Stortinget - Møte torsdag den 7. februar 2019 *

Dato: 07.02.2019
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 144 S (2018–2019), jf. Dokument 8:10 S (2018–2019))

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 5 [12:28:41]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski og Audun Lysbakken om å sikre at alle, også landets rikeste, bidrar til fellesskapet gjennom gjeninnføring av en rettferdig skatt på arv (Innst. 144 S (2018–2019), jf. Dokument 8:10 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå finanskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa.

Vidare vert det føreslått at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Aleksander Stokkebø (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid. Saken omhandler to forslag fra SV om å gjeninnføre arveavgiften, som komiteens flertall velger å ikke støtte.

Arveavgiften ble fjernet fra 2014, og hensikten var den gang som nå bl.a. å lette likviditetsbelastningen ved generasjonsskifter i familiebedrifter og ved overføring av familieeiendommer. Endringen var for skatteyteren en forenkling av et komplisert regelverk og reduserte de administrative kostnadene for skatteetaten. Flertallet i komiteen understreker derfor at det er viktig å ivareta disse hensynene og stå fast ved fjerningen av arveavgiften. Det er også i tråd med Granavolden-plattformen.

Da regjeringen fjernet arveavgiften, gjorde man samtidig endringer i inntektsbeskatningen. Kontinuitetsprinsippet ble innført som hovedregel. Arvemottaker overtar arvelaterens skattemessige verdier og posisjoner, og eventuell verdistigning i forgjengerens eiertid vil komme til beskatning ved senere tids disposisjoner over objektet. Hvis man f.eks. tar over aksjer og selger dem med gevinst, må man skatte rettferdig av det.

Disse endringene har i flere tilfeller medført økt inntektsskatt fordi grunnlaget for beregning av gevinster ved salg blir høyere, og fordi avskrivningsgrunnlag og skjermingsfradrag ofte blir lavere. Det er rimelig å legge til grunn at denne skjerpelsen var større for høyinntektsgruppene enn for lavinntektsgruppene. Verdien av arven blir beskattet, men det skjer på et mindre opprivende og sårbart tidspunkt og i et progressivt skattesystem etter hvilken evne man faktisk har til å betale. Komiteens flertall legger til grunn at dette er et mer rettferdig skatteopplegg.

Utover dette vil jeg nå utdype Høyres ståsted i saken. Arveavgiften skapte utfordringer for mange. Den lå som en mørk sky over generasjonsskiftet i mange norske familiebedrifter og satte jobber under press. Den skapte vanskeligheter for vanlige folk. Mange opplevde det dypt urettferdig at de måtte betale en avgift for å beholde barndomshjemmet når noen i familien døde – en avgift som ikke tok hensyn til hvilken evne de hadde til å betale. I verste fall måtte folk ta opp lån og selge hjemmet sitt fordi de ikke hadde råd.

SV har sagt at folk bare kan ta opp lån for å betale, men er det noe vi ikke trenger mer av i dette landet, er det at folk får enda mer gjeld.

For Høyre er det viktig å skape et samfunn med muligheter for alle, små forskjeller og tillit mellom folk. For å få til det må vi trygge jobbene, integrere og inkludere og bygge et sterkt sosialt sikkerhetsnett og en skole med muligheter for alle.

Vi må ha et rettferdig og progressivt skattesystem der de som har mest, bidrar mest. Men arveavgiften var ikke et effektivt tiltak for små forskjeller. Den rammest hardest i vanlige familier der døden inntraff brått, og de med lavest inntekt betalte forholdsvis mer enn dem med høy inntekt. Arveavgiften var urettferdig. Nå betaler folk skatt rettferdig etter hvilken betalingsevne de faktisk har.

Da vi fjernet arveavgiften, var det til store protester fra Arbeiderpartiet. Jeg er glad for at de nå har snudd, men jeg tviler dessverre på hvor lenge de holder i forhandlingene med sine enda rødere allierte. Derfor er jeg glad for at den ikke-sosialistiske regjeringen står fast på at vi ikke ønsker å gjeninnføre den urettferdige arveavgiften, og at vi står fast på mindre symbolpolitikk som rammer vanlige folk, og mer handling for å skape et samfunn med muligheter for alle.

Svein Roald Hansen (A) []: Jeg registrerer at representanten Stokkebø allerede nå forutsetter at Arbeiderpartiet skal tilbake i regjeringskontorene og forhandle med våre samarbeidspartnere. Det er jo hyggelig.

