet går til klima- og miljøministeren, og det handler faktisk om plast. Det skyldes at en nebbhval var så elskverdig å dø i full offentlighet på norskekysten med magen full av plast, noe som har gjort oss oppmerksom på det som i svært mange år har vært et gigantisk problem, men som vi nå skjønner er et problem helt på linje med klimatrusselen – fordi havøkosystemet kommer til å få et større plastproblem før det plastproblemet igjen blir mindre, ettersom tilførselen fortsetter å øke og nedbrytingen av plast til mikroplast som går inn i økosystemet, kommer til å fortsette. Derfor er tiltak akutt nødvendige.

Det er også grunnen til at jeg spurte fiskeriministeren i forrige uke om hans tiltak for å redde norsk sjømatnæring fra konsekvensene av å bli infisert med mikroplast. Det spørsmålet sendte han videre til miljøministeren, som sendte det videre til helseministeren, som ikke hadde all verden å svare. Det var kanskje symptomatisk for det faktum at lite praktisk er gjort av regjeringen.

Men én ting er helt opplagt: Skal vi stanse plastforurensningen, må vi stanse plastforurensningen, og det vil si å slippe ut null plast. Vil klimaministeren gå inn for å legge til grunn null utslipp av plast og fremme tiltak som sikrer null utslipp av plast, i den handlingsplanen mot plastforurensning som han legger fram?

Statsråd Vidar Helgesen []: Jeg synes vi skal ha som ambisjon at vi skal ha null utslipp av plast fra Norge og norske kilder. Det kommer ikke til å hjelpe oss hvis vi ikke gjør en stor innsats internasjonalt for å få på plass både nødvendige reguleringer, nødvendige tiltak og ikke minst et samarbeid om å styrke nasjonale avfallssystemer og internasjonale tiltak for opprydding.

Det å finne alternativer til plast er et betydelig område for forskning og for næringsutvikling, og der skjer det veldig mye spennende. Men plast er altså et viktig produkt, vi bruker det alle, og la meg ta ett konkret eksempel på at plast er nyttig: Plast bidrar til at matvarer holder seg lenger. Matsvinn er allerede i dag et stort problem, og det kan bli større om man ikke erstatter dagens plast med løsninger som også tar godt vare på maten. Hvis matsvinn hadde vært et land, ville det vært den tredje største kilden til klimagassutslipp. Det er omfanget av matsvinnproblemet, og noe av det har med emballasjen å gjøre. Så det er et eksempel for å vise at det å erstatte plast med andre materialer er viktig, og eksempelet viser at vi må bruke plast på en del områder, og da må vi også sørge for at avfallssystemene fanger det opp. Vår ambisjon må selvsagt være at vi ikke skal ha plastavfall til havet fra norske kilder.

Rasmus Hansson (MDG) []: Jeg takker for svaret. Det er vel lite uenighet om at plast er nyttig. Det er jo helt typisk for alle store forurensningssubstanser at de er nyttige til et eller annet, og deretter viser de seg å være farlige.

Så må jeg med en viss forskrekkelse konstatere at statsråden ikke vil bekrefte at det å slutte med plastforsøpling er et mål for denne regjeringen. Jeg kommer til å gå inn for, fra Miljøpartiet De Grønnes side, i valgkampen å få en regjering på plass som faktisk vil slutte å forurense med plast.

Men Miljøpartiet De Grønne har foreslått i Stortinget at Norge skal ta initiativ til en internasjonal konvensjon for regulering av plast, og alt det jeg hører fra statsråden, bygger opp under akkurat dette. Statsråden har også uttalt at det skal vurderes om det bør utvikles en juridisk bindende global avtale for å bekjempe marin forsøpling og mikroplast fordi Norge skal lede an i kampen mot plastmonsteret, men statsrådens parti stemte imot vårt forslag. Har regjeringen nå snudd i synet på Miljøpartiet De Grønnes forslag om en internasjonal konvensjon for å regulere plastforurensning?

