Stortinget - Møte onsdag den 12. oktober 2016

Dato: 12.10.2016
President: Olemic Thommessen

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:29:06]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten.

De foreslåtte endringene i dagens spørretime foreslås godkjent. – Det anses vedtatt.

Endringene var som følger:

Spørsmål 2, fra representanten Ingunn Gjerstad til klima- og miljøministeren, vil bli besvart av helse- og omsorgsministeren på vegne av klima- og miljøministeren, som er bortreist.

Spørsmålet vil bli tatt opp av representanten Olivia Corso Salles.

Spørsmål 3, fra representanten Olaug V. Bollestad til barne- og likestillingsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 4, fra representanten Hege Haukeland Liadal til barne- og likestillingsministeren, må utsettes til neste spørretime da statsråden er bortreist.

Spørsmål 7, fra representanten Kari Henriksen til justis- og beredskapsministeren, bortfaller, da spørreren ikke er til stede.

Spørsmål 12, fra representanten Gunvor Eldegard til kunnskapsministeren, bortfaller, da spørreren ikke er til stede.

Spørsmål 13, fra representanten Arild Grande til kulturministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 1

Rigmor Aasrud (A) []: «Regjeringen har nylig revidert retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser. I et svar fra statsråd Anundsen viser han til disse for å forklare hvorfor fellesoppgaver i politiet ikke er vurdert lagt til Politiets fellestjenester i Gran kommune, og begrunner det med at kommunen har et felles arbeidsmarked med Oslo.

Er det regjeringens politikk at pendlerkommuner som Gran diskvalifiseres for å få lokalisert statlige arbeidsplasser?»

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg takker for spørsmålet.

Det er korrekt som representanten Aasrud sier, at retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon ble revidert høsten 2014. Disse har også justis- og beredskapsministeren referert til i sitt svar til Stortinget i juni i år, vedrørende lokalisering av politiets fremtidige fellesenhet for lønn og regnskap.

Retningslinjene inneholder formelle krav ved lokalisering av statlige arbeidsplasser som grunnlag for valg og vurdering av alternative steder for lokalisering. Tre hensyn skal legges til grunn og veies mot hverandre. Disse er vilkår for lokalisering, formålet med lokalisering og kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning.

Vilkår for lokalisering innebærer en vurdering av betydningen av nærhet til tjenestene, kompetansekrav og krav til infrastruktur. Når det gjelder vurdering av formålet til lokalisering, skal lokalisering i regionale sentra der virksomheten har størst potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser, vektlegges. Det siste vilkåret, om kostnadseffektivitet, er mer selvforklarende.

Pendlerkommuner som Gran er ikke diskvalifisert for lokalisering av statlige arbeidsplasser. Hovedkriteriet i retningslinjene er at nye statlige virksomheter som hovedregel ikke skal lokaliseres i Oslo. I en konkret statlig lokaliseringssak må alle de tre ulike vilkårene for lokalisering nevnt over, utredes.

Totalt er det fattet vedtak om å etablere eller flytte ut om lag 390 arbeidsplasser så langt i denne stortingsperioden. Til sammenligning ble det, under den rød-grønne regjeringen, fra 2009 til 2013 bare flyttet ut eller nyetablert om lag 200 arbeidsplasser utenfor Oslo.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Rigmor Aasrud (A) []: Jeg takker for svaret. Ut fra de kriteriene som statsråden her lister opp, blir det bare enda mer forunderlig at man bruker det at man er i et felles arbeidsmarked med Oslo som begrunnelse for at man ikke engang vurderer det som er etablert som en fellestjeneste for politiet på Gran. Man fikk ikke engang lov til å være med i konkurransen. Da må jeg spørre statsråden, for han er opptatt av at kostnadseffektivitet skal være et av kriteriene, og det ser vi også i en rekke andre saker der regjeringen gjør kutt i budsjettet nettopp for å bidra til kostnadseffektivitet: Er det kostnadseffektivt å opprette flere enheter rundt omkring når man har en fellestjeneste, en stabsfunksjon som skal fungere for en organisasjon?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er jo interessant at det spørsmålet kommer fra Arbeiderpartiet, for jeg møter mange både stortingsrepresentanter og ordførere fra Arbeiderpartiet som er opptatt av at man skal flytte statlige arbeidsplasser ut fra Oslo. Det gjør denne regjeringen, og vi har allerede så langt i denne stortingsperioden flyttet ut nesten dobbelt så mange som det den forrige regjeringen gjorde fra 2009 til 2013. Så er det slik at det er ulike hensyn som skal ivaretas, hvor kostnadseffektivitet er ett av de elementene. Jeg er helt sikker på at det finnes mange gode eksempler på at det også er kostnadseffektivt å legge arbeidsplassene utenfor Oslo, bl.a. fordi man da kan få mer stabil arbeidskraft. Og det er god tilgang på kompetent arbeidskraft også utenfor Oslo kommune.

Rigmor Aasrud (A) []: Det er nettopp derfor det er så forunderlig at man da ikke vurderer en etablert enhet i pendleravstand fra Oslo, for noe av utfordringen nå er at vi har for mange som reiser – vi må få ned biltrafikken, og arbeidsplasser burde ligge nærmere der folk bor. Det vil også avlaste Oslo når det gjelder boligpriser. Da blir det veldig rart at man unnlater å bruke de områdene som ligger tett på Oslo, som en del av sin kanalisering av arbeidsplasser. Det kunne vært interessant å høre statsråden si hvor mange av de 390 arbeidsplassene som er utplassert til nå, som ligger i byer og ikke i tettsteder. For hvis man skal klare å spre arbeidsplassene til der folk bor, må det være interessant at man legger disse arbeidsplassene også i nærheten av f.eks. Oslo. Så hvor mange av de arbeidsplassene er etablert andre steder enn i storbyene?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg forstår veldig godt engasjementet for Gran kommune. Jeg møter mange aktive stortingsrepresentanter fra alle partier og fremragende ordførere fra alle partier som slåss for sin kommune. Vi vet at når statlige arbeidsplasser skal lokaliseres, er det mange som ønsker at de skal ligge i akkurat sin kommune. Derfor er vi opptatt av at man skal foreta en konkret vurdering i de ulike tilfellene. Jeg har også sagt at det er ikke bare ett alternativ som skal vurderes, men det er tre alternativer som skal vurderes. Da kan man se på de ulike parameterne som handler om arbeidsmarked, som handler om kostnadseffektive løsninger. Så mener jeg at det også er fornuftig at ikke alle de statlige kompetansearbeidsplassene lokaliseres i Oslo. Jeg mener det er bra at vi også styrker ulike arbeidsmarkeder forskjellige steder. Da vil noen statlige arbeidsplasser komme til byene, som Stavanger og Bergen, men også til mindre steder.

Spørsmål 2

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ingunn Gjerstad til klima- og miljøministeren, vil bli besvart av helse- og omsorgsministeren på vegne av klima- og miljøministeren. Spørsmålet blir tatt opp av representanten Olivia Corso Salles.

Olivia Corso Salles (SV) []: Jeg har følgende spørsmål til statsråden: «Hvor store er de ekstra utslippsreduksjonene vi får som en følge av klimaloven regjeringen har lagt frem forslag til?»

Statsråd Bent Høie []: Forslaget til klimalov som nylig ble sendt på høring, er en nyskaping i norsk rett. Det er inspirert av samme konsept som klimalovene vedtatt i Storbritannia, Danmark og Finland, og som nå utredes i Sverige. Formålet med denne type lovgivning er å forplikte det øverste beslutningsnivået i samfunnet, storting og regjering, til å føre en klimapolitikk i tråd med klimamål som lovfestes. Hensikten er å støtte opp om måloppnåelsen i klimapolitikken over tid, uavhengig av valgperioder og regjeringsdannelser.

Regjeringens forslag til klimalov lovfester de klimamålene som er politisk vedtatt for 2030 og 2050, og som Stortinget har sluttet seg til. Loven i seg selv vil slik sett ikke utløse noen utslippsreduksjoner utover det vi allerede har forpliktet oss til politisk i denne salen. Målet om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050, skriver seg fra tidligere klimaforlik, er nedfelt i denne regjeringens politiske plattform og går også fram av Meld. St. 13 for 2014–2015, Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU.