Tanken bak forslaget om å gjeninnføre beskatning av arv er i og for seg god, et bidrag til en mer rettferdig fordeling av skattebyrdene. Problemet er at den virket bedre på papiret enn i virkeligheten. Det var også bakgrunnen for at Stoltenberg-regjeringen økte bunnfradraget betydelig, og store grupper slapp arveavgiften.

Arveavgiften viste seg ikke å være særlig treffsikker. Mulighetene for dem med store formuer til å organisere seg helt eller delvis vekk fra beskatningen var store. Den var også komplisert og belastende ved generasjonsskifter i familiebedrifter, som saksordføreren redegjorde for.

Men bakgrunnen for at forslaget fremmes, bekymringen for de økende ulikhetene i samfunnet, deles fullt ut av Arbeiderpartiet. Mer og mer formue konsentreres på færre og færre hender. De 10 pst. rikeste eier nå nær 60 pst. av all formue. For bare ti år tilbake var andelen 48 pst., hvilket var ille nok. Det er altså gått i gal retning, drevet fram bl.a. av denne regjeringens skattepolitikk.

Vi mener formuesskatten er et bedre virkemiddel for å utjevne forskjeller og motvirke den voksende ulikheten. Det er også en bedre inntektskilde. Formuesskatten betales hvert år. Arveavgiften er et engangsfenomen.

I 2013, det siste året med arveavgift, var inntektene fra arveavgiften på 2 mrd. kr. Fra formuesskatten kom det inn 16 mrd. kr, åtte ganger så mye. I vårt alternative budsjett for i år foreslo vi å øke skattesatsen på formuer på over 1,5 mill. kr til 1,1 pst. og innføre et nytt trinn for formuer på over 5 mill. kr. Det ville gitt enda større inntekter til fellesskapet.

I tillegg ville vårt opplegg for inntektsskatt også vært et bidrag til en mer rettferdig fordeling. Alle med inntekt under 750 000 ville fått lavere skatt, de med inntekt over det ville fått noe høyere enn det som ble vedtatt – mindre skattebyrde på dem som trenger det, mer skatt for dem som tåler det. Det er en politikk som skaper mindre forskjeller og mer rettferdig fordeling – år for år.

I en merknad i denne innstillingen, hvor også regjeringspartiene er med, understrekes det at «det er viktig å skape et samfunn med muligheter for alle, små forskjeller og tillit mellom folk». Og det pekes på viktige virkemidler som må til. Det synes altså å være tverrpolitisk oppslutning om denne viktige målsettingen. Samtidig er det uomtvistelig at utviklingen går i motsatt retning. Forskjellene blir større. Mange har de siste ti–tolv årene hadde en til dels sterk inntektsutvikling. Men noen – de som tjener minst – er blitt hengende etter. Ja, noen har endog fått redusert kjøpekraft. Vi kan være uenige om årsakene til denne utviklingen, om hvilke drivkrefter som driver dette, og i hvilken grad politiske vedtak svekker eller forsterker utviklingen. Men det bør være enighet om at denne utviklingen må snus, når målet ligger i motsatt retning.

Derfor har Arbeiderpartiet lagt fram et forslag om å be regjeringen legge fram en plan for å redusere de økonomiske forskjellene mellom folk. Jeg regner med at dette er et forslag alle partiene kan støtte her i dag. Med det tar jeg opp forslaget.

Presidenten: Representanten Svein Roald Hansen har teke opp det forslaget han refererte til.

Bård Hoksrud (FrP) []: SV og Rødt ønsker å gjeninnføre dødsskatten, eller arveavgiften, som vel er det formelle og riktige ordet. Dette handler om at når man arvet, måtte man altså betale en skatt, som Fremskrittspartiet kjempet imot i mange år. Derfor var det veldig gledelig da man sørget for at denne skatten ble borte fra 1. januar 2014.

Det er interessant å lese begrunnelsen for hvorfor SV og Rødt ønsker å gjeninnføre dødsskatten, arveskatten, og jeg synes at det er mye hummer og kanari i argumentasjonen her rundt hvorfor man skal gjøre dette. Et av partiene argumenterer med og drar fram vekst i formue og familiedynastier, at skatt på arv er viktig for å bekjempe forskjeller i makt og formue, og at det er sånn at mange arver disse pengene. Men det er også mange som skaper disse verdiene selv, og som overlater dem til neste generasjon på en bra måte – man har ikke hatt penger, men man har altså klart å skape dem. En av dem er kanskje en av Norges rikeste, Olav Thon – han er en sånn person som ikke hadde mye penger, men som har klart å skape noe som er fantastisk bra, som gir muligheter, og som jeg mener at man bør få lov til å disponere og kunne gi bort – eller andre.