Statsråd Vidar Helgesen []: Det var all grunn til å stemme imot Miljøpartiets forslag om dette, fordi vi er i gang med en prosess internasjonalt hvor Norge er i førersetet, som kan lede oss dit, men en internasjonal konvensjon kan altså ikke vedtas i Norge. Vi har arbeidet systematisk, først gjennom å få en stor internasjonal rapport som dokumenterer problemet for alle verdens land, som ble behandlet på FNs miljøforsamling i fjor. Den la grunnlaget for at vi kunne fremme forslag om at det må vurderes om eksisterende internasjonale regler er tilstrekkelige. Vi fikk gjennomslag for det. Det var ingen enkel sak å få 170 land med på at det skal vurderes nye internasjonale regelverk. Allerede Obama-administrasjonen var skeptiske til dette forslaget, fordi man ikke nødvendigvis i USA synes at nye internasjonale konvensjoner er en god idé – det er mulig at det kan bli et enda tyngre lass å dra med den nye administrasjonen i USA – men vi fikk i hvert fall gjennomslag for den utredningen. Det betyr at vi jobber systematisk og bygger momentum og bygger tilslutning til større oppmerksomhet og mer effektive tiltak mot plastforsøplingen.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Steinar Reiten.

Steinar Reiten (KrF) []: Jeg vil gi statsråden honnør både for at det blir jobbet aktivt med tiltak for å hindre plastforsøpling langs kysten, og for at tiltak er gjennomført. Statsråden nevnte bl.a. tilskuddsordningen for vraking av fritidsbåter som ett eksempel på det. Så har vi kanskje en av de viktigste ordningene, tilskuddsordningen for tiltak mot marin forsøpling. Jeg forstår at statsråden ikke kan uttale seg om konkrete enkeltprosjekt som jeg var inne på i mitt forrige oppfølgingsspørsmål, men det er likevel innlysende at f.eks. det å klarere et offshorefartøy for denne typen oppdrag vil være kostnadskrevende. Vi må anta at oppmerksomheten rundt plastforsøpling vil føre til økt aktivitet fra frivillige, og vi må anta at levert plastavfall til forbrenning eller gjenvinning vil øke betraktelig med den effektive måten å rydde avfall på som en f.eks. nå vil prøve ut i Møre og Romsdal. Totalrammen for tilskuddsordningen for tiltak mot marin forsøpling var på 15 mill. kr i 2016. Vil statsråden ta nødvendige grep for å sikre at den totalrammen blir utvidet, hvis det viser seg at økt oppmerksomhet rundt problemet og nye konsept gjør det nødvendig?

Statsråd Vidar Helgesen []: Jeg tror at dette er et område hvor vi må være forberedt på betydelig økt ressursbruk i årene fremover, fordi det er et betydelig økende problem. Vi har doblet tilskuddsordningen til frivillig opprydding i år. Vi har fått på plass bevilgning til tilskuddsordning for kasserte fritidsbåter. Fiskeriministeren og jeg annonserte nettopp at vi utvider «Fishing For Litter»-ordningen med et nytt mottaksanlegg på Karmøy, hvor altså fiskebåter kan levere inn avfall. Når både teknologier og metoder for plastinnsamling utvikler seg, er det all grunn til å se på videre utvikling av støtteordninger. Her må både myndigheter, produsenter og næringsliv være med og ta ansvar. Det er f.eks. en stor utfordring for norsk sjømatnæring potensielt at det stadig finnes mikroplastbiter i matvarer. Det er blitt funnet i blåskjell langs svenskekysten, det er blitt funnet i sardiner utenfor Japan. Finner man fleecejakken sin i laksefileten, er ikke det god reklame for norsk sjømat. Vi er nødt til å ta tak i dette.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Helga Pedersen (A) []: Mitt spørsmål går til kommunalministeren.