Utslippsmålet for 2030 på minst 40 pst. utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990 legges også til grunn slik det er nedfelt i denne meldingen, og som Stortinget enstemmig har sluttet seg til. Vi foreslår å lovfeste at målet kan oppfylles felles med EU i tråd med det regjeringen legger opp til. Felles oppfyllelse med EU innebærer at Norge i kvotepliktig sektor vil bidra til gjennomføring av utslippsreduksjoner på 43 pst. sammenlignet med 2005 innenfor EUs kvotesystem. I tillegg vil det bli fastsatt et nasjonalt utslippsmål for ikke-kvotepliktig sektor på linje med sammenlignbare EU-land. I forslaget til innsatsfordelingsforordning som ble lagt fram i sommer, peker EU-kommisjonen på at Norges høye brutto nasjonalprodukt per innbygger tilsier at vi vil få et mål om å redusere utslippene i ikke-kvotepliktig sektor med 40 pst. Det er et svært ambisiøst mål. Det endelige måltallet for utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor vil bli avklart senere, på bakgrunn av dialogen med EU om felles oppfyllelse av klimamålene.

Merverdien i klimaloven ligger i at politisk vedtatte klimamål blir rettslig forpliktende for alle framtidige regjeringer og storting. Valg av virkemidler og tiltak for å nå målene vil fortsatt være et spørsmål for den løpende klimapolitikken. Loven kombinerer en forpliktende overordnet ramme og retning med politisk fleksibilitet i valg av løsninger. Loven legger bl.a. opp til en årlig oppdatering fra regjering til storting om status for utslippsutviklingen og en oversikt som synliggjør utslippsbaner innenfor ikke-kvotepliktig sektor, og hvilke typer tiltak som vil være nødvendig for å realisere disse. Den årlige statusoppdateringen vil legge grunnlaget for løpende politisk vurdering av om norsk klimapolitikk leverer som forutsatt.

Olivia Corso Salles (SV) 11:39:31: SV er opptatt av at Norge skal kutte selv og ikke bare kjøpe seg fri. Så kan statsråden svare på om det vil bli betydelige kutt som følge av denne loven?

Statsråd Bent Høie []: Jeg oppfatter at det egentlig var det opprinnelige spørsmålet også. Denne loven vil ha som hensikt å rettsliggjøre de forpliktelsene som Stortinget allerede har sluttet seg til i reduksjonene fram mot 2030, og i målsettingen fram mot 2050. Hvilke virkemidler som skal brukes for å nå disse målene, er det til enhver tid Stortinget og regjeringen som må vurdere. De virkemidlene vil også trolig i en så lang tidsperiode som det her er snakk om, endre seg etter hvert som en når de ulike målene.

Olivia Corso Salles (SV) []: Jeg må si at jeg står og sliter litt med å forstå hva som er forskjellen før og etter denne loven. Nå har regjeringen sendt en lov på høring, og da må den vel også ha gjort en vurdering av hvilken klimaeffekt akkurat dette forslaget til lov vil ha. Det er det jeg spør statsråden om.

Statsråd Bent Høie []: Merverdien i klimaloven ligger rett og slett i at de politisk vedtatte klimamålene som denne regjeringen har lagt inn, og som Stortinget har sluttet seg til, også blir rettslig forpliktende for alle framtidige regjeringer og storting. All erfaring tilsier at nettopp når en sikrer at den typen målsettinger ikke kan endres av ulike regjeringer eller ulike storting, har det også betydning for den felles forpliktelsen som det politiske miljøet føler for å realisere målene. Det er det som er nytt med å legge dette fram som lov, samtidig som loven også bl.a. legger opp til årlige oppdateringer fra regjeringen. Så loven bidrar til en rettsliggjøring av politiske mål som er fastsatt i denne stortingsperioden, som også vil være bindende for framtidige storting og regjeringer.

Spørsmål 3

Fra representanten Olaug V. Bollestad til barne- og likestillingsministeren:

«I forbindelse med behandlingen av likestillingsmeldingen fattet Stortinget et vedtak der Stortinget ber regjeringen opprette et eget trepartssamarbeid for økt likestilling med partene i arbeidslivet.

Kan statsråden gjøre rede for regjeringens arbeid med oppfølging av dette vedtaket?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.

Spørsmål 4

Fra representanten Hege Haukeland Liadal til barne- og likestillingsministeren:

«Stortinget ba regjeringen opprette et eget trepartssamarbeid for økt likestilling med partene i arbeidslivet. I Prop. 1 S for 2016-2017 henvises det til at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ser statsråden behovet for et eget trepartssamarbeid med partene i arbeidslivet?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 5

Freddy de Ruiter (A) []: «Dødssyke barn, som har vært knyttet opp mot barneavdelingene ved sykehusene, går ofte over i et usikkert og fragmentert behandlings- og pleieopplegg etter fylte 18 år. Disse ungdommene, som er svært syke, ofte med svært mange komplekse diagnoser, blir sammen med pårørende påført store ekstrabelastninger ved å bli dratt ut av et kjent og trygt behandlings- og pleieopplegg.

Hvordan kan statsråden sikre at sykehusene sørger for at disse pasientene får et tilbud knyttet opp mot barneavdelingene ved sykehusene?»

Statsråd Bent Høie []: Kontinuitet i kontakten med helsetjenesten er spesielt viktig for alvorlig syke pasienter, som også representanten de Ruiter beskriver. Skifte av sykehusavdeling og behandlere mot slutten av livet oppleves som en ekstra belastning for mange.

Tilbakemeldinger fra sykehusene tilsier at de tilstreber fleksibilitet og forståelse, der de også sier at de tar hensyn til leveutsiktene, og de praktiserer ikke 18-års alder som en definitiv grense for behandling på barne- og ungdomsavdeling. Dette gjelder ungdom med forventet kort tid igjen å leve, men også f.eks. kreftpasienter som er inne i et lengre behandlingsforløp.

Noen alvorlig syke ungdommer har diagnoser med kort forventet levetid statistisk sett, men der det er usikkert hvor mange år de vil leve. Ungdommer i en slik situasjon vil ofte bli overført til voksenavdeling ved fylte 18 år. Det er avgjørende med god planlegging for at overgangen skal bli minst mulig belastende for pasient og pårørende.

Rutiner for overføring fra barneavdeling til voksenavdeling har vært et satsingsområde innen norsk barnemedisin de siste årene. For mange pasienter som blir 18 år, og hvor levetiden er usikker, er det medisinskfaglige grunner til å planlegge overføring til voksenavdeling. Blant annet har slike avdelinger spesiell kompetanse til å ivareta medisinske utfordringer hos voksne pasienter.

Oslo universitetssykehus sier det på denne måten:

«Barneleger har i alle år hevdet med kraft at barn ikke er små voksne – de må følges opp av barneleger på tilrettelagt barneavdeling. Tilsvarende er ikke voksne store barn. Voksenlivet har andre sykdommer og andre behov og regler som ikke en barneavdeling kan ivareta på samme måte».

Regjeringen har også oppnevnt et utvalg som skal gjennomgå dagens palliative tilbud. Utredningen skal leveres innen utgangen av 2017. Utvalget skal foreslå tiltak for å imøtekomme pasienter og pårørendes behov og ønsker for behandling, pleie og omsorg i livets sluttfase. I mandatet heter det:

«Barn og unge er sårbare grupper og må få en spesiell oppmerksomhet i utvikling av tjenestene».

Mennesker i krevende livssituasjoner har behov for god dialog med hele tjenesteapparatet. Det gjelder barneavdeling, aktuell voksenmedisinsk avdeling og – ikke minst – fastlege og øvrig kommunal helsetjeneste. Det er viktig med gode rutiner, men ofte er det behov for skreddersøm. Derfor er det vesentlig at helsetjenesten tilstreber fleksibilitet i møtet med alvorlig syke barn og unge.