Det som også er spesielt her, er at mange vanlige folk ble rammet da vi hadde arveavgiften. Det var vanlige folk som ikke kunne beholde boligen som man arvet, men måtte selge, fordi man måtte betale arveavgift til staten. Man har sett eksempler der studenter som arvet etter mammaen eller pappaen sin som gikk bort, måtte selge boligen som man hadde fått, fordi man ikke hadde penger til å betale arveavgift.

Dette er en veldig, veldig dårlig løsning, og derfor er jeg veldig glad i dag. Det var en veldig fin dag 1. januar 2014, og det er en veldig, veldig god dag i dag når et stort flertall sier nei til SV og Rødts forslag om å gjeninnføre arveavgiften. Det er jeg veldig godt fornøyd med og veldig, veldig glad for.

Jeg tenker at det behøver ikke sies så veldig mye mer. Dette er bare en gledens dag, når vi sørger for at vi ikke innfører en usosial og dårlig ting som denne regjeringen har klart å bli kvitt. Og det er jo gledelig å se at Arbeiderpartiet, som har vært veldig tilhenger av og forkjemper for avgiften, i dag sørger for å være enige med regjeringspartiene i at vi ikke skal gjøre det nå. Men jeg bekymret, og det betyr at denne regjeringen må fortsette hvis man skal sørge for at arveavgiften ikke kommer tilbake.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er gledelig å høre at en representant fra Fremskrittspartiet omsider kan argumentere mot en avgift. Arveavgiften handler riktignok også om beskatning av inntekter, men det man har sett de senere årene, er at skattesystemet i Norge er blitt mindre rettferdig.

Det var ting som burde ha fungert bedre også i skattesystemet slik det har vært før. Men det man har sett de senere årene, med det flertallet og den regjeringen man har hatt, er at det har vært massive skattelettelser for dem som har mest fra før, både dem som har store inntekter og dem som har store formuer, og så er det blitt avgiftsøkninger for folk flest.

Derfor er det behov for å gjøre endringer i skattesystemet, for å gjøre det mer omfordelende, for å gjøre det mer rettferdig og for å ivareta folk som har lave inntekter og små formuer – eller for den saks skyld ikke formue i det hele tatt, men kanskje sitter med stor gjeld – på en bedre måte enn i dag. Det gjør Senterpartiet. Vi har fremmet en rekke forslag i våre alternative budsjetter som har sørget for at de som har lave og middels inntekter, ville ha fått til dels betydelig lavere skatt enn i dag, mens de som har høye inntekter og store formuer, ville ha bidratt mer til fellesskapet enn det de gjør i dag. Det har de også rygg til å bære.

Det er nettopp gjennom den løpende beskatningen fra år til år av den inntekten man har, og av den formuen man har, at vi ønsker å bidra gjennom at skattesystemet skal bli mer omfordelende. Det vi snakker om i denne saken, er hvorvidt en i Norge skal gjeninnføre et system med arveavgift som var krevende. Én ting at det var krevende for mange familieeide bedrifter ved generasjonsoppgjør i en situasjon der man har hatt et dødsfall – det kan være et dødsfall som har kommet brått og uventet – og så sitter en i en krevende situasjon for å løse også de utfordringene som bl.a. arveavgiften ga. Men arveavgiften var også en utfordring med tanke på fordeling, for det var ikke slik at den virket omfordelende i enhver sammenheng. Tvert imot var det en del som reelt sett satt med ganske store verdier, som også klarte å unngå å betale arveavgift, mens folk som satt med mindre verdier, måtte betale arveavgift.