Kommunene har som kjent ansvaret for mange av våre viktigste tjenester til befolkningen – barnehage, skole, helsetilbud og eldreomsorg. Det er særlig innenfor eldreomsorgen vi må sørge for å ruste kommunene til den hverdagen de vil stå i om få år. Stadig flere aktive eldre er en stor ressurs for samfunnet, men vi må også sørge for at kommunene kan utvikle eldreomsorgen med både plasser, teknologi som gjør at flere kan bo hjemme lenger, nok ansatte og riktig kompetanse.

Kommunalministeren har selv vært opptatt av eldreboomen, skal vi tro et utspill i Nationen for noen uker siden. Men selv om vi kan være enig i mye av beskrivelsen av virkeligheten, er vi nok uenige om hvordan vi skal møte utfordringene. For Arbeiderpartiet er styrking av kommuneøkonomien helt sentralt.

Før jul fikk vi presentert KS’ budsjettundersøkelse for kommunene. Undersøkelsen viser at i nesten halvparten av landets kommuner er budsjettarbeidet mer krevende i 2017 enn det var i 2016. Under denne regjeringen blir det stadig mer krevende å sørge for gode tjenester til befolkningen lokalt, og det skjer – paradoksalt nok – i en situasjon med rekordhøy bruk av oljepenger. Vi er også overrasket over at regjeringen i 2017 kutter i tilskuddsordningen for sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Kommunene planlegger plasser som aldri før, men regjeringen stiller ikke opp – den kutter tilsagnsrammen til Husbanken tilsvarende 700 plasser, som er en nedgang på nesten 30 pst.

Da er mitt spørsmål: Hvorfor prioriterer ikke regjeringen å ruste kommunene for framtiden og sette dem i stand til å bygge ut eldreomsorgen, både med plasser, med teknologi og med kompetanse?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Regjeringen styrker kommunene, og vi legger til rette for en god og verdig eldreomsorg, både i dag og for fremtiden.

Jeg er enig i representanten Helga Pedersens hovedpoeng, nemlig at vi må satse på kompetanse. Derfor styrker vi kompetansen i eldreomsorgen. Jeg er enig i at vi må satse på teknologi. Derfor legger vi til rette for økt bruk av velferdsteknologi i kommunene. Jeg er enig i at det er nødvendig og riktig å styrke kommuneøkonomien. Det gjør denne regjeringen. Jeg har oversendt et svar til Arbeiderpartiet som dokumenterer at veksten i kommuneøkonomien har vært større under denne regjeringen enn det den var da Arbeiderpartiet regjerte sammen med SV og Senterpartiet. Per innbygger var veksten i kommuneøkonomien i de åtte årene Arbeiderpartiet styrte, 0,6 pst. i gjennomsnitt. Under denne regjeringen har den vært 1,3. Så er jeg klar over at for mange kommuner er ikke det tilstrekkelig. Man er fortsatt nødt til å prioritere for å skape rom for det viktigste.

Jeg vil gi anerkjennelse og ros til kommunepolitikere som viser både evne og vilje til å lage moderne, gode og fleksible løsninger for sine eldre. Dagens eldre har behov for et fleksibelt tilbud. Det er riktig å legge til rette for god hjemmeomsorg, men også for mer spesialisert omsorg for dem som har behov for det.