Spørsmålet som representanten de Ruiter tar opp, er et gjennomgangstema når jeg møter ungdom med erfaringer fra sykehus. Det er også en av grunnene til at jeg har – og fått tilslutning til gjennom Nasjonal helse- og sykehusplan – bedt om at det opprettes ungdomsråd ved alle sykehus, nettopp fordi ungdom også påpeker det som representanten påpeker, at det må være en individuell vurdering i denne typen spørsmål.

Freddy de Ruiter (A) []: Tusen takk for et godt og utfyllende svar. Jeg tror vi er ganske enige på tvers av partigrensene i dette spørsmålet.

Bakgrunnen for at jeg tok det opp, var et oppslag på NRK Sørlandet. Hos oss gjelder det en håndfull pasienter, nasjonalt gjelder det kanskje i underkant av 100 som er palliative, og som får en veldig vanskelig og krevende overgang fra det å bli definert som barn på sykehus til å bli definert som voksen.

Nå tror jeg nok at mange forsøker å tilrettelegge, men det er nok også noen som opplever at de blir kasteballer fra avdeling til avdeling og mellom sykehus. Statsråden påpekte også – veldig riktig – at det må skreddersøm til, og mitt spørsmål til statsråden er: Vil han gi et ekstra signal til foretakene og sykehusene om at det er viktig med skreddersøm og individuell tilpasning for disse pasientene?

Statsråd Bent Høie []: Ja, det er på en måte et pågående arbeid som vi gjør mot sykehusene, som også er selve kjernen i pasientens helsetjeneste. Det at en må ta hensyn til den enkelte pasient, at ingen beslutninger skal tas om meg uten meg i helsetjenesten som en gjennomgående kultur, er et tema som jeg følger opp i alle de møtepunktene som jeg har med helsetjenesten på alle nivåer. Men jeg er den første til å innrømme at det å endre den typen holdninger og kultur og få det inn i ryggmargen i hele helsetjenesten, ikke er noe som er gjort over natten.

Jeg tror også mange ungdommer selv og deres pårørende opplever det som ikke alltid like lett å være den som skal være tydelig. Det er en av grunnene til at jeg også har opprettet ungdomsråd – nettopp for å få et system på at vi har et råd som gir tjenesten veldig tydelige tilbakemeldinger ikke bare på vegne av seg selv, men på vegne av hele pasientgruppen.

Freddy de Ruiter (A) []: Jeg er glad for statsrådens svar, og jeg tolker det som et klart signal til sykehusene og foretakene om at de må være flinkere – de som ikke er det – til å tilpasse tilbudet til hver enkelt pasient, og særlig disse barna, som tilbringer veldig mye av livet sitt på sykehus, og hvor de pårørende da er veldig presset. En ser også at disse pasientene gjerne blir ekstra syke jo eldre de blir, og mange av disse barna lever på lånt tid og har gjerne en forventet levealder som ikke engang er 18 år, og de færreste lever ikke mer enn til 20-årsalderen.

Takk for et godt svar. Jeg opplever at dette er en klar marsjordre til sykehusene om at de må bli enda flinkere til å tilpasse, og er også en oppfordring til pårørende og andre om å si fra hvis så ikke skjer. Stemmer det, statsråd?

Statsråd Bent Høie []: Det er riktig for den spesielle gruppen som representanten tar opp, nemlig ungdommer som er i en palliativ fase. Der mener jeg at hovedregelen skal være at disse ungdommene ikke skal flyttes til en voksenavdeling. De må få den tryggheten og den roen som det gir å ha det helsepersonellet rundt seg som de er vant med, og som de kjenner, og som kjenner dem som pasienter i livets sluttfase. Så vil det være, som også representanten er klar over, noen som det vil være mer usikkerhet rundt, fordi en statistisk vet at de kanskje ikke lever lenge, men allikevel er det her også store individuelle forskjeller. Da kan det være andre forhold som tilsier at en gradvis bør overføres til voksenavdeling, fordi det oppstår spørsmål knyttet til medisin som er mer voksenrelatert. Men det må skje i en god dialog med den det gjelder, og foreldrene.

Spørsmål 6

Sonja Mandt (A) []: «Vestfold politidistrikt har fått store oppgaver når det gjelder grensekontroll, både i Larvik og Sandefjord. Det er på 8 måneder i år brukt rundt 6 mill. kr til grensekontroll av et totalbudsjett på 39 mill. kr. Dette betyr dårligere bemanning i andre deler av distriktet, og vikarbruken er redusert eller avviklet.

Hvordan mener statsråden at de økte oppgavene kan løses?»

Statsråd Anders Anundsen []: La meg først takke representanten for at hun tar opp problemstillinger også i mitt hjemlige politidistrikt – riktignok ikke Vestfold politidistrikt lenger, men Sør-Øst politidistrikt. Det er helt riktig at flere politidistrikt, bl.a. Sør-Øst, har fått flere oppgaver siden vi høsten 2015 besluttet å gjeninnføre grensekontroll på en del av våre grenser. Det er fergeankomstene fra Sverige, Danmark og Tyskland som har vært i fokus i vårt område, og det er knyttet til den situasjonen som var i fjor høst med stor tilstrømning av asylsøkere.

Politiet er en rammefinansiert virksomhet. Det betyr at politiet er nødt til å forholde seg til den rammen de får fastsatt av Stortinget, og må utføre oppdragene og gjennomføre den tjenesten som de skal, innenfor de rammene. Og politimesteren må helt generelt være forberedt på at det kan skje endringer i løpet av et budsjettår som gjør at en krever omprioritering av ressurser. Det er politimesterens ansvar å sørge for at det blir gjort innenfor de rammene som foreligger.

Jeg er litt usikker på hvilke tall representanten Mandt viser til, men Sør-Øst politidistrikt har et budsjett for 2016 på ca. 1,2 mrd. kr, som politimesteren har ansvar for å disponere slik at distriktets oppgaver blir utført på en mest mulig hensiktsmessig måte.

I tillegg ble det da vi startet opp denne grensekontrollen, også åpnet for at tjenestepersonell fra både skatteetaten og tolletaten skal kunne bidra i politiets oppgaveløsning hva gjelder grensekontroll.

Representanten har rett i at det fra enkelte politidistrikt kommer signaler om at rammene politidistriktene skal jobbe innenfor, er stramme. Det er en virkelighetsoppfatning som jeg i stor grad deler. Derfor har også regjeringen i sitt forslag til budsjett for 2017 ikke bare foreslått å øke midlene til politidistriktene med om lag 300 mill. kr, men i tillegg bevilget om lag 300 mill. kr for å fullfinansiere de 350 nye politistillingene fra 2016 og de 350 nye politistillingene som er foreslått for 2017. Det betyr at vi ruster politiet bedre for fremtiden enn det man noen gang har gjort tidligere. Det betyr også at kapasiteten som politidistriktene har, økes og at de kan gjennomføre både denne type oppgaver og ikke minst alle andre type oppgaver som politiet er satt til å gjennomføre, på en enda bedre måte i tiden som kommer.

Sonja Mandt (A) []: Takk for svaret. Jeg registrerer at det er ganske identisk med det han ga til lokalavisa vår, Østlands-Posten.

Vestfold er – selv om det er en del av et større politidistrikt – et lite fylke, som har store utfordringer, både med Sandefjord, som båthavn, med Torp og med Larvik, som båthavn. Det er ganske mange som kommer inn over grensene der. Belastningen er svær, og det er ganske mange penger, uavhengig av beløpet, som går til å dekke de ekstraordinære tiltakene – som vi må kalle det – og som fortsetter å bekymre oss. Det går klart ut over andre oppgaver. I saldert budsjett, som har en post der en kan rette opp dette, så vi ikke at statsråden hadde noen tiltak som var øremerket for den type grensekontroll. Betyr det at statsråden var tilfreds med de rammene som da var gitt, og som skulle brukes, eller så en ikke behov for økning den gangen, sånn at det ikke ble noen økning til grensekontroll?

