Stortinget - Møte onsdag den 8. november 2017

Dato: 08.11.2017
President: Olemic Thommessen

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [12:35:47]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det vert nokre endringar i den oppsette spørsmålslista, og presidenten viser i den samanhengen til den elektroniske spørsmålslista.

Presidenten gjer framlegg om at dei føreslåtte endringane i dagens spørjetime vert godkjende.

– Det er vedteke.

Endringane var desse:

Spørsmåla 11 og 12, frå høvesvis representanten Karin Andersen og representanten Kari Henriksen til helse- og omsorgsministeren, er trekt tilbake.

Spørsmåla 20 og 21, frå høvesvis representantane Liv Signe Navarsete og Carl-Erik Grimstad til forsvarsministeren, må utsetjast til neste spørjetime, då statsråden er bortreist.

Spørsmål 1

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: «Statistisk sentralbyrå har en meget viktig rolle i det norske samfunnet, bl.a. som premissleverandør for beslutninger i politikk og forvaltning. For SSB som institusjon vil det være uheldig om den tillitskrisen byrået nå opplever, ikke raskest mulig får en avklaring, slik at byrået får best mulige forutsetninger for å løse sitt samfunnsoppdrag framover.

Hva vil statsråden foreta seg overfor SSB, og har statsråden tillit til at dagens SSB-ledelse er den best egnede til å lede SSB ut av den krisen byrået nå befinner seg i?»

Statsråd Siv Jensen []: Statistisk sentralbyrås oppgaver og samfunnsoppdrag følger av statistikkloven. Her fremgår det at SSB skal produsere statistikk og analyser av viktighet for det norske samfunnet, med så høy kvalitet og så effektivt som mulig.

Ledelsen i SSB har selv satt i gang et arbeid for å effektivisere og modernisere virksomheten. Omorganiseringen har skapt uro, både i og utenfor SSB. Flere har uttrykt bekymring for om SSB i tilstrekkelig grad vil kunne levere gode modeller og analyser til departementene, til Stortinget, til partene i arbeidslivet og til media og allmennheten for øvrig.

Å forsikre meg om at SSB er i stand til å ivareta samfunnsoppdraget sitt, er svært viktig for meg. Derfor inviterte jeg administrerende direktør i SSB til et møte forrige mandag, hvor jeg ba om en orientering. I et nytt møte i dag tidlig har vi igjen diskutert situasjonen. I dagens møte har administrerende direktør lagt frem forslag som jeg nå skal bruke litt tid på å sette meg inn i. Vi har derfor avtalt et tredje møte fredag denne uken. Som statistikkprodusent og leverandør av analyser og beslutningsunderlag til forvaltningen er SSB avhengig av alminnelig tillit – blant oppdragsgiverne, i Stortinget og blant partene i arbeidslivet og andre som bruker tall og analyser fra SSB. Jeg er enig med representanten Gjelsvik i at SSB må få de best mulige forutsetningene for å løse sitt samfunnsoppdrag. Jeg legger til grunn at den prosessen vi nå er i, vil avklare vesentlige spørsmål som er reist.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg takker for svaret, men jeg må allikevel få lov til å følge opp: Hvor lenge skal dette vedvare? Skal Stortinget få melding om stadig nye teselskaper mellom statsråden og SSB-sjefen, eller vil det komme en avklaring?

Som statsråden selv er inne på, står en oppe i en situasjon som er uholdbar, men som også er eskalerende. Det er partene i arbeidslivet som stiller mektige spørsmål, det er forskere, det er økonomer, og det er også politikere, ja sågar representanter fra statsrådens eget parti. Når vil en komme med en avklaring på den situasjonen som SSB nå står oppe i?

Statsråd Siv Jensen []: La meg først si at jeg synes det er noe uærbødig å kalle den prosessen som nå pågår, for «teselskap». Jeg har lyst til å understreke overfor representanten Gjelsvik at jeg tar denne situasjonen svært alvorlig, og jeg mener det tilligger meg å gå grundig inn i denne prosessen, for gjennom det å kunne gi gode svar.

Ja, det pågår mye debatt. Ja, det er mange deltakere i den debatten. Men jeg har et ansvar nettopp i en slik situasjon for å vurdere dette grundig, og dét handler om å sikre den uavhengigheten og den tilliten som vi alle sammen er enige om at Statistisk sentralbyrå har hatt og skal ha også for fremtiden.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg takker igjen for svaret. Dette er ikke en situasjon som har oppstått i dag og heller ikke i løpet av de siste ukene. Denne debatten har pågått helt siden utvalget i SSB la fram sin rapport i januar. Parallelt med dette pågår en prosess: Regjeringen har nedsatt et statistikklovutvalg, og samtidig med det foreslår altså SSB, ved å legge fram et forslag, en ganske omfattende omorganisering av sin virksomhet. Mener statsråden det var klokt av SSB å sette i gang det arbeidet? Og, for å komme tilbake til hovedspørsmålet, har statsråden tillit til at dagens ledelse er i stand til å bringe SSB tilbake igjen til den situasjonen en skal være i?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg synes jo de spørsmålene som representanten Gjelsvik nå reiser, gjennom sine tre spørsmål, understreker kompleksiteten i denne saken. Jeg er enig i at det er komplekst, jeg er enig i at det er mange debatter, og jeg er enig i at den har pågått lenge. Jeg er også enig i at den må bringes til opphør så fort som mulig. Det holder jeg på med. Jeg gjør det med det største alvor og går inn i det så grundig som jeg bare kan, nettopp for at jeg kan prøve å bidra til at denne saken bringes til ro, og at jeg på et senere tidspunkt kan gi Stortinget mer utførlige svar på en pågående prosess.

Spørsmål 2

Sigrid Simensen Ilsøy (Sp) []: «Norsk lovgivning har gjennom mer enn 100 år tatt på alvor samfunnskontrakten om at vertskommuner for kraftanlegg med tilhørende naturinngrep skal ha sin rettmessige avkastning på den naturkapitalen som lokalsamfunnet har bidratt med. Regjeringen foreslår å fjerne kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt på produksjonsutstyr og -installasjoner samt å endre kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt på kraftanlegg. Kapitaliseringsrenten foreslås uendret.

Er dette i henhold til nevnte samfunnskontrakt?»

Statsråd Siv Jensen []: Regjeringen er opptatt av å forbedre rammebetingelsene for næringslivet. Mange produksjonsbedrifter har gjennomført store investeringer i kostbart utstyr. Når det skal betales en særskilt eiendomsskatt på dette produksjonsutstyret, innebærer det en ekstra belastning. Eiendomsskatten kan føre til at driften blir ulønnsom. Skatten kan derfor føre til at lønnsomme investeringer likevel ikke gjennomføres. I tillegg er dagens regler kompliserte og har bidratt til en lang rekke rettssaker.

Derfor foreslår regjeringen i neste års statsbudsjett å fjerne eiendomsskatten på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner. Dette vil på sikt bidra til enklere og mer forutsigbare regler, samtidig som det gir lavere eiendomsskatt for små og store enkeltbedrifter over hele landet. Regjeringens forslag vil dermed støtte opp under eksisterende næringsvirksomhet og arbeidsplasser lokalt og gi forutsigbarhet for alle som vurderer å etablere ny virksomhet. For eksempel har datasenternæringen trukket frem dagens eiendomsskatteregler som et hinder for å etablere ny virksomhet.

For å dempe de umiddelbare negative konsekvensene for kommunene har regjeringen foreslått at vindkraftverk, vannkraftanlegg og særskattepliktige petroleumsanlegg fortsatt skal betale eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner. I tillegg har regjeringen foreslått at de nye eiendomsskattereglene skal fases inn over fem år. Det betyr at kommunene først får full effekt av reglene i 2023. Det gir med andre ord de berørte kommunene god tid til å tilpasse seg reduserte eiendomsskatteinntekter.

Så minner jeg samtidig om at regjeringen har økt kommunesektorens inntekter betydelig i perioden fra 2013 til 2017. Målt per innbygger kan den gjennomsnittlige årlige veksten i de frie inntektene anslås til 0,9 pst. i denne fireårsperioden, mot 0,6 pst. i åtteårsperioden fra 2005 til 2013. Regjeringen legger opp til en vekst i kommunesektorens frie inntekter på om lag 3,8 mrd. kr i 2018. Det gir kommunesektoren økt handlingsrom for å kunne gi bedre tjenester til innbyggerne.

Kommuner med kraftanlegg får ekstra inntekter fra bl.a. eiendomsskatt, konsesjonskraft, konsesjonsavgift og naturressursskatt. Regjeringen foreslår ikke å fjerne kommunenes rett til å skrive ut eiendomsskatt på kraftanlegg. Det er heller ikke foreslått endringer i verken konsesjonsavgiftene, konsesjonskraften eller naturressursskatten. Som en følge av at vi foreslår å fjerne eiendomsskatten på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner, skal det imidlertid ikke lenger kunne skrives ut eiendomsskatt på overføringsnettet.

En rent faglig vurdering av kapitaliseringsrenten for verdsettelse av eiendomsskatteverdien av kraftanlegg tilsier at den heller burde økes enn reduseres. Det ville gitt lavere eiendomsskatteinngang til kommunene.

Sigrid Simensen Ilsøy (Sp) []: Takk for det.

Kapitaliseringsrenten er med på å sette eiendomsskattegrunnlaget for kraftverk. Dette er et verdispørsmål – om hvordan verdiskapingen skal fordeles mellom vertskommuner og staten/eieren. Både finansministeren og denne representanten vet at det er et politisk spørsmål. Den ujusterte kapitaliseringsrenten reduserer f.eks. verdien av kraftanleggene som Nore og Uvdal kommune beskatter, med 53 pst. på to år. Reduksjonen tilsvarer 20 mill. kr, eller 6,3 pst., av kommunens totale driftsinntekter. For finansministerens hjemkommune, Oslo, ville en slik reduksjon i kommunale inntekter tilsvart 2,2 mrd. kr.

Forslaget om å fjerne eiendomsskatt på produksjonsinstallasjoner og -utstyr vil alene frata Kommune-Norge 1,2 mrd. kr. Fra regjeringshold er kompensasjon for inntektstapet utelukket, og kommunesektoren skal effektiviseres tilsvarende inntektstapet. Regjeringen har i den siste fireårsperioden produsert over 4 000 flere byråkratstillinger. Hva mener finansministeren det er som gjør at kommuner, til forskjell fra staten, skal kunne forventes å effektivisere for et slikt inntektstap på så kort tid?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg er ikke helt sikker på hvordan resonnementet om kapitaliseringsrenten plutselig kom over i byråkrati, men la meg først si at regjeringen har jo ikke foreslått å endre kapitaliseringsrenten nå. Det vi derimot ble bedt om av Stortinget høsten 2016, var å vurdere kapitaliseringsrenten. Det har regjeringen gjort.

Det er riktig at kapitaliseringsrenten har betydning for eiendomsskatten. Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar ønsker en lavere kapitaliseringsrente. Det ville gitt høyere eiendomsskatt. Men det er ingen tvil om at grunnen til at kommunenes inntekter fra eiendomsskatt på kraftanlegg har falt fra 2016 til 2017, er lavere kraftpriser. Lavere kraftpriser gir altså mindre inntekter til kraftselskapene – og dermed mindre å fordele mellom kraftverkseiere, kommunene og staten. Når selskapene får mindre penger, er det kanskje ikke helt naturlig logikk i å be dem om å betale enda mer til eierne sine.

Sigrid Simensen Ilsøy (Sp) []: Koblingen er inntektene til kommunene, for regjeringens forslag om endring i eiendomsskatten er ikke et forslag for å jevne ut inntektsforskjeller mellom kommuner. Regjeringen tar inntekter fra kraftkommuner og gir penger til dem som eier kraftanlegg og installasjoner – i stor grad staten selv. For å kompensere må kommunene skru opp eiendomsskatten på hytter, boliger og annen næring, som reiseliv, som regjeringen for øvrig har foreslått skal få ytterligere 2 pst. økning i moms.

Regjeringen kutter statens egne utgifter ved å overføre oppgaver eller pålegge nye oppgaver til kommunene, uten at det følger penger med. I tillegg skrur staten opp egenandelene på tjenester kommunene må kjøpe eller skal få kompensert for fra staten. Ressurskrevende brukere, der innslagspunktet for statlig støtte er økt med flere hundre tusen, forslag til bemanningsnorm i barnehagen, kuttet hjelpestønad og null til enslige forsørgere blir pushet på kommunen: 140 mill. kr. Videre skal kommunen ha oppgaver som går på f.eks. utdanning og omsorgstjenester. Hvordan mener finansministeren regjeringens grep – referert her – bidrar til å gjøre kommunene i stand til å yte gode tjenester for sine innbyggere?

Statsråd Siv Jensen []: Som jeg redegjorde for i mitt første svar, har denne regjeringen styrket kommunenes inntekter hvert eneste år siden den tiltrådte. Det mener jeg er et veldig godt utgangspunkt for at kommunene er i stand til å finansiere de oppgavene de er satt til å forvalte.

Så synes jeg jo at det kanskje er litt spesielt at representantens eneste slutning når det gjelder forslaget om å fjerne eiendomsskatten på maskiner og utstyr, er at de kommunene som blir berørt av det, må svare på det gjennom å øke annen type eiendomsskatt.

Hele poenget med å gjøre disse grepene er å styrke næringsgrunnlaget, styrke det næringslivet som er etablert lokalt, og legge til rette for at det etableres flere arbeidsplasser lokalt. Det er også en styrke for kommunene, og det vil gi fremtidige inntekter til kommunene.

Spørsmål 3

Ingalill Olsen (A) []: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Hvilke miljøkrav gjelder for kystruta Bergen-Kirkenes i dag, og hvilke krav mener statsråden det er riktig å legge til grunn i tida framover slik at kysttrafikken også bidrar til å redusere utslipp?»

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Veldig kort og rett på sak: I dagens avtale med Hurtigruten ligger det ingen særskilte krav til klima og miljø. I det som regjeringen nå har sendt ut på anbud, ligger det inne krav om maksimale CO2-utslipp for tjenesten, der en sier at utslippene skal reduseres med minimum 25 pst. fra dagens nivå. Vi sier at det skal legges til rette for landstrøm, og at en skal benytte landstrøm der det ligger til rette for det i havn. Og vi sier at en ikke skal benytte tungolje som drivstoff. Det betyr at vi skjerper inn på miljøsiden, både i forhold til det som er globale utslipp og i forhold til lokal forurensning.

Vi har gjennom Enova bidratt kraftig til å støtte opp om utbyggingen av infrastruktur for både miljøvennlige fartøy og miljøvennlige kjøretøy. Gjennom Enova, og også andre virkemidler, er vi med på å revolusjonere skipsfarten, luftfarten og veitransporten, og vi håper også at Norge kan være med på å bidra til mer miljøvennlig jernbane. Det er viktig.

I det anbudet som nå blir lagt ut på kystruten, er det viktig at vi stiller strengere krav enn i dag nettopp for å være med på å stimulere til utvikling av teknologi for å ta i bruk teknologi. Det reduserer utslippene med 25 pst. Da Hurtigruten for et år siden lanserte muligheten for å bygge to – med en opsjon på ytterligere to – skip med hybriddrift, ville utslippsreduksjonen ha vært rundt 25 pst., etter det vi forstår. Da ble det jublet over som noe veldig offensivt og veldig framtidsrettet. I dagens debatt, som har vært i Stortinget tidligere, høres det plutselig nesten ut som gårsdagens teknologi. Det vitner litt om behovet for en realitetsorientering om hvor omfattende det er å bygge skip og hvor langsiktige investeringer dette er.

