Voteringer

Votering i sak nr. 1

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Meld. St. 11 (2017–2018) – Nordisk samarbeid – vedlegges protokollen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det sett fram to forslag. Det er

forslag nr. 1, frå Øystein Langholm Hansen på vegner av Arbeidarpartiet og Senterpartiet
forslag nr. 2, frå Arne Nævra på vegner av Sosialistisk Venstreparti
Det vert votert over forslag nr. 2, frå Sosialistisk Venstreparti.
Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en samla endring av luftfartsavgiftssystemet. Utredningen skal se på muligheten for å endre avgiftene slik at kortbanenettet styrkes samtidig som miljøeffekten av avgiftene styrkes. Utredningen skal i den forbindelse se på mulighetene for å miljødifferensiere flypassasjeravgiften, også for flyturer til utlandet, slik som i Sverige og Storbritannia. Endringene skal ikke redusere Avinors samlede inntekter.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 92 mot 9 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 22.48.13)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa gjennomføre ein samla gjennomgang og endring av luftfartsavgiftssystemet for å sikre at fly med liten setekapasitet ikkje har høgare avgifter per seteplass enn større fly, og slik styrkje tilbodet på kortbanenettet. Endringane må ikkje redusere Avinor sine samla inntekter.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeiderpartiet og Senterpartiet vart med 60 mot 40 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 22.48.35)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:178 S (2017–2018) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Siv Mossleth, Steinar Ness og Ivar Odnes om eit betra flytilbod i heile landet gjennom endring i luftfartsavgiftene – vert ikkje vedtatt.

Presidenten: Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 54 mot 47 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 22.49.14)

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det sett fram to forslag. Det er forslaga nr. 1 og 2, frå Sverre Myrli på vegner av Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU) for den norske delen av en modernisert og styrket jernbaneforbindelse mellom Oslo og Stockholm. KVU-en skal sees i sammenheng med den svenske «åtgärdsvalsstudien» som ble ferdigstilt av det svenske Trafikverket i november 2017. KVU-en skal utarbeides i nær dialog med svenske myndigheter. KVU-en skal omfatte både person- og godstrafikk, og skal vurdere ulike traséalternativer. KVU-en skal også inkludere en vurdering av ulike finansieringsmetoder for strekningen, inkludert en vurdering av å opprette et eget statlig selskap som får ansvaret for planlegging og bygging av strekningen. KVU-en skal ferdigstilles senest våren 2019.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU) for den norske delen av en modernisert og styrket jernbaneforbindelse mellom Oslo og Göteborg. KVU-en må gjennomføres i samarbeid med svenske myndigheter. KVU-en skal omfatte både person- og godstrafikk, og skal vurdere ulike traséalternativer. KVU-en skal også inkludere en vurdering av ulike finansieringsmetoder for strekningen, inkludert en vurdering av å opprette et eget statlig selskap som får ansvaret for planlegging og bygging av strekningen. KVU-en skal ferdigstilles senest våren 2019.»

Det vert votert alternativt mellom desse forslaga og tilrådinga frå komiteen.

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:181 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Kari Elisabeth Kaski, Freddy André Øvstegård, Karin Andersen, Sverre Myrli, Siv Henriette Jacobsen og Nils Kristen Sandtrøen om å utarbeide konseptvalgutredninger (KVU) for nye jernbanestrekninger på norsk side for strekningene Oslo–Stockholm og Oslo–Gøteborg – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart tilrådinga vedteken med 52 mot 48 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 22.50.49)

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det sett fram to forslag. Det er

forslag nr. 1, frå Kirsti Leirtrø på vegner av Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 2, frå Arne Nævra på vegner av Sosialistisk Venstreparti
Det vert votert over forslag nr. 2, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe alle planer om utbygging av E18 Vestkorridoren ut over Lysaker–Strand, som det er lokalpolitisk enighet om.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 90 mot 10 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 22.51.31)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen bidra med 70 pst. statlig finansiering av kollektivprosjektene i Oslopakke 3.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 63 mot 37 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 22.51.56)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

I

Stortinget samtykker i at bompengeselskapet kan kreve inn bompenger til delvis bompengefinansiering av Oslopakke 3 i tråd med forutsetningene i Prop. 69 S (2017–2018).

