Stortinget - Møte onsdag den 21. mars 2018

Dato: 21.03.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhold

Sak nr. 2 [11:31:22]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 1, fra representanten Per Espen Stoknes til statsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 2, fra representanten Sigbjørn Gjelsvik til kunnskaps- og integreringsministeren, vil bli tatt opp av representanten Oddvar Igland.

Spørsmål 8, fra representanten Ole André Myhrvold til utenriksministeren, er overført til olje- og energiministeren som rette vedkommende.

Spørsmål 12, fra representanten Willfred Nordlund til forsvarsministeren, vil bli besvart av utenriksministeren på vegne av forsvarsministeren, som er bortreist.

Spørsmål 15, fra representanten Emilie Enger Mehl til klima- og miljøministeren, vil bli tatt opp av representanten Per Martin Sandtrøen.

Spørsmål 1

Fra representanten Per Espen Stoknes til statsministeren:

«Det vises til justis-, beredskaps- og innvandringsministerens facebook post om at «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet».

Hva er statsministerens kommentar til at regjeringen har en justisminister som i praksis mener at stortingsflertallet er mer opptatt av å beskytte terrorister enn å beskytte landet?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.

Spørsmål 2

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Sigbjørn Gjelsvik til kunnskaps- og integreringsministeren, tas opp av representanten Oddvar Igland.

Oddvar Igland (Sp) []: Jeg har følgende spørsmål til kunnskaps- og integreringsministeren:

«Kommunene er opptatt av å sikre en så god overgang som mulig fra barnehage til skole/SFO, og mange kommuner har derfor utarbeidet egne standarder for å sikre et mest mulig likeverdig tilbud. Nå viser det seg at kommunene ikke kan kreve at private barnehager og skoler benytter kommunens standarder.

Er statsråden enig i at dette framstår noe paradoksalt, og hva vil statsråden i så fall foreta seg for å sikre at kommunene kan stille de samme kravene til de private som til de kommunale barnehagene og skolene på dette området?»

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er viktig å legge til rette for at barn får en trygg overgang fra barnehage til skole og SFO. Samarbeid mellom barnehage og skole er en forutsetning for å få til dette.

Regelverket gir ikke i dag klare regler eller en gjensidig forpliktelse for barnehager og skoler til å samarbeide om barnas overgang.

Regjeringen ønsker å sikre at alle barn får en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO. Vi sendte derfor ut et forslag på høring i juni 2017 om å lovfeste en gjensidig plikt for barnehage- og skoleeiere til å samarbeide om barnas overgang. Det ble foreslått at plikten skal gjelde for alle barnehager og skoler, også private.

Videre ble det foreslått at skoleeier skal ha hovedansvaret for samarbeidet og utarbeide en plan for å gi barn en trygg og god overgang. Denne planen vil gjelde for både kommunale og private barnehager.

Siden det er en betydelig større andel offentlige grunnskoler, vil skoleeier i de fleste tilfeller være kommunen. Private skoler og friskoler kan bygge på en annen pedagogisk retning og ha en annen organisering enn de offentlige skolene. Skolene kan dermed ha behov for å ha egne overgangsordninger som skiller seg fra kommunens. Disse skolene bør derfor få mulighet til å utarbeide egne planer for overgangen til sine skoler, på samme måte som kommunene får.

Jeg vil legge frem forslag om å lovfeste en plikt til å samarbeide om overgangen for Stortinget i løpet av våren.

Oddvar Igland (Sp) []: Jeg takker for svaret.

Det er jo, som statsråden er inne på, sånn at vi har nærmere 50 pst. private barnehager. Selv er jeg aktiv lokalpolitiker i oppvekstrådet i Asker kommune, hvor det er situasjonen. Vi har nå jobbet fram slike standarder, og sånn jeg oppfatter det og også registrerer av høringssvaret som KS har sendt inn i den saken statsråden nevner, vil det ikke som følge av dette forslaget innebære en forpliktelse for de private barnehagene og skolene å følge dette.

Kan statsråden bekrefte at det allikevel stiller seg slik, eller vil det bli foretatt endringer i forslaget som er lagt fram, som sikrer dette? KS har jo etterlyst en lovhjemmel som forplikter de private barnehageeierne og skoleeierne til å delta i dette.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Nå er representanten vel kjent med at det er Kongen i statsråd som skal bli forelagt innholdet i meldinger og proposisjoner før de legges frem for Stortinget, så også i denne saken. Men som jeg sa i mitt innlegg: Private skoler og friskoler kan bygge på en annen pedagogisk retning og ha en annen organisering enn de offentlige skolene, slik at de dermed kan ha behov for egne overgangsordninger som skiller seg fra kommunens.

Vi har varslet at det vil komme en plikt til å sikre overgangen fra barnehage til skole. Det vil gjelde for både private barnehager, kommunale barnehager, kommunale skoler og private skoler, men jeg antar at representanten også er enig med meg i at private skoler, friskoler, som har en annen pedagogisk retning, f.eks. steinerskoler, må kunne ha en mulighet til å organisere det litt annerledes enn det man gjør i kommunen.

Oddvar Igland (Sp) []: Jeg er absolutt ikke uenig i det, men samtidig er det viktig at en tar inn over seg nettopp det at barnehagen kanskje skal forholde seg til ulike skoler i overgangen, og det samme gjelder motsatt vei. Da er det en fordel at man har et felles rammeverk som alle skal forholde seg til, uansett om det er private eller kommunale barnehager.

Som også departementet tar opp i dette høringsforslaget, pekes det nettopp på at det som knytter seg til å sikre en best mulig overgang, ikke går inn på det pedagogiske området – jeg registrerer at statsråden løfter fram det med hensyn til friskolene – men det går på andre forhold, først og fremst, som nettopp skal sikre en tryggere og bedre overgang fra barnehage til skole enn mange barn kanskje i dag opplever.

Jeg vil bare avslutte med å spørre statsråden: Når kan vi vente saken til Stortinget?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg antar at representanten også er kjent med at regjeringen aldri varsler hvilken dag en sak kommer opp, men jeg sa i mitt innlegg «i løpet av våren».

Så tror ikke jeg det er noen reell uenighet i denne saken. Den blå-grønne regjeringen fremmer som første regjering en plikt til å sikre denne overgangen. Det er viktig, og det er riktig, fordi vi vet at tidlig innsats er nødvendig, og det å sikre den trygge overgangen fra barnehage til skole må vi få til. Så må vi også – i hvert fall vi som befinner oss på den blå-grønne siden av den politiske skalaen – ha respekt for at friskoler må kunne ha en litt annen tilnærming enn det den kommunale skolen har, men det vil være en plikt til å sikre en trygg overgang.

Spørsmål 3

Jon Gunnes (V) []: «NRK melder at norske mobilkunder betaler vesentlig mer for mobildata enn våre nordiske naboland. I Norge betaler vi i gjennomsnitt 97 kroner per gigabyte, mens i Danmark betaler kundene 30 kroner og i Finland 13 kroner. Forbrukerrådet, en selvstendig mobilanalytiker og en professor i konkurranseøkonomi fra Universitetet i Bergen mener at dette skyldes mangel på konkurranse i mobilmarkedet.

Hva mener statsråden bør gjøres for at norske forbrukere kan få datatrafikk på likere vilkår med de andre nordiske landene?»

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: La meg takke for spørsmålet om et tema som er viktig. Digital kommunikasjon er blitt stadig viktigere i samfunnet vårt, og i næringslivet har en brukt det lenge. Det at folk kobler seg opp på nett gjennom mobiltelefonene sine, blir stadig viktigere både for velferd og for et fungerende hverdagsliv for folk flest. Derfor er jeg opptatt av at vi skal ha både god dekning og konkurransedyktige priser i Norge.

Som representanten tar opp i spørsmålet, er vi ikke helt der vi skal være ennå. Vi ligger veldig langt framme på dekning i Norge, langt bedre enn de aller fleste andre land, men på kostnadssiden har det medført at vi har høyere kostnader, som en her viser i spørsmålet. Alt i alt: Til tross for at vi bor relativt spredt og har en annen bosettingspolitikk enn de andre nordiske landene, har vi veldig høy kvalitet på mobilnettene.

Det andre jeg skal dra fram, er at vi har hatt en økning i investeringene. Det i seg selv er bra, fordi det viser at vi leverer et bedre tilbud til innbyggerne. Men det har en kostnad, som må dekkes inn. Når jeg sier det, er det fordi jeg nylig var i Barcelona på en stor telekomkonferanse og hadde rundebordsmøte med kommunikasjonsministre fra en rekke land rundt om i verden. Den jevne tilbakemeldingen rundt bordet var at de var bekymret for at investeringene gikk ned. I Norge går de opp, og det tyder på at vi har konkurranse, ikke bare på lav pris, men på god dekning. Det er nok med på å påvirke prisnivået vi har.

Vi følger nøye med på utviklingen i mobilmarkedet og sammenlikner utviklingen med våre naboland, slik som tallene fra representanten viser. Vi er opptatt av å styrke konkurransen og har lagt opp en del ting gjennom bl.a. Digital agenda for Norge. Der har vi en verktøykasse som består både av markedsregulering og av frekvensforvaltning.

Nettopp fordi vi har det prisnivået vi har, er det et tegn på at konkurransen gjerne ikke er sterk nok når det gjelder kostnader eller pris. Men vi har en sterk konkurranse når det gjelder dekning. Norge er derfor ett av to land i Europa som har funnet grunn til å opprettholde regulering av markedet for tilgang til mobilnett. Telenors posisjon i markedet er så sterk at det fremdeles anses som nødvendig å ha sektorspesifikk regulering for å sikre at konkurrentene får en forutsigbar tilgang til Telenors infrastruktur. Det i seg selv er et signal om at vi ikke er fornøyd med hvordan markedet er, totalt sett, selv om vi har mye å skryte av, som jeg nevnte.

Frekvensforvaltningen har lagt til rette for konkurranse i markedet, bl.a. ved bruk av frekvenstak når vi auksjonerer ut. Det er et tak på hvor stor frekvensmengde én eller flere tilbydere kan erverve seg i tildelingsprosessen. Vi gjør også andre ting for å stimulere tilbudssiden for å redusere framføringskostnader, slik vi nettopp har gjort med graveforskriften. Vi håper og tror at dette over tid vil bidra til at kostnadsnivået reduseres og blir konkurransedyktig med utlandet.

