Presidenten: Ærede
medrepresentanter!
Tidligere stortingsrepresentant Gunnar
Garbo døde 29. juni, 92 år gammel. Garbo representerte Venstre og
Bergen i fire perioder, fra 1958 til 1973. Han var medlem av finanskomiteen,
protokollkomiteen og den utvidede utenrikskomiteen. I perioden 1964–1970
var han partiformann i Venstre, og i 1972 og 1973 var han parlamentarisk
leder.
Gunnar Garbo var sentral i fornyelsen
av Venstre på 1960-tallet, og han spilte en viktig rolle i dannelsen
av og Venstres deltakelse i tre regjeringer. Han satte også spesielt
sitt preg på EEC- og senere EF-debatten i partiet.
Garbo begynte sin yrkeskarriere som
journalist i Bergens Tidende i 1945. Han var også redaktør i avisen
Nidaros i Trondheim i tre år. Som journalist bemerket han seg med
en gnistrende penn og et glødende engasjement. Han kom til å fortsette
å skrive hele livet, og hans produksjon av kronikker, artikler og
bøker om utenriks- og sikkerhetspolitikk er imponerende.
Gunnar Garbo var først og fremst
en idealist, alltid søkende etter nye sannheter. Men han var også
en humanist og en radikal sosialliberaler. Han var tro mot sin overbevisning
og satte ærlighet i politikken høyere enn taktikk. Han trodde på
debattens kraft og på det åpne ordskiftet. Han hadde et brennende
engasjement for internasjonale spørsmål, bistand og nedrustning.
Han var en utrettelig aktivist for fred, på gater og torg, selv
etter at han hadde nådd en høy alder.
I sin siste jobb, som norsk ambassadør
i Tanzania i årene 1987–1992, fikk han anledning til å analysere
bistandsarbeid i Afrika. Med all sin politiske erfaring og sitt
internasjonale engasjement gjennom flere tiår var møtet med Afrika
noe som preget Garbo. Disse erfaringene delte han senere i en sterk
bok.
Det er grunn til å tro at hans internasjonale
engasjement oppsto i tidlig alder. Spesielt preget nok hans fars
motstandskamp under annen verdenskrig Garbos tro på internasjonale
relasjoner som en helt essensiell bærebjelke i fredsbevarende arbeid.
Han tok examen artium på Sydneshaugen skole 1943. To år tidligere
var hans far, motstandsmannen Ingvald Garbo, blitt stilt for tysk
krigsrett og henrettet. I 1943 måtte Garbo flykte til Sverige, hvor
han sluttet seg til de norske polititroppene.
Samtidig som Garbo satt på Stortinget,
var han også en periode gjesteforsker ved Institutt for fredsforskning.
Fra 1962 til 1970 var han medlem i Utvalget for rustningskontroll
og nedrustning. Fra 1974 til 1986 var han underdirektør i Utenriksdepartementet,
med UNESCO som hovedarbeidsfelt. Dette er noen av en rekke styreverv,
tillitsverv og offentlige verv Garbo hadde gjennom sitt mangeårige brennende
engasjement for internasjonale spørsmål. Han satt også i styret
for Norsk Folkehjelp i mange år. Hans engasjement ble lagt merke
til, og han ble en rekke ganger nominert til Nobels fredspris.
Vi lyser fred over Gunnar Garbos
minne.
Presidenten: Representantene
Åsmund Aukrust ,
Rigmor Andersen Eide ,
Kenneth Svendsen, Anna Ljunggren, Heikki
Eidsvoll Holmås og
Ola Elvestuen, som
har vært permittert, har igjen tatt sete.
Ruth Grung (A) [10:05:45 ]: På vegne av Hadia Tajik, Kjersti
Toppe, Martin Henriksen, Tone Merete Sønsterud, Marianne Aasen,
Torgeir Micaelsen, Ingvild Kjerkol og meg selv fremmer jeg forslag
om en offensiv politikk for å øke antallet helsefagarbeidere.
Ingvild Kjerkol (A) [10:06:20 ]: På vegne av stortingsrepresentantene
Torgeir Micaelsen, Ruth Grung, Freddy de Ruiter, Tove Karoline Knutsen
og meg selv vil jeg fremme et forslag om gradvis innføring av tilbud
om et enkelt skolemåltid, finansiert og begrunnet som et folkehelsetiltak.