II

Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå tilleggsavtale med bompengeselskapet og fastsette nærmere regler for innkrevingen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 5

Komiteen hadde tilrådd å gjera følgjande

vedtak:

1. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å gjennomføre prosjektet E16 Eggemoen–Jevnaker–Olum innenfor en kostnadsramme på 3 010 mill. 2018-kroner.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Vidare var tilrådd:

2. Stortinget samtykker i at bompengeselskapet får tillatelse til å ta opp lån og kreve inn bompenger til delvis bompengefinansiering av utbyggingen av E16 Eggemoen–Jevnaker–Olum i Buskerud og Oppland. Vilkårene framgår av Prop. 72 S (2017–2018).

3. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet og fastsette nærmere regler for finansieringsordningen.

Presidenten: Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 95 røyster mot 1 røyst.

(Voteringsutskrift kl. 22.52.52)

Votering i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten har Arne Nævra sett fram eit forslag på vegner av Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse den planlagte firefelts veien mellom Ranheim og Åsen og fremme forslag om et veiprosjekt mellom Ranheim og Åsen som hovedsakelig følger dagens trasé, som legger opp til to–tre felts vei med midtdeler og 90 km/t som fartsgrense.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 91 mot 9 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 22.53.37)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

1. Stortinget samtykker i at bompengeselskapet får tillatelse til å ta opp lån og kreve inn bompenger til delvis bompengefinansiering av utbyggingen av E6 på strekningen Ranheim–Åsen i Trøndelag. Vilkårene fremgår i Prop. 81 S (2017–2018).
2. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet og fastsette nærmere regler for finansieringsordningen. Denne fullmakten kan Samferdselsdepartementet delegere til Vegdirektoratet og Nye Veier AS.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 90 mot 9 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 22.54.06)

Votering i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt tre forslag. Det er forslaga nr. 1–3, frå Øystein Langholm Hansen på vegner av Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal smartbystrategi som omhandler en sikker og åpen smartbyinfrastruktur, herunder utrede behovet for sikre nasjonale dataplattformer og standarder, samt sikre det offentliges eierskap til data for å sikre fellesskapets del av fremtidig verdiskaping og legge grunnlag for fremtidig innovasjon.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 vurdere behovet for en nasjonal finansieringsordning for smartbyinitiativer som belønner samarbeidsprosjekter og nasjonal skalering av lokale initiativer.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 igangsette et støtteprogram for kommunale mulighetsstudier om smarte byer/kommuner.»

Det vert votert alternativt mellom desse forslaga og tilrådinga frå komiteen.

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:142 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Espen Stoknes, Siri Gåsemyr Staalesen og Torstein Tvedt Solberg om smarte byer – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart tilrådinga vedteken med 52 mot 48 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 22.55.21)

Votering i sak nr. 8

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringar i valgloven (valdistrikt ved stortingsval, rett til å stille liste ved val mv.)

I

I lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer blir det gjort følgjande endringar:

§ 6-2 første ledd første punktum skal lyde:

(1) Ved stortingsvalg skal listeforslaget være utfylt i rekkefølge med navnet på så mange kandidater som det skal velges representanter til Stortinget fra valgdistriktet.

§ 6-3 første ledd skal lyde:

(1) For partier registrert i Partiregisteret som ved forrige stortingsvalg fikk en oppslutning på minst 500 stemmer i ett valgdistrikt eller minst 5 000 stemmer i hele landet, er det tilstrekkelig at listeforslaget er underskrevet av minst to styremedlemmer i lokalavdelingen med ansvar for valgdistriktet listen gjelder. Det samme gjelder for partier som er blitt registrert i Partiregisteret etter forrige stortingsvalg. Underskriverne må ha stemmerett i valgdistriktet. Hvis et registrert politisk parti stiller listeforslag sammen med en uregistrert gruppe, gjelder likevel bestemmelsene i annet ledd.

§ 6-3 andre ledd bokstav a skal lyde:

a) Ved stortingsvalg og fylkestingsvalg skal listeforslaget være underskrevet av minst 500 personer med stemmerett i valgdistriktet ved det aktuelle valget.

§ 6-6 fjerde ledd skal lyde:

(4) Dersom det er uklart hvem som har rett til å representere et registrert politisk parti på lokalt nivå og dermed rett til å stille liste for dette partiet, skal valgmyndighetene innhente og legge til grunn uttalelse fra partiets utøvende organ, jf. partiloven § 3 annet ledd bokstav b.

Nåverande fjerde ledd blir nytt femte ledd.

§ 8-2 tredje ledd andre punktum skal lyde:

Kandidat som er oppført på valgliste ved stortingsvalget eller fylkestingsvalget, kan ikke oppnevnes til stemmemottaker i kommunene i vedkommende valgdistrikt.