For meg er det viktig at vi skal redusere utslipp, men det er også viktig at vi skal ha et kystrutetilbud som er forutsigbart og trygt for dem som reiser. Det hjelper ikke om vi blir fantastisk flinke på teknologi hvis vi ender opp med at mange anløp i starten av perioden ikke går fordi teknologien viste seg ikke å være moden eller fungere godt nok. Kystruten anløper 34 havner fra Bergen til Kirkenes. Mange av anløpene er altså i arktiske strøk, i værutsatte strøk, og en del av distansene er ganske lange, og det stiller krav til skipene. Samtidig ligger det i anbudet et krav om en reduksjon på i snitt 25 pst. i løpet av perioden. Det betyr at en kan gå inn med dagens skip, men det betyr at en må ha enda større kutt i slutten av perioden for å utligne, slik at en i snitt får 25 pst. kutt. Det betyr at det er store muligheter for å utvikle teknologi fra norsk verftsindustri, eller fra skipsnæringen generelt, og ta den i bruk gradvis etter hvert som anbudsperioden løper fram. Men det viktige er at en skal innfri de totale målsettingene, som altså er 25 pst. kutt i utslipp.

Ingalill Olsen (A) []: Kystruta, eller hurtigruta, som vi kaller den, er et unikt konsept med en sjarmerende kombinasjon av lokaltrafikk, turister og godstransport. Det er dette som er hurtigruta, og det har det vært siden 1898.

De første rederiene bar navnet «dampskibsselskap», og det begrepet sier jo noe om hvordan de kom seg fram. Det viktigste da var å binde kysten sammen, men nå handler det om å bidra til en teknologisk utvikling med hensyn til drivstoff. Her er det viktig at vi kan være med på å utvikle hurtigruta. Der vi før trengte transport av gods og folk, må vi nå ta inn over oss miljøutfordringene.

Jeg vil stille spørsmål til statsråden: Er det mulig fra myndighetenes side å stille ytterligere miljøkrav i løpet av anbudsperioden – altså før 2029?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg tror at regelverket for offentlige anskaffelser legger sterke begrensninger på å komme med krav i et anbud etter at avtale har blitt inngått. Den framdriften jeg har tenkt på, er at en skal inngå denne avtalen i løpet av sommeren 2018, fordi den skal tre i kraft fra 1. januar 2021, og da er det viktig at en har tid til å kunne utforme, bygge eller tilpasse skip nettopp for å levere dette. Blir perioden fra kontraktsinngåelse til starten av tjenesteleveransen for kort, frykter vi at mange aktører ikke vil være med på et anbud – rett og slett fordi det blir for mye risiko i det.

Det viktige her er at det ligger mye handlingsrom i å ta grep underveis i form av at det er opp til aktørene å klare måltallene, nemlig 25 pst. utslippskutt. Skulle det f.eks. være Hurtigruten som vinner dette anbudet, kan de videreføre med dagens skip. Det betyr at det må gjøres betydelige investeringer i løpet av perioden. Hvis vi kommer inn med nye statlige krav, mener jeg det vil bli veldig vanskelig å håndtere fra statens side.

Ingalill Olsen (A) []: Jeg takker for svaret.

Utvikling og teknologi kommer ikke av seg selv, verken på land eller sjø. Hvis myndighetene ikke setter krav, er det grunn til å tro at det ikke utvikles ny og renere teknologi. Myndighetskrav driver og det pusher utviklingen i riktig retning. Vil samferdselsministeren være pådriver for at de 34 kystrutehavnene, selv om de er eid av kommunene, blir modernisert, slik at utslippene går ned og på den måten bidrar til en sideeffekt – at også annen flåte, som fiskebåter eller godsbåter, kan ta i bruk mer miljøvennlig teknologi?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg mener at teknologiutvikling kommer av flere årsaker enn bare myndighetskrav. En av de viktigste drivkreftene er nok at rederi eller næringsliv selv kan spare kostnader, redusere risiko o.l. Mye av den teknologiutviklingen som har skjedd i løpet av menneskets historie, har ikke skjedd fordi det har sittet en stat og krevd det, men fordi det styrker konkurranseevnen i et marked for en aktør som gjør ting mer effektivt enn konkurrentene.

Energikostnader er en vesentlig del av kostnadene innenfor transport, og det å kunne redusere energikostnadene eller finne billigere drivstoff er en bedre måte, der en ikke nødvendigvis trenger myndighetskrav, men der det er en egeninteresse hos selskapene. Så vil selvsagt myndighetskrav mange steder kunne være en pådriver for at ting skjer, eller at staten gjennom å betale mer for en tjeneste reduserer risikoen for en aktør til å være med på å bidra når det gjelder dette.

Det er viktig å minne om at det som vi spesifikt stiller krav om i et anbud, vil ikke en anbudsaktør kunne få støtte til, f.eks. fra Enova. Det er også begrensninger for hva vi kan stille krav om, fordi dette (presidenten klubber) er altså en tjeneste der vi kjøper en tilleggstjeneste, som altså er kystruten. (Presidenten klubber igjen.)

Spørsmål 4

Øystein Langholm Hansen (A) []: Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Ifølge en pressemelding 25. oktober i år ba regjeringen ESA om utsatt svarfrist på den grunngitte uttalelsen om den norske drosjereguleringen for andre gang.

Kan statsråden gi en nærmere beskrivelse av hvilke faktorer som volder så stort hodebry i denne saken at han på nytt ber om utsettelse, og har regjeringen noen som helst plan for å opprettholde et driftssikkert taxitilbud i hele landet som inngår som del av et nasjonalt kollektivtilbud?»

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg takker for spørsmålet.

Jeg mener det som ligger til grunn for måten vi jobber på, nettopp er å sikre et godt, driftssikkert drosjetilbud over hele landet. Det er viktig for oss, og det er det vi må finne en løsning på.

Drosjereguleringen som nå er under vurdering, skjer på bakgrunn av den grunngitte uttalelsen fra ESA 22. februar 2017. Noe av det som ESA utfordret oss på, er bl.a. behovsprøving av drosjeløyver og sentraltilknytningsplikten, og en mener det er i strid med EØS-rettens krav om rett til fri etablering. Vi har bedt om utsettelse rett og slett fordi vi er veldig opptatt av å finne en løsning som er god, og som ivaretar den transportfunksjonen drosjene har.

Det er fort gjort å tenke at i en by som Oslo er det mer enn nok personer eller aktører som ville levert drosjetjenester om det hadde vært et helt fritt marked. Det er også erfaringen fra mange andre land. Vi var i San Francisco for drøyt to år siden. Det vi ble fortalt fra mye av den drosjenæringen vi traff der, var at det ikke er et problem å få tak i drosje i byene. Utfordringen er at det er blitt et problem å få tak i drosjer utenfor byene, for det er færre som kan leve av å drive persontransport individuelt, som drosjer er, rett og slett fordi det blir for mange som er til stede og kjører litt nå og litt da – studenter som sper på inntekten, folk som har litt fritid, folk som er i en overgangsfase mellom ulike arbeidsplasser o.l. Det gjør at den økonomiske situasjonen til å bære det å ha det som sin egen arbeidsplass og brødfø en familie, den forsvant. Det er gjerne såpass mye transport i en by at det ikke er et problem, men i distriktene er erfaringene mange steder at da får man ikke det tilbudet.

Noe av det vi mener er viktig med drosjenæringen i Norge, er at den er en del av kollektivtransporten – å vite at alt fra eldre til gravide til barn som trenger å få transport, får det tilbudet, og at ikke det avhenger av om studenten akkurat den dagen har fri fra skolen og kan kjøre for Uber. Det er den jobben vi må finne løsninger på. Noen har skissert at det kan bety liberalisering i byene, men fortsatt et konsesjonssystem i distriktene. Det er hele veien avgrensningsproblemer med dette.

Noe av det andre som er viktig, er å ta diskusjonen hvis man liberaliserer dette, om hvilke krav man da eventuelt skal stille til en sjåfør om spesielle kunnskaper når det gjelder å frakte folk, i og med at en har et spesielt ansvar. Hvilke krav skal man eventuelt stille til kjøretøyet? Og hvordan sikrer man transparens i systemet?

Det er mange som vil påpeke at Uber har løst nettopp det, for det er en betydelig transparens – som kunde vil man kunne se hvem sjåføren er, man kan se historikken for det, all betaling skjer digitalt og vil dermed være lett å spore. Nettopp fordi det er både fordeler og ulemper med dette – vi skal prøve å ivareta god konkurranse, og vi skal ivareta samfunnsformål – så tar det litt tid å stokke kortene.

Øystein Langholm Hansen (A) []: Takk for et utfyllende svar.

I regjeringsplattformen fra Sundvolden i 2013, som jeg regner med fortsatt gjelder, står det:

«Drosjepolitikken skal ses på som en del av kollektivpolitikken, og bransjen har et viktig samfunnsoppdrag.»

Diskusjonen har gått om selskapet Uber som delingsøkonomi i form av påstått samkjøring. Dette er avvist av både politi og domstoler, som har straffet sjåfører og selskap for ulovlig drosjevirksomhet. Regjeringen har dessuten presisert i forslag til lovendring at samkjøring forutsetter at sjåføren skal samme sted som passasjeren, og at dette ikke skal være kommersiell virksomhet.

Kan statsråden stadfeste at drosjevirksomhet fortsatt skal være et yrke som samfunnet skal kunne stille krav til, og at det derfor ikke er aktuelt å tillate at enhver med egen privatbil skal kunne drive drosjevirksomhet fra en eller annen digital plattform?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Det er viktig at vi har et klart regelverk som gjør at alle som konkurrerer innenfor samme bransje, må forholde seg til det samme regelverket.

Det er mange argumenter på begge sider av denne saken – fra dem som støtter opp om dagens drosjesystem, til dem som er glad i Uber – som jeg mener er både gyldige og interessante å ta med. Jeg tror – som jeg også merket meg at representanten Marianne Marthinsen sa i 2016 da en diskuterte Uber – at å tro at en bare kan forby ting, og så løser en problemet, det er ikke nødvendigvis en god tilnærming. Så å finne ut hvordan man faktisk finner gode løsninger som folk forholder seg til, det er viktig.

Med referanse til San Francisco: Noe av det en pekte på, var at selv om det er færre drosjesjåfører som kan leve fullt og helt av dette, har det også gjort noe med det svarte piratmarkedet. Det er også fordelen.

Å se på hvordan man kan regulere dette på en måte som gjør at en tillater innovasjon og en tillater aktører – kanskje fjerner løyver i byene, men opprettholder en form for forpliktelse i distriktene – det er noe av den balansen vi må finne her.

Øystein Langholm Hansen (A) []: Takk for svaret nok en gang.

Ved revideringen av yrkestransportloven i 2016 sa den gang statssekretær Nilsen, etter et møte med næringen, at det skal kreves løyve for å kjøre taxi i Norge, og at det skal alle forholde seg til, ifølge en pressemelding fra Taxiforbundet. Kan statsråden på noen som helst måte garantere at regjeringen vil beholde løyveplikten og behovsprøvingen i dagens system, og dermed beholde kjøreplikten, som fortsatt vil være viktig for å gi et drosjetilbud døgnet rundt i hele landet?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg er opptatt av å prøve å definere hva som skal være enderesultatet her, og det er å sikre et godt drosjetilbud i hele landet. Et av alternativene som mange løfter fram, er muligheten for å regulere dette ulikt, avhengig av om det er by eller land. Jeg skal ikke nå begynne å binde meg til hvordan det ser ut, men jeg kan bare understreke at i dag er det sånn at alle som utfører persontransport mot vederlag med personbil, er underlagt de samme krav som lovverk. Det betyr at man skal ha løyve, og man skal ha kjøreseddel.

Når det gjelder behovsprøving, er det overlatt til fylkene. Det betyr at man kan ha ulik politikk ulike steder. Om det skal fjernes? Det mener jeg er en del av den viktige diskusjonen en skal ha, rett og slett for å gjøre en vurdering av konsekvensene av det.

Når det gjelder det som representanten tok opp i forrige spørsmål, dette med samkjøring: Der har man også en gråsone, som vi har prøvd å få en viss regulering av. Å få flere til å dele bil hvis de skal samme vei, er i utgangspunktet positivt av miljøhensyn og køhensyn, men hvis en driver business på det, var det selvsagt ikke det som var hensikten. Det illustrerer noe av gråsoneproblematikken som vi i fellesskap må finne løsning på.

Presidenten: Vi går til spørsmål nr. 7, fra representanten Une Bastholm til klima- og miljøministeren.

Spørsmål 7

Une Bastholm (MDG) []: «I oktober i år ble det offentliggjort en studie som viser at mengden insekter i 63 områder er redusert med 75 pst. siden 1990. Insektene er navet i verdens økosystemer. En kollaps i bestanden kan få dramatiske konsekvenser for matforsyning, dyr og fugler. EU-kommisjonen anslår at 87,5 prosent av planteartene i Europa er avhengige av insektbestøving.

Er statsråden enig i at tap av insekter er en kritisk trussel mot matsikkerhet og naturmangfold i Norge, og at vi må gjøre mye mer for å stanse den alvorlige utviklingen?»

Statsråd Vidar Helgesen []: Jeg vil takke for spørsmålet, som er viktig. Det kan virke litt merkelig at noen av verdens minste skapninger kan ha stor betydning for noen av de største spørsmålene i verden. Disse insektene er viktige for å nå mange av FNs bærekraftsmål. Det dreier seg om fundamentale ernæringsspørsmål, det dreier seg om økonomi, det dreier seg ytterst sett også om sikkerhetsspørsmål.

Kunnskapen om insekter og deres betydning i økosystemene er for dårlig, både globalt og i Norge. Den studien som representanten viser til, er gjennomført i Tyskland, og er et viktig bidrag til økt kunnskap.

Tap av insekter er en utfordring som vi må ta på alvor også i Norge. Norsk rødliste for arter i 2015 viser at 18 pst. av bier og humler i Norge er truet av utryddelse. Den viktigste trusselen mot insekter er inngrep i eller forringelse av deres leveområder.

Det er noen leveområder for insekter som er særlig viktige. Det gjelder naturtypene slåttemark, slåttemyr, kystlynghei og hule eiker. Det er naturtyper som har fått en ekstra beskyttelse gjennom ordningen med utvalgte naturtyper. I 2016 ble om lag 4 000 dekar slåttemark skjøttet med penger over Klima- og miljødepartementets budsjett. Antall slåttemarker som skjøttes, har økt fra 469 i 2013 til 607 i 2016.

Vi har nylig sørget for at enda flere hule eiker inngår i ordningen utvalgt naturtype. Dette er eiker i randsonene rundt produktiv skog. Dette er «hot spots» for arter, som kan gi levested for opptil 1 500 arter, av disse er en stor del insekter.

Jordbrukssektoren har i 2016 utbetalt skjøtselsmidler fra jordbrukets eget regionale miljøprogram til om lag 2 430 dekar slåttemark, 136 dekar slåttemyr og 174 000 dekar kystlynghei.

Vi har også økt antall områder i ordningen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Totalt vil antallet dobles til ca. 44 områder fra 2016 til 2020.

Vi har også mer enn doblet bevilgningen til skogvern, og vi har vernet 249 nye skogområder. Det er 3 000 insektarter i Norge som lever i ved. Derfor er satsingen på skogvern et viktig tiltak som bedrer vilkårene for insektene.

Vi bidrar også internasjonalt til FNs naturpanels arbeid når det gjelder pollinering. I partsmøtet for Konvensjonen om biologisk mangfold ble det fattet et vedtak som oppfordrer land til konkret for å følge opp funnene fra Naturpanelets rapport med konkrete tiltak. Det gjør vi bl.a. med en strategi for villbier og andre pollinerende insekter, som landbruksministeren er ansvarlig for.

Den strategien skal etablere felles mål og tiltak på tvers av flere samfunnssektorer. Den kommer til å bli lagt frem i 2018. Jeg kan også informere om at vi kommer med en egen tilskuddsordning for pollinatortiltak i 2018.