Helga Pedersen (A) []: Kommunalministerens bruk av tall er til veldig liten hjelp for dem som står der ute og har oppgaven med å ruste eldreomsorgen for framtiden. Vi ser at veksten i sysselsettingen i kommunene er om lag halvert under denne regjeringen, og det skjer til tross for at vi har 130 000 ledige i landet, og at behovene i eldreomsorgen og i kommunene øker. Vi ser også at for svært mange kommuner er ikke kommuneopplegget for 2017 engang nok til å dekke lønns- og prisveksten. Poenget her er at regjeringen ikke stiller opp med de pengene og virkemidlene som trengs for å møte eldrebølgen. I en situasjon med rekordhøy ledighet, med rekordhøy oljepengebruk og veldig store behov innenfor eldreomsorgen velger regjeringen å kutte i Husbankens rammer til å bygge omsorgsboliger, og man prioriterer 20 mrd. kr i skattekutt framfor å ruste kommunene for framtiden. Hvorfor er skattekutt viktigere enn eldreomsorg for denne regjeringen?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Eldreomsorg er viktigst. Det å satse på god velferd for våre innbyggere er viktigst. I tillegg har vi styrket både kommuneøkonomien og helsebudsjettene – ja, det er faktisk slik at helsekøene har gått ned, og ventetidene er blitt kortere under denne regjeringen. Det var det motsatte som skjedde da Arbeiderpartiet styrte. Så er vi også opptatt av å legge til rette for arbeidsplasser og for verdiskaping. Vi trenger å skape verdier for å kunne satse mer på velferd i årene fremover.

Så merker jeg meg at representanten Helga Pedersen advarer mot å bruke tall. Men hvem var det som reiste rundt i hele Norge i 2013 med skremsler om hva som ville skje hvis det ble en ny borgerlig regjering? Jo, det var nettopp representanten Helga Pedersen. Representanten Helga Pedersens skremsler er gjort til skamme av denne regjeringen. Representanten var bl.a. i Finnmark og fortalte hvor mange millioner finnmarkskommunene ville miste med Høyre i regjering. Det er det motsatte som er skjedd. Det ble kutt under de rød-grønne. Det har vært vekst med borgerlig regjering.

Presidenten: Det åpnes for ett oppfølgingsspørsmål – fra Lise Christoffersen.

Lise Christoffersen (A) []: Jeg synes statsråden kan sammenlikne Arbeiderpartiet 2017 med regjeringa 2017 og ikke regjeringa etter 2013 med Arbeiderpartiet før 2013. Det blir ikke direkte sammenliknbart.

Jeg registrerer at heller ikke statsråd Sanner ønsker å løpe fra det faktum at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringas bevilgninger til kommunene har direkte betydning for kvaliteten på eldreomsorgen. Jeg var også en av dem som reiste rundt i landet før valget i 2013 med tall fra statsråd Sanners eget departement, som viste at 14 av 21 kommuner i Buskerud ville få mindre penger med Høyre enn med Arbeiderpartiet, bl.a. til eldreomsorg. Da sa Høyre, ganske riktig, at det var skremselspropaganda, men virkeligheten ble altså verre. Fylkesmannen viser nå at hele 17 av 21 kommuner i Buskerud har fått kutt i frie inntekter i 2017. Hele tolv kommuner får en realnedgang i samla inntekter, og Nedre Eiker er en av dem. De har ikke råd til å bygge sykehjem. Jeg lurer på hva statsråden egentlig har å si til de eldre i Nedre Eiker som ikke får den omsorgen og den tryggheten de har krav på.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det spørsmålet har representanten stilt meg tidligere. Jeg har stor respekt for lokalpolitikere som hver eneste dag jobber med å få budsjettene til å gå opp. Jeg vet hvor krevende det er, og det må prioriteres i Kommune-Norge. Men det er faktisk slik at kommuneøkonomien har vokst mer med Høyre og Fremskrittspartiet i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre enn det den gjorde i de åtte årene da de rød-grønne satt med regjeringsmakten.

Arbeiderpartiet i opposisjon har alltid mer penger. Arbeiderpartiet har alltid mer penger til det meste, og samtidig kritiserer de regjeringen for å bruke for mye penger. Jeg mener vi må sørge for at kommunene har en god og forutsigbar kommuneøkonomi. Vi må også, som representanten Helga Pedersen var inne på, satse på kompetanse, kompetente medarbeidere som kan gi trygg omsorg til de eldre. Så ser vi at mange kommuner, deriblant Nedre Eiker, nå ruster seg for fremtiden og sørger for at man får en større kommune, slik at man får sterkere fagmiljøer som kan gi innbyggerne gode velferdstjenester også i tiårene som kommer.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme.