Tore Hagebakken (A) [11:08:27] (ordfører for sak nr. 2): Som saksordfører for Prop. 3 L for 2018–2019 vil jeg først vise til formålet med lovforslaget: å legge til rette for å kompensere leverandører av lovpålagte spesialisthelsetjenester og statlige barnevernstjenester for historiske pensjonskostnader og slik styrke rammevilkårene for ideelle tjenesteleverandører.

Komiteen understreker viktigheten av vekst i andelen ideelle. Komiteen slutter seg til at pensjonsrettighetene blir værende i KLP, selv om Hippe-utvalget foreslo at Statens pensjonskasse burde overta. Jeg viser til at departementet mener at det vil være mindre administrasjon om forpliktelsene blir værende i KLP, og vi legger det til grunn.

Komiteen mener lovfesting av tilskuddsordningen vil gjøre administrasjonen av ordningen enklere, gi mottakerne større forutsigbarhet for hvor mye staten dekker, gi trygghet for at kostnadene dekkes så lenge disse påløper, og redusere risikoen for at de statsstøtterettslige vurderingene må gjøres hvert år. Dette står komiteen sammen om.

Komiteen ser at det i proposisjonen påpekes at det potensielle omfanget av historiske pensjonskostnader for leverandører i kommunal sektor ikke er kjent, og at de bevilgningsmessige konsekvensene av en eventuell utvidelse av tilskuddsordningene kan være betydelige. En utredning om de økonomiske konsekvensene må gjennomføres etter behandlingen av denne proposisjonen i dag, slik Arbeiderpartiet også foreslår. Arbeiderpartiet mener det nå er for prematurt å kreve lovforslag og budsjettforslag som inkluderer kommunal sektor, og forutsetter at regjeringen kommer tilbake til Stortinget når vi vet hva dette handler om.

Gjennom komiteens tilslutning til lovforslaget vil vi altså styrke rammevilkårene for ideelle tjenesteleverandører. De aller fleste organisasjonene som har uttalt seg i sakens anledning, påpeker også verdien av de ideelle, men vi må gå bredere til verks, slik at de ideelle faktisk får prioritet og kan løse flere oppgaver i sektoren. Da kan en ikke innføre svensk modell, slik regjeringserklæringen legger opp til i det som så finurlig kalles «fritt brukervalg». «Fritt firmavalg» hadde vel antakeligvis vært mer rett, for her er det slik at kommersielle aktører likestilles med ideelle tjenesteleverandører. Det må være sammenheng i politikken, i hva vi gjør fra dag til dag. Da må regjeringen også levere det Stortinget har bedt om, og fastslå et konkret mål om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som skal være organisert og drevet som ideell virksomhet.

Vi vil ha flere ideelle tjenesteleverandører. Vi har ambisjoner, og vi ønsker å komme dit raskere enn det ser ut til at regjeringen vil. For jeg sitter med et klart inntrykk av at iveren etter å få fram flere kommersielle aktører trumfer den ideelle ambisjonen hos den sittende regjering, dessverre.

Med dette tar jeg opp forslaget vi har liggende inne i forbindelse med lovproposisjonen.

Erlend Larsen (H) [11:12:15] (ordfører for sak nr. 3): Jeg var altså saksordfører for innstillingen om ideelle aktørers historiske pensjonsutgifter, og komiteen har blitt enig om at debatten om denne saken skal slås sammen med debatten om lov om tilskudd til visse private virksomheter, som det er blitt innledet med.

Først noen ord om ideelle aktørers historiske pensjonsutgifter: Denne saken er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Olaug V. Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad fra Kristelig Folkeparti. Saken tar utgangspunkt i en anbefaling fra Hippe-utvalget om at staten bør kompensere pensjonskostnader for ideelle virksomheter som leverer eller har levert lovpålagte barnevernstjenester og spesialisthelsetjenester som staten nå er ansvarlig for. Det kan også bli aktuelt å finne løsninger i andre bransjer og tjenesteområder som leverer tjenester etter avtale med staten.

I budsjettet for 2019 foreslo regjeringen 30 mill. kr til en tilskuddsordning for dekning av ideelle og enkelte andre virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning. Gjennom budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti ble budsjettet styrket med ytterligere 18 mill. kr.

Helse- og omsorgskomiteen er enig om at de ideelle aktørene på helse- og velferdsfeltet skal ha stabile og forutsigbare vilkår, og det er plass til flere ideelle aktører innenfor flere omsorgsområder, noe vi ønsker velkommen.

Det er enighet om å utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor. Utredningen skal også se på om dekningen bør skje gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det i budsjettavtalen for 2019 ble enighet om å etablere. Som følge av dette anbefaler ikke flertallet i komiteen at representantforslaget vedtas i denne omgang, men vil vente til utredningen er gjennomført.

Så over til innstillingen om lov om tilskudd til visse private virksomheter med offentlig tjenestepensjonsordning: Dette er også en sak om historiske pensjonskostnader. Her viser vi fra regjeringspartiene til forliket om statsbudsjettet for 2019, der det ble enighet om å styrke denne budsjettposten med 18 mill. kr i forhold til det opprinnelige budsjettforslaget. Forliket innebærer enighet om å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen for ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader til påløpte pensjonskostnader til og med 1. januar 2019.

I denne saken står komiteen samlet i sin anbefaling om vedtak til ny lov.

Kjersti Toppe (Sp) [11:14:51]: Senterpartiet støttar den lovproposisjonen som vert fremja i dag, om å kompensera leverandørar av lovpålagde spesialisthelsetenester og statlege barnevernstenester for historiske pensjonskostnadar, og at denne kompensasjonsordninga vert lovfesta.

Vi støttar òg forslaget frå Kristeleg Folkeparti om ei søknadsbasert ordning som inkluderer alle ideelle aktørar som har levert tenester til det offentlege, inkludert til lågare forvaltningsnivå, og som har mottatt offentlege tilskot til drift av tenester som er samfunnsnyttige, og som omfattar andre tenester enn barneverns- og spesialisthelsetenester. Det er det eit mindretal som følgjer opp.

Sjølvsagt må det siste greiast ut, men vi meiner at det er svært farleg om dette arbeidet blir utsett, fordi det eigentleg er liten politisk vilje til å prioritera det. Vi meiner at dette hastar. Vi meiner at det må prioriterast, og vi fremjar at det må koma på plass ei ordning for dette i statsbudsjettet for 2