Stortinget - Møte onsdag den 20. desember 2017

Dato: 20.12.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 100 S (2017–2018), jf. Prop. 28 S (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 4 [13:43:57]

Innstilling fra finanskomiteen om ny saldering av statsbudsjettet 2017 (Innst. 100 S (2017–2018), jf. Prop. 28 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe, 10 minutter til Stortingets presidentskap og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Nikolai Astrup (H) [] (komiteens leder og ordfører for sakene nr. 3 og 4): Debatten om nysalderingen er i mindre grad en partipolitisk debatt om norsk økonomi, men gir oss et nyttig innblikk i resultatene av budsjettet vi vedtok i fjor høst om hvordan økonomien har utviklet seg i året som har gått. Nysalderingen viser et betydelig mindreforbruk av oljepenger på 8,3 mrd. kr, økte skatteinntekter på 3 mrd. kr og 29 mrd. kr i økte inntekter fra petroleumsvirksomheten, sammenlignet med nasjonalbudsjettet for 2017. Overføringene til Statens pensjonsfond utland økte med 56,6 mrd. kr sammenlignet med tallene som lå til grunn i fjor høst. Dette viser at norsk økonomi er på vei mot bedre tider, og at politikken virker.

Etter år med oljeprisfall og migrasjonskrise er arbeidsledigheten på vei ned og veksten på vei opp. Det skapes flere jobber, og flere kommer i jobb.

Siste Pengepolitisk rapport fra Norges Bank viser at veksten i norsk økonomi har tatt seg opp, og at kapasitetsutnyttelsen i økonomien er økt. I nasjonalbudsjettet, som ble lagt frem tidligere i høst, er veksten i 2017 anslått til å ligge på linje med trendveksten og høyere enn trendveksten for 2018. For inneværende år er dette en betydelig oppjustering fra anslagene da budsjettet ble vedtatt i fjor, og oppgangen i norsk økonomi ser ut til å komme raskere enn vi hadde ventet. Dette skyldes lave renter, bedre konkurransekraft og en målrettet finanspolitikk de seneste årene, noe som har bidratt til å legge til rette for flere i arbeid, aktivitet og omstilling i norsk økonomi.

Budsjettet for 2018 skal legge til rette for vekst og verdiskaping, nye jobber, flere i jobb og et bærekraftig og trygt velferdssamfunn som løfter dem som trenger vår felles hjelp. Resultatene fra nysalderingen vi behandler i dag, viser at pilene peker i riktig retning, og at det er god økonomisk utvikling i hele landet. Finanspolitikken normaliseres i 2018 – etter flere år med nødvendig ekspansiv politikk.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Senterpartiet vil styrke tryggheten for norske borgere. Vi vil slå ned på kriminalitet som rammer folk og bedrifter i Norge. Da må vi styrke det lokale politiet, slik vi gjør i vårt alternative budsjett, med en halv milliard ekstra til lokalt politi. Da må vi sørge for økt samarbeid og økte ressurser til Arbeidstilsynet, Nav Kontroll, skatteetaten, politiet, UDI og Petroleumstilsynet. Så må vi sørge for en effektiv grensekontroll, der vi har nasjonal handlefrihet til å innføre de tiltakene vi mener er nødvendige, og vi må sørge for å bevilge mer penger til tolletaten og politiet.

Etter å ha hørt Fremskrittspartiets løfter i valgkampen skulle en kanskje tro det var en viss vilje til å prioritere styrket grensekontroll. «Vi går til valg på å innføre permanent grensekontroll i Norge, og vil gjøre det vi kan for å få det til», var Siv Jensens budskap i VG 23. juni i år.

Jeg har i Europautvalget etterspurt hvilke konkrete planer og initiativ regjeringen har for å innføre permanent grensekontroll i Norge. Svaret er null, absolutt ingenting. Det står ikke på regjeringens agenda i det hele tatt. Også på dette området er tydeligvis Fremskrittspartiets valgløfter avlyst allerede før vi skriver 2018.

Det er svært viktig å gjenvinne nasjonal handlefrihet og innføre den grensekontrollen som vi mener er nødvendig ut fra våre nasjonale interesser og behov. Grensekontroll er helt sentralt for å kunne vite hvem som oppholder seg på norsk jord, grensekontroll er helt sentralt for å kunne stoppe kriminelle på grensen, og grensekontroll er helt sentralt for å redusere smugling.