Statsråd Anders Anundsen []: Jeg antar at representanten Mandt viser til fjorårets salderingsproposisjon. Det ble i forbindelse med den store ankomsten av asylsøkere til Norge i fjor høst laget en egen tilleggsproposisjon, som håndterte dette økonomisk. Der ble det gitt en enorm økning i bevilgningene til politiet for å håndtere de utfordringene som politiet fikk, bl.a. på grunn av den økte asyltilstrømningen. Bildet av at det ikke ble gjort noe med politiets budsjetter i så henseende, kan jeg ikke helt stille meg bak.

Samtidig var det nok ikke slik at det der lå penger øremerket for grensekontroll. Vi forsøker i størst mulig grad å styre politiet rammefinansiert, slik at politiet selv kan foreta prioriteringer innenfor egne rammer. På noen områder foreligger likevel øremerking, men jeg ser ikke for meg at en øremerking er aktuell for grenseområdet, selv om en skulle opprettholde grensekontrollen fremover.

Sonja Mandt (A) []: Igjen takk for svaret. Jeg registrerer at statsråden mener at en såpass stor økning i oppgaver ikke skaper behov for mer penger i noen spesielle budsjetter.

I Larvik i Vestfold er vi veldig stolte av å ha Politihøgskolen på statsrådens eget hjemsted, Stavern. Har statsråden vurdert – han nevnte tolletaten og skatteetaten – hvordan studentene kan brukes mer i den type grensekontrollarbeid, som et supplement til og som en del av opplæringen? Har statsråden vært inne på den tanken?

Statsråd Anders Anundsen []: La meg først bare peke på at representanten Mandts parti og regjeringen er enige om at en ikke skal tilleggsbevilge penger til politiet på grunn av den økte grensekontrollen. Det foreligger ingen forslag fra Arbeiderpartiet, verken i alternative budsjetter eller i salderingen, som skulle tilsi at en ønsker å øke bevilgningene til politiet som følge av grensekontrollen. Hvis representanten Mandt mener at det er behov for det, regner jeg med at vi finner det igjen i Arbeiderpartiets budsjetter. Det har vi ikke sett så langt – det kan jo hende det kommer i fremtiden.

Når det gjelder studenter, kan de brukes til bl.a. grenseoppgaver – i helger, fritid osv. Det er flere politidistrikter som benytter seg av det. Det er selvfølgelig ikke gratisarbeid, det er arbeid som det skal betales for. Men en del av disse studentene vil ha kompetanse som er relevant, i tillegg til at en kan benytte seg av skatteetaten og tolletaten for å forsterke grensekontrollen der det er behov for det.

Spørsmål 7

Fra representanten Kari Henriksen til justis- og beredskapsministeren:

«Justissektoren er langt unna likestillingsmål ministeren sier han vil nå, og situasjonen for kvinner i fengsel er alvorlig. Mens mannlige innsatte blir tilgodesett med flere millioner kroner årlig til soning i Nederland, strupes budsjettene for innsatte i Norge, og rammer kvinnelige innsatte. Arbeiderpartiet kompenserte Bredtvedt for den såkalte ABE-reformen i 2016-budsjettet og har fulgt opp flere av punktene i rapporten om kvinners soningsforhold.

Hva vil statsråden gjøre for å bedre soningen for kvinner i fengsel?»

Presidenten: Dette spørsmålet bortfaller.

Spørsmål 8

Karin Andersen (SV) []: «Jenter og kvinner utsettes for grov hets og trusler på sosiale medier. En kjent blogger tok til motmæle mot Mannegruppa Ottars spredning av vitser om voldtekt og mishandling av barn o.l., hvorpå hun mottok trusler. Politiets råd var å ta vekk innlegget om mannegruppa fra bloggen av hensyn til hennes egen sikkerhet». – Og president, jeg vet at det er noen nyanser i dette som ikke kommer fram her. – «Det er uakseptabelt å kneble jenter og kvinner når de utsettes for trusler.

Er statsråden fornøyd med at politiets råd er at kvinner ikke skal ytre seg mot ekstrem kvinnefiendtlighet i offentligheten?»

Statsråd Anders Anundsen []: La meg først være veldig tydelig på at ytringsfriheten er en helt fundamental og grunnleggende rettighet i ethvert demokrati, og det er politiets oppgave å beskytte ytringsfriheten og dem som ytrer seg i vårt demokratiske samfunn.

Når det gjelder denne konkrete saken som spørreren tar opp, har spørreren rett i at det er nyanser i den saken. Det er vanskelig for meg å gi et konkret oppspark akkurat der utover å nevne at jeg har registrert at bloggeren selv er fornøyd med dialogen hun har hatt med politiet. Det synes jeg er bra.

Når det gjelder spørsmålet om det rådet som kan ha vært fremsatt fra politiets side, om å fjerne innlegget for å redusere trusselen, deler jeg spørrerens syn. Det er ikke et råd som vi normalt vil kunne forsvare. Det skal ikke anbefales noen å trekke tilbake eller slette en fremsatt ytring i den hensikt å redusere trusselen. En kan også spørre seg om eT slikt råd egentlig vil bidra til å redusere en trussel, fordi ytringen er jo allerede fremsatt. Det er viktig for meg som justis- og beredskapsminister å sikre at politiet beskytter dem som ytrer seg. Og hvis en trusselsituasjon oppfattes som reell og alvorlig av fornærmede eller politiet, er det faktisk politiets ansvar å sørge for at en ivaretar fornærmedes ytringer på en forsvarlig og ordentlig måte.

Jeg har også lyst til å nevne at regjeringen høsten 2015 vedtok en politisk erklæring mot hatefulle ytringer. Erklæringen omfatter både lovlige og ulovlige ytringer. I erklæringen understrekes det bl.a. at regjeringen vil arbeide for at alle skal kunne delta i den offentlige debatten og bevege seg fritt i det offentlige rom uten å bli utsatt for hatefulle ytringer. Regjeringen vil også aktivt bidra til at hatefulle ytringer avdekkes, etterforskes og iretteføres.

Som en oppfølging av erklæringen vil regjeringen i høst lansere en egen strategi mot hatefulle ytringer. Strategien skal gi en samlet oversikt over regjeringens arbeid på området, identifisere behov for ny kunnskap og samtidig angi mål for regjeringens fremtidige innsats.

Karin Andersen (SV) []: Jeg takker for svaret og er glad for at statsråden er så tydelig når det gjelder å ta til motmæle mot f.eks. at det blir framsatt trusler om voldtekt mot 13-åringer, og at en ikke synes det er greit med alle de forferdelige synspunktene som kommer fram på noen av disse bloggene. Men jeg er nok litt i tvil om hva som er politiets oppfølging av disse sakene.

Det ene er om den som blir truet, virkelig får beskyttelse, for her snakker vi ikke om ytringer som er lovlige, men om trusler som blir framsatt.

Det andre er hvordan politiet følger opp dem som truer. Det er faktisk ulovlig å true.

Det er til og med en presidentkandidat nå som mener at dette er en slags garderobesnakk som det er vanlig at mannfolk driver med. Det er ingen grunn til å bagatellisere at dette er en trend som lett kan få utvikle seg hvis politiet ikke reagerer på disse truslene.

Statsråd Anders Anundsen []: Igjen vil jeg si at jeg deler spørrerens utgangspunkt. Dette er uakseptabel atferd. Og som jeg nevnte i hovedsvaret mitt, er det lagt opp til at politiet skal være i stand til å forfølge, etterforske og også iretteføre den typen ulovlige ytringer.

Noen av disse ytringene er svært alvorlige. Det er politiet som naturligvis i påtalesporet må vurdere hvilke saker som skal følges opp, etterforskes og iretteføres, men det er ingen tvil om at dette er et område som er viktig.

Vi har også sett eksempler hvor politiet har kjørt disse sakene på en god måte gjennom etterforskningssporet og til domstolene. Jeg er overbevist om at politiet også ser hvilke konsekvenser det vil ha hvis en hever terskelen for hva en anser som akseptable ytringer, for dette er fundamentalt uakseptable ytringer, og det er i tillegg straffbare ytringer. Jeg har tillit til at politiet foretar en grundig og god prioritering av hvilke saker de ønsker å etterforske og følge opp videre.