Derfor var det klokt at en også i den rød-grønne perioden reduserte arveavgiften. En økte bunnfradraget betydelig, og når en nå skal se framover, er det fornuftig ikke å innføre arveavgift på nytt, men i stedet se på hvordan en gjennom både inntektsbeskatningen og beskatningen av formue i Norge kan bidra til et mer rettferdig skattesystem. Det er det behov for når en ser de store forskjellene som er mellom folk i Norge. En ser også den belastningen mange opplever fra dag til dag i Norge gjennom at avgiftene med sittende regjering er blitt økt – de første fem årene med Fremskrittspartiet i regjering 6,6 mrd. kr i netto økte avgifter i Norge – noe som har rammet vanlige folk, som har rammet næringsliv, som f.eks. har ført til at avgiftene på strøm har økt med 36 pst. i løpet av den perioden Fremskrittspartiet har sittet med finansministeren, og til at det er blitt økte avgifter for dem som reiser med tog, dem som reiser med fly, og dem som tar taxi. Mange andre avgifter er også økt, i tillegg til at man tar inn rekordmye bompenger i Norge.

Derfor er det behov for å ta politiske grep, både for å sørge for å redusere avgiftene i Norge som framfor alt rammer dem som har minst fra før, men også for å sørge for kraftigere omfordeling innenfor skattesystemet gjennom å redusere skatten for dem som har lave inntekter, og at de som har både høye inntekter og store formuer, kan bidra noe mer til fellesskapet enn det de gjør i dag. Og det har de god rygg til å bære.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Det bør være et grunnleggende prinsipp i et moderne demokrati at en ikke kan arve seg til makt og posisjoner. Det vil jeg tro at de fleste i denne salen er helt enige om. Likevel: De fleste i denne salen går imot innføring av en skatt på arv. Det kan bare være fordi man faktisk ikke forstår hva skatt på arv er, og hvordan den fungerer.

Forskjellene i Norge øker. De rike drar fra. Ulikhet i formue har økt mer i Norge enn i mange andre land vi kan sammenligne oss med. Tall fra SSB viser at den rikeste prosenten i Norge i dag eier en fjerdedel av all formue. Det betyr at resten, 99 pst. av oss, deler på de resterende tre fjerdedelene. Familiene med de største formuene har økt sin andel av totalformuen i samfunnet de siste årene.

Hva betyr det? En økning i inntekts- og formuesandelene til en mindre gruppe i samfunnet fører til økt global og nasjonal innflytelse og mer konsentrasjon av makt over ressurser og personer. Den makten kan også bli politisk, og det har mye å si hvem som har midler og ressurser til å nå fram med sin virkelighet og sitt ståsted og kan kjempe for sine goder. Selvsagt er Norges rikeste mot arveskatt og formuesskatt, og de får fram budskapet effektivt på forsiden av VG. Makten kan med andre ord gjøre de rike rikere. Derfor er arveskatt i realiteten en maktskatt.

Kan vi ikke bare skattlegge formue, slik Arbeiderpartiet tar til orde for i innstillingen, og som vi hører her i debatten. Jo, vi skal gjøre det også. Men det er viktig å forstå at det ikke er tilstrekkelig. Arv er blitt stadig viktigere for konsentrasjon av formue og er i seg selv en stor kilde til ulikhet. Det viser bl.a. Piketty i boken Kapitalen i det 21. århundre. Han viser f.eks. til at gaver og arv fra foreldrene i dag i mye større grad er avgjørende for om man kommer seg inn på boligmarkedet, og vi ser en lignende utvikling her hjemme. Sosiolog Marianne Nordli Hansen viser at arv dessuten er blitt viktigere i Norge. Mens 26 pst. av de 1 pst. rikeste i 1993 hadde foreldre som også hadde vært blant de formuende i landet, var denne andelen i 2010 økt til 42 pst. Skattelistene avslører at noen av landets aller rikeste er arvinger, og som en snøball vil de store forskjellene fortsette å vokse seg større og større og større.

Det er grunnleggende urettferdig å arve seg til en bedre posisjon i livet. Det er også grunnleggende urettferdig at man ikke skal betale skatt når man arver 10 mill. kr fra familien, mens man skal betale skatt når man arbeider hardt. Det er ingen av partiene som i dag stemmer mot arveskatt, som klarer å forsvare hvorfor de mener at det at det skal lønne seg å arve, er så mye viktigere enn at det skal lønne seg å arbeide.

Skatt på arv er motsatsen til den utviklingen som vi har sett under regjeringen som vi har nå. Det er en skatt som følger prinsippet om å skatte etter evne, og den er en effektiv skatt. Den bidrar til å spre skatt på flere grunnlag, og i tillegg antar man at den har få vridningseffekter og ikke påvirker produksjon og sysselsetting. Derfor ser vi også at de fleste land vi sammenligner oss med, har skatt på arv. Det finnes løsninger for den som vil.