Une Bastholm (MDG) []: Det er veldig bra at statsråden sier at regjeringen ser alvoret, og også i ytterste konsekvens ser på dette som en sikkerhetsutfordring. Men alvoret omsettes jo ikke i reelle prioriteringer, selv om det har vært økning på noen områder, som hule eiker og kulturlandskap. Som statsråden nevner, er det nettopp f.eks. i utvalgte kulturlandskapsområder at det kuttes. Tilskuddene til skogvern, truede arter, økologisk grunnkart og vannmiljø kuttes i regjeringens forslag til statsbudsjett. Til sammen kuttes det mellom 100 og 200 mill. kr til naturmangfold og artsmangfold i Norge. I tillegg vet vi at regjeringen har bedt fylkesmennene om å gjøre mindre innsigelser i saker som handler om areal og arealbruk i kommunene. Vi er ikke i nærheten av den kriseplanen vi trenger for insektene. Hvis statsråden mener at dette er viktig, og hvis dere ser på dette som spørsmål om matforsyning og sikkerhet, hvorfor kutter da regjeringen i disse andre postene i budsjettene, noe som er kritisk for naturmangfoldet i Norge?

Statsråd Vidar Helgesen []: Vi ligger, til tross for justeringer foreslått i neste års budsjett, på et historisk høyt nivå når det gjelder skogvernet. Vi overtok lange køer av skogeiere som ønsket å verne skogen, men det fantes ikke tilstrekkelig midler. Nå er den køen i ferd med å bli borte, og vi satser på stadig nye viktige områder for skogvern. Jeg har i sommer gitt Miljødirektoratet i oppdrag å forelegge meg en pakke med tiltak for truet natur, som kommer til å omfatte ca. 90 arter og 60 naturtyper. Det vil omfatte en rekke viktige leveområder for insekter. Den anbefalingen kommer til å foreligge neste år. Så det er mye som skjer, bl.a. som følge av at vi har et historisk høyt nivå på bevilgningene til naturtyper og skogvern.

Une Bastholm (MDG) []: Vi kommer sannsynligvis til å fortsette å være uenige om fokuset i statsbudsjettet. Jeg har lyst til å avslutte denne debatten med en konkret utfordring. De Grønne mener at den nye forskningen på insektdød må være startskuddet for en systemdebatt om årsakene til at livet på jorden forsvinner. Vi trenger mer kunnskap. Men vi vet allerede nok til å slå fast at arealendringer er en hovedårsak. Skal vi beholde viktige insekter i Norge og resten av verden, må vi til syvende og sist bevare tilstrekkelig mange og tilstrekkelig store områder, akkurat som vi har gjort med sild og villrein. Så utfordringen min til statsråden er: I denne strategien som nå er under utarbeidelse, og som jeg forstår ligger under Landbruks- og matdepartementet, hvordan vil man sikre både mål og tiltak som går på tvers av sektorer, på tvers av miljøministerens område, men også kommunalministerens, som har arealpolitikken, samferdselsministerens og landbruksministerens områder, for alle disse sektorene er viktige for å ivareta naturmangfold i Norge?

Statsråd Vidar Helgesen []: Som jeg var inne på, er nettopp noe av hensikten med denne strategien at den skal ta for seg hvordan man på tvers av sektorer kan samspille for å sikre artsmangfold, for å sikre at pollinerende insekter har tilstrekkelige leveområder. Vi arbeider med den, så representanten får avvente strategien før vi går inn i den. Vi har ikke nok kunnskap i Norge, men vi har en del kunnskapsprosjekter som tyder på at situasjonen i Norge ikke er like dramatisk som det den er andre steder. Men den er tilstrekkelig alvorlig til at det kreves en strategi og til at det kreves tiltak, bl.a. det tiltaket vi kommer med neste år, om en ny støtteordning for pollinerende insekter.

Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 5.

Spørsmål 5

Lars Haltbrekken (SV) []: Vi skal over til en større art i naturen:

«Kveite på Sklinnabanken på Namdalskysten er så full av miljøgifter at det er nedlagt fiskeforbud. Mattilsynet vet ikke hvorfor. Avisutklipp fra tidlig 70-tall viser at disse områdene ble brukt som dumpingplass for europeisk industri.

Hva vil statsråden gjøre for å få oversikt over områder langs norskekysten som er brukt som avfallsplass i tidligere tider, og hva vil bli gjort for å rydde opp?»

Statsråd Vidar Helgesen []: Siden det er første gang vi møtes i denne sal, må jeg få lov til å gratulere Lars Haltbrekken som nyvalgt representant. Jeg ser frem til samarbeidet, inkludert det jeg antar blir ganske mange spørsmål i dette formatet.

Nyheten om at kveita utenfor Sklinnabanken inneholder høye nivåer av miljøgifter, er alvorlig. Havressursene våre er verdifulle, og det er viktig i dette tilfellet at vi får klarhet i forholdene. Derfor har jeg bedt Miljødirektoratet sette i gang undersøkelser for å finne mulige årsaker til at det er høyere konsentrasjoner av miljøgifter i kveita i akkurat dette området.

I en foreløpig redegjørelse skriver Miljødirektoratet at de har bedt Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning undersøke om det er forskjeller i kveitenes kosthold som kan være årsaken til at kveita utsettes for ulik eksponering av miljøgifter. Miljødirektoratet har samtidig bedt MAREANO-prosjektet om mer kunnskap om hva som er gjort av kartlegging av havbunnen i områdene. Vi håper gjennom dette å få klarhet i om det kan være gammel dumping av miljøgifter som har forårsaket det høye innholdet av miljøgifter i kveita, eller om det har andre årsaker. Jeg avventer nå de endelige resultatene av Miljødirektoratets undersøkelser og faglige råd, før jeg tar stilling til en videre oppfølging av saken.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker for svaret og ser fram til de undersøkelsene som skal gjøres.

I forslaget til statsbudsjett for 2018 mer enn halverer regjeringen bevilgningene til opprydning av gamle miljøsynder i norske havner. Det store kuttet begrunnes med at arbeidet i Bergen og Sandefjord er ferdig. Men det er flere havner som står i kø for å få fjernet gamle miljøsynder. I Horten, Hammerfest og Ålesund arbeides det nå med planer for å få ryddet opp, men for å komme i gang må man ha sikkerhet for finansieringen over flere år. Kuttet neste år skaper stor usikkerhet for det videre oppryddingsarbeidet i disse havnene, og spørsmålet er: Kan klima- og miljøministeren love at de havnene som jobber på spreng med planlegging nå, vil få forsikringer om penger, slik at de kan planlegge for oppstart av oppryddingen i 2019?

Statsråd Vidar Helgesen []: Budsjettprosessene har sitt forløp, og i det ligger ikke at budsjettspørsmål avklares og offentliggjøres i spørretimen. Det vi har erfaring for, er at den viktige oppryddingsjobben som er gjort i mange fjorder over de siste årene, har skjedd med innsats over flere år og med bevilgninger over flere år. Vi følger der en prioritert liste basert på hvor utfordringene er størst, og når vi går i gang med en ny fjord, bør det være en underforstått forutsetning at arbeidet skal få mulighet til å sluttføres over de årene som er nødvendig. Men hvilke prosjekter som kan igangsettes – og når – i årene fremover, vil følge de årlige budsjettprosessene.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker igjen for svaret, selv om svaret denne gangen ikke beroliget meg like mye som det første svaret.

Jeg vil gå tilbake til kveita. Det er i for seg også noe som gjelder de forurensede havnene, og spørsmålet til statsråden er: Vil statsråden ta initiativ til å sørge for at de som var ansvarlige for dumping av miljøgifter langs norskekysten, og der bedriftene fortsatt er i drift, blir med på å betale for den oppryddingen?

Statsråd Vidar Helgesen []: Først må vi få kartlagt hva som er situasjonen, og om det er mulig å fastslå hva som er årsaken til disse miljøgiftene, og om det eventuelt skyldes dumping fra bedrifter. Dernest må vi ta stilling til hva som kan gjøres for å adressere problemet. Vi har jo erfaring for at det kan være vanskelig å identifisere enkeltkilder, og det kan ofte være slik at bedriftene ikke lenger eksisterer. Men der de eksisterer, har vi erfaring for at det gjennom et samspill mellom offentlige og private midler har vært mulig å få gjort ganske mye. Det gjelder bl.a. i Sandefjord, der Jotun har skutt inn penger til sjøbunnoppryddingen. Men først må vi få kartlagt situasjonen, inkludert om det er mulig å peke på bestemte utslippskilder og bestemte aktører bak utslippene.

Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at tilleggsspørsmål skal handle om den saken som er tatt opp i hovedspørsmålet.

Vi fortsetter med Haltbrekken – med et nytt spørsmål til klima- og miljøministeren.

Spørsmål 6

Lars Haltbrekken (SV) []: Alle mine spørsmål dreide seg om miljøgifter og forurensning av fjordene, så jeg mener jeg var innenfor.

Mitt andre spørsmål til statsråden er:

«Nærøyfjord- og Geirangerfjord-områdene regnes av UNESCO som de aller vakreste fjordlandskapene, og de står på verdensarvlisten. Norge har forpliktet seg til å ta vare på disse områdene. Tross dette: Mer enn halvparten av cruiseskipene som seiler i disse fjordene, er bygget før 2000 og har mangelfull miljøteknisk standard. Bruk av tungolje skjer. Utslipp av kloakk og gråvann skjer også. Luftforurensningen er helsefarlig.

Vil statsråden vurdere å innføre nullutslippssoner i verdensarvfjordene?»

Statsråd Vidar Helgesen []: Det å utvikle grønn skipsfart er et satsingsområde i regjeringens klimapolitikk. Det er også et område hvor Norge har stort potensial for å bygge grønn konkurransekraft, og vi jobber bredt både nasjonalt og internasjonalt for omlegging til en grønnere skipsfart.

Cruisetrafikken i Norge er økende – den er allerede stor, og den øker sterkt. Mange av skipene er, som representanten Haltbrekken er inne på, store og gamle og forurenser både sjø og luft.

Når det gjelder fjordene på UNESCOs verdensarvliste, som inkluderer Nærøyfjorden og Geirangerfjorden, har Norge tatt på seg et spesielt ansvar for å ta vare på disse. Sommeren 2016 bestilte jeg derfor en utredning om utslippene fra skip i verdensarvfjordene, og i juni i år mottok departementet en utredning fra Sjøfartsdirektoratet med en vurdering av utslippene, hva som er handlingsrommet i regelverket for regulering av skipene, og forslag til mulige tiltak. Det arbeidet dannet grunnlag for at jeg i sommer ga Sjøfartsdirektoratet i oppdrag å utforme tiltak for å redusere forurensning fra skipstrafikk i verdensarvfjordene med sikte på å innføre strengere krav fra 1. januar 2019.

Blant tiltakene som skal vurderes av Sjøfartsdirektoratet, er å redusere den synlige røyken fra skipene, lavere utslipp av NOx til luft og lavere svovelinnhold i drivstoffet, i tillegg til fartsbegrensning i fjordene samt et forbud mot utslipp av kloakk.

Basert på Sjøfartsdirektoratets anbefalinger vil departementet fastslå hvilke strengere krav til utslipp fra skip som vil bli stilt i verdensarvfjordene. Etablering av nullutslippssoner – hvis det med det menes å forby innseiling med cruiseskip i enkelte fjorder eller deler av fjorder – inngår ikke i oppdraget som nå er gitt til Sjøfartsdirektoratet. Et slikt tiltak per se ville forutsette en betydelig omlegging av dagens virksomhet og være noe som kunne gjøres med et langsiktig perspektiv. Det viktigste nå er å få på plass tiltak som kan innføres raskt. Det må også sies at skjerpede krav til cruiseskip også vil bety at de mest forurensende skipene ikke vil kunne seile inn i en del fjorder, men jeg nøler med å kalle det etablering av nullutslippssoner.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker for svaret. Resten av fjordene og kystområdene er like sårbare for forurensning som verdensarvfjordene, og derfor tror jeg det er viktig at cruisetrafikken reguleres i alle kystområder.

Det er tillatt å slippe ut kloakk 300 meter fra land langs hele norskekysten. Sånne uregulerte utslipp kan i utsatte områder føre til overgjødsling, og de kan ødelegge badevannskvaliteten og true fiskehelsen og kvaliteten på fisk i oppdrettsanlegg. I tillegg gir cruiseskipene helseskadelig luftforurensning. Vil ministeren da iverksette strengere krav til utslipp til luft og sjø for cruiseskipene langs hele norskekysten?

Statsråd Vidar Helgesen []: Det er med utgangspunkt i et initiativ rundt verdensarvfjordene jeg har igangsatt dette arbeidet. Det er fordi Norge har et særskilt ansvar for fjordene på UNESCOs verdensarvliste, også et internasjonalt ansvar.

Men jeg har også gjort det klart, bl.a. i samtaler med berørte ordførere for kommuner som har havner i disse verdensarvfjordene, og som har bedt om at dette også skal gjøres på nasjonalt nivå, ikke bare for disse fjordene, at vi nå lar denne prosessen løpe, men det hindrer ikke at vi når rapporten fra Sjøfartsdirektoratet kommer, kan vurdere om dette også bør gjøres nasjonalt.

I tillegg har jeg bestemt meg for, når det gjelder spørsmålet representanten tok opp om kloakkutslipp til vann 300 meter fra land, å gi Sjøfartsdirektoratet et tilleggsoppdrag for å sørge for at vi skjerper inn regelverket, slik at det ikke kan slippes ut kloakk så nært land.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker for svaret, særlig siste del av det. Et siste spørsmål – SV fremmet i forrige periode et forslag om forbud mot bruk av tungolje i skipstrafikken også nord for 62. breddegrad. I dag gjelder forbudet bare sør for 62. breddegrad. Dette er et forslag som bl.a. Hurtigruten AS var med på å støtte. Likevel ble det nedstemt av regjeringspartiene i forrige periode. Spørsmålet er da: Vil regjeringen nå innføre et sånt forbud mot tungolje i skipsfarten også nord for 62. breddegrad?

Statsråd Vidar Helgesen []: Vi arbeider for et tungoljeforbud i Arktis. Det gjør vi gjennom Arktisk råd, og det gjør vi gjennom IMO. Det er viktig at denne typen regelverk arbeides frem internasjonalt. Det er vanskelig å oppnå støtte fra enkelte andre arktiske nasjoner, men vi arbeider videre med det. Samtidig har vi innført visse restriksjoner, ikke minst i og rundt Svalbard, når det gjelder tungolje, men hovedsporet fremover vil være å fortsette arbeidet med internasjonal regulering.

Presidenten: Spørsmål 7 er allerede behandlet.

Spørsmål 8

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg har stilt følgende spørsmål til barne- og likestillingsministeren:

«Unge i dag lever sine liv på sosiale medier. Forskning viser at dagens unge, spesielt jenter, men også stadig flere gutter, opplever økt utseendepress som følge av «det perfekte» som dyrkes fram på sosiale medier. Dette skaper en følelse av utilstrekkelighet og angst hos mange. Bruken av sosiale medier har både positive og negative sider. De negative sidene er belastende for de unges psykiske helse.

Hva vil statsråden gjøre for at barn og unge skal få et sunnere forhold til både egen kropp og til sosiale medier?»

Statsråd Solveig Horne []: Jeg vil takke representanten for spørsmålet, og jeg har også svart representanten skriftlig på et spørsmål om nesten det samme temaet.

Det jeg har lyst til å understreke, er at regjeringen har satt press og psykisk helse blant ungdom på dagsordenen gjennom flere arbeider, som i strategien for ungdomshelse og strategien for god psykisk helse.

Så er det også veldig viktig med god forskning. Nylig publiserte Kunnskapssenter for utdanning en rapport om årsakene til stress i skolen, og forskning som helseministeren og jeg har bestilt fra NOVA, er viktig for det videre arbeidet. I januar neste år venter vi resultatet fra NOVA om sammenhengen mellom ungdoms opplevelse av press og psykisk helse på områdene kropp, utseende og sosiale medier.

Årlig møter jeg ungdomsrepresentanter fra fylkenes ungdomsråd. Psykisk helse og press går igjen blant temaer de tar opp. Det viser at ungdommen selv setter dette temaet på dagsordenen og er opptatt av det, og de kommer med forslag som vi politikere lytter til. Livsmestring i skolen er et slikt eksempel som kom fra ungdomsrådene.