§ 9-3 fjerde ledd andre punktum skal lyde:

Kandidat som er oppført på valgliste ved stortingsvalget eller fylkestingsvalget, kan ikke oppnevnes til stemmemottaker eller valgfunksjonær i valglokalene i kommunene i vedkommende valgdistrikt.

§ 10-6 fjerde ledd andre punktum skal lyde:

Hver listes stemmetall finnes ved å telle hvor mange stemmesedler som er avgitt til hver liste, sammenlagt for alle kommunene i ett valgdistrikt.

§ 11-1 skal lyde:

§ 11-1 Valgdistriktene ved stortingsvalg

(1) Landet deles inn i 19 valgdistrikter. Ved valg til Stortinget velges medlemmer med varamedlemmer fra følgende valgdistrikter:

a) Østfold valgdistrikt
b) Akershus valgdistrikt
c) Oslo valgdistrikt
d) Hedmark valgdistrikt
e) Oppland valgdistrikt
f) Buskerud valgdistrikt
g) Vestfold valgdistrikt
h) Telemark valgdistrikt
i) Aust-Agder valgdistrikt
j) Vest-Agder valgdistrikt
k) Rogaland valgdistrikt
l) Hordaland valgdistrikt
m) Sogn og Fjordane valgdistrikt
n) Møre og Romsdal valgdistrikt
o) Sør-Trøndelag valgdistrikt
p) Nord-Trøndelag valgdistrikt
q) Nordland valgdistrikt
r) Troms valgdistrikt
s) Finnmark valgdistrikt

(2) Departementet gir forskrift om hvilke kommuner som inngår i de ulike valgdistriktene.

§ 11-4 andre ledd første punktum skal lyde:

(2) Fylkesvalgstyret skal foreta ett valgoppgjør for hvert av valgdistriktene i fylket og fordele valgdistriktets distriktsmandater mellom listene.

§ 11-6 tredje ledd skal lyde:

(3) Riksvalgstyret fordeler partienes utjevningsmandater med ett på hvert valgdistrikt, på følgende måte:

a) For hvert valgdistrikt og for hvert parti som har vunnet minst ett utjevningsmandat, tas utgangspunkt i partiets stemmetall i valgdistriktet. Har partiet ikke fått noe distriktsmandat, skal partiets stemmetall i valgdistriktet legges til grunn. Har partiet fått distriktsmandat, skal partiets stemmetall divideres med et tall som er én mer enn det dobbelte av antall distriktsmandater partiet har fått i valgdistriktet. Partiets stemmetall eller de fremkomne kvotienter divideres med det gjennomsnittlige antall stemmer per distriktsmandat i vedkommende valgdistrikt.
b) De fremkomne kvotientene for samtlige valgdistrikter og for samtlige partier som har vunnet minst ett utjevningsmandat, ordnes etter størrelse. Er flere kvotienter like store, er antall stemmer i vedkommende valgdistrikter avgjørende. I tilfelle stemmelikhet avgjøres rekkefølgen ved loddtrekning.
c) Utjevningsmandat nr. 1 tildeles det partiet og det valgdistriktet som etter beregningen foran har den største kvotienten. Utjevningsmandat nr. 2 tildeles det partiet og det valgdistriktet som har den nest største kvotienten, osv.
d) Når et valgdistrikt er blitt tildelt et utjevningsmandat, kommer det ikke i betraktning ved de videre beregningene. Når et parti har fått det antall utjevningsmandater det skal ha i henhold til fordelingen etter annet ledd, kommer partiet ikke i betraktning ved de videre beregningene. Fordelingen fortsetter for de øvrige valgdistriktene og de øvrige partiene inntil samtlige utjevningsmandater er fordelt.

§ 11-9 andre ledd skal lyde:

(2) Er en kandidat blitt valgt til representant eller vararepresentant fra flere valgdistrikter, avgjør vedkommende selv hvilket valg som mottas. Skriftlig erklæring om hvilket valg som mottas skal sendes vedkommende fylkesvalgstyrer innen tre dager etter at underretning om valget er mottatt fra fylkesvalgstyrene. Gir ikke vedkommende underretning som nevnt, anses valget mottatt i det valgdistriktet hvor vedkommende er stemmeberettiget, eller – hvis vedkommende ikke er stemmeberettiget i noen av valgdistriktene – det valgdistriktet som kommer først i alfabetisk orden. Blir det valget vedkommende har mottatt kjent ugyldig, kan vedkommende avgi ny erklæring.

§ 13-1 første ledd første punktum skal lyde:

(1) Alle som har stemmerett, kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det valgdistriktet vedkommende er manntallsført.

