Stortinget - Møte onsdag den 10. januar 2018

Dato: 10.01.2018
President: Eva Kristin Hansen

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:19:38]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

De foreslåtte endringene i dagens spørretime foreslås godkjent. – Det anses vedtatt.

Endringene var som følger:

Spørsmål 3, fra representanten Trygve Slagsvold Vedum til kommunal- og moderniseringsministeren, vil bli besvart av klima- og miljøministeren på vegne av kommunal- og moderniseringsministeren, som er bortreist.

Spørsmål 4, fra representanten Jan Bøhler til kommunal- og moderniseringsministeren, vil bli besvart av klima- og miljøministeren på vegne av kommunal- og moderniseringsministeren, som er bortreist.

Spørsmål 5, fra representanten Marit Arnstad til samferdselsministeren, vil bli besvart av olje- og energiministeren på vegne av samferdselsministeren, som er bortreist.

Spørsmål 6, fra representanten Ivar Odnes til samferdselsministeren, vil bli besvart av olje- og energiministeren på vegne av samferdselsministeren, som er bortreist.

Spørsmål 9, fra representanten Kjersti Toppe til helse- og omsorgsministeren, vil bli besvart av klima- og miljøministeren på vegne av helse- og omsorgsministeren, som er bortreist.

Spørsmål 10, fra representanten Geir Pollestad til fiskeriministeren, vil bli besvart av justis- og beredskapsministeren på vegne av fiskeriministeren, som er bortreist.

Spørsmål 1

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg er som østfolding glad for at statsråden har tilbrakt noen timer i Moss. Så skal jeg ikke si hva jeg håper blir utfallet av den opplevelsen, men jeg vet i alle fall at hun har vært i fine omgivelser, både arkitektonisk og landskapsmessig. Så til spørsmålet:

«Hotell Jeløy Radio» – som har fått mye oppmerksomhet, og to andre hoteller i umiddelbar nærhet –«Hotell Refsnes Gods og Støtvig Hotel er særegne møte- og overnattingssteder som drifter med små marginer. I statsbudsjettet for 2016 økte samarbeidspartiene reiselivsmomsen fra 8 til 10 prosent, og fra nyttår økte de samme partiene momsen fra 10 til 12 prosent» – altså en økning på 50 pst. over noen år – «en økning som rammer steder som disse hardt.

Vil statsråden avkrefte eller bekrefte at steder som Hotell Jeløy Radio i fremtiden kan belage seg på forutsigbare rammebetingelser og ikke vil få ytterligere økning i momssatsen?»

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Siv Jensen []: La meg først få benytte anledningen til å ønske Stortinget et riktig godt nytt år!

Så må jeg jo si at det er en underdrivelse å si at jeg har tilbrakt «noen timer» i Moss. Det har vært noen ganske lange dager, det kan jeg forsikre representanten om. Men så til spørsmålet.

Det er slik at skatte- og avgiftssatsene vedtas av Stortinget for ett år av gangen. Det følger av Grunnloven. Merverdiavgiftssatsen vurderes derfor, i likhet med alle andre skatte- og avgiftssatser, opp mot det samlede skatteopplegget i de årlige budsjettene. Det vil også være tilfellet i fremtiden.

Jeg har forståelse for at hotellbransjen, i likhet med øvrig næringsliv her i landet, har ønske om forutsigbare rammebetingelser. Regjeringen er også opptatt av å føre en langsiktig og forutsigbar økonomisk politikk, med gode rammebetingelser for norske bedrifter. Regjeringen har derfor prioritert å gjennomføre vekstfremmende skattelettelser som bedrer rammebetingelsene for hele næringslivet. Disse lettelsene har også kommet hotellene til gode. Blant annet bidrar lavere selskapsskatt til økt lønnsomhet også for hotellbransjen. I perioden fra 2013 til 2017 er det blitt gitt så mye som 6,1 mrd. kr i samlede netto lettelser i næringsbeskatningen. I budsjettet for 2018 gis det ytterligere 2,7 mrd. kr i lettelser i næringsbeskatningen.

Det er de samlede rammebetingelsene som betyr noe for næringslivet. Regjeringen har gjennom skattereformen gitt betydelige skattelettelser for næringslivet. Det har bidratt til å bedre rammebetingelsene også for overnattingsvirksomheter.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Det går så det griner i reiselivsnæringen, sa Nikolai Astrup i Debatten i NRK før jul da han skulle forklare økningen i momssatsen for reiselivet. Men i 2017 så vi at turiststrømmen flatet ut på grunn av stillstand blant norske turister. Nordmenn som ferierer i hjemlandet, står for rundt 75 pst. av overnattingsdøgnene hos norske reiselivsbedrifter, og i 2017 var det kun Fjord-Norge og Nord-Norge som hadde flere kommersielle gjestedøgn enn året før. Østlandet, Sørlandet og Trøndelag gikk tilbake.

Realiteten er også at ett av tre hoteller går med underskudd. Disse hotellene kan ikke ta momsøkning ut på gjestene gjennom økt pris, men må selv bære kostnaden, dvs. at økningen går direkte på hotellets bunnlinje og gjør tallene enda rødere. Da har ikke den reduserte selskapsskatten stor effekt for bedriften. Ikke-varslede endringer av momsen har derfor dobbelt effekt for mange overnattingssteder. Er statsråden enig i at slike grep bidrar til å svekke konkurransekraften i en allerede konkurranseutsatt næring?

Statsråd Siv Jensen []: For det første er jeg langt på vei enig med Nikolai Astrup i at det går bra i store deler av norsk næringsliv. Vi har vært igjennom en krevende periode. Etter det kraftige oljeprisfallet, som ga oss betydelige utfordringer, særlig på Sør- og Vestlandet, ser vi nå en situasjon hvor pilene peker i riktig retning over hele landet. Ledigheten går ned, veksten går opp, sysselsettingen stiger, og det meldes om betydelig grad av optimisme over hele linjen. Det skal vi glede oss over.