For å få et sunnere forhold til egen kropp trenger ungdom gode, faglige svar på sine spørsmål. Svartjenesten ung.no, som blir drevet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, har 200 fagpersoner som svarer på i alt 80 temaer. Hele 886 000 unike brukere benyttet seg av den tjenesten bare i oktober.

En trygg oppvekst bidrar til å skape robuste barn. Foreldrehverdag.no er etablert, og det er et nettsted som skal skape bevissthet og refleksjon hos foreldrene. Foreldrene har en viktig oppgave som forbilder og kan være en motvekt mot opplevd skolepress og sosiale mediers formidling av kroppsidealer og fokus på utseende.

Neste uke arrangerer jeg et stort innspillsmøte med organisasjoner som er opptatt av hvordan vi kan styrke foreldrerollen. Dette blir også et tema i strategien.

Sosiale medier er positivt og en viktig del av barn og unges hverdag. Men vi vet også at det kan føre til uheldig eksponering og negative opplevelser på nett. Mobbing, trakassering og deling av nakenbilder har blitt en belastning for mange unge. Dette er noe både myndigheter, organisasjoner og voksne må ta på alvor. Jeg vil trekke fram både Kors på halsen, Politiets nettpatrulje, Barnevakten og Trygg bruk-senteret. Det er noen av de tiltakene som vi også støtter i dette arbeidet.

Barn som mobbes, får et sterkere rettsvern, og skolen får økte forpliktelser til å følge opp i den nye mobbeloven. Og ungdom jeg møter, snakker om hvor viktig skolehelsetjenesten er.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg takker statsråden for svaret. Det er veldig bra at det er fokusert så mye på psykisk helse og press både fra regjeringens ståsted, fra Stortinget og fra samfunnet generelt, og det er igangsatt en rekke tiltak på en del av de områdene. Men jeg er svært opptatt av det som en del fagfolk mener er et veldig nyttig bolverk mot psykiske helseskader også når det gjelder sosiale medier, og det er å bygge selvfølelsen og selvbildet til de unge, for det har vist seg at det som oppleves som negativt for en liten gruppe, ikke gjør det for en større gruppe, som er mye mer robust. Som en del fagfolk sier: Klarer man fra et helt tidlig stadium å gjøre de unge i stand til å se seg selv som gode nok ut fra andre parametere enn f. eks. sosiale medier, håndterer de det som er negativt der, bedre. Da lurer jeg på: Når det gjelder en del av de tingene statsråden ramset opp, er det tenkt at man kan gjøre en enda større innsats for å bygge selvbildet til barn og unge?

Statsråd Solveig Horne []: Representanten er inne på et veldig viktig tema, å kunne bygge selvtillit hos de enkelte barn og unge. Men det er også et vanskelig tema, og det er først og fremst viktig at foreldrene er trygge i å kunne gi barna sine en god oppvekst og være de rollemodellene og de foreldrene som skal til for å trygge barna sine. Derfor er jeg veldig glad for at vi også har styrket foreldrestøttende tiltak ute i kommunene, som kommunene også søker på midler til.

Så er det viktig at skolene selv setter dette temaet på dagsordenen, og de strategiene som regjeringen har lagt fram, skal være gode virkemidler som kommunene også kan bruke i dette arbeidet. Jeg har lyst til å understreke at skolehelsetjenesten kan vi ikke få snakket nok om. At kommunene satser på skolehelsetjeneste, ansetter helsesøstre og personer som ungdommer kan treffe, og at dette temaet blir løftet opp, er vel noe av det viktigste vi kan gjøre for å forebygge og hjelpe barn og ungdom til å bli trygge både i sin egen kropp og i sin egen rolle.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Takk igjen til statsråden. Jeg er langt på vei enig i veldig mye av det hun sier. Men det jeg er litt opptatt av, er at når det gjelder f.eks. tiltak som Barnevakten eller foreldrehverdag.no, som nå er igangsatt, fokuserer man veldig mye på nettvett og den typen ting, men kompetansen til dem som driver dette, ligger ikke på det psykiske nivået, og de fokuserer kanskje heller ikke veldig på å lære oss foreldre å bygge barnas selvbilde i enda større grad. Jeg som forelder skulle gjerne likt å ha enda flere verktøy i min verktøykasse, og jeg tror de fleste foreldre kunne trengt å få vite mer om at de kanskje har en stor jobb å gjøre for å hjelpe ungene sine å bli enda sterkere. Jeg lurer på om det er noe statsråden ser for seg at hun kan begynne å jobbe enda mer med, og om det er noen konkrete ting man kan begynne med.

Statsråd Solveig Horne []: I mitt innledende svar viste jeg til det som går på forskning, og det som regjeringen gjør. Men som representanten også er inne på, noe av det viktigste vi kan gjøre, er å trygge foreldrene. I familiemeldingen som regjeringen la fram i forrige periode, hadde vi et eget kapittel om det som går på problematikken rundt store barn, for det er veldig mye både på nett og ellers som går på det å ha små barn, men vi vet at som foreldre står vi i en litt annen situasjon når barna blir større. Samtidig er det mange foreldre som ikke er klar over den virkeligheten som er der ute på nettet, og det er viktig at foreldrene også har kunnskap om dette. Så jeg er glad for at vi har Barnevakten, som også har kurs for en del foreldre, og vi skal videreutvikle foreldrehverdag.no, som er et godt redskap som mange foreldre har etterlyst, som er et sted der en kan finne god kunnskap, og som det er fagfolk som har utviklet. Men dette også blir et videre arbeid i den foreldrestøttestrategien som denne regjeringen nå har startet arbeidet med.

Spørsmål 9

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg vil stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«1. januar 2017 innførte regjeringen innsatsstyrt finansiering for psykisk helsevern. En tydelig forutsetning skulle være at systemet ikke skulle legge føringer for god fagutøvelse. Men vi får allerede rapporter om at finansieringssystemet og kodesystemet i praksis legger hindringer for gode faglige vurderinger. Flere som får hjelp, forteller at systemet gjør hjelpen mindre nyttig.

Hva vil regjeringen gjøre for å sikre et finansieringssystem som støtter god faglig behandling i stedet for å legge hindringer?»

Statsråd Bent Høie []: De aktivitetsbaserte finansieringssystemene i helsetjenesten er ikke prioriterings- og beslutningssystemer. Prioriteringene og beslutningene knyttet til hvilke tilbud som skal gis pasientene, skal foretas ut fra helsefaglige hensyn samt de regler og retningslinjer som lover og forskrifter angir.

Fra 2017 er poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling mot rusmiddelavhengighet inkludert i den innsatsstyrte finansieringsordningen. Ved omleggingen erstattet vi et takstsystem som ble etablert på 1980-tallet, og som utbetalte mer enn halvparten av midlene som kompensasjon for antall utførte timeverk, altså ikke til direkte pasientrettet aktivitet eller til hvilket tjenesteinnhold som har blitt levert, men til hvor mye ressurser – timeverk – som ble brukt. En så stor omlegging vil nødvendigvis kunne oppleves som krevende i begynnelsen.

Vi er nå i det første driftsåret av det nye finansieringssystemet. Systemet må ikke anses som et ferdig utviklet system, snarere tvert imot. Det kommer til å bli løpende utviklet i årene som kommer. Det er allerede i år innført såkalte strukturerte polikliniske dagtilbud. Dette er sammensatte polikliniske tjenestetilbud som skiller seg vesentlig fra ordinære polikliniske konsultasjoner og gruppebehandlinger – både når det gjelder innhold og ressursinnsats. Dette ble innført for å kunne møte behovet for at den enkelte pasient mottar flere behandlingstilbud i løpet av én og samme dag.

Det var en forutsetning for omleggingen til innsatsstyrt finansiering at utvidelsen skulle skje budsjettnøytralt, dvs. at staten skal utbetale like mye i 2017 som i 2016 når det korrigeres for forskjeller i aktivitetsnivå og liknende. Helsedirektoratet har analysert aktivitetsdata for perioden til og med september. Konklusjonen er at det innsatsstyrte finansieringssystemet utbetaler for lite i forhold til forutsetningen om budsjettnøytralitet. Dette gjelder særlig innenfor psykisk helsevern for barn og ungdom, men også til en viss grad for resten av det nye systemet. Dette vil bli rettet opp i løpet av 2017. Endelig avregning vil bli foretatt i 2018, på lik linje med den etablerte ISF-ordningen innenfor det somatiske helseområdet.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg er glad for at statsråden sier at systemet ikke er ferdig. Det velger jeg å tolke som at statsråden må være enig i at det ikke fungerer godt slik det er nå. Psykologforeningen mener at psykisk helsevern ikke kan være en del av denne formen for finansiering. Det spesielle med psykisk helsevern er at diagnoser ikke er en bestemt gruppe som har helt like symptomer, det er samlebetegnelser for liknende symptomer, som kan ha liknende behandlingsforløp. Å gi en prislapp på en type behandlinger innenfor dette er svært alvorlig. Selv om statsråden sier at det ikke skal påvirke prioritering og beslutninger, gis det nå tydelig beskjed fra dem som jobber i helsevesenet, om at det er akkurat det som skjer.

Hofgaard, som er president i Psykologforeningen, sier at de får stadig flere rapporter om at hensynet til inntjening trumfer de faglige vurderingene av hva som er god behandling. Det kommersielle styringssystemet til Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen trumfer god behandling. Vil statsråden nå lytte til Psykologforeningen og fagfolkene og støtte SVs forslag om å stoppe innsatsstyrt finansiering for psykisk helsevern?

Statsråd Bent Høie []: Vi lytter hele veien til de tilbakemeldingene som kommer på dette systemet. Det er derfor det allerede er gjennomført endringer, nettopp for å hindre denne type spørsmål knyttet til f.eks. det å gi sammensatt hjelp samme dag – at det ikke skal oppleves at en straffes økonomisk for det. De endringene er allerede gjennomført. Det vil kontinuerlig bli foretatt endringer på dette området. Men hvis det er sånn at fagfolk opplever at deres nærmeste ledere ber dem organisere og tilby helsetjenesten på en annen måte enn det som er faglig riktig av hensyn til finansieringssystemet, er det viktig at fagfolkene rapporterer dette til overordnet ledelse, for det er i strid med hensikten og regelverket. Hvis en bruker finansieringssystemet som et prioriteringsverktøy eller faglig verktøy, gjør en feil.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Men det er akkurat dette fagfolkene rapporterer om, det er akkurat det fagfolkene sier – de sier at systemet med innsatsstyrt finansiering for psykisk helsevern ikke fungerer. Og så sier statsråden at det ikke skal påvirke beslutninger og prioriteringer i helsevesenet. Man kan spørre seg hvorfor i all verden man gjennomfører en så stor reform hvis man ikke tror det kommer til å bli store endringer når det gjelder hvordan man organiserer seg, og hvordan man jobber.

Jeg vil spesielt løfte noen av dem dette angår, nemlig de unge. Forandringsfabrikken samler kunnskap for barn og unge i psykisk helsevern gjennom PsykiskhelseProffene. De forteller at det store flertallet av barn og unge ikke engang klarer å snakke om det vonde, det som gjør at de har vansker. De blir ofte presset inn i en diagnose tidligere – i stedet for behandling av symptomene – heller enn å få løst opp problemene som ligger bak. De melder at dette systemet gjør at symptomene og diagnosene presses på dem enda raskere, og at det dermed også blir vanskeligere å få hjelp. Hva tenker statsråden om at ikke bare fagfolkene, men også brukerne i systemet nå advarer mot innsatsstyrt finansiering av psykisk helsevern?

Statsråd Bent Høie []: Jeg har hatt flere møter med Forandringsfabrikken om barn og unges opplevelse av møte med barne- og ungdomspsykiatrien. Den typen beskrivelser som en gir, er også den typen beskrivelser en ga den gangen den aktivitetsbaserte finansieringen var knyttet opp til antall timer som ble gitt – ikke til aktiviteten. Dette er ikke et område der en går fra rammefinansiering til aktivitetsbasert finansiering, en går fra en type aktivitetsbasert finansiering til en annen type. De opplevelsene en hadde før, har en nå også. Finansieringssystemet er ikke det som kommer til å løse det problemet. Det er helt andre og grunnleggende endringer innenfor psykisk helsevern som allerede er satt i gang, bl.a. etter innspill fra Forandringsfabrikken. De spiller nå en viktig rolle i å møte fagfolk og jobbe med å endre kultur og holdninger i tjenesten.

Spørsmål 10

Ingvild Kjerkol (A) []: «I Dagens Medisin torsdag 26. oktober i år kan vi lese at psykisk helse- og ruspoliklinikker over hele landet sier de taper millioner etter innføring av innsatsstyrt finansiering. Fagfolk advarer mot en praksis der man gjør det som lønner seg for sykehuset, ikke for pasienten.

Hvordan mener statsråden han kan skape pasientens helsetjeneste hvis sykehusene tvinges til å organisere behandlingen på en måte som sikrer inntektene, og ikke på en måte som hjelper pasienter helseministeren har sagt skal løftes spesielt fram?»

Statsråd Bent Høie []: Det aktivitetsbaserte finansieringssystemet i helsetjenesten er ikke et prioriterings- og beslutningssystem. Prioriteringer og beslutninger knyttet til hvilket tilbud som gis pasienten, skal tas ut fra helsefaglige hensyn og de regler og retningslinjer som er i lover og forskrifter.

Fra 2017 er poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling mot rusmiddelavhengighet inkludert i ISF-ordningen. Dette erstatter et takstsystem som ble etablert på 1980-tallet, og som utbetalte mer enn halvparten av midlene som kompensasjon for antall utførte timeverk – altså ikke til direkte pasientrettet aktivitet eller til hvilket tjenesteinnhold som ble levert, men til hvor mye ressurser – timeverk – som ble brukt. En så stor omlegging vil nødvendigvis kunne oppleves som krevende i begynnelsen.

Vi er nå i første driftsår av det nye finansieringssystemet, og dette er ikke et ferdig utviklet system. Snarere tvert imot – det kommer til å bli løpende utviklet i årene som kommer. Det er gjort endringer allerede, f.eks. det å kunne legge bedre til rette for sammensatte polikliniske tjenestetilbud som skiller seg vesentlig fra ordinære polikliniske konsultasjoner og gruppebehandlinger. Dette ble innført for å kunne møte behovet den enkelte pasient har f.eks. for å motta flere behandlingstilbud i løpet av én og samme dag.

Det var en forutsetning for omleggingen at en skulle være budsjettnøytral, dvs. at staten skulle utbetale like mye i 2017 som i 2016 når det korrigeres for forskjeller i aktivitetsnivå o.l. Analysene fra Helsedirektoratet som omfatter perioden til og med september, viser at en har utbetalt for lite i forhold til forutsetningene om budsjettnøytralitet. Dette gjelder spesielt innenfor psykisk helsevern for barn og unge, men også til en viss grad resten av det nye systemet. Dette vil bli rettet opp i løpet av 2017. Endelig avregning blir foretatt i 2018, på lik linje med den etablerte ISF-ordningen som gjelder for resten av helsetjenesten.

Jeg ser ikke bort fra at noe av den uroen som kommer fram i artikkelen i Dagens Medisin 26. oktober, nettopp skyldes at systemet så langt har utbetalt mindre enn forutsatt. Dette vil, som sagt, bli rettet opp. Jeg vil gjenta og understreke at det aktivitetsbaserte finansieringssystemet i helsetjenesten ikke er et prioriterings- og beslutningssystem, at det er viktig at tjenesten føler trygghet for at dette skal være et budsjettnøytralt system, og at de feilene som oppdages, rettes opp fortløpende.

Ingvild Kjerkol (A) []: Ved Nordlandssykehuset kommer de også veldig dårlig ut med omleggingen til ISF, som er forkortelsen. Klinikksjef ved psykisk helse- og rusklinikken sier at særlig barne- og ungdomspsykiatrien kommer dårlig ut fordi de har mer indirekte pasientkontakt. De samarbeider utstrakt med annet hjelpetilbud som skole, barnevern og helsesøster, akkurat sånn som vi politikere ønsker at de skal jobbe – helhetlig mot ungen eller ungdommen dette gjelder, og som trenger hjelp.