Karin Andersen (SV) []: Uakseptable ytringer er én ting. Trusler er noe helt annet, og det er det som forekommer stadig vekk. I tidligere svar nå har statsråden vært inne på at kapasiteten i politiet aldri har vært så god som nå – som statsråden sa i stad – og dessuten sier man at trusselsituasjoner som oppfattes som alvorlige, må det reageres på.

Sånn er det dessverre ikke i alle politidistrikt. Jeg har spurt statsråden gjentatte ganger om f.eks. partnerdrap, der trusselnivået har vært høyt, og der framsatte trusler om både drap og voldtekt har florert. Det er fremdeles ikke garantert at man har fått på plass de virkemidlene man vet kan redusere faren, i alle politidistrikt. Kan statsråden si når denne kapasiteten kommer på plass i alle politidistrikt?

Statsråd Anders Anundsen []: Denne kapasiteten skal i utgangspunktet være på plass i alle politidistrikt. Vi vet at noen politidistrikt har slitt mer enn andre med å gjennomføre f.eks. SARA, som er et viktig virkemiddel for å avklare fremtidige trusler i partnerdrapssammenheng. Politidirektoratet har fått klar melding om at dette skal på plass i alle politidistrikt, og ikke bare på plass, men det skal også praktiseres i alle politidistrikt.

Så har representanten Andersen helt rett i at politiet aldri har vært bedre rustet kapasitetsmessig til å håndtere denne typen saker enn nå, men de er langt ifra gode nok. Derfor har regjeringen vært opptatt av at vi skal få gjennomført nærpolitireformen, slik at alle politidistrikt også skal få muligheten til å ha spesialistkompetanse innenfor dette området. Det har representantens parti vært imot, men en del av denne nærpolitireformen handler også om å sikre kompetanse og kapasitet til å forfølge denne typen saker.

Spørsmål 9

Kjersti Toppe (Sp) []: «4 av 10 kvinner som soner i norske fengsler, soner sammen med menn. Flere opplever seksuell trakassering fra mannlige innsatte. Ved behandling av likestillingsmeldingen vedtok Stortinget å be regjeringen utrede behovet for egne kvinneavdelinger i flere fengsler og vurdere opprettelse av flere egne kvinnefengsler.

Hvordan har statsråden fulgt opp Stortingets vedtak, er behovet for flere kvinneavdelinger blitt utredet, og vil det bli opprettet flere egne kvinnefengsler?»

Statsråd Anders Anundsen []: Soningsforhold for kvinner er et veldig viktig tema. Departementet påpekte i utviklingsplanen for kapasitet i kriminalomsorgen at kvinner har krav på et tilrettelagt tilbud på lik linje med menn, og at kvinner som hovedregel skal gjennomføre straff i egne fengsler.

Dersom kvinner skal gjennomføre straff i fengsler med mannlige innsatte, skal det skje i særskilte, skjermede avdelinger med tilrettelagt tilbud. Ved opprettelsen av nye soningsplasser for kvinner skal disse etableres i tråd med føringer og anbefalinger i utviklingsplanen.

Regjeringen har også sørget for å opprette flere rene kvinneplasser. Kriminalomsorgen har nå fire rene kvinnefengsler. Det er Bredtveit, Ravneberget, Sandefjord og det nyetablerte fengselet i Kragerø. Det er også tilrettelagt kvinneplasser i egne avdelinger i seks vanlige fengsler. I tillegg vil vi nå gjøre om Kongsvinger fengsel avdeling G til en kvinneavdeling fra nyttår 2016/2017. Så bare den siste tiden gjør vi i realiteten om to fengsler til kvinnefengsler.

Samtidig med at vi har satt i verk kortsiktige tiltak, planlegger vi langsiktige tiltak. Det er nå gjennomført konseptvalgutredninger for straffegjennomføringskapasiteten på Østlandet og i Agder-fylkene. Fremtidige løsninger for fengselsplasser for kvinner er selvfølgelig en del av disse langsiktige planene. Regjeringen vil komme tilbake til forslag til oppfølging av de utredningene som nå er gjennomført, på egnet måte.

Jeg vil også nevne at det er mange andre viktige tiltak som er initiert, som ikke er rent bygningsmessige. Kriminalomsorgsdirektoratet arbeider nå med en egen kvinnesoningsstrategi som skal foreligge i løpet av året. Departementet vil følge opp tiltakene når strategien foreligger. Den foreslåtte omorganiseringen av kriminalomsorgen som nå ligger til behandling i Stortinget, med en egen spesialenhet med særskilt ansvar for soningstilbudet til kvinner i hele landet, vil også være et viktig bidrag dersom det blir vedtatt.

Jeg har lyst til å utfordre representanten Toppe på det området, i og med at saken ligger i Stortinget. Der er det et konkret område hvor Senterpartiet kan bidra til at vi får en bedre organisering av kriminalomsorgen, og at vi fokuserer enda bedre også på måten en skal tilrettelegge for kvinner i fengsel på.

I tillegg vil jeg nevne at regjeringen i budsjettet har foreslått å øke andelen straffegjennomføringer med elektronisk kontroll. Erfaring fra elektronisk kontroll viser at det er mange kvinner som har et behov for en slik gjennomføring, og at det er et godt alternativ ved at de kan få et bedre og mer tilrettelagt soningsløp i eget hjem, noe som også er viktig for sårbare kvinner som har helserelaterte utfordringer, som er i svangerskap eller har omsorgsansvar for små barn.

Kjersti Toppe (Sp) []: Tusen takk for svaret.

Er det noko av det statsråden lista opp her som spesielt er vurdert etter at Stortinget behandla likestillingsmeldinga, der ein konkret ber om å greia ut behovet for fleire kvinneavdelingar og fleire fengsel? Eller er dette eit arbeid som har gått føre seg heile tida? Det lurte eg på.

Så viser statsråden til ein strategi som skal koma. Eg har fått med meg at Kriminalomsorgsdirektoratet la fram ein rapport i 2015 som heitte Likeverdige forhold for kvinner og menn under kriminalomsorgens ansvar. Der talde eg 54 tiltak under seks hovudtema. Kan statsråden gjenta korleis denne rapporten blir følgd opp? Vil det no koma ein strategi som då blir regjeringa sin, eller korleis fungerer dette i praksis?

Statsråd Anders Anundsen []: Den siste rapporten følges i to spor. Det ene er at en del av tiltakene allerede er i ferd med å bli iverksatt. Det andre er denne strategien som jeg nevnte i mitt hovedsvar.

Spørsmålet om når vi startet med arbeidet i de tiltakene jeg ramset opp, hvorvidt det var før eller etter Stortingets vedtak, har vel et todelt svar. Noen av disse tiltakene har vi vært opptatt av hele veien, fordi vi har vært opptatt av soningsforhold for kvinner. Siden regjeringen tiltrådte i 2013, har vi fått mange tilbakemeldinger om at soningsforholdene for kvinner i en rekke fengsler er for dårlige, og vi har vært opptatt av at vi skal sikre bedre soningsforhold for kvinner. Det bør jo være positivt. I tillegg vil noen av disse tiltakene sikkert være iverksatt etter at Stortinget fattet sitt vedtak. En av konklusjonene på det er fremmet i forslaget til budsjett nå, hvor vi har meddelt at vi gjør om avdeling G ved Kongsvinger fengsel til et rent kvinnefengsel. I tillegg er Kragerø nylig opprettet.

Kjersti Toppe (Sp) []: Takk for svaret.

Eg ser at i den rapporten frå Kriminalomsorgsdirektoratet er det mange tiltakspunkt som dei tilrår for å skapa meir likeverdige forhold for kvinner og menn i fengsel. Men dei har eit heilt konkret mål om at det bør etablerast 300 kvinneplassar i fengsel innan 2030. Eg lurer på om det er eit mål som òg regjeringa har, at det skal verta eit fast tal nye kvinneplassar.

Eit anna tiltakspunkt er at det skal regulerast i lov eller forskrift at kvinner som hovudregel skal gjennomføra fengselsopphald i eigne fengselsavdelingar. Meiner statsråden òg at det er behov for å lovregulera retten kvinner har til ei likeverdig soning?

Statsråd Anders Anundsen []: Vi jobber ikke med lovendringsforslag på dette området nå. Når det gjelder tallfesting, har ikke regjeringen tatt stilling til antall kvinneplasser utover det som ligger i kapasitetsplanen som Stortinget har behandlet, hvor de gir noen signaler om hvordan dette ser ut hvis en fremskriver utviklingen.

I tillegg er det slik at siden 2010 har faktisk antall nyinnsatte kvinner gått noe ned. Det er positivt, men det betyr ikke at vi reduserer fokus på å sikre gode soningsforhold for kvinner. Snarere tvert imot er de tiltakene regjeringen allerede har gjennomført, og de tiltakene jeg nevnte vi nå er i ferd med å gjennomføre, tiltak som vil ha betydning for kvinners soning.

Spørsmål 10

Jan Bøhler (A) []: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justis- og beredskapsministeren:

«I en interpellasjon 29. mars spurte jeg hvorfor begrepet organisert kriminalitet er tatt ut av målene i tildelingsbrevet til politiet for 2015 og 2016. Også i skrivet «Rammer og retningslinjer for etablering av nye politidistrikter» fra Politidirektoratet er begrepet organisert kriminalitet nærmest fraværende. Dette handler ikke bare om ord, men om politiet skal avsette ressurser til å jobbe med de bakenforliggende kriminelle strukturene.

Hvordan vil statsråden sørge for at kampen mot gjenger og organisert kriminalitet blir prioritert framover?»

Statsråd Anders Anundsen []: La meg først takke representanten Bøhler for et viktig og godt engasjement i kampen mot organisert kriminalitet. Nå tror jeg at den kampen handler om betydelig mer enn ord, og jeg har lyst til å understreke, som jeg gjorde under interpellasjonsdebatten, at det at organisert kriminalitet – disse to ordene – er erstattet med alvorlig, profittmotivert kriminalitet, ikke har noen realitetsendring utover at det siste er mer omfattende enn det første. Vi vet at den organiserte kriminaliteten har én hoveddriver, og det er profitt. Det er å drive kriminalitet organisert på en sånn måte at man skal få mest mulig utbytte av den kriminelle aktiviteten som faktisk bedrives. Og det kan gjøres på mange områder. Vi har sett flere eksempler på, også i mediene den siste tiden, hvordan gjenger organiserer seg for å sikre utbytte av den kriminelle aktiviteten. Derfor mener vi at bruken av det begrepet faktisk gir en bedre målstyring enn å begrense det til organisert kriminalitet som sådan, for alvorlig, profittmotivert kriminalitet er også organisert kriminalitet.

Det er også viktig å understreke at det verken fra politisk hold eller fra Riksadvokatens side er gitt noen signaler om at organisert kriminalitet skal nedprioriteres. Snarere tvert imot fremkommer det tydelig både i føringene fra oss og i mål- og prioriteringsskrivet fra Riksadvokaten at alvorlig, internasjonalt organisert kriminalitet, inkludert alvorlige narkotikalovbrudd, er prioritert. Det at det er prioritert, betyr at det skal prioriteres foran andre saker, når en står i situasjoner hvor en skal prioritere mellom ulike saker politiet skal arbeide med.

I tillegg har jeg lyst til å nevne at vi gjør noen grep som nå er svært viktige. I tillegg til den ordinære styrkingen av norsk politi, hvor vi siden regjeringsskiftet har tilrettelagt for over 1 000 nye politistillinger, har vi styrket med netto 50 nye stillinger, og betydelig flere politiadvokater og politijurister er reelt på jobb i dag enn det var i 2013. Det er også viktig. Vi har gjennomført tiltak for å gi politiet bedre virkemidler i kampen mot organisert kriminalitet. Dataavlesing er ett viktig virkemiddel i så henseende. Nærpolitireformen skal bidra til å løfte alle politidistrikters innsats mot den organiserte kriminaliteten eller den såkalte alvorlig, profittmotiverte kriminaliteten. Så jeg er overbevist om at den innsatsen vi nå gjør, den innsatsen vi nå forventer av norsk politi på dette området, ikke er et snev lavere enn tidligere – snarere tvert imot.

Jan Bøhler (A) []: Jeg takker justisministeren for svaret.

Når det gjelder selve ordet, vil jeg understreke at senest i stortingsmeldingen fra regjeringen, som heter Globale sikkerhetsutfordringer, og som ble behandlet for et års tid siden, sidestilte regjeringen terrorisme og organisert kriminalitet med de største truslene mot samfunnsstrukturen. I Europol i internasjonalt samarbeid er «organisert kriminalitet» det begrepet man bruker, for å rette fokus på strukturene bak kriminaliteten, at man ikke bare skal ta det som er på overflaten. Det skal ikke dreie seg om ordkløyveri, men det er bygd opp en omfattende innsats i en rekke politidistrikt, i Hordaland, Rogaland, Sør-Trøndelag, Agder, Romerike, Oslo, hvor man har egne org.krim.-enheter. Så jeg synes det er litt unødvendig å forvirre dem på noen måte hvis man mener det samme, ved å omdøpe det de driver med. Det er klart at mye av den organiserte kriminaliteten dreier seg om ting som er profittmotivert.

Det som er viktig i de enhetene, er at man avverger, at man jobber langsiktig med miljøene.

Statsråd Anders Anundsen []: Jeg er litt forundret hvis det skulle være noen mistanke om at bruken av nye målformuleringer i Justis- og beredskapsdepartementet skulle forvirre dem som arbeider i politiet med organisert kriminalitet. Jeg besøkte selv i går Spesielle operasjoner i Oslo politidistrikt og hadde en god dialog om hvordan situasjonen er der. Det gjøres en fantastisk jobb i kampen mot den organiserte kriminaliteten i veldig mange politidistrikt, ikke minst i Oslo. Det er ressurskrevende. Det er tøft for dem som jobber med det. Men det er ingen signaler verken fra departementet, Politidirektoratet eller Riksadvokaten som skulle bidra til å skape noen tvil om viktigheten av å arbeide mot organisert kriminalitet. I den grad noen skulle være utsatt for den forvirringen, kan jeg i hvert fall bidra til å oppklare det nå, både for representanten Bøhler og for eventuelle andre, at kampen mot organisert kriminalitet står helt øverst på prioriteringslisten fortsatt, men vi har målformulert det annerledes enn det vi gjorde tidligere, fordi vi har gjort om hele målstrukturen i justissektoren.

Jan Bøhler (A) []: Takk for svaret. Det er viktig at statsråden understreker det.

Det blir da et tankekors når vi har hatt egne enheter mot organisert kriminalitet i disse politidistriktene. Hvis man vil ha et nytt begrep, kunne man kalt det Enhet for alvorlig, profittmotivert kriminalitet. Det som viser seg, er at det man utvikler nå, og som ligger i retningslinjene for politireformen, er at enhetene skal hete Felles enhet for etterretning og etterforskning, hvor det er en masse bokser under, og hvor de andre oppgavene er omtalt detaljert i retningslinjene fra Politidirektoratet, men organisert kriminalitet er ikke omtalt nærmere. Min bekymring er at man istedenfor å ha et sterkt fokus på å avverge, forebygge, bygge opp personkunnskap og kartlegge disse miljøene på lang sikt kommer til å sitte igjen med operative grep, reaktive grep, hvor man ikke jobber for å forebygge at disse gjengmiljøene oppstår, slik vi ser reportasjer om bl.a. fra Oslo.

Statsråd Anders Anundsen []: Dette var en sammenblanding av flere forskjellige forhold.