Så er det fortsatt slik, som jeg sa i mitt første svar, at det er de samlede rammebetingelsene for næringslivet som betyr noe. Jeg har lyst til å minne representanten om at denne merverdiavgiftsøkningen isolert sett f.eks. betyr at et hotellrom som før jul kostet 1 500 kr, nå koster 1 530 kr. Det må anses å være relativt beskjedent. Men konkurransekraft er jeg helt enig med representanten i at er viktig, og det er nettopp derfor regjeringen fokuserer på ulike virkemidler for å styrke konkurranseevnen til norsk næringsliv.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Det var om reiselivsnæringen det ble sitert at går så det griner. Statsbudsjettet blir avgjort når det blir avgjort, men forutsigbarhet for næringslivet har vært et mantra for denne regjeringen. I debatten om næringskomiteens budsjett før jul sa Høyre-representanten Ebbesen – som en argumentasjon for hvorfor denne økningen kom – at det var en oppfølging av skatteforliket. Begrunnelsen var ambisjonen om en flatere moms.

For det første foreligger det ingenting om økt moms for reiselivet i skatteforliket, men i skatteutvalget, derimot, argumenteres det for at denne momsen bør opp til 15 pst. Er det også regjeringens ambisjon, eller er ambisjonen å øke reiselivsmomsen til 25 pst. – eller er finansministeren rett og slett uenig i konklusjonen til skatteutvalget?

Statsråd Siv Jensen []: Det er riktig at skatteutvalget betonet betydningen av heller å skattlegge forbruk enn å ha skatt på arbeid og kapital. Jeg er delvis enig i det, men det er jo slik, som jeg sa i mitt første svar, at de vurderingene som gjøres i de årlige skatte- og avgiftsoppleggene, gjøres med godt blikk på utviklingen i norsk økonomi. Jeg kan forsikre om at vi i tiden fremover vil ha det samme fokuset som i årene vi har lagt bak oss, at vi vil bedre rammebetingelsene for norsk næringsliv og ikke svekke dem.

Senterpartiet bør gå i seg selv og se på sitt eget opplegg, hvor de år etter år foreslår netto skjerpelser i beskatningen. Det er ikke noe bidrag. Denne regjeringen har gitt netto lettelser hvert eneste år, og det har vi ambisjoner om å fortsette med.

Spørsmål 2

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg vil først få benytte anledningen til å ønske finansministeren godt nyttår.

«I de siste årenes budsjettforlik har det blitt vedtatt flere markante avgiftshopp og forslag om nye avgifter, f.eks. forslag om plastposeavgift, flyseteavgift og nå sist en 83 prosents økning i avgiften på sjokolade- og sukkervarer som har medført økt grensehandel og tap av arbeidsplasser i Norge. Samtidig er grensen økt for avgiftsfri import via nett fra utlandet.

Vil regjeringen fremme forslag om endring i avgiftspolitikken for å redusere grensehandelen og gi norsk næringsliv bedre og mer forutsigbare rammevilkår?»

Statsråd Siv Jensen []: En vurdering av næringslivets rammevilkår kan ikke baseres på enkeltendringer i enkeltavgifter. I forliket om 2018-budsjettet ble regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre enige om å øke særavgiften på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer. Samtidig gjennomføres det endringer som vil virke positivt på norsk økonomi. Skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap og personer trappes ned til 23 pst. Verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler i formuesskatten er økt fra 10 pst. til 20 pst. I tillegg innføres det en ny ordning for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold i små oppstartsselskap. For industrien er det positivt at regjeringen gjennom budsjettavtalen med Venstre og Kristelig Folkeparti har oppnådd enighet om at eiendomsskatten for produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner skal avvikles over syv år fra 2019.

Igjen: Det er de samlede rammebetingelsene som har betydning for vekst og arbeidsplasser her i landet, ikke endring i enkeltavgifter. Etter budsjettenigheten er samlede skatter og avgifter under denne regjeringen redusert med i overkant av 24 mrd. kr når alle forslag er fullt innfaset. Nesten 8,8 mrd. kr er lettelser i næringsbeskatningen.

Regjeringens politikk har med andre ord gitt resultater. Sammen med en ekspansiv finanspolitikk har det bidratt til at det kraftige tilbakeslaget som fulgte etter oljeprisfallet, er snudd til oppgang. Nå er veksten i økonomien på vei opp, ledigheten på vei ned. Den fremste utfordringen fremover blir å skape nye, lønnsomme arbeidsplasser i næringslivet. Regjeringen har derfor prioritert tiltak som kan øke vekstevnen i norsk økonomi. Brede skatteletter til næringslivet og personer er en viktig del av disse tiltakene.

Grensehandelen er en utfordring for handelsnæringen, spesielt i grensenære strøk. Ifølge Statistisk sentralbyrå handlet nordmenn for 15,8 mrd. kr på dagsturer til utlandet i ettårsperioden til og med tredje kvartal 2017.

Bakgrunnen for grensehandel er sammensatt. Ulikheter i skatter og avgifter er én faktor, men også forhold som lønns- og kostnadsnivå, valutakurser og ikke minst tollvernet på landbruksprodukter har betydning.

I en undersøkelse fra 2010 fant Statistisk sentralbyrå at rundt halvparten av grensehandelen er kjøp av matvarer. Tobakk og alkohol sto for nesten 30 pst., mineralvann 5 pst.

Særavgifter på typiske grensehandelsvarer som alkohol og tobakk skal dels sikre staten inntekter og dels bidra til redusert forbruk av helseskadelige produkter. Samtidig må ikke avgiftsnivået bli så høyt at negative og utilsiktede virkninger på illegalt forbruk og grensehandel blir for store. Balansegangen mellom nasjonale målsettinger og uønskede effekter er åpenbart en utfordring. Men samlet sett har regjeringens politikk bidratt til bedre rammebetingelser for næringslivet, bl.a. gjennom skattereformen.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: En kommer ikke vekk ifra at en må kunne svare på de konkrete effektene av ulike avgiftsøkninger som har kommet. Her nettopp, i stad, var det en representant fra Østfold som viste til konsekvenser for reiselivet. Statsråden viser til at hun har tilbrakt en del tid i Østfold i det siste, og der ser en også en rekke andre konsekvenser av regjeringens avgiftspolitikk. Vi hadde flypassasjeravgiften, som bidro til at Rygge flyplass ble lagt ned, og konsekvensen var at 1 000 arbeidsplasser ble borte. Den nye avgiftsøkningen på sjokolade- og sukkervarer har en betydelig negativ konsekvens for både Borg bryggeri i Sarpsborg, Brynild i Fredrikstad, Askim Frukt- og Bærpresseri og også konsekvenser for grensehandel.