§ 13-3 tredje og fjerde ledd skal lyde:

(3) Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et valgdistrikt ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette.

(4) Når valget i en kommune eller i et valgdistrikt er kjent ugyldig, påbyr Stortinget omvalg. Stortinget kan i særlige tilfeller påby omvalg i hele valgdistriktet, selv om feilen ikke gjelder alle kommunene i valgdistriktet.

II

Lova tek til å gjelde straks.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vert sett opp til andre gongs handsaming i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 9

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 3:7 (2017–2018) – Riksrevisjonens undersøkelse av overføring av godstransport fra vei til sjø og bane – vert vedlagt møteboka.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 10

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 3:5 (2017–2018) – Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltning og bruk av arbeidsmarkedstiltak i Nav – vedlegges protokollen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 11

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 3:6 (2017–2018) – Riksrevisjonens undersøking av korleis verjemålsreforma er sett i verk – vedlegges protokollen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 12

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt 13 forslag. Det er

forslaga nr. 1–8, frå Jan Bøhler på vegner av Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 9, frå Jan Bøhler på vegner av Arbeidarpartiet
forslag nr. 10, frå Solveig Horne på vegner av Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslaga nr. 11–13, frå Kjell Ingolf Ropstad på vegner av Kristeleg Folkeparti
Det vert votert over forslag nr. 10, frå Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide lovforslag som gjør helsekontroll på helsestasjoner obligatorisk for barn gjennom skolehelsetjenesten, for lettere å kunne oppdage og avverge vold og overgrep mot barn.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 77 mot 23 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 22.58.06)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 9, frå Arbeidarpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å gjennomgå lovgivningen med sikte på å fremme forslag om at:

1. det gis lovbeskyttelse mot at kvinner utsettes for den krenkelsen eller det overgrepet det er når det kreves såkalte ærbarhetsattester og uskyldighetskontroller før inngåelse av ekteskap, også når dette skjer på andre måter enn ved hjelp av helsepersonell.

2. det utarbeides forslag til forbud mot søskenbarnekteskap ut ifra at Folkehelseinstituttet har dokumentert helsemessige problemer med dette, og at det vil ha stor betydning for omfanget av tvangsekteskap og dermed arrangerte ekteskap med psykisk press.»

Framstegspartiet og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet vart med 55 mot 45 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 22.58.27)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre nasjonale regler om at:

1. det ikke skal gjøres unntak fra felles svømmeundervisning og felles gymnastikk og fysisk aktivitet uten at det er en klar pedagogisk begrunnelse for det.

2. deltakelse på leirskole sidestilles med den øvrige undervisningen slik at alle deltar, og det legges opp til mer involvering og informasjon til foreldrene om hvor mye dette betyr for integrering og kunnskap om natur og friluftsliv.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 64 mot 36 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 22.58.46)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å:

gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.»

Framstegspartiet og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart vedteke med 50 mot 49 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 22.59.07)

Presidenten: Det står noko anna i opplegget for voteringa. Det er jo spennande når Stortinget er betre enn manus. Forslaget er altså vedteke.

Det vert votert over forslaga nr. 3–6 og nr. 8, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å:

1. innføre rutiner for rapportering slik at skoler, barnehager, barnevernet, kommuner, fylkeskommuner, Nav, m.fl. går sammen om å utarbeide konkrete oversikter over barn som er etterlatt i familiens opprinnelsesland, slik at ambassadene kan undersøke situasjonen til de norske barna som er i de landene de har ansvar for,

2. utarbeide et forslag til endringer i barnevernloven slik at barnevernet skal gjøre det som er mulig for å hjelpe barn som er etterlatt i utlandet, og bruke hele sitt register av virkemidler, uansett hvilket land barnet oppholder seg i.

3. sørge for å bygge kunnskap og beredskap blant alle som jobber med barn, slik at de tidlig kan ta tak i signaler om og bekymringer for at barn kan bli sendt ut av landet og etterlatt der.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å:

1. i forslag til lovendring eller i forskrifts form presisere at sosial kontroll også kan utløse opplysningsplikten til barnevernet, jf. barnevernloven § 6-4, og avvergingsplikten, jf. straffeloven § 196.

2. utarbeide en veileder i forståelse av opplysnings- og avvergingsplikten og av unntaksreglene fra taushetsplikten, slik at forvaltningslovens regler om taushetsplikt ikke hindrer samarbeid på tvers av etatene i arbeidet mot sosial kontroll og vold i nære relasjoner.