Flere av Senterpartiets budsjettspørsmål har i år vakt en viss oppmerksomhet i Stortinget. Jeg kan avklare med det samme at det ikke ligger inne penger til en eneste tollfalk i lufta i vårt alternative budsjett. Derimot ligger det inne betydelige midler til flere tollfolk på bakken. Det er flott at finansministeren og hennes administrasjon viser kreativitet i sin beskrivelse av hva som må til for å stoppe all smugling inn i Norge, det som er bekymringsverdig, er at en ikke har noe som helst anslag over hvor omfattende smuglingen er, og at en heller ikke har noen strategi for hvordan smuglingen kan reduseres.

Situasjonen er prekær, og den er alarmerende. Smuglingen er i ferd med å ta fullstendig av. Beslaget av øl er tidoblet på 16 år, og bransjen melder at dette bare er toppen av isfjellet: 90–95 pst. av smuglerølet kommer uhindret inn i Norge – flere titalls millioner bokser med øl hvert eneste år. Samtidig melder Norsk Tollerforbund om en budsjettsituasjon der de ikke lenger vil være i stand til å utføre sitt samfunnsoppdrag på en forsvarlig måte dersom de ikke får mer penger.

Regjeringen skryter av en styrket tolletat. 120 nyansatte skulle komme i 2016. Fasiten er at tolletaten i realiteten står i null, og at flere tollregioner opplever store kutt. Tollregion Oslo og Akershus hadde eksempelvis i perioden 1. februar i fjor til 25. juni i år et kutt på 23 ansatte. Tollregion Sør-Norge hadde i samme periode et kutt på 18 ansatte. Med det budsjettet vi skal behandle her i dag, vil situasjonen bli enda verre. Tollregionene er beordret til å kutte drastisk i sine budsjetter – 6 pst. kutt i regioner og avdelinger er beskjeden fra tolldirektøren.

Konsekvensene – med det som allerede er gjennomført av kutt – er, slik tolletaten og Tollerforbundet beskriver det, at

  • en ikke har tilstrekkelig med tjenestemenn på jobb utover normal arbeidstid

  • flere grenseoverganger blir liggende ubevoktet i lengre perioder enn før

  • kontrollvirksomheten for nattevaktene på Svinesund er redusert med 20 pst.

  • en ikke har kapasitet til å håndtere flere samtidige hendelser

  • det blir kuttet i hundetjenesten: På Gardermoen har en fem narkohunder, men bare to av dem er på vakt samtidig. Før jobbet hundene alle dager i uken. Nå skal de kun jobbe på dagtid, mandag til fredag

  • leieavtalen for tollbygget på Gardermoen skal sies opp på grunn av budsjettsituasjonen

Også på dette området ser en sentralisering fra regjeringen. Tolldirektoratet vokser, mens den operative kraften i tollregionene stadig blir svekket.

Situasjonen krever handling, det kreves raske grep. Senterpartiet prioriterer styrking av grensekontrollen med 200 mill. kr i sitt alternative budsjett, som første steg på en nødvendig opptrapping av antall ansatte og antall kontroller. Vi prioriterer tryggheten for folk i Norge.

Per Espen Stoknes (MDG) []: La meg i årets siste innlegg adressere to avgjørende ting for grønn finanspolitikk framover. Det er styrking av innsatsen mot økonomisk kriminalitet og at SPU, Statens pensjonsfond utland, kan gå inn i unotert infrastruktur.

Det er selvfølgelig vanskelig å anslå hvor mye som unndras beskatning hvert år. Det er ikke akkurat overraskende at det å føre statistikk over ulovlige størrelser lider under mangelfull innrapportering. Likevel har undersøkelser kommet fram til at om lag 150 mrd. kr unndras per år. Dette skyldes to typer problemer: ulovlig virksomhet, særlig svart arbeid og ulovlig unndragelse av skatt, og en aggressiv skatteplanlegging, som også er et problem som må adresseres framover.

Den lovlige delen av dette, den aggressive skatteplanleggingen, må det jobbes videre med både nasjonalt og internasjonalt. Vi har derfor lagt fram et representantforslag om internettskatt, en såkalt Google-skatt, for å gripe fatt i noe av dette problemet. Det blir behandlet til våren, og vi håper å få med oss et flertall i Stortinget på å be regjeringen utrede hvordan vi best kan sikre skatteinntektene fra multinasjonale selskaper med digital inntjeningsplattform i Norge.