Da er mitt spørsmål til statsråden: Har hennes dager i Østfold – jeg vet ikke om hun har tilbrakt så mye tid på utsiden av møtelokalene – gitt en ny erkjennelse av behovet for å ha en forutsigbar avgiftspolitikk som også kan bidra til å redusere grensehandelen?

Statsråd Siv Jensen []: Man trenger ikke reise til Østfold for å være enig i betydningen av å ha forutsigbarhet og gode rammebetingelser for norsk næringsliv. Det har vært denne regjeringens mantra helt siden vi tiltrådte.

Hvis man skal se på konsekvensene av politikken, må man jo se på utviklingen i norsk økonomi. Det går altså bra. Nå er vi i en situasjon hvor ledigheten går ned, sysselsettingen går opp, veksten styrker seg. Det er optimisme i alle næringer over hele landet. Jeg synes kanskje at Senterpartiet kunne koste på seg å glede seg lite grann over denne utviklingen og se at det er verdien av de samlede rammebetingelsene som faktisk betyr noe for næringslivet vårt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er svært gledelig at det går bra med næringslivet i mange deler av landet, men da er spørsmålet hvordan politikken virker, og hva slags effekt den har. Når en ser på de samlede rammebetingelsene, har Siv Jensen i sin tid som finansminister bidratt til at vi har fått ca. 7 mrd. kr i økte avgifter i Norge. I tillegg til det som før er nevnt, har vi også fått en betydelig økning av drivstoffavgiftene, en betydelig økning av elavgift.

Nå sitter en i Moss og forhandler, og det ser ut til at Venstre kanskje skal inn i regjering. Da er mitt spørsmål: Når Venstre eventuelt trer inn i regjering, ser finansministeren for seg at det vil bety en større økning i avgifter enn det vi så langt har sett, eller vil det bidra til en mindre økning i avgifter enn det vi så langt har sett?

Statsråd Siv Jensen []: Representanten Gjelsvik var opptatt av å se på de samlede rammebetingelsene, men han velger helt bestemt å trekke frem enkeltavgiftsendringer. Hvis vi ser på de samlede endringene i rammebetingelsene siden jeg ble finansminister, har det samlede skatte- og avgiftstrykket gått ned med 24 mrd. kr. 8,8 av de milliardene har gått til å redusere næringsbeskatningen. Det er de samlede endringene i rammebetingelsene, som virker positivt for norsk næringsliv. Det er jeg stolt av, og det er et resultat av et samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre.

Så har jeg oppdaget at Senterpartiet er rørende opptatt av hva som skjer i forhandlingene på Jeløya, og kanskje har ønsket å bidra til å forpurre det litt, siden de har forsøkt å kalle inn en hel haug av de statsrådene som sitter og prøver å forhandle ferdig. Det er selvfølgelig Senterpartiets rett å gjøre det. Men jeg kan forsikre om at vi er opptatt av å ivareta norsk næringslivs rammebetingelser også i de forhandlingene.

Spørsmål 3

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Trygve Slagsvold Vedum, vil bli besvart av klima- og miljøministeren på vegne av kommunal- og moderniseringsministeren, som er bortreist.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Jeg har følgende spørsmål til kommunal- og moderniseringsministeren:

«I behandlingen av Innst. 52 S (2017–2018) vedtok Stortinget at det ikke skulle brukes tvang overfor kommuner for å få dem til å slå seg sammen.

Kan statsråden bekrefte at han kommer til å respektere dette vedtaket, og at han ikke vil ta initiativ til omkamp om frivillighetsprinsippet?»

Jeg skulle stilt spørsmålet til kommunalministeren. Han har aktivt valgt ikke å møte i Stortinget, noe som er en statsråds fremste plikt hvis statsråden er i landet. Statsråd Sanner prioriterte å gå på NHOs festmiddag i går sammen med samfunnstoppene, men valgte altså ikke å møte de folkevalgte. Det har han ikke tid til. Jeg trekker derfor mitt spørsmål, for statsråd Helgesen er ikke konstitusjonelt ansvarlig for kommunereformen og den sentraliseringen den fører til.

Presidenten: Da har representanten Trygve Slagsvold Vedum begrunnet hvorfor spørsmålet ikke vil bli stilt, og vi går videre til neste spørsmål.

Spørsmål 4

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Jan Bøhler, vil bli besvart av klima- og miljøministeren på vegne av kommunal- og moderniseringsministeren, som er bortreist.

Jan Bøhler (A) []: Jeg vil gjerne stille ministeren følgende spørsmål:

«I vårsesjonen 2017 behandlet Stortinget Prop. 39 L (2016–2017) om eierseksjonsloven. Flertallet vedtok da å be statsråden om å utrede flere viktige punkter for utviklingen av boligmarkedet og trygge, gode bomiljøer, herunder sameiernes rett til å begrense hyblifisering, innstramning av regelen om at det bare er lov å kjøpe opp maksimalt to leiligheter i ett sameie, grenser for omfanget av næringsmessig utleie av boliger m.m.

Hva er status for arbeidet med å utrede disse punktene, og når vil statsråden komme tilbake til Stortinget?»

Statsråd Vidar Helgesen []: De tre anmodningsvedtakene representanten Bøhler viser til, ble fattet 29. mai 2017.

I det første vedtaket, 705, har Stortinget bedt «regjeringen komme tilbake til Stortinget med et helhetlig lovforslag som vurderer problemstillingen om hyblifisering både i eierseksjonsloven og i plan- og bygningsloven.» Departementet utreder denne problemstillingen nå. Departementet vurderer både om det er grunn til å foreslå nye eller klarere regler i plan- og bygningsloven, og om det bør gjøres tilføyelser i den nye eierseksjonsloven.

I det andre vedtaket, 706, har Stortinget bedt «regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovgivning for korttidsutleie av boligseksjoner.» Departementet utreder også denne problemstillingen.

I det tredje vedtaket, 707, har Stortinget bedt «regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som sikrer at Stortingets intensjon med en ervervsbegrensning i boligsameier blir fulgt.» Også denne problemstillingen utredes nå i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Kommunalministeren tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i 2018 med oppfølging av alle vedtakene.

Jan Bøhler (A) []: Jeg takker statsråden for svaret.

Det er positivt, slik jeg forsto avslutningen, at det kommer en sak til Stortinget i 2018 fra regjeringen om dette. Det tyder på at vi kan få til en behandling innen rimelig tid – i hvert fall i år. Prosessen begynte i 2014, og hensikten med proposisjonen om eierseksjonsloven var å gå inn på de spørsmålene som man nå utreder på nytt. Jeg håper at det nå er en reell utredning som foretas, og at det ikke bare er noe som på nytt ender i mer uklare vurderinger.