3. gjennomføre en bred opplysningskampanje om opplysnings-, melde- og avvergingsplikten for å gjøre alle som arbeider med barn, og befolkningen ellers godt kjent med dette.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at skoler og helsestasjoner underviser barn i likestilling, at det er forbudt med vold mot barn og om retten til medvirkning og samtykke ved utenlandsopphold, retten til fritt valg av partner og seksuell orientering.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre nasjonale retningslinjer om at det ikke skal gjøres unntak fra felles undervisning i skolen og andre offentlige utdanningstilbud uten at det er en pedagogisk begrunnelse for dette.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Stortingets vedtak 927 (2015–2016) om å utarbeide tydeligere retningslinjer for Nav blir fulgt opp.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 63 mot 37 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 23.01.34)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 7, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at norske imamer og andre religiøse ledere som har slik utdanning fra utlandet, må få tilbud om etterutdanning.»

Senterpartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 52 mot 48 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 23.02.11)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 11–13, frå Kristeleg Folkeparti.

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at elever ikke segregeres på bakgrunn av religion eller kjønn i skolen uten at det har et pedagogisk formål, eller er nødvendig av praktiske årsaker.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det innføres restriksjoner mot at trossamfunn finansieres fra stater som ikke praktiserer religionsfrihet.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at støttetjenester er tilgjengelig for avhoppere fra ekstreme miljøer.»

Høgre, Framstegspartiet, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslag nr. 11. Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varsla subsidiær støtte til forslag nr. 11. Alle partia har varsla støtte til forslaga nr. 12 og 13.

Votering:

Forslaga frå Kristeleg Folkeparti vart samrøystes vedtekne.

Komiteen hadde tilrådd å gjera følgjande

vedtak:

I

Stortinget ber regjeringen forsterke innsatsen for å sikre at kommuner og fylkeskommuner følger opp elever som utsettes for negativ sosial kontroll og som uteblir fra skolen, og at barnevernet varsles når det er grunnlag for dette.

II

Stortinget ber regjeringen utrede om det kan iverksettes stans i utbetaling av flere offentlige ytelser i tilfeller der barn sendes til utlandet og holdes der mot sin vilje.

III

Stortinget ber regjeringen vurdere flere sanksjonsmuligheter i tilfeller der barn etterlates i utlandet mot sin vilje og under uforsvarlige forhold.

IV

Stortinget ber regjeringen sikre fortgang i det pågående arbeidet med å forenkle rutiner for inndragelse av pass i tilfeller der det er risiko for at barn etterlates i utlandet under uforsvarlige forhold.

V

Stortinget ber regjeringen vurdere nye tiltak mot kjønnslemlestelse, herunder tydeliggjøre foreldrenes ansvar for å avverge og anmelde slike alvorlige straffbare forhold.

VI

Stortinget ber regjeringen foreslå tydeliggjøring av hjemler i straffeloven som holder foreldre ansvarlige dersom barn sendes på utenlandsopphold mot sin vilje.

VII

Stortinget ber regjeringen om å legge fram lovforslag om at en skilsmisse etter norsk lov må anses å gjelde for alle innbyggere av landet, også de som har inngått religiøse ekteskap. Reglene for religiøse ekteskap må være i samsvar med norsk lov på punkter som flerkoneri, ekteskap med mindreårige, tvangsekteskap m.m. Det må utredes sanksjoner mot trossamfunn som ikke aksepterer dette.

VIII

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til lovfesting av elevenes rett til ett leirskoleopphold i løpet av grunnskolen.

IX

Stortinget ber regjeringen om å gjennomgå lovgivningen mot tvangsekteskap og vurdere om det vil være hensiktsmessig å forbedre og utvide den slik at straffeloven § 253 får en tilføyelse som klargjør og omtaler ordene «utilbørlig press» på en mer utfyllende og opplysende måte, og hvor det presises at når den reelle frivilligheten begrenses, kan dette alene gi straffskyld, uansett hvilke former den emosjonelle påvirkningen har.

X

Stortinget ber regjeringen vurdere i hvilken grad dagens straffelovgivning rammer ærbarhetsattester og uskyldighetskontroller før inngåelse av ekteskap, og eventuelt fremme forslag om å utvide lovverket slik at kvinner gis tilstrekkelig lovbeskyttelse mot slike undersøkelser, også når dette skjer på andre måter enn ved hjelp av helsepersonell.

Presidenten: Det vert votert over VII og VIII.

Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart med 52 mot 46 røyster ikkje vedteken.

(Voteringsutskrift kl. 23.03.03)

Presidenten: Det vert votert over X.

Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 66 mot 32 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 23.03.37)

Presidenten: Det vert votert over II.