Hva synes helseministeren om at han lager systemer som hindrer denne gode, helhetlige måten å jobbe på – jeg hører at statsråden sier at det ikke skal være et prioriteringssystem, men hva når det hindrer god praksis?

Statsråd Bent Høie []: Dette skal ikke hindre god praksis. Derfor vil det også kontinuerlig bli foretatt forbedringer. Men det er også viktig å understreke at på samme måte som i resten av helsetjenesten skal ikke finansieringssystemet være det som bestemmer organiseringen av tilbudet, det er hensynet til pasienten og det som er god faglighet. Hvis fagfolk opplever at deres nærmeste ledere bruker finansieringssystemet som et argument for ikke å organisere arbeidet på en god faglig måte, er det viktig at man gir beskjed om det, for da misbrukes finansieringssystemet til noe annet enn det det er ment som.

Ingvild Kjerkol (A) []: Nå er det sånn at det meldes fra hele landet – i artikkelen i Dagens Medisin melder både Telemark, Nordlandssykehuset, UNN i Tromsø, Oslo universitetssykehus og Helse Bergen om de samme negative virkningene. Kan helseministeren nå garantere at han vil rette opp dette, når han sier at det skal være tilpasninger underveis og man skal følge utviklingen nøye? Var ikke dette egentlig et eksperiment for å prøve å motbevise det som fagfolk og politiske motstandere har sagt hele tiden, nemlig at den gylne regel er et dårlig mål fordi den ikke virker, fordi sykehusene er finansiert sånn som de er, med ISF i somatikken og rammebevilgninger innen rus og psykisk helse?

Statsråd Bent Høie []: Ja, det er nettopp det som er poenget. En av hovedbegrunnelsene for den gylne regel er at den somatiske delen av helsetjenesten har mye sterkere vekstkraft bak seg, bl.a. på grunn av at den er omfattet av innsatsstyrt finansiering. En måte å rette opp det på er å innføre innsatsstyrt finansiering innenfor rus og psykisk helse, som har vært varslet over flere år, som en har forberedt seg på over lang tid. Den oppstarten som nå skjer, foregår svært begrenset, med en liten andel innenfor polikliniske konsultasjoner, nettopp for å gjøre omleggingen mer forutsigbar, og at en kan fange opp utfordringer underveis. Den underfinansieringen som en opplever fordi en ikke har truffet med tanke på budsjettnøytralitet, har jeg sagt vil bli rettet opp i løpet av 2017.

Spørsmål 11

Fra representanten Karin Andersen til helse- og omsorgsministeren:

«Lavterskel tilgjengelig helsehjelp uten ventetid er svært viktig for å hindre at psykisk sykdom utvikler seg, og svært viktig for å redusere behov for reinnleggelser. Ventetid og mangel på hjelp er et helseproblem. Lavterskel psykisk helsetilbud uten ventetid er også viktig for dem som rammes av annen sykdom, fordi forekomsten av psykiske problemer er høy hos de med somatisk sykdom. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor en øremerket opptrappingsplan for slike tilbud i kommunene.

Vil statsråden støtte dette?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.

Spørsmål 12

Fra representanten Kari Henriksen til helse- og omsorgsministeren:

«Helseforetakenes «sørge-for»-ansvar innebærer anskaffelsesprosesser. Helfo har egne anskaffelsesprosesser, og pasientene kan velge med utgangspunkt i fritt behandlingsvalg. Regjeringen har oppretta en tredje «hybrid» ved at Helfo godkjente behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Mange av disse er vurdert som ikke godkjente i HF og RHFs ordninger, men har fått avtale med Helfo om å levere rusbehandling.

Er det kvantitet eller kvalitet regjeringen på denne måten vil tilby rusavhengige?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.

Spørsmål 13

Kjersti Toppe (Sp) []: «Flere helseforetak diskuterer i disse dager hvordan kutt i pasienttilbud for neste år skal fordeles. Det gjelder i høyeste grad også psykisk helsevern. I Helse Bergen må foretaket ut fra budsjettsituasjonen legge ned en avdeling ved Sandviken sykehus og legge ned Jobbfast, Norges eneste helsetilbud for varslere.

Vil statsråden forsvare den pressede situasjonen i psykisk helsevern, og hva vil han gjøre for å ivareta viktige tilbud, som Jobbfast, og hindre nedbygging av psykisk helsevern generelt?»

Statsråd Bent Høie []: Etter det jeg forstår, skal Helse Bergen i arbeidet med budsjettet for 2018 justere kostnadene med om lag 150 mill. kr sammenlignet med budsjettet for 2017. Dette er et omfattende arbeid hvor det er naturlig at helseforetaket vurderer alle sider ved virksomheten og prioriterer ressursbruken framover.

Arbeidet med 2018-budsjettet baserer seg på de budsjettforutsetningene som de fikk fra Helse Vest i juni 2017, og det vedtatte langtidsbudsjettet for sykehuset. Sykehuset har ennå ikke fått endelige budsjettrammer for 2018 fra Helse Vest basert på statsbudsjettet for 2018.

En del av budsjettarbeidet ved sykehuset tar utgangspunkt i strukturelle tiltak og omstilling. Flere forhold gjør det nødvendig å vurdere strukturelle tiltak i sykehuset. Dette gjelder bl.a. innføring av ny mottaksmodell, ytterligere dreining fra døgnopphold til dag- og poliklinisk behandling, omstilling til mer dagkirurgi og å fokusere på liggetid i spesialavdelingene. Behovet for strukturelle tiltak vil gjelde både innen psykisk helsevern, rusområdet og somatikk. Som en del av omstillingsarbeidet skjer det nå omorganisering ved Sandviken sykehus med større vekt på poliklinisk behandling og styrket døgntilbud til de pasientene som har de største behovene.

Jobbfast ble etablert i 2012 som et femårig forskningsprosjekt. Prosjektet er organisert som et poliklinisk tilbud for å utrede, behandle og rehabilitere pasienter som opplever å ha nedsatt helse som følge av psykososiale konflikter i arbeidslivet, mobbing, seksuell og annen trakassering og varsling. Det er laget en rapport høsten 2016 om status og utfordringer etter fire års drift.

Jeg legger til grunn at Helse Vest ivaretar sitt sørge-for-ansvar på en god måte, og at endringsprosesser lokalt skjer på en åpen og inkluderende måte, i god dialog med de ansatte og med fagfolk.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det som statsråden kallar for justering av kostnader, er i realiteten smertefulle kutt i pasientbehandling i føretaket. Summen har auka frå 150 mill. kr til 200 mill. kr, som vi no må kutta for å koma i mål til neste års budsjett. Strukturelle tiltak vert innførte, ikkje på grunn av faglege ønske, men på grunn av den pressa økonomiske situasjonen. Det gjeld i sjukehuset generelt, men det gjeld òg i psykisk helsevern – med nedlegging av ei avdeling.

Men til Jobbfast, som er eit nasjonalt tilbod: Stortinget har ønskt å styrkja – og vedtatt å styrkja – varslarvernet. Dei får pasientar frå heile landet. Ser ikkje statsråden at Jobbfast er eit tilbod som må haldast oppe, og som ikkje kan leggjast ned på grunn av den økonomiske situasjonen?

Statsråd Bent Høie []: Jeg regner med at representanten Toppe er enig i at alle helseregioner og alle sykehus må forholde seg til de budsjettrammene som Stortinget har vedtatt, og at helsetjenesten ikke står i en særstilling og kan bruke mer penger enn det Stortinget har bevilget. Det gjelder Helse Bergen og Helse Vest og alle andre helseregioner. De har et ansvar for å sørge for at de har grunnlag for å foreta nødvendige investeringer for framtiden, og at en må holde seg til de budsjettene som Stortinget har vedtatt, også på det området. Det gjør at hvis en et år bruker mer penger enn det en har fått, må en nødvendigvis gjennomføre endringer for å klare å holde de rammene som samfunnet har stilt til disposisjon for helsetjenesten.

Kjersti Toppe (Sp) []: Sjølvsagt må alle helseregionar innretta seg etter budsjettet, men alle helseministrar må òg innretta seg etter realiteten der ute når ein trass alt sit med det øvste politiske ansvaret. Når det er massive kutt i psykisk helsevern – i alle helseregionar – burde det òg bekymra ein statsråd. Og når ein i Helse Bergen òg må gå til det skrittet å leggja ned tilbod som fungerer utover sørgje-for-ansvaret i deira helseregion, nemleg at ein har eit nasjonalt tilbod for varslarar og andre som har vorte mobba eller trakasserte i arbeidslivet, burde ein som helseminister stått opp og sagt at dette tilbodet må vi vidareføra i ei eller anna form – om det så ligg til Helse Bergen eller eit anna helseføretak – dette tilbodet skal regjeringa sørgja for å vidareføra. Jobbfast er eit nasjonalt tilbod, og det er det einaste tilbodet som no står i fare for å verta lagt ned på grunn av den økonomiske situasjonen.

Statsråd Bent Høie []: Helse Bergen har ikke vedtatt sitt budsjett for 2018 ennå. Ledelsen i Helse Bergen er i et omfattende arbeid sammen med de ansatte og tillitsvalgte i gang med å se etter hvilke tiltak, hvilke endringer som er nødvendig å gjøre for å forholde seg til de rammene som Stortinget har vedtatt.

Jeg har lagt fram et statsbudsjett for 2018 som også legger til rette for en god vekst i sykehusenes økonomi, der det også vil bli stilt krav om at veksten innen psykisk helsevern og rus skal være høyere enn veksten innen annen sykehusbehandling. Men jeg tror at å følge representanten Toppes råd om at jeg som helseminister skal gå inn i den type arbeid, mens ledelsen og de ansatte jobber sammen, og huke av hvilke endringer som jeg eventuelt er imot, for så å tvinge fram at en må se på andre tilbud, er en måte å lede helsetjenesten på som jeg advarer sterkt imot.

Spørsmål 14

Mani Hussaini (A) []: «Flere ungdommer enn noen gang sliter med psykiske vansker. Skolehelsetjenesten blir pekt på som avgjørende for forebygging av psykiske vansker blant ungdom.

Hvor mye av pengene som regjeringen bevilget til skolehelsetjenesten i 2016 og 2017, ble brukt til å ansette flere helsesøstre, hvor mange flere årsverk tilsvarer dette, og hvorfor har regjeringen allergi mot å øremerke mer penger til skolehelsetjenesten?»

Statsråd Bent Høie []: Det er alvorlig at flere barn og unge sliter med psykiske helseutfordringer. Derfor har regjeringen barn og unges psykiske helse som et veldig høyt prioritert område. Et viktig tiltak er nettopp å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

I 2017 er tjenesten totalt styrket med over 1 mrd. kr, hvorav 734,4 mill. kr skjer gjennom kommunerammen. De øremerkede tilskuddene er på 251,3 mill. kr til skolehelse og helsestasjon, 29,2 mill. kr til utviklingen av skolehelsetjenesten i de videregående skolene og 4,3 mill. kr til områdesatsingen i Oslo indre øst. Det å øremerke 300 mill. kr til en tjeneste vil jeg ikke betegne som allergi mot øremerking. I så fall er det en svært svak allergi.

En ser tydelige resultater av regjeringens satsing. Antall årsverk har økt med 648 fra 2013 til 2016. Hele 418 av disse årsverkene kom i 2015–2016. Resultater for 2017 med en betydelig fortsatt satsing får vi se når tallene kommer i juni 2018. Regjeringen foreslår også å videreføre midlene til tjenesten i 2018 med 753 mill. kr i kommunerammen og 287,1 mill. kr i øremerkede tilskudd til denne tjenesten.

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å kartlegge personellsituasjonen i de to deltjenestene. På denne måten vil vi kunne sette inn enda mer målrettede tiltak når det gjelder både antall årsverk og sammensetting av yrkesgrupper, for å møte befolkningens behov og utfordringer.

Det er viktig å huske på at det skjer mye positivt i tjenestene som ikke er like lett å måle, bl.a. knyttet til tverrfaglig samarbeid og kompetanseutvikling. I strategien for god psykisk helse, Mestre hele livet, foreslår regjeringen å utrede en utvidelse av formålet for helsestasjons- og skolehelsetjenesten til også å inkludere oppfølging og behandling.

Vi vil også utrede hvordan ulike tjenester til barn og unge kan koordineres bedre, bl.a. kommunale tjenester til barn og unge og samordning av individuelle planer på ulike sektorområder. 0–24-samarbeidet er et tverrsektorielt samarbeid som skal føre til en mer helhetlig innsats overfor sårbare barn og unge i alderen 0–24 år.

Vi skal lage en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Grunnlaget til den er allerede lagt i Mestre hele livet.

Fra 2020 er det lovfestet at alle kommuner skal ha psykologkompetanse. Det har vært en solid økning i rekrutteringen av psykologer i kommunene fra 2013 til 2017. I 2013 hadde 95 kommuner psykolog. I dag er tallet over 280. Rekrutteringen har ført til flere lavterskeltilbud, bedre forebyggende helsearbeid og mer samarbeid med andre kommunale tjenester og med spesialisthelsetjenesten.

Mani Hussaini (A) []: Det er mange av dem som sliter med psykiske vansker, som vegrer seg for å snakke med en voksen person. Når de først har bygd mot til nettopp å gjøre det og oppsøker skolehelsetjenesten, møter de ofte en stengt dør. Den døren har vært stengt så lenge statsråd Høie har vært statsråd. For altfor mange mennesker er det situasjonen, at man bestemmer seg for å snakke med voksne, og så møter man den stengte døren. At det er bra noen steder, er ikke godt nok for alle dem som kunne ha trengt en helsesøster å snakke med.

Derfor er spørsmålet: Hvis regjeringen mener at man skal bruke én milliard til skolehelsetjenesten, hvorfor øremerker man ikke mer av midlene når man vet at det vil føre til at det blir ansatt flere helsesøstre?

Statsråd Bent Høie []: Jeg er helt enig i at for mange barn og unge ikke møter en åpen dør når de har behov for hjelp i skolehelsetjenesten og helsestasjonstjenesten. Det er derfor jeg som helseminister har prioritert dette området så høyt. Så det er betydelig færre som møter en stengt dør i dag enn da Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre var helseminister. Bare fra 2015 til 2016 kom det 418 flere årsverk i disse tjenestene. Det vil jeg tro fører til betydelig flere åpne dører.

Det er faktisk sånn at da jeg overtok, var situasjonen at tilbudet til barn og unge innenfor psykisk helse i kommunene hadde blitt stadig dårligere de siste årene, med færre årsverk for barn og unge. Denne utviklingen har vi ikke bare stoppet, men vi har også snudd utviklingen, sånn at nå styrkes tilbudet årlig. Jeg er helt enig i at dette er det viktig å prioritere. Det er derfor regjeringen sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti har klart å prioritere dette når vi har muligheten til det, og ikke bare snakke om det.

Mani Hussaini (A) []: Jeg håper regjeringen velger å se framover når den skal diskutere politikk og ikke bare henger seg opp i fortiden. Vi lever i 2017 nå. Situasjonen er alvorlig for altfor mange. Altfor mange møter en stengt dør, og det er på statsråd Høies vakt.

Vi i Arbeiderpartiet har bevilget mer penger, øremerket mer penger til skolehelsetjenesten hvert eneste år i våre alternative statsbudsjetter og kommer forhåpentligvis også til å gjøre det når vi lanserer budsjettet vårt i neste uke. Vi har gått til valg på at vi skal innføre en bemanningsnorm for skolehelsetjenesten jf. det Helsedirektoratet mener man skal ha.

Da er spørsmålet: Hvor langt unna er regjeringen å oppfylle bemanningsnormen for skolehelsetjenesten som Helsedirektoratet foreslår?