Jeg vil bare si at jeg har fått referert fra et innspillsmøte i departementet, der det nettopp var uklart om man vil følge Stortingets beskjed om å fremme forslag, eller om man bare skal gjøre vurderinger og eventuelt melde tilbake de vurderingene.

Statsråd Vidar Helgesen []: I utgangspunktet vil departementet og statsråden følge opp Stortingets vedtak, men det skal skje ved utredning. Blant annet er f.eks. begrepet «hyblifisering» ikke et entydig begrep. Det betyr at det er behov for en god utredning før vurderingen om å foreslå den ene eller andre løsningen gjøres.

Jan Bøhler (A) []: Takk for tilleggsvaret.

Jeg er klar over at det ikke er statsråden som er til stede i dag, som jobber direkte med disse sakene til daglig, men vil bare understreke at det har vært en veldig bred oppslutning om virkelighetsbeskrivelsene, både i Stortinget, fra alle partier – begrepet «hyblifisering», som statsråden nevner, er utdypet i innstillingen, som er skrevet av alle partier – og i innspill fra Oslo bystyre, også fra alle partier der. Og i innspillsmøtet som var nå den 4. januar i departementet om dette spørsmålet, meldte alle som var til stede, ønske om en ny lovregulering på dette feltet. Det var NBBL, Huseiernes Landsforbund, Leieboerforeningen, Utleiemegleren, Bergen kommune, Oslo kommune, Trondheim kommune, Eiendom Norge AS, OBOS, BoligMentoren og Frittstående Boligforvalteres Interesseorganisasjon. Det er et bredt ønske som går på tvers av skillelinjene vi ofte ellers ser. Jeg håper statsråden merker seg den holdningen, som er veldig sterk.

Statsråd Vidar Helgesen []: Det å holde innspillsmøter er viktig nettopp for å få kartlagt synspunktene, for å få problematisert de ulike aspektene og ikke minst for å legge et best mulig grunnlag for den vurderingen som regjeringen skal gjøre. Det at det er klare tilbakemeldinger fra et slikt innspillsmøte, vil være noe som tillegges vekt.

Spørsmål 5

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Marit Arnstad til samferdselsministeren, vil bli besvart av olje- og energiministeren på vegne av samferdselsministeren, som er bortreist.

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg har dette spørsmålet til samferdselsministeren:

«I forbindelse med jernbanereformen har statsråden tidligere uttalt at de ansatte ved jernbanen skal behandles godt og blant annet ikke fratas opptjente pensjonsrettigheter. Renhold av tog blir nå konkurranseutsatt. Det berører over 200 ansatte, flesteparten kvinner. Ved en slik konkurranseutsetting mister i praksis alle over 55 år muligheten til å gå av med AFP.

Mener statsråden at en slik forringelse av pensjonsrettigheter er holdbar, og hva vil han gjøre for å rette opp denne urimeligheten?»

Samferdselsministeren er ikke til stede i dag, og jeg har ikke akseptert, i dialogen med departementet, at det kan stilles til en settestatsråd. Jeg er kjent med at statsråden er innenlands, og jeg formoder at han mener at han har viktige oppdrag. Jeg er også kjent med at han hadde tid til å være på NHOs årsmiddag i går kveld, og da syns jeg det er oppsiktsvekkende at han ikke har tid til å stille i Stortinget og svare på spørsmål om situasjonen for renholderne i NSB.

Jeg trekker derfor spørsmålet mitt.

Presidenten: Da har representanten Marit Arnstad begrunnet hvorfor spørsmålet ikke vil bli stilt, og vi går videre til neste spørsmål.

Spørsmål 6

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ivar Odnes til samferdselsministeren, vil bli besvart av olje- og energiministeren på vegne av samferdselsministeren, som er bortreist.

Ivar Odnes (Sp) []: Eg har dette spørsmålet til samferdselsministeren:

«I Moss Avis den 4. januar 2018 fremkommer det at Statens vegvesen igjen vil gå bredt ut for å finne fremtidig trasé for riksvei 19 gjennom Moss.

Støtter statsråden at Statens vegvesen går bredere ut enn det som ligger i regjeringens konseptvalg fra januar 2015, for å finne en fremtidig løsning for riksvei 19 gjennom Moss, og er en slik bred tilnærming forenelig med byggestart senest i 2024?»

Eg registrerer også at samferdselsministeren ikkje har funne tid til å stilla i Stortinget for å svara på spørsmålet. Hadde eg ønskt å få eit skriftleg svar lese opp her – ikkje for å undervurdera olje- og energiministeren – hadde eg akseptert det, men det er eit spørsmål som treng eit noko vidare svar.

Eg trekkjer difor spørsmålet i dag og ønskjer å ta det opp seinare.

Presidenten: Da har representanten Ivar Odnes begrunnet hvorfor spørsmålet ikke vil bli stilt, og vi går videre til neste spørsmål.

Spørsmål 7

Arne Nævra (SV) []: «Ulveflokkene i Norge er i områder der det ikke er sau på utmarksbeite. Skadene forårsaket på bufe er her tilnærmet null. Samtidig hadde vi tragedien sist sommer, der en eneste svensk ungulv forårsaket store tap utenfor sona. I nesten alle tilfeller er det svenske ulver som vandrer inn i beiteområdene vestover.

Er statsråden enig i vurderingene om at det derfor ikke er tap av husdyr som er begrunnelsen for å ta ut ulveflokker, men andre årsaker, og kan han i så fall oppgi hvilke?»

Statsråd Vidar Helgesen []: Ja, jeg er enig med representanten Nævra i at det ikke er tap av husdyr eller tamrein som er begrunnelsen for å ta ut de to ulveflokkene som det nå er lisensfelling på.

Vedtaket 1. desember 2017 om å tillate lisensfelling av ulv i Julussareviret og Osdalsreviret redegjør grundig for skadepotensialet disse to flokkene utgjør for husdyr og tamrein. Det er verken sau eller tamrein på utmarksbeite i revirområdene, og skadene på hund og storfe er begrensede. Jeg har derfor konkludert med i den vurderingen at det ikke er rettslig grunnlag for å tillate lisensfelling med begrunnelse i skadepotensial. Dette er også i samsvar med de vurderingene som både Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet og jeg gjorde forrige vinter.

Når jeg likevel åpnet for lisensfelling av disse to flokkene denne vinteren, er det fordi jeg har lagt stor vekt på prinsippet om differensiert forvaltning og de nye uttalelsene fra Stortinget våren 2017.

En tydelig soneforvaltning betyr at terskelen skal være lav for å tillate felling utenfor sonen, mens den skal være tilsvarende høy innenfor ulvesonen. Det er min vurdering at det skillet kan praktiseres tydelig dersom det ikke truer bestandens overlevelse, noe som er tilfellet i foreliggende sak. Det er viktig for forutsigbarheten og at man lokalt får klare rammebetingelser. Både Julussaflokken og Osdalsflokken har hatt en områdebruk der mesteparten av revirene var utenfor ulvesonen.

Etter en helhetlig vurdering, der jeg har lagt stor vekt på en tydelig soneforvaltning og på Stortingets uttalelser, har jeg kommet til at det er en offentlig interesse av vesentlig betydning at det i liten grad forekommer ulv utenfor ulvesonen. Det har også Oslo tingrett gitt staten medhold i ved sin kjennelse 5. januar, der Verdens naturfond Norge ikke fikk medhold i kravet om stans i lisensfellingen inntil det foreligger rettskraftig dom i saken.

Arne Nævra (SV) []: Jeg takker for svaret. Både departementet og retten lente seg jo på denne begrunnelsen om offentlig interesse av vesentlig betydning. Dersom dette betyr soneforvaltning, som jeg går ut fra at det betyr, og at Osdalsflokken og Julussaflokken ble vedtatt skutt fordi det meste av revirene var utenfor sonen, vil statsråden da kunne tenke seg å vurdere en nyetablert flokk her annerledes om flokkdyrene bruker arealer i hovedsak innenfor sonen, selv om vi snakker om kanskje sju–åtte helnorske flokker, altså over det såkalte bestandsmålet som Stortinget har vedtatt?

Statsråd Vidar Helgesen []: Det ligger i min vurdering og i min beslutning fra desember at soneforvaltningen, prinsippet om differensiert forvaltning, er viktig. Det har altså domstolen lagt vekt på i sin kjennelse. Det er også bakgrunnen for at jeg ikke tillot felling av Slettåsflokken, som ligger i kjernen av ulvesonen. Men hvilke konklusjoner som vil trekkes i hypotetiske situasjoner i fremtiden, kommer jeg ikke til å inngi meg på å spekulere i nå. Vi må gjøre – og jeg vil gjøre – en konkret vurdering i det enkelte tilfellet av det rettslige grunnlaget for felling. Målet er å følge opp og respektere Stortingets bestandsmål, men de rettslige spørsmålene er tidvis noe annerledes enn vurderingene rundt bestandsmålet.

Arne Nævra (SV) []: Jeg takker igjen for svaret fra statsråden. Stort sett henviser statsråden – og Oslo tingrett, for så vidt, i siste ulvedom – til den skandinaviske bestanden av ulv, og den er ikke truet, blir det sagt. Etter Bernkonvensjonen har vi et nasjonalt ansvar for truede arter, som ulven. Dessuten sa statsråden, ifølge NRK den 5. januar:

«Så lenge vi har ulv på bestandsmålet så er ikke bestanden truet.»

På denne bakgrunn: Hvorfor mener statsråden at ulven står som kritisk truet på rødlisten? Og mener han det er feil?

Statsråd Vidar Helgesen []: Vi har som utgangspunkt det som er også Stortingets utgangspunkt gjennom den tilslutning Stortinget har gjort til Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven, at ulven er en truet art, og at utgangspunktet er at felling av ulv er forbudt. Unntakene må begrunnes i de forholdene og vilkårene som ligger i loven. Det er det jeg forholder meg til.

Et av de vilkårene dreier seg om bestandens overlevelse. De vurderingene vi har gjort i fravær av en grundig vurdering av bestanden på norsk side av grensen – det er for så vidt en vurdering som Miljødirektoratet er i ferd med å gjøre i løpet av dette året – er å forholde oss til en svensk vurdering som sier at så lenge ulvebestanden i Norge ligger på om lag 40 ulv, er ikke den sørskandinaviske ulvestammen truet, med utgangspunkt i det svenske bestandsmålet. Retten har også sluttet seg til at vi ser dette som en sørskandinavisk og ikke rent norsk stamme.

Spørsmål 8

Per Espen Stoknes (MDG) []: «Sverige har gjennomført en utredning av bestandsstørrelse og forvaltningsmål som kreves for å ha en levedyktig ulvebestand. Det er ikke gjort en tilsvarende vurdering i Norge, og det er ikke vurdert hva som kreves for at Norge skal bidra til en levedyktig skandinavisk bestand. I 2017 ba Stortinget regjeringen foreta en faglig gjennomgang av den norske delbestanden av ulv.

Når vil statsråden legge fram en slik faglig utredning med biologiske forutsetninger for at en norsk delbestand kan klassifiseres som levedyktig?»

Statsråd Vidar Helgesen []: Som representanten Per Espen Stoknes viser til, har Stortinget vedtatt at regjeringen skal foreta en faglig gjennomgang av den norske delbestanden av ulv.

I komitéinnstillingen som ligger til grunn for Stortingets vedtak, viser flertallet til den høringen komiteen holdt 21. mars 2017, der førsteamanuensis Petter Wabakken ved Høgskolen i Hedmark redegjorde for den norske ulvebestanden, og der merket flertallet seg at Wabakken presiserte at det ikke er gjort en selvstendig utredning av hva som kan defineres som en levedyktig bestand i Norge.

Flertallet mener derfor det er viktig å foreta en faglig gjennomgang av bestanden av ulv i Norge som et grunnlag for den løpende forvaltningen av arten. Flertallet har også påpekt at en slik utredning må ta hensyn til at Norge og Sverige deler en felles sørskandinavisk ulvebestand.

