Svein Harberg (H) [10:15:03] (komiteens leder og ordfører for saken): Først vil jeg få takke statsråden for en klar og god redegjørelse som bør rydde unna enhver tvil omkring regjeringens oppfølging av stortingsvedtaket om overgangen fra FM til DAB.

Forslaget fra Senterpartiet om å utsette slukkingen av FM-nettet har blitt raskt behandlet i komiteen i en svært travel tid. Det har vært viktig å behandle saken før jul, i god tid før datoen for første regionale slukking av FM-nettet den 11. januar. Jeg vil takke komiteen for samarbeidet som har gjort dette mulig.

En enstemmig komité har konkludert med at forslaget fra Senterpartiet allerede har fått sitt nødvendige svar, og at forslaget vedlegges protokollen. Mindretallsmerknadene regner jeg med blir tatt opp i et eget innlegg.

Det spøkes ofte med at det er vanskelig å spå, spesielt om framtiden. Som politikere møter vi ofte skepsis og sterke følelser når utviklingen gir nye løsninger som griper inn i folks hverdag. Det er naturlig med usikkerhet omkring hvordan det nye vil fungere, og hvordan det vil påvirke hverdagen vår. Vi er ikke glad for å måtte endre på rutiner, og radiolytting er definitivt en rutinepreget del av dagen for mange i Norge. Det er bra at vi fortsatt har et sterkt forhold til norske radiosendinger, og de aktørene som nå skal sende i det nye DAB-nettet, er selvsagt glad for og avhengig av den tilhørigheten også i framtiden. Det er derfor avgjørende for alle parter å få på plass et velfungerende nett fra dag én.

Bakgrunnen for forslaget er henvendelser om at DAB ikke virker i områder der det er FM-dekning. Da er det viktig å minne om følgende:

For det første: Henvendelser om hull i dekningen i regioner som ikke skal endres i første omgang, er verdifulle for å kunne rette opp disse, men det er jo først når den aktuelle regionen skal endres, at dekningen skal være – og er – ferdig utbygd. Det foregår kontinuerlig justering, tetting av dekningshull og utbygging av nettet i tunneler.

For det andre: To så forskjellige systemer vil ikke nødvendigvis få helt tilsvarende dekning på eksakt samme sted. Poenget er at det nå er en dekning på 99,7 pst.

For det tredje: Riktig installasjon og bruk av DAB-radioer og adaptere er avgjørende for resultatet. Patruljen som reiser rundt i landet og veileder og hjelper til med dette, har mange opplevelser av at deres hjelp har løst utfordringen for lyttere. God informasjon er derfor svært viktig i det året som ligger foran oss.

Jeg registrerer at flere uttrykker skepsis til de målinger som er gjort. Det synes jeg er underlig. Målingene er gjort etter samme metode som for FM-nettet, og dekningsgraden er dermed fullt sammenlignbar. Nkom som sentral myndighet har kontrollert dekningen og slått fast at befolkningsdekningen med DAB er bedre enn i FM-nettet. Også på sjøen er det gjort grundige undersøkelser av dekningen. Redningsselskapet har deltatt i utsjekkingen av dekningskartet og slår fast at dekningskartet stemmer. Det ble påpekt noen få hull som er viktige for fiskeflåten, hull som det er satt i gang arbeid for å dekke.

Beredskap har vært et sentralt tema i debatten omkring overgangen til DAB. Radio er et viktig medium for kommunikasjon med innbyggerne i kritiske situasjoner og for å varsle om viktige forhold som lytterne bør være oppmerksom på og ta hensyn til. I dag gjøres dette gjennom meldinger på NRK1. I et DAB-nett kan dette gjøres uavhengig av hvilke kanaler du lytter til, og meldingen kan målrettes de relevante distrikter. Dette blir en beredskapsmessig forbedring. Jeg er glad for at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har slått fast, senest i en rapport forrige uke, at beredskapen er ivaretatt og mer robust i et nytt DAB-nett, og at en utsettelse ikke vil bety noe positivt for dette.

Til slutt: Som komitéleder og som saksordfører for denne saken har jeg blitt intervjuet mange ganger om DAB og hva vi gjør dersom det viser seg at skeptikerne har rett. Jeg har vært tydelig i svarene og overfor de som bygger ut nettet, på at dersom så skjer, er det helt nødvendig å ta en fot i bakken. Høyres holdning, som jeg vet også er statsrådens klare intensjon, er derfor godt ivaretatt i det forslaget SV fremmer i salen i dag. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge slukkingen av FM-nettet nøye, og løpende sikre seg at beredskapen ikke rammes og at dekningsgraden blir oppfylt i tråd med Stortingets forutsetninger.»

Høyre vil støtte dette forslaget.

Arild Grande (A) [10:20:28]: Jeg takker for redegjørelsen, og at Stortingets presidentskap reagerte raskt på utsettelsesforslaget og anmodningen om å få behandling raskt i Stortinget.

Arbeiderpartiet har sluttet seg til overgangen til DAB med de forutsetningene som Stortinget har satt. Vi har følt oss trygge på det arbeidet, særlig etter at en samlet regjering la fram en stortingsmelding i april 2015 hvor man konkluderte med at kriteriene var oppnådd. Denne regjeringen er Fremskrittspartiet en del av. Meg bekjent har ikke Fremskrittspartiet forsøkt å stoppe saken i regjering eller tatt ut dissens i saken, noe som ville vært avklarende, og heller ikke i komiteens behandling av dette representantforslaget har Fremskrittspartiet lagt inn noe alternativt forslag. Men i forrige uke ble vi altså gjort kjent med at Fremskrittspartiet akter å fremme et forslag direkte i debatten.

Jeg må si jeg reagerer på den framgangsmåten. For det første skaper det betydelig usikkerhet blant folk hvorvidt det blir slukking eller ikke. Fra hele landet kommer det nå leserinnlegg fra representanter fra Fremskrittspartiet der de lover å kjempe mot slukking av FM og advarer mot svekkelse av beredskapen. Denne usikkerheten kan i seg selv svekke beredskapen, i og med at flere venter med å kjøpe nødvendig utstyr. For det andre skaper det usikkerhet i Stortinget rundt regjeringens kontroll med saken. Når ett av to regjeringspartier fremmer forslag mot regjeringens politikk, er det utfordrende for opposisjonen å forholde seg til. Det framstår som svært uryddig. For det tredje skaper det uro hvorvidt Fremskrittspartiet er gjort kjent med opplysninger som Stortinget ikke er blitt gjort kjent med. Fremskrittspartiet har samferdselsministeren, som har ansvaret for sikkerhet langs norske veier, de har fiskeriministeren, som har ansvaret for sikkerhet langs kysten, og de har justisministeren, som har det koordinerende beredskapsansvaret i regjeringen. Når Fremskrittspartiet da hevder at beredskapen ikke er ivaretatt, må vi stille spørsmål. Det er nemlig med på å undergrave alt det kulturministeren har sagt i denne saken, og det virker ikke som kulturministeren har kontroll på egen regjering.

Nå har vi lagt bak oss mange uker med kaos og usikkerhet fra regjeringen i samband med budsjettet. På mandag hadde vi finansdebatt i Stortinget, og regjeringspartiene forsikret da om at nå har de ryddet opp og står samlet. DAB var første sak vi skulle behandle etter finansdebatten, og allerede da ble vi vitne til full splid mellom Høyre og Fremskrittspartiet. Stortinget kan ikke godta en slik mangel på styring. Det var også årsaken til at Arbeiderpartiet i går ba om en redegjørelsen fra de ansvarlige statsrådene før vi kan ta stilling til saken.

Jeg synes justisministerens redegjørelse nettopp var avklarende og tydelig. Han peker på at hver enkelt statsråd er ansvarlig på sine ansvarsområder, og derfor er det gledelig at samtlige berørte statsråder er til stede og vil delta i debatten. Han viser videre til at kriteriene er oppfylt, noe som er gitt tydelig tilbakemelding på fra både Nkom, NRK selv og DSB. Så viser han til at man ikke kan utelukke hendelser og fokuserer på lytternes eget ansvar – først og fremst – for å skaffe seg det rette utstyret. Det springende punktet for Stortinget er om statsrådene på sine ansvarsområder har gjort den jobben de er satt til å gjøre. Det vil vi komme tilbake til i replikkordskiftet på hver enkelt statsråd.

Vi må legge de opplysningene som justisministeren kommer fram med, til grunn. Det interessante da er om Fremskrittspartiet stoler på sine egne statsråder og trekker forslaget de har varslet at de ønsker å fremme. Gjør de det, er det ryddig. Men hvis de likevel velger å fremme forslaget, vil det undergrave det justisministeren nettopp har sagt på Stortingets talerstol. Da har vi en utfordrende parlamentarisk situasjon.

Jeg vil utfordre Ib Thomsen fra Fremskrittspartiet, som er talsmann på området, og som kommer opp på talerstolen etter meg, om de tror på det statsråd Anundsen nettopp har sagt. Og hvis de fortsatt fremmer forslaget: Er ikke det uttrykk for sviktende tillit til egen statsråd?

Ib Thomsen (FrP) [10:25:44]: Vi tar redegjørelsen fra regjeringen og justisministeren til etterretning. Vi synes også at den var klar og god, og vi registrerer at regjeringen følger opp vedtaket som er gjort i Stortinget i 2011, godt. Jeg er også blitt godt beroliget vedrørende beredskapen i landet etter redegjørelsen til justisministeren.

I 2011 stemte Fremskrittspartiet imot å stenge FM-nettet. I 2011 var Fremskrittspartiet for en digitalisering, men mot å slukke FM-nettet. Vi var mot at det første landet i verden til å stenge FM-nettet skulle være Norge, og ikke minst ønsket vi også at våre naboland skulle være med.

Innføringen av DAB i Norge ble foreslått av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet, og sittende regjering følger opp det vedtaket. Det var disse tre partiene som laget Meld. St. 8 for 2010–2011 om digitalisering av radiomediet, med krav som ble vedtatt før stengning kunne gjennomføres.

I innstillingen var det utelukkende Fremskrittspartiet som reiste kritiske spørsmål til Senterpartiets og Arbeiderpartiets forslag om å innføre DAB. Selv den gangen, i 2011, hadde vi et forbrukerperspektiv. Dette ville koste forbrukerne mye penger. I stortingsmeldingen understreket Senterpartiet og Arbeiderpartiet at DAB ville gi folk i distriktene en merverdi. Senterpartiet og Arbeiderpartiet gjorde sågar et poeng av at det med FM var 119 kommuner som bare hadde tilgang til 3–5 radiokanaler, og at DAB ville gjøre det mye, mye bedre for folk i distriktene – ja, gi mange flere kanaler.

Senterpartiet var i grunnen så positivt innstilt til DAB i stortingsmeldingen de la fram, at det ville være mer naturlig i dag å diskutere navnet på DAB. Jeg hadde inntrykk av at Senterpartiet var så positivt innstilt at DAB burde døpes om til Senterpartiets Audio Broadcasting, framfor at man skulle diskutere DABs framtid.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet har stått fast og last og brast med DAB-løsningen. De har kjempet for å innføre ordningen – kjempet for den i Stortinget og aldri ytret seg negativt med tanke på forbrukerne og kostnadene for dem. De som var for forslaget til Senterpartiet og Arbeiderpartiet om å innføre DAB i Norge, bør ikke være i tvil. Disse partiene har vært sterke pådrivere hver for seg og sammen. Skal vi ta Senterpartiets og Arbeiderpartiets stortingsmelding på alvor, har de fått det akkurat som de ville. Dette var bestillingen, og regjeringen følger opp det.

Det vil ikke lenger stå på hva de fortalte distriktene i Norge om svært dårlig dekning i distriktene, og det har man nå fått bekreftet er innenfor det bestemte. Men det de glemte å si, var at forbrukerne må bytte radio i bilen, de må bytte radio i huset sitt, de må bytte radio på hytta, de må bytte radio i fjøset. De må sågar bytte flere radioer på hytta. Det de også glemte å si, var at bilturistene fra Danmark og Sverige ikke kan motta signaler i Norge, noe jeg også synes er beklagelig og helt klart et forbrukerperspektiv.

At Senterpartiet og Arbeiderpartiet ikke lenger kan stå ved forslaget de fremmet i Stortinget, eller i hvert fall er skeptiske, synes jeg er merkelig. Jeg skal gi Senterpartiet et uoppfordret råd: Noen ganger er det best å si det som det er. Der jeg vokste opp, mellom jorder og små grusveier i Nittedal, pleier folk å snakke rett ut og si hva de mener og omgås sannheten. Det å unngå å snakke om det man egentlig mener, har aldri vært hva folk i distriktene pleier å gjøre.

Jeg skjønner at det ikke er lett for Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV å ta det politiske ansvaret for flertallsvedtaket som ble gjort i 2011, men det at det koster forbrukerne titusener å bytte alle disse radioene, har aldri vært nevnt. Senterpartiet bør si rett ut at dette var en dårlig idé. De har muligheten til det i dag med sitt forslag.