SV har her foreslått en annen modell på arveskatten enn modellen vi hadde fram til 2014. Vi foreslår en konkret og mer progressiv modell for arveskatten, samtidig som vi har et selvstendig forslag om å utrede hvordan en progressiv arveskatt med høyt bunnfradrag kan utformes og gjerne også ta hensyn til ulike typer generasjonsskifter. Verken høyresiden eller Arbeiderpartiet vil altså være med og se på hvordan en slik skatt kunne ha vært utformet. Jeg antar at det da er mer behagelig å skyggebokse mot den tidligere modellen, som det er bred enighet om at ikke var god nok.

Enda mer oppsiktsvekkende er det at ikke flere partier vil være med på å få statistikk over mottatt arv, en statistikk vi mangler i dag. Men er man først mot en skatt på arv, er det vel mer behagelig ikke å vite om disse tallene.

Det er bred enighet blant økonomer om at arveskatt er en klok skatt. Det kom også viktige anbefalinger fra arveavgiftsutvalget fra 2000. OECD anbefaler det, og det gjør også The Economist. Man skulle tro at det gjorde inntrykk. Dessverre sier stortingsflertallet nei til dette viktige virkemiddelet for fordeling og rettferdighet.

Med det tar jeg opp de forslagene SV er en del av.

Presidenten: Representanten Kari Elisabeth Kaski har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Bjørnar Moxnes (R) []: I høst kom skattelistene for 2017. De viste at åtte av de ti rikeste i Norge har arvet formuen sin. Det tyder på at skatt på arv trolig er et viktig tiltak hvis vi skal motvirke forskjellene i makt og formue, som bare øker i det norske samfunnet. Her går det feil vei.

Nylig slo SSB helt entydig fast at formue er ekstremt skjevfordelt i Norge, og at ulikheten har økt betydelig de siste tiårene, helt uavhengig av hvem som har vært i regjering. Høstens liste fra bladet Kapital over Norges 400 rikeste viste at Norge nå, for første gang, har over 300 milliardærer, og at formuene til de 400 rikeste økte med over 14 pst. i fjor. Denne veksten i inntekt og formue for dem på toppen er altså milevis høyere enn veksten for vanlige folks lønninger og i samfunnet for øvrig. Det er en liten økonomisk elite som øker sin makt og sin innflytelse over norsk økonomi i et raskt tempo, og disse privilegiene går i arv.

Vi har også en regjering som i økende grad belønner dem som arver, samtidig som de i økende grad straffer dem som jobber, med stadig nye avgifter for folk flest og skattekutt for dem på toppen. Dette er regjeringens nye «arvelinje»: Du må stå opp tidlig om morgenen og arve for å bli rik her i landet, hvis vi skal følge regjeringens politikk.

I 2014 ble arveavgiften fjernet. Den ga årlige inntekter på rundt 2 mrd. kr. Motstanden mot å gjeninnføre skatt på arv begrunnes ofte med at den tidligere avgiften ga lite penger i kassen og ikke traff dem med de virkelig store formuene. Det tilsier at utformingen av en skatt på arv bør gjøres mer progressiv og lages slik at den nettopp sørger for at det er de aller rikeste som må bidra mer. Så må også målet med en slik skatt først og fremst være å motvirke den maktkonsentrasjonen som utviklingen fører med seg, der arvinger får en helt urimelig makt og innflytelse over samfunnet i kraft av å eie store mengder kapital – mye mer makt enn noen lønnsmottaker kan drømme om å oppnå i løpet av et helt liv i arbeid. En ny og bedre modell for arveskatt enn den som ble fjernet i 2014, må derfor utredes og innføres så snart som mulig.

Én konsekvens av fjerningen av avgiften er at statistikken over mottatt arv ikke lenger publiseres av SSB, og da kan ikke Finansdepartementet lenger beregne effekten av ulike modeller for arveavgift enn den som eksisterte fram til 2014. Det er viktig at opposisjonspartiene kan få vist fram konsekvensene av forslagene sine når det kommer til budsjettet. Det er et demokratisk problem om det ikke finnes god statistikk over hvor store formuer som skifter hender mellom generasjonene.

Vi fremmer forslag om at det skal være pliktig å innrapportere arveoppgjør til skattemyndighetene, slik at innhenting og publisering av statistikk over mottatt arv kan gjeninnføres slik det ble gjort i Norge fram til 2014.