Samtidig er det store problemer knyttet til ulovlig virksomhet. Anslagene er igjen usikre, men noen studier tilsier at det utgjør om lag 5 pst. av BNP. Andre studier tilsier at så mye som 14 pst. av BNP er å anse som tapt på grunn av ulovlig aktivitet. Uansett er dette store tall: opptil 420 mrd. kr i tapte skatteinntekter på grunn av ulovlig aktivitet.

Finanstilsynet har klaget på manglende etterforskning av saker på deres område. Samtidig vet vi at Økokrim jobber mot verdens mest velskodde forbrytere og derfor trenger større ressurser hvis de skal ha mulighet til å forfølge disse sakene. Økokrim har lenge slitt med altfor små ressurser. To tredjedeler av sakene som skatteetaten henviser til Økokrim, blir avvist, mange på grunn av ressursmangel. Vi har fått vite at dersom ett ekstra intervju må gjøres, som innebærer f.eks. en flyreise, må kanskje hele saken henlegges fordi det ikke finnes ressurser til å forfølge den. Slik kan vi ikke ha det.

Miljøpartiet De Grønne foreslår derfor en kraftig økning på 100 mill. kr til Økokrim og 500 mill. kr til skatteetaten, Nav, tolletaten, osv.

Hadde vi fått inn disse pengene, hadde vi ikke behøvd å trekke på oljefondet, og vi hadde i stedet kunnet tillate oss å tenke at vi i framtiden kan jobbe mindre og kortere. Regjeringen har i perspektivmeldingen annonsert at vi i framtiden må jobbe mer og lenger enn i dag, noe som ikke blir nødvendig om vi greier å få inn tapte skatteinntekter fra ulovlig virksomhet.

Så mitt første hovedpoeng er: De Grønne foreslår en storsatsing mot økonomisk kriminalitet. Det har mange gode effekter, ikke minst høyere skatteinntekter, som i tillegg gir en mer effektiv økonomi, ettersom enkeltaktører i dag har konkurransefordeler ved å snylte på fellesskapet og velte kostnader over på andre.

Mitt andre hovedpoeng er at oljefondet kan investere i unotert infrastruktur. I forrige uke hadde Erna Solberg med seg både oljefondet og Yngve Slyngstad i kofferten da hun dro til Paris. De fikk æresplassene og ble utsatt for Macrons sjarme, men virket det? Vi mener at oljefondet skal være en av drivkreftene for et større fokus på klima blant verdens investorer og fond, og da er det viktig at fondet selv styres etter disse prinsippene. Det må derfor snarest åpnes for at fondet kan investere i unotert infrastruktur, og at det gis anledning til å følge sitt eget råd, nemlig å trekke seg ut av olje og gass i tillegg til kull.

Jeg har et spørsmål til finansministeren: Vil finansministeren være mer framoverlent på oljefondets og klimaets vegne nå som oljefondet skal brukes aktivt til å utforme og fremme standarder for vurdering av ulike typer klimarisiko ved investeringene?

Norges Bank har selv bedt om å få trekke seg ut av olje og gass, og de har tidligere anbefalt at oljefondet bør få lov til å investere i fornybar infrastruktur. Dette vil gi dem et større investeringsunivers, med et større potensial for avkastning.

Vil finansministeren bidra til at oljefondet selv kan leve opp til de standardene som de nå skal utarbeide for andre investeringsfond?

Statsråd Siv Jensen []: I dag behandler Stortinget budsjettet for 2017 for tredje gang. Vi står nå ved utgangen av året. Nysalderingen er jo først og fremst en teknisk gjennomgang av budsjettet og slik sett ikke en situasjon for store, nye satsinger eller for å endre innretningen på finanspolitikken. Saksordfører og komitéleder gikk grundig igjennom tallenes tale. Det skal jeg derfor ikke bruke tid på.

Jeg hadde egentlig tenkt å benytte anledningen til å ønske Stortinget god jul, og ikke minst ønske alle medlemmene av finanskomiteen god jul og takke for et veldig godt samarbeid. Det har vært en lang høst, med mange krevende saker, men vi har kommet i havn med det, og jeg setter pris på det samarbeidet vi har hatt.

Så er det selvfølgelig fristende nå å dra opp debatten om både tolletat, grensekontroll og Statens pensjonsfond utland, det skal jeg la være å gjøre. Jeg skal knytte to korte kommentarer til det. Det ene er at denne regjeringen har styrket grensekontrollen og tolletaten gjennom en lang rekke virkemidler. Det handler bl.a. om at vi har tilført nye ressurser, ny metodikk og nye hjelpemidler og virkemidler for at tolletaten skal kunne jobbe mer effektivt. Når det gjelder Statens pensjonsfond utland, vil vi få rikelig anledning til å drøfte alle spørsmålene rundt det når regjeringen legger frem meldingen om fondet til våren.