Jon Gunnes (V) []: Jeg takker for svaret. Det er klart at enkelte områder er bra i Norge. Men dette gjelder mest pris, for jeg er bekymret for at digitaliseringen av samfunnet kan bremses opp ved at vi bruker data for lite. Man er i en sterk overgang til å bruke 5G innenfor mobilnettet. Nå vet ikke jeg om Norge er teknologisk frampå og best i verden, men det bør vi egentlig være. Da er mitt spørsmål: Priser vi oss nå ut, fra å være et verdensledende land innen mobilbruk til faktisk å komme langt ned på listen?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Mitt svar til det er nei, jeg tror ikke vi priser oss ut. At vi har en høyere pris per enhet, det viser tallene. Når det gjelder dekning, er vi blant de beste, om ikke det beste, i verden. Når det gjelder farten på dataoverføring, er vi også blant de aller beste i verden. Slik sett kan en si at det gjerne er en sammenheng mellom forventningene vi har til mobilbruk i hverdagen, og krav til nettopp både datamengde og -fart, som gjør at prisen blir litt høyere, slik at en kan forsvare det opp mot de investeringene som skal gjøres.

Det er en sammenheng mellom det en betaler, og det en får. Jeg tror at de fleste vil betale litt mer hvis de får en vesentlig bedre tjeneste. Det som likevel er vesentlig her, og som var utgangspunktet for spørsmålet, er om en kan sikre at konkurransen er god nok, slik at en ikke betaler mer enn en må. Der nevnte jeg noen tiltak, og vi har mer, både 700 MHz bånd og at vi jobber med en lov om kostnadsreduserende tiltak for utbygging av høyhastighetsnett, som vil bidra til å styrke konkurransen ytterligere. Jeg mener at den jobben må vi gjøre.

Jon Gunnes (V) []: Jeg ser at det er lyspunkter, og ikke minst at man følger godt med. Men jeg er oppriktig bekymret for det med 5G, som nå er på full fart inn, f.eks. har USA kommet veldig langt. Vi har land i Europa som har kommet veldig langt. Er statsråden bekymret når det gjelder den farten vi innfører 5G på i Norge?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Når det gjelder mobilnettets kvaliteter med tanke på dekning, med tanke på fart og med tanke på investeringsnivå, har Norge liten grunn til å være bekymret. For som jeg nevnte, er erfaringene mine fra Barcelona den at våre naboland, våre europeiske venner og ikke minst andre land utenfor Europa opplever en reduksjon i investeringer mange steder. Vi har opplevd en kraftig økning. Da vi overtok i 2013, var investeringene i telekombransjen 7 mrd. kr. Nå er de over 10 mrd. kr. Det viser at rammebetingelsene for å kunne tjene penger ved å ville investere er bra. Vi ser også at Norge har verdensrekord når det gjelder hastighet innenfor 4G-nettet, og vi ligger langt framme når det gjelder 5G.

Det jeg er opptatt av, er at det skal være en balanse mellom hvor godt nettet er, og det vi som forbrukere betaler for, og der er konkurransen vesentlig. Der har vi flere grep, både som vi praktiserer, og som vi skal innføre den kommende tiden, og vi skal klare å ivareta det jeg oppfatter at representanten Gunnes er veldig opptatt av.

Spørsmål 4

Ivar Odnes (Sp) []: Eg kunne eigentleg tenkt meg nokre tilleggsspørsmål til føregåande spørsmål, men eg skal halda meg til spørsmålet eg har meldt inn, i denne omgangen:

«Riksrevisjonen har avdekt at målsetjingane for meir gods på bane og kjøl ikkje er nådde. På strekningar med konkurranse har vegtransporten auka like mykje eller meir enn transport på sjø og bane. Undersøkinga syner at vegtransporten har vorte raskare, billigare og meir fleksibel, og det er sett i verk få tiltak for å styrkje konkurranseevna til godstransporten på jernbana.

Har statsråden konkrete tiltak han vil setje i verk, slik at Stortinget sine mål vert nådde?»

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Det er et viktig tema som blir tatt opp her. Det er noe som vi iherdig har jobbet med, men som vi åpenbart ikke er i mål med.

Riksrevisjonens rapport var i utgangspunktet veldig bra. Den ga et nyansert bilde av årsakene til at de målsettingene vi har hatt – noen av dem mest verbalt kommunisert over tid, noen av dem etter hvert slått fast i storting og regjering – ikke har blitt nådd. Denne rapporten, må jeg minne om, hadde vel en tidshorisont fra 2010 til 2015, og der viser en at en ikke har fått den utviklingen en ville. Pressemeldingen som kom ut etterpå, mener jeg var mindre nyansert, og det er gjerne den som har preget samfunnsdebatten i for stor grad. Men ser en på hovedrapporten, ser en en del ting som funker, men også en del ting vi må bli bedre på.

Vi har satt i gang veldig mange tiltak, noen av dem før 2015, men veldig mange av dem får egentlig ikke effekt før i de siste årene. Det gjør at jeg er mye mer optimistisk med tanke på hvilke tall vi vil kunne få, etter hvert som det utvikler seg. La meg nevne noen eksempler:

For det første ble det i pressemeldingen nevnt at ulykkesfrekvensen på tungbil var veldig høy i perioden 2010–2013. Det synes jeg var et trist tidspunkt å sette punktum på, for fra 2014 og framover har det vært en markert nedgang. Det viser at veitransport ikke er så ulykkesutsatt nå som den var i henhold til det som ble kommunisert. De siste to årene har en hatt en økning i godstransport på jernbane når det gjelder konteiner. Det har vært en kraftig økning når det gjelder tømmertransport på jernbane. Hadde en utvidet perioden, ville en sannsynligvis sett at en har nådd et punkt der ting peker i riktig retning, og ikke i feil retning.

Når vi ser på det som skjer med hensyn til gods på sjø, kunne en sågar i Nationen – som jeg tror representanten leser flittig – se at det var en økning i sjøtransport i året som gikk. Vi ser at den støtteordningen som regjeringen fikk flertall i Stortinget for å innføre, og som trådte i kraft i fjor, har gitt større resultater når det gjelder inngåtte kontrakter enn det vi egentlig kunne drømme om, en ordning som kommer til å bli videreført og vil vokse i omfang framover. Det gjør at jeg tror vi har sett at det har kommet i gang virkemidler som snur denne trenden.

Jeg mener det er rett at vi bygger bedre veier, at vi legger til rette for at det godset som skal gå på vei, har forhold som gjør at yrkessjåførene på vei rett og slett kan leve bedre enn de har gjort. Samtidig er jeg opptatt av at den godsmengden som skal langt, og som burde reist kollektivt på jernbane eller på kjøl, får bedre konkurranseforhold. Derfor er den styrkingen vi har gjort på jernbane, derfor er den styrkingen og de støtteordningene vi har innenfor kystområdet, en viktig del av å nå disse målene, slik at neste riksrevisjonsrapport ikke har negativt fortegn, men at en tvert imot kan si at nå ser vi bedre tider.

Ivar Odnes (Sp) []: Eg takkar for svaret.

Eg har registrert at det har kome positive signal etter dei incitamenta som har vorte gjorde når det gjeld kjøl. Men signalet er meir urovekkjande når det gjeld bane. Er det kanskje på tide å vurdera eit liknande incitament for gods på bane som det ein no har fått for gods på sjø, for å sørgja for at ein har betre konkurransevilkår for bane kontra for veg?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Det er noe av det jeg har på blokken min, for å se på hvordan vi på ulike måter kan stimulere til bruk av jernbane. Jeg tenker – ut fra de erfaringene jeg har etter å ha snakket med godstransportbransjen – at noe av det aller viktigste for dem er at det er forutsigbarhet for leveranser. Når vi har vært og besøkt CargoNet, når vi har snakket med ulike aktører på jernbaneterminaler, når vi har snakket med transport- eller vareeierne, har alle pekt på at det ikke hjelper at jernbanen lover veldig mye hvis hver femte avgang er kansellert, slik det har vært i perioder. Da er det ikke nok forutsigbarhet til at godskunden tør bruke jernbanen, for det står ofte en lastebil i motsatt ende og venter på å få varene helt fram til butikk eller fabrikk.

Derfor har vi nå lagt inn i Nasjonal transportplan en godspakke på 18 mrd. kr. Jernbaneverket sa – da det eksisterte – at for første gang kom det penger sammen med løftene om gods på jernbane. Det er en godsmilliard som ligger inne. Det å (presidenten klubber) oppgradere infrastrukturen er det første virkemiddelet for å levere mer. (Presidenten avbryter.) Støtteordningen kan …

Presidenten: Tiden er omme.

Ivar Odnes (Sp) []: For å gå meir inn på det området: Skognæringa har no vore ute med klare varselsignal om tømmertransporten, særleg knytte til Bane NORs innspel til Handlingsprogram for jernbanesektoren 2018–2029. Dei registrerer med stor forundring at fleire tiltak i Godspakke Innlandet er føreslått skifta ut. Det gjeld særleg situasjonen på Norsenga tømmerterminal på Kongsvinger. Det er den verkelege flaskehalsen for den samla virkestransporten på bane no. Norsenga skil seg ut frå andre terminalar fordi ein i tillegg har ein omlastingsplass frå veg til bane, og har òg ein viktig funksjon for å kopla to mindre vognsett saman til eitt. Her er det i dag ein kapasitet på rundt 700 000 m3, men behovet på sikt er på rundt 1 000 000 m3. Konsekvensen er at overskytande gods hamnar på veg. Står målet og framdrifta i Godspakke Innlandet framleis ved lag?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Dette er også en viktig del av det med gods. Ofte snakker vi om gods i form av konteinere, men nettopp tømmernæringen har hatt en eventyrlig vekst når det gjelder volum på jernbane. Det ønsker jeg skal kunne videreføres. Det å slippe å få dette over på lange transporter på vei er viktig. Samtidig har vi tatt mange grep nettopp for tømmernæringen, som gjør at tømmernæringen så sent som i forrige uke var og feiret med kake hos Vegdirektoratet fordi en gjennom oppgradering av veinettet har kuttet transportkostnadene deres for å komme til terminalene, med 50 mill. kr. Men da er det også viktig at terminalene oppgraderes, at det går flere godstog, at en har økt kapasitet.

Jeg har vært og besøkt den terminalen – og andre terminaler i området – som representanten nevner. Det var stor glede da vi la fram godspakken vår, for endelig kom det en helhetlig tilnærming. Det som også er kjekt, er at når vi er i Mo i Rana, peker de på investeringer som må gjøres i innlandet for å få gods til å fungere bedre. Det er min ambisjon at vi fortsatt, selvsagt, skal gjennomføre dette. Jernbanedirektoratet (presidenten klubber) kommer med sin handlingsplan 9. april, og det vil være neste (presidenten avbryter) skritt …

Presidenten: Tiden er omme.

Spørsmål 5

Kjersti Toppe (Sp) []: «Ubåtvraket U-864 utanfor Fedje fekk etablert ei støttefylling som var ferdigstilt juli 2016. Støttefyllinga og havbotnen under ho må setje seg i 18 månader før vidare tiltak kan vidareførast. Stortinget har tidlegare bedt regjeringa vurdere to alternative miljøtiltak: heving av last og tildekking av vrak, eller tildekking av vrak.

Kan statsråden informere Stortinget om kva alternativ som vert utreda og planlagt for når det gjeld miljøtiltak for ubåtvraket ved Fedje, og kva er framdriftsplanen for dette arbeidet?»

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg setter pris på engasjementet fra representanten når det gjelder dette ubåtvraket. Vi har også tenkt at vi skal få fikset det, og ikke bare utrede det. Det har ligget der altfor lenge uten at tilstrekkelig er blitt gjort. Som en nevner, har det blitt etablert en støttefylling. Det har jeg orientert Stortinget om flere ganger, og vi har hatt runder i spørretimen om dette før, slik at informasjonen nå vil være stort sett den samme som en fikk sist.

Vi har gått videre fra å utrede dette, slik forrige regjering har gjort, til faktisk å gjennomføre tiltak. Uavhengig av hva slags løsning en vil velge når det gjelder selve kvikksølvet, var det å få etablert en støttefylling viktig. Den har blitt bygd, det har kostet mye penger, men nå i mars fikk vi et brev fra Kystverket om at de anser at det tiltaket har vært vellykket, at ting har etablert seg, ting er stabilt, og at vi kan jobbe videre med det som blir den endelige løsningen.

Vi vet at det er ulike ønsker lokalt. Samtidig har jeg registrert av lokal debatt at veldig mange er bare opptatt av at vi nå må få gjort noe. Vi sitter og gjør de siste vurderingene av hva som er de fornuftige tiltakene. Vi kommer til å få en oppdatert runde med Kystverket der de gjør sine vurderinger, og da vil jeg selvsagt sørge for at Stortinget blir orientert om det en velger. Dette kommer til å koste penger, og Stortinget kommer da til å måtte bli involvert i å bevilge de pengene.

Kjersti Toppe (Sp) []: Takk for svaret. Eg lurar på kva som er tidsaspektet for det som regjeringa no held på å vurdera, kva tid Stortinget vil få informasjon om kva slags alternative miljøtiltak som regjeringa vil anbefala. Eg ser at transportkomiteen har fått eit brev ifrå representantar for ubåtaksjonen i Fedje og Bergen, der dei ber om at ein vurderer ny teknologi. Vedtaket om å gå vidare med to alternativ er jo allereie seks år gamalt, og dei fryktar at Stortinget og regjeringa tar standpunkt på ei gamal utgreiing. Teknologien kan ha utvikla seg. Det er eit klart ønske lokalt å få heva lasta, slik at ein ikkje berre får ei tildekking av kvikksølvet.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg er opptatt av at vi håndterer dette på en best mulig miljømessig måte. Det betyr at vi må håndtere det slik at en unngår spredning i et langsiktig perspektiv. Noe av den risikovurderingen som Kystverket gjør for oss, dreier seg om hvilken risiko det er for at man virvler opp ting som spres videre gjennom å begynne å grave i bunnsedimentene. Da vi diskuterte dette innledningsvis, var det veldig mange av oss som ønsket å heve dette fordi en regnet med at en kunne plukke opp beholdere og håndtere dem trygt. Da en så på de åtte beholderne som er blitt hevet opp, så en at syv av dem var rustet sund, og de var tomme for innhold. Det gjør at vurderingene gjerne endres i forhold til dem man opprinnelig hadde. Det er der jeg vil være trygg – før vi tar en endelig beslutning – på hva risikoen er for at man egentlig bare sprer kvikksølvet ytterligere, i stedet for at man faktisk håndterer det. Der er det ikke tatt en endelig beslutning.

Jeg er opptatt av at Kystverket følger med på den teknologiutviklingen som skjer. Jeg beroliger meg med at de følger nøye med på dette, og så må vi sørge for at vi finner en løsning som praktisk lar seg gjennomføre.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg vil gjerne spørja om når statsråden ser for seg at ein kan ta ei avgjerd i saka. Eg er veldig klar over dei forskjellige vurderingane rundt dette med sikkerheita ved det eine eller andre alternativet. Det er no fleire fagmiljø som tar kontakt og er bekymra for at ein undervurderer skadeverknaden ved å la det liggja, at det på sikt vil kunna siva ut og verta omdanna til meir skadelege sambindingar og gå inn i kretsløpet slik. Men det ein er opptatt av, er å få fortgang eller å få ei avgjerd. Kystbefolkninga og spesielt dei som bur på Fedje, har jo jobba med dette i veldig mange år.

Kan eg forstå det slik at statsråden går meir i retning av tildekking – ut frå slik han vurderer dei faglege argumenta som ligg føre no?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg har ikke trukket noen konklusjon, men det er ingen tvil om at de faglige argumentene for tildekking – som må veies opp og ned, for og imot, med hensyn til teknologi, kostnader, risiko og muligheter – er det som er den mest forsvarlige miljøhåndteringen på lang sikt. Men vi har som sagt ikke konkludert på det. Det har vært et kjent standpunkt fra Kystverket, også da de la fram sin siste rapport.

Jeg er opptatt av at vi skal kunne løse dette på en best mulig måte. Vi har arbeidet kontinuerlig med det for å kunne få et beslutningsgrunnlag som er godt nok. Jeg mener også at når befolkningen på Fedje ser i bakspeilet på hva som har skjedd, ser en at det har skjedd fysiske ting de siste årene. Etter mange år med utredninger har vi tatt beslutninger, vi har brukt penger, vi har fysisk tatt grep, og nå er vi i neste fase. Jeg forstår godt iveren eller utålmodigheten etter å få løst dette, men det er grunn til å tro at ting nå vil skje raskere enn det som har vært tilfellet tidligere.

Spørsmål 6

Jan Bøhler (A) []: Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til helseministeren: «Trass i korte avstander ligger tre av Oslo-sykehusene i bunnsjiktet for andel pasienter med hjerneinfarkt innlagt fire timer etter symptomer. Mens landsgjennomsnittet er på 42,1 pst., ligger f.eks. Lovisenberg på 29 pst., jf. Norsk hjerneslagregister. En hovedgrunn til dette er at det ofte kan være uklart for helsepersonell hvor pasienten skal. Ethvert tidstap her kan koste liv eller føre til store skader på pasienten.

Vil statsråden påse at Helse Sør-Øst sørger for at det opprettes et felles mottak for slagpasienter i Oslo?»

Statsråd Bent Høie []: Vi har en god slagbehandling i Norge. Vi har gode resultater for overlevelse etter hjerneslag. Over 90 pst. av pasientene blir behandlet i slagenhet. Det er et godt resultat.

Vi har mye å vinne på god organisering i den akutte hjerneslagbehandlingen. Rask akuttbehandling kan være avgjørende for overlevelse og for et godt liv etter hjerneslaget. I fjor ble reviderte faglige retningslinjer og de første pakkeforløpene om akuttfasen for hjerneslag lagt fram. Det er bra, men det er utfordringer med slagbehandlingen i Oslo sykehusområde, slik representanten påpeker.

Det er gjennomført en utredning om slagbehandling i Helse Sør-Øst. Den har resultert i rapporten Akutt og subakutt behandling av hjerneslag i Helse Sør-Øst, 2016. I rapporten heter det at hovedformålet med Oslo Slagsenter, «en dør inn, flere dører ut», er å samle all diagnostikk og akuttbehandling på ett sted. Målet er å sikre at alle pasienter får lik tilgang til diagnostikk og eventuell blodproppoppløsende behandling og «proppfisking» så raskt som mulig, og på høyest mulig faglig nivå. Pasienter med behov for videre behandling og rehabilitering får slik oppfølging i sitt lokalmiljø.

Styret i Helse Sør-Øst har lagt denne rapporten som føring for helseforetakenes utviklingsplaner. Jeg viser til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 680 fra januar, hvor jeg redegjør nærmere for dette og for Oslo universitetssykehus’ utredningsarbeid av hjerneslagbehandlingen.

Helse Sør-Øst opplyser at de har tett dialog med Oslo universitetssykehus, og at de har klare forventninger om at modellen med «én dør inn» skal innføres. Helse Sør-Øst opplyser videre at Oslo universitetssykehus – i dialog med andre sykehus i Oslo – arbeider målrettet for at sykehuset blir i stand til å realisere «én dør inn» for pasienter med mistanke om hjerneslag i Oslo. Målet er å få etablert et samlet slagmottak så snart som mulig – og senest høsten 2018.

Det startes en prosess for å avklare hvordan trombektomi kan utføres på Ullevål i tilknytning til slagmottaket for Oslo sykehusområde. Oslo universitetssykehus arbeider med å forbedre den interne organiseringen ved sykehuset, inkludert etablering av en slagtelefon, samt nye senger og styrket vaktbemanning.

Helse Sør-Øst har tett dialog med Oslo universitetssykehus om denne saken, og jeg legger til grunn at modellen for «én dør inn» nå blir realisert.

Jan Bøhler (A) []: Jeg takker for svaret, som jeg synes var ordentlig klart. Det er en viktig beskjed statsråden gir, om at det skal opprettes et samlet slagmottak i Oslo senest innen høsten 2018, noe jeg oppfatter som en god nyhet for dem som kan være i fare for å rammes av det, og det er noe som har vært svært etterlengtet. Det er – synes jeg – en nesten oppsiktsvekkende situasjon at vi i så mange år har diskutert dette i Oslo-området. I 2015 kom det en dramatisk rapport fra Statens helsetilsyn om pasienter som ble fraktet mellom forskjellige sykehus i Oslo. Med de korte avstandene vi har her, burde dette ha vært løst mye tidligere.

Vil det som statsråden kalte fisking etter blodpropper, altså med katetre, ligge i det felles slagmottaket, slik at alle får tilgang til det i akuttfasen?

Statsråd Bent Høie []: For det første er jeg enig i representantens beskrivelse av at dette har tatt lang tid. Jeg tror bl.a. det henger sammen med at en har hatt en pågående diskusjon om sykehusstrukturen i Oslo-området, og dermed har også dette spørsmålet blitt sett i sammenheng med det. Men det er nå behov for å få et bedre tilbud.

I dette er det som en folkelig kan kalle proppfisking, også et spørsmål, og det vil nå avklares i prosessen hvordan også dette kan utføres på Ullevål i tilknytning til slagmottaket for Oslo sykehusområde. Det er en del av det arbeidet som foregår nå. Jeg kommer jo fra et område der dette gjøres på et universitetssykehus, i Stavanger, med gode resultater.

Jan Bøhler (A) []: Jeg takker igjen for et opplysende tilleggssvar.

Det er forskjellige tall i forskjellige land på hvor ofte pasientene kan få hjelp ved bruk av katetre som fisker ut blodpropper i hjernen. For den pasientgruppen som har så alvorlige former for hjerneslag, er det et avgjørende redskap å bruke. Så vidt jeg har sett, er gjennomsnittstallene i Norge for dem som får hjelp av den metoden, på 1,8 pst., mens det i Bern i Sveits ligger på 18 pst. Det er anbefalt faglig – tror jeg – at mellom 5 pst. og 15 pst. av pasientene vil kunne ha nytte av det. Jeg mener det er veldig viktig å følge opp at det blir innført i større grad i hjerneslagbehandlingen i Norge, at flere pasienter kan få mindre alvorlige skader etterpå, og at flere liv kan reddes.

Et tilleggsspørsmål gjelder trombolyse i ambulansene, altså muligheten til å få diagnostisering og hjelp under transport – hvordan står den saken?

Statsråd Bent Høie []: Ja, det er noe Norge nå prøver ut på Sykehuset Østfold, og det blir veldig spennende å se resultatene av det. Det er noe en gjør i samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Så har noe av utfordringen i Norge knyttet til dette med blodproppfisking vært at vi er et langstrakt land, og tradisjonelt sett er dette bare blitt gjort på regionsykehusene. Det er utviklet en modell ved Universitetssykehuset i Stavanger som har dokumentert gode resultater, og det er også bakgrunnen for at Beslutningsforum har sagt at en nå i alle helseregionene skal vurdere om det er flere sykehus som kan gjøre dette. Det arbeidet er i gang, og det jeg refererte til i Helse Sør-Øst, er også en del av det arbeidet. Det vil sannsynligvis kunne føre til at Norge får bedre resultater på det området, på samme måte som vi har veldig gode resultater på slagbehandling generelt.

Det er også viktig å huske at den største forsinkelsen skjer hos pasienten og pårørende. Derfor har regjeringen også satt i gang en kampanje for å informere om symptomene på slag.

Spørsmål 7

Anniken Huitfeldt (A) []: «Syriske kvinner blir tvunget til sex av menn som deler ut nødhjelp på vegne av FN og internasjonale hjelpeorganisasjoner. Disse rystende historiene framkommer i en fersk rapport fra FNs befolkningsfond, UNFPA. Ifølge BBC velger enkelte hjelpeorganisasjoner å lukke øynene for overgrepene. Norge er en betydelig humanitær aktør og giver, ikke minst til ofrene for krigen i Syria.

Hva vil utenriksministeren gjøre for å få stanset disse uhyrlige overgrepene?»

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: For det første er jeg veldig glad for spørsmålet og det engasjementet som ligger bak det. Dette er en praksis som har blitt avdekket også i den senere tid i store hjelpeorganisasjoner. Det gjelder dessverre ikke bare Syria, det gjelder nokså generelt der det er konflikt, og hvor det er hjelpeorganisasjoner inne. Det har ført til at utviklingsministeren og jeg har sendt et brev til alle FN-organisasjoner og andre organisasjoner som mottar norsk støtte, hvor vi er veldig tydelige på hva vi forventer av dem som er våre partnere, hva vi forventer at de gjør som en del av sitt arbeidsgiveransvar, og hva vi forventer at de gjør når de jobber sammen med lokale partnere. Vi mener det er helt nødvendig. Brevet har fått veldig god respons, og vi har fått mange meldinger tilbake fra både FN-organisasjoner og andre om at de setter pris på at vi setter klare krav. Et av de virkemidlene vi har dersom vi ser at dette skjer, er f.eks. å stanse støtten. Det er dramatisk fordi det jo først og fremst vil ramme mennesker som er rammet av konflikt, men jeg mener likevel det er viktig å sette tydelige standarder og eksempler for hva vi aksepterer og ikke.

Det er et spørsmål som jeg også har drøftet med FNs spesialutsending for seksualisert vold i konflikt, Pramila Patten, og senest på mandag diskuterte jeg det med spesialutsendingen for humanitære spørsmål i Syria. Han er kjent med tilfeller fra ulike organisasjoner hvor særlig det å dele ut mat blir gjort i bytte mot seksuelle tjenester. Det er ingen tvil om at seksuelle overgrep brukes aktivt som en del av konfliktbildet mange steder. Mange av de kvinnene og mennene som utsettes for det, blir de mest marginaliserte. Pramila Patten, som jeg nevnte, omtaler det som en slags dobbel stigmatisering, at de heller ikke får noe lokalsamfunn å komme tilbake til når de har blitt utsatt for seksuelle overgrep andre steder. Det vi ser, er at behovet for å jobbe med disse problemstillingene bare kommer til å øke, nettopp fordi veldig mange mennesker er i veldig sårbare faser i konfliktområder eller områder på vei ut av konflikt. Vi har dessverre også sett at i områder hvor kvinner vender tilbake som flyktninger, brukes seksualisert vold mer generelt, ikke bare fra hjelpeorganisasjoner – altså ikke hjelpeorganisasjoner som helhet, men noen av dem som er tilknyttet hjelpeorganisasjoner – som en del av dette bildet. Det er en praksis som er helt uakseptabel.

Vi har økt støtten til kvinner og menn som opplever seksualisert og kjønnsbasert vold, og vi har også økt støtten til de organisasjonene som jobber som våre nærmeste partnere med det, bl.a. UNFPA og UN Women.

Anniken Huitfeldt (A) []: Jeg takker for et veldig godt svar.

Nå sier utenriksministeren at dette har spesielt vært avdekket når det gjelder utdeling av mat. Er det noe med innretningen på nødhjelpen som gjør dette, at det forekommer mer hyppig enn ved andre typer nødhjelpsutdeling? Er det noe en kan lære av måten nødhjelp gis på, hva slags type nødhjelp som gis? Det er det ene spørsmålet.

Det andre er: Vet vi noe om i hvilke områder hvor dette forekommer i større omfang enn i andre områder?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Det er selvsagt sånn at vi også vurderer om måten nødhjelp gis på, er en faktor som kan bidra til å redusere omfanget. Vi vet ikke helt omfanget, men vi baserer oss på de rapportene og de avsløringene som har kommet. Jeg vil understreke at de aller, aller fleste hjelpearbeidere gjør et utrolig solid og godt stykke arbeid og er ikke skyldig i disse overgrepene.

Det vi har sett, er at det mange steder kan være veldig vanskelig å komme til med humanitær hjelp. Tilgangen er vanskelig, særlig av politiske årsaker, og det er ofte veldig vanskelig å få fram andre former for nødhjelp enn f.eks. laster med vann og mat. I noen områder forsøker vi prosjekter med å gå over til kontantutbetalinger, som har vært veldig vellykkede, nettopp for å unngå noe av det og samtidig få i gang en lokal økonomi. Men hvordan den reelle tilgangen er, vil være veldig avhengig av hvor og hvilken konfliktsituasjon vi snakker om. Det påvirker fleksibiliteten.

Anniken Huitfeldt (A) []: For å avdekke at disse uhyrlige handlingene finner sted, må vi ha både gode ordninger i hjelpeorganisasjonene og god kontroll fra myndighetenes side, men vi er også avhengig av at kvinner og også de mennene som utenriksministeren snakker om her, tør å melde fra om det. Hva slags type initiativ kan vi ta for å sikre at det blir lett for kvinner og menn som utsettes for den type overgrep, å si fra om det?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Generelt opplever mange av hjelpeorganisasjonene som jobber på bakken, uansett om det skulle være tilfeller der det er ansatte i hjelpeorganisasjoner som står bak, eller det er krigførende parter som står bak, at terskelen for å fortelle om det ofte er høy. Dette snakket jeg med Pramila Patten om senest på fredag i forrige uke. Det hun fortalte, var at i veldig mange sammenhenger finnes det heller ikke et fungerende rettssystem, og det betyr at de som har gjort det, sannsynligvis ikke blir straffet. Stigmaet ved å fortelle at man har vært utsatt for seksuelle overgrep, er så mye større, særlig når noen ikke kan straffes, at det for mange er vanskelig å si fra. Det mener jeg er en trend vi må snu. Vi må både jobbe med beskyttelsestiltak, vi må jobbe med psykososiale tiltak, fordi mange er sterkt traumatiserte etter det de har opplevd, og vi må jobbe med kapasitetsbygging, særlig når det gjelder rettsstat og rettssystem, sånn at det er mulig å stille dem som har begått overgrepene, til ansvar.

Spørsmål 8

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ole André Myhrvold til utenriksministeren, er overført til olje- og energiministeren som rette vedkommende.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg beklager at jeg ved en inkurie satte feil statsråd. Mitt spørsmål handler om energibyrået ACER og lyder som følger:

«Jan R. Steinholt skriver 13. mars i en artikkel på neitileu.no at energibyrået ACER «skal utarbeide og styre etter nettverksregler for gassflyten tilsvarende dem som gjelder på elektrisitetsområdet». Det går også frem av artikkelen at Norge ved en underordning til ACER kan bli tvunget til å selge gass til EU til lavere pris enn man ville kunne oppnå andre steder.

Kan utenriksministeren garantere at en slik situasjon aldri vil oppstå?»

Statsråd Terje Søviknes []: Representanten er opptatt av betingelsene for norsk gass i Europa. Det engasjementet deler jeg. Det europeiske gassmarkedet er av stor betydning for Norge, og bare i 2017 eksporterte vi 122 milliarder standardkubikkmeter naturgass, for øvrig rekord for tredje år på rad.

Så å si all gass vi produserer, går til EU, og vi dekker nå 25 pst. av den totale gassetterspørselen. Norsk gass er ønsket av importland i Europa. Det ble senest bekreftet på mandag da jeg hadde med meg den belgiske energiministeren ut på Troll A, som er selve hjertet i gassmaskinen vår.

EUs regler for det indre gassmarkedet er nedfelt i gassmarkedsdirektivet. Gjennom EØS-avtalen er Norge en del av EUs indre energimarked og har innarbeidet gassmarkedsdirektiv I og II i norsk lov. Gassmarkedsdirektiv III behandles denne uken som en del av arbeidet med tredje energimarkedspakke. Både andre og tredje gassmarkedsdirektiv skiller mellom oppstrøms rørledningsnett knyttet til produksjon og nedstrøms rørledningsnett, herunder transmisjonsrør som frakter gass mellom de ulike deler av nettet.

Det norske transportsystemet som frakter gassen til kontinentet og Storbritannia, er definert som oppstrøms rørledningsnett og oppfyller direktivets krav til slike rør. Vi har i Norge ikke transmisjonsrør i direktivets forstand. I tredje gassmarkedsdirektiv videreføres bestemmelsen som gjelder oppstrøms gassrørledningsnett uten endringer. Nettverksreglene som representanten refererer til, er knyttet til transmisjonsrør, og slike rør har vi altså ikke i Norge. ACER vil med andre ord ikke ha myndighet over vårt oppstrøms rørledningsnett.

Artikkelen refererer videre til at ACER kan påtvinge Norge en solidarisk forpliktelse til å selge gass til EU, og dette til en lavere pris enn det man kunne oppnå andre steder. Den solidariske forpliktelsen jeg antar man her viser til, er knyttet til forordningen om gassforsyningssikkerhet, og denne forordningen er det besluttet at man ikke tar inn i EØS-avtalen. Jeg kan dermed forsikre representanten om at prisen på norsk gass i framtiden, som i dag, vil bli bestemt av markedet, og at gassen vil flyte dit fortjenesten er best.

Samtidig vil jeg understreke at et velfungerende integrert gassmarked med effektive prismekanismer og tilstrekkelig infrastruktur i Europa også er viktig for Norge som eksportland. Derfor har Norge anerkjent og støttet arbeidet med å videreutvikle EUs indre gassmarked.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Dette er jeg enig i. Når det gjelder å sikre tilgang til og transport gjennom rørledningene i Europa, har antakelig gasskonkurrentene Norge og Russland mer sammenfallende interesser enn Norge har med EU. Det er ikke bare noe jeg mener, men det mener også professor Øystein Noreng ved Handelshøyskolen BI. Ifølge ham har Norge og Russland sammen et solid grunnlag for å dekke gassforsyninger til både Frankrike, Storbritannia og Tyskland, og til å anspore EU til sterkere satsing på naturgass.

Hvordan mener statsråden vi i framtiden kan ivareta norske interesser som et gasseksporterende land, all den tid vi nå bindes til EUs energiunion, som først og fremst ivaretar kjøpers interesser?

Statsråd Terje Søviknes []: Jeg vil understreke at vi allerede er knyttet til EUs energiunion gjennom første og andre energimarkedspakke. Det vi snakker om nå, er tredje energimarkedspakke og etableringen av byrået for samarbeid mellom de nasjonale regulatorene på energifeltet, ACER.

Vår viktigste jobb når det gjelder å promotere gass, er delt. For det første må vi sørge for at vi produserer tilstrekkelig gass og opprettholder det nivået vi har på gassproduksjonen per i dag. Vi har nå produsert ca. en tredjedel av de forventede ressursene vi har på norsk sokkel. To tredjedeler gjenstår å produsere og eksportere.

Dernest er vi avhengig av at det er et velfungerende marked for gass i Europa, det vil si at man har gode distribusjonsnett som bidrar til at gassen kommer fram til forbrukeren, og vi har en dialog med EU i disse spørsmålene.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Norsk gass har vært viktig for omstillingen av energimiksen i Storbritannia. En stor del av vår andel går dit. Britene er nå på vei ut av EU. Statsminister Theresa May har gitt uttrykk for at de ønsker en tilknytning til EUs energimarked i framtiden, men at man samtidig ønsker full nasjonal råderett til å bestemme reglene på energiområdet.

Vil britene i framtiden kunne bli definert som et tredjeland, og vil Norge kunne bli pålagt å eksportere til EU i stedet for til Storbritannia i en gitt situasjon, eller kan statsråden garantere at det ikke vil kunne skje?

Statsråd Terje Søviknes []: Det er ingenting i tredje energimarkedspakke eller ACER og de forordningene jeg har referert til her, knyttet til oppstrøms gassnettverk, som tilsier at vi skal bli pålagt å selge til EU framfor til andre kunder. Gassen går dit markedet ønsker, gjennom prismekanismene.

Jeg vil understreke det representanten sier om at Storbritannias grep med prising av CO2 har bidratt til dramatiske kutt i CO2-utslipp fra deres elektrisitetsproduksjon. Bare de to siste årene har de redusert den kullfyrte elektrisitetsproduksjonen med 60 pst., noe som har redusert CO2-utslippene med 24 pst. på to år i Storbritannia. Det tilsvarer 25 millioner tonn CO2, som tilsvarer ca. halvparten av de samlede utslippene fra hele det norske samfunnet.

Spørsmål 9

Freddy André Øvstegård (SV) []: Først vil jeg starte med å gratulere det kurdiske folket og andre med Newroz-feiringen som er i dag. Så vil jeg bemerke at spørsmålet ble sendt inn før Afrin ble inntatt av bl.a. tyrkiske styrker nå nylig. Derfor er deler av spørsmålsformuleringen utdatert. Jeg tillater meg fortsatt å stille utenriksministeren følgende spørsmål:

«Den tyrkiske aggresjonen mot Afrin er ekstremt alvorlig og kan ikke bli stilltiende akseptert av Norge og NATO. Over 290 sivile har blitt drept siden denne aggresjonen startet. Nå er byen i ferd med å bli omringet, og det er fare for enda flere døde og nye angrep.

Hva er utenriksministerens reaksjon på Tyrkias angrep på Afrin, mener hun angrepene bryter folkeretten, og vil hun ta initiativer i NATO for å sette en stopper for det?»

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Representanten Øvstegård og jeg er helt enige om alvorligheten i situasjonen i Afrin, og det er helt riktig, som representanten også sier, at etter at spørsmålet ble sendt inn, har det vært en utvikling – ikke til det positive – som nå betyr at byen siden 18. mars har vært inntatt av tyrkiske styrker sammen med den militære opposisjonsgrupperingen Free Syrian Army.

Situasjonen er uoversiktlig i området. Jeg er veldig bekymret for den situasjonen vi ser. Det ga jeg også veldig tydelig uttrykk for i min utenrikspolitiske redegjørelse i slutten av februar.

Den humanitære situasjonen er nå urovekkende. Den kan fort komme til å bli enda verre. Det er viktig at partene sikrer at sivile får forlate området på en trygg måte, og at det er tilgang på humanitær hjelp. Den humanitære situasjonen i store deler av det nordvestlige Syria har vært veldig alvorlig over lengre tid. Dette kommer som et tillegg til det. Ifølge FN har ca. 350 000 mennesker siden midten av desember flyktet fra området. Noe av dette tilskrives at det er en økende internasjonalisering av konflikten og en økt internasjonal kamp om posisjoner i Syria og i regionen. Dette er tragisk for det syriske folk, og det bidrar til ytterligere ustabilitet i regionen. Vi oppfordrer selvsagt til tilbakeholdenhet og ikke minst det som er helt grunnleggende, nemlig en forholdsmessighet i det som også kan være legitime sikkerhetsinteresser i utgangspunktet, og til det å avstå fra handlinger som vanskeliggjør politiske løsninger. Det har vi også gitt uttrykk for til tyrkiske myndigheter. Vi har gitt uttrykk for det gjennom min utenrikspolitiske redegjørelse, i offentlig kommunikasjon, og jeg ga senest i går, i et møte i Europaparlamentet med deres utenrikskomité, uttrykk for det samme synspunktet.

Vi ser at det er en veldig alvorlig og uoversiktlig situasjon som hittil stort sett har eskalert, og blitt til det verre. Derfor mener vi det er viktig å fortsette å gi tydelige beskjeder både til tyrkiske myndigheter og internasjonalt om at vi mener at dette er en situasjon der tilbakeholdenhet må vises, respekt for internasjonal humanitærrett må utvises, og at de helt grunnleggende prinsippene om forholdsmessighet og proporsjonalitet må følges.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Nå har Afrin blitt invadert, og det er anslått at omkring 100 000 mennesker er igjen av de ca. 320 000 menneskene som bodde der før Tyrkias aggresjon. Tusenvis er på flukt, og situasjonen er langt fra avklart enda. Tyrkias president Erdogan sa mandag at militæroffensiven nå skal utvides til andre kurdiskkontrollerte områder mot grensen til Irak. Så er spørsmålet ikke minst hva som kommer til å skje i Afrin videre. Det strømmer nå inn tyrkiske soldater og tyrkiskstøttede krigere i Afrin. Det meldes om plyndring, og Den internasjonale Røde Kors-komiteen skriver:

«Titusener av mennesker lider i Afrin. Desperate og livredde, tusenvis flykter hver dag uten å ha noe sted å være, lite mat, vann og helsehjelp».

Hva er utenriksministerens kommentar til at Tyrkia nå har varslet å utvide militæroffensiven lenger inn i syrisk territorium?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Det er selvsagt vanskelig, gitt at situasjonen er såpass uoversiktlig, å vite hva Tyrkias neste skritt vil være. Vi har registrert de uttalelsene som Tyrkia har kommet med, og vår tilbakemelding er akkurat den samme som den har vært til nå, nemlig en klar beskjed om å vise tilbakeholdenhet, forholdsmessighetsprinsippene, respektere internasjonal rett og ikke minst sikre tilgang på humanitær hjelp. Det som har vært noe av den store utfordringen både i Øst-Ghouta, i Idlib generelt og i Afrin, har vært at det har vært vanskelig å få humanitær hjelp inn. Det har vært vanskelig å få mennesker ut. Den våpenhvilen som skulle gjelde spesielt for Øst-Ghouta, har ikke vært respektert. Det har gjort at veldig mange mennesker har blitt stående fast ved det som skulle være humanitære korridorer, og situasjonen har om mulig blitt enda verre for mange. Det er helt riktig som representanten sier, at det er prekær mangel på rent drikkevann, på medisiner og på mat. Det er selvfølgelig også en helt utrolig prekær situasjon å klare å gi beskyttelse til mennesker på flukt i. Derfor øker også internflukten i området.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Takk for svaret.

Jeg vil avslutte med et siste spørsmål. Regjeringen og utenriksminister Eriksen Søreide har flere ganger kalt NATO for et verdifellesskap. Mener utenriksministeren at det Tyrkia nå gjør i Syria mot kurderne, er i tråd med de verdiene Norge holder høyt i utenrikspolitikken – folkerett, fred og menneskerettighetene?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Jeg tror det er viktig å understreke at NATO er et verdifellesskap og for Norge et viktig verdifellesskap. Det har det alltid vært, selv om vi kan ha vært uenig i handlinger fra enkeltland. Det er nettopp derfor vi er veldig tydelige i vår offentlige kommunikasjon og i kommunikasjonen med tyrkiske myndigheter på hva vi mener må være de grunnleggende prinsippene og måten å handle på i situasjoner som denne. Det er ikke unikt for det vi gjør knyttet til tyrkiske myndigheter. Det gjør vi også i andre, tilsvarende situasjoner, hvor vi ser at de som alltid lider mest, er sivilbefolkningen. Situasjonen for dem i Syria er generelt ekstremt vanskelig. Det har særlig og først og fremst å gjøre med at deres egen leder så tydelig har gått til angrep på sin egen befolkning. Krigen i Syria går nå inn i sitt åttende år. Vi har en veldig vanskelig situasjon politisk. Det å få til politiske løsninger, som må være løsningen i Syria, viser seg stadig vanskeligere. På toppen av det internasjonaliseres konflikten. Flere aktører kommer inn og bruker Syria som en slags stedfortrederkrig for kampen om posisjoner regionalt.

Spørsmål 10

Nicholas Wilkinson (SV) []: La meg først ønske den nye justisministeren velkommen.

Så til spørsmålet: «I statsbudsjettet og i regjeringserklæringen er det vedtatt at regjeringen skal involvere og samarbeide med lokalmiljøet og naboer når de ferdigstiller beredskapssenteret på Taraldrud. Naboene har organisert seg i organisasjonen Stopp støyen.

Når og hvordan vil statsråden følge opp vedtakene om at disse skal involveres?»

Statsråd Per Sandberg []: La meg først få lov til å minne om at et tilsvarende spørsmål også ble stilt tidlig i februar, fra representanten Abid Q. Raja, og det ble da besvart den 7. februar av tidligere statsråd Sylvi Listhaug.

Oppfølgingen av Stortingets vedtak vil i hovedsak skje gjennom et arbeid med miljøoppfølgingsplanen, med en tilhørende støyplan. Her er det mange områder. Det er en rekke punkter om støy og støyhåndtering, fordelt på en prosjekteringsfase, en anleggsfase og en driftsfase.

Det vil bli avholdt jevnlige dialogmøter mellom departementet, prosjektet, politiet og de tre kommunene som er definert til å være involvert. Konstituerende møte ble avholdt 13. mars. På agendaen var bl.a. akkurat det som handler om miljøoppfølgingsplan. Departementet legger til grunn at det er henholdsvis Oslo kommune, ved bydel Søndre Nordstrand, og Oppegård kommune som representerer beboerne og naboene, mens Ski kommune, som er vertskommune, har en del sentrale myndighetsoppgaver knyttet til dette.

I rammebetingelsene fra Ski kommune er det bl.a. forutsatt at det skal være en uavhengig kontroll av prosjekterte støytiltak. Departementet følger selvfølgelig opp dette og går faktisk også noe lenger enn det som er påkrevd, gjennom å ta dette utenom den allerede uavhengige kontrollen av prosjekterte løsninger.

Utover det som gjøres i direkte tilknytning til senteret, har departementet forpliktet seg til kompenserende tiltak, særlig rettet mot barn og ungdoms bruk av marka, osv., på dagtid. Det er også særskilte tiltak rettet direkte mot speiderbevegelsen og en lokal barnehage i området.

Det er totalt satt av 8 mill. kr til disse særskilte tiltakene, og departementet avventer nå kommunenes vurdering av hvordan disse midlene skal disponeres.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg tror kanskje ikke statsråden hørte spørsmålet mitt, for nå fikk vi høre veldig mye spennende om kompenserende tiltak. Det er vel og bra når vi skal ha skyting og sjokkgranater rett ved barnehagene og skolene i min kommune, men det var ikke spørsmålet. Spørsmålet var: Hvordan skal vedtakene følges opp?

Vedtakene sier at man skal samarbeide med både lokalmiljøet og naboer. Jeg har skjønt på statsråden at «lokalmiljøet» får telle som kommunene, men naboene er organisert i Stopp støyen!. De har vært det hele tiden. Det er der vi som bor i området – som jeg selv gjør – er organisert. De sendte brev til den forrige justisministeren, Listhaug, og nå vet jeg at det kommer et nytt brev til justisminister Sandberg, der de inviterer til et felles møte for samtaler om veien videre. De er klare til å følge opp de vedtakene Stortinget har fattet om at disse skal involveres.

Da lurer jeg på hva justisministeren har tenkt å svare på den invitasjonen fra oss som bor i området.

Statsråd Per Sandberg []: Da venter jeg i spenning til jeg får brevet, og så skal jeg svare på det, selvfølgelig. Jeg er veldig godt kjent med at gruppen har ønsket seg et møte med statsråden. Det ligger vel også en video ute på internett hvor nettopp stortingsrepresentant Wilkinson sier at han skal gjøre sitt for å få i stand et slikt møte. Det er en oppgave som er viktig for en stortingsrepresentant – å ta naboene sine og lokalmiljøet sitt på alvor. Men dersom det skulle bli aktuelt med et slikt møte, og om et slikt møte skulle finne sted, vil jeg finne det mye mer naturlig at det viktigste, også for naboene, akkurat nå må være å møte ordførerne i henholdsvis Ski og Oppegård samt byråd for byutvikling i Oslo kommune, for det er der gjennomføringskraften vil ligge framover.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg kan nesten ikke tro hva jeg hører nå: Om det skal være et møte, er det naturlig å møte ordføreren. Så nå er det ikke engang sikkert at ordførerne skal møtes i denne saken. Dette stortinget har vedtatt – og jeg gjentar: Regjeringen skal involvere og samarbeide med lokalmiljøet og naboer. Stortingsflertallet har vedtatt det, og det står i Jeløya-erklæringen. Vi har et ganske enkelt krav fra SVs side. Det er at denne regjeringen følger opp de vedtakene som dette stortinget har fattet.

Jeg forstår at statsråden har tenkt å besvare brevet, men det var ikke spørsmålet mitt. Spørsmålet var hva statsråden skal svare. Vi som bor i området, har vært organisert i Stopp støyen! hele veien. Det er de som snakker på vegne av oss som bor i området, de har blitt lovet møter – av Venstre spesielt, som nå er en del av regjeringen, og som hadde det som en kampsak. De avfeide SVs forslag ved å si at vi fikk gjennomslag for at de nå skulle involveres. Det er et klart løfte, Stortinget har vedtatt det. Vil justisminister Sandberg følge opp vedtakene fra denne salen?

Statsråd Per Sandberg []: Jeg tror at jeg gjentatte ganger nå har svart på at Stortinget har gjort noen vedtak og lagt noen føringer. Dette følger regjeringen nå opp. Venstre er i regjering, og jeg sitter nå som justisminister og svarer at jeg i hvert fall må få brevet før jeg i det hele tatt kan vurdere innholdet i det. Jeg kan ikke stå her og svare på møteinvitasjoner. Det må behandles på vanlig måte.

Jeg forholder meg til de tre kommunene. Departementet og kommunene er enige om at det er kommunene som representerer sine innbyggere. Når da gjennomføringen av tiltakene skal skje ved at bevilgningene, bl.a. til særskilte tiltak, er gitt til disse kommunene, synes jeg det er naturlig at man har møte med ordførerne i disse kommunene for å presentere sine ønsker.

Spørsmål 11

Steinar Ness (Sp) []: Eg tillèt meg å stille fylgjande spørsmål til arbeids- og sosialministeren:

«Stortinget vedtok i møte 30. november 2017 at pensjonistar som ynskjer det, skal ha rett til å få utbetalingsinformasjon tilsendt fortløpande per post frå 1. juli 2018.

Når og på kva måte vil Nav orientere pensjonistane om denne retten, slik at dei som ynskjer det, kan få tilbake «slippen» frå og med utbetalingane i juli 2018?»

Statsråd Anniken Hauglie []: Det er riktig at Stortinget den 30. november 2017 vedtok at pensjonister som ønsker det, skal få tilsendt slippen fra 1. juli 2018. I brev til Stortinget den 19. februar med svar på skriftlig spørsmål fra representanten Lundteigen svarte jeg imidlertid at det i budsjettforliket for 2018 ikke ligger inne noen økonomisk kompensasjon for de merkostnader det vil påføre arbeids- og velferdsetaten at de pensjonistene som ønsker det, kan få tilsendt utbetalingsmeldingen i posten.

Dette er, som representanten Ness sikkert også kjenner til, et av flere vedtak med budsjettkonsekvenser som det ikke er bevilget penger til. Regjeringen vil derfor komme tilbake til hvordan dette vedtaket skal følges opp i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett nå i vår. Arbeids- og velferdsetaten vil da på egnet måte informere pensjonistene om hvordan de som ønsker det, kan få tilbake utbetalingsmeldingen i posten.

Steinar Ness (Sp) []: Eg synest det er viktig at statsråden ikkje vert for mykje oppteken av millionane, men ser menneska i denne saka. Det er eit aldersskilje ute i folket når det gjeld bruk av digitale tenester. Det er eit skilje mellom barn og unge som veks opp i dag, og deira besteforeldre og oldeforeldre. 44 pst. i aldersgruppa mellom 75 år og 79 år melde i 2017 at dei ikkje har brukt internett, og 400 000 menneske føler seg utanfor i den raske teknologiutviklinga.

Eg synest vi alle har eit felles ansvar for å behandle menneske med respekt og verdigheit i alderdomen deira og sørgje for at dei får ivareteke interessene sine på ein god måte. Eg ventar då at statsråden legg til rette for at vi får dette på eigna måte, slik at fleirtalet som er i denne salen, får fastsett dei nødvendige løyvingane, og at denne ordninga kjem på plass frå 1. juli.

Statsråd Anniken Hauglie []: Jeg er for så vidt enig i at det er viktig at man ser mennesker og ikke bare millioner. Samtidig plikter også regjeringen å følge de budsjettvedtakene som Stortinget faktisk har fattet. Dette er et av flere vedtak som Stortinget har fattet, som det ikke følger penger med. Da er det min oppgave i budsjettarbeidet å sørge for å legge fram eventuelt penger til det eller at Stortinget selv finner midler til de vedtakene som er fattet.

Flere og flere blir heldigvis digitale. Jeg tror, om jeg ikke husker feil, at 75 pst. av dem som søker om pensjon, faktisk gjør det digitalt. Det betyr at også den eldre generasjon blir mer og mer logget på – om man kan bruke det ordet – og det er bra. Samtidig har vi også sagt til Nav i denne sammenheng at det er viktig at de er smidige, at de bistår pensjonistene som trenger hjelp, til å få hjelp, slik at pensjonistene får den informasjonen de trenger.

Steinar Ness (Sp) []: Vi snakkar ikkje om dei store pengesummane her i forhold til det samla budsjettet som ministeren har. Eg har sett statsrådar som på andre område skal gjennomføre reformer, finne plass til både utgreiingar, ekspertutval, konsulentrapportar, møte, kurs, konferansar osv. Det har liksom aldri stått på pengar innanfor det store budsjettet til kommunalministeren, sjølv om det ikkje har vore øyremerkt løyvingar til dette frå Stortingets side. Mi forventing er at statsråden på ein klok og god måte, innanfor rammene av sitt budsjett, finn dei nødvendige pengane til dette slik at dei forventingane som er skapt der ute, vert innfridde, så dette kjem på plass frå 1. juli 2018. Med god vilje og godt samarbeid med Stortinget ventar eg at vi får dette på plass på ein god måte for folk der ute.

Statsråd Anniken Hauglie []: Dette vedtaket koster 30 mill. kr. Man kan alltids spørre om 30 mill. kr er mye eller lite. Det som har vært viktig fra regjeringens side, har bl.a. vært å prioritere ungdomsinnsats, aktivitetsplikt for unge under 30 år, tiltak rettet mot langtidsledige og andre tiltak for å bidra i arbeidet mot den økte arbeidsledigheten som vi så. Nå ser vi også at resultatene er gode ved at ledigheten går ned og flere kommer i jobb.

Ja, det er mitt ansvar å følge opp de vedtak Stortinget har fattet, men jeg må igjen minne om at det fulgte ikke penger med dette vedtaket, og det er i budsjettbehandlingen Stortinget fatter budsjettvedtak. Og derfor, som jeg sa i mitt hovedsvar, vil vi komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med hvordan dette vedtaket skal følges opp. Bevilges det da penger til dette, ja så vil også pensjonistene få beskjed om det på egnet måte.

Spørsmål 12

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Willfred Nordlund til forsvarsministeren, vil bli besvart av utenriksministeren på vegne av forsvarsministeren, som er bortreist.

Willfred Nordlund (Sp) []: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål:

«I langtidsplanen for forsvarssektoren anbefalte regjeringen en samling av maritime patruljefly på Evenes. Bladet Vesterålen skrev onsdag 14. mars at: «Utbygginga av Evenes flystasjon kan ha støtt på kraftige utfordringer. Arbeidet med arealplanen skal vise at det ikke er plass til alle fem maritime overvåkingsfly Norge går til anskaffelse av.» Avisa skrev òg at det nå vurderes å stasjonere to av flyene på Rygge.

Kan statsråden bekrefte at alle de fem maritime patruljeflyene skal stasjoneres på Evenes?»

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: På vegne av forsvarsministeren vil jeg svare på spørsmålet.

Etter Stortingets vedtak om samling av QRA og maritime patruljefly på Evenes flystasjon har Forsvarsdepartementet, som varslet, videreutviklet planene gjennom en forstudie. Denne har tatt form av en konseptvalgutredning, KVU Evenes. Den KVU-en dokumenterer og anbefaler et konsept for lokalisering av både operative flater, bygg og anlegg på flystasjonen.

Forsvarsdepartementet har fått støtte og innspill fra Forsvaret, Forsvarsbygg og Avinor – dette er også en sivil flyplass – og har kommet fram til et tilfredsstillende og nøkternt konsept for utbyggingen av Evenes som ivaretar aktørenes behov. Påstandene om plassmangel, som representanten refererer til fra avisene, medfører ikke riktighet. Alle de fem nye maritime patruljeflyene skal plasseres på Evenes.

Forsvarssektoren har over tid bygd seg opp en solid kompetanse på denne typen prosjekter. Den kompetansen benyttes i arbeidet med oppbyggingen på Evenes. Det er funnet tilfredsstillende løsninger på de påståtte utfordringene ved etableringen av maritime patruljefly på Evenes flystasjon.

Forsvarsdepartementet ferdigstiller i disse dager KVU Evenes. Det blir nå kvalitetssikret eksternt. Regjeringa har tidligere kommunisert at Stortinget vil bli orientert om resultatet av KVU Evenes på egnet måte i vårsesjonen 2018. Samtidig behandler Stortinget to representantforslag som omhandler Evenes. Forsvarsministeren vil oversende ugradert versjon av KVU Evenes og rapporten fra ekstern kvalitetssikring til Stortinget etter påske. Det vil gi utenriks- og forsvarskomiteen et godt grunnlag før de avgir sin innstilling på representantforslaget.

Willfred Nordlund (Sp) []: Jeg takker for svaret.

Jeg må meddele at jeg ikke blir spesielt beroliget når utenriksministeren her sier at man har kommet fram til det som betegnes som en nøktern løsning. Det har jo vært en del av diskusjonen, nemlig om en såkalt nøktern løsning vil gi et godt grunnlag for å drive maritim overvåkning med patruljefly, uavhengig av lokalisering, og det er framhevet ulike fordeler ved de ulike løsningene, herunder bl.a. både luftvern og diskusjonen om gjenbruk av de basene som man allerede har.

Når man sier at man har kommet fram til en nøktern løsning, og ministeren så viser til at man har fått god kompetanse om oppbygging i Forsvaret, blir spørsmålet: Er regjeringen trygg på at man klarer å holde seg innenfor det som Stortinget har fått forelagt som kostnadsramme for en utbygging, og at man da får en god forsvarsfaglig løsning på plassering av MPA?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Det er, som Stortinget også har vært orientert om tidligere i flere runder, ikke noe i tallmaterialet som tyder på at man ikke skal holde seg innenfor de kostnadsrammene som ligger. Når jeg sier nøktern løsning, er det det prinsippet vi alltid arbeider etter. Vi skal finne gode løsninger innenfor økonomiske rammer og det som er operativt nødvendig for å kunne drive basen på en god måte, ha gode flyoperative flater og kunne gjennomføre operasjoner.

Som representanten kjenner godt til, var bakgrunnen for valget av Evenes som base for de maritime patruljeflyene nettopp en tydelig fagmilitær anbefaling om behovet for å samle basestrukturen, sånn at vi kan gi god beskyttelse av både QRA-en – altså F-35 – som skal være på Evenes, og også de maritime patruljeflyene. Forsvarsministeren har vedlagt i papirene han ga meg, at det ikke er noe som tilsier at det skulle være en annen kostnadsramme enn det som ligger til grunn for Stortingets vedtak.

Willfred Nordlund (Sp) []: Utenriksministeren er vel kjent med den problemstillingen hun også, som tidligere forsvarsminister. Når man her sier at man legger til grunn at man skal få en god beskyttelsesløsning av plasseringen av MPA-flyene og QRA-ene på Evenes, er det vel og bra. Men spørsmålet blir egentlig: Hvordan følger man opp det som har kommet fram i ulike medier, nemlig at Forsvaret i oppdateringen av alliert mottakskapasitet og basestruktur, som det vel het i et tidligere svar jeg fikk, skal ta imot alliert kapasitet på andre baser i andre situasjoner enn nødvendigvis en fredssituasjon – hvordan mener man sikkerheten skal kunne ivaretas på en god måte?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Jeg skal ikke gå altfor langt inn i detaljene. Det syns jeg forsvarsministeren skal gjøre, basert på den KVU-en som nå foreligger og kvalitetssikres. Det er selvsagt sånn at alle de ulike innvendingene som har kommet på ulike stadier i prosessen, enten det har dreid seg om flyoperative flater, det har dreid seg om værforhold, eller det har dreid seg om miljøspørsmål, er selvfølgelig håndtert gjennom den KVU-en. Og det er en helt vanlig prosess som også har skjedd denne gangen. Forsvaret og Forsvarsdepartementet har hatt en prosjektorganisasjon som har jobbet med dette lenge. Uansett hvilken base man skulle velge i Norge, vil man nok oppleve at det vil være noen utfordringer som man må søke løst eller kompensert på ulike måter. Det gjelder selvsagt også for Evenes. Noe av det som har vært påpekt som utfordringer, er nettopp at man skal ha både sivil og militær trafikk samtidig og dermed må finne gode, praktiske løsninger inne på flyarealet for å kunne håndtere begge deler, og samtidig gi god beskyttelse og gode flyoperative flater. Det ligger det i denne KVU-en at man klarer å finne innenfor de rammene som er lagt.

Spørsmål 13

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [] : Jeg leser opp følgende spørsmål:

«Går konsesjonsbehandlingen av den private utenlandskabelen NorthConnect som planlagt, og vil den bli behandlet etter gjeldende regelverk?»

Statsråd Terje Søviknes []: For å eie og drive utenlandsforbindelser for strøm stilles det krav om både anleggskonsesjon og utenlandskonsesjon etter energiloven. Konsesjonssøknadene fra NorthConnect er nå under behandling etter dette regelverket. For tiden er søknadene ute på høring, med frist for innspill satt til 15. april. Det har også vært gjennomført høringsmøter både i Bergen og i Eidfjord, den 5. mars.

Olje- og energidepartementet har bedt Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, om å gi sin vurdering av saken før departementet sluttbehandler konsesjonene og fatter vedtak.

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet er et avgjørende spørsmål i en søknad om konsesjon for utenlandsforbindelser for strøm, og konsesjonsbehandlingen skal i tillegg ta opp i seg en samlet vurdering av pris og miljøvirkninger. I tillegg skal en selvfølgelig vurdere konsekvenser for driften av kraftsystemet, prosjektets potensielle inntekter og utgifter og andre virkninger for øvrig.

Jeg er opptatt av at vi som myndigheter opptrer ryddig overfor berørte aktører i konsesjonsbehandlingen. Det gjelder også eierne bak NorthConnect, som har forholdt seg til gjeldende regelverk for utenlandskabler. Det dreier seg kort og godt om forutsigbarhet for næringsaktører.

I morgen skal Stortinget behandle lovforslagene knyttet til EUs tredje energimarkedspakke, og jeg har merket meg at komitéflertallet i innstillingen foreslår at Stortinget skal be regjeringen snarest fremme sak til Stortinget om at konsesjon for å eie og drive utenlandsforbindelser bare kan gis til systemansvarlig, dvs. Statnett, eller foretak hvor Statnett har bestemmende innflytelse.

Jeg har også merket meg at et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre i komiteen legger til grunn at departementet ferdigbehandler søknaden fra NorthConnect før det fremmes en lovendringssak.

Jeg ser fram til at disse spørsmålene blir diskutert ytterligere i morgen, og vil følge opp Stortingets vedtak på ordinær måte. For å være presis: Med dette utgangspunktet vil søknaden fra NorthConnect bli behandlet på ordinær måte, i tråd med gjeldende regelverk på området og føringer gitt av Stortinget. Det er for øvrig det samme svaret som statsminister Erna Solberg ga representanten i den muntlige spørretimen tidligere i dag.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Takk for svaret – et konkret svar, og det er alltid en fordel.

Slik som jeg forstår statsråden, vil denne konsesjonsbehandlingen nå bli behandlet etter det samme regelverket som det som var for et halvt år siden. Så det er ingen endringer i regelverket nå i forhold til det som var for et halvt år – eller tre måneder – siden, før man begynte diskusjonen om ACER på Stortinget.

Statsråd Terje Søviknes []: Det er korrekt. Det er ingen endringer foretatt i regelverket knyttet til mulighet for aktører til å søke om utbygging og drift av utenlandskabler. Det komiteen har innstilt på til Stortinget når det gjelder tredje energimarkedspakke, som skal behandles i morgen, er at regjeringen skal komme tilbake igjen med et lovendringsforslag som innebærer at det for framtiden kun vil være systemoperatøren, dvs. Statnett, som kan eie og drifte utenlandskabler.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Også jeg har lest innstillingen på den samme måten som statsråden – at når det gjelder NorthConnect, skal det gå etter det regelverket som har vært, men at man skal komme tilbake med et lovforslag for andre kabler i etterkant, og at den behandlingen som vi har i morgen, ikke vil ha noe å si for NorthConnect, men for andre, framtidige kabler. Er det rett forstått?

Statsråd Terje Søviknes []: Nå får vi avvente Stortingets behandling av tredje energimarkedspakke i morgen, men det er slik statsråden har lest innstillingen som foreligger fra energi- og miljøkomiteen.

Spørsmål 14

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg har følgende spørsmål til klima- og miljøministeren:

«Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Bondelag og Norsk Sau og Geit fikk avslag fra Miljødirektoratet på en søknad om å fortsette et fellesprosjekt med fokus på forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltområder. Prosjektet er inne i sin tredje periode og er en pådriver for dialog og konfliktdemping mellom beitenæring, forvaltning og øvrige aktører i rovviltspørsmål. Konfliktforebyggende tiltak er viktig i rovdyrdebatten.

Vil statsråden sørge for at prosjektet får støtte til forlengelse?»

Statsråd Ola Elvestuen []: Vi har en todelt målsetting i rovviltpolitikken om å ta vare på både rovvilt og beitedyr i Norge. Det er ikke alltid like lett å forene disse to interessene, noe som gjør at konflikter er vanskelig å unngå. Derfor er jeg helt enig med representanten Haltbrekken i at arbeid med forebyggende og konfliktdempende tiltak er en svært viktig del av den politikken som føres.

Jeg er kjent med at det konkrete fellesprosjektet mellom Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Bondelag og Norsk Sau og Geit om videre finansiering for perioden 2018–2020 er avslått av Miljødirektoratet. Direktoratet har i sitt avslag bl.a. lagt vekt på at fylkesmennene har en viktig rolle i å formidle kunnskap og råd samt ha en direkte dialog med beitebrukere knyttet til konkrete forebyggende tiltak. Tilbakemeldinger fra fylkesmennene samt direktoratets vurderinger tilsier at dette løses på en god måte i dag.

Når det gjelder den konfliktdempende delen av prosjektet, slik som møter og seminarer for å bedre samarbeidet mellom ulike aktører, mener direktoratet dette er viktige oppgaver. Direktoratet mener imidlertid dette er oppgaver som naturlig løses gjennom ordinært organisasjonsarbeid, og at det ikke er et behov for videreføring av et eget prosjekt for å følge opp dette.

Miljødirektoratet har etter dette falt ned på at de innvilger tilskudd til prosjektet for 2018, for sluttføring av pågående aktiviteter i prosjektet.

Avslaget på videre finansiering er påklaget av de tre organisasjonene, og det er Klima- og miljødepartementet som skal avgjøre klagesaken. Jeg vil sette meg godt inn i saken så snart den oversendes fra Miljødirektoratet. Jeg kan derfor ikke kommentere saken nærmere på nåværende tidspunkt.

Lars Haltbrekken (SV) []: Da har jeg ikke videre spørsmål, men ønsker bare statsråden lykke til i behandlingen av klagen og håper han kommer med en fornuftig løsning som bidrar til ytterligere konfliktdempende tiltak i rovdyrdebatten.

Statsråd Ola Elvestuen []: Takk.

Spørsmål 15

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Emilie Enger Mehl til klima- og miljøministeren, vil bli tatt opp av representanten Per Martin Sandtrøen.

Per Martin Sandtrøen (Sp) []: «Norges Bondelag har krevd at beitebrukere etter ulveangrep i Rendalen i 2016 får erstatning på samme grunnlag som etter rovdyrangrepene på Hadeland i 2017. Tapet i Rendalen var på 591 sau og 1 storfe. 55 personer brukte over 4 000 timer på ekstraordinært tilsyn og kadaversøk, i tillegg til ekstra kjøring. Klima- og miljødepartementet avviste kravet og mente at situasjonen «ikke var av en slik ekstraordinær karakter som den på Hadeland».

Hva mener statsråden det er som gjør at situasjonen på Hadeland var ekstraordinær, mens situasjonen i Rendalen ikke var det?»

Statsråd Ola Elvestuen []: De skadene som ulv påførte husdyr i Rendalen sommeren 2016 og på Hadeland, Toten og Hurdal sommeren 2017, fikk store konsekvenser for mange dyr og berørte mange beitebrukere.

Gjeldende regelverk gir beitebrukere rett til full erstatning for alle husdyr som er sannsynliggjort drept eller skadet av rovvilt. I tillegg kompenseres en rekke andre utgifter gjennom tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader. Dette er gode økonomiske ordninger.

Beitebrukerne i Rendalen fikk i 2016 erstatning for alle beitedyr som ble krevd erstattet ut over normaltap, samt full dekning for økt arbeidsomfang og andre følgekostnader etter erstatningsordningen. Basert på erfaringer fra tidligere år hadde rovviltnemnda i region 5 i Hedmark også avsatt penger til akutte forebyggende tiltak. Disse pengene og det at det dreide seg om relativt få berørte brukere, gjorde det mulig for Fylkesmannen i Hedmark å håndtere situasjonen innenfor tilskuddsforskriften og eksisterende økonomiske rammer. Det ble derfor kompensert for utvidet tilsynsaktivitet i rimelig utstrekning, selv om ikke alle utgifter til ekstraordinært tilsyn ble dekket.

Jeg mener at situasjonen sommeren 2017 skiller seg fra tidligere skadesituasjoner og mest sannsynlig vil skille seg fra framtidige skadesituasjoner. Som jeg tidligere har svart i brev til Norges Bondelag og i svar på skriftlig spørsmål fra representanten Enger Mehl, anses situasjonen for å være ekstraordinær på grunn av antallet dyr og beitebrukere som ble berørt, den lange tidsperioden og de totale tapene. Beitebrukerne ble også lovet full kompensasjon av myndighetene og innrettet seg etter det.

Jeg merker meg at representanten ikke er fornøyd med dette svaret og vil i det følgende ytterligere beskrive forskjellene på de to skadesituasjonene.

Situasjonen på Hadeland, Toten og Hurdal sommeren 2017 berørte til sammen 204 beitebrukere – 152 i Oppland og 52 i Akershus. Bare i Oppland berørte dette 27 660 sauer, hvorav 12 830 sauer måtte holdes på hjemmebeite hele sesongen. Til sammenligning var 18 beitebrukere berørt av situasjonen i Rendalen.

På Hadeland og Toten var det ulv i beiteområdene allerede fra mai. Dette skapte en spesiell situasjon der mange beitebrukere ikke kunne slippe dyr på utmarksbeite i det hele tatt. Selv om skadene i Rendalen totalt sett også strakte seg over en lang periode, oppsto skadene senere i sesongen og fikk dermed ikke slike konsekvenser.

Beitebrukerne på Hadeland, Toten og Hurdal fikk utbetalt totalt 16,5 mill. kr. Ekstraordinært tilsyn og kjøring i forbindelse med ekstraordinært tilsyn utgjorde 16 814 timer bare i Oppland. Selv om beitebrukerne i Rendalen også brukte mye tid på ekstraordinært tilsyn, snakker vi her om tall av en helt annen størrelsesorden.

Som det følger av dette, er det klare forskjeller på de to situasjonene. Det er et sentralt poeng at statsministeren og landbruksministeren tidlig gikk ut og lovet beitebrukerne på Hadeland, Toten og Hurdal full kompensasjon for alle utgifter. Når beitebrukerne hadde innrettet seg etter det, må man i etterkant være fleksibel med tanke på om tiltak var forhåndsklarert med Fylkesmannen, tiltaket var egnet, og lignende. Noen slike løfter ble ikke gitt i Rendalen.

Per Martin Sandtrøen (Sp) []: Tapsprosenten i Rendalen var høyere enn på Hadeland. De bøndene som ble rammet, ble rammet enda hardere. Når det påstås at skadeomfanget var større og lengre på Hadeland, oppleves det provoserende av dem som ble rammet, og av alle dem som vil lytte til opplevelsene og klokskapen til dem som ble rammet.

Jeg merker meg at statsråden viste til at statsministeren og landbruks- og matministeren valgte å gå tidlig ut da. Men kan statsråden gi en konkret begrunnelse for hvorfor situasjonen på Hadeland var så diametralt annerledes enn i Rendalen?

Statsråd Ola Elvestuen []: Det er omfanget, og det mener jeg at jeg har redegjort for, av hvor mange som ble berørt – nå må jeg bare finne tallene her. Det var 204 beitebrukere i Oppland, mot 18 beitebrukere i Rendalen. Og så er det det jeg også påpekte, som er en sentral forskjell og et sentralt poeng, at statsministeren og landbruks- og matministeren tidlig gikk ut og lovte beitebrukerne på Hadeland, Toten og Hurdal full kompensasjon for alle utgifter. Noen slike løfter var det ikke i Rendalen.

Vi har etablert en ordning som ivaretar saueeiere dersom lignende situasjoner skulle oppstå igjen, men det forutsetter at man har tiltak på forhånd, og at disse avklares med Fylkesmannen. Jeg mener at det ikke er forsvarlig å innføre en permanent ordning der staten skal finansiere alle tiltak saueeiere finner nødvendig, uten at disse på forhånd er vurdert og innvilget av Fylkesmannen.

Per Martin Sandtrøen (Sp) []: I Rendalen brukte som sagt 55 personer over 4 000 timer på kadaversøk. At de som ikke har vært påført direkte tap av dyr, skal sitte igjen med kostnaden i form av arbeidsinnsatsen som ble lagt ned, har selvsagt gitt sterke reaksjoner i næringen. Nå som det er mer ulv enn på lang, lang tid, kommer det naturligvis også til å bli mer ulv i de prioriterte beiteområdene. Vil statsråden få på plass en ny forskrift for å sikre en anstendig kompensasjon til bøndene i områdene? Og hvis ikke: Hva slags alternativer ser statsråden til en ny forskrift?

Statsråd Ola Elvestuen []: Først er det viktig å understreke at beitebrukerne i Rendalen har fått full erstatning for alle beitedyr som ble krevd erstattet utover normaltap, samt full dekning for økt arbeidsomfang og andre følgekostnader etter erstatningsordningen. Alle situasjoner er ulike, men vi har nå fastsatt nasjonale satser for kompensasjon ved tidlig nedsanking av sau og med hjemmebeite hele beitesesongen.

Når det gjelder utvidet tilsyn og ekstraordinært tilsyn, vil det fortsatt være tiltak som forutsetter avtale med Fylkesmannen på forhånd. Så vi har et godt regelverk, og jeg mener at det fortsatt må være sånn at en må ha en avtale med Fylkesmannen, og at det ikke bare er en utdeling som er generell, uten å ha en slik gjennomgang.

Presidenten: Den ordinære spørretimen er dermed over.