Knut Storberget (A) [14:01:59 ] (ordfører for saken): Forslagsstillerne
bak dette Dokument 8-forslaget foreslår i realiteten to tilnærminger
til omstillingslova og to forslag til endringer. Jeg skal kort redegjøre
for det.
Det første er at man ønsker å utvide
virkeområdet for omstillingslova til å gjelde mindre bedrifter enn
det gjør i dag, og særlig knyttet opp mot et så pass skjønnsmessig begrep
som «hjørnesteinsbedrifter».
La det ikke herske noen tvil om
at det finnes bedrifter av mindre størrelse enn det som omfattes
av omstillingslova, som spiller en særdeles viktig rolle rundt omkring
i mange lokalsamfunn, og det er også bakgrunnen for at et mindretall
mener at regjeringa bør foreta en vurdering av dette i en bredere
ramme enn det Dokument 8-forslaget legger opp til.
Så er det den andre dimensjonen
i forslaget, som inviterer regjeringa til å foreslå endringer i
politikk og lov som skal gi adgang til å pålegge salg til visse
personer eller grupper. Der er det et forholdsvis stort flertall
i komiteen som mener at det ikke er en tilrådelig strategi og vei å
gå. Noen av oss mener at det ville være i strid med helt sentrale
prinsipper knyttet til avtaleretten og heller ikke særlig hensiktsmessig
for å skape et dynamisk og godt næringsliv. Så det ønsker et flertall
i komiteen ikke at man skal se nærmere på.
Med disse ord tar jeg opp mindretallets
forslag.
Presidenten: Representanten
Knut Storberget har tatt opp det forslaget han refererte til.
Gunnar Gundersen (H) [14:04:01 ] : Jeg skal ikke si veldig
mye i tillegg til det saksordføreren har omtalt, men vi har hatt
perspektivmeldingen til debatt i salen, og der var samfunnets utfordring
med hensyn til produktivitetsvekst et sentralt tema. Her sitter
vi altså med et Dokument 8-forslag hvor man søker å utvide omstillingslovas
omfang. Da vil jeg henvise til det departementet skriver, og det
er at man ikke egentlig kan finne tegn til at omstillingslova virker,
og at den faktisk kan komme til å ha negativ betydning for samfunnets
omstillingsevne, særlig for hjørnesteinsbedrifter, nettopp fordi
omstillingen starter mye tidligere enn når omstillingslova faktisk
krever at man må begynne å varsle.
Det er en del lover vi har som kanskje
er «nice to have», men som ikke er «need to have», så jeg hadde
lyst til å sette dette litt i et produktivitetsperspektiv. Skal
vi kunne heve produktiviteten i samfunnet, kan vi ikke holde på
alle mulige lover som skaper mye arbeid der ute for de bedriftene
det gjelder, men som egentlig ikke har noen virkning.
Kirsti Bergstø (SV) [14:05:34 ] : Jeg vil si litt om bakgrunnen
for forslaget, for vi ser at vi trenger å justere dagens regelverk
til å passe inn i virkeligheten og de samfunnene vi har.
Bare ett eksempel: Vi hadde en situasjon
i Finnmark der et vestlandsbasert selskap la ned et fiskebruk –
ikke fordi det ikke var fisk i havet, ikke fordi det ikke var lønnsomhet
i det, men fordi man ønsket å ta bort driften av bruket. Man ønsket
heller ikke at andre skulle kjøpe det opp og drive videre, selv
om det var hjørnesteinsbedriften i lokalsamfunnet. Det var fordi
man ikke ønsket konkurranse, og bedriften satte veldig klare kriterier
for et mulig salg.
Da ser vi at lokalsamfunn ender
opp som gisler for selskap fordi man sitter på eiendom man nekter
å selge, selv om det koker av fisk i havet. Det skal være forskjell på
å legge ned en bedrift og å legge ned et lokalsamfunn. Derfor ønsker
vi at omstillingslova faktisk skal ha en kraft, at den skal virke,
og at den er en lov som skal omfavne det næringslivet vi faktisk
har. Vi vet at det er små og mellomstore bedrifter vi har, og dagens
lovverk omfatter store bedrifter i norsk sammenheng. Hvis vi ser
på kysten i distriktene, er det langt mindre bedrifter som sørger
for arbeid, og det er langt færre sysselsatte i det som i dag er
avgjørende og viktige hjørnesteinsbedrifter i lokalsamfunnene. Derfor
fremmer vi forslag: for å få et regelverk som er tilpasset virkeligheten.
Jeg har registrert at tidligere,
når omstillingslova har vært oppe til debatt, har fagbevegelsen
støttet oss i at det må være langt mindre bedrifter, langt færre
ansatte, som ligger til grunn for kravet om å komme inn under omstillingslova.
Jeg registrerer argumentasjonen
fra flertallet, men også det felles ønsket fra de rød-grønne partiene
om at omstillingslova er et verktøy vi har tro på, men som vi er nødt
til å komme tilbake til og se nærmere på. Så det er bare å glede
seg til en lang valgkamp og til et nytt flertall, der man faktisk
kan se på nødvendig regelverk på nytt.
Statsråd Monica Mæland [14:08:44 ] : Vi trenger et bærekraftig
og omstillingsdyktig næringsliv, med konkurransedyktige arbeidsplasser.
Omstilling gjennom at noen bedrifter
legges ned, mens nye kommer til, er noen ganger helt avgjørende for
å opprettholde verdiskapingen i økonomien. Etter mitt syn verken
kan eller bør offentlige reguleringer forhindre bedriftsnedleggelser
som bidrar til samfunnsøkonomisk lønnsomme omstillinger. Omstilling
er både ønskelig og nødvendig, og bidrar til levedyktige bedrifter
– i både byer og distrikter.
Et av regjeringens hovedsatsingsområder
er konkurransekraft for norske arbeidsplasser. Konkurransekraft handler
bl.a. om hvor tilpasningsdyktige og nyskapende vi er. Evne til omstilling
er en sentral del av dette. Nettopp fordi vi ikke vil sementere
en næringsstruktur som fort mister konkurransekraft, satser vi på
gode generelle rammebetingelser, vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser,
forskning og innovasjon.
Regjeringen er opptatt av at offentlige
reguleringer ikke skal svekke norske arbeidsplassers konkurransedyktighet.
Arbeidet med forenkling er en del av dette. Mindre tid brukt på
skjemaer og unødvendige regler betyr mer tid og penger til å skape
verdier og sikre arbeidsplasser. Forenklingstiltakene skal ikke
bare redusere næringslivets byrder, de skal også bidra til en effektiv bruk
av våre samlede ressurser. Regelverket skal oppnå gitte mål til
lavest mulig administrativ kostnad for næringslivet. Som et ledd
i dette arbeidet har vi også varslet at vi vil oppheve omstillingslova.
Jeg registrerer at opposisjonen
foreslår en forsterkning av loven. Det mener jeg er symbolpolitikk.
Hensynet bak omstillingslova er i tilstrekkelig grad ivaretatt gjennom
annet lovverk, og næringspolitikken bidrar allerede i stor grad
til omstilling. Vi har regler i arbeidsmiljøloven og arbeidsmarkedsloven
som legger til rette for dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
Dette gir et enda bedre sikkerhetsnett for arbeidstakere ved nedleggelser
enn omstillingslova gjør. Slike regler følger også av hovedavtalen
mellom LO og NHO.
Videre kan virkemiddelapparatet,
uten omstillingslova, involveres og sammen med eiere eller andre
identifisere om det fortsatt er mulighet for lønnsom virksomhet
for nedleggingstruede bedrifter.
Regjeringen vil legge til rette
for lønnsom og bærekraftig omstilling. I regjeringens industrimelding
varsler vi at det må satses grønnere, smartere og mer nyskapende
for å gi fremtidig vekst og nye arbeidsplasser. Vi vil legge til
rette for utvikling av en innovativ og konkurransedyktig industri
i vid forstand, og vi skal fremme Norge som et attraktivt lokaliseringsland
for industriaktivitet.
Jeg mener at dette er den beste
måten å skape nye arbeidsplasser på i distriktene og lokalsamfunn.
Ytterligere pålegg og byråkrati for bedriftene bidrar dårlig til
å skape og opprettholde lønnsomme arbeidsplasser. Det gjelder både
i byene og i distriktene.
Jeg mener at en utvidelse av omstillingslova
ikke er det riktige virkemiddelet for å oppnå et konkurransedyktig
næringsliv, snarere tvert imot. Det næringslivet trenger, er gode
rammebetingelser. Reduserte skatter, satsing på samferdsel og ikke
minst en sterk satsing på forskning og innovasjon mener vi er det
som skal til for å skape et mer konkurransedyktig næringsliv.
Oskar J. Grimstad (FrP) [14:12:19 ] : Sjølv satt eg som leiar
i næringsutvalet i fylkeskommunen i Møre og Romsdal før eg kom til
Stortinget. Der var det slik at ein stor landsdekkjande bedrift,
Nortura, la ned mange arbeidsplassar i regionen. Som leiar av næringsutvalet blei
eg utpeikt til å skulle handheve denne lova. Eg opplevde det som
bortkasta tid, som heilt unødvendig, som eit lovverk som har null
innverknad, men framfor alt har god motivasjon bak seg – men det
er ikkje slik vi kan halde på arbeidsplassane. For kva tyngd har
fylkeskommunane i ein slik samanheng? Absolutt inga tyngd. Om ein
skal tvinge ulønsame eller kanskje marginalt lønsame bedrifter til
å halde fram inntil dei ikkje lenger kan stå på eigne bein, verkar
det mot si hensikt. Omstillingslova er rett og slett uhandterleg.
Omstilling er heilt nødvendig, ønskjeleg og framtidsretta, utan
at ein frå politisk hald skal gå inn og i detalj styre bedrifter som
ser at ein er nøydt til å gå inn i ein prosess der ein anten ender
med omlegging, nedlegging eller andre tiltak, rett og slett for
å berge arbeidsplassar.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak 12.