Med dette benytter jeg anledningen til å ønske en riktig god jul.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg vil også benytte anledningen til å ønske statsråden og alle andre her i salen god jul!

Men mitt innlegg og det som gikk på tolletaten, ble avlagt en visitt. Jeg gjenga i mitt hovedinnlegg den situasjonsbeskrivelsen som Norsk Tollerforbund gir av situasjonen i etaten. Blant annet beskriver de at tolletaten ikke vil kunne ivareta sitt samfunnsoppdrag på en forsvarlig måte hvis de ikke får tilført mer penger. De advarer også mot betydelige kutt. I svar på et budsjettspørsmål i høst sa finansministeren til Senterpartiet at gitt at bevilgningene opprettholdes på dagens nivå, vil det være nødvendig å stabilisere antall årsverk i tolletaten på et noe lavere nivå enn i dag. Hvor store kutt er det snakk om i tolletaten framover, og hva slags oppgaver vil bli redusert?

Statsråd Siv Jensen []: La meg først si at jeg er veldig glad for at også Senterpartiet har et engasjement når det gjelder betydningen tolletaten har for grensekontroll og reduksjon i smugling. Vi har en usedvanlig profesjonell tolletat som gjør en veldig god jobb og avdekker ganske mange store forsøk på å smugle ulovlige varer inn til landet. En av årsakene til at de kan gjøre det, er selvfølgelig, i tillegg til at de er gode i jobben sin, at de driver godt håndverk kombinert med teknologi, verktøy, metoder og etterretning, som har vært utviklet og tilført etaten i de siste årene. Dette er hjelpemidler som gjør at etaten får mer ut av de ressursene de har. Men jeg har også lyst til å si at tolletaten, som alle andre statlige etater, må prioritere å effektivisere. Hvis vi ikke stiller effektiviseringskrav til statlige etater, mener jeg vi har en utfordring i fremtiden. Så det å drive profesjonelt og effektivt er viktig også for tolletaten.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det som blir beskrevet fra Tollerforbundets side, er en helt annen virkelighet enn den statsråden her beskriver. De sier altså at de ikke vil kunne ivareta sitt samfunnsoppdrag på en forsvarlig måte hvis de ikke får tilført mer midler. Tollerforbundet er veldig tilfreds med at de får ny teknologi, nye løsninger, nye kameraløsninger, eksempelvis, men samtidig er de avhengige av å få operere den teknologien, at de har ansatte som kan gjøre det. Når det selv fra statsrådens side beskrives slik at det blir en nedgang i antall ansatte, er mitt spørsmål: Hvilke konsekvenser vil det få for de tjenestene og det oppdraget som tolletaten har?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg kan forsikre om at tolletaten også neste år kommer til å ha mange flinke tollere på jobb ved norske grensestasjoner. I kombinasjon med de nye verktøyene de har fått, tipper jeg vi også neste år kommer til å få oppslag i mediene om nye, store beslag som gjøres av denne fantastiske etaten.

Så er det en helt ærlig sak at Tollerforbundet ønsker seg mer midler. De aller fleste instanser i dette samfunnet vil ha mer penger. Men det er altså slik at vi må stille effektiviseringskrav til alle etatene. Det gjelder også for tolletaten. Det viser de seg fullt ut i stand til å gjøre – produsere gode resultater i en situasjon hvor de også har fått tilført mye midler under denne regjeringen. Jeg har lyst til å si at den sterkeste veksten i budsjettene til tolletaten på mange år er kommet under denne regjeringen, ikke i de åtte årene Senterpartiet sist satt i regjering.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det som blir beskrevet, er et vesentlig behov for mer penger fra Tollerforbundets side. Det prioriterer vi i vårt opplegg – det har dessverre ikke regjeringen ønsket å gjøre.

Jeg har bare et siste spørsmål til statsråden. Jeg siterte tidligere statsråden fra VG den 23. juni i år, der hun sa følgende:

«Vi går til valg på å innføre permanent grensekontroll i Norge, og vil gjøre det vi kan for å få det til.»

Hva konkret er det statsråden legger i det, og hvilke tiltak har man som oppfølging av den uttalelsen?