Kristeleg Folkeparti og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vekteken med 91 mot 6 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 23.04.15)

Presidenten: Det vert votert over I , III , IV, V, VI og IX.

Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 95 mot 5 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 23.04.37)

Votering i sak nr. 13

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt 16 forslag. Det er

forslag nr. 1, frå Emilie Enger Mehl på vegner av Arbeidarpartiet og Senterpartiet
forslaga nr. 2–6, frå Jan Bøhler på vegner av Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslaga nr. 7 og 8, frå Emilie Enger Mehl på vegner av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslaga nr. 9–16, frå Freddy André Øvstegård på vegner av Sosialistisk Venstreparti

Det vert først votert over forslaga nr. 9, 10, 12–14 og 16, frå Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen se til at familievernet har tilstrekkelig krysskulturell kompetanse, spesielt kompetanse innen sosial kontroll og æresrelatert vold, og se til at foreldre og familier som ønsker det, eller der det meldes om behov for hjelp, får tilbud om tilpassede foreldrekurs om ulike faser i barne- og ungdomsliv som legger til rette for generasjonsdialog.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en juridisk utredning av hvordan alvorlige begrensninger av unges frihet og ekstrem kontroll omfattes av og er regulert i barnevernloven og straffeloven, for eksempel ved å vurdere hvordan negativ sosial kontroll kan omfattes av straffeloven, og om såkalt jomfrusjekk skal forbys.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for å etablere lavterskeltilbud, som for eksempel fritidsklubber for ungdom i alle kommuner, der det vektlegges at ansatte har tilstrekkelig kompetanse innen barne- og ungdomsarbeid generelt, og minoritets- og krysskulturell kompetanse spesielt, og komme tilbake til Stortinget med planen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå en lovfestet rett til hjelp og oppfølging for mennesker som bryter ut av familier på bakgrunn av negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Innen nærmere avklarte tidsfrister utarbeides en individuell og helhetlig plan (skreddersøm) av tiltak som imøtekommer behovene.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at alle kommuner må utarbeide forpliktende lokale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, der arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er inkludert.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide krisesentrenes mandat til også å omfatte oppfølging i en reetableringsfase for dem som har brutt ut i forbindelse med negativ sosial kontroll, vold og æresrelatert vold, der dette er nødvendig og hensiktsmessig. Dette må medføre endringer i finansieringsordningen.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti vart med 91 mot 9 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 23.05.33)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 11 og 15, frå Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å stramme inn regelverket for å begrense foreldres innsynsrett i kommunikasjon mellom offentlige myndigheter og barn som er utsatt for vold, overgrep og negativ sosial kontroll.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette en ekspertgruppe for å utarbeide en tiltakspakke bestående av hjelpe- og støttetiltak som kan være relevante for mennesker som trenger hjelp etter å ha blitt utsatt for negativ sosial kontroll eller æresrelatert vold. Tiltakspakken skal omfatte en oversikt over etablerte tilbud som finnes pr. dags dato, og det må vurderes nye tilbud der det er nødvendig. Forslag til målrettede tiltak for utsatte gutter må også være omfattet av ekspertgruppens oppdrag. Kompetansemiljøer som f.eks. Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), Røde Kors-telefonen, krisesentrene og Barneombudet bør være representert.»

Kristeleg Folkeparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti vart med 86 mot 14 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 23.05.54)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 7 og 8, frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke den krysskulturelle kompetansen i barnevernet, særlig kunnskap om æresrelatert vold og negativ sosial kontroll, og sikre at barnevernet har gode rutiner for arbeidet med disse temaene.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle og utvide prosjektet «Et spørsmål om ære?», spesielt gjennom å styrke og utvide konfliktrådenes rolle i samarbeid med politi og barnevern i dette arbeidet, i hele landet.»