For det første blander man sammen den overordnede strukturen som nå skal på plass i ulike politidistrikt, som det drives forhandlinger om i Oslo akkurat nå, og man gir inntrykk av at det skulle bidra til å endre innholdet i den jobben som gjøres. Det er ikke tilfellet. Jeg skal ikke gå inn i hvordan dette ser ut fra Bøhlers ståsted.

Det andre er at begrepet «alvorlig, profittmotivert kriminalitet» er en målytring. Det handler ikke om hvordan de organisatoriske enhetene skal få gjenspeile navnet sitt på målstrukturen, men arbeidsoppgavene, prioriteringen av oppgavene er annerledes. Som jeg nevnte i mitt første svar, er alvorlig, profittmotivert kriminalitet noe mer enn bare den organiserte, men den er også organisert. Så det er viktig ikke å blande sammen helt forskjellige forhold – det ene som handler om mål og styring, og det andre som handler om organisering og gjennomføring. Alt arbeidet politiet egentlig driver med, er forebygging.

Spørsmål 11

Marit Nybakk (A) []: Jeg har tillatt meg å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:

«I statsrådens svar på mitt skriftlige spørsmål nr. 1601 forholder hun seg ikke til flertallsmerknaden i Innstilling 367 S for 2015–2016 jf. Prop. 79 LS for 2015–2016 om omdanningen av Aerospace Industrial Maintenance Norway, AIM Norway.

Kan statsråden bekrefte at ansattes rettigheter og pensjonsordninger, herunder den lukkede ytelsesbaserte pensjonsordningen i Statens pensjonskasse, videreføres i tråd med stortingsflertallets merknad?»

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Regjeringa var i lovproposisjonen for omdanning av Aerospace Industrial Maintenance, AIM Norway, til aksjeselskap klar på at omdanningen i seg selv ikke ville medføre noen endringer i de ansattes pensjonsrettigheter, noe også flertallet fulgte opp i Innst. 367 S for 2015–2016, hvor det framgår at de ansattes rettigheter og pensjonsordninger må videreføres.

Da AIM Norway ble stiftet som aksjeselskap den 26. august 2016, fikk de aktuelle ansatte videreført sitt medlemskap i Statens pensjonskasse, SPK, som forutsatt. Jeg kan således bekrefte at pensjonsordningen er blitt videreført i aksjeselskapet i tråd med både regjeringas intensjoner og komiteens merknad.

Dette er også det samme som skjedde i forbindelse med at Luftforsvarets Hovedverksted Kjeller, LHK, ble omdannet til statsforetak i sin tid. De ansatte fikk da overført medlemskapet sitt til SPK, mens nye ansatte gikk inn i en ny pensjonsordning, ikke en del av SPK.

Jeg viser i denne sammenheng til komiteens enstemmige merknad i Innst. 366 L for 2015–2016, hvor komiteen merket seg at det er styrets ansvar å vurdere selskapets framtidige pensjonstilknytning. Vi er således enige om hvor ansvaret ligger for å vurdere og bestemme dette.

Selskapets pensjonstilknytning er ikke noe Forsvarsdepartementet som eier vil eller bør utøve eiermakt på. Aksjeselskapsformen og andre aktuelle selskapsformer bygger på en klar rolledeling mellom eieren og selskapsledelsen. I henhold til aksjeloven § 6-12 hører forvaltningen av selskaper under styret og daglig leder. Dette er altså akkurat det samme som man har gjort i omdanning av f.eks. Posten, NSB og Telenor. Det er styret som også der avgjør pensjonstilknytningen. Det innebærer at den daglige og forretningsmessige ledelsen av selskapet og ansvaret for denne ligger hos selskapsledelsen.

Den eiermyndigheten en statsråd har, utøves i et AS gjennom generalforsamlingen. Som det framgår av eierskapsmeldinga, har staten som eier tradisjonelt vært veldig varsom med å instruere selskapene i enkeltsaker på generalforsamlinger. Dette henger for det første sammen med at det bryter med og undergraver den rolledelingen og ansvarsdelingen som selskapslovgivningen har lagt opp til. For det andre vil aktiv bruk av instruksjonsmyndigheten på generalforsamlingen kunne ha sider mot det konstitusjonelle ansvaret en statsråd har overfor Stortinget dersom en statsråd gjennom generalforsamlingsvedtak tar ansvar for disposisjoner som ligger hos styret i selskapet. En aktiv bruk av instruksjonsmyndigheten kan også ha sider mot mulig erstatningsansvar overfor tredjeparter. Selskapets pensjonsordninger har for øvrig en direkte påvirkning på både selskapets driftsresultat og også framtidige forpliktelser. Med bakgrunn i dette er jeg klar på at selskapets pensjonstilknytning er en forretningsmessig vurdering som tilligger selskapsledelsen, ikke eier.

Marit Nybakk (A) []: Jeg takker for svaret.

La meg først si at en forutsetning fra både Arbeiderpartiet og flere andre partier for å gå med på omdanningen fra statsforetak til aksjeselskap var for det første at nedsalg bare kunne skje inntil 50 pst. Det andre var at de ansattes rettigheter, inkludert pensjonsordningen for dem som allerede var der ved omdanningen til statsforetak, skulle videreføres. Dette går klart fram av Innst. 367 S, som er den innstillingen – ikke Innst. 366 L – som var utgangspunkt for partienes forhandlinger da vi hadde denne saken i komiteen, og som også var en viktig del av den debatten vi hadde i Stortinget den 8. juni, som statsråden husker. Jeg vil nesten si at Innst. 366 L ble som en sandpåstrøingsinnstilling, nærmest et vedlegg til den andre innstillingen, for det var Prop. 79 LS og Innst. 367 S vi behandlet i komiteen.

Jeg vil likevel, til tross for det statsråden har sagt, spørre om hun som eier vil følge opp styret når det gjelder videre utvikling og hva som skjer med de ansattes pensjoner.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Som jeg var inne på i mitt forrige svar, har vi fulgt opp den merknaden, og de ansatte som var i Statens pensjonskasse, SPK, er videreført i SPK i forbindelse med omdanningen til AS. Dette er på samme måte som det ble gjort i den første omdanningen, og som det også er gjort i andre statsforetaks omdanning til aksjeselskap. Da er det særlig Telenor, NSB og Posten som er de viktige.

Det er også helt riktig, som komiteen enstemmig var inne på, at det kan skje et nedsalg til 50 pst. eller eventuelt et større nedsalg hvis ny kjøper har en statlig eierandel som er av betydning. Dette er selvfølgelig noe som komiteen var enstemmig om.

Jeg vil samtidig være klar på at i likhet med de andre selskapene som er omgjort, er det styrets beslutning. Vi som eier hadde etter min oppfatning bidratt til å forstyrre den rolledelingen og ansvarsdelingen dersom vi grep inn med eiermakt på dette området. Men det er selvfølgelig diskusjoner som alle eiere i alle typer styrer og generalforsamlinger selvfølgelig følger med på.

Marit Nybakk (A) []: Det er en forhistorie til denne saken. Hvis vi går til årets forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår, er det riktig at det er de ansatte som var i selskapet i 2012, altså da det ble omdannet fra forsvarsverksted til statsforetak, det dreier seg om, og som fikk videreført sitt medlemskap i Statens pensjonskasse.

Dette er en sak vi er nødt til å følge med på, fordi det var en av forutsetningene for at vi var med på omdanningen. Det går også klart fram av innstillingen at vårt primærstandpunkt var at det fortsatt skulle være statsforetak. Hvis det er slik at de ansattes rettigheter forverrer seg når det har gått et år, må vi vurdere å legge inn et Dokument 8-forslag, som i så fall vil ha en oppsettende virkning. Det jeg vil be statsråden om, uansett rollefordeling mellom styre og eier, er at hun i hvert fall følger med på hvordan de gamle ansattes rettigheter og pensjonsordninger utvikler seg.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Som jeg sa, er det selvsagt naturlig for en eier å følge med på dette uten at man dermed bruker eiermakten i det spørsmålet. Jeg vil også understreke at det som ligger i Innstilling 366 L, at «komiteen merker seg videre at det er styrets ansvar å vurdere selskapets fremtidige pensjonstilknytning», selvfølgelig også har ligget til grunn for det regjeringa har gjort med å følge opp det at overføringen eller omdanningen i seg selv ikke fører til noen endring i pensjonstilknytningen til de ansatte. Det vil si at man i AIM i dag har to pensjonssystem, både et SPK-system og et annet system for dem som ikke var i SPK under omdanningen i 2012.

Jeg mener det er viktig at staten som eier utøver sitt eierskap på en ryddig og profesjonell måte. Det er noe av det som kjennetegner både den norsk og den nordiske måten å drive statlig eierskap på. Da må man også ha respekt for de rollene som skal tilligge henholdsvis styre og eier.

Spørsmål 12

Fra representanten Gunvor Eldegard til kunnskapsministeren:

«Eg syner til Innst. 228 S (2015–2016), vedtak 604; «Stortinget ber regjeringen utrede utforming og innføring av ekstrapoeng til gutter og jenter som søker på linjer på videregående skoler der det er for eksempel 80 pst. eller mer av det motsatte kjønn, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Kva plan har statsråden for dette?»

Presidenten: Dette spørsmålet bortfaller da spørreren ikke er til stede.

Spørsmål 13

Fra representanten Arild Grande til kulturministeren:

«I behandlingen av Innst. 83 S (2015–2016) vedtok Stortinget: «Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å bedre kjønnsbalansen innen norsk film, samt opprettholde målet om at andelen kvinner eller menn i nøkkelposisjoner skal være minst 40 pst.»

Hva konkret har statsråden foretatt seg for å sikre at Stortingets vedtak iverksettes?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.

Spørsmål 14

Odd Omland (A) []: «I møte med Findus Tønsberg den 28. september i år fikk vi høre at den norske produksjonen av frossengrønnsaker står i fare grunnet svekket konkurranseevne for norske grønnsaker. Grunnen er at importvernet for grønnsaker over tid er betydelig svekket, og at tollsatser på utenlandske grønnsaker er lave. Findus foredler i dag grønnsaker fra en rekke norske produsenter.

Vil statsråden se nærmere på denne saken, og vurdere tiltak som kan styrke konkurranseevnen til de norske grønnsakprodusentene?»

Statsråd Jon Georg Dale []: Gjeldande tollsatsar for grønsaker og andre landbruksvarer er bundne i WTO-avtala og i andre internasjonale avtaler, f.eks. handelsavtaler med EU. Det skjer no forhandlingar i WTO om ytterlegare liberalisering av handelen med landbruksvarer. Utviklinga går i retning av meir opne marknader, og landbruket må tilpasse seg den nye konkurransesituasjonen. Noreg som land og norsk landbruk er heilt avhengige av open handel.

Grøntnæringa har i dag betydeleg konkurranse frå import. Sektoren har vore van med å ha ei slik konkurranse over lang tid. Der norske varer har ei prisulempe i den norske marknaden, har dei, samanlikna med importerte varer, også store fordelar. Det kan skuldast ulike forhold, som nærleik til marknaden for ferske produkt eller andre kvalitetsfortrinn knytte til norske produkt eller til produksjonsmåte. Eit godt eksempel på det er den norske jordbærproduksjonen. Det er eit konkurransefortrinn som norsk landbruk har, som gjev moglegheiter og marknadspotensial.

Grøntnæringa har over tid vist at ho klarer å handtere denne konkurransen. Vi har hatt ei stor og positiv utvikling for ei mengd produkt, og produsentane har vist evne og vilje til å omstille seg og tilpasse seg denne marknadssituasjonen.

Grønsakprodusentane får økonomisk bistand over jordbruksavtala, m.a. areal- og kulturlandskapstilskot til poteter, grønsaker, frukt og bær og distriktstilskot. Subsidiegraden til norsk grønsakproduksjon er låg samanlikna med verdiane sektoren skapar. Det er avgjerande at næringa held fram med å styrkje konkurransekrafta, slik ho har gjort til no, og utnyttar dei konkurransefortrinna ho også har innanlands.

Eg meiner at det viktigaste bidraget vi kan gje til norsk matproduksjon jamt over, og også til norske grøntprodusentar, er å sørgje for at marknadstilpassinga held fram, og at det gjev grunnlag for vekst også av innanlandsproduksjon.

Odd Omland (A) []: Jeg takker for svaret, men dersom importvernet ikke er reelt, vil norsk landbruk, i dette tilfellet grønnsakprodusentene, men også næringsindustrien vår, miste sin konkurransekraft i det norske markedet. Findus uttrykker en sterk bekymring for det som nå skjer. Det dreier seg om norske arbeidsplasser og norsk matproduksjon.

Arbeiderpartiet er også opptatt av dette med handel og at vi følger opp våre internasjonale forpliktelser, men vi mener også at vi, i likhet med andre europeiske land, må sikre et reelt importvern for våre landbruksvarer. Dagens WTO-avtale gjør det mulig å finne løsninger, jf. de endringene som vår regjering gjorde når det gjaldt kålrot.

Jeg spør igjen: Er ikke statsråden villig til å finne løsninger, når det blir uttrykt en så sterk bekymring for norske grønnsakprodusenter, for å sikre produsentene og sikre viktige industriarbeidsplasser?

Statsråd Jon Georg Dale []: Eg trur vi lurer norske bønder dersom vi trur at auka tollvern i ei tid då landa i verda handlar stadig meir med kvarandre, gjev tryggleik over tid. Det som gjev tryggleik for norske bønder, som for alle andre sektorar, over tid, er at ein faktisk marknadstilpassar seg, utnyttar dei moglegheitene vi har i Noreg med omsyn til f.eks. teknologi, og fortset med effektivisering og produktivitetsutvikling både hos bonden og i næringsmiddelindustrien. Det er dei viktigaste grepa som kan gjerast for å sørgje for varig grunnlag for lønsame arbeidsplassar i Noreg, enten det er i primærleddet, eller det er i industrileddet. Det er altså tollbeskyttelse for grøntprodusentane i dag, men ved ytterlegare å auke tollvernet svekkjer ein den norske handelen, og det meiner eg vi ikkje er tent med som land.

Odd Omland (A) []: Det er virkelig en bekymring der ute, og jeg vil nesten anbefale statsråden å ta en tur til Findus for å snakke om dette, og at vi har ulikt syn på hva et reelt tollvern er.

Jeg minner også om at Stortinget ved flere korsveier har vært tydelige på at importvernet skal sikres, og vi står samlet om at norsk matproduksjon skal være basert på norske ressurser. Norske forbrukere vil jo ha grønnsaker, og jeg ser også at holdningene til norskprodusert mat er veldig sterk. Det importeres nå stadig mer grønnsaker som utkonkurrerer de norske, og ifølge Findus inngår også importgrønnsaker i matvarekjedenes egne merkevarer.

Arbeiderpartiet har lenge vært opptatt av at forbrukerne skal gjøre opplyste valg, noe vi må sikre gjennom god merking av innholdet i og opprinnelsen til matvarene. Det gjelder også for kjedenes egne merkevarer. Deler statsråden det synet?

Statsråd Jon Georg Dale []: Det er definitivt slik at dess betre val forbrukarane vert sette i stand til å ta gjennom merkeordninga, dess betre er det. Samtidig er det slik at viss vi berre aukar på med merkeordningar, kan det fort fortone seg som ein jungel som det er vanskeleg å navigere i. Det gjer at vi er avhengige av å ha målretta merkeordningar som er gjenkjennelege for forbrukarane over tid. Så eg trur at i staden for å ha ei rekkje merkeordningar, må vi ha nokre som er velfungerande. Vi ser f.eks. at merkeordninga som Matmerk no har på dei norske produkta, er merke som mange forbrukarar kjenner igjen. Det er viktig for at ein skal finne varene viss ein ønskjer å velje norsk.

Men eg meiner at norsk landbruk og norsk grønsakproduksjon – frukt og bær – har eventyrlege moglegheiter til å fortsetje å utvikle seg, fortsetje å auke produksjonen. Og det skal vi fortsetje å leggje til rette for.

Presidenten: Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.