Klima- og miljødepartementet har i tildelingsbrevet for 2018 gitt Miljødirektoratet i oppdrag å foreta denne faglige gjennomgangen av den norske delbestanden av ulv, i tråd med Stortingets anmodningsvedtak. Miljødirektoratet legger det oppdraget ut på anbud og sørger for en slik gjennomgang. Etter planen vil utredningen ferdigstilles i desember 2018, og Stortinget vil bli informert på egnet måte.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Det er ikke noe nytt at den norske regjeringen vil skyte store deler av den norske ulvebestanden, og påstår samtidig at det er helt greit fordi det er mange ulver i Sverige. Men vi har minst to problemer med denne strategien. For det første er en av forutsetningene for Sveriges ulvemål at Norge ikke reduserer sin andel av den skandinaviske bestanden. For det andre lurer jeg på hvorfor statsråd Helgesen da gjennomfører den største ulvejakten i Norge på nærmere 100 år – uten at det foreligger et skadepotensial – før man har fått på plass kunnskapen om hva som er en levedyktig norsk delbestand. Skutte ulver er ikke helt lett å få tilbake.

Statsråd Vidar Helgesen []: I vår vurdering baserer vi oss på at SKANDULV-prosjektet har vurdert det dit hen at har vi om lag 40 ulver i Norge og ser hen til det svenske bestandsmålet, så bestandens overlevelse vil ikke være truet når det gjelder den sørskandinaviske ulvebestanden.

Vi har et system i Norge med årlige vurderinger av lisensfelling. Når vi er over bestandsmålet, er det rovviltnemndene som gjør den vurderingen. Klager på deres beslutninger havner på mitt bord, og da må jeg ta beslutninger. Jeg kan ikke vente til neste år med å gjøre det. Vi vil få mer informasjon neste år – eller i alle fall året etter det igjen, når denne utredningen vil være klar. Men nå baserer vi oss på best tilgjengelige kunnskap, og vi mener vi har tilstrekkelig kunnskap for å fatte faglig forsvarlige vedtak om lisensfelling også i år.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Jeg har lyst til å stille et litt mer grunnleggende spørsmål om hvordan regjeringen forholder seg til ulv i norsk natur. Arten er, som vi hørte tidligere, kritisk truet og på rødlisten. Vi er alle enige om at arter som hører hjemme i norsk natur, ikke skal være kritisk truet av utryddelse. Vi har naturmangfoldloven, miljøinformasjonsloven, Grunnloven og Bernkonvensjonen. Da blir mitt siste spørsmål: Har statsråden en tydelig plan for å gjøre den norske ulvebestanden livskraftig, slik at ulven kommer ut av den norske rødlisten? Det er et ja/nei-spørsmål. Har statsråden en slik plan, eller har han ikke det?

Statsråd Vidar Helgesen []: Statsråden har en plan om å respektere Stortingets vedtak. Det gjelder å respektere Stortingets vedtak om å innlemme Bernkonvensjonen i norsk rett, det gjelder å respektere Stortingets vedtak om naturmangfoldloven og de rammer den setter for rovviltforvaltningen, og det gjelder å respektere Stortingets vedtak om bestandsmål og andre aspekter ved rovvilt- og ulvepolitikken, bl.a. den todelte målsettingen.

Å balansere disse hensynene er ikke alltid lett, bl.a. fordi det ikke er et umiddelbart samsvar mellom bestandsmål og kriteriene i loven. Det har vi hatt mange runder om i fjor, og det kommer vi til å ha runder om i fremtiden. Det har også vært et tema i år, men jeg konstaterer altså at vi har fått medhold av Oslo tingrett i at det grunnlaget vi har for årets lisensjakt, holder. Min fortsatte plan er å forholde meg til de rammene og gjøre konkrete vurderinger år for år.

Spørsmål 9

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Kjersti Toppe til helse- og omsorgsministeren, vil bli besvart av klima- og miljøministeren på vegne av helse- og omsorgsministeren, som er bortreist.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg har dette spørsmålet til helse- og omsorgsministeren:

«Det er ein vedvarande konflikt mellom Helse Bergen og Bergen kommune når det gjeld utvikling av barseltilbodet når helseføretaket skal redusere ansvaret for barseltilbodet frå fem til to døgn, utan at dette blir kompensert i kommunen med midlar.

Kan statsråden svare på kor mykje eit liggjedøgn på barselavdeling kostar, og kva Helse Bergen årleg vil spare på å kutte ansvaret med tre liggjedøgn for kvinner/barn, og kan statsråden forklare kvifor regjeringa ikkje grip inn og sikrar kommunen sine interesser?»

Eg har stilt spørsmål til helse- og omsorgsministeren om barseltilbodet i kommunen. Eg har gitt beskjed til departementet om at eg ut frå spørsmålets karakter vil stilla spørsmålet til rette statsråden. Eg er kjend med at helse- og omsorgsministeren er innanlands, at han deltok på NHOs årsmiddag i går, men ikkje prioriterer å møta i Stortingets spørjetime. Eg ser meg difor nøydd til å måtta trekkja spørsmålet og vil stilla det på nytt til ansvarleg statsråd neste veke.

Presidenten: Da har representanten Kjersti Toppe begrunnet hvorfor spørsmålet ikke blir stilt, og vi går videre til neste spørsmål.

Spørsmål 10

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Geir Pollestad til fiskeriministeren, vil bli besvart av justis- og beredskapsministeren på vegne av fiskeriministeren, som er bortreist.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg har dette spørsmålet til fiskeriministeren:

«Fiskeriministeren er raus med lovnadar om vekst i oppdrettsnæringa og tilhøyrande utbetaling til vertskommunane. Realiteten er at det har vore lite vekst dei siste åra.

Kan det lovast vekst i 2018, og korleis har statsråden tenkt å innfri dei lovnadane som er gitte?»

Eg har stilt eit spørsmål til fiskeriministeren om eit tema som er viktig både for oppdrettsnæringa og for kystkommunane. Det er ei sak som eg antar vil kunna verta påverka av regjeringsforhandlingane som går føre seg. Eg er kjend med at stastråden er i landet, eg har i dialogen med departementet ikkje akseptert at det vert stilt med setjestatsråd. Det ønsket registrerer eg at ikkje er etterkome. Eg meiner regjeringas plikt til å møta i Stortinget bør takast opp med regjeringa – ikkje berre plikta til å møta på NHOs årsmiddag. Eg trekkjer difor spørsmålet mitt.

Presidenten: Da har representanten Geir Pollestad begrunnet hvorfor spørsmålet ikke blir stilt, og vi går videre til neste spørsmål.

Spørsmål 11

Nicholas Wilkinson (SV) []: «Flertallet i helse- og omsorgskomiteen ønsker å flytte oppfølgingen av bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk fra justissektoren til helsetjenesten. Det vil ta tid å få endringene på plass. I mellomtiden står tunge rusmisbrukere i fare for å få straff i stedet for hjelp.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at politiets ressurser ikke brukes på å straffe rusmisbrukere som sliter, men heller går til å ta bakmenn og langere?»