Statsråd Siv Jensen []: Til det første representanten sa: Denne regjeringen har prioritert tolletaten, i motsetning til det Senterpartiet gjorde da de hadde muligheten i åtte år i regjering.

Når det gjelder spørsmålet om grensekontroll, er det helt riktig at det var et viktig spørsmål for Fremskrittspartiet i valgkampen. Da kan jeg kanskje minne representanten om at vi skal i gang med forhandlinger om en mulig ny regjeringsplattform den 2. januar.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Stortingspresident Olemic Thommessen []: Jeg finner det naturlig å knytte noen kommentarer til byggeprosjektet Prinsens gate 26, inkludert nytt post- og varemottak og ny innkjøringstunnel.

La meg først understreke at presidentskapet har løpende og tett kontakt med administrasjonen og prosjektledelsen om utviklingen i prosjektet. Vi har fokus på kostnadskontroll, og prosjektet videreføres med samme kostnadsramme som ved fjorårets budsjettbehandling.

Det har vært god fremdrift i byggeprosjektet gjennom hele året. Råbygget til Prinsens gate 26 vil stå ferdig som planlagt, tidlig i 2018. De innvendige arbeidene pågår for fullt og vil være ferdig høsten 2018. Stortinget overtar deretter bygget og skal sørge for nødvendig teknisk infrastruktur, inventar m.m.

Med P26 post- og varemottak og innkjøringstunnel får vi moderne og sikre anlegg som gir gode rammer for det parlamentariske arbeidet i mange tiår fremover. Med tanke på innflyttingen er det etablert et eget prosjekt, med sikte på en best mulig innflyttingsprosess. Administrasjonen har god dialog med partigruppene, som ved innflytting i Prinsens gate 26 vil få vesentlig bedre kontorlokaler.

Det er fortsatt utfordringer i prosjektet. Det skyldes primært svakheter ved leveransene fra prosjekteringsgruppen. Selv om kostnadsrammen for prosjektet står fast, har prosjektets økonomi blitt ytterligere anstrengt i den siste perioden, og det har vært nødvendig å bruke det meste av de reservene som er satt av.

Som følge av de vedvarende problemene med leveransene fra prosjekteringsgruppen har vi gått til det uvanlige skritt å gå til søksmål mot selskapet som leder prosjekteringsgruppen. Stevning ble inngitt til Oslo tingrett 8. desember, med krav om erstatning på inntil 125 mill. kr.

Kravet er betydelig, men utgjør en relativt begrenset del av de totale økningene av kostnadsrammen som har vært i prosjektet. Det skyldes at en byggherre ikke kan kreve dekket den fulle kostnaden av nødvendige endringsarbeider, selv om den prosjekteringsansvarlige burde forutsett at de kom. Dette er arbeider som er nødvendige for å ferdigstille prosjektet, og kostnadene ville derfor ha påløpt uansett. Stortingets krav på erstatning består derfor primært av de merkostnader som har oppstått fordi arbeidene ikke var tilfredsstillende prosjektert i utgangspunktet.

Presidentskapet er opptatt av at vi skal ta lærdom av dette prosjektet i fremtidige byggesaker. Med utgangspunkt i Riksrevisjonens rapport om prosjektet og Stortingets behandling av den vil en arbeidsgruppe nedsatt av presidentskapet om kort tid avgi en rapport med anbefalinger om hvordan fremtidige byggesaker bør håndteres.

Arbeidsgruppen vil fremme forslag om en tydeligere formalisering av roller og ansvar mellom Stortingets ulike organer, med særlig oppmerksomhet rettet mot byggesaker. Videre kommer arbeidsgruppen til å foreslå hvordan regelverk som skal ivareta god og effektiv gjennomføring av byggeprosjekter i staten, gjøres fullt ut gjeldende også for Stortingets del. I tillegg vil arbeidsgruppen foreslå en løsning der Statsbygg kan bistå Stortinget i større byggeprosjekter.

Presidentskapet vil legge frem en sak for Stortinget i forbindelse med oppfølging av rapporten og dens forslag, som bl.a. innebærer mulige endringer i Stortingets forretningsorden. Vi ønsker å legge til rette for gode diskusjoner med partigruppene om forslagene, spesielt når det gjelder formalisering og forankring av større og kostnadskrevende beslutninger. Rapporten vil også bli sendt på høring til de berørte departementer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 3 og 4.

Olemic Thommessen gjentok her presidentplassen.

Forrige kapittel
Neste kapittel