Flere partier sier at det er mer treffsikkert å bruke formuesskatten til å redusere klasseskillene. Rødt er for en kombinasjon av flere skattegrep for å bryte opp den ekstreme formuekonsentrasjonen vi ser vokser fram. Vi ønsker å motvirke dynastidannelser gjennom å ha en progressiv formuesskatt med reduserte verdsettingsrabatter, økt skatt på utbytte og innføring av en progressiv formuesskatt. Dette er fordi vi mener at det er et problem at stadig mer formue og makt samles på stadig færre hender. Vi trenger maktspredning, og da må vi sørge for at arvingene betaler til fellesskapet, og at det ikke bare er vanlige arbeidsfolk som får den store regningen for velferdsstaten.

Presidenten: Skal representanten Moxnes ta opp eit forslag?

Bjørnar Moxnes (R) [] (frå salen): Ja.

Presidenten: Representanten Bjørnar Moxnes har teke opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Siv Jensen []: Da vi avskaffet arveavgiften i 2014, kunne norske skattebetalere si farvel til et arveavgiftsregelverk som var både omfattende og komplisert. For norske bedriftseiere betød dette en lettelse av likviditetsbelastningen ved generasjonsskifter, og det samme gjaldt ved overføring av familieeiendommer. I tillegg ble de administrative kostnadene knyttet til praktiseringen av dette regelverket hos skatteetaten redusert.

På forslagsstillerne kan det høres ut som det bare er de aller rikeste som arver i dette landet, og således ble rammet av arveavgiften. Det er feil. Helt vanlige mennesker arver også, og vi har sett tilfeller der unge mennesker som har mistet foreldrene sine, har vært nødt til å selge huset de sitter igjen med, eller annet de har arvet, for å ha råd til å betale arveavgiften. Det var derfor riktig og viktig å fjerne arveavgiften.

Representantforslaget begrunner gjeninnføring av arveavgiften med fordelingshensyn. Arveavgiften, slik den var utformet, var imidlertid ikke et godt virkemiddel for omfordeling. Norge er et land med små forskjeller. Vi er blant OECD-landene med lavest inntektsulikhet. Vi scorer også høyt på internasjonale målinger av levestandard, tillit og livskvalitet. Flere studier viser at inntektsmobiliteten mellom generasjoner er høyere i Norge og de øvrige nordiske landene enn i mange andre land.

Den største forskjellen går mellom dem som er i jobb, og dem som står utenfor arbeidslivet. Det å være i jobb er viktig for egen levestandard. At mange er i arbeid, er også viktig for likhet, samlet verdiskaping og bærekraften i velferdsordningene våre. Å skape flere arbeidsplasser og inkludere flere i arbeidslivet er det fremste tiltaket mot ulikhet.

Skatte- og overføringssystemet vårt bidrar til å redusere inntektsulikhet. Debatten om ulikhet bør likevel ikke reduseres til et spørsmål om omfordeling gjennom skatter og overføringer. Vi må rette oppmerksomheten mot det viktigste: Hvordan tilrettelegger vi for at flere kan ivareta sitt eget liv gjennom å være i arbeid? Vår viktigste jobb er å bidra til at utenforskap ikke vedvarer.

Vi som politikere kan ikke gi opp å få flere til å jobbe, og heller gi mer trygd for å lindre problemene med å stå utenfor. Hvis vi får flere inn i arbeidsmarkedet, får vi både et sterkere fellesskap og mer verdiskaping. Dette handler ikke bare om mer bærekraft, det er også et viktig verdispørsmål.

Regjeringen vil bruke de gode tidene til å få flere i jobb. Når bedriftene etterspør mer arbeidskraft, må vi inkludere flere av dem som står utenfor, og som ønsker å jobbe. Alle mennesker har noe å bidra med.

En konsekvens av at arveavgiften ble avskaffet, var innføringen av et generelt kontinuitetsprinsipp for formuesobjekter mottatt som arv eller gave. Statens inntekter fra arveavgiften bortfalt, men innføringen av kontinuitetsprinsippet motvirket deler av effekten gjennom økt skattlegging på inntektssiden når slike formuesobjekter blir solgt. Det er dessuten rimelig å anta at skjerpelsen på inntektsskattesiden var størst for høyinntektsgrupper.