Kristeleg Folkeparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 75 mot 25 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 23.06.17)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 2–6, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge hvordan politiets sikkerhetsvurdering fungerer i saker basert på negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, sikre beskyttelsesbehovet før vurderingen er ferdigstilt, og foreslå en tidsfrist for sikkerhetsvurdering og tilbud om trygg bolig for mennesker som har brutt med familien.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med minoritetsrådgiver i videregående opplæring og gjøre den permanent og forutsigbar.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide nasjonale retningslinjer for håndtering av saker som omhandler barn som ikke møter på skolen, der det er grunn til å anta at barn er sendt ut av landet mot sin vilje. Skolene må pålegges å melde bekymring til barnevern og/eller politi hvis de mener det er grunn til bekymring for et barn som oppholder seg i utlandet.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide tidsrammen for muligheten til å benytte seg av bo- og støttetilbudene, fra 6–9 måneder til 3 år, og gjøre det mulig å ta opp igjen opphold etter avbrudd.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med integreringsrådgivere som arbeider med tvangsekteskap på norske ambassader i utlandet, til å gjelde flere ambassader og flere typer transnasjonal negativ sosial kontroll og vold.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 63 mot 37 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 23.06.39)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en tiltakspakke bestående av hjelpe- og støttetiltak som kan være relevante for mennesker som trenger hjelp etter å ha blitt utsatt for negativ sosial kontroll eller æresrelatert vold. Tiltakspakken skal omfatte en oversikt over etablerte tilbud som finnes pr. dags dato, og det må vurderes nye tilbud der det er nødvendig. Forslag til målrettede tiltak for utsatte gutter må også være omfattet av oppdraget.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga. Sosialistisk Venstreparti har varsla subsidiær støtte.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet vart med 51 mot 48 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 23.07.05)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget ber regjeringen innføre en prøveordning i utvalgte kommuner med minoritetsrådgiver i barnehage og grunnskole som bidrar med adekvat og alderstilpasset veiledning, rådgivning og kunnskapsspredning, og som i samarbeid med helsetjenesten bistår med et lavterskeltilbud rettet mot barn, ungdom og foreldre. Regjeringen bes evaluere ordningen og komme tilbake til Stortinget med en anbefaling om ordningen bør videreføres og utvides innen tre år.

Presidenten: Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart med 52 mot 48 røyster ikkje vedteken.

(Voteringsutskrift kl. 23.07.34)

Votering i sak nr. 14

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt sju forslag. Det er

forslag nr. 1, frå Maria Aasen-Svensrud på vegner av Arbeidarpartiet og Senterpartiet
forslaga nr. 2–6, frå Petter Eide på vegner av Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 7, frå Maria Aasen-Svensrud på vegner av Arbeidarpartiet

Det vert først votert over forslaga nr. 2–6, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen offentliggjøre den månedlige statistikken som føres over hvor lenge barn må vente for å få tilrettelagt avhør i de ulike politidistriktene.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at barn og unge og særlig sårbare voksne som utøver skadelig seksuell atferd, blir avhørt ved Statens Barnehus. Barnehusene skal i den forbindelse ivareta målgruppens behov for risikovurdering, utredning og akutt oppfølging og krisehjelp. Mer omfattende behandling må tilbys av psykisk helsevern. Ved institusjonsplassering må risikovurdering gjøres og nye overgrep forebygges slik at det ikke finner sted nye overgrep ved institusjonen.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidet med grensesetting gjennomsyrer det helhetlige arbeidet i barnehager og i skolen, og dermed styrke det langsiktige forebyggende arbeidet mot overgrep.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette konkrete tiltak for å øke kunnskapen om vold og overgrep blant de som jobber med barn.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge i hvilken grad kommunene har fulgt opp regjeringens henstilling om å mobilisere de kommunale beredskapsrådene i kampen mot vold i nære relasjoner, og iverksette nødvendige tiltak for å sikre at kommunene tar regjeringens oppfordring på alvor.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 63 mot 37 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 23.08.28)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag i løpet av våren 2018 for å revidere og tydeliggjøre helsepersonelloven § 25 første og tredje ledd.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet vart med 60 mot 40 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 23.08.47)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 7, frå Arbeidarpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en ny konkret og forpliktende handlingsplan mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, som både omhandler barn, voksne, eldre, sårbare gruppe og minoriteter, og som bygger på Europarådskonvensjonen om forebygging av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbul-konvensjonen.»

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet vart med 52 mot 48 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 23.09.09)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

I

Stortinget ber regjeringen sikre at det er tilstrekkelig kapasitet i politidistriktene og ved barnehusene til å nå fristene for tilrettelagte avhør, møte den økende saksmengden i forbindelse med overgrep på nett, til at både overgrep mot barn og voksne prioriteres, og til å sikre at sakene som gjelder overgrep, ikke blir liggende etter gjennomført tilrettelagt avhør på grunn av manglende kapasitet.

II

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et eget lovverk for Statens Barnehus som sikrer ivaretakelse av hele mandatet til Statens Barnehus.

III

Stortinget ber regjeringen om å vurdere Statens Barnehus som egne enheter i en organisatorisk plassering i politidistriktene.

IV

Stortinget ber regjeringen sørge for at barn som har behov for medisinske undersøkelser ved Statens Barnehus, får tilgang på medisinsk undersøkelse.