Statsråd Bent Høie []: Anbefalingene knyttet til normer for skolehelsetjenesten og helsestasjonene ble lagt fram av Helsedirektoratet i går. De anbefaler ikke en juridisk bindende norm for antall årsverk i tjenestene, men de anbefaler å jobbe videre med å ha en faglig anbefaling for kommunene. Det må vi komme tilbake til når vi har fått satt oss inn i anbefalingene fra direktoratet.

Men det er ingen tvil om at den betydelige satsingen på nærmere 1 mrd. kr til denne tjenesten de siste fire årene har gitt resultater, og vi er nærmere anbefalingene fra direktoratet nå enn da regjeringen overtok ansvaret.

Spørsmål 15

Tellef Inge Mørland (A) []: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål:

«I regjeringens forslag til neste års statsbudsjett legges det reelt sett opp til et kutt i stønaden til tannbehandling for svake grupper. Tannlegeforeningen mener det er «i strid med den tverrpolitiske enigheten om at det er behov for å styrke refusjonsordningen på tannhelsefeltet til sårbare pasientgrupper».

Er statsråden enig i at god tannhelse er viktig også for den psykiske helsen, og hvorfor velger han i så fall å kutte i pasientenes trygdestønad til nødvendig tannhelsebehandling?»

Statsråd Bent Høie []: Budsjettforslaget som representanten sikter til, gjelder antakelig presiseringer i vilkårene for stønad til tannbehandling for personer som har sterkt nedsatt evne til egenomsorg på grunn av varig sykdom eller varig nedsatt funksjonsevne. Helfo har gjennomført en systematisk analyse av tannlegenes innsendte krav etter denne ordningen for årene 2012 til 2015. I perioden ble det til sammen utbetalt om lag 335 mill. kr i stønad. Analysen viser at praktiseringen har gått langt utover det som har vært Stortingets intensjon og formål med ordningen, og utover de forutsatte vilkårene i regelverket.

Stønadsordningen var tidligere under folketrygdens bidragsordning. Eksempler på tilstander som ga mulighet til bidrag til tannbehandling, var revmatisme, lammelse, hjerneskade og alvorlige psykiske lidelser. Fra 2008 ble det gjort forenklinger i stønadsordningen som innebar at det ikke lenger ble krav om søknad og forhåndsgodkjenning. Det ble opp til tannlegen å vurdere i hvilken grad pasientens tilstand falt inn under vilkårene for stønad.

En stor andel av de innsendte kravene inneholder ikke dokumentasjon fra lege eller psykolog, slik vilkårene forutsetter. Krav om stønad sendes også ved tilstander tannlegene selv benevner som tannlegeskrekk eller odontofobi, uten at det foreligger annen dokumentasjon. Det har derfor vært nødvendig å foreslå presiseringer i vilkårene, slik at stønadsordningen praktiseres i samsvar med Stortingets formål og intensjon.

Med tilskuddsmidler fra kap. 770 post 70 er det de siste årene bygd opp et behandlingstilbud i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten til personer som har vært utsatt for tortur og/eller overgrep, og til personer med odontofobi, dvs. sterk angst for tannbehandling. Psykologer inngår i behandlingsteamene. Regjeringen foreslår å styrke dette tilbudet ved å omdisponere 10 mill. kr av de innsparte 30 mill. kr til denne ordningen.

Det er også andre stønadsordninger til tannbehandling fra folketrygden som personer med psykiske lidelser kan benytte seg av. Dette gjelder særskilt personer med omfattende munntørrhet, hvor årsaken er bivirkninger ved bruk av legemidler.

Jeg kan ikke se at de presiseringene som er foreslått i folketrygdens stønadsordninger, og som innebærer en reduksjon i folketrygdens utbetalinger, innebærer et kutt i stønaden til tannbehandling for svake grupper.

Tellef Inge Mørland (A) []: Jeg takker for svaret, men jeg lurer på om statsråden fikk med seg hva Fattignettverket Norge var mest opptatt av da de møtte til høring i helse- og omsorgskomiteen i forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet. De var mest opptatt av tenner, og som de sier, er det veldig stigmatiserende å mangle flere tenner eller ha store betennelser. Det kan også gjøre det vanskeligere for folk å få jobb. Også Pensjonistforbundet var opptatt av at mange ikke får god nok tannbehandling, og at det kan medføre både dårligere fysisk og psykisk helse og sosial isolasjon.

Når det gjelder det punktet som statsråden tar opp, vil jeg for det første si at hvis man tar vekk 30 mill. kr og gir 10 mill. kr tilbake igjen, er det en fryktelig dårlig deal for de gruppene det måtte gjelde. Tannlegeforeningen peker i sin uttalelse på at de endringene som nå gjøres i statsbudsjettet, vil innebære kutt i stønaden til de pasientene som trenger det mest. Framfor å kutte i stønaden til tannbehandling for personer med sterkt nedsatt evne til egenomsorg ved varig sykdom gjennom innstramminger i vilkårene, ber Tannlegeforeningen om at man heller må gjøre det enklere å framskaffe den nødvendige dokumentasjonen, for behovene er der, ut ifra de tilbakemeldingene jeg får.

Er statsråden enig med Tannlegeforeningen i at dette er en utfordring?

Statsråd Bent Høie []: Helfos grundige analyse av dette tilsier veldig klart at denne ordningen har blitt brukt utover det som har vært intensjonen med ordningen. Hvis en etter de nye presiseringene av vilkårene vil være i stand til å dokumentere det behovet som pasienten har, på en bedre måte, vil en også få dekning. Men det er grunn til å tro at den tydeliggjøringen av vilkårene som vi foreslår i statsbudsjettet, vil føre til reduserte utgifter på denne posten. Noen av de reduserte utgiftene bruker vi til å styrke tilbudet til personer med tannlegeskrekk etter f.eks. overgrep og tortur, der de får et godt tilbud i et team hvor også psykolog inngår. Med de store behovene som finnes på både tannlegefeltet og de andre områdene innenfor helsetjenesten, mener jeg det ville vært feil å fortsette med en praksis der disse midlene ble brukt utover det som var hensikten med ordningen. Men hvis en kan dokumentere behovet, vil en også få dekning av utgiftene.

Tellef Inge Mørland (A) []: Statsråden sier at ordningen har blitt brukt utover intensjonen, og da har man valgt å omdisponere midlene til andre typer tiltak. Betyr det at dagens regjering er bekvem med en situasjon der f.eks. – ifølge Fattignettverket Norge – over 100 000 mennesker ikke har mulighet til å gå til en nødvendig tannhelsebehandling?

Ut fra mitt ståsted er det fortsatt en betydelig utfordring at det går noen sosiale skiller mellom hvem som har råd, og hvem som ikke har råd til den typen behandling, og at det i verste fall er en utfordring når vi ønsker at flest mulig skal komme i arbeid, nettopp fordi det er sosialt stigmatiserende, og det medfører også psykiske belastninger for dem det gjelder.

Betyr dette at det statsbudsjettet regjeringen har lagt fram, egentlig innebærer et mål om å redusere ambisjonsnivået når det gjelder tannhelse, og sånn sett heller ikke bidrar til at flest mulig skal kunne beholde tennene sine lengst mulig, også blant dem som tilhører særlig sårbare og utsatte grupper, og at man ikke ser behovet for noen utvidelser med tanke på hvem statlige ordninger skal omfatte på dette feltet?

Statsråd Bent Høie []: Gjennom de siste fire årene har vi gjort en rekke styrkinger på tannlegefeltet som nettopp bidrar til å gi bedre dekning for personer med f.eks. tannsykdommer og personer som har utfordringer knyttet til tannhelse, og som har store behov. Det er nødvendige prioriteringer som er gjort. Men jeg mener også at det er riktig at det regelverket vi har, og de intensjonene som ligger i det, blir fulgt. Hvis ikke det blir fulgt, er det nødvendig med innskjerpinger. Noen av de pengene som spares ved at en i større grad vil forholde seg til det regelverket som er, brukes også til å styrke tilbudet til en utsatt gruppe.

Det kan alltid være behov for å utvide skjermingsordninger og bedre tilbudet innenfor helsetjenesten, men det må vi eventuelt komme tilbake til i framtidige budsjetter.

Spørsmål 16

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: «Den viktigste årsaken til at unge mennesker blir uføretrygdet, er psykiske problemer. Antall uføre mellom 20 og 29 år er doblet på 10 år. Tidlig innsats, lavterskeltilbud og godt koordinerte tjenester med faglig høy kvalitet der folk bor, er den riktige medisinen. De siste årene er det blitt bevilget rekordmye penger til flere helsesøstre. Men pengene når ikke frem.

Hvordan skal statsråden sikre gode lavterskeltjenester ute i kommunene når overføringene i ytterste konsekvens går til asfalt og ikke til forebygging?»

Statsråd Bent Høie []: Det er riktig at psykiske plager og lidelser ligger bak en stor andel av sykefravær og uførestatistikken i Norge. Det er ikke riktig at pengene som er bevilget til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, ikke når fram. Lengre tids sykefravær kan gi dårligere helse for den enkelte og øke risikoen for varig utstøting fra arbeidslivet. Tilknytningen til arbeidslivet er derfor både en viktig faktor for bedringsarbeid og i seg selv en beskyttende faktor for sykdomsutvikling.

Fordi arbeid i mange tilfeller bør være en del av behandlingen, vil mange trenge bistand fra både Nav og helsetjenesten for å greie å stå i eller komme tilbake igjen til arbeidslivet. Derfor satser regjeringen på å jobbe videre med å utvikle gode samhandlingsmodeller mellom helsetjenesten og Nav og videreføre tiltakene i oppfølgingsplanen for arbeid og psykisk helse som utløp i 2016. 38 mill. kr er foreslått videreført til tiltak innen arbeid og psykisk helse i 2018.

Tiltak som jobbmestrende oppfølging, individuell jobbstøtte, Rask psykisk helsehjelp og Raskere tilbake-ordningen har gitt svært gode resultater. Blant annet har personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser gode muligheter til å komme i og bli i arbeid når det tilbys oppfølging med samtidig helsemessig og arbeidsrettet rehabilitering – i tett samarbeid med helse- og arbeidstjenesten. Flere steder er aldersgrensen for rask psykisk helsehjelp nå 16 år.

Det er alvorlig at flere barn og unge sliter med psykiske helseutfordringer. Derfor har regjeringen psykisk helse og barn og unge som et prioritert område. Ett av de mange tiltakene har vært nettopp å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

I 2017 er tjenesten totalt sett styrket med om lag 1 mrd. kr, hvorav 734 mill. kr er i kommunerammen, og henholdsvis 251 og 29 mill. kr er øremerket til tjenesten og til utvikling av skolehelsetjenesten i de videregående skolene. Et annet viktig tiltak som bidrar til bedre lavterskeltjenester i kommunene, er kravet om at alle kommuner må ha psykologkompetanse i 2020.

Vi ser nå tydelige resultater av regjeringens satsing på denne tjenesten. Antall årsverk har økt med 648 fra 2013 til 2016. Hele 418 av disse årsverkene kom i 2015–2016. Resultatene for 2017 kommer først i 2018. Samtidig har vi også hatt en betydelig økning i antall kommuner med psykologkompetanse, fra 95 kommuner i 2013 til 280 kommuner i 2017.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Jeg registrerer at det er bevilget 1 mrd. kr, og det er fint og flott. Men når vi i sommer på NRKs nettsider kunne lese at det var null vekst i nye årsverk til helsesøstre i fire av ti kommuner i skolehelsetjenesten og på helsestasjonene, mener jeg det er grunnlag for bekymring, og man kan derfor stille seg spørsmålet om pengene kommer dit de skal.

Mitt spørsmål er: Har statsråden vurdert det effektive virkemiddelet øremerking? Så kan man også spørre seg: Når de minste kommunene ikke får nok penger å rutte med av staten, hvordan skal man da klare å sortere knapper og glansbilder når de ikke engang er øremerket?

Statsråd Bent Høie []: Øremerking brukes. Som sagt er det nærmere 300 mill. kr av den ene milliarden som er øremerket. Men vi har sett at det har vært veldig effektivt å kombinere frie midler med en andel øremerkede midler. En av grunnene til det er at det er faktisk kommuner som har gjort jobben sin, som har satset på denne tjenesten. Hadde en gjort som Arbeiderpartiet foreslår, og øremerket alle midlene, hadde en i realiteten straffet de kommunene som har gjort jobben. Det vet vi av erfaring at ofte fører til dårligere tjenester.

Samtidig er det også sånn at øremerking har det med seg at en veldig ofte i kommunene opplever det som midlertidige tilbud, og når øremerkingen fases ut, fases også tilbudene ut. Derfor er kombinasjonen av øremerking og frie midler en ordning som ser ut til å gi bedre og varige tilbud.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Man kan jo sette spørsmålstegn ved hvor varig og effektivt det er når fire av ti kommuner rapporter om noe annet.

Men jeg ønsker å følge opp med en bindende minimumsnorm. Stortinget har tidligere bedt regjeringen utrede en bindende minimumsnorm i skolehelsetjenesten, og det har vært varslet at man skal få en tilbakemelding fra regjeringen på nettopp dette i løpet av 2017. Så mitt spørsmål er: Når kan vi forvente en tilbakemelding på den utredningen?

Statsråd Bent Høie []: Oppdraget ble gitt til Helsedirektoratet, og Helsedirektoratet overleverte sin rapport til Helsedepartementet i går. De anbefaler ikke en juridisk bindende norm for skolehelsetjenesten og helsestasjonstjenesten. De anbefaler fortsatt at en utreder videre en faglig anbefalt norm, nettopp fordi en juridisk bindende norm vil kunne låse tjenestene fast til løsninger som ikke nødvendigvis er de beste, og dessuten vil en juridisk bindende norm også være for inngripende overfor kommunen. Så den faglige anbefalingen fra Helsedirektoratet er ikke en juridisk bindende norm. Departementet vil nå gå gjennom rapporten og komme med våre tilbakemeldinger til Stortinget på bakgrunn av det.

Spørsmål 17

Cecilie Myrseth (A) []: «8 000 barn og voksne i psykisk helsevern opplever i dag forsinkelser i forløpet og en ventetid på 50 dager før helsehjelpen kan starte. Cirka 30 prosent av henvisningene til psykisk helsevern for voksne avvises uten at pasienten er undersøkt. Det er dobbelt så stor risiko for å bli avvist i psykisk helsevern som til ortopedisk undersøkelse.

Når statsråden nå planlegger å innføre pakkeforløp i psykisk helsevern, hvordan skal han sikre at pakkeforløpene kommer alle som har behov for det, til gode?»

Statsråd Bent Høie []: Jeg deler representanten Myrseths bekymring for både barn og voksne som må vente lenge på behandling. Derfor har jeg gitt et tydelig oppdrag til helseregionene om å arbeide for kortere ventetider og null fristbrudd. Målet om å unngå fristbrudd er tilnærmet oppfylt for både barn og voksne på dette området.

Jeg erfarer at det er urovekkende store geografiske variasjoner i tjenestetilbudene. Variasjonene i andel avviste pasienter er et eksempel på dette. I strategien for psykisk helse som ble lagt fram i august, Mestre hele livet, beskriver regjeringen en rekke områder hvor det er behov for endring og utvikling – bl.a. kompetanse, utvikling av kunnskap, implementering av nye arbeidsmåter, samhandling og faglig ledelse. Dette er områder som har betydning i tilknytning til de spørsmålene som representanten tar opp. Jeg vil komme tilbake til Stortinget når det gjelder hvordan vi skal følge dette opp videre.

Utvikling og implementering av pakkeforløp for psykisk helse og rusområdet er ett sentralt tiltak. Hensikten er å bedre samhandlingen mellom tjenestenivåer og sektorer, mer standardiserte prosedyrer for utredning, mer forutsigbarhet og bedre brukerinnflytelse.

De første pakkeforløpene har vært ute på høring og skal implementeres i 2018. Det er et mål at alle pasienter som har behov for det, skal komme inn i et pakkeforløp. Det er foreløpig ikke definert et eksakt mål for hvor stor andel av pasientene dette skal gjelde, men dette inngår i arbeidet – som vi nå er i gang med – med å forberede implementeringen av pakkeforløpene og videre utvikling av flere kvalitetsindikatorer på dette området.

Det er nettopp de utfordringene som representanten tar opp, pakkeforløpet kan være med på å løse – å sikre at pasientene får hjelp, at en når fastlegene opplever at de kommer til kort i å henvise pasienten, faktisk blir sett og hørt. Vi har også eksempler fra helsetjenesten der alle som blir henvist, får møte og blir vurdert av spesialisthelsetjenesten. Så dette er ikke umulig, men det krever endringer i tjenesten. Jeg er helt overbevist om at nettopp innføring av pakkeforløp vil være et viktig redskap for å få til nødvendige endringer i denne tjenesten, til beste for pasientene, spesielt barn og unge.

Cecilie Myrseth (A) []: Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er ganske sikker på at også statsråden leser Dagens Medisin, hvor fagfolk over hele landet fortviler og nå melder om tapte inntekter ved sine klinikker som følge av omleggingen til en innsatsstyrt finansiering i poliklinikker for psykisk helsevern og rus.

Børge Mathiassen, som er klinikkleder ved BUP Universitetssykehuset Nord-Norge, sier til Dagens Medisin 5. november at han «må si opp ti prosent av behandlerne dersom tapet ikke dekkes». Særlig er det barne- og ungdomspsykiatriske klinikker som rammes. Hvordan mener statsråden dette henger sammen med hans påstander om god sykehusøkonomi og satsing på psykisk helse for barn og unge?

Statsråd Bent Høie []: Helsedirektoratets gjennomgang av aktivitetstallene til og med september i år bekrefter det inntrykket som kommer fram i Dagens Medisin. Det betyr at den omleggingen som ble gjort fra 1. januar, ikke er budsjettnøytral, slik intensjonen var. Derfor vil dette bli rettet opp i løpet av året. Helseregionene vil bli kompensert, som de blir ellers når det gjelder innsatsstyrt finansiering.

Cecilie Myrseth (A) []: Regjeringen la nå fram et svakt sykehusbudsjett for 2018. Legeforeningen poengterte også i sitt høringsinnspill til budsjettet at årets driftsbevilgning ikke er god for å fullfinansiere en aktivitetsvekst på 2 pst. I tillegg blir alle sykehusene pålagt krav om effektivisering. Kan statsråden garantere at sykehusene i nord ikke får kutt i sine bevilgninger, og at budsjettforliket ikke vil føre til ytterligere innsparingstiltak?

Statsråd Bent Høie []: Forslaget til statsbudsjett for 2018, som er lagt fram for Stortinget, innebærer at en har foreslått en aktivitetsvekst på 2 pst. i sykehusene. Det er en aktivitetsvekst på nivå med det som har vært de siste årene, og med det beste som Stoltenberg II-regjeringen noen gang fikk vedtatt.

Det som er viktig, er at sykehusene og helseregionene selvfølgelig forholder seg til de budsjettene som Stortinget vedtar. Dette er et budsjett som legger til rette for en vekst utover det som er den demografiske utviklingen i befolkningen. Noen ganger klarer ikke sykehus eller avdelinger å holde budsjettene og bruker mer penger enn det de har fått tildelt. Da er de nødt til å gjennomføre tiltak for å komme i samsvar med budsjettene igjen. Jeg regner med at representanten er enig i at verken avdelinger, sykehus eller helseregioner har rett til å bruke mer penger enn det Stortinget har bevilget.

Spørsmål 18

Ingrid Heggø (A) []: «I Rogaland har ein gjort seg gode erfaringar med at brannvesenet saman med andre etatar hjelper bebuarar som er sterkt hjelpetrengande, men som av ulike grunnar ikkje får hjelp. I ein serie i Stavanger Aftenblad ser ein store manglar i hjelpa til personar med alvorleg psykisk sjukdom og store rusproblem.

Korleis tenker statsråden at dei ulike hjelpeetatane kan samarbeide betre i det daglege for å hjelpe denne gruppa?»

Statsråd Bent Høie []: Jeg har lest serien i Stavanger Aftenblad med stor interesse. Det er min egen lokalavis, så den leser jeg godt! Jeg synes det er veldig spennende det som kommer fram der om brannvesenets betydning og innsats, og møtet med den enkelte. Vi ser også i den serien, dessverre, at tjenesten samlet sett har kommet til kort når det gjelder enkelte brukere.

En gang for lenge siden da jeg ble helsepolitiker i en kommune, hørte jeg ganske ofte fra administrasjonen i kommunen at vi hadde enkelte innbyggere som var håpløse og ikke mulig å hjelpe. Min erfaring nå tilsier at det ikke er det enkelte mennesket som er håpløst, men av og til er tjenestene våre håpløse, organisert på en slik måte at vi ikke er i stand til å hjelpe dem som har de aller største behovene. Vi ser at det en bl.a. har fått til gjennom såkalte FACT-team og ACT-team, der spesialisthelsetjenesten sammen med kommunen jobber i team rundt den enkelte – og dette er nettopp i den brukergruppen som ofte har sammensatte og store psykisk helseproblemer og rusproblemer – gir veldig gode resultater. En klarer å bo, en klarer å få aktivitet, og en klarer å inngå i utdanning og arbeid. Det forteller meg nettopp at mange av disse har opplevd å møte håpløse tjenester, som har blitt endret, og har igjen blitt gitt håp.

Tirsdag i neste uke kommer jeg derfor til å besøke Stavanger og være med brannvesenet og se på deres arbeid, men også se på det andre arbeidet som Stavanger kommune sammen med Helse Stavanger gjør på dette området, for å se om det er nye ting som vi kan lære av det og bidra med i videreutviklingen av tjenester for dem iblant oss som har de største behovene, og som representerer den største sosiale ulikheten i det norske samfunnet. Dette er mennesker med en forventet levealder som er 20 år kortere enn befolkningen ellers. Dessverre er en vesentlig forklaring på det at de ikke får grunnleggende hjelp for sine helseutfordringer.

Ingrid Heggø (A) []: Eg deler verkelegheitsforståinga til statsråden, og det er nettopp difor eg stiller spørsmål om kva ein vil gjera med det. For eg har òg lese i Stavanger Aftenblad at statsråden seier at kritikarane har rett i at denne gruppa får eit altfor dårleg tilbod i dag – som statsråden òg svarte.

Etter fire år som ansvarleg statsråd for desse sterkt hjelpetrengande strittar statsråden litt imot å ta ansvar, føler eg. Ingen av dei regionale helseføretaka har greidd å nå regjeringas mål om at psykisk helsevern skal prioriterast høgre enn sjukehusbehandling. I august konkluderte Helsedirektoratet med at det ikkje er grunnlag for å konkludera at psykisk helsevern er prioritert høgre enn somatisk verksemd i helsevesenet. Kven meiner statsråden har ansvaret for at regjeringa når sine eigne mål?

Statsråd Bent Høie []: Jeg har ansvaret for at vi når målene, men jeg er også av den klare oppfatning at utfordringene på dette området er så store at det heller ikke er mulig å rette dem opp i løpet av fire år. Også derfor er jeg glad for å få muligheten til å fortsette å jobbe med dette området. Prioriteringen av området er veldig tydelig i oppdragene. Jeg er heller ikke fornøyd med helseregionenes oppfølging av det. Det tror jeg ikke det er noen i ledelsen i noen av helseregionene i Norge som ikke er klar over og jobber med å få rettet opp.

Det har skjedd forbedringer. Jeg nevnte mulighetene som ligger i ACT- og FACT-teamorganisering, som bl.a. gir en 70 pst. reduksjon i tvangsbruk. I 2016 fikk 75 slike tiltak støtte til sitt arbeid, og i 2017 har 18 nye team blitt etablert og deltar nå i opplæringsløpet for nye teamansatte. Så her er det behov for å fortsette og å styrke dette arbeidet.

Ingrid Heggø (A) []: Regjeringa la fram eit veldig svakt sjukehusbudsjett for 2018. Sjukepleiarforbundet sa då at sjukehusa har vorte underfinansierte i ei rekkje år, og at dagens budsjett ikkje rettar opp i dette. Kan statsråden garantera at Helse Vest og Helse Førde, som eg høyrer til, vil få ein reell auke i rammene i 2018,og at helseføretaka faktisk prioriterer psykisk helsevern?

Statsråd Bent Høie []: I statsbudsjettet for 2018 er det lagt til rette for en aktivitetsvekst utover det den demografiske utvikingen tilsier, og det betyr økte rammer. Så det ligger i det forslaget som regjeringen har fremmet for Stortinget. Historisk sett er det et godt sykehusbudsjett, faktisk på nivå med det aller beste som den regjeringen Senterpartiet satt i, fikk vedtatt. Det betyr at å styrke sykehusenes økonomi har vært en prioritert oppgave for denne regjeringen, og det viser også budsjettet for 2018.

Spørsmål 19

Jan Bøhler (A) []: Det er en stor ting for Norge at vi har fått en kvinnelig utenriksminister, så det er en glede å gratulere med det og stille følgende spørsmål:

«Norge har en lang tradisjon for å gå foran internasjonalt i kampen for kvinners rettigheter og mot tvangsekteskap. Samtidig som Saudi-Arabia har fått sete i FNs likestillingskommisjon, opplever vi at kvinner i landet som motsetter seg tvangsekteskap, blir fengslet, bortført og forsvinner, slik vi har sett tidligere i år i Dina Ali-saken og nå sist med Amna Al-Juaid.

Hvilke tiltak vil Norge sette inn for å legge konkret press på Saudi-Arabia for å få løslatt disse og andre kvinner som rammes av landets kjønnsapartheid?»

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Tusen takk for gratulasjonen, det setter jeg stor pris på.

Jeg vil understreke at jeg deler den bekymringen representanten Bøhler har over kvinners situasjon i Saudi-Arabia. I kontakten Norge har og har hatt med Saudi-Arabia over tid, har vi alltid aktivt fremmet kvinners rettigheter. Det er helt åpenbart at ulikhetene i menns og kvinners posisjon, og ikke minst kvinners stilling og posisjon, i Saudi-Arabia er uakseptable. Saudiske kvinner har begrenset selvbestemmelse. Det er fortsatt sånn at religion, slekt og familie er avgjørende for både livsvalg, armslag og muligheter, og det er langt igjen til universelle standarder og normer er oppfylt.

Min forgjenger Brende tok opp kvinners rettigheter under sine besøk i landet og redegjorde for dette i Stortingets spørretime 26. april i år. Dette er noe Norge vil fortsette med: å fremme de universelle menneskerettighetene i politiske samtaler med Saudi-Arabia. I tillegg til kontakt på politisk nivå tar Norge også opp menneskerettighetsspørsmål med Saudi-Arabia i multilaterale sammenhenger, som f.eks. i FNs menneskerettighetsråd. Der er Norge blant landene som har fremmet flest anbefalinger til Saudi-Arabia, i forbindelse med de faste landgjennomgangene.

Vår ambassade i Riyadh følger menneskerettighetssituasjonen i Saudi-Arabia tett, rapporterer hjem til departementet og tar også opp enkeltsaker med lokale myndigheter. Vi er i regelmessig kontakt med saudisk sivilsamfunn og menneskerettighetsaktører. Ambassaden deltar i rettshøringer av menneskerettighetsaktivister der det er mulig. Vår ambassadør møtte senest 22. oktober den saudiske justisministeren og formidlet norsk holdning til bruk av dødsstraff. I tillegg til offentlige uttalelser og direkte dialog med myndighetene er det viktig for å oppnå langsiktige resultater. Sivilsamfunnsaktører understreker at Norge og andre bør opprettholde dialogen med saudiske myndigheter på dette området.

Når det gjelder kvinnene Dina Ali og Amna Al-Juaid, er dette saker som ambassaden vår følger, og tar opp med relevante myndigheter. Her hjemme har vi nettopp hatt et møte i UD med den saudiske ambassadøren i Oslo for å etterspørre mer informasjon om de aktuelle kvinnene og for å uttrykke vår bekymring over kvinners rettigheter generelt i landet. I møtet understreket UD behovet for større åpenhet om forholdene i de institusjonene der kvinner som f.eks. er i konflikt med sine familier, befinner seg. En konklusjon er at det legges opp til et besøk fra den saudiske nasjonale menneskerettighetskommisjonen til Norge våren 2018 for en bred diskusjon om menneskerettigheter, inkludert saudiske kvinners rettigheter. Det legges opp til at kommisjonen skal møte relevante norske aktører.

Jeg mener at den internasjonale oppmerksomheten om kvinners situasjon i Saudi-Arabia kan ha medvirket til den forsiktige oppmykningen vi ser på noen områder. La meg likevel understreke at disse positive, forsiktige tegnene til lettelse på noen av restriksjonene for kvinner i Saudi-Arabia er velkomne, men de er langt fra tilstrekkelige. Det er langt igjen.

Jan Bøhler (A) []: Jeg takker statsråden for et opplysende svar, et svar som også omtalte mange viktige initiativer som Norge tar.

Jeg er veldig glad for at man sier konkret at det ikke bare er mer generelle ting man snakker om, men at man også har tatt opp disse kvinnenes situasjon og etterspurt mer informasjon. Det blir veldig viktig hvilke svar den informasjonen gir. Jeg prøvde selv å skrive et innlegg med spørsmål til den saudiarabiske ambassadøren da han var ute og snakket positivt i Aftenposten, men fikk ikke noe svar da. Det dialogmøtet i 2018 virker også som en god framgangsmåte, så jeg synes absolutt det var gode ting i statsrådens svar.

Det er veldig bra at det er kvinneaktivister som nå står på i Saudi-Arabia selv, det er jo noe nytt at de setter i gang aksjoner osv., så jeg vil spørre: Gir det at Saudi-Arabia nå er med i likestillingskommisjonen, er gått inn der, en plattform for særegne initiativ som er sterkere enn tidligere?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Det er en god anledning for Norge og andre land til å bruke de multilaterale plattformene vi har. Vi ser at vi – etter min oppfatning – sammen med andre internasjonale aktører på en god måte har brukt FNs menneskerettighetsråd som en arena for å fremme anbefalinger i de periodiske gjennomgangene.

I 2016 arrangerte ambassaden vår i Riyadh et seminar med likestillingsombud Hanne Bjurstrøm. Det var nok også et visst nybrottsarbeid. Men møter med ressurspersoner i Saudi-Arabia for samtaler, for informasjons- og erfaringsutveksling, er faktisk en veldig viktig del av det arbeidet vi gjør når det gjelder menneskerettigheter.

Det er helt klart at den forsiktige oppmykningen vi ser, er også fra vår side ansett å være veldig positiv, men vi må samtidig ikke stirre oss blinde på den og tro at den nå representerer en total endring i det saudiarabiske samfunnet. Derfor er det viktig å fortsette vår dialog og ikke minst fortsette både bilateralt og multilateralt.

Jan Bøhler (A) []: Jeg takker for tilleggssvaret med nye opplysninger om ting som er gjort.

Det som jeg tror det er viktig å være oppmerksom på, er at Saudi-Arabia, ifølge dem som er aktive i landet og jobber for kvinners rettigheter og menneskerettigheter der, også kan bli mer restriktive når det settes i gang aktivt arbeid i landet både av kvinneaktivister der og internasjonalt. De opplever innstramming og at de signalene som er gitt om bilkjøring og sånt, er mer pynt, kakepynt, og at det som er de reelle innstrammingene, er fengslinger av kvinner som er aktive, og som motsetter seg dette på en mer åpen måte enn tidligere, og straffereaksjoner som gjøres bl.a. overfor dem som er aktive i sosiale medier. Så det er viktig – og det er sikkert statsråden klar over – ikke å la seg blende av hva man sier, og det kan være fare for dobbeltkommunikasjon.

Det jeg vil spørre om, er: Ser statsråden hvor stor påvirkning Saudi-Arabia og deres syn på kvinner har på sunnimuslimer verden over, også her i Norge gjennom finansiering av moskeer osv., og at det faktisk betyr noe også her i Norge hvordan vi markerer oss?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Det er åpenbart at ulike religiøse ledere øver innflytelse også på andre verden over, altså utover der de holder til. Det er en utfordring vi ser i mange land, og som vi også tar på stort alvor.

Jeg tror også det er viktig å være klar over at når vi innretter vårt menneskerettighetsarbeid, bruker vi, som jeg var litt inne på, mange ulike kanaler, men vi vektlegger også mye dialog med de som er menneskerettighetsforkjempere selv, for vi vil heller ikke at vårt arbeid skal gjøre dem mer utsatt enn de allerede er. Derfor var bl.a. EU-delegasjonen vår i et møte med saudiske menneskerettighetsaktivister i Brussel for bare noen få dager siden. De var veldig klare på at de ønsket offentlig oppmerksomhet. De ønsket også at vi skulle opprettholde dialogen med saudiske myndigheter for på den måten å bidra til endring. Det tenker jeg også er et viktig signal å ta med seg.

Spørsmål 20

Fra representanten Liv Signe Navarsete til forsvarsministeren:

«Under debatt i NRK 13. oktober i år kritiserte hovudtillitsvald i Hæren, Pål B. Nygaard, regjeringa sin landmaktproposisjon. Nygaard viste til at regjeringa gjer lite anna enn å flytte rundt på soldatar og materiell. Han meiner det korkje vert tilført nye stillingar eller stridsvogner. I debatten uttala forsvarsministeren at Nygaard måtte gå tilbake og lese proposisjonen.

Kan statsråden klargjere om regjeringa i Prop. 2 S (2017-2018) foreslår 200 nye stillingar i Hæren, og kor i proposisjonen dette står?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 21

Fra representanten Carl-Erik Grimstad til forsvarsministeren:

«Mannskapsmessen ved Fredriksvern i Stavern har stått nedbrent siden et lynnedslag i 2014. Den ble inntil da benyttet av Justissektorens kurs- og øvingsavdeling. Forsvarsbygg er eier av messen og av området for øvrig.

Akter statsråden å skjære igjennom og restaurere bygget for å sikre framtidig bruk til glede for studentene ved Politihøgskolen, UP og kursdeltakere ved Justissektorens kurs- og øvingsavdeling?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 22

Petter Eide (SV) []: «Politiet har hjemmel for å stoppe individer og be om identifikasjon. Slike ID-kontroller rettes vanligvis mot steder hvor politiet av erfaring har kjennskap til at personer uten lovlig opphold befinner seg. I mangel av konkret kjennskap vil det være utseendet som er grunnlaget for hvem politiet kontrollerer. Politiet har fått kritikk for at de vilkårlig kontrollerer personer med mørk hudfarge.

Hvordan vil statsråden sikre at kontrollene ikke er støtende eller diskriminerende?»

Statsråd Per-Willy Amundsen []: For å avdekke personer uten lovlig opphold kan politiet gjennomføre utlendingskontroller. Kontrollen er hjemlet i utlendingsloven § 21, og Politidirektoratet har i rundskriv 2001/021 gitt nærmere retningslinjer for politiets utøvelse av utlendingskontroll på territoriet.

Et av vilkårene for å gjennomføre en utlendingskontroll er at den ikke skal fremstå som vilkårlig eller diskriminerende. Tid, sted og situasjon skal gi grunnlag for kontroll. I tillegg er etterretningsinformasjon, modus og tendenser en del av vurderingen. Formålet med kontrollen skal dessuten kommuniseres på en god måte. Det er derfor ikke riktig at utseendet er grunnlag for hvem politiet kontrollerer, som stortingsrepresentanten legger til grunn i sitt spørsmål.

Utlendingskontroll er viktig for å forebygge og bekjempe kriminalitet. Aktiv kriminalitetsbekjempelse, herunder å hindre ulovlig innvandring og opphold, skal foregå over hele landet som en del av politiets ordinære virksomhet. Det innebærer at politiet utfører utlendingskontroll i sammenheng med andre typer kontroller i politidistriktet, som f.eks. kontroll av næringsvirksomhet, ordenstjeneste, trafikkontroll o.l.

Grunnutdanningen i politiet skal gjøre politipersonellet i stand til å møte ulike grupper i samfunnet med respekt og toleranse, uavhengig av alder, kjønn, kultur, livssyn og virkelighetsoppfatning. Enhver kontroll av personer skal skje etisk og forsvarlig, og det er en forutsetning at utlendingskontroller skal utføres på en legal og profesjonell måte. Det er viktig for politiet å opprettholde et godt tillitsforhold til befolkningen også i en kontrollsituasjon. Diskriminering skal ikke forekomme, og politiet jobber kontinuerlig med å øke bevisstheten rundt nettopp denne typen problemstilling.

Petter Eide (SV) []: Tusen takk for svaret, men han svarte vel ikke helt på mitt spørsmål. Jeg er opptatt av å vite hvordan statsråden skal hindre at kontrollene virker støtende og diskriminerende. Jeg er selvfølgelig kjent med hvilke hjemler politiet har for å drive ID-kontroller. Grunnen til at jeg stiller spørsmålet, er at Bergens Tidende nettopp har gjort en undersøkelse der de ringte rundt til alle politidistriktene. Det viste seg da at de ulike politidistriktene ikke loggfører ID-kontroller, og at de heller ikke fører statistikk over ID-kontroller, så verken politidistriktene, POD eller statsråden har oversikt over hvor mange og hvem som faktisk blir kontrollert. Derfor repeterer jeg spørsmålet: På hvilken måte kan statsråden arbeide for at politiets arbeid ikke virker støtende og diskriminerende?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Politidirektoratets såkalte territorialkontrollrundskriv stiller opp de forskjellige hjemlene for kontroll og redegjør for kunnskapstilnærmingen til politiets kontroll. Det fremgår tydelig av direktivet at det skal føres fortegnelser over hendelser og foretatte kontroller av antatte utlendinger. Politidirektoratet har utviklet teknologiske løsninger, dvs. håndholdte enheter, for personkontroll, som automatisk registrerer kontrollen og hjemmelsgrunnlaget. Deler av dette tas i bruk i 2018, og Politidirektoratet vil oppdatere rundskrivet i tråd med dette. Jeg legger også til grunn at Politidirektoratet sørger for at politidistriktene følger de rundskrivene, og de retningslinjene som direktoratet har gitt, dvs. at man fører en fortegnelse over hendelsene.

Petter Eide (SV) []: Takk igjen til statsråden. Jeg er selvfølgelig klar over at politiet har disse hjemlene, og at de er pålagt å loggføre. Problemet er at det gjør de ikke. Så mitt spørsmål er: Hva vil statsråden gjøre med at politidistriktene faktisk ikke følger det rundskrivet som de er blitt utstyrt med? Vi står her overfor en gruppe personer hvorav mange kommer fra land hvor de har svært liten tillit til politiet. De kan være flyktninger eller asylsøkere, og de oppfatter i sine hjemland politiet som overgripere. Jeg er bekymret over at ID-kontrollene, som er basert på utseende, virker stigmatiserende, og det svekker også integreringen av denne gruppen.

Jeg har to spørsmål: Hvordan skal statsråden sikre at politiet gjør jobben sin – loggfører og fører statistikk? I tillegg: Hvordan vil statsråden at politiet skal bygge tillit overfor akkurat denne spesielle gruppen?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: I mitt svar nettopp redegjorde jeg for at rundskrivet skal følges, man skal loggføre, og det legger jeg til grunn at Politidirektoratet følger opp gjennom dette året, og også når vi nå tar i bruk digitale verktøy som gjør kontrollen enklere.

Det regelverket som ligger til grunn, skaper nettopp, når det praktiseres, en situasjon som ikke skal oppfattes som diskriminerende eller stigmatiserende. Jeg har stor tillit til at norsk politi i sitt daglige virke legger det til grunn for sitt arbeid – vi har en god opplæring gjennom grunnutdanningen til politiet, og det er også basert på det antall klager som er kommet, som er få, særlig de siste årene. Så det er godt grunnlag for å si at politiet praktiserer dette regelverket på en god og fornuftig måte og ikke legger grunnlag for at borgere skal føle seg stigmatisert.

Spørsmål 23

Presidenten: Dette spørsmålet, fra Marit Arnstad til kunnskapsministeren, vil bli tatt opp av representanten Marit Knutsdatter Strand.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Spørsmålet lyder:

«Professor Trond H. Diseth og overlege Stein Førde har gjennom utredninger påvist at undervisningen ved mange skoler skjer etter metoder som gir elevene betydelige belastninger og i sin virkning har fellestrekk med mobbing. De trekker særlig fram den utstrakte bruken av læringsmål og «selvevaluering» som årsak til at et økende antall elever påføres alvorlige sammensatte fysiske og psykiske plager som også fører til sykehusinnleggelser.

Vil statsråden ta grep for å redusere omfanget av tester som gjør elever syke?»

Statsråd Henrik Asheim []: Jeg er opptatt av at barn og unge skal ha det bra på skolen. De må trives og føle seg trygge for at de skal kunne lære og utvikle seg. Det er svært ulike og sammensatte årsaker til at barn og ungdom blir stresset og utvikler psykiske plager. Noen av årsakene kan ligge i skolen, men mange ligger også utenfor det skolen kan påvirke.

En ny rapport som er bestilt av Kunnskapsdepartementet, peker på at stress i skolen skyldes en ubalanse mellom krav og forventninger på den ene siden og støtte og ressurser på den andre siden. Det handler om forventninger elevene har til seg selv, og forventninger de føler kommer fra skolen, lærerne, foreldrene og samfunnet hvor de senere skal ut i jobb og lykkes.

Omfanget av prøver varierer i skolen. Fra nasjonale myndigheter er det krav om at nasjonale prøver i regning, engelsk og lesing gjennomføres på 5., 8. og 9. trinn. Disse prøvene er ikke tellende for elevenes karakterer. Det er også fire obligatoriske kartleggingsprøver fordelt på 1., 2. og 3. trinn. Disse kartleggingsprøvene skal brukes av skolen og lærerne til å gi bedre støtte til elever som trenger ekstra oppfølging tidlig i opplæringen. Elevene har også en muntlig og en skriftlig eksamen etter 10. trinn i grunnskolen. Det er liten grunn til å tro at det er omfanget av disse obligatoriske prøvene alene som skaper stress og psykiske plager i skolen.

Prøver kan oppleves som stressende, men jeg vil minne om at prøver også er et verktøy for å vurdere hva elevene har lært, og for å finne ut hvordan undervisningen kan tilpasses den enkeltes behov. Skolen skal stille krav og ha forventninger til elevene, med utgangspunkt i elevenes egne forutsetninger. Elevene må få utfordringer som gjør at de strekker seg. Det kan oppleves som press, men det kan også være nødvendig for å prestere og utvikle seg. Dersom elevene utsettes for langvarig negativt stress, kan det ha alvorlige helsekonsekvenser. Lærere og skoleledere må ta på alvor elever som gir uttrykk for at de av ulike grunner har en for krevende skolehverdag, eller som har psykiske plager. Lærere må bruke sitt profesjonelle skjønn og bestemme hva som er best for den enkelte elev.

Skolene kan gjøre mye for å motvirke stress. Variert undervisning som engasjerer og utfordrer, er viktig. Skolene må også sørge for jevn arbeidsbelastning og hjelpe elevene til å sortere og prioritere. Et sosialt godt læringsmiljø, hvor elevene føler seg trygge, motvirker også stress.

Alle som jobber med barn og unge, bør ha en bevisst holdning til hvordan krav og forventninger kommuniseres for å unngå negativt stress. Vi er derfor nå i gang med å fornye læreplanverket for skolen. Folkehelse og livsmestring er ett av tre tverrfaglige temaer som skal inn i skolens læreplaner. Om dette temaet har vi bl.a. skrevet at det skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse. Det skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte.

Avslutningsvis er det også helt grunnleggende at barn og unge må få hjelp når de trenger det. Regjeringen har derfor foreslått å bevilge over 1 mrd. kr til helsestasjoner og skolehelsetjenesten i 2018. Dette er en videreføring av storsatsingen fra 2017.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Takk for svaret.

Gitt alvoret i situasjonen hadde jeg nok forventet meg en klarere ransakelse av egen politikk fra statsrådens side, for dette spørsmålet kan ikke bagatelliseres og avfeies. I tillegg til det jeg refererte til i spørsmålet mitt, er det flere undersøkelser som alle peker i samme retning, og som viser at elevene betaler en høy pris for testing, bruken av læringsmål og prestasjonsjag. Medisinsk ekspertise påpeker at det gir psykiske arr når seksåringer, åtteåringer og tenåringer uke etter uke pålegges å sette karakterer på egne prestasjoner og stemple seg selv med surt fjes eller ved å sette ring rundt «høy», «middels» eller «lav» måloppnåelse. Dette har konsekvenser.

Vil statsråden sette i gang tiltak for å forbedre systemet og ta bort det negative presset?

Statsråd Henrik Asheim []: Jeg mistenker at også representanten Knutsdatter Strand selv kjenner godt til skolen og hvordan det er å jobbe i skolen. En av de tingene som jeg er veldig opptatt av, og som jeg mener at også Stortinget må være opptatt av, er å gi lærerne tillit som fagpersoner. Det betyr f.eks. at jeg som statsråd ikke kan gå inn og pålegge en form for pedagogikk. Det ville være en veldig skadelig måte å styre norsk skole på. Jeg har litt problemer med å forstå hva Senterpartiet egentlig mener i disse spørsmålene, for de har altså vært imot det kompetanseløftet som vi har gjennomført for lærere. De har snakket veldig mye om at det kompetanseløftet er en mistillit mot lærerne. Her får jeg spørsmål om hva jeg kan gjøre for å overstyre lærernes faglige skjønn.

Jeg mener – i motsetning til representanten Knutsdatter Strand – at det er veldig viktig å gi lærerne den tilliten de har som utdannede pedagoger, men vi skal sørge for å ha f.eks. et læreplanverk og en skole som sørger for at vi har færre kompetansemål, men tydeligere mål, f.eks. at livsmestring og det å håndtere stress er en viktig kompetanse som elevene skal lære.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg opplever ikke at jeg får svar på spørsmålet mitt.

Det er klart at Senterpartiet er for kompetanse i skolen, men når det får tilbakevirkende kraft og samtidig avskilter flere tusen fagarbeidere i norsk skole, er vi kritiske.

Nå har vi medisinsk belegg for – som jeg viste til i mine tidligere innlegg – at enkelte tiltak i norsk skole gjør elever både psykisk og fysisk syke. Mener ikke statsråden at vi politikere har et moralsk ansvar for å følge opp dette?

Statsråd Henrik Asheim []: Jeg mener at vi har et politisk ansvar for å sørge for at vi har en skole som ruster elevene for den hverdagen de lever i. Da vi fikk denne rapporten, fikk vi også resultatene fra en undersøkelse om når elevenes stress har økt. Da så vi f.eks. at det i 2009 var et ganske betydelig hopp i stresset hos elever. I 2009 kom det ikke noen nye nasjonale prøver. Jeg tror representanten Knutsdatter Strands eget parti satt i regjering på det tidspunktet. Det ble heller ikke gjort noen store endringer i norsk skole. Det som kom i 2009, var iPhone. Den ble allmenneie. Det betyr igjen at det oppdraget vi har, og den fornyingen vi nå har av skolens oppdrag, handler om å ruste elevene til å håndtere en helt ny tid, som stiller helt andre og tøffere krav til dem som elever.

Jeg mener at det er veldig viktig å ha det kompetanseløftet som dere er imot, fordi det også endrer måten man underviser på, og hvilket fokus man har. Men i tillegg er jeg veldig opptatt av at vi nå må ha tillit til skolen og lærerne, slik at de kan sørge for faktisk å gjøre jobben sin best mulig. Jeg er helt overbevist om at lærerne i klasserommet kan dette mye bedre enn meg, som er kunnskapsminister.

Presidenten: Sak nr. 3 er dermed ferdigbehandlet.