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Det er viktige signal å ta med seg at et flertall på Stortinget ønsker å endre Norges rusmiddelpolitikk sånn at ansvaret for samfunnets oppfølging av bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten. De nærmere konsekvensene av et flertallsforslag som nå foreligger, må utredes grundig, også med tanke på ønsket effekt.

Politiet er nødt til å håndheve gjeldende regelverk. Politiet har etter politiloven § 2-3 ansvar for å avdekke og stanse kriminell virksomhet og forfølge straffbare forhold. Så lenge bruk og besittelse av narkotika er straffbart, kan det ikke gis noe generelt amnesti, heller ikke i form av å stanse all ressursinnsats mot enkelte kategorier lovbrudd. Vi kan ikke forskuttere utfallet av den kommende prosessen. Allerede i dag er de overordnede føringene i Prop. 1 S når det gjelder politiets innsats på narkotikaområdet, at det særlig skal rettes mot å avdekke bakmenn og inndra straffbart utbytte av den illegale narkotikaomsetningen. Innsatsen mot brukermiljøene vil også være av betydning, men da med siktemål å hindre nyrekruttering og å få informasjon om alvorlig narkotikakriminalitet.

Påtalemyndigheten er uavhengig av politiske myndigheter i sin behandling av enkeltsaker på straffesaksområdet. Riksadvokaten, som har det overordnete fagansvaret for straffesaksbehandlingen, utøver dette særskilt gjennom sitt årlige mål- og prioriteringsrundskriv. Jeg får opplyst fra Riksadvokaten at besittelse av narkotisk stoff til eget bruk ikke er et prioritert kriminalitetsområde. I siste mål- og prioriteringsrundskriv for straffesaksbehandlingen heter det om narkotikalovbrudd:

«Antall etterforskede og oppklarte straffesaker om grov narkotikaovertredelse (…) anses fortsatt som en viktig markør av politiets innsats mot den organiserte kriminaliteten. Politiets arbeid med å avdekke bakmenn og inndragning av profitt må derfor også i 2017 gis tilstrekkelig oppmerksomhet. Innsatsen skal særlig rettes mot kriminelle nettverk.»

Og videre:

«Politiets aktivitet rettet mot brukermiljøer er også av betydning, særlig for å hindre nyrekruttering og for å få informasjon om alvorlig narkotikakriminalitet.»

Nicholas Wilkinson (SV) []: Det virker som justisministeren fra Fremskrittspartiet ikke tar inn over seg at et nytt flertall i Stortinget har stemt ned Fremskrittspartiet og ønsker å hjelpe rusmisbrukere i stedet for å straffe dem. Statsråden sier at de prioriterer å ta bakmenn, men i 2015 ble det gitt 7 796 straffereaksjoner for besittelse og bruk av narkotika. 224 var ubetinget fengsel. Dette krever store ressurser, og det jeg spør statsråden om, er hvordan vi kan bruke de midlene klokere. Statsråden har ansvar for et felt hvor vi vet at svært mange voldtektsmenn går fri. Statsråden har ansvar for et felt hvor vi vet at bakmenn, langere og narkotikasmuglere går fri, samtidig som vi har nesten 8 000 saker med straffereaksjoner for bruk og besittelse av narkotika. Dette mener jeg er svært problematisk, og jeg prøver igjen å spørre: Hva vil statsråden gjøre for å bruke midlene på å ta bakmenn og langere i større grad enn i dag, heller enn å straffe folk som sliter med alvorlige rusproblemer?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Politiets håndtering av straffesaker – politiets etterforskning, politiets pågriping, politiets arbeid og da også hva som er ulovlig virksomhet eller ikke – er definert av denne sal, definert av Stortinget gjennom lovgivning. Det skulle bare mangle at man ikke må forholde seg til den lovgivning som faktisk er satt i verk, som til ethvert tidspunkt er gjeldende i vår samtid.

Så kan vi ikke forskuttere at det kommer til å skje en endring. Men igjen understreker jeg at besittelse av narkotiske stoffer til eget bruk ikke er et prioritert kriminalitetsområde. Det viser også ressursbruken og hvordan man velger å håndtere disse sakene. Men man kan ikke fra politiets side – og heller ikke fra departementets side – se bort fra det som er gjeldende lov, vedtatt av Stortinget.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Statsråden sier jo selv nå noe om hva som er prioritert, og hva annet som ikke er prioriterte felter innenfor justissektoren. Men på resten av svaret høres det ut som om han totalt har mistet kontrollen over sin egen sektor og hva de skal prioritere, for han toer sine hender.

Faktum er at vi har nesten 8 000 saker om bruk og besittelse av narkotika. Det mener SV er dårlig bruk av politiets ressurser. Hvis statsråden krever flere lovendringer raskt for å kunne gjøre noe, kan SV godt igjen danne flertall og overkjøre Fremskrittspartiet i Stortinget. Men jeg tror det hadde vært bedre for statsråden selv om han evnet å ta signaler og slutter å straffe tunge rusmisbrukere. Det vises til at det er viktig for å stoppe bruk, men det vi vet fra Portugal, fra en studie utført av Murkin fra 2014, er at langtidsbruk og korttidsbruk har gått ned. Straff fungerer ikke, men hjelp fungerer. Så hvis statsråden da mener at han ikke kan gjøre endringer i prioriteringer: Har jeg forstått statsråden riktig – mener han at SV igjen må fremme nye lovforslag og overkjøre Fremskrittspartiet i Stortinget, slik at vi kan slutte å straffe tunge rusmisbrukere og heller hjelpe dem?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Både påtalemyndighetene og domstolene fokuserer på at bøter eller fengselsstraff ikke løser rusavhengighet. Derfor benyttes allerede i dag målrettede straffereaksjoner med tanke på behandling og oppfølging, som bl.a. ungdomsoppfølging, påtaleunnlatelse med vilkår og narkotikaprogram med domstolskontroll. Så lenge bruk og besittelse av narkotika er straffbart, kan det ikke gis noe generelt amnesti, heller ikke i form av å stanse all ressursinnsats mot enkelte lovbruddskategorier. Uavhengig av det er det altså en prioritering som gjøres, og Riksadvokaten har noen tydelige prioriteringer. Her er ikke rus blant dem som er løftet frem, og det legger jeg til grunn for det videre arbeidet. Så vil jeg forholde meg til de vedtak Stortinget gjør i lovs form. Det er det som definerer hva som er straffbart, og hva som er forbudt, i dette landet.