V

Stortinget ber regjeringen snarest etablere overgrepsmottak over hele landet som har kompetanse til å ta imot barn, og som ivaretar barnas helse og rettssikkerhet i tråd med vedtak nr. 920 (2016–2017), 14. juni 2017.

VI

Stortinget ber regjeringen styrke behandlingstilbudet til overgripere, i og utenfor fengsel.

VII

Stortinget ber regjeringen sørge for at det utredes en helhetlig behandlings- og oppfølgingstjeneste til personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn.

VIII

Stortinget ber regjeringen iverksette konkrete tiltak for å øke kunnskapen om vold og overgrep blant barn i barnehager og på skoler.

IX

Stortinget ber regjeringen fremme et nytt forslag om en konkret, forpliktende og helhetlig opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep, etter modell fra opptrappingsplanen for psykisk helse. Planen skal sikre en tverrfaglig bredde i tiltakene, god samordning og en langsiktig forpliktelse til økt finansiering og øremerkede midler.

X

Stortinget ber regjeringen utrede, for så å fremme et lovforslag, for å revidere og samordne regelverket knyttet til taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett, herunder reglene om samarbeid mellom ulike tjenester og etater, samt reglene om samtykke, slik at flere saker som gjelder vold og overgrep, vil kunne avdekkes og følges opp på en god måte.

XI

Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som øker kunnskapen om regelverket, og som legger til rette for at etatene bygger på riktig lovforståelse i sin praktisering av lovverket som regulerer informasjonsplikt, innsyn, avvergingsplikt, taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett.

XII

Stortinget ber regjeringen gjennomgå og eventuelt fremme forslag som reviderer eller tydeliggjør avvergingsplikten i straffeloven § 196 og hvilke bestemmelser som omfattes av avvergingsplikten, samt gjøre avvergingspliktens innhold bedre kjent blant de ansatte i etatene. Forslaget skal også presisere at anmeldelse skal være hovedregelen etter denne bestemmelsen.

XIII

Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som bidrar til å bedre informasjonsflyten og samarbeidet mellom de ulike etatene, heriblant barnevern, helsevesen, politi, barnehage, skole og Nav.

XIV

Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som gjør forvaltningsloven § 19 om unntak fra partsinnsyn i saksdokumenter i barnevernstjenesten bedre kjent overfor de relevante etater, herunder å vurdere endringer i lover som berører relevante etater, som barnevernloven og helsepersonelloven.

XV

Stortinget ber regjeringen følge opp anbefalingene fra Folkehelseinstituttets rapport Psykisk helse i Norge (2018): «For å kunne gi mer presise forekomsttall og for å kunne publisere løpende helseanalyser på psykisk helse og rus, er det behov for å innhente nye befolkningsbaserte data. Det er også behov for enklere og raskere tilgang til sammenstilte opplysninger fra helseregistrene og andre relevante registre».

Presidenten: Det vert først votert over I, IV–VI, VIII, IX og XI–XV.

Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart med 52 mot 48 røyster ikkje vedteken.

(Voteringsutskrift kl. 23.09.37)

Presidenten: Det vert så votert over II, III og X.

Høgre, Framstegspartiet og Venstre har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 53 mot 47 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 23.09.56)

Presidenten: Det vert så votert over VII.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 15

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget ber regjeringen ikke innføre gebyr på utstedelse av skifte- og uskifteattester og på utstedelse av fullmakt til å disponere over bo av mindre verdi.

Presidenten: Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart med 51 mot 49 røyster ikkje vedteken.

(Voteringsutskrift kl. 23.10.47)

Votering i sak nr. 16

Presidenten: Under debatten har Frida Melvær sett fram eit forslag på vegner av Høgre og Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Representantforslag fra stortingsrepresentantene Petter Eide, Audun Lysbakken, Karin Andersen, Kari Elisabeth Kaski, Freddy André Øvstegård og Arne Nævra om å avslutte arbeidet til utvalget som skal vurdere endringer i beredskapslovgivningen – vedtas ikke»

Det vert votert alternativt mellom dette forslaget og tilrådinga frå komiteen.

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til tilrådinga.

Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget ber regjeringen ikke fremme forslag om endringer i beredskapslovgivingen som vil gi en sektorovergripende fullmaktsbestemmelse i beredskapslovgivningen med sikte på andre ekstraordinære situasjoner enn der riket er i krig eller krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Høgre og Framstegspartiet vart forslaget vedteke med 53 mot 47 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 23.11.55)

Stortinget.no

Stortinget - Møte tirsdag den 29. mai 2018