Det er vesentlige utfordringer med å utforme en enkel, hensiktsmessig og rettferdig arveavgift som samtidig ivaretar hensynet om å lette likviditetsbelastningen ved generasjonsskifter i familieeide bedrifter. Jeg er derfor glad for at flertallet i finanskomiteen går inn for at representantenes forslag om å utrede en ny arveavgift ikke vedtas.

I Granavolden-erklæringen slås det fast at fjerningen av arveavgiften skal fastholdes.

Når det gjelder forslaget om at det skal innføres en rapporteringsplikt for arveoppgjør til skattemyndighetene, er jeg enig i at arvestatistikk er viktig for å kunne gi et samlet bilde av inntekts- og formuesforholdene i samfunnet, men det har så langt ikke vært aktuelt å gjeninnføre samme rapporteringskrav for arv- og gavemottakere når vi ikke har arveavgift.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er riktig som statsråden sier, at en generelt sett samtidig som en fjernet arveavgiften, innførte et kontinuitetsprinsipp. Men det gjelder ikke for absolutt alle, bl.a. innenfor deler av landbruket gjelder et diskontinuitetsprinsipp. Da har jeg et enkelt spørsmål til statsråden: Vil statsråden kunne være med på å utvide ordningen med diskontinuitetsprinsippet for landbruket, slik at det i bedre grad vil legge til rette for investeringer og generasjonsskifter i landbruket?

Statsråd Siv Jensen []: Vi gikk mange runder mellom regjeringen og Senterpartiet om disse spørsmålene i forbindelse med at arveavgiften ble fjernet, og jeg kan ikke se noen grunn til å gå videre med det som Senterpartiet også den gang foreslo.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg vil gjerne ha en nærmere begrunnelse for det, for nå har en høstet noen erfaringer gjennom at det er flere år siden arveavgiften ble avskaffet og en gjennomførte et generelt kontinuitetsprinsipp med et avgrenset diskontinuitetsprinsipp for deler av landbruket. Ville det ikke i det minste være fornuftig at en fra regjeringens side kunne høste erfaringer fra hvordan dette har virket for landbruket, og eventuelt være med på å kunne vurdere om det er hensiktsmessig med endringer?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg har ikke registrert at det har vært omtalt som et økende problem i kjølvannet av at arveavgiften falt bort i 2014.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg merker meg at både statsråden og også de øvrige fra regjeringspartiene sier det er vanskelig å lage en god modell på arveskatt som vil ivareta fordeling, som vil ivareta en progressiv modell og generasjonsskifter. Med respekt å melde er det noe vanskelig for meg å tro at regjeringen har prøvd. I dag blir også forslaget om faktisk å utrede den typen modell avvist. Jeg lurer på om statsråden kan utbrodere på hvilket grunnlag man sier det er vanskelig.

Jeg var i innlegget mitt litt inne på at både økonomer i Norge, arveavgiftsutvalget fra 2000, som peker på at arveavgift er et viktig fordelingspolitisk virkemiddel, OECD, som anbefaler skatt på arv og at den gjeninnføres der den er fjernet, og The Economist mener at arveskatt er en rettferdig skatt. Jeg lurer på: Hva er det regjeringen har skjønt som disse aktørene ikke har skjønt?

Statsråd Siv Jensen []: Debatten om arveavgift går veldig ofte langs tradisjonelle skillelinjer i norsk politikk. Det er en helt ærlig sak at SV, Rødt og av og til andre er opptatt av å skattlegge den samme kronen flere ganger. Regjeringspartiene er uenig i det. Vi har et godt skattesystem i Norge, som fører til at de som har mye, betaler mest i skatt. Men det er nå en gang sånn at hovedproblemet med den daværende arveavgiften var ikke at den først og fremst rammet dem som hadde aller mest. Den rammet også dem som hadde aller minst – ved et arveoppgjør, måtte man i noen situasjoner betale mer inn til staten og selge en familieeiendom som kanskje hadde vært i familiens eie i generasjoner. Det mener jeg er grovt urimelig. Det er også en del av et sunt prinsipp i vårt samfunn at alle mennesker, uansett opphav, skal ha rett til å arve sine foreldre.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Ja, arveskatt skal også gjelde relativt sett vanlige mennesker. Det skal gjelde arv. Derfor har også SV foreslått et bunnfradrag på 5 mill. kr. Enkelte vil mene det er ganske høyt. Hvis man også tar i betraktning at dette gjelder per arving, skal man opp i ganske svære verdier fordelt på flere arvinger før arveavgiften med vår modell kicker inn. Her er det mulig å se på flere ulike forslag. Men arv er nå en gang arv, og det er skattefritt.

Jeg merker meg at regjeringen og finansministeren snakker om å skattlegge den samme kronen flere ganger. Vel, det gjør vi hele tiden. Det gjelder prinsippet bak moms f.eks., som innebærer at man også skattlegger den samme kronen flere ganger. Og vi ser en utvikling der mer og mer av skattetrykket i Norge skyves over på avgifter som moms, mens de med store formuer og arv går skattefritt. Er regjeringen bekymret for utviklingen?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg er fornøyd med mye av det arbeidet som har vært gjort for å rydde opp i skattesystemet gjennom de senere årene. Vi har i utgangspunktet et progressivt skattesystem. Samtidig har regjeringen lagt opp til å redusere skatten på arbeid fordi vi mener det er fornuftig i vårt samfunn. Det er helt riktig, som representanten Kaski sier, at vi også betaler merverdiavgift på de varene vi kjøper, men det er et sunnere prinsipp å skattlegge forbruk enn å skattlegge arbeid.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg vil mene det er et sunnere prinsipp å skattlegge arv enn å skattlegge arbeid også. Det er derfor det også er så klare anbefalinger på hvorfor man bør ha arveskatt, for den har nettopp veldig få negative konsekvenser. Det går ikke ut over produktiviteten i økonomien. Det innebærer at vi får et bredt skattegrunnlag. Kanskje kan det også sørge for at den totale mengden med skatter og avgifter for folk flest, som har økt under denne regjeringen, kan bli mindre.

Statsråden var inne på det med kontinuitetsprinsippet. Det ligger også i innstillingen fra regjeringspartiene. Jeg har lyst til å spørre statsråden direkte: Er statsråden enig i at kontinuitetsprinsippet ikke har noe med arveavgift å gjøre i det hele tatt? Det er en gevinstbeskatning. Det har tidligere ikke vært gevinstbeskatning på arv, nå er det det, og det er positivt. Men at det er en skatt på arv, en arveavgift, er det grunn til å være skeptisk til, tenker jeg. Er statsråden enig i det?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg redegjorde i og for seg for det i mitt hovedinnlegg, at vi i forbindelse med at vi avviklet arveavgiften også gjorde noen øvrige opprydninger, bl.a. gjennom kontinuitetsprinsippet.

Når det er sagt, og tilbake til hoveddebatten som går om dette: Det er en ærlig sak at det er uenighet mellom ulike partier knyttet til skatt på arv – eller skattlegging av død, som mange også har valgt å kalle det. Jeg er fornøyd med at vi fjernet arveavgiften i 2014, og så lenge denne regjeringen sitter, kommer den heller ikke til å bli gjeninnført.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Landets rikeste bidrar til fellesskapet. I underkant av 14 pst. av befolkningen yter 40 pst. av skatteinntektene. 50 pst. av befolkningen står for 15 pst. av skatteinntektene. De resterende 50 pst. står dermed for 85 pst. av skatteinntektene.

Derfor er det galt å si at de som har mest, ikke bidrar mest. En gjeninnføring av arveavgiften i en eller annen form, også med, etter SVs syn, et solid bunnfradrag, er i stor grad en skatt på norske arbeidsplasser. Arveavgiften vil skape usikkerhet ved generasjonsskifter. Vi må ikke glemme at brorparten av arbeidsplassene i det private næringslivet er i små og mellomstore bedrifter. Mange av dem er familieeide selskaper. SV pleier å være opptatt av å ta hele landet i bruk. Veldig mange av bedriftene som vil bli rammet aller hardest, ligger der de trengs aller mest – i de små kommunene med få arbeidsplasser i det private næringslivet.

Vi er helt nødt til å sikre forutsigbare og trygge vilkår for næringslivet. Verdiene må skapes før de kan brukes. Det går godt i Norge nå, men tiden er definitivt ikke inne for å stikke kjepper i hjula ved å gjeninnføre arveavgiften – ikke i noen form. Det er også viktig å huske på at det er betalt skatt av formue underveis ettersom den har blitt opptjent. Noen har jobbet for den mens den har blitt skapt. Noen har jobbet hardt for å skape egen og andres arbeidsplasser og via dette bidratt til fellesskapet.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.