Spørsmål 12

Emilie Enger Mehl (Sp) []: «På et seminar om beredskap på Stortinget den 12. desember var leder av Politiets Fellesforbund for å holde en innledning. Flere ganger i sitt innlegg la han vekt på at politiet nå var i ferd med å «organiseres bort fra folket».

Har statsråden et annet syn på dette enn politifolkenes høyeste tillitsvalgte?»

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Å påstå at politiet er i ferd med å «organiseres bort fra folket», må bero på en misforståelse. Stortingsrepresentanten viser i sitt spørsmål til en uverifisert uttalelse fra lederen av Politiets Fellesforbund. Jeg vil understreke at nærpolitireformen ble utformet nettopp i tett samarbeid med de ansattes organisasjoner, hvor Politiets Fellesforbund var sentralt, og at det er et bredt forlik på Stortinget som la grunnlaget for reformen vi i dag gjennomfører.

Målet med reformen er nettopp å sikre tilstedeværelse av et kompetent, effektivt, lokalt nærpoliti der befolkningen bor, og samtidig utvikle gode fagmiljøer som ruster oss til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer. For å realisere dette målet var det nødvendig med strukturendring. Et viktig grunnlag for de vurderingene som ble gjort når det gjelder politidistriktenes struktur, var at man skulle ta sikte på nettopp tilgjengelighet og service overfor publikum. Virkemidlene for å realisere målet med reformen er bl.a. etablering av politikontakter, mer forpliktende politiråd, etablering av lokale beredskapsråd og en politipatrulje som gjør politiarbeid på stedet. Politipatruljen er den synlige og viktige kontakten for befolkningen og utgjør grunnberedskapen lokalt.

Det har også vært stor satsing på politibemanningen. Antall ansatte i politidistriktene har økt betydelig. I 2017 er det altså totalt 533 nye stillinger, politiutdannede sådanne, i politiet, hvor alt i hovedsak har gått til nettopp politidistriktene.

Jeg vil også vise til de evalueringene som er gjort. Difis evalueringsrapport av nærpolitireformen viser et godt samarbeid mellom politiet og kommunene og at politiet får ros for sin forebyggende rolle, f.eks. gjennom tilstedeværelse på skolene.

Innbyggerundersøkelsen for 2017 viser en historisk høy tillit til politiet. I en situasjon hvor man har vært gjennom kanskje de mest krevende delene av politireformen, har man altså en økning i tilliten til politiet, som nå er på 83 pst. Det viser seg at innbyggerne føler seg trygge – 95 pst. av befolkningen føler seg trygge med dagens politi. Det i seg selv burde indikere det stikk motsatte av det representanten hevder i sin spørsmålsstilling.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Jeg takker for statsrådens svar. Jeg er helt enig i at det er veldig positivt at det er høy tillit til politiet, noe det har vært over lang tid. Det kan i hvert fall ikke tilskrives politireformen, som ennå ikke er ferdig implementert heller.

Men noe jeg ønsker at statsråden skal svare på, gjelder andre undersøkelser som har blitt gjort blant politiets ansatte. Det er blitt gjort to uavhengige undersøkelser, av UiB og av Politiforum, som viser at det er en veldig stor og urovekkende andel av politifolk som har lav tillit til at politireformen kommer til å føre til et bedre politi. I Politiforums undersøkelse svarer 75 pst. av de 6 000 spurte at de er uenig i påstanden om at reformen vil bidra til et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor. Hvordan forholder statsråden seg til disse undersøkelsene og disse påstandene?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg tror stortingsrepresentanten viser til tall som er gamle, som er utgått på dato, i den forstand at det har kommet nye tall siden den gangen. Da er det viktig for meg å vise til nettopp politiets egen medarbeiderundersøkelse som nylig kom, som viser at et flertall i politiet tror på reformen, de tror på bedre tjenester for innbyggerne. Undersøkelsen viser at 89 pst. er stolt av å jobbe i politiet, at 83 pst. er godt tilfreds med jobben, og at tre av fire mener de fortsatt vil jobbe i politiet om to år.

Det er et faktum at i det året som har vært, 2017, har det fremkommet mye kritikk og mange påstander, særlig fra Senterpartiet, som har blitt gjort til skamme. Politiet har i denne perioden fått økt tillit.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Det at politiet er stolt av jobben, er kjempebra, men det sier ingenting om at nærpolitireformen, som dere kaller den, faktisk er en nærpolitireform. Det har flere ganger blitt kalt en reform uten tillit – med rette. Det har blitt kalt en fjernpolitireform, fordi den sentraliserer politiet vekk fra folk.

Det justisministeren sier, stemmer ikke med signaler fra andre. Til og med justisministerens egen departementsråd har sagt at politireformen er underfinansiert, og den inneholder målkonflikter ved at en sier at man skal ha et nærpoliti samtidig som man skal redusere antall lensmannskontor, og han har også spådd at problemene med reformen kommer til å øke i tiden framover. Det er senest gjengitt i Stat & Styring 12. oktober 2017. Er justisministeren enig med departementsråden? Og hva vil justisministeren eventuelt gjøre for å hindre at problemene med reformen øker i tiden framover?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg har tidligere vært tydelig i nettopp denne salen på at jeg ikke deler de formuleringene som har blitt tillagt min departementsråd. Det er heller ikke en korrekt gjengivelse gitt situasjonen og i den sammenhengen disse uttalelsene ble gitt.

Det som er viktig for meg å understreke, derimot, er at de påstandene som Senterpartiet har fremsatt gjennom hele 2017, og som de har fortsatt med å prøve å gjøre i dag, i 2018, ikke er korrekte. Vi har en historisk oppbygging av norsk politi. 3,36 mrd. kr har vi tilført norsk politi under denne regjeringen – nye, friske midler. Vi bygger opp politistyrken. Vi er i ferd med å nå målet om to polititjenestekvinner og -menn per tusen før 2020. Så vi leverer. Bare i 2017 økte vi antall ansatte i politiet, i hovedsak i distriktene, med 533. Det i seg selv er en klar indikasjon på det stikk motsatte av det representanten hevder.

Presidenten: Den ordinære spørretimen er dermed ved veis ende.

Forrige kapittel
Neste kapittel