Fremskrittspartiet ønsker å fremme sitt forslag om at vi ønsker å stoppe slukkingen av FM-nettet. Subsidiært, hvis forslaget ikke får flertall, ønsker vi å støtte SVs forslag.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:31:17]: Jeg vil takke justis- og beredskapsministeren for en klar redegjørelse. Det har vært helt nødvendig å be om en redegjørelse fra de statsråder som har ansvaret for beredskapen, all den tid Fremskrittspartiet har sådd tvil om hvorvidt sikkerheten og beredskapen har vært godt nok ivaretatt, med tanke på overgangen fra FM til DAB.

I dagens innlegg er det et helt annet perspektiv som trekkes fram fra Fremskrittspartiets side, og det er forbrukerperspektivet. Jeg skjønner at Fremskrittspartiet ønsker å gjøre et poeng av at de i 2011 var imot, og at de fortsatt er imot, men det alvorlige i budskapet til Fremskrittspartiet helt fram til i dag har vært at de har satt spørsmålstegn ved sikkerheten og beredskapen. Derfor var det nødvendig å få den avklaringen som justis- og beredskapsministeren i dag har gitt oss.

Ellers er det noe jeg synes er litt underlig. På mandag vedtok vi et budsjett for dette landet. Skulle Fremskrittspartiet få gjennomslag for sitt forslag i dag, har det en kostnad. Det å opprettholde FM-nettet vil koste rundt 200 mill. kr. Jeg kan ikke se at det er lagt inn i budsjettet for 2017. Noen må i tilfelle fortelle meg det, hvis det er gjort, for jeg kan ikke se at det ligger penger der. Jeg tror også jeg har lyst til å minne Fremskrittspartiet om at vi har en samarbeidsavtale som er ganske tydelig på at dersom man ønsker å bruke penger på noe, skal man søke enighet med de tre andre partiene man har avtale med. Her fremmes det altså et forslag som har en kostnad på 200 mill. kr. Jeg er ikke blitt forespurt om det er greit.

Men uansett: Det vesentlige er at vi i dag har fått en forsikring om at sikkerheten og beredskapen ved overgang fra FM til DAB er ivaretatt. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har kommet med en rapport. Jeg er veldig glad for at den rapporten kom før vi behandler denne saken i dag. Rapporten beroliger meg om at det som også Kristelig Folkeparti var med på i 2011, har vært riktig. I denne rapporten kom man med noen anbefalinger, som justis- og beredskapsministeren gjorde rede for. Jeg forventer at regjeringen nøye følger opp de anbefalingene – det skulle bare mangle – særlig dette som går på god informasjon, for den har tydeligvis vært noe sviktende.

Jeg hadde håpet at Fremskrittspartiet ville trekke forslaget sitt. Det har de altså ikke gjort. Jeg kan ikke forstå det som noe annet enn at her har Fremskrittspartiet på Stortinget vist en mistillit til en regjering der Fremskrittspartiet sitter – sin egen regjering. Jeg hadde håpet at de ville trekke dette, også fordi det har en kostnad som ikke er blitt diskutert i det hele tatt. Men jeg registrerer at Fremskrittspartiet, fordi de har ment dette i 2011, også selvfølgelig skal mene det i 2016.

Jeg er blitt beroliget. Jeg er sikker på at vi nå – såframt de forslagene som er fremmet, blir stemt ned – kan starte stengingen av FM-nettet, først i Nordland den 11. januar 2017, og at vi kan få på plass et radiosystem som kommer til å gi lytterne gode opplevelser, og der sikkerheten og beredskapen er godt ivaretatt.

Kristelig Folkeparti kommer til å støtte forslaget som er fremmet av Sosialistisk Venstreparti, men vil stemme imot Fremskrittspartiets forslag – og selvsagt også Senterpartiets forslag.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [10:36:15]: Radio er en del av livet til folk, enten vi er hjemme hos oss selv, på veien, på sjøen eller i fjellet. Radio er viktig som en av kulturbærerne i samfunnet, men samtidig har radio også en veldig viktig beredskapsfunksjon.

Før sa man alltid: viktig melding – lytt på radio. Det var en del av det som folk var vant til, og det skal fortsatt være sånn. Nå har vi fått mange henvendelser fra fjern og nær – fra sør i landet, fra nord i landet, vestafra, fra Midt-Norge, østafra – om at det er flere steder der DAB-dekningen er dårlig, og folk melder om at det skurrer og detter ut. Så det kartet som presenteres om at dekningen er så god, stemmer ikke med folks opplevelse, og det er det Senterpartiet tar på alvor. NAF spurte sine medlemmer, og på to uker fikk de 1 000 meldinger tilbake om at det var dårlig dekning. Så det er ikke bare antennefeil, men det er også hull i dekningen, og det er det viktig at vi tar med oss.

Jeg mener at hvis vi ikke har den muligheten til å lytte på radio, hvis vi ikke har den muligheten til å få veimeldinger, værmeldinger eller rapporter om større hendelser, enten det nå er et ras eller det er andre ting, svekker vi folks beredskap – vi svekker muligheten til å bli varslet om ting. Når det fortsatt er under 30 pst. som har DAB i bilen, er det kritisk ved veimeldinger. Utenlandske vogntog og turister som kommer hit, har definitivt ikke DAB. Turisthyttene melder om at det er mange steder i fjellet det ikke er dekning, eller at det ikke er strøm på hytta, og dermed har de ikke DAB-radio etter kort tid, fordi batterikapasiteten er så svak. Det svekker beredskapen. Derfor har Senterpartiet fremmet forslag om å utsette slukking av FM-nettet, og det lå også en åpning for det i vedtaket som ble gjort i 2011: Hvis man ikke så at det var godt nok ivaretatt, kunne man skyve på slukkingen til 2019.

Vi mener at med bakgrunn i de opplysningene som er kommet fram, både direkte til oss og til NAF og andre, burde man ta en ekstern vurdering av dekning av sikkerheten i nett. I Sverige var hensynet til lytterne, samfunnsøkonomi og ikke minst beredskapen avgjørende for at politikerne sa nei til å stenge FM. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap advarer mot at nye biler med DAB er lett å hacke. Det er et nytt sikkerhetsaspekt som må vurderes. Det påpekte riktignok Anundsen, men det er viktig å ha det med seg videre.

Vi har fire statsråder i salen i dag som ifølge kulturministeren i dagens Politisk kvarter kommer til å anbefale at man fortsatt ikke vurderer å utsette slukkingen av FM-nettet. Nå tar de fire statsrådene på vegne av regjeringen på seg et stort ansvar, et ansvar for at beredskapen blir fulgt opp på en skikkelig måte, og jeg kan love at det kommer til å bli fulgt svært nøye opp.

Med den begrunnelsen fremmer jeg Senterpartiets forslag:

«Stortinget ber regjeringen innhente ny ekstern vurdering av DAB-dekningen, samt sikkerheten rundt nettet og vente med slukkingen av FM-nettet til alle Stortingets krav til teknologiskifte kan garanteres oppfylt.»

Trine Skei Grande (V) [10:40:44]: Det er strengt tatt to forskjellige ting vi diskuterer her i dag. Det ene er innføring av DAB, det andre er parlamentarismens virkemåte i denne sal. Men for Venstre henger de to ganske godt sammen.

Det første vedtaket som ble gjort om DAB her, ble gjort i 2007, under Bondevik II-regjeringa. Jeg husker faktisk litt av det innlegget jeg holdt, sjøl om jeg ikke har funnet det i arkivet, der jeg sa at jeg var veldig kritisk til at Stortinget skulle vedta en teknologi, og at jeg inderlig håpet at dette var siste gang i historien Stortinget vedtok å velge en teknologi. I regjering var Venstre kjempeskeptiske, men vi tapte. Når man taper i en regjering, står man for det i Stortinget også, og det var det vi gjorde. Vi tapte mot de andre partiene i regjering fordi vi syntes det var dumt at Stortinget skulle vedta en ny teknologi for radio. Jeg mener at årene etter 2007 har vist at vi hadde rett, men vi tapte. Etter det har vi stått for det som vi faktisk måtte gi oss på i regjering. Vi har stemt for alle gangene her, og vi har uttrykt skepsis hver gang, men innrømt at i 2007 tapte vi den saken i regjering.

Nå har vi kommet til det punktet vi har kommet til. Hvis dette hadde vært en kjempeviktig sak for Fremskrittspartiet og de hadde fremmet forslag om det i statsbudsjettet, skulle ikke Venstre ha stått i veien for det. Det ville ha gitt oss endelig rett i det vi var alene om å mene i 2007. Men nå har vi kommet til det punktet vi har kommet til. Vi har vedtatt det budsjettet vi har vedtatt, og jeg mener at man i dette huset ikke bare skal ha et grunnsyn som holder i bunn og grunn, men også et gangsyn som holder fra gang til gang. Her er litt av poenget at noen ikke helt klarer å ha samme mening fra den ene gangen til den neste.

Vi kommer ikke til å stoppe dette, men vil støtte SVs forslag om å følge utviklingen nøye. Jeg kan gjerne uttrykke det som er Venstres primærstandpunkt, at vi syns det er dumt at vi skal vedta teknologier på denne måten. Det blir alltid feil når politikere skal være framsynte og vedta nye teknologier. Men nå har vi kommet dit vi har kommet, og vi har ikke lagt inn 200 mill. kr ekstra i budsjettet for å opprettholde to parallelle system.

Det går an å uttrykke bekymring for beredskapen. Den er nok også krevende med FM-nettet, slik det er i dag, som egentlig er mer sårbart hvis en av storsenderne detter ut. Det går an å uttrykke frustrasjon over at folk må kjøpe nye radioer. Jeg, som er opptatt av kultur, er veldig bekymret over kvaliteten vi får med DAB, for musikk- og lydkvaliteten er faktisk bedre med dagens FM enn den kommer til å bli i veldig mange av DAB-kanalene – vi trykker så mange kanaler inn i ett system at lydkvaliteten i andre enden faktisk blir ganske dårlig. Jeg håper at det at vi får DAB, ikke fører til at folk hører mindre på norsk musikk, får med seg mindre norsk kultur og mindre av det som er god journalistikk, fordi kvaliteten på lyden vi får inn i norske hjem, blir dårlig.

Det fins mange gode argumenter, men nå er vi kommet hit, og Venstre kjører det ganske enkle prinsippet at vi står for det vi står for, i hvert enkelt organ. Denne saken tapte vi i regjeringa i 2007. Etter det har vi stått lojalt for det vi har stemt for, og det kommer vi til å gjøre også i dag.

Bård Vegar Solhjell (SV) [10:44:57]: DAB-utbygginga er ei kompleks sak som det ikkje alltid har vore lett å orientere seg i. Men eg synest det er ganske lett å vite kva vi skal stemme i dag. Vi skal stemme imot Senterpartiets forslag, imot det lause forslaget frå Framstegspartiet og for SVs forslag.

Hadde vi i dag skulle teke stilling til ei utbygging av DAB, trur eg kanskje det ville sett litt annleis ut. Vi hadde nok satsa på Internett-radio og behalde FM-nettet for beredskapen. At det var så dumt den gongen når ein først begynte med det, vil eg likevel motsetje meg. Eg kan forstå at ein gjorde det valet. Vi får eit nett som samanlikna med FM gjev oss langt fleire kanalar, betre beredskap når det fungerer fullt ut, og betre dekning når det fungerer fullt ut.

Så har det òg utfordringar ved seg. Det vil vere hol – stader der det var FM-dekning der det ikkje er DAB-dekning frå dag éin. Det må reparerast, sjekkast ut og føljast opp straks det skjer. Men det vil også vere motsett – stader der det vert DAB-dekning der det ikkje har vore FM-dekning. Det er òg slik at FM har grader av dekning frå full stereo til det skurret mange av oss har høyrt. Der kan det òg liggje utfordringar, der DAB ikkje har ein mellomting enkelte stader, og det vil alltid vere problem med utstyret når ein introduserer eit skifte på denne måten.

Alt dette er kjente utfordringar frå årevis tilbake, som eg kjenner frå mi tid som statsråd og frå behandlinga av saker i Stortinget. Det var bl.a. på grunn av ein del av denne usikkerheita at siste gongen denne diskusjonen var i Stortinget – våren 2015 – fremja eg på vegner av SV forslag om at Stortinget skulle be regjeringa leggje fram ei utgreiing som systematisk går gjennom kriteria som er sette for at FM skulle stengjast i 2017. Eg heldt eit innlegg der eg problematiserte det, følgd opp av ein liten debatt, der bl.a. representanten Harberg heldt eit ganske nyansert innlegg. Men verken Framstegspartiet eller Senterpartiet eller nokon andre stemte for det forslaget den gongen. Tvert imot heldt fleire representantar ganske ubekymra innlegg om utviklinga, f.eks. Senterpartiet. Så eg må seie at eg ikkje er spesielt imponert over Senterpartiets forslag no. For det første: Dei var ikkje til stades på noko tidspunkt då vi kunne gå grundigare inn i spørsmåla og hadde god tid til å finne ut om det vi hadde vedteke, var godt nok. For det andre merkar eg meg at justisministeren i utgreiinga si – som eg synest var god – seier at ei utsetjing ikkje vil forbetre dette fordi usikkerheita ligg i teknologiskiftet i seg sjølv. Det er altså eit forslag som ikkje vil hjelpe mot noko som helst av problemet, sjølv om det er opplevd reelt. Folk opplever ting ulikt – eg bruker det som ei grunngjeving frå Senterpartiet – ja, folk opplever ting ulikt. Det er mi erfaring gjennom livet. Vår oppgåve som rådgjevarar er å prøve å leggje vår beste kunnskap til grunn når vi skal gå vidare.

Så vil eg vende meg til representanten Thomsen og Framstegspartiet direkte, via presidenten, sjølvsagt, men like fullt. Vi er oppvaksne på like stader, høyrest det ut som – den eine på Austlandet og den andre på Vestlandet, riktig nok. Eg er oppvaksen i ein kultur der det er viktig å seie ting rett ut som det er. Det er berre det at der eg vaks opp, betydde det å seie ein ting rett ut som det er, ikkje å seie to forskjellige ting rett ut samtidig. Folk som sa to heilt forskjellige ting i to ulike samtaler, vart omtala som litt sleipe, som ikkje heilt truverdige. Eg oppfattar over hovudet ikkje representanten Thomsen slik, men eg oppfattar det Framstegspartiet i sum her forsøker å gjere i salen, slik. Nemleg å seie to ting samtidig frå forskjellige ståstader, og kome seg ut av det. Det synest eg er sleipt. Med eit litt meir parlamentarisk ordbruk – sidan det no er ti år sidan uttrykket «opposisjonen på plenen» gjorde sitt inntog i Noreg – no har vi «opposisjonen i salen». Det må trass alt vere eit noko større problem i ei tid då utfordringane med tilliten til demokratiet er betydeleg.

Eg tek opp SVs forslag. Det viktige med det er at vi forventar ei løpande oppfølging av beredskap og dekning, inkludert korleis det vil slå ut til sjøs, inkludert korleis det vil slå ut på DNTs hytter, mange av dei er utan radiodekning i dag, inkludert korleis det vil slå ut i fjellområde, inkludert hol som kan vere, inkludert sjølvsagt å følgje beredskapen løpande og setje inn nødvendige ressursar for å følgje det opp.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:50:32]: Vedtaket som ble fattet i Stortinget i 2011, er regjeringen forpliktet til å følge opp. Det gjør en uavhengig av hvilken partibok en har som statsråd. Under ansvarsområdet for Samferdselsdepartementet ligger Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, som har gjort mye av kvalitetsarbeidet med å sjekke om dekningskravene er innfridd, og i tillegg ligger det et ansvar hos spesielt Vegvesenet i å sørge for at dekningen i praksis blir god.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har gjort mange målinger og, som kommunisert i redegjørelsen fra justisministeren, funnet at de kravene som Stortinget stilte, er innfridd. Det er en bekreftelse på at regjeringen faktisk har fulgt opp de vedtakene Stortinget har gjort. Så når enkelte her har forsøkt å skape inntrykk av at regjeringen ikke har fulgt opp vedtakene fordi den består av Frp-ere, som i denne salen i 2011 stemte imot vedtaket, så er det feil. Vedtakene er fulgt opp av regjeringen.

Vedtakene er også fulgt opp i praksis, selv en del ting som Stortinget ikke fattet vedtak om i 2011, så regjeringen har sørget for at en har gjort litt mer enn det Stortinget forventet. I utgangspunktet var det ikke stilt krav om hva slags dekningsgrad en skal ha langs veiene. Det er stilt krav om hvilken dekningsgrad en skal ha der folk bor, men det er også viktig at vi har god dekning der folk ferdes. Vegvesenet rapporterer til oss at utbygging av DAB langs veiene er i rute, at en vil ha minst like god dekning som det FM-båndet i dag gir. Det er viktig ikke minst i tunnelene. Statens vegvesen bekrefter at også utbyggingen der er i rute, at arbeidet vil være ferdig i tråd med slukkeplanen. Det er riktig at måler en i dag, vil en kunne finne hull der det er FM-dekning, men ikke ennå DAB-dekning, men etter den slukkeplanen som er lagt, skal dette være på plass – i løpet av 2016 vil Vegvesenet ha installert DAB-sendere i alle tunneler som er lengre enn 500 meter, og som har en årsdøgntrafikk på over 5 000 biler. Alle tunnelene som i dag har FM, vil få DAB, og alle nye veitunneler over 500 meter, får installert DAB.

For Nordland, som er først ute, er siste status at de fleste tunneler er ferdig utbygd. De tunnelene som gjenstår, har dato for ferdigstillelse før nyttårsskiftet, med unntak av én tunnel som ikke vil være ferdig til slukking, for der jobber en rett og slett med å finne ut hvor en skal finne plass til det tekniske anlegget. Dermed er dette i rute, med det ene unntaket, men det er et praktisk unntak og har ingenting med politikk å gjøre.

I flere fylker med mye trafikk, bl.a. Oslo, Østfold og Akershus, er DAB-dekningen allerede på plass i tunnelene, selv om slukketiden ikke er kommet ennå. I andre områder vil Vegvesenet trenge tid fram til FM-slukkingen for å fullføre utbyggingen, men mener altså at de er i rute.

Det er i dag om lag 1 100 tunneler på riksveiene og fylkesveiene, og 95 pst. av trafikken på riksveiene vil gå gjennom tunneler med DAB, men det er altså en bedre dekning enn det en mener er i dag med FM. DAB gir bedre beredskap i tunnelene sammenlignet med det som er med FM, for da er det stort sett NRK P1 en må lytte til for å få den varslingen, men med DAB vil en kunne få det inn på alle kanaler.

Som nevnt av justisministeren, er arealdekningen innfridd. Når det gjelder dekning på fjellet, regner en med at en har en dekning som er tilsvarende FM mono, og bedre enn det en har i dag på FM stereo. En utfordring som dog ikke var et krav fra Stortinget, gjelder digitalisering av bilparken. Stortinget vedtok at en skulle ha tilgang til rimelige løsninger, men det vi ser, er at det bare er 28 pst. av bilparken i Norge i dag som har valgt å installere DAB-radio. Det er, som justisministeren nevnte, selvsagt en utfordring, for har en ikke mottaksutstyr, får en heller ikke de varslingene som er. Men det var heller ikke et krav fra Stortinget.

NAF oversendte tilbakemelding på veidekningen i Nordland, og NRK gjennomgår disse. Etter gjennomgang av 75 av 100 tilbakemeldinger, er det svært få av dem som skyldes dekningsproblem. Det er altså andre utfordringer folk har når de opplever skurring eller lignende på radioutstyret sitt. Så alt i alt, ut fra et beredskapshensyn, har regjeringen fulgt opp de vedtak Stortinget har gjort. Vegvesenet og andre har gjennomført det i praksis, og på den måten har vi gjort jobben vår.

Statsråd Anders Anundsen [11:16:40]: La meg først vise til redegjørelsen under sak 1, og så si et par ord om store teknologiskifter, for det skaper alltid utfordringer. Det er ikke mer enn et år siden vi markerte at vi hadde gjennomført et enormt teknologiskifte når det gjelder det nye nødnettet som nødetatene og en rekke andre nå bruker fullt ut. Det var et arbeid som startet for svært mange år siden, jeg tror vi snakker om 18 år siden, og som for ca. et år siden ble markert som utbygd nasjonalt.

Selv om en da på en måte fikk sammenkoblet nødnettet slik at det nå brukes over hele landet, vil det fortsatt være dekningsutfordringer noen steder. Fortsatt er det slik at Direktoratet for nødkommunikasjon er ute og retter opp, bytter ut eller tetter sorte hull. Så jeg tror det er viktig når vi snakker om både teknologiskifter generelt og beredskap spesielt, at en også har med seg at vi aldri kommer i en situasjon hvor alt er 100 pst. sikkert, trygt og uangripelig.

Det vil alltid være sårbarheter. Jeg tror derfor det er viktig å ta med seg den rapporten som DSB kom med – jeg sa 3. desember i mitt innlegg i sak 1, det er 2. desember som er riktig dato. Der peker de på akkurat dette: Selv om ting er trygt, selv om ting fungerer, vil det også kunne være sårbarheter. Da er det viktig hele tiden å følge opp hvordan en kan tette de sårbarhetene i en størst mulig grad. Jeg tror det er viktig å ha med seg det, også inn i den videre diskusjonen om hvordan en skal jobbe med teknologisk sikkerhet fremover.

Regjeringen har varslet at vi nå før jul kommer med en egen samfunnssikkerhetsmelding. Vi har varslet at vi kommer med en egen oppfølging av Lysne-utvalgets innstilling gjennom en egen stortingsmelding om IKT-sikkerhet. Det er fordi utviklingen går veldig fort, og det er nye utfordringer som skapes. Når en gjennomfører større teknologiskifter, vil det bestandig være slik at en får tettet igjen en del sårbarheter, men at det også kan bidra til at det avdekkes nye sårbarheter. Da er det viktig at en i det løpende oppfølgingsarbeidet faktisk evner å lukke de sårbarhetene i så stor grad som mulig. Jeg er veldig fornøyd med at DSBs konklusjon er at

«de beredskapsmessige konsekvensene av slukkingen av FM-nettet og overgang til DAB er usikre, men mest sannsynlig små».

Jeg må erkjenne at en av hovedårsakene til at jeg nå tok ordet på nytt, uten å formidle så veldig mye mer enn det jeg gjorde i mitt forrige innlegg, var at jeg la til grunn at det kanskje ble replikkordskifte etter redegjørelsen. Det ble det ikke, men det er altså mulighet for det nå.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [11:26:19]: Denne debatten har vist at flere partier nå er tydelige på at man ikke ønsker en utsettelse av selve FM-slukkingen. Det er jeg veldig glad for, og jeg er også glad for at den informasjonen som er gitt fra regjeringens side til Stortinget tidligere, som er offentlig kjent, og som er gjentatt i dag, er med og beroliger Stortinget om at beredskapen er ivaretatt.

Så om selve saken som vi har til behandling. En eventuell utsettelse vil slå veldig negativt ut for kringkasterne som har investert store summer i tillit til Stortingets beslutninger. Jeg må oppklare noe som er sagt fra talerstolen tidligere, om ekstrautgiftene ved å drifte to parallelle nett, som ligger på om lag 200 mill. kr, og som Senterpartiet nå egentlig tar til orde for. Det er ikke Stortinget som skal bevilge det, det er kringkasterne man sender den regningen til. Kringkasterne betaler leie til Norkring, og det er denne leien som koster 200 mill. kr, og som jeg regner med Senterpartiet er i dialog med kringkasterne om kringkasterne har mulighet til å betale for.

I tillegg til at man pålegger kringkasterne en så stor ekstrakostnad etter at de har gjort det som Stortinget har uttrykt ønske om, har også et stort antall forbrukere oppgradert til DAB, kjøpt radioapparater og adaptere. Hele 71 pst. av norske husstander har nå en DAB-radio, og det er fordi politikerne i Norge i mange, mange år – snart 16 år – har hatt høye forventninger om at et teknologiskifte skal på plass, og at forbrukerne må være med på den dugnaden det er å gå over fra FM til DAB. I Nordland er DAB nå den mest brukte lytteplattformen. DAB ligger foran FM og internettradio. Det viser seg at lytterne, med sine høye krav til kvalitet og mangfold, er med på å føre radiomediet inn i en digital tidsalder.

Jeg synes det er grunn til å minne om at DAB-nettet gir et bedre radiotilbud til hele landet, og det vil særlig være merkbart for mange i Distrikts-Norge. Vi som bor i by, har det greit. Vi har mange kanaler med god kvalitet, mens folk ute i distriktene gjerne bare har noen få kanaler å lytte til, og i FM-nettet skurrer det mye fortsatt. Derfor er det veldig overraskende at Senterpartiet legger frem dette forslaget her i dag, som vil føre til at radiotilbudet særlig for folk i distriktet ikke blir bedre.

Teknologiskiftet krever noe av oss som forbrukere. Vi kan ikke forvente at det skjer helt friksjonsfritt, og de bekymringene som kommer fra folk, skal vi ta på alvor. Vi vet nå at veldig mange av de feilkildene som er, f.eks. er knyttet til at man installerer adapterne feil, eller at antennen ikke er jordet. Det er slike ting mange forbrukere får hjelp til ved at man tar kontakt med call-sentrene eller andre, ikke minst staben til NRK, som har mulighet til å rykke ut og hjelpe folk.

De fleste av de punktene som DSB tar opp i sin rapport, er de samme som vi har vært opptatt av. Jeg er veldig glad for justisministerens redegjørelse, som er tydelig på at denne rapporten, som ble offentliggjort på fredag, ikke lar det være noen tvil om at beredskapen er ivaretatt. Og selv om Stortinget tidligere ikke har stilt krav om sjødekning, er jeg glad for at NRK har tatt initiativ til å måle det.

Jeg vil følge utviklingen i dekningen nøye for å sikre at beredskapen er ivaretatt. Jeg er enig med forslagsstillerne i at god dekning er helt sentralt, og jeg synes derfor også at forslaget som SV legger frem her i dag, er et godt forslag.

Anette Trettebergstuen (A) [11:41:34]: Arbeiderpartiet var for DAB, og vi er for DAB, gitt at forutsetningene som Stortinget har vedtatt, er ivaretatt. Vi er nødt til å kunne se folk i øynene og si nettopp det, at forutsetningene vi vedtok, bl.a. om beredskap, går som planlagt. Runden i dag har vært avklarende i så måte. Statsrådene bekrefter at det er ingen grunn til bekymring knyttet til beredskapen.

Det som det er grunn til bekymring for, er det spillet vi ser at Fremskrittspartiet holder på med i salen i dag, men ikke minst – og mer bekymringsfullt – det de har holdt på med land og strand rundt det siste året, der representanter for Fremskrittspartiet i Stortinget reiser rundt og undergraver det ansvaret og den jobben Fremskrittspartiet i regjering er satt til å gjøre med å gjennomføre DAB-utbyggingen og slokkingen av FM-nettet. Det er derfor vi er her i dag. Det er derfor det er skapt tvil rundt hva som skjer. Det er derfor folk er urolige. Ja, det er mye på grunn av Fremskrittspartiets representanter og deres argumentasjon – feilinformasjon og påstander om at beredskapen svekkes ved innføringen av DAB.

Representanten Thomsen sa til Dagsavisen nylig av slokkingen må skrinlegges av hensyn til de konsekvensene dette får for beredskapsevnen og sikkerheten i samfunnet. Derfor skulle Fremskrittspartiet stoppe dette. I innstillingen går de så langt at de skriver at det handler om liv og helse. Heldigvis er statsrådene fra Fremskrittspartiet klare på at dette er feil. Beredskapen holder. Fremskrittspartiet i Stortinget tar feil.

Men så kommer Fremskrittspartiet med andre argumenter. Nå bruker representanten Thomsen og hans kolleger som argument for ikke å slokke at folk ikke har konvertert bilradioene sine eller kjøpt nye radioapparater. Er det så veldig rart da? Hvis man skulle fulgt Fremskrittspartiets argumentasjon og oppfordringer, ville det ikke vært noen grunn til å kjøpe nye radioapparater. Fremskrittspartiet skulle jo fikse biffen og stoppe hele greia.

Dette med utgiftene og de praktiske utfordringene som folk får ved innføringen av DAB og et så stort teknologiskifte, var selvfølgelig med i beregningen da vi vedtok det vi gjorde, for det er ikke uproblematisk. Men vi valgte likevel å gjøre det, fordi vi tror at løsningen totalt sett vil bli bedre for folk når gjennomføringen er gjort fullt ut. Og folk har jo investert: De har investert i radioer, bilsendere og adaptere til radioene sine. Og bransjene har investert. Det er for sent å snu.

Jeg mener at innstillingen og det Fremskrittspartiet har argumentert med det siste året, og den snuoperasjonen de i Stortinget i dag fører i argumentasjonen, gjør det nødvendig at Fremskrittspartiets representanter kommer opp på denne talerstolen og sier at de har tatt feil knyttet til beredskapssituasjonen, og at de stoler på statsrådene sine.

Heidi Greni (Sp) [11:45:00]: Vi som hører og ser på NRK, mangler ikke reklameinnslag for DAB-teknologiens fortreffelighet. Det er bare fordeler, sies det. Men en skal ikke langt bort fra Marienlyst for å få annen informasjon. Om en befinner seg utenfor de store byene, i bilen i en tunnel, eller i en bygd ute i distriktet, er dessverre DAB-radioen mange plasser til liten nytte. Teknologiens fortreffelighet og tilgjengelighet er kraftig oversolgt.

Familie- og kulturkomiteen gjør i innstillingen et stort nummer av at Senterpartiet i 2011 var for stenging av FM-nettet. Ja, det var fordi vi stolte på informasjonen om at DAB ville nå ut til alle, og at det ville representere bedre radiotilgang for alle. Nå vet vi at det ikke stemmer. Det innrømmer også familie- og kulturkomiteen i behandlingen. Da mener jeg Stortinget gjør klokt i å være mer opptatt av nye fakta enn av hva Senterpartiet gjorde i 2011. Å lytte til Finnmark fylkeskommune, fiskerne og innbyggerne ute i distriktet betrakter ikke jeg som en svakhet. Den øvelsen skulle flere enn Senterpartiet prøve å gjøre.

Senterpartiet har erkjent at DAB-teknologien ikke er tilgjengelig for alle, og at beredskapssituasjonen på fjellet, til sjøs og langs veiene vil bli svekket. Vi er stadig flere med hytte på fjellet, og vi vil nå ikke lenger ha mulighet til å lytte til radio, med de sikkerhetsutfordringene det vil gi.

Vi mener slokkingen må utsettes til DAB-teknologien har lik geografisk og kvalitetsmessig dekning som FM-nettet. Men komitéflertallet ønsker ikke å ta inn over seg de mange fakta som viser at det faktisk ikke fungerer. De gjemmer seg bak statsråden, som sier at det er godt dokumentert at Stortingets forutsetninger er oppfylt, og de lukker ørene for alle de tilbakemeldingene som en får fra folk rundt omkring i hele landet om at det faktisk ikke fungerer slik i praksis.

Jeg vil få minne flertallet på en del fakta som burde være kjent allerede: Kun 23 pst. av bilparken har DAB-radio. Utenlandske vogntog og turister i Norge nås i liten grad gjennom digital radio, med de konsekvenser det vil få for beredskapen. Finnmark fylkeskommune har sendt brev til Kulturdepartementet og bedt om utsatt slukking.

Jeg kan også legge til at den svenske riksrevisjonen uttaler seg sterkt skeptisk til satsingen på DAB i en fersk rapport.

I denne saken bør vi lytte til våre naboer i øst. I Sverige var hensynet til lytterne, samfunnsøkonomi og ikke minst beredskap avgjørende for at politikerne sa nei til å stenge FM-nettet.

Tor André Johnsen (FrP) [11:48:12]: På begynnelsen av 1900-tallet startet de første kringkastingene, og folk fikk mulighet til å høre på radio. I Norge startet det private kringkastingsselskapet med radiosendinger i 1925, NRK tok over i 1933, da de ble etablert, og fjernsynet kom i 1960. Verden sto samlet om denne teknologiske utviklingen. Det var ikke noe Norge gjorde på egen hånd, slik vi nå legger opp til med DAB.

Innovasjon og nyvinninger har alltid preget samfunnsutviklingen. Ny teknologi har erstattet gammel teknologi, noe som i all hovedsak har ført til en positiv utvikling og en berikelse for folk flest. Innføring av fjernsyn, og så fargefjernsyn, er et eksempel på en slik berikelse. Men er slukking av FM-nettet en berikelse, og er DAB en slik positiv ny teknologi? Nei, det er allerede 21 år siden Norge startet med de første prøvesendingene med DAB, og ingen av våre naboland har valgt DAB. Så en liten markering for å støtte Sverige, ved å kle meg i gult og blått i dag, synes jeg er riktig, for svenskene har gjort det som er riktig.

Noen sammenligner tvangsinnføringen av DAB med innføringen av fargefjernsyn og flatskjermer. Det blir en helt meningsløs sammenligning, for det var fortsatt mulig å se på svart-hvitt-TV selv om farge-TV kom, og folk må ikke bytte til flatskjerm. Men slik er det ikke med DAB. Når FM-nettet slukkes gradvis, fylke etter fylke og måned etter måned, i løpet av hele 2017, er det slutt. Da er det ferdig, da er det over, da er det slutt. Da forsvinner NRK og alle de andre store kanalene, og millioner av radioer som folk flest har i dag, blir ubrukelige.

Det er ikke gratis å bytte radio. De fleste har heller ikke bare én radio, de har flere radioer. De har radio i bilen, i traktoren, i båten, på hytta, på stua, på kjøkkenet, på soverommet etc. Det blir mange radioer, og det blir en stor ekstra kostnad stortingsflertallet påtvinger det norske folk helt unødvendig. Tenk på eldre, tenk på minstepensjonister og andre som sliter økonomisk. Hvorfor skal stortingspolitikere påtvinge dem en helt unødvendig kostnad?

Vi politikere er valgt av folket for å representere folket – ikke for å styre, diktere og bestemme over folket. Det er ikke noe folkekrav å stenge FM-nettet og tvangsinnføre DAB. Det er heller motsatt. Det er et folkekrav å få beholde FM. Undersøkelser viser at hele 65 pst. ikke vil slukke FM-nettet, og kun 16 pst. vil slukke det. Dette er klar tale og en klar tilbakemelding fra folket til oss politikere. Fremskrittspartiet tar ombudsrollen på alvor. Vi lytter til folket, og vi oppfordrer resten av Stortinget – spesielt Arbeiderpartiet – til også å gjøre det, slik at folk flest slipper å bli påført en ekstra kostnad og ubehag helt unødvendig.

Martin Henriksen (A) [11:51:18]: Jeg er også en av flere representanter her i salen som har fått mange henvendelser om DAB og FM, med spørsmål om dekningen blir god nok til lands eller til havs, og spørsmål om sikkerhet. Derfor er jeg også en av flere representanter som har stilt spørsmål til kulturministeren om saken og fått forsikringer fra henne. I dag har vi også fått forsikringer fra tre andre statsråder, fra Fremskrittspartiet, særlig om beredskap. Dette er beskjeder jeg tar med meg tilbake til folk i mitt fylke.

Det er viktig å kunne svare på folks usikkerhet. Det er viktig at statsrådene gir de forsikringene de gir, det er viktig at det er foretatt gode målinger om dekningen, og det er viktig at det gis god informasjon til alle innbyggere om overgangen til DAB. Denne informasjonen har tydeligvis beroliget flere og ikke bare SV. Etter at SVs stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes i august varslet forslag om å stanse FM-slukkingen, har SV i dag fremmet forslag om å be regjeringa følge med – et godt forslag for øvrig. Men informasjonen har også påvirket Fremskrittspartiet, som nå i dag ikke snakker om sikkerhet, men om at problemet er at folk må kjøpe seg en ny radio.

Men Fremskrittspartiet har skapt usikkerhet, tvil om sikkerheten, og det er ikke en enkeltuttalelse. I merknadene skriver de at det viktigste ankepunktet dreier seg om sikkerhet, og de viser til liv og helse. Det er mulig at Fremskrittspartiet har reelle bekymringer for overgangen fra FM til DAB. I så fall har vi i dag hørt fire ulike statsråder berolige. Men dersom dette er en politisk markering for å vinne velgere på tross av kunnskapen de har fått, er det uansvarlig.

Spørsmålet om en får radiodekning når en kjører gjennom Nord-Troms, er viktig for de bilistene. Det er upraktisk å kjøre timevis med dårlig og varierende dekning. For en fisker på sjøen er radiodekning faktisk et spørsmål om liv og helse. Når et regjeringsparti sier til dem at nei, det er ikke sikkert at du får inn værmeldingen på radio med det systemet regjeringa forbereder – ja, så skaper det fort et inntrykk av at ansvarlige myndigheter gambler med folks liv og sikkerhet. Sånn kan vi ikke ha det. Det er selvfølgelig heller ikke tilfellet, og dersom det var sånn at det var fare for liv og helse ved innføring av dette systemet, regner jeg med at Fremskrittspartiet i regjering sporenstreks ville satt ned foten for lenge siden.

Man kan være uenig i sak – det er helt greit. Å være uenig i fakta er noe helt annet. I dag har fire ulike statsråder forsikret oss om at dekning og beredskap er tilfredsstillende – og at de følger med. Jeg og andre representanter fra distriktene kommer også til å følge denne saken nøye og lytte til folks tilbakemeldinger, følge med på at utbedringen fortsetter, og holde de ansvarlige ansvarlig for den videre prosessen. Men jeg håper at ingen andre i denne salen kommer til å spille på folks usikkerhet i denne saken, som enkelte har gjort til nå.

Lill Harriet Sandaune (FrP) [11:54:28]: Det burde ikke være noen overraskelse at Fremskrittspartiet har vært uenig i planene om stenging av FM-nettet. Vi har hatt samme standpunkt siden 2011 og var det eneste partiet som stemte imot planene om stenging av FM-nettet ved behandlingen av saken i Stortinget i 2011. For ordens skyld: SV, Høyre, Venstre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet stemte altså for en stenging av FM-nettet i løpet av 2017. Så har Senterpartiet i siste liten hoppet rundt og fanget opp noen signaler om at denne saken faktisk er en utfordring for innbyggere rundt i landets kommuner, og funnet ut at en slik stenging faktisk ikke er en god løsning.

Senest på Fremskrittspartiets landsmøte 2016 ble det fattet vedtak om at partiet skulle jobbe for å beholde FM-nettet. Det har altså hele tiden vært sendt klare signaler fra Fremskrittspartiet som burde vært mottatt av de andre politiske partiene. Men det er tydelig at i 2011, da beslutningen ble fattet, var man mer konsentrert om å være skrudd på sender for sin egen sak om DAB enn å være på mottaker og ta imot signaler både fra Fremskrittspartiet og fra landets innbyggere for øvrig om at stenging av FM-nettet ikke var en tilfredsstillende løsning. Holdningen ble at det er folket som ikke forstår, og at DAB er den eneste riktige løsningen.

Men hva er det egentlig denne saken handler om? Jo, denne saken handler om folk over det ganske land, i hus og hjem, folk som kjører bil, folk som er på sjøen, på hytta, på jobb eller ute på tur. Ikke minst handler denne saken også om at for mange eldre som har hatt FM-radio gjennom et langt liv, har den hele tiden har symbolisert en trygghet og en nærhet til samfunnet rundt seg. Stengingen av FM-nettet vil medføre ekstra kostnader og mye prakk og usikkerhet, særlig for mange eldre i landet.

Det må også kunne legges til at det blir fullstendig meningsløst å kaste flere millioner fullt brukbare radioer. Og hvis det skulle være noen tvil: Fremskrittspartiet har alltid vært for valgfrihet, og at folk må få mulighet til å velge hva slags nett de vil bruke, og om de skal bruke flere tusen kroner på nye radioer. Forresten kan man også ta med i betraktningen at det faktisk er mange som ikke har mulighet til å bruke opptil flere tusen kroner for å bli oppdatert med nye radioer.

Fremskrittspartiet har i denne saken hele tiden vært stilt inn på mottaker og tatt til seg signalene fra landets innbyggere og har derfor fremmet et eget forslag der vi ønsker å beholde dagens FM-nett.

Jenny Klinge (Sp) [11:57:29]: På radioen kan vi høyre alt frå nyheiter, vêrmeldingar og trafikkmeldingar til tullprat, alvorsprat, kunnskapsformidling og musikk. Så radiotilbodet til folk i landet vårt er noko Stortinget må ta på alvor. Det er all grunn til uro viss det viser seg at stortingsfleirtalet no ikkje tek på alvor at det å stengje FM-nettet frå over jul har konsekvensar som er uakseptable. Då Stortinget i 2011, den gongen med støtte frå oss i Senterpartiet, gjorde vedtak om at DAB skal avløyse FM, var det med klare føresetnader om at DAB måtte utgjere eit godt nok tilbod.

I dag er det befolkningsdekning det blir vist til frå regjeringa si side – at befolkningsdekninga er 99,7 prosent med DAB. Det høyrest jo bra ut, sjølv om det vesentlege er at dekninga blir målt geografisk, slik at det ikkje berre er kvar folk bur, men også kvar dei ferdast og oppheld seg, som blir målt.

Radiolyttarane er kjernen her. Og vi må bli einige om kven som skal ha tilgang til radio. Vi i Senterpartiet meiner det er opplagt at alle som har tilgang på FM i dag, må ha tilgang på DAB av god kvalitet før ein eventuelt skal stengje ned FM-nettet. Derfor vil vi utsetje å stengje ned FM-nettet til det er dokumentert at DAB-teknologien gjev meirverdi for lyttarane.

Det er ikkje greitt at folk mange stader faktisk vil miste tilgangen til radio neste år, og dette utgjer også ein fare for beredskapen. DAB var ein ny og spennande radioteknologi som vart utvikla på slutten av 1980-talet. Senterpartiet støttar at det blir teke i bruk ny teknologi. Men det er verdt å lytte når til og med IKT-Norge åtvarar mot å sløkkje FM.

Noreg er det einaste landet i verda som har vedteke å stengje FM-nettet. Det verkar ikkje fornuftig all den tid DAB-teknologien ikkje har god nok utbreiing i landet vårt.

Under 30 pst. av bilparken har DAB-radio. Dei som ikkje erstattar FM-radioen i bilane sine, og utanlandske turistar og utanlandske yrkessjåførar, vil ikkje kunne få trafikkmeldingar på radio viss vi stengjer FM-nettet. For meg luktar dette av uklokt. Og når noko er uklokt, kan det vere best å vente til ein sikrar seg at alt er i orden.

Så har eg ein kommentar til Ib Thomsen sitt innlegg, der han sjenerøst gav råd til oss i Senterpartiet om å seie det som det er. Svaret mitt er: Det er akkurat det vi gjer, vi er ærlege på at vi har endra meining om tidspunktet for å stengje FM-nettet. Framstegspartiet har meint det same om FM heile tida, men sidan ein endeleg fekk regjeringsmakt og kunne gjere noko med det, har ein ikkje løfta ein finger i saka. Først då Senterpartiet tok affære og leverte eit forslag til behandling i Stortinget, kom Framstegspartiet på banen igjen. Men å stemme for forslaget vårt i dag om å utsetje sløkkinga av FM-nettet, det vil dei ikkje.

Det er ikkje mest synd for Senterpartiet for at vi ikkje får fleirtal i dag, det er omsynet til beredskapen og til lyttarane vi er opptekne av. Det handlar ikkje om å spele på utryggleiken hos folk, slik representanten Martin Henriksen sa, men om å ta tryggleiken til folk på alvor.

Roy Steffensen (FrP) [12:00:37]: Jeg registrerer at flere forsøker å framstille dette som om Fremskrittspartiet er uenig med seg selv. Da anbefaler jeg dem å lese litt mer om parlamentarisme. Enhver sittende regjering er forpliktet til å gjennomføre de vedtak Stortinget fatter, uansett hvor dumme de måtte være. I 2011 fattet Stortinget – mot Fremskrittspartiets stemmer – å stenge FM-nettet i januar 2017.

I dag har vi fått en god redegjørelse av justis- og beredskapsministeren, som i sum oppsummerer at Stortingets intensjoner og kriterier fra 2011 er oppfylt, og at vi derfor kan gjennomføre stenging av FM-nettet som planlagt, noe stortingsflertallet vedtok i 2011 mot Fremskrittspartiets stemmer.

Fremskrittspartiet er fortsatt imot stenging av FM, men regjeringen er forpliktet til å følge Stortingets vedtak fram til det foreligger et nytt. Det saken i dag handler om, er muligheten for å fatte et nytt slikt vedtak. Stortinget skal nå vedta enten å utsette dette i ytterligere to år som Senterpartiet foreslår, å stanse stengingen helt, som vi i Fremskrittspartiet foreslår, eller å gå videre med vedtaket fra 2011.

I mai hadde Fremskrittspartiet landsmøte, hvor vi vedtok en resolusjon fra Fremskrittspartiet i Rogaland om fortsatt å kjempe for at FM-nettet ikke stenges, en resolusjon som handlet om forbrukerperspektivet. Alle FM-radioer i hus og hjem, i biler, traktorer og stereoanlegg, hørselsvern med radio, radioer i anleggsmaskiner og i båter vil slutte å fungere i fylke etter fylke fra 2017. Norge har opplevd økende turisme de siste årene, spesielt bobilturister. Disse, og andre som reiser inn i landet med bil eller motorsykkel, kan risikere at radioen ikke fungerer.

Et av premissene for stenging var at vi skulle følge utviklingen i våre naboland, og i Sverige har de besluttet å skrinlegge stengingen av FM. Vi mener det er uklokt av Norge å være et foregangsland for å slukke FM-nettet. Det blir dyrt for mange familier, bilister og båtfolk å skifte ut radioene. Det er anslått at mer enn ti millioner radioapparater vil være ubrukelige og havne på dynga, og det er dårlig miljø- og forbrukerpolitikk. Sett i lys av budsjettvedtak vi gjorde på mandag, er det kanskje på gamle radioapparater vi burde innføre en vrakpantordning?

Avslutningsvis: Jeg setter stor pris på at Senterpartiet nå har tatt delvis til forstanden, i og med at de ønsker å utsette stengingen. Jeg skulle veldig gjerne ha sett at de i regjeringsposisjon hadde hatt det samme engasjement for FM som de har nå i opposisjon. Hadde de hørt på oss i 2011 og latt være å bidra til at egen flertallsregjering vedtok dette, kunne hele stengingen vært unngått nå. Det er et ordtak som heter «bedre sent enn aldri», men dessverre stemmer det ikke i denne saken. Ut ifra dagens debatt ser det ut som at Senterpartiet har våknet for sent, og at slukkingen av FM-nettet starter neste år, slik som Senterpartiet opprinnelig vedtok, og ønsket, i 2011.

Lisbeth Berg-Hansen (A) [12:03:43]: Om Nordland trakk vinnerloddet eller svarteper ved å være første fylke ut, vil tiden vise. Jeg får i hvert fall veldig mange henvendelser fra nordlendinger som er redd for at de mister lyden i radioen etter den 11. januar, nettopp fordi de har kjøpt DAB-radio og fortsatt ikke har lyd i den. Uansett er det alvorligste at ett av regjeringspartiene sår tvil om sikkerhet og beredskap.

Vi har mange fiskere i Nordland. Justis- og beredskapsministeren erkjente at det må gjennomføres flere dekningsundersøkelser til sjøs. Jeg legger til grunn at fiskeriministeren er opptatt av at fiskernes sikkerhet – det sa han – og at han passer på at man ikke slukker FM-nettet før sikkerheten til fiskerne er ivaretatt.

Nå vet ikke jeg om fiskeriministeren har vært med på fiskeri. Selv har jeg som datter av to sjarkfiskere vært på lofotfiske. Det første vi startet dagen med, var å høre på værmeldingen. I den tiden var værmeldingen klokken ti på seks, den var lang, og den var detaljert. Først etter at vi hadde hørt den, ble det tatt stilling: Skal vi gå på havet i dag, eller ikke?

Fiskeriministeren viste til VHF-radioen, som faktisk sender både kulingvarsel og en lengre værmelding på dagen. Det er flott for oss som er båtturister. Men sjarkfiskeren sitter ikke i rorhuset og hører på den, han eller hun er på dekk og fisker. VHF-en bruker sjarkfiskeren når sjarken er på tur imot skjæret. Da er det ofte for sent å lytte til værmeldingen.

Så til folk flest: Nå er det veldig mange som har fått høre at grunnen til at de ikke får inn radio på DAB, er at de ikke har teknisk innsikt, de har feil antenner, de har feil adapter, de har feil ditt og feil datt. Når man kjører bil og enkelte plasser har lyd i DAB-radioen, mens man andre steder ikke har det, sliter jeg med å forstå at det er utstyret det er noe feil med. Dekningsgraden sies at skal være like bra som for FM stereo. Det er altså en dårlig trøst for oss som bor i FM mono-land. Det er faktisk en del som bor der også. Man har arealdekning versus befolkningsdekning. For dem som bor i de arealene som ikke har dekning, hjelper det altså veldig lite at alle de andre har dekning. Husk på at vi snakker om veldig mange pensjonister, og den eneste lyden de har i huset i løpet av dagen, er faktisk radio.

Jeg vil anbefale kulturministeren å få laget en helt spesifikk informasjonsbrosjyre som forteller hva slags antenne, utstyr og radio man må ha for å få inn DAB, og sende brosjyren i posten til alle som bor i Nordland. Pass bare på: ikke på en lørdag, for da har man ikke post heller.

Håvard Jensen (FrP) [12:07:01]: Jeg får benytte sjansen, dette kan bli den siste.

For å tilfredsstille Arbeiderpartiet vil jeg understreke at jeg stoler på det som våre ministre sier om sikkerhet og beredskap. Men som folkevalgt har jeg lært at det er klokt å lytte til folket, og Fremskrittspartiet har lyttet til folket i denne saken. Tilbakemeldingene fra brukerne er at DAB har store hull i dekningen og ikke erstatter FM-nettet per i dag. De vil beholde FM-nettet i tillegg til DAB.

FM-nettet har store hull per i dag. Selv beveger jeg meg i Østfold, jeg kjører faktisk 50 000 km i året i et tettbygd fylke, som Østfold er. Jeg har selvfølgelig installert DAB-adapter i bilen, men jeg opplever stadig hull i dekningen – selv på sentrale steder. Jeg må ofte ty til det ordinære FM-nettet. Nå ønsker Fremskrittspartiet å stoppe stengingen av FM-nettet. Det er fordi ulempene for brukerne ved å stenge ned åpenbart er større enn fordelene.

Det er vel lov å se på hva andre land gjør. Så vidt jeg vet, er det svært få land som ønsker å gå over til DAB, med mange gode begrunnelser. En av begrunnelsene er bl.a. at teknologien har gått ut på dato, den begynner å bli for gammel. Skal vi bli et av de få landene som innfører et system som har gått ut på dato? Det er bare et spørsmål. Det er vel heller ikke spesielt turistvennlig når de som velger å bruke bil for å besøke Norge, må kjøpe adapter på grensen for å lytte til radio. Det er kanskje god butikk, men fornuftig er det ikke.

Jeg tror vi bør sette på bremsene og tenke oss om én gang til før vi fortsetter med å innføre et system som svært få andre land i Europa mener er bra nok, uten at vi har andre alternativer.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:09:25]: Da denne saken var til behandling i 2011, var vi i Senterpartiet svært opptatt av at den dagen eventuelt FM-nettet skulle slukkes, skulle en del vilkår være på plass. Det virker det som at de fleste som har hatt ordet i dag, har glemt, de har glemt å lese innstillingen før debatten.

Hvis man leser innstillingen, er det ganske tydelig hvilke premisser som skulle være på plass. For eksempel var flertallet da opptatt av at man ser for seg at de fleste andre europeiske land skal gjennom det samme teknologiskiftet. Den premissen er nå borte. Det står veldig tydelig i merknadene at det skal være «en merverdi for lytterne før den endelige slukningsdatoen fastsettes» for FM-nettet – rett ut nettopp det vi diskuterer nå. Det står at det skal være «gode løsninger for radiomottak i bil» før FM-nettet slukkes i 2017. Det pekes direkte på at man kan utsette slukkingen til 2019 hvis man ikke er fornøyd med den dekningen som er på det tidspunktet. Det står at man skal ha «tilsvarende dekning som P1 har i FM-bandet» hvis man skal kunne slukke det i 2017. Så det er premiss, på premiss, på premiss i innstillingen fra 2011 som tydeliggjør at stortingsflertallet da var opptatt av at her skulle det være åpninger hvis tilbudet ikke var godt nok, og det er det som er grunnen til at vi kom med det utsettelsesforslaget, for tilbudet er ikke godt nok, og det er så mye uro. Så kan man sitte i Stortinget og si at folk skjønner ikke hvordan de skal montere radio eller de forstår ikke sitt eget beste eller at det er ikke et problem at det ikke er radiodekning i bilen mellom husene, men da vi diskuterte det, var det nettopp for at det skulle ha en merverdi for det norske folk, ikke for at det skulle ha en mindreverdi. Vårt forslag er nettopp å utsette det, ikke å avvikle DAB-satsingen – det er ikke det vi tar til orde for, for DAB er jo der, men at vi fortsatt skal ha et godt og trygt tilbud gjennom FM før vi slukker ned.

Så var det en viktig ting som skjedde med Thorhild Widvey som kulturminister. Hun sendte et brev 18. februar der hun skriver rett ut: Det vil ikke bli stilt spesifikke krav til arealdekning i DAB-nettet – det er Thorhild Widveys ord. Det er det som nå liksom har blitt premissen for debatten, at det ikke skal stilles noen arealkrav. Når en leser innstillingen, ser en at vi sier ikke det der. Der skriver vi at det skal være «tilsvarende dekning som P1 har i FM-bandet». Og så har da Høyre, når de har fått makt sammen med Fremskrittspartiet, vært veldig tydelig på at det ikke skal stilles krav til arealdekning. Vi er uenig i det, for det er veldig viktig at man har god radio også når man kjører mellom husene, og ikke bare i husene, for det er en veldig viktig del av vår infrastruktur nettopp at vi har en velfungerende radiosituasjon. Derfor kommer vi også til å stemme for Fremskrittspartiets forslag for vi ser ikke det som et endelig vedtak, men som en mulighet til å få utsatt det litt, og jeg håper at også de andre representantene som støtter vårt syn om utsettelse, stemmer for vårt forslag.

Kjell-Idar Juvik (A) [12:12:37]: Det digitale radioskiftet skal være en forbedring av både kvalitet og gi et mer mangfold av radiokanaler, såkalt merverdi. Det vil det bli, men det forutsetter at man har et godt utbygd sendernett, og først ute er mitt hjemfylke, Nordland, som skal stenges ned den 11. januar kl. 11 – sikkert for at vi i det hele tatt skal klare å huske det.

Det alvorligste i denne saken har vært Fremskrittspartiet som har satt spørsmålstegn ved beredskapen både i sine merknader i saken i dag, i media og ikke minst fra talerstolen her i går. Derfor var det helt riktig at vi ikke behandlet denne saken i går uten at vi fikk det bekreftet fra de ansvarlige statsrådene for sikkerhet på sine områder. Hver enkelt statsråd har, som det ble sagt i morges, ansvar for beredskapen på sitt eget område, og vi har i dag fått bekreftet fra alle fire at beredskapen ikke vil bli svekket med overgangen i 2017. Likevel står Fremskrittspartiet med sitt forslag om å stoppe slukkingen, og dette viser selvfølgelig ikke noe særlig tillit til egen regjering. De har i dag sagt at de tar dette til etterretning og er beroliget når det gjelder beredskapen – det er bra – men det må også bety at de ikke står ved sine merknader i dagens innstilling der de viser til svekket beredskap, og det kan de gjerne bekrefte senere i debatten.

Det er bra at man jobber for fullt med å bedre dekningen, for det er ikke tvil om at det er mange som opplever dårlig dekning, og det må vi ta på alvor. Vi får daglig tilbakemeldinger fra innbyggerne i Nordland, og for så vidt også fra resten av landet, om de problemene som er. Men det er også viktig at de som har disse problemene, melder fra, for jeg opplever at det blir tatt på alvor, og at man forsøker å bedre dekningen. Så er det en stor utfordring at det kun er 28 pst. som har DAB i bilene – jeg ser den, men vi skal også minne oss selv på at den dagen vi digitaliserte tv, var vi omtrent i samme situasjon i tida opp mot overgangen.

Jeg er også glad for at regjeringen til slutt besluttet å oppgradere tyfonene, altså varslingssystemene, for det så lenge ut til at de skulle stenges ned, men som nevnt her i dag, ble det i revidert bestemt at de i framtida skal styres av nødnettet.

Når det gjelder dekningen langs kysten, er det viktig at vi får den på plass, og at man legger opp til en dekning ikke minst for kystfiskerne. Der har det vært en utfordring utenfor Røst, der det har vært et stort hvitt område, og vi har fått bekreftet de senere dagene at det kommer på plass, og det fikk vi også bekreftet i dag når det gjelder Skomvær fyr. Dette viser at koordineringen innad i de forskjellige etatene er viktig, og jeg oppfordrer regjeringen til at man også i framtida sørger for at det er god koordinering, slik at vi ikke opplever sånne situasjoner. For å styrke det klare budskapet er det fornuftig å gå for SVs forslag, der vi helt klart gir ansvaret til regjeringen for å følge opp disse tingene.

Tom E.B. Holthe (FrP) [12:16:05]: DAB-radio brukes som fellesbetegnelse på både DAB og DAB+. Når det reelle digitale radioskiftet er gjennomført, må du ha en DAB+-mottaker for å lytte til alle DAB-kanalene. Jeg og mange med meg har DAB i bilen. Vi har kjøpt DAB hjemme, på hytta, i bobilen osv. Men den teknologien er faktisk gått ut og erstattet med det man i dag kaller DAB+. Jeg mener mange er blitt forledet til å kjøpe DAB-radio, framfor DAB+, ikke minst fordi dette er underkommunisert.

Norges Bilbransjeforbund synes DAB-problematikken er uoversiktlig, ikke bare når det gjelder FM, men også det faktum at mange som var tidlig ute, kjøpte biler utstyrt med DAB og ikke det nyere systemet som til slutt ble valgt; DAB+. Her er det mange forbrukere som på et tidlig tidspunkt nærmest ble lurt til å kjøpe framtidens radio, som det faktisk ikke var – man kjøpte teknologi som gikk ut fort. Det er derfor etter min mening nærmest uforståelig at man ikke bare skal skrote en rekke FM-radioer, men også en rekke DAB-radioer. Mange forbrukere vil etter omleggingen ha store utlegg for å følge med i utviklingen, et utlegg jeg regner med at de fleste gjerne skulle vært foruten.

De fleste teknologer har for lengst sett at framtidens radio kommer til å bli distribuert via mobilnettverk, wifi og satellitt, alt basert på IT-teknologi. Hvorfor forbrukerne og radiostasjonene skal investere svært mange milliarder kroner i nytt utstyr er en gåte, når en helt ny teknologi er i ferd med å ta over. I en slik usikker situasjon ville det ha vært mye smartere å la FM-nettet få leve noen år til.

Sverre Myrli (A) [12:18:38]: Som romeriking husker jeg godt Kløfta-senderen – det kjente landemerket langs E6 sør for Kløfta, som sendte signaler på langbølgen over store deler av Østlandet. Da Kløfta-senderen ble lagt ned ved årsskiftet 1994–1995, ble det ramaskrik. NRK opplevde lytterstorm, og vi fikk høre at nå fikk ikke eldre folk lenger høre radio, for de måtte gå til anskaffelse av FM-radio. Ja, Senterpartiets Arne Haukvik brakte saken til Stortinget, der kulturminister Åse Kleveland måtte svare.

«Kan statsråden få vurdert denne saka på ny, da mange lyarar har fått dårlegare mottakstilhøve?», spurte Haukvik.

Det er bare vel 20 år siden, men sannelig er debatten vi har nå ganske lik den debatten som vi hadde da. Jeg tror vi kan slå fast: Det gikk ganske bra. Jeg møter iallfall ikke veldig mange som ber oss om å sende på langbølgen igjen.

Jeg husker også da vi på begynnelsen av 2000-tallet diskuterte digital-TV. Jeg husker det var en som skrev et harmdirrende innlegg, en såkalt kommentator, og kalte det kulturminister Valgerd Svarstad Hauglands krøttersti. Jeg tror det gikk ganske bra med digital-TV også, jeg. Etter nøye vurderinger har jeg kommet fram til at digitale løsninger er kommet for å bli, også digital radio.

Men dekningen må være god. Senest i dag har jeg fått en henvendelse fra Setskog – det er ikke langt unna Oslo, det ligger øst i Akershus – om at det der ikke er DAB-dekning. Det holder ikke. DAB-dekningen må selvsagt bygges ut, noe som også gjøres.

Så vil jeg legge til: Det høres ut til, i debatten i dag, at det er veldig god FM-dekning absolutt overalt. Det stemmer ikke. Mange steder er det dårlig FM-dekning, og mange steder er det nå bedre DAB-dekning enn det er FM-dekning, også i store hytteområder i fjellheimen, som det tidligere er blitt referert til.

Det går nok bra denne gangen også. På 1950-tallet diskuterte Stortinget om vi skulle innføre fjernsyn. Det var svært omstridt. Det var da Kristelig Folkeparti-høvdingen Nils Lavik sa noe sånt som:

«Kunne eg stogga fjernsynet, ville eg gjera det».

Det gikk ganske bra. Fjernsynet ble ikke «stogga». For ganske nøyaktig 45 år siden, i desember 1971, vedtok Stortinget med 94 mot 34 stemmer å innføre fargefjernsyn som en prøveordning. Det gikk ganske bra med fargefjernsynet. Det går nok bra denne gangen også.

Kåre Simensen (A) [12:21:57]: Det slo meg da representanten Skei Grande hadde sitt innlegg og sa hun var redd for norsk musikk: Den musikken jeg først tenker på i denne sammenheng, er «Ro, ro til fiskeskjær, hvor mange stemmer får vi der?» – med hensyn til våre venner fra Fremskrittspartiet. De har hatt en del variable argumenter for å stoppe DAB-nettutbyggingen. Først var det teknologien – den var gammeldags, ikke moderne – det var forbrukerperspektivet – 20 millioner radioer skal kastes – og etter hvert ble det beredskap.

Til det første, om gammel teknologi. Jeg har lyst til bare å si det slik: Det er den eneste teknologien som finnes når det gjelder radiokringkasting, for å kunne sende radio med digital lyd og tilhørende datatjenester. Det er også en standardisert løsning, som Det europeiske kringkastingsområdet – eller hva det måtte være – har definert standarder for. Så jeg er trygg på at teknologien er god. At man i dag er kommet til DAB+, viser bare at teknologien utvikler seg, at den bare blir bedre, og det blir både bedre plass til kanaler og, ikke minst, bedre lyd.

Jeg har også lyst til å kommentere dette med utstyr i bil. Jeg kjøpte tidlig de første adapterne, og jeg må jo innrømme at jeg har plundret veldig mye og har hatt store problemer med å argumentere for at det var riktig å få DAB. Men etter hvert som utstyret har utviklet seg og man har fått de nye adapterne som skifter frekvenser selv, er det blitt god lyd. Jeg får inn lyd der jeg tidligere ikke fikk inn lyd med de litt mer umoderne adapterne.

FM har det samme problemet. Vi måtte skifte frekvenser for å kunne få inn lyd, så det er ikke noe nytt at regionblokken, som NRK sender sine kanaler med, må skifte frekvenser når man passerer grenseområdene. Adaptere med automatisk skifte er å anbefale. Jeg vil også henvise til utsalgsstedene med hensyn til å prøve å få ned prisen, for det er for dyrt i dag. Det skal jeg være helt ærlig på.

Når det gjelder målingene, er det ikke bare teori. Jeg er overbevist om at det er kjørt mil etter mil etter mil etter landeveien, nettopp for å kunne fange opp signalene på de fleste stedene. Jeg vet at selv i hele Finnmark – mitt eget hjemfylke – er det kjørt rundt på alle de veiene som måtte være tilgjengelige, så der har man fått en meget god dekning. Også på områder der vi ikke hadde FM-radio, er det i dag DAB. Det tror jeg er også viktig med tanke på det som var åpningen – hovedtemaet – i dag: sikkerhet.

Jeg vil gi honnør til statsrådene som har stått her og bekreftet at beredskapen er ivaretatt på en god måte på alle områdene, som vi la til grunn da Stortinget tidligere gjorde sine vedtak.

Eirik Sivertsen (A) [12:25:16]: Jeg er glad for at vi i dag har fått slått fast to viktige ting. Det ene er at vilkårene Stortinget stilte til innføring av DAB, er oppfylt, og at man har ryddet av veien den usikkerheten som ble skapt omkring beredskap og sikkerhet i nettet. Jeg vil benytte anledningen til å takke statsrådene, som har svart på spørsmålene fra Stortinget på en god måte og ryddet denne tvilen av veien.

Jeg er av dem som er teknologioptimister. Jeg mener at DAB vil gi et bedre tilbud til lytterne. Jeg mener det gir flere kanaler, det gir større muligheter, det gir bedre lyd.

Men det er alltid utfordringer med teknologiskifter. Derfor er jeg også veldig glad for det forslaget som SV har fremmet, og jeg er glad for de forpliktelsene som regjeringens medlemmer har tatt på seg, som gjelder hvordan de ønsker å følge det opp, ved å følge situasjonen nøye. Jeg har også vært i dialog med radio.nrk.no, som jobber med innføringen av dette. De er også veldig opptatt av å løse problemer underveis.

Jeg har lyst til å bruke noe tid på å minne om hvorfor vi står her i dag, og hvorfor vi ikke gjorde denne saken ferdig i går. Det er altså sånn at Fremskrittspartiet gjennom sine merknader i innstillingen skapte usikkerhet om beredskapen og sikkerheten ved innføringen av DAB – til tross for at ansvarlig statsråd i brev av 2. november til Stortinget sier at beredskapen vil bli styrket. Til tross for det har Fremskrittspartiet fremmet et forslag. Det må bety at Fremskrittspartiet ikke har tillit til kulturministerens vurdering. I går fra talerstolen sa representanten Thomsen at sikkerhet var en av grunnene til at de gikk inn for utsettelsesforslaget.

Det er tydeligvis mange forskjellige oppfatninger i denne salen av hva parlamentarisme er. Jeg synes det er greit, som kulturministeren sa, at statsrådene i det minste må kunne kommentere de sakene vi har til behandling, og at vi kan enes om det. Det vi har til behandling i dag, er Innst. 99 S, men det følger også tre forslag med saken. Nå har flere statsråder vært utfordret på å kommentere de forslagene som er til behandling, men det har de ikke evnet å gjøre. Fiskeriministeren strakk seg til å beskrive et forslag som klokt – det er jo en vurdering – men å ta stilling til de andre forslagene har regjeringens medlemmer ikke klart å gjøre. Jeg trodde noe av oppgaven til regjeringen var å kunne gi Stortinget regjeringens vurderinger, slik at vi kunne ta dem i betraktning i debattene vi skal ha her i huset.

Hvor er statsministeren? Denne regjeringen spriker i alle retninger – man klarer jo ikke å stå bak anbefalingen om at DAB bør innføres i Norge.

Anniken Huitfeldt (A) [12:28:31]: Jeg støtter DAB, og jeg foreslo det som statsråd for Stortinget i 2011. Det er jo en plikt som statsråd å si hva man mener i ulike saker, men i denne saken er det innført en helt ny form for parlamentarisme: den nøytrale statsråd. Statsrådene Anundsen, Solvik-Olsen og Sandberg vil ikke si til Stortinget hva de mener om ulike forslag, av hensyn til Stortinget. Stortinget har altså stilt disse statsrådene en rekke spørsmål i dag, men de nekter å svare. Dette er ikke i overensstemmelse med det som er statsrådens ansvar når det gjelder representantforslag. Tvert imot kommer disse tre statsrådene jevnlig til Stortinget med anbefalinger omkring representantforslag, og i denne saken har flere statsråder kommentert de ulike forslagene og sagt noe om hvorvidt de er kloke eller ukloke. Det mangler ikke på vurderinger, bl.a. fra statsråd Anundsen. Han mener at Fremskrittspartiets stortingsgruppe stoler på regjeringa når det gjelder beredskap, men vi har altså ikke hørt hva Ib Thomsen fra Fremskrittspartiet mener. Er det slik at Fremskrittspartiets stortingsgruppe stoler på egne statsråder når det gjelder uttalelsene om at beredskapen i Norge blir bedre med DAB og blir meget god når vi slukker FM-nettet? Det må vi ha et svar på i denne salen.

Det som er en ytterligere pussighet i denne saken, er at Fremskrittspartiet henviser til det de sa i 2011. Betyr det at vi kan forvente at dersom det fremmes representantforslag i denne salen, enten det handler om nei til bompenger, f.eks., nei til ekteskapslov eller nei til røykelov, i tråd med det Fremskrittspartiet tidligere har ment i ulike stemmegivninger i denne salen, så vil Fremskrittspartiet stemme for disse forslagene? Eller er det bare nå?

Alle forstår at mangel på ønske om å uttale seg i denne saken har ingenting med respekt for Stortinget å gjøre; det har å gjøre med hensynet til egen partitaktikk – muligheten til å kunne si én ting her og en annen ting ute i landet.

Statsråd Hofstad Helleland forsøker ganske hjelpesløst å angripe Arbeiderpartiet i denne saken. Alle forstår at det er vi som redder regjeringa. Det gjør ikke Fremskrittspartiet.

Mandag hadde vi en kaotisk situasjon i denne salen. Statsministeren sa at nå kom regjeringspartiene og samarbeidspartiene til å opptre mer samlet. På tirsdag og i dag får vi denne saken. På beredskapsområdet må denne regjeringa ha styring. Her har ikke regjeringa engang styring på sine politiske partier representert på Stortinget.

Arild Grande (A) [12:31:48]: Jeg synes Fremskrittspartiets håndtering av denne saken er helt utrolig. Her har vi i lang tid fått presentert argumenter om at slokking av FM svekker beredskapen. Nå hører vi at det i debatten her blir påstått at det ikke er argumentet, det er forbrukerperspektivet som er argumentet. Vel, i innstillingen som ligger til grunn for denne debatten, skriver Fremskrittspartiet:

«Ideelt sett bør ikke FM-nettet stenges i det hele tatt. En viktig begrunnelse er sikkerhet og beredskap.»

Og de skriver videre at det første, og viktigste, ankepunktet dreier seg om sikkerhet.

I debatten som oppsto i går, da Arbeiderpartiet fremmet utsettelsesforslaget, sa Ib Thomsen fra Stortingets talerstol at han hadde fått signaler fra hele Norge, og han støttet forslaget fra Arbeiderpartiet «fordi det nettopp er uklart om sikkerheten og dekningen rundt omkring i landet.»

Ib Thomsen har et innlegg på trykk i en lokalavis, som har blitt spredt over hele landet den siste uken, hvor han skriver:

«Jeg er oppriktig bekymret for sikkerheten til folk som ferdes på sjøen og i fjellet og som kanskje ikke får viktig informasjon om værforhold grunnet stengingen av FM.»

Så påstås det fra både ham og kulturministeren at beredskap ikke er argumentet. Det er dobbeltkommunikasjon de luxe. Jeg må da utfordre Ib Thomsen og Fremskrittspartiet: Betyr dagens kuvending at Fremskrittspartiet med dette innrømmer at de har tatt feil i sine påstander om at slokking av FM-nettet svekker beredskapen? Jeg vil gjerne ha det bekreftet. For det er det som er grunnen til at Stortinget har tatt beslutningen om å få en redegjørelse fra de aktuelle statsrådene fra Fremskrittspartiet, og som gjør at saken har skapt unødvendig uro de siste dagene. Og hvis ikke Ib Thomsen kan gjøre det, forlanger jeg at parlamentarisk leder i Fremskrittspartiet kommer opp og sier at Fremskrittspartiet på Stortinget har tillit til egne statsråder. For når Fremskrittspartiet nå fremmer forslag, til tross for at Fremskrittspartiets statsråder forsikrer om at beredskapen er ivaretatt, da har vi en mildt sagt krevende parlamentarisk situasjon – ikke først og fremst for oss, men for statsminister Erna Solberg. Det er hennes autoritet som blir satt på prøve når det fremmes forslag som blir oppfattet som mistillit mot statsråder både fra Fremskrittspartiet og fra Høyre.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [12:35:04]: Jeg takker for debatten. Det har vært interessant. Jeg registrerer at vanlige folks bekymringer ikke blir gjort så fryktelig stort nummer av i denne salen. Det bekymrer meg. Vi er valgt av folket for folket.

Før sa man alltid: Viktig melding, lytt på radio. Det skal fortsatte gjelde. Det tror jeg egentlig alle her er enige om. Det er vi nødt til å sikre oss at faktisk er mulig også i framtida.

Radio er viktig for folk. Det er både hygge, det er en kulturbærer, og det er beredskap. Mediemangfoldet er viktig. Det er viktig at vi sikrer det også framover.

Så har jeg lyst til å komme med en henstilling til NRK. Representanten Lisbeth Berg-Hansen var opptatt av å sende ut mer informasjon til lytterne vedrørende slukkingen av FM-nettet. Det synes jeg man skal gjøre, med en beskrivelse av hva som skjer, og om hvordan man kan få hjelp. NRK har opprettet et callsenter, så vidt jeg vet, og det tenker jeg vil være viktig i fortsettelsen.

Når jeg sier det, minner jeg også om at justisministeren sa at de beredskapsmessige konsekvensene er usikre, men sannsynligvis små. Men det er viktig å ha det med seg, for beredskapen radioen gir, er viktig for folk flest. Når folk opplever at tilbudet ikke er godt nok, så må vi sikre at det blir godt nok. Det er en viktig oppgave for oss som sitter på Stortinget.

Representanten Slagsvold Vedum har redegjort for at vi stemmer for alle forslag, og jeg har gitt beskjed om i hvilken rekkefølge vi stemmer. Til slutt vil jeg si at jeg registrerer at regjeringen nå, med fire statsråder, har garantert for beredskapen, og dermed også påtatt seg ansvaret i fortsettelsen. Vi kommer til å holde dem ansvarlig.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:37:37]: Det er ikkje kvar dag eit forslag frå SV ser ut til å få einstemmig fleirtal i Stortinget, så det er jo ein fin situasjon.

Dette er ei sak som engasjerer veldig i heile landet, og det er ikkje uforståeleg. Eg har sjølv både DAB og DAB+. Eg har nettopp skaffa meg ein liten sånn overgang frå den gamle DAB slik at han kan bli ein DAB+, og har sjølvsagt som mange andre irritert meg litt over teknologiens tilstand. Eg har til og med også pusha dette på mor mi, som da fekk ein vanleg DAB og no irriterer seg grøn over denne radioen som berre ikkje kjem ordentleg inn. Så no får ho også ein liten boks. Så det blir mykje kløning, og det er blir mykje kløning for folk også framover.

Det er openbert mange fordelar med DAB-systemet. Det eine er at det gir oss mange kanalar, om ein klarer å fylle det med bra innhald og moglegheiter. Men det gjer også at beredskapsmeldingar kan geografisk isolerast. Så viss det f.eks. skjer noko i éin region, kan du gi melding til dei som har radio på der. Ikkje minst bryt meldinga inn i alle kanalar, så du treng ikkje høyre på P1 for å få desse meldingane inn. Det i seg sjølv er ein kjempestor styrke for norsk beredskap, og det vil styrkje kringkastinga. Det er ikkje eit uvesentleg poeng i denne samanhengen.

Ulempene er det også ein del av. DAB+ fungerer berre under optimale forhold, så når ein seier at DAB-dekninga er minst like god som FM-dekninga, er det FM i stereo ein måler det mot. Det er det som er «benchmarkinga» – ikkje i mono, ikkje FM med litt skurr, som mange også høyrer på. I slike situasjonar, når det ikkje er optimale forhold, er DAB ute. Men den kanskje viktigaste innvendinga her har vore at folk ikkje har gått mann av huse for å skaffe seg denne nye teknologien vi føresåg skulle bli allemannseie ei lang tid tilbake. Det har altså ikkje blitt ein vil-ha-teknologi. Det er kanskje det som gjer at denne situasjonen er ekstra krevjande.

Spørsmålet er om dette er ein framtidsteknologi, og at noko som helst storting kan sitje her og bestemme kva som vil bli ein framtidsteknologi ti år fram i tid, er sjølvsagt heilt umogleg. Det blir avgjort av bruken. Det er klart at Framstegspartiet og Senterpartiet på ulikt vis forsøkjer å score på den oppstoda som kanskje vil oppstå når dette blir innført. Mange har ikkje DAB+, mange har ikkje DAB, mange har DAB, men dårleg mottakar, mange har feil innstillingar på DAB+-en sin, og mange har ikkje råd til å erstatte radioane sine med DAB+.

Men viss regjeringa ser på dette som ein ekstraordinær situasjon for beredskap og følgjer denne situasjonen nøye og anerkjenner at den manglande bruken faktisk er til svekking for sikkerheit og beredskap, kan vi få denne overgangen til på eit mest mogleg fornuftig vis.

Ib Thomsen (FrP) [12:41:00]: Det er jo synd at vi skal ha en så lang debatt, og at Arbeiderpartiet ikke hører etter når andre partier snakker.

Det ble nevnt av Grande at Fremskrittspartiet var uklart. Fremskrittspartiet er ikke uklart. Vi har stått på samme standpunkt siden 2011. Men jeg sa helt i begynnelsen av mitt innlegg at redegjørelsen fra regjeringen var klar og god, og vi tar den til etterretning. Vi har også registrert at regjeringen følger opp vedtaket som ble gjort i 2011 godt, som nærmest ble lest opp punkt for punkt. Da ble Fremskrittspartiet beroliget vedrørende beredskapen. Det var det jeg sa ordrett.

Grande har også vært inne på kostnaden for de kanalene som ønsker å sende på FM-nettet og DAB hvis man opprettholder FM-nettet. Dette er en kostnad som kanalene selv må ta hvis de ønsker å sende. Hvis de ønsker å sende på FM-nettet, er det en kostnad de tar selv. Men jeg hørte aldri Grande si noe om kostnadene for forbrukerne, som Fremskrittspartiet var opptatt av. Jeg hørte ikke ett ord om det. Jeg nevnte en rekke ting som måtte byttes ut rundt omkring i husstander, på hytter og i biler, og flere har lagt til både traktorer og øretelefoner. Her blir det mange kostnader, og det var ikke Grande eller Arbeiderpartiet opptatt av i det hele tatt.

Helt avslutningsvis: Fremskrittspartiet har tro på det digitale, slik representanten Sverre Myrli også har. Vi har tro på internettet, men den digitale lyttingen har vi også tro på. Det vi er mot, det er stengning av FM-nettet. La de radioene som ønsker å sende på FM, få sende på FM. La de radioene som ønsker å sende på DAB, sende der. La de radioene som kun vil sende på internettet, sende der.

Statsråd Per Sandberg [12:43:25]: Bare kort: Jeg tar ikke ordet for at debatten ikke skal dabbe av. Den tror jeg kanskje vil være med i lang tid framover. Men det var med tanke på innlegget til representanten Berg-Hansen – jeg tror vi har felles interesser når det gjelder å følge veldig nøye med på hva som skjer langs kysten vår, og særlig for kystflåten, som består av enmannsbedrifter. Det er klart at det der går på det som skal tettes av flere hull framover, noe jeg også var åpen om i mitt første innlegg. Det må stå i fokus framover. Derfor sa jeg også at jeg som fiskeriminister selvfølgelig følger det nøye. Men når jeg ikke har konstitusjonelt ansvar for dette, må jeg selvfølgelig gjøre det i regjeringskollegiet – overfor mine kolleger der som har ansvaret for det.

Derfor blir jeg også litt overrasket når flere representanter her gir uttrykk for at det er litt feil at jeg som statsråd ikke viser respekt for Stortinget. Når jeg sier at jeg vil ha respekt for at man skal følge de formelle systemene og strukturene, og at jeg som fiskeriminister, som ikke har noe ansvar for sikkerheten til sjøs, ikke kan stå her og gi noen anbefalinger om det ene eller det andre forslaget, må det sannelig respekteres.

Jeg tror også det må respekteres at jeg som nestleder i et parti ikke kan stå til ansvar i Stortinget. Jeg merker at noen synes det er respektløst, men for meg er det å følge parlamentariske skikker og de reglene vi skal forholde oss til. Jeg har vært på Stortinget siden 1997, og jeg har registrert mange statsråder som er blitt utfordret, både der presidenten har korrigert, og der statsråder rett og slett har fulgt de formelle reglene og sagt at dette kan jeg ikke kommentere, for det ligger ikke under mitt ansvar.

Det er selvfølgelig slik at jeg som statsråd og som første nestleder i et parti tar grundige vurderinger både gjennom landsmøtet, sentralstyremøtet og landsstyremøtet samt deltar i gruppebehandling i stortingsgruppen. Men jeg håper og tror ikke at Stortinget nærmest ønsker innsyn i de debattene som foregår i ulike partigrupperinger på Stortinget. Da tror jeg vi i hvert fall kan belage oss på store debatter framover.

Da jeg sa at SV har en klok tilnærming, sa jeg også i mitt innlegg at det selvfølgelig er helt obligatorisk at regjeringen følger opp dette nøye, og at ansvarlig statsråd, kulturministeren, følger dette nøye opp, og det er det som ligger i forslaget til SV. Noe annet ville vært noe uansvarlig.

Jenny Klinge (Sp) [12:46:26]: Ja, det har no vore litt av ein debatt. Ein kan jo spørje seg kva konsekvensane av denne debatten er.

Framstegspartiet har vorte roa med omsyn til beredskapen, har det nyleg vore sagt, men lell kjem det til å vere slik at stortingsgruppa gjer noko anna enn det partiet i regjering vil. Men Framstegspartiet fekk jo markert synet sitt igjen, då. Og det at det blir vist splid i regjering, er ikkje noka ulempe nødvendigvis for det partiet.

SV har faktisk vore ganske indignert over Senterpartiet i denne debatten. Det vi har opplevd, er eigentleg ein krysseld frå stort sett alle parti, og det er ganske interessant, for i denne saka er det jo slik at det er bekymringsmeldingar frå folk rundt om i heile landet som gjer at Senterpartiet tek opp att saka – ikkje fordi vi meiner det var feil i 2011 å gå for FM-stenging i 2017, frå neste år, som det ligg an til, men fordi vilkåra for det vedtaket ikkje er oppfylte. Det er det som er heile poenget: Vilkåra for FM-stenginga er ikkje oppfylte.

Ja, det er heilt riktig at det er ein fin og grei debatt i salen, men eg fryktar at Stortinget ikkje tek nok på alvor dei tilbakemeldingane som har kome frå m.a. Fiskarlaget, IKT-Norge og folk rundt omkring i heile landet. I beste fall har denne debatten ført til at regjeringa i endå sterkare grad enn dei elles ville gjort, vil følgje opp at DAB-teknologien blir bra nok, altså at det går fort nok med spreiing, og at kvaliteten blir bra. Vi i Senterpartiet håpar at noko positivt vil kome ut av det. Men i verste fall oppstår det også problem.

Eg vil vise til noko som justisministeren sa – anten var det i innlegget, eller så var det i utgreiinga til å begynne med – at beredskapsmessige konsekvensar er usikre, men «sannsynligvis små», vart det sagt. «Sannsynligvis små» er eigentleg ikkje bra nok. Det er ei usikkerheit som ligg i den måten å seie det på, som vi i Senterpartiet meiner må takast på alvor, men som vi meiner at Stortinget i dag ikkje har teke på alvor.

Så seier Fylkesnes frå SV noko om at Senterpartiet og Framstegspartiet kanskje vil score poeng på at det kan bli trøbbel etter nyttår når FM-stenginga startar. Det er ikkje på nokon måte derfor Senterpartiet legg fram forslag om å utsetje stenginga. Det er for å unngå konsekvensane, ikkje for å score poeng på eventuelle konsekvensar.

Arild Grande (A) [12:49:15]: Jeg har ikke registrert at Fremskrittspartiet har bekreftet at de erkjenner at deres påstander, i bl.a. innstillingen som ligger til grunn for denne saken, om svekket beredskap er feil. Jeg synes det er beklagelig at Fremskrittspartiet på den måten fortsatt lar det henge i lufta at de mener at beredskapen blir svekket, og at de ikke stoler på egne statsråders forsikringer. Det er også beklagelig at det fortsatt hersker full splid mellom Fremskrittspartiet og Høyre i denne saken. Vi trodde ærlig talt at det skulle bli ro, etter uker med budsjettkaos og splittelse mellom Høyre og Fremskrittspartiet. Men nå ser vi at det bare fortsetter og fortsetter. Beredskap er grunnleggende i et samfunn, og det er ikke slik man styrer et land.

Helt til slutt bare en stemmeforklaring. Arbeiderpartiet – med de forsikringene vi har fått – stemmer for forslag nr. 1, fra SV, mot forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, og mot forslag nr. 3, fra Senterpartiet.

Lisbeth Berg-Hansen (A) [12:50:33]: I min tid som statsråd var det absolutt og totalt forbud fra statsministeren om å uttale seg på andre statsråders konstitusjonelle område, og derfor har jeg respekt for at man ikke vil gjøre det i denne salen. Samtidig opplever jeg at det er noe nytt som har skjedd, for vi har jo altså tidligere hørt – særlig, eller kanskje bare – Fremskrittsparti-statsråder som til de grader har uttalt seg på andre statsråders felt. Jeg husker spesielt landbruksminister Listhaug, som var veldig ivrig på innvandringsområdet. Nå har hun fått ansvaret for det, så det er like greit. Men at ansvarlig statsråd i en sak der det ligger forslag der det er stilt spørsmål knyttet til sikkerheten, ikke vil si hva han mener om det forslaget til Stortinget, det er nytt, og det er noe helt annet.

Så er det slik at etterpåklokskap ofte er det enkleste. Jeg ser at i innkallingen av statsråder så mangler vi én: Vi skulle selvfølgelig hatt finansministeren her. For forslaget fra Fremskrittspartiet har jo en økonomisk side, og den får vi jo ikke svar på fra finansministeren, hva dette har å si i kroner og øre, også knyttet til statsbudsjettet. Mange har gjentatt at det ikke er lagt inn dekningsforslag på de kostnadene. Det vil si: Man har ikke foreslått å øke lisensen til NRK, noe som er en naturlig konsekvens av det forslaget som Fremskrittspartiet har fremmet. Jeg ser at fiskeriministeren rister på hodet, og det antar jeg er som nestleder i Fremskrittspartiet. Men det er engang sånn at Stortinget kjenner kun statsråden, så uansett hvor mye han er nestleder i Fremskrittspartiet, hjelper det altså veldig lite i denne salen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:53:02]: Til representanten Klinge: SV er ikkje indignert, vi er berre ikkje imponert. Det var jubel i 2011, mens i dag er det ikkje så stor forståing for dei problema som er der når ein faktisk har bestemt seg for eit teknologisk skifte, der staten pusher ein teknologi. Det er litt av ein situasjon og openbert vil det skape problem.

Eg har samtidig full forståing for det perspektivet som Klinge har. Eg er også bekymra for at dette ikkje har blitt den teknologien som folk verkeleg skaffar seg. Og det i seg sjølv gjer jo at vi når vi går over til denne nye teknologien, faktisk vil ha ein svekt beredskapssituasjon, fordi det er færre som har tilgang på den teknologien. Det veit vi, og det trur eg nok alle i denne salen har full forståing for, og så vektlegg ein ulike typar argument. Men vi er altså der.

Det har tidlegare vorte drive mykje gjøn med SV som stod på plenen, og vi har vel kome i den situasjonen no der Framstegspartiet permanent har sett opp ein liten teltleir på plenen her utanfor Stortinget. Dette er ein heilt annan type situasjon enn han SV var i, og dette er jo ikkje første gong at stortingsgruppa går heilt eigne vegar i forhold til Framstegspartiet i regjering.

Men vi er i ein situasjon kor vi vil få ein svekt beredskapssituasjon når FM-signalet blir sløkt i januar i Nordland, og det trur eg vi alle må ta veldig på alvor. Og da er det ekstremt viktig at vi har ei regjering og eit storting som er så på hogget som mogleg, og som kan så tidleg og raskt som mogleg bidra til å tette dei hòla og dei problema som oppstår, at ein anerkjenner dette som ein ekstraordinær beredskapssituasjon, som det faktisk er.

Det er kanskje det som er det positive med denne runden, at det senkar seg eit veldig alvor over både storting og regjering, om at dette er eit problem rundt omkring i landet, og spesielt i områda som eg representerer: Nord-Noreg. Dekningsgraden er aller svakast i dei områda av landet der det bur færrast folk, og befolkningstettleiken er minst i Nord-Noreg. Det er openbert at der vil beredskapssituasjonen vere ekstra prekær, så eg håper at regjeringa held eit spesielt auge med desse områda. Der meiner eg fiskeriministeren har eit spesielt ansvar ettersom han er ansvarleg for ei næring som verkeleg er avhengig av god beredskap, og som held til i dei delane av landet kor det bur færrast folk.

Svein Harberg (H) [12:56:07]: Bare et par kommentarer avslutningsvis: For det første blir jeg litt beroliget når jeg hører at de aller, aller fleste som har snakket om klager på dekning, sier at det er rundt om i landet. Ja, rundt om i landet skal nettet ferdiggjøres – til de områdene skal lukkes ned på FM. Og en er jo fullt klar over at der tunnelene ikke er utbygd, er det andre hull som skal tettes, og jeg håper at dette meldes inn, slik at en får grepet fatt i de hullene.

Det andre er at det er spurt om en ikke burde måle dette på andre måter. Ja, Stortinget har bedt om en sammenligning mellom FM, slik det er målt, og DAB, målt på samme måte – ellers blir det som å sammenligne pærer og bananer, eller hva slags frukt det nå måtte være. Så en må måle på det samme når Stortinget har bestilt sammenligning på det samme.

Det har vært sagt noe om at informasjonen er viktig framover. Det er aktørene enig i og opptatt av, og under debatten har jeg også fått bekreftelse på at de ser det ansvaret de har for å komme ut med god og nødvendig informasjon i den omstillingen som nå skal skje.

Så en liten kommentar til det med antall radioer, for det var fryktelig mange steder det var radioer en stund her. Jeg er også en sånn som har FM-radioer overalt, som ikke er i bruk, for i dag hører jeg radio på tre måter: Det er i bilen, det er aller mest på mobiltelefonen, eller det er på PC-en. Verden forandrer seg. FM-radioene mine står ubrukt, og jeg skal greie å få på plass det jeg trenger av DAB-radioer. Jeg har for øvrig to av dem.

Jeg har lyst til å takke for debatten. Innleggene har faktisk i en viss grad dreid seg om innholdet i saken også, og det er betryggende. Vi har nå slått fast at en kan gå videre. Den forutsigbarheten er viktig når vi nå avslutter denne saken i Stortinget i dag og avstemningen blir slik som det er varslet. Det gjør at utbyggerne er trygge på at dette skal gå videre, det gjør at de som skal levere innhold, kan forholde seg til det, og ikke minst at lytterne nå vet at de må foreta det teknologiskiftet som har vært varslet. Nå blir det ro og trygghet omkring det, og de kan forholde seg til datoene i planen. Så med det sier jeg takk for debatten, og jeg ser fram til at dette skal bli en vellykket innføring av en ny teknologi.