Stortinget - Møte onsdag den 16. november 2016

Dato: 16.11.2016
President: Olemic Thommessen

Innhold

Sak nr. 1 [10:00:18]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Erna Solberg vil møte til muntlig spørretime. Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Jonas Gahr Støre.

Jonas Gahr Støre (A) []: Fra begge sider av Atlanteren opplever vi nå uro blant folk, og en viktig forklaring på det er uro i arbeidslivet. Folk opplever usikkerhet for selve jobben, men de opplever også utrygghet på jobben – hyppig grad av midlertidighet, sosial dumping og kriminalitet i flere bransjer. Og vi har inntrykkene og protestene fra velgerne i USA i friskt minne. I USA er ledigheten lav, men kvaliteten på jobbene som blir skapt, er dårlig. Mange må ha både to og tre jobber for å klare seg, og det er press på tryggheten i arbeid.

I Norge er vi heldigvis ikke der, men vi er ikke skjermet. Regjeringen sier selv at arbeidslivskriminaliteten er blitt mer omfattende, grovere og mer sammensatt. Det er en svært alvorlig diagnose. I Norge har vi tidligere møtt en slik utvikling med aktiv politikk, stor innsats fra fagbevegelsen og mobilisering av trepartssamarbeidet. Og i vår tid i regjering lanserte vi tre handlingsplaner mot sosial dumping: Vi sørget for at utsatte arbeidstakere fikk sterkere rettigheter, som solidaransvar for lønn og feriepenger, vi styrket førstelinjeforsvaret, bl.a. ved å heve fagforeningsfradraget og gi tillitsvalgte innsynsrett, flere organiserte, og vi satte i gang arbeidet med å samordne politi, skatteetat og arbeidstilsyn for å bekjempe kriminaliteten. I mange byer der Arbeiderpartiet nå har ansvar, har vi stilt krav om lærlinger, fagkompetanse og egne ansatte i offentlige prosjekter. I vårt alternative budsjett ligger det en målrettet innsats for økt organisering, sterkere arbeidstilsyn, styrking av Økokrim, nytt arbeidskrimsenter, osv.

På overtid er det nå et seriøsitetsregister på trappene – slik byggenæringen har bedt om i lang tid. Likevel mener jeg at handlingsrommet som det er nødvendig å utnytte mot denne utviklingen, ikke blir brukt. Mitt spørsmål til statsministeren er: Når regjeringen sier at arbeidslivskriminaliteten er omfattende, hvordan tenker statsministeren å mobilisere en innsats som står i forhold til oppgaven med å trygge norsk arbeidsliv og folk i arbeid?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg er enig med Arbeiderpartiets leder i at det å sikre ryddige forhold i arbeidsmarkedet er noe av det viktigste vi gjør – også for å sikre den grunnleggende velferden. Det er flere viktige strategier for det. Den viktigste finner vi i den handlingsplanen mot arbeidslivskriminalitet som regjeringen har lagt frem, og som vi har utarbeidet i samarbeid med NHO, LO og arbeidslivets parter. Den følger vi nå opp, og vi ser tydelige resultater.

Vi ser at gjennom den økningen i innsats vi har hatt, er det flere saker som etterforskes, det er flere saker som løses, og det er flere saker som bidrar til mer ryddige forhold. Derfor følger vi systematisk opp dette arbeidet i et mye høyere tempo enn det ble gjort i årene før. Derfor har vi flere felles samarbeidskontorer, og derfor er dette høyere prioritert enn det har vært tidligere.

En annen viktig del av dette arbeidet er å sikre at vi ikke har mange som oppholder seg ulovlig i vårt land. De menneskene som er mest sårbare for å bli grovt utnyttet i et arbeidsmarked, er de som ikke har rett til å være der. Derfor må vi se en streng innvandringspolitikk og en streng praksis med å sende ut personer uten lovlig opphold i sammenheng med det å ha seriøse forhold på arbeidsmarkedet. Regjeringen har også økt sin innsats på dette området.

Jonas Gahr Støre (A) []: Nå har Riksrevisjonen gitt en litt annen vurdering av gjennomføringen av dette arbeidet. De har kritisert regjeringen for ikke å følge det opp godt nok.

La meg stille et litt mer konkret spørsmål. I vår tredje handlingsplan mot sosial dumping foreslo vi å utnytte muligheten til å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i skipsfarten som utfører oppdrag for offshoreoppdrett ut og inn fra norsk kyst. Den har regjeringen avslått å følge opp. Jeg mener dette er et spørsmål det er viktig å få avklart. Når vi i årene som kommer, skal satse mer på hav – det tror jeg statsministeren og jeg er enige om – trenger vi å skape trygge arbeidsplasser, vi trenger å motivere unge mennesker til å velge fag som er knyttet til hav og skip. Flertallet i det utvalget som regjeringen oppnevnte, Fartsområdeutvalget, og flere ordførere langs kysten har tatt til orde for dette. Nærstående land, som Canada og Australia, ser på hvordan de kan innføre slikt i tråd med internasjonalt regelverk. Allikevel har regjeringen valgt å sitte med hendene i fanget, og det framstår etter min mening som frykt for å hente inn kunnskap. Spørsmålet er: Er statsministeren åpen for å gjennomføre en utredning om hvordan dette kan gjøres, og så eventuelt drøfte med partene hvordan det kan innføres, så vi får ordentlige arbeidsvilkår på norske fartøy langs den norske kyst?

Statsminister Erna Solberg []: I det Fartsområdeutvalget la frem, var man opptatt av balansen mellom det å sørge for konkurransedyktige norske bedrifter og et konkurransedyktig norsk maritimt cluster, og vi ser at resultatene av det f.eks. er at vi nå flagger inn betydelig flere skip under norsk flagg. Det er av stor betydning, for det betyr at vår styrke i f.eks. internasjonale klimaforhandlinger blir større i de forhandlingene som skjer gjennom den internasjonale maritime organisasjonen. Der teller faktisk tonn og dødvekt, altså skipsstørrelse og hvor mye man disponerer, som en viktig forhandlingsbit. Derfor har vi ment det har vært viktig at vi faktisk har en politikk hvor vi har gode ordninger for å få flere nordmenn på båter som går både langs kysten og ellers – det har vi gjort gjennom å sørge for at kompensasjonsordningene fortsatt er til stede på lønnsvilkår – og samtidig på noen områder gjør endringer som bidrar til at vi faktisk også får flagget inn flere skip.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Dag Terje Andersen.

Dag Terje Andersen (A) []: Statsministeren nevnte i sitt første svar strategien mot arbeidslivskriminalitet. Vi har stilt spørsmål til regjeringa i forbindelse med statsbudsjettet om hvilke satsinger som legges inn for å følge opp den strategien. I første linje i svaret fra regjeringa står det at det i forslaget til statsbudsjett ikke er lagt inn nye, særskilte satsinger.

Synes statsministeren det vitner om handlekraft?

Statsminister Erna Solberg []: Det er slik at handlekraft vises ikke bare gjennom bevilgninger i et budsjett. Vi har nå bygget opp en ny struktur hvor vi har flere felles arbeidslivssentre rundt omkring i landet. De bruker de ressursene som ligger i etatene selv, i Arbeidstilsynet, i politiet og i utlendingsforvaltningen der hvor det er nødvendig for å håndtere dette. Det vi ser, er kraftfull gjennomføring på disse områdene. I disse dager foregår det en stor rettssak knyttet til nettopp disse spørsmålene, som jo bl.a. har kommet opp fordi vi har hatt et godt samarbeid mellom disse etatene. Det viser at vi får resultater.

Vi har også hatt oppfølging av arbeidslivets parter direkte på topplan for å sørge for at de tiltakene som er i handlingsplanen, følges opp ute. Vi har sett resultatene, og vi ser at det fungerer. Svaret er ikke symbolpenger i budsjettet hver gang. Svaret er faktisk handling ute.

Jeg har lyst til å benytte anledningen til å rose både Arbeidstilsynet, politiet og andre for den prioriteringen de i dag gjør av denne typen saker.

Presidenten: Sveinung Rotevatn – til oppfølgingsspørsmål.

Sveinung Rotevatn (V) []: Kampen mot arbeidslivkriminalitet og jobben for å sikre seriøse aktørar i næringslivet er svært viktig. Eg er einig med statsministeren i at mykje bra er gjort, men mykje står også igjen. Denne veka kunne Aftenposten fortelje oss at det statlege selskapet Nye Vegar AS har delt ut kontraktar til selskap som no er sikta for alvorleg kriminalitet og korrupsjon. Til avisa vart det også fortalt at den tidlegare direktøren i Nye Vegar slutta på dagen med eit varsel til regjeringa om å sikre antikorrupsjonsarbeidet. Dette skal ha skjedd i sluttspurten av det interne arbeidet med forretningsetikk, som skal ha vorte lempa på i fleire omgangar.

Det er viktig at staten med sine prosjekt klarer å setje gullstandarden i norsk arbeidsliv. Spørsmålet er: Korleis kan vi sikre det?

Statsminister Erna Solberg []: Gjennom den prekvalifiseringen som gjøres, stilles det ganske tydelige krav til alle entreprenører som skal jobbe. Det stilles både skal-krav og bør-krav knyttet til dette. Det gjelder samfunnsansvar og helse, det gjelder miljø, og det gjelder sikkerhet. Alle som blir prekvalifisert, skal tilfredsstille samtlige skal-krav, og her snakker vi faktisk om over hundre skal-krav som skal nås. Noen av disse kravene går på plikt og rett til avvisning. Plikten til avvisning er knyttet til f.eks. rettskraftige dommer mot korrupsjon og organisert kriminalitet. Da har Nye Veier som oppdragsgiver rett til å avvise eventuelle anbud som kommer fra selskaper, eller til ikke å prekvalifisere dem. Ingen av dem som nå er prekvalifisert, har dommer mot seg. Om man skulle gå så langt som å si at bare man blir siktet i en sak, skal man avvises, ville det egentlig gjøre noe med rettssikkerheten for mange.

Presidenten: Hans Fredrik Grøvan – til oppfølgingsspørsmål.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: I den omtalte reportasjen i Aftenposten om Nye Veier mandag denne uken ble det vist til et brev fra den tidligere HMSK-direktøren i Nye Veier som også skal være sendt til statsministeren. I brevet oppfordrer hun sterkt regjeringen til å ta antikorrupsjonsarbeidet på alvor og verne om varslere. Mener statsministeren at varslere har et godt nok vern i norsk lovgivning, eller kunne vernet vært styrket med f.eks. et varslerombud?

Statsminister Erna Solberg []: Regjeringen nedsatte fredag et utvalg som skal gå gjennom varslingsvernet i Norge. Det hadde ikke regjeringen gjort hvis vi var sikre på at alt var perfekt – da hadde vi ikke brukt tid og arbeid på det. Vi er åpne for at vi skal gjøre endringer som betyr en styrking av vernet. Om det betyr et ombud, eller om det betyr andre, tydeligere, lovregler, må vi vente med til utvalget kommer med noe. Regjeringen tar dette på alvor, og vi er opptatt av at vi skal ha et godt vern av varslere. Men det viktigste er faktisk når varselet kommer, at man håndterer det i den linjen som har ansvar for å rette opp det det varsles om, sånn at det har effekt utad. Det er noe av det viktige vi må gjøre i hver eneste linje i arbeidet vårt – det å sørge for at man har tydelige linjer når det gjelder hvordan man håndterer et varsel, og hvordan man følger opp og retter opp det som det er varslet om.

Presidenten: Per Olaf Lundteigen – til oppfølgingsspørsmål.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Nye Veier har endret kravene sine til forretningsetikk fra det første prosjektet, Tvedestrand–Arendal, til det neste, Rugtvedt–Dørdal, og til det siste, som gikk fra Kolomoen til Moelv. Det har blitt svekkede krav til forretningsetikk, og det er beklagelig. Ansvarlig direktør i Nye Veier sa opp sin stilling på dagen og har sendt brev til næringsministeren hvor hun spør hvorfor ikke Nye Veier vil følge ISO 37001 standard for antikorrupsjon i sitt arbeid, og, når det gjelder offentlig innkjøp, hvorfor ikke de strenge kravene i prekvalifiseringen også skal utvides til å gjelde morselskap, datterselskap og eiere. For ofte vaskes middelet rent gjennom et hvitt selskap, mens resten av konsernet opererer på tvers av lovgivningen.

Statsminister Erna Solberg []: Som jeg nevnte, stiller Nye Veier over 100 krav. Mange av disse kravene er skal-krav. De har bl.a. tatt inn alle seriøsitetskravene som bransjen og fagbevegelsen har stilt seg bak. I tillegg går de lenger og stiller strengere krav enn det, bl.a. når det gjelder antallet fagarbeidere som skal være med. De har stilt krav om 50 pst., og ikke 40 pst., som har vært bransjekravene. De ønsker å styrke kompetansenivået innenfor veibygging. De har også et krav om at det skal være minst 7 pst. lærlinger i prosjektene. De stiller krav om og de har en avtale om LO-koordinator i alle prosjektene. De har stilt krav om lønns- og arbeidsvilkår, bruk av underleverandører, krav om betaling til bank, revisjon underveis – ISO 26 000 – det er veldig mange krav som stilles, også krav som er knyttet til samfunnsansvar. Det er en mye sterkere kravliste her enn det vi har i veldig mange andre prosjekter i det offentlige.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV) []: Hvis statsministeren er veldig opptatt av utenlandske kriminelle, har hun vel en jobb å gjøre med å rydde opp i Bergen, der utenlandske narkobander tydeligvis har fått fritt leide.

Når det gjelder arbeidstakerne og de som jobber i bedrifter som har inngått store kontrakter med det offentlige, er det mye man kan gjøre. Problemet med saken med Nye Veier, er at der er kravene systematisk svekket de siste rundene. Kravet om gjentatte ganger å ha blitt siktet, tiltalt eller ha inngått forlik, osv., er borte – nå er det bare kravet om at man er dømt, igjen. Dette er en situasjon der mange norske og andre, ærlige, bedrifter slåss med ryggen mot veggen. Så møter man bedrifter der man har selskapskonstruksjoner som er slik at man kan ha saker om både sosial dumping og økonomisk kriminalitet på seg. Mener statsministeren at reglene bør skjerpes eller svekkes?

Statsminister Erna Solberg []: Regjeringen er veldig opptatt av at det skal være nulltoleranse for korrupsjon i vårt samfunn. Det har vi vært tydelige på i eierstyringen vår av statlige selskaper. Dessverre er det sånn at vi kan ikke slå oss på brystet og si at ikke norske selskaper også har vært delaktige i korrupsjon, men det har regjeringen vært veldig tydelig og klar på at vi ikke aksepterer. Det stilles også tydelige krav i de anbudene som gis fra Nye Veier, om seriøsiteten i måten man håndterer arbeidslivet på, arbeidsvilkårene, ansattes kvalifikasjoner og bruken av fagarbeidere, men også om samfunnsansvar og bruk av underleverandører og innleid arbeidskraft. Det stilles strenge krav fra Nye Veier i dette arbeidet. Og det stilles sannsynligvis vel så strenge krav som det gjøres i mye annet offentlig innkjøpsarbeid i Norge.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Knut Arild Hareide (KrF) []: På søndag hadde eg gleda av å halde ein helsingstale til 423 nye statsborgarar i ein flott statsborgarseremoni i Oslo rådhus. Det viser eit Noreg i endring, eit Noreg som er meir fargerikt, meir mangfaldig, meir fleirkulturelt, og eg vil seie flottare enn nokon gong. Spørsmålet som da er naturleg å stille seg, er: Kva tradisjonar tar vi med oss, kva tradisjonar tar me ikkje med oss? Det er ein viktig debatt, og eg meiner det er viktig at me tar vare på nettopp røtene våre. Me skal vite kvar vi kjem frå. Da blir òg unge tryggare på seg sjølve, og dei kan møte det nye og ukjende på ein god måte.

Eit eksempel på dette er debatten me har om skulegudstenester. Sist no er det rektorar på Voss som takkar nei til dette. Eg trur ikkje det er ein spesielt sterk motstand mot skulegudstenester, men ein fryktar å støyte nokon bort.

Det er eit viktig prinsipp at ingen skal delta i ein religiøs seremoni mot sin vilje, og det skal vere likeverdige alternativ. Men me ønskjer å vere eit livssynsopent samfunn, og da er nettopp spørsmålet når det gjeld tru, livssyn og religion: Skal me gøyme det bort, eller skal me løfte det fram? Me veit at skulegudstenesta opp mot julehøgtida har vore ein viktig tradisjon og ein del av vår historie. Så eg har eit opent spørsmål til statsministeren: Kva verdibodskap ønskjer ho å sende i dei spørsmåla og den debatten som no går om skulegudstenester?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg mener at vi blir mer tolerante og mer åpne ved å være trygge i våre egne verdier og vår egen historie. Norge er et land som historisk sett har vært et kristent land, hvor julegudstjenesten har dreid seg om Jesus og Gud, og julefeiringen har dreid seg primært om det og ikke om nisser og juletrær. Jeg mener at det å miste det båndet vil være et brudd med den historiske tradisjonen vi har. Jeg er helt enig med representanten Hareide i at det ikke er slik at noen foreldre eller noen barn skal pålegges å gå på en julegudstjeneste hvis de selv ikke ønsker det, men å gi det tilbudet og være til stede og lage den rammen, synes jeg er en helt naturlig del av en skolehverdag. Det er opp til hver skole, det er opp til hver foreldregruppe i samarbeid med rektor og andre å diskutere dette, selvfølgelig, men jeg mener at det blir rart, og at det blir en liten unnlatelsessynd hvis vi skal tilpasse oss så mye at vi unnlater å ta med oss den viktigste årsaken til at vi feirer jul, og hvorfor vi har den tradisjonen i vår del av verden. En julegudstjeneste er blant de tingene jeg mener at mange barn har godt av å oppleve og være til stede på. Jeg vil håpe at flest mulig av de foreldrene som har en annen religiøs bakgrunn, også vil synes at det er viktig å utøve nysgjerrigheten, kunnskapen og lære om hva dette er, på samme måte som jeg synes det er utrolig viktig at norske barn og norske ungdommer lærer om jødedom, lærer om islam, lærer om buddhisme og hinduisme og kanskje også får oppleve noen av de tradisjonene som utøves der. Men i dette landet får vi et historisk brudd hvis det er sånn at man nå blir redd for at vi skal ha skolegudstjenester, fordi vi ikke skal støte eller lage forskjeller mellom barn. Dette er en del av vår kulturhistorie.

Knut Arild Hareide (KrF) []: Eg er veldig, veldig glad for den tydelege bodskapen som statsministeren her sender. Eg har lyst til å eksemplifisere det med kva Nobel-skodespelar Ayesha Wolasmal seier så tydeleg. Ho seier:

«Sånne som meg kan jo få fritak, men jeg gledet meg til skolegudstjeneste. Jeg synes det var så hyggelig, fordi det var den eneste julefeiringen man ble inkludert i. For ellers er jo hele Norge stengt under julen.»

Det var hennar bodskap, og det viser at skulegudsteneste kan vere ein stad for nettopp å vere inkluderande og få med alle, men sjølvsagt basert på frivilligheit.

Men regjeringa har skapt noko uklarheit om det skal vere ei påmelding eller ei avmelding rundt dette. Utdanningsdirektoratet har sagt det må vere ei påmelding, mens kulturministeren har sagt at det bør vere ei avmeldingsordning. Eg er heilt einig med kulturministeren i at ei avmelding basert på frivilligheit er den gode måten å gjere dette på.

Statsminister Erna Solberg []: For det første har jeg lyst til å si på spørsmålet om påmelding eller avmelding at jeg mener det kanskje blir litt detaljstyring hvis staten skal bestemme i hvordan man gjør dette. Jeg føler at dette bør man kunne klare å gjøre på de enkelte skolene. Men jeg mener at lager skolene et arrangement, er det mer naturlig at man melder at man ikke skal delta fordi man har grunner for ikke å gjøre det, enn at man gjør det til et frivillig arrangement hvor man melder seg på. Da kan det være mye annet som er gøy. Og det er en del av en skoles undervisningsopplegg å kunne delta på det.

Så har jeg lyst til å fortelle om en historie jeg opplevde for mange, mange år siden. Det var i den tidlige fasen med de vietnamesiske flyktningene, og vi hadde fått de første til Bergen. En tid etterpå fortalte presten på Haakonsvern om en barnehage i nabolaget hvor de hadde tatt vekk Jesus og Gud fra julefeiringen, hvorpå de to vietnamesiske familiene hadde tatt opp med ham hvorfor det var sånn, for det var så rart at det ikke var noe snakk om det. De var faktisk katolikker, men av en eller annen grunn hadde man i barnehagen trodd at de ikke var kristne i det hele tatt, og derfor hadde de avlyst Jesus.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Anders Tyvand.

Anders Tyvand (KrF) []: Noe av motstanden mot skolegudstjenester handler om at enkelte mener skolen må være mest mulig nøytral. Da er det ikke bare skolegudstjenester som har blitt problematisert, men også det at barn lærer Deilig er jorden og andre kristne julesanger på skolen i adventstiden, og at man noen steder får lov til å være med og gå rundt juletreet på skolen.

Så er jeg helt enig med statsministeren i at det er flott at flest mulig, også de med en annen religiøs identitet og bakgrunn, ønsker å delta på skolegudstjenester for å få et innblikk i vår kultur og historie. Samtidig er valgfriheten viktig. Men nå er jo valgfriheten i ferd med å forsvinne mange steder fordi skoleledere velger å takke nei, og da er mitt spørsmål til statsministeren: Bekymrer det henne at stadig flere skoler velger å takke nei til å la barna delta på skolegudstjenester?

Statsminister Erna Solberg []: Ja, det bekymrer meg i den forstand at vi får et brudd med det som har vært vårt historiske grunnlag – det som er en viktig del av vår kulturhistorie og tradisjon i Norge – som gjør at man får et mindre bilde. I veldig mange fag er vi opptatt av at det ikke bare skal være boklig lærdom, du skal oppleve det, du skal forstå det gjennom en eller annen form for opplevelse. På en måte er det ikke å delta i en skolegudstjeneste, eller det å si at man ikke skal ha skolegudstjeneste, å ta vekk noe av det som vil være en tilstedeværelse for å se hva en gudstjeneste faktisk er, og skjønne hva religionsutøvelse er. Så innenfor et faglig perspektiv hvor vi ønsker mer av tanker om at man skal forstå og oppleve gjennom andre læringsformer, er det å delta ved religiøse handlinger i ulike religioner viktig. Det gjelder også i vår tradisjon. Jeg synes det blir feil å begrense det. Jeg synes det er viktig at man har en lokal diskusjon – det kan være forskjell på skoler og også i sammensetningen av befolkningen. Men å ta vekk sanger av religiøs art vil bety at vi reduserer betydelig norsk sangarv, men også store deler av den internasjonale sangarven. Nesten alle frihetssanger fra USAs borgerrettighetsbevegelse dreier seg om religiøse spørsmål.

Presidenten: Hadia Tajik – til oppfølgingsspørsmål.

Hadia Tajik (A) []: Kristelig Folkeparti har teke opp spørsmålet om skulegudsteneste, og det er viktig fordi det ikkje berre handlar om religion, det handlar òg om kultur og tradisjon. Det er òg eitt av fleire eksempel på korleis det å forstå det norske er noko meir enn berre å kunna det norske språket. Det handlar òg om å forstå og kjenna til ordspråk eller referansar til dikt av Petter Dass eller tekstar av Alexander Kielland, eller til og med forstå kva det inneber å gå julebukk.

I ei tid der me har vorte meir fleirkulturelle, er ikkje det like sjølvsagt der det veks opp ungar i dag med heilt andre historier og referansar. Det er jo ikkje farleg, det gjev ein annan ballast. Men det å læra det norske er spesielt viktig for desse ungane, fordi dei ikkje får det med seg heimanfrå. Dei må få det på fellesarenaene. Skal dei lykkast i Noreg, skal dei oppleva sosial mobilitet, skal dei kunna tala frå denne eller frå statsministeren sin talarstol, må dei kunna meistra det særeige norske.

Spørsmålet mitt er om statsministeren er einig i at den typen sosial mobilitet som det her er snakk om, er viktig, og kva ho vil gjera for å sikra fleire innsikt i det særeige norske.

Statsminister Erna Solberg []: Jeg er helt enig i – og det forsøkte jeg å formidle i mine svar tidligere også – at i tillegg til at det på en måte dreier seg om religion, har religionen vært pregende for dette landet siden vi ble kristnet i 1030. Det er gode historier og dårlige historier. Det er viktig å huske at kvinner ble fratatt mange rettigheter i dette landet, at Kirken bestemte at det var den eldste førstefødte sønn av kongen som kunne bli konge i Norge, for å stoppe borgerkrigene tidlig på 1100-tallet. På det tidspunktet gikk vi fra et vikingsamfunn hvor kvinnene var mer likestilt, til et samfunn hvor vi i mange år ikke var likestilt. Det er en viktig del av historien å forstå den typen sammenhenger i vårt samfunn. Å forstå hvordan vi er i dag, og hvordan vår kulturhistorie er, vil også være å ha kjennskap til religion og forståelse av hva vår religion går ut på. Det er jeg enig i at alle som kommer til Norge, må lære noe om. For hvis vi gjør alt nøytralt og fjerner alle spor av religion, fjerner vi mye av våre verdier og vår historie.

Presidenten: Anne Tingelstad Wøien – til oppfølgingsspørsmål.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) []: Senterpartiet mener også at julegudstjenester ved skolen er en gammel og god tradisjon, som vi mener det er viktig å ta vare på. Det er jo faktisk sånn at jula er en kristen høytid. Ikke minst mener vi det er viktig i en tid der vi kulturelt og religiøst er blitt et mer mangfoldig samfunn, for det bidrar til økt forståelse, og det er kanskje noe vi trenger i den tida vi er inne i nå. Så må vi også huske på at det handler ikke bare om folk som kommer utenfra og til vårt land, det handler også om ulike tros- og livssyn som vi har i vårt land.

Gjennom samarbeidsavtalen med regjeringa i 2013 fikk Kristelig Folkeparti innført en ekstra K i faget religion, livssyn og etikk. Det endret ikke det praktiske innholdet i timene, men det gir inntrykk av at kristendommen er blitt den prioriterte religionen. Mener statsministeren at innføringen av ordet kristendom i navnet på faget har bidratt til å gjøre KRLE-faget til et mer eller mindre inkluderende fag? Og tror statsministeren at dette kan ha bidratt til motstand mot julegudstjenester og andre tradisjoner knyttet til Kirken?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg tror ikke at innføringen av K i KRLE-faget har gjort noe som helst for holdningen til spørsmålet om julegudstjenester eller ikke, eller at det har skapt større eller mindre motstand. Jeg mener at det vi gjorde med disse endringene, understreker det faktum at majoriteten i dette landet regner seg selv om kristne, at man har et større tyngdepunkt i undervisningen på det som er majoritetens religion, noe jeg også synes var godt illustrert i Hadia Tajiks spørsmål i sted, nemlig at det er viktig for folk som kommer hit, eller andre å lære om og forstå vår kultur, vår historie og våre tradisjoner – forstå hvordan det norske samfunnet er bygget opp. Det er også grunnen til at vi innførte et fag som er felles – for at alle de som har bakgrunn i kristen tradisjon og annet, skulle lære mer om andre religioner, slik at vi skulle lære mer om og forstå dem som kom hit. Men det må ikke bety at vi ikke skal lære mest om det som faktisk har vært den største religionen i Norge.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) []: VG og andre medium har dei seinaste dagane fortalt om ein tilstand i Bergens-politiet som er så vanvettig at det er nesten ikkje mogleg å tru. Politiet har ikkje moglegheit til å gripa inn mot alvorleg narkotikakriminalitet, og bakmennene går fri. Justisministeren i regjeringa og hans parti snakka ofte før valet om at ein skulle senda kriminelle utlendingar på første fly ut av landet. Realiteten i Bergen no er at politiet følgjer etter narkolangarar med narkotika på bussen, og dei er usynlege vitne.

Statsministeren forsøkjer i dagens VG å gjera dette til eit spørsmål om behandlingstid for varsel og varslingssaka. Det er viktig nok, det, men statsministeren tek med det merksemda vekk frå den grunnleggjande leiings- og byråkratikrisa som er i politiet. I konsulentanes verd vert det formulert slik i kriminalitetsanalysen:

«Ressurssituasjonen per nå tilsier at en har liten mulighet til å initiere nye store saker i politidistriktet.»

I den verkelege verda er det dei kriminelle som bestemmer kor mange store saker det er. Det er ikkje eit vedtak som politiet har moglegheit til å styra over.

Mitt spørsmål er: Meiner statsministeren at det er akseptabelt at politiet lèt vera å gripa inn mot alvorleg kriminalitet av omsyn til manglande etterforskingskapasitet og svake budsjett?

Statsminister Erna Solberg []: Denne regjeringen har økt politibudsjettet med 3 mrd. kr. Vi har økt antallet politifolk med nesten 1 000 – jeg har ikke tallet i hodet akkurat nå. Vi har et betydelig løft når det gjelder innsatsen mot kriminalitet, men vi har også en betydelig utfordring på en del viktige beredskapsområder, og vi har en utfordring knyttet til IKT i politiet, som vi nå jobber med å finne gode løsninger for.

Vi har gitt klare og tydelige prioriteringer gjennom prioriteringsrundskrivet som gis til Politidirektoratet. Der har vi vært tydelig på at grov kriminalitet, grov vinningskriminalitet, men også grov voldskriminalitet, skal prioriteres og etterforskes. Nå jobber Spesialenheten med spørsmålet om varslingen og om situasjonen ved Vest politidistrikt. Vi får vente og se på svaret deres, hvordan ressursbruken deres har vært, og hvilke prioriteringer de har gjort, men regjeringens prioritering overfor Politidirektoratet er tydelig: Dette er saker som skal prioriteres.

Geir Pollestad (Sp) []: Justisminister Anders Anundsen er jo ikkje kjend for å vera ein person av dei små orda, men i VG 15. november snakka han om årets statsbudsjett. Då beskriv han følgjande, om at desse 300 mill. kr vert løyvde:

«(…) nettopp for å hindre at de får ytterligere nedtrekk, og sikre et noe bedre handlingsrom(…)».

Når justisministeren beskriv sitt eige budsjett på den måten – ja, då er det ikkje rart.

Dette handlar om Bergen, og mitt spørsmål er om statsministeren kan garantera for at dette er unikt for Bergen, og at ein ikkje har tilsvarande situasjon f.eks. i Stavanger, Oslo, Trondheim eller i Tromsø.

Statsminister Erna Solberg []: Jeg forutsetter at når det gis en tydelig prioritering til Politidirektoratet, følges det opp i politidistriktene. Det er sånn styringslinjen skal være, og hvis det ikke følges opp, er det grunn til å gå grundig gjennom hvorfor man ikke har gjort det. Det gjør Spesialenheten nå når de ser på det varselet som er kommet. Man jobber i linjen knyttet til varslingssaken. Vi har ingen indikasjon på at disse prioriteringsforskriftene ikke følges opp, men det må gjøres prioriteringer av saker i alle politidistrikter. Heldigvis ser vi at krimraten går ned i Norge. Oppklaringsprosenten går opp. Det gjøres mye godt politiarbeid i dette landet.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Per Olaf Lundteigen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Statsministeren vektlegger at linja må følges. Ingen har kritisert den som har varslet, at en har fulgt linja. Det har ikke skjedd noen ting. Statsministeren sier at en må arbeide raskere i en sak med et 52-siders varsel om grov narkotikakriminalitet som ikke blir fulgt opp. Riksadvokaten sier han forutsetter at politimesteren i vest utfører sitt oppdrag i tråd med sentrale føringer.

Før det blir en slik sak – er det virkelig slik at det er så mange føringer for politimesterne at de ikke lenger har anledning til å tenke sjøl og ta de viktigste oppgavene først? En må jo gå inn i saken før en får slike saker, men her er det tydelig noe med hele systemet som ikke fungerer.

Statsminister Erna Solberg []: Det er en klar prioriteringsforskrift – altså retningslinjer – knyttet til tildelingsbrevet til politidirektoratet om hvilke saker som skal prioriteres. Statsadvokatene bidrar også til noe av denne prioriteringen. Men innenfor dette er det rom for at politimestere kan gjøre prioriteringer av ressursinnsats.

Jeg vil si at det har vært mange vanskelige saker i distriktet i vest. Det er ingen tvil om at de sakene de har hatt, bl.a. Monika-saken, har vært krevende for dette politidistriktet. Det har vært en vond og vanskelig sak. Den har nok gjort at mye annet arbeid har blitt vanskeligere å gjennomføre, men nå går altså det særskilte etterforskningsorganet i politiet gjennom disse spørsmålene og har saken oppe. Da synes jeg vi skal vente med å felle dom om hva som har skjedd, til vi faktisk får det på bordet.

Jeg registrerer også at politidirektøren i dagens avis er enig med meg i at dette burde vært gjort på kortere tid.

Presidenten: Kari Henriksen – til oppfølgingsspørsmål.

Kari Henriksen (A) []: Jeg registrerer at både statsministeren og justisministeren er alvorlig bekymret for situasjonen i Bergen politidistrikt. Det er lett å tenke seg at denne saken dreier seg om ulike forhold. Bakgrunnen for saken er en ansatt som er bekymret, som ønsker å gjøre et godt politiarbeid, men som opplever å bli stoppet i det han anser som sin plikt.

Særlig det siste året har polititjenestemenn og -kvinner landet rundt stått fram og fortalt om trange driftsrammer. De er så trange at det går ut over den operative tjenesten og etterforskningen av straffesaker, og gir mangelfulle utstyrsanskaffelser. Ser statsministeren at den nye varslersaken i Bergen også har eller kan ha en sammenheng med at politidistriktene har for stramme driftsrammer?

Statsminister Erna Solberg []: Som jeg sa i mitt første svar: Vi har økt politi- og justisbudsjettet til påtalemyndighetene med 3 mrd. kr. Det er klart det betyr større handlingsrom innenfor politiet, men det er noen store investeringer som må tas. IKT-systemene har ventet for lenge. Det er et veldig viktig verktøy for at politiet skal fungere godt og ha en god hverdag, at de har gode IKT-systemer. Derfor går noen penger videre inn i systemet for å få dette på plass, men det er også ansatt betydelig flere polititjenestemenn. Det at vi har pålagt å ansette flere polititjenestemenn for de pengene man får, gjør at rammene oppleves som trange på andre områder. Det betyr at man får flere mennesker, men man kan få litt tøffere budsjettrammer for øvrig i de enkelte politidistriktene.

Det er ingen grunn til å konkludere i dag med at det er på grunn av tildelingen av penger at dette varselet kommer. Det er ikke grunn til å regne med at vest har andre eller større økonomiske utfordringer enn andre politidistrikter som klarer å etterforske grov kriminalitet, som grove narkotikaforbrytelser.

Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til oppfølgingsspørsmål.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg har respekt for politimestre som må gjøre prioriteringer, og det å høre politimesteren si at for han er det å bekjempe vold mot barn den viktigste prioriteringen – det er en politimester etter mitt hjerte. Men når spesialenheten går inn i saken, er det jo først og fremst fordi når politiet har vært klar for å gå inn – en vet at det er bakmenn, en vet at det er narkotika i saker – er det gitt ordre om å unnlate å gripe inn for å hindre lovbrudd. Det er det alvorlige. Men la varslersaken ligge. Jeg er enig med statsministeren i at der er spesialenheten inne og skal etterforske.

Det jeg er opptatt av, er at i budsjettdokumentet for i år og for neste år skriver regjeringa at når det gjelder narkotika, skal en i særlig grad prioritere å ta bakmenn. Så vet en at et av de største politidistriktene ikke bare har lagt det vekk, men de har lukket øynene når det gjelder bakmenn. Og da er mitt spørsmål til statsministeren: Har regjeringa behov for å informere om at det er andre politidistrikt som ikke i særlig grad prioriterer å ta bakmenn?

Statsminister Erna Solberg []: Vi har ingen informasjon som skulle tilsi at man ikke jobber hardt med bakmenn i mange av politidistriktene, og med den prioriteringen som er gjort. Det er slik at vi gir en tildeling til Politidirektoratet, og så er det de som skal følge opp styringen av de prioriteringene, sammen med Riksadvokaten – når det gjelder hvilke saker som er høyest prioritert i politiet. Så jeg har ikke noen grunn til å mene at man ikke gjør dette i andre politidistrikt.

Så synes jeg det er viktig at vi nå lar etterforskningen av varslersaken gå sin gang, for det kan jo være at når den til slutt ender, er historien noe annerledes, og prioriteringene vil se litt annerledes ut enn det som i dag er mediebildet.

Nå har vi et system som skal fungere, og basert på det systemet får vi se på beslutningene knyttet til hva man etterforsker, og konklusjonene som trekkes for hva man faktisk har gjort ved Vest politidistrikt. Jeg er enig i at en viktig prioritering, og som de uttaler tydelig, er vold mot barn. Det skal være høyt prioritert. De svakeste skal ha det beste vernet i Norge.

Presidenten: Sveinung Rotevatn – til oppfølgingsspørsmål.

Sveinung Rotevatn (V) []: Eg har lyst til å løfte blikket litt, om eg får lov, for bakgrunnen for den prioriteringa som er gjord i Bergen, rett eller galen, er at vi i dag bruker veldig store ressursar i politi, i påtalemyndigheit, i etterforsking og ikkje minst i kriminalomsorg på å bekjempe narkotikakriminalitet. Det legg beslag på store politiressursar.

Eg har registrert med glede at helseministeren har vore ute og sagt at han trur vi kan lykkast betre med å avgrense skadeleg bruk av rusmiddel ved å flytte dei ressursane over til helsearbeid i staden for til justissektoren. Det er ei linje som Venstre er positiv til. Spørsmålet er eigentleg kva statsministeren tenkjer: Er det ei klokare tilnærming til å nå det målet vi er einige om, nemleg å avgrense bruken av skadelege rusmiddel i samfunnet?

Statsminister Erna Solberg []: Det helseministeren har tatt til orde for i vår programdebatt i Høyre, er at ved lettere narkotikaforbrytelser, altså ved småomsetning eller eget bruk, skal man istedenfor bøter eller annet kunne bruke helsevesenet og sørge for at man får behandling og hjelp – istedenfor at man får en straff eller en bot, som for mange av de tunge brukerne bare ender opp som en lang liste over ting de skylder staten, og som de aldri får råd til, eller som vi på noe tidspunkt klarer å inndrive. Det er en debatt som vi har i vårt programarbeid. Jeg er positivt innstilt til det, men det betyr ikke en legalisering av tunge narkotikaforbrytelser eller storomsetning av stoff, eller at omsetning og utdeling av tunge narkotiske stoff skal få en legalisert form. Det har ikke helseministeren tatt til orde for, og det er ikke jeg tilhenger av. Disse grove kriminelle nettverkene er en sammenblanding av kriminalitet – menneskesmugling, useriøse forhold på arbeidsmarkedet – og mange av disse tingene henger sammen.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: For folk i Bergen er dette en trist og alvorlig sak som til syvende og sist handler om noe så viktig som tilliten til politiet. Hvis det er sånn at bakmenn i alvorlig kriminalitet får gå fri, sviktes jo bergenserne, befolkningen i vår felles hjemby.

Jeg er enig med statsministeren i at vi ikke skal konkludere på forhånd. Jeg er også enig i at vi ikke bare skal gjøre det til en debatt om ressurser. Vi må diskutere system, vi må diskutere de systemene i styringen av politiet som kan gjøre at man ofte prioriterer det enkle foran det mer komplekse.

Og så er jeg opptatt av det samme som representanten Rotevatn. Jeg er veldig glad for at Bent Høie har gitt signaler om en kursendring i Høyre. Jeg mener det vil gi oss en bedre ruspolitikk. Jeg mener også det vil føre til bedre ressursprioritering. Vi vet jo at politiet i Bergen har brukt ganske mye ressurser på å bøtelegge og følge etter rusavhengige mennesker på gaten. De burde bruke de ressursene på en annen måte.

Mitt spørsmål er: Hvorfor må vi vente til Høyres program kommer? Opposisjonen i Stortinget er med på en slik vending. Kan vi ikke gjøre det nå?

Statsminister Erna Solberg []: De forholdene som helseministeren har tatt opp, og som han mener at vi kanskje ikke skal bruke ressurser på – bøtlegging og annet – er ikke en del av det vi heller mener at politiet skal prioritere å bruke penger og ressurser på. Vi har sagt veldig tydelig at dette dreier seg om de grove kriminelle nettverkene, de tunge nettverkene knyttet til omsetning av narkotika. Det er ikke det å løpe etter den narkomane brukeren på Torgalmenningen som er statens prioritering, det er de organiserte nettverkene.

Vi har gjort endringer i noe av dette. For eksempel har vi hatt en spesialordning i Bergen hvor vi kan dømme folk til behandling istedenfor til fengselsstraff, som har vært veldig godt evaluert, og som vi er innstilt på skal videreutvikles til å bli en straffereaksjon som skal brukes i mye større grad. Og så er spørsmålet: Når har man en straffereaksjon? Og når henviser man dem i større grad til ulike former for behandling?

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Terje Breivik (V) []: I ei tid med etter måten høg arbeidsløyse og der mange med høg utdanning og betydeleg kompetanse har mista arbeidet, burde det etter Venstre sitt syn vore ein eigen strategi for å få mange av dei som står utan jobb, til å starta nye verksemder.

I juni 2014 fekk Venstre med seg eit samrøystes storting på å be regjeringa gjera ein gjennomgang av rammevilkåra for enkeltpersonføretak med sikte på å fremja konkrete forslag til forbetringar. Føremålet med forslaget frå Venstre var forbetringar ikkje berre å få fleire til å satsa og skapa ein arbeidsplass for seg sjølv og kanskje nokon til, men òg å auka sjansane for at fleire lukkast. Så langt, etter over to år, er det forunderleg nok kome få, om nokon, forslag i så måte frå regjeringa – ingen forslag som betrar dei skattemessige vilkåra for enkeltpersonføretak, ingen som betrar dei sosiale rettane, ingenting om forenkling for enkeltpersonføretak og ingenting om auka tilgang på risikokapital – heller tvert imot.

Éin ting er at regjeringa ikkje prioriterer å fylgja opp vedtaket og viljen til Stortinget, noko heilt anna er det at regjeringa heller ikkje prioriterer å gjera kvardagen litt enklare for dei som vel å starta for seg sjølve – personar som er villige til å ta stor personleg risiko for å skapa verdiar med andre. Fellesskapen er heilt avhengig av slike folk, som me treng langt fleire av. Var det éin ting Venstre trudde var synonymt med ei Høgre–Framstegsparti-regjering, var det ein mykje meir offensiv politikk på dette feltet.

Er det brilleglasa mine, farga som dei er av Venstre sitt brennande engasjement for nyskaping og innovasjon, som står i vegen, eller har eg rett i at regjeringa Solberg i handling er like lite oppteken av sjølvstendig næringsdrivande og dei som torer og vil satsa på ein forretningsidé, som det den raud-grøne regjeringa var?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg er uenig i at vi ikke er opptatt av gründerskap, at vi ikke er opptatt av at man skal etablere bedrifter. Vi har lagt frem en egen gründerplan, vi har fulgt dette opp gjennom ikke minst å tilrettelegge for flere gründeretableringsstipend gjennom Innovasjon Norge, og vi jobber med det generelle, store forenklingsarbeidet som så langt har gitt reduserte kostnader for innrapportering til det offentlige – under denne regjeringen på 7 mrd. kr. Alt dette er jo viktige rammebetingelser også for selvstendig næringsdrivende, som gjør at det er enklere å rapportere, enklere å starte og enklere å forholde seg til de reglene som er for alle. Det er også enklere å få hjelp til etableringen.

Det er interessant å se at SSB i fjor sa at vi har rekordmange gründere. De registrerte 61 000 etablerere i personlig eide foretak og selskaper i 2015. Det er altså en voldsom vekst i dette. I tredje kvartal i år ble det etablert 4,1 pst. flere foretak enn i tredje kvartal i 2015, da det altså var rekord i antall etablerere både som selvstendige og som aksjeselskap.

Man har gjort aksjeselskapsmodellen noe mer gunstig med de endringene som er gjort på aksjekapital. Det betyr kanskje at en del som før ville vært selvstendig næringsdrivende, velger å etablere et aksjeselskap. Da får de også ryddigere forhold til noen av de sosiale ordningene, og ansvaret deres kan begrenses noe mer gjennom måten selskapet er organisert på.

Vi jobber nå med gjennomgangen av rammevilkårene for selvstendig næringsdrivende, bl.a. på det sosiale området.

Terje Breivik (V) []: Statsministeren har heilt rett i at me no ser ein gledeleg auke i nyetableringar. Det er kjempebra. Men så veit jo statsministeren like godt som meg at det ikkje er retorikk, men resultat som flyttar samfunnet framover. Skal fleire lukkast med verdiskapande selskap, er det særleg to faktorar som er viktige: tilgang på forretningsmessig kunnskap og risikokapital. Venstre har forhandla inn to enkle, konkrete tiltak som svarer på begge behova: pre-såkornfondordninga, som gir tilgang på risikokapital for gründerar som er komne inn under vengjene av ein inkubator eller næringshage, og skatteincitament – investorar som investerer i nystarta verksemder, kapitalfond. Pre-såkornfondordninga føreslår regjeringa å halvera. Kapitalfondordninga vil dei utsetja på ubestemt tid. Venstre må igjen bruka tid og ressursar i budsjettforhandlingane på omkampar framfor at me i fellesskap flyttar verda endå lenger framover. Kva er forklaringa på at enkle, effektfulle tiltak som betrar kvardagen for gründerar og nye arbeidsplassar, vert nedprioriterte?

Statsminister Erna Solberg []: Vi har styrket etablerertilskuddet, pre-såkornfond, såkornfondordningen og innovasjonslån. Vi ønsker å endre Investinors mandat, slik at det kan være mer effektfullt for å få flere investeringer i en tidlig fase. Så veksler vi mellom noen av de tiltakene. Vi er opptatt av veiledning og hjelp, og vi jobber med spørsmålet om en kapitalfondordning. Men man kan ikke så raskt gjøre endringer av den typen i skattesystemet uten at det får negative virkninger, uten at en får en ren skattetilpasning gjennom å være med i en kapitalfondordning, og det er det viktig at vi sikrer oss mot.

Jeg har vært lenge på Stortinget. I 1992 gjennomførte vi en stor og viktig skattereform som sørget for at vi kom fra en situasjon hvor investeringer i gjennomsnitt i Norge gikk i null – avkastningen var altså null – fordi vi hadde så mange skatteincentiverte ordninger for investeringer. Etter det har vi hatt positiv avkastning av investeringer i Norge, og vi må passe på at vi har et slikt skattesystem også i fremtiden.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Trine Skei Grande.

Trine Skei Grande (V) []: Det er mange grupper som har sine «dager». Jeg vet ikke om presidenten vet det, men på lørdag er det kvinnegründernes dag. Innovasjon Norge sier at sju av ti søknader er fra menn, og av dem som starter AS-er i Norge, er én av fem kvinner. Innenfor teknologibedriftene står det enda dårligere til. Av hundre selskap i Norge er det ett der kvinner er medgründer eller har gründet. Det er et veldig kjønnsdelt arbeidsmarked i Norge, vi har store lønnsforskjeller, og vi ser store forskjeller mellom såkalte jentefag og guttefag. Gründing skjer veldig sjelden i de tradisjonelle jentefagene. Det er sikkert også noe av grunnlaget for at vi har en så stor lønnsforskjell og et så kjønnsdelt arbeidsmarked.

Hva skal vi gjøre for å få flere kvinner til å gründe, og hvilke tiltak må vi sette i verk for å sikre denne gruppen større likestilling også blant gründerne?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg er helt enig i at i motsetning til mange andre land, hvor kvinner er gründere i mye større grad, er Norge dårlig på dette. Grunnen til det er nok at vi har en historisk tradisjon i vårt land for å ha et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i hele Europa, og at kvinner i stor grad jobber innenfor sosial- og omsorgssektoren. I Norge er det som særpreger sosial- og omsorgssektoren, at den i stor grad er offentlig finansiert. Det er enten kommunen eller staten som driver den. De har store innkjøp, og det er mye mindre rom for gründeren i den typen systemer hvis vi ikke tar godt vare på dem. Derfor er det viktig at vi ser på hvordan vi kan gjøre våre innkjøp mer gründerorientert. I noen byer hvor vi nå ser at fritt brukervalg skal reduseres, forsvinner en del typiske gründerjobber for kvinner som vil starte sitt eget firma fordi de vil løse oppgavene i hjemmetjenestene på en annen måte. Det har en kjønnsside ved seg når man gjør den typen endringer, hvor altså kommunen bestemmer alt og private ikke kan komme inn som gründere.

Presidenten: Else-May Botten – til oppfølgingsspørsmål.

Else-May Botten (A) []: Norge trenger nye arbeidsplasser, og mange av disse må komme fra nye bedrifter. I de siste ukene har det blitt skrevet om et «gründer-opprør», og et av problemene de fokuserer på, er manglende tilgang til venturekapital i Norge. En av disse, Are Traasdahl, skrev en kronikk i Aftenposten i forrige uke. Jeg siterer:

«Staten er nødt til å spille en viktig rolle. (…) Det store problemet med manglende venturekapital løser seg nemlig ikke av seg selv. Og nei, det holder ikke med skatteincentiver og såkorn.»

Spørsmålet mitt til statsministeren dreier seg ikke om etablererstøtte, pre-såkornfond eller såkornfond, skatteincentiver eller formuesskatt, men nettopp venturekapital. Ser statsministeren behovet for at staten skal bidra med venturekapital, og hva er statsministerens plan for å kompensere for de 1,25 milliardene hun nå trekker tilbake fra nettopp Investinor?

Statsminister Erna Solberg []: Noen ganger bør vi som politikere tenke igjennom at når et virkemiddel ikke virker, bør vi endre på det. Det er det vi har gjort med Investinor. Det virker ikke, det fungerer ikke slik som det skal være, og da gjør vi endringer med det.

Jeg forstår at det nå er en stor mobilisering for å beholde en struktur som ikke leverer de resultatene, ei heller for dem de skal investere i. Da har vi altså valgt å si at det skal rettes mer mot tidlig fase, som er det området hvor vi faktisk har den største bunnen, og at det skal bevilges penger direkte hvert eneste år, omtrent på samme nivå som i de investeringene som Investinor har hatt tidligere. Vi tror faktisk at vi kan få mer vellykket bruk av Investinor med de tiltakene vi gjør, enn den situasjonen vi har i dag, hvor Investinor ikke leverer de resultatene vi hadde forventninger om.

Som oppdragsgivere er det faktisk vårt ansvar av og til å si at hvis virkemiddelet ikke fungerer, må vi gjøre endringer, litt uavhengig av om våre lokalpolitikere sier at «dette skal vi beholde fordi dette er arbeidsplasser her hos oss». Vi beholder et Investinor i Trondheim, men vi beholder det annerledes fordi det skal fungere som et virkemiddel.

Presidenten: Line Henriette Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.

Line Henriette Hjemdal (KrF) []: På Civitas frokostmøte om innovasjon i dag ble det stilt et grunnleggende spørsmål: Hvorfor trenger vi innovasjonspolitikk? Og svaret var ganske enkelt: Mer innovasjon i samfunnet gir økt verdiskapning.

Regjeringen har levert en gründerplan, men det er et utålmodig miljø. SkatteFUNN-ordningen er en ordning som er viktig, som fungerer godt, og som gir gode resultater. Statsministeren sa i forrige svar at man skal endre hvis det ikke fungerer bra nok. Men vi vet også at det er tøft å starte opp nye bedrifter, og derfor har bl.a. Forskningsrådet tatt til orde for å gi mer støtte gjennom SkatteFUNN-ordningen til bedrifter som er yngre enn åtte år. Det er en ordning som Frankrike har hatt stor suksess med. Hvordan vurderer statsministeren dette?

Statsminister Erna Solberg []: Innovasjonspolitikk er viktig av mange grunner. Klarer vi å bli bare 0,2 pst. mer produktive hvert eneste år fremover, så har det en betydelig større effekt enn det hele oljefondet vårt noen gang vil ha for norsk økonomi. Det er jo det som viser at klarer vi å være mer produktive, og klarer vi å innovere mer, da klarer vi å bruke ressursene våre bedre. Derfor er det viktig å jobbe med alle tiltak for å få bedre innovasjon, både i offentlig sektor og i privat sektor – og skape nye bedrifter.

Vi er veldig tilhengere av SkatteFUNN-ordningen. Det er ikke så rart, for det var Høyre og Venstre som på 1990-tallet foreslo en slik ordning. Vi gjennomførte det i Bondevik II-regjeringen, og vi har gjort flere forbedringer i SkatteFUNN-ordningen, og den virker. Den er ubyråkratisk, den er enkel, og den virker.

Så er spørsmålet om man skal målrette ulike biter. Det er masse innovasjon i dette landet som kommer fra de store og mellomstore bedriftene, så jeg er ikke overbevist i dag om at vi skal lage en ordning hvor en bare tar de første åtte årene, for vi kommer til å ha masse jobber som kommer ut av kompetansemiljøer og bedrifter som eksisterer allerede. De etablerte innoverer også – og kanskje mest.

Presidenten: Geir Pollestad – til neste oppfølgingsspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) []: For å få fram dei nye bedriftene må ein ha verkemiddel som treffer i heile fasen, heilt frå idé til bedriftene vert lønsame bedrifter som kan stå på eigne bein. I svaret til representanten Else-May Botten hevdar statsministeren at Investinor ikkje fungerer, difor må Investinor ikkje lenger få lov til å investera i denne vekstfasen. Investinor er i dag nesten aleine i Noreg med å tilby kapital i denne kritiske fasen. Då vert det eit gap i den samanhengande kjeda som ein treng. Mitt spørsmål er:

Kven meiner statsministeren skal fylla det rommet som kjem når Investinor ikkje kan tilby kapital i den viktige vekstfasen?

Statsminister Erna Solberg []: De fleste diskusjoner vi har hatt tidligere om disse spørsmålene, har dreid seg om at det er for lite kapital i tidlig fase. Nå gjør vi mer for tidlig fase, og nå mangler vi venturefasen. Heldigvis har vi fått betydelig flere venturekapitalmiljøer også med privat basis i Norge. På noen områder, f.eks. innenfor skogmandatet, vil Investinor fortsatt kunne investere i modne selskaper. Det er en del av virkemidlet for å løfte frem en del nye innovasjoner og følge opp den pakken som var på skog fra tidligere av.

Jeg synes det er interessant at vi leter etter alle de statlige virkemidlene i denne diskusjonen når det er et voksende privat marked. Hovedutfordringen i Norge er at mye av kapitalen er på statlig hånd, og at for lite er på privat hånd. Det jeg har lest i dagens avis, er at Senterpartiet i dag kommer til å fremme et forslag om igjen å øke formuesskatten til 1,1 pst., til tross for alle de oppslagene vi har om hva man har sagt om gründerskap og annet, og hvor viktig det er å stimulere også privat eierskap rundt omkring. Dette er jo en av nøklene! Vi må ha flere private eiere, og formuesskatten er negativ for dette.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Med alle dei skattelettane som har kome på formuer med denne regjeringa, skulle ein tru at tilgangen på risikokapital i alle fall skulle gått opp litt. Men sanninga er at han har gått ned. Investinor står no for rundt halvparten av alle risikokapitalinvesteringar i Noreg. Frå 2009 til i dag har dei stått for ein tredjedel, så det er altså ein nedgang i den private risikovillige kapitalen. Berre for å illustrere dette med dei kutta som regjeringa gjer, på 1,25 mrd. kr i statsbudsjettet for neste år, vil det bety ein nedgang frå 300 mill. kr per år til 100 mill. kr per år. Det er for ein enkel SV-ar veldig vanskeleg å forstå kva som er grunngivinga for dette, men i nettavisa Shifter står kanskje svaret på det, der Monica Mæland seier:

«Hvis statens rolle blir for stor, risikerer man å fortrenge det private initiativet heller enn å hjelpe.»

Er dette grunnen til at ein har valt å kutte i Investinor?

Statsminister Erna Solberg []: Vi har gått igjennom Investinor fordi det er et virkemiddel som ikke har fungert. Da må vi av og til gå igjennom og se på porteføljen. Det har ikke levert resultater som er tilsvarende. Så har vi laget en målretting mot det som oppleves som den største utfordringen i tidlig fase, for å kunne investere i det. Og så har vi laget en annen måte å finansiere det på. Men hvis vi ser på hvor mye Investinor investerer hvert eneste år, tilsvarer det omtrent 100 mill. kr i snitt, og det er det vi har lagt inn som det vi skal gi til Investinor hvert eneste år i investeringsmuligheter fremover i dette. I tillegg setter vi selvfølgelig av penger for tap, for det er en ganske høy tapsprosent på de prosjektene som vi nå har erfaring med.

Jeg skjønner at det alltid er vanskeligere å flytte på et virkemiddel som eksisterer bare fordi det eksisterer, men av og til må vi stille oss dette kritiske spørsmålet: Leverer det det vi hadde forventninger om? Svaret fra evalueringen er nei.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Den voksende ulikheten i Norge rammer ikke bare de fattigste, men også folk i arbeid. De lavtlønte får en stadig mindre del av kaken, viste en rapport fra Senter for lønnsdannelse som er omtalt denne uken. Samtidig eksploderer bokostnadene for mange mennesker rundt om i landet. For kort tid siden møtte jeg i Tromsø kommunearbeidere som fortalte hvordan stadig flere opplever at en vanlig arbeidsinntekt ikke strekker til for å oppnå drømmen om å eie sitt eget sted å bo. Unge og lavtlønte stenges ute fra boligmarkedet, og mange familier engster seg for hvordan de skal håndtere gjelden hvis rentene øker, eller det skulle komme en nedtur i boligmarkedet. Det handler om folks økonomi, men det handler også om makt over eget liv. Det er stor forskjell på å få bo i en egen bolig og å bo i andres bolig.

SV har denne høsten gang på gang utfordret finansministeren til å komme til Stortinget med nye tiltak for å få boligmarkedet til å fungere for de mange som i dag står på utsiden. Hun pekte på statsbudsjettet. I statsbudsjettet kom det ingenting som monner.

Det finnes noen som boligmarkedet fungerer godt for. Det er veldig lukrativt å spekulere og investere store penger i eiendom. Det snakkes om hvordan unge forretningsfolk som vil opp og fram, kjøper boliger i stedet for å starte bedrifter. Regjeringen fører en elitistisk økonomisk politikk når den gjør det stadig mer lønnsomt å hente inntekter fra det de rikeste henter sine penger fra – arv, formue, eiendom – mens det er høy skatt på vanlige folks arbeidsinntekter. Det er mulig at den totale handlingslammelsen i boligpolitikken skyldes denne store omsorgen for dem på toppen, som regjeringen stadig viser fram.

Landets økonomer er bekymret, IMF mente i juli at det norske boligmarkedet var 40 pst. overpriset, men til tross for alle advarslene ser det ikke ut som at regjeringen bekymrer seg. Kan Erna Solberg nå, i motsetning til finansministeren, varsle ett eneste nytt tiltak regjeringen vil komme med, som vil monne på situasjonen i boligmarkedet?

Statsminister Erna Solberg []: Vi har gjort mye som monner på situasjonen i boligmarkedet. Det viktigste vi har gjort, er mange forenklinger i plan- og byggeprosessene som gjør det mulig å bygge raskere, som gjør det mulig å få ned den tiden det tar fra man planlegger nye boligområder, til vi faktisk kan se nye boliger. Mange steder i dette landet er primærgrunnen til at vi har økte boligpriser, at vi har bygget for lite i flere år. Nå har vi heldigvis stor igangsettelse av nye boliger, og flere boliger som kommer inn på markedet, vil bidra til at man også kan jevne ut prisveksten over tid.

Det andre vi gjør, er en konsekvens av den skattereformen vi gjennomfører. Når vi gjennomfører reduksjoner i nettobeskatningen og øker bruttobeskatningen, som blir en effekt av det vi gjør ved å redusere skatteprosenten, betyr det at rentefradraget vil ha noe mindre betydning enn det har hatt tidligere, og det vil også bety at man begrenser det incentivet som ligger i skattesystemet. Vi har også sørget for å justere opp verdsettelsen av sekundærboliger i flere omganger. Det betyr også at det å investere i en annen bolig for bare å leie den ut eller å ha den, ikke blir prioritert i skattesystemet, sånn som det har vært tidligere.

Men det er klart at så lenge boligprisene øker mye, og så lenge det er mangel på nok boligigangsettelse og boligbygging ute i kommunene, vil man få en økning i prisene i pressområder, dit mange flytter. Derfor må vi både gjøre noe som gjør incentivene mindre – det har vi gjort – og samtidig sørge for at vi bygger nok, sånn at ikke en underliggende ubalanse mellom tilbud og etterspørsel er det som driver prisene oppover.

Men det er ingen grunn til å gjøre det som f.eks. skjer i denne byen: sørge for at det blir enda dyrere for folk å bo når man legger på en eiendomsskatt som, etter de siste estimatene, vil ramme ca. 50 pst. av alle boligene som er i byen.

Audun Lysbakken (SV) []: Da kan jeg glede statsministeren med at det skatteopplegget SV foreslår i Stortinget, både vil gjøre noe med prisveksten ved å flytte skatt fra arbeid til eiendom og samtidig gi større skatteletter enn det statsministeren har foreslått, for alle som tjener under 600 000 kr. Da kan vi både få ned forskjellene og dempe prispresset.

Men jeg spurte ikke om hva regjeringen hadde gjort, for det er helt åpenbart at det regjeringen har gjort, er for lite. Det er også åpenbart at regjeringen har feil diagnose når de bare snakker om at det bygges for lite. Høyre har styrt Oslo i 18 år, åpenbart uten å bygge nok. De har styrt Bergen i tolv år, åpenbart uten å bygge nok. Men det er bl.a. det at vi har et skattesystem som er rigget for spekulasjon og vill prisvekst, som gjør det så utrolig lukrativt for dem med mye penger å putte pengene i eiendom, som er problemet. Det sier ikke bare SV. De fleste ledende økonomer sier det, OECD sier det, osv. Dem pleier statsministeren å høre på.

Så jeg gjentar mitt spørsmål: Har statsministeren ett eneste nytt tiltak som kan gi håp for dem som nå taper i boligmarkedet?

Statsminister Erna Solberg []: Vi står midt oppe i gjennomføringen av skattereformen. Det betyr at vi trapper videre ned. Det betyr at det er tiltak også i dette budsjettet, når skattesatsen går ned på nettobeskatningen og opp på bruttobeskatningen i vårt skattesystem. De endringene vi har gjort av forenklinger i byggebiten for mindre leiligheter, mener OBOS betyr at man kan redusere boligstørrelse og sørge for at salgsprisen på små leiligheter blir redusert med mellom 300 000 og 400 000 kr. Det er en enorm forenkling og mulighet for unge til å komme inn i boligmarkedet hvis man kutter mellom 300 000 og 400 000 kr i byggekostnadene innenfor boligbyggelagene. De forenklingene i byggeteknisk forskrift som regjeringen sendte på høring for få dager siden, kan redusere kostnadene for små boliger med ytterligere 130 000 kr. Det betyr at når det bygges nytt, blir det bygget billigere fremover. Det kommer til å være et bidrag også for salgsprisene, ikke minst fordi i deler av dette markedet er det også salgsprisene som avspeiler kostnadene ved å bygge bolig.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Karin Andersen.

Karin Andersen (SV) []: Statsministerens svar viser at hun verken vet hvordan prisene i boligmarkedet blir satt, eller hvordan de er for vanlige folk med helt vanlige jobber og lave lønninger. Det er altså ingen sammenheng mellom byggekostnadene og prisutviklingen, det har jeg statistikk over, som ligger her, som statsministeren kan få se. Boligprisene settes i markedet, og det har blitt dyrt på det markedet veldig mange andre steder i landet enn her. Høyre-representanten Kapur sier så arrogant når SV legger fram sin pakke som skal hjelpe vanlige folk, at SV vil løse et lokalt Oslo-problem på Grünerløkka. Da kan jeg opplyse at boligprisene f.eks. på Hamar, der jeg bor, har økt med 15 pst. på ett år – ja i Hedmark, for den del, som kanskje ikke er noe pressområde, med 11 pst. De har økt i Trondheim med 12 pst., og de har økt over hele landet. Så problemet her er at vanlige folk med vanlige lønninger ikke kan bo. Er statsministeren enig med sin partikollega i at dette kun er et Grünerløkka-problem?

Statsminister Erna Solberg []: En konsekvens av at det går bedre i økonomien, at man skaper flere jobber, er at man av og til får prispress i boligmarkedet. Jeg er glad for at det i Innlandet nå går bra, at vi har rekordlav ledighet der, istedenfor det bildet som vi hadde bare for få år tilbake, at de lå i skyggen, det var fraflyttingsområder, og at det var utfordringer. Så på en måte er det noen bra sider, fordi det nå er mer vekst og større økonomisk utvikling i deler av Distrikts-Norge, sånn som f.eks. i Innlandet.

Så er det ikke sånn at det jeg har nevnt, ikke har en betydning, for byggekostnader har en betydning. Når OBOS selger leiligheter, selger de dem ikke basert på markedspris, de selger basert på byggekostnadspris, med en avkastning for den investeringen som er gjort. Og når man får større tilgang på små leiligheter i områder hvor det er stor etterspørsel på grunn av husholdninger på én person eller annet, og fyller det hullet i markedet, vil også prispresset på de minste leilighetene gå ned. Dette bidrar til at det er større mulighet for å få bygd flere, mer kurante leiligheter inn i de laveste markedene.

Presidenten: Torstein Tvedt Solberg – til oppfølgingsspørsmål.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Arbeiderpartiet mener at vi må gjøre mer for å hjelpe unge førstegangsetablerere inn på boligmarkedet. Derfor har vi fremmet en rekke konkrete forslag her i Stortinget. Regjeringa har vært passiv og samtidig løpt fra egne valgløfter. Før valget i 2013 lovte Høyre unge velgere at en skulle redusere egenkapitalkravet. I regjering ble dette raskt avlyst. Da skulle en kanskje tro at regjeringa kom med andre tiltak for å hjelpe unge i etableringsfasen inn i boligmarkedet, men regjeringa har heller redusert lånerammene i Husbanken og gjort det vanskeligere for unge å få startlån. Under denne regjeringa har altså tiltakene blitt færre, og inngangen til boligmarkedet for unge har blitt vanskeligere.

Er det en ideologisk tro på at markedet selv skal ordne opp, som stopper denne regjeringa fra å hjelpe flere unge inn på boligmarkedet?

Statsminister Erna Solberg []: Det er ikke en ideologisk tro på at det er markedet som løser alt, for vi vet at i vårt land er f.eks. det som går på bolig og boligutvikling, gjennomregulert. Derfor gjennomfører vi nå alle de endringene som gjør at små boliger blir mer tilgjengelig rundt omkring i landet. Fordi kostnadene ved å bygge de små boligene blir enda mindre enn ved å bygge de større – på grunn av endringene vi har gjort – blir tilgangen på boliger som er en naturlig førstegangsbolig i de fleste byene i dette landet for en ungdom, bedre, fordi det blir enklere å gjøre det.

Det som er en utfordring, er at enkelte steder velger lokalpolitikerne å regulere bare til større boliger likevel. For eksempel i denne byen er det en diskusjon om en skal regulere flere små boliger, eller om en skal regulere til mellomstore og større boliger. Jo færre små boliger det er i et boligmarked som i Oslo, jo høyere blir prisene for den første boligen folk kjøper. Så jeg er helt uenig i beskrivelsen av hva regjeringens politikk er, og jeg er uenig i glansbildet av Arbeiderpartiets politikk. Praktisk politikk betyr at det ikke bidrar til f.eks. at Oslo får et bedre balansert boligmarked for unge å kunne etablere seg i.

Presidenten: Heidi Greni – til oppfølgingsspørsmål.

Heidi Greni (Sp) []: Mangel på nybygging er et problem rundt omkring i mange kommuner i landet. Mens boligprisene skyter fart i de store byene, har deler av Bygde-Norge det motsatte problemet. Boligprisene stagnerer, og få våger å ta risikoen på å bygge ny bolig, fordi en må regne med store tap hvis boligen en dag skal selges. Byggekostnadene overstiger langt markedsverdien.

Regjeringen valgte i 2015 å fjerne budsjettposten «Boligetablering i distriktene», til tross for at evalueringen av ordningen viste gode resultat. Blant annet står det:

«Tiltakene har medført lokal optimisme og gitt positive effekter for et boligmarked som i utgangspunktet hadde stått stille, både for innbyggere, for kommunen og for næringslivet.»

Det er snakk om 20 mill. kr, som Senterpartiet også legger inn i årets alternative budsjett. Hva er regjeringens begrunnelse for å kutte prosjektet etter at de har fått en evaluering som var så entydig positiv?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg kan ikke detaljene i alle tilskuddsposter fra 2015-budsjettet om akkurat begrunnelsen som ble gitt.

Men med hensyn til de endringene vi gjør i byggeforskriftene: Det er viktig å huske for Senterpartiet at da Bondevik II-regjeringen satt, gjorde vi forenklinger i byggeforskriftene – vi ville gjøre det enklere å bygge boliger for å få ned kostnadene. Noen av de forenklingene som jeg gjennomførte den gangen, vred de rundt på da de satt i regjering. De økte byggekostnadene betydelig for alle boliger i Norge. Nå har vi tatt grep for å få ned byggekostnadene for små boliger, men også gjennom de endringene som gjøres i byggeteknisk forskrift nå, blir kostnadene lavere. Det betyr at det blir lettere for folk å bygge også i distriktene, hvor man kanskje skal selge boligen sin senere, i et marked som har mindre avkastning. Det betyr mer enn 20 mill. kr i et støttetilskudd hvis man får 130 000 kr mindre i kostnader, knyttet til de nye forslagene vi har ute på høring. Vi gjør noe med dette. De økte kostnadene. Vi reduserer kostnadene.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Terje Aasland (A) []: Statsbudsjettet har medført en betydelig klimadebatt. De færreste er fornøyde, og det er kanskje ikke til å undre seg over. Det er manglende vilje til å foreslå konkrete tiltak som bringer klimagassutslippene ned, i det statsbudsjettet som foreligger.

Skal vi kunne nå Paris-målet om 40 pst. utslippskutt innen 2030, er det sånn at det haster. Tiltakene bør vedtas i løpet av denne stortingsperioden hvis vi skal unngå kritiske handlinger. Arbeiderpartiet la derfor i februar fram over 40 klimaforslag i Stortinget. I klimapakken i vårt alternative budsjett følger vi nå opp med flere tiltak som må til for å nå Paris-målet, og som kan innfri våre forpliktelser.

Jeg har ofte utfordret klima- og miljøministeren til å komme med konkrete tiltak, slik at Norge kan redusere klimagassutslippene med 40 pst. innen 2030. Klimaministeren har kontinuerlig bedt oss om å vente på EU. Da stortingsflertallet i 2015 vedtok felles gjennomføring med EU, ble Stortinget forespeilet at den bilaterale avtalen mellom Norge og EU ville være på plass i løpet av 2016. Nå er det klart at dette vil drøye, i hvert fall til i løpet av 2017, mest sannsynlig 2018. Men så lenge er det ikke klokt å vente. Det vil ta tid før nye tiltak virker, og derfor må vi starte nå. Det er bare 13 år igjen til 2030, med andre ord: Det haster.

Klimaministerens strategi er åpenbar: å vente seg fram til utslippskutt. Mitt spørsmål blir derfor: Deler statsministeren troen på at Norge best når Paris-målet ved å vente til EU har forhandlet seg fram til enighet om innsatsfordelingen mellom EU-landene, før en fremmer konkrete og tilstrekkelige tiltak?

Statsminister Erna Solberg []: Regjeringen venter ikke. Vi gjør mye på de ulike områdene, med mange tiltak.

Det vi gjør nå, er at vi gjennomfører en rekke av de tiltakene som Arbeiderpartiet sa nei til da vi forhandlet om klimaforliket. Vi sørger for at klimafondet har mer penger, i tråd med det vi sa vi ønsket, og som Arbeiderpartiet og de andre rød-grønne sa nei til, da vi satt og forhandlet over bordet om hvor mye penger Enova skulle ha. Vi har også sagt i neste års budsjett at vi nå skal sikre de overføringene uten at det skal være usikkerhet om rentebetingelsene ved en direkteoverføring. Vi har forsøkt å sammenlikne hva Arbeiderpartiet gjør i sitt budsjett, og hva de sier om det, med det vi foreslår. Vi kommer nok i alle regnestykkene våre fram til at Arbeiderpartiet har en manko på klimafondet i forhold til det vi har lagt opp til for 2018.

Vi gjennomfører f.eks. en annen elbilpolitikk. Jeg hørte i morges at man nå skal stramme inn på elbilpolitikken fra Arbeiderpartiets side. Vi har gjennomført den elbilpolitikken vi ønsket i klimaforliket, nemlig at vi skulle ha elbilfordelene ivaretatt ut 2017 og for 100 000 biler. Som vi vet, var resultatet den gangen 50 000 biler. Vi har altså ført en langsiktig politikk som bidrar til dette.

Vi gjør også mye for å sikre oss at bedriftene får mulighet til å gjøre de riktige investeringene. Derfor har vi mange innovasjonsvirkemidler. Enova bidrar. Og kanskje det viktigste tiltaket vi gjorde tidlig i perioden, var å sørge for, da Transnova gikk inn i Enova, at vi fikk en mye sterkere satsing på samferdselssektoren. Det betyr at vi nå har brukt – med forbehold om at jeg står på Stortingets talerstol og tar dette tallet fra hodet – ca. 800 mill. kr til den typen samferdselsrettede tiltak gjennom Enova i løpet av det siste halvannet året, mer enn det som er foreslått i slike øremerkede poster fra partier på Stortinget, på grunn av at vi gjorde denne systematiske endringen. Vi sørger altså for at vi legger grunnlaget for utslippene til grunn, gjennom den politikken.

Terje Aasland (A) []: Statsministeren og regjeringens problem er at politikken ikke virker. Klimagassutslippene går opp. Det er et faktum. Klimaet er også godt belyst i dagens VG og er vel også et uttrykk for at klimapolitikken faktisk ikke virker. Når en leser hva klima- og miljøministeren der sier, kan en åpenbart få et spesielt inntrykk av at det er EU som skal gjøre en klimarevolusjon i Norge. Det kommer selvfølgelig ikke til å skje. Det er regjeringen som må legge fram forslag til tiltak i Norge – tiltak de så langt ikke har lagt fram, og tiltak som eventuelt ikke virker. Det er nettopp her problemet med dagens regjering er. Ikke ett konkret nytt tiltak er fremmet i løpet av de tre årene hvor dagens statsminister har ledet regjeringen.

Jeg undres litt over om det er sånn at når klima- og miljøministeren hele tiden henviser til at han venter på EU, er det blitt et faktum at det er EU som må påtvinge regjeringen klimatiltak for at regjeringen skal velge å legge fram klimatiltak som virker. Er det uenighet (presidenten avbryter) i regjeringen som er grunnlaget for dette?

Presidenten: Tiden er ute!

Statsminister Erna Solberg []: Jeg tror det bare er Arbeiderpartiet som kan tro på det innlegget som vi nettopp hørte.

Vi har foreslått forsterkning av mange av klimatiltakene. Vi går systematisk igjennom sektorene. Grønn konkurransekraft-utvalget, som vi nedsatte, har nå hatt god dialog med alle de store sektorene om utslipp i Norge for å bidra til å få mer konkurransekraft, men også hva som skal til. Vi har gode veikart som man kan bygge på, og vi går igjennom det. I de veikartene er en hel del av de tiltakene som vi har gjort, som f.eks. å putte Transnova inn i Enova, som faktisk gjør at de disponerer mye mer penger inn til samferdselssektoren, for å få utslippene ned der. Det er et av de viktige og kritiske arbeidsområdene våre frem mot 2030. I bilpolitikken har vi gjort endringer i engangsavgiften, som tross alt er et nytt tiltak – hvis man ønsker det. Engangsavgiften har stor betydning for utskiftingen av bilparken og bidrar til reduserte utslipp fremover – også med hensyn til klimaet. Det er slik at økningen vi nå har sett, skyldes i hovedsak vedtak gjort innen olje- og gassektoren under den forrige regjering.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Audun Otterstad.

Audun Otterstad (A) []: Det hadde vært interessant å høre om statsministeren og Høyre/Fremskrittspartiet tok forbehold om økte klimagassutslipp da man la fram regjeringserklæringen etter at man hadde blitt enig med Kristelig Folkeparti og Venstre om en avtale.

Da man la fram årets budsjett, anslo man at utslippskuttene kom til å være på 0,2 millioner tonn. Er det dette klima- og miljøministeren beskriver som den grønne revolusjonen i dagens VG?

Statsminister Erna Solberg []: 0,2 millioner tonn er effekten av de fire avgiftsendringene. Det er ikke den langsiktige effekten av endringene vi gjør på veldig mange andre områder. Så nå synes jeg faktisk at Arbeiderpartiet gir en veldig fortegnet og forenklet bit av et veldig vanskelig tema.

Men når man stiller spørsmål om hva slags utslipp, kunne det være interessant å høre: Av de utslippene som økte fra 2014 til 2015, skyldtes ca. halvparten av de utslippene som skjer i industrien, tiltak innen olje- og gassektoren som ble vedtatt og iverksatt under den rød-grønne regjeringen. Den andre delen kommer av at Yara produserer mer ammoniakk og har flere arbeidsplasser i Norge. De er en del av kvotesystemet. Er Arbeiderpartiet imot at Yara har flere arbeidsplasser i Norge, og at de produserer ammoniakk og er en del av industrireisningen i vårt land?

Presidenten: Rasmus Hansson – til oppfølgingsspørsmål.

Rasmus Hansson (MDG) []: Jeg vet ikke om jeg skal kalle det «fascinerende» eller «deprimerende» å høre Arbeiderpartiet og Høyre kritisere hverandre for dårlig klimapolitikk. De har jo så rett så rett, begge to. Arbeiderpartiet brukte åtte år på å konstruere og praktisere en klimapolitikk som hadde som entydig formål ikke å kutte utslipp i Norge. Det var en helt perfekt, vellykket politikk. Det ble ikke kuttet utslipp overhodet, og Arbeiderpartiet var ansvarlig for å ha sabotert norsk klimapolitikk gjennom åtte år. Men det er selvsagt strålende at Arbeiderpartiet nå vil være med på å være de offensive og utfordre Høyre. Og Høyre kan på sin side svare på det. Statsministeren kan her og nå avklare at hun er best på klimapolitikk ved å svare ja på følgende spørsmål: Kan statsministeren garantere at klimaforlikets krav om å kutte norske utslipp til 47 millioner tonn, fra dagens 53 millioner tonn, vil bli gjennomført med den politikken som er lagt fram nå?

Statsminister Erna Solberg []: Vi har for lenge siden sagt at det kommer til å være vanskelig å oppnå. Vi kommer til å oppfylle avtalen vår, vi kommer til å redusere de store utslippene. Men det er ikke sikkert vi klarer å få så mye av utslippsreduksjonen i Norge. Det skyldes bl.a. kvotesystemet, som var en viktig del av klimaforliket, at 50 pst. av utslippene våre er regulert gjennom kvotesystemet. Da vi hadde den diskusjonen og laget avtalen, forutsatte vi betydelig høyere kvotepris enn det har blitt i kvotesystemet. Det betyr at det er mindre effekt av kvotesystemet knyttet til reduksjoner i Norge og ny teknologi.

Så har vi hatt en økning i befolkningen som er større enn vi så da vi inngikk klimaforliket, og det gjør også at transportsektoren bidrar. Men vi har veldig store brudd som vi ser fremover, teknologisk. Det betyr at vi tror det vil være godt mulig å nå i 2030, men det kommer til å kreve mye av oss.

I 2020 vil vi oppfylle klimaforlikets ambisjoner når det gjelder Kyoto-avtalen og de reduksjoner vi skal ha knyttet til 2020, men vi er ikke sikre på om vi klarer alle kuttene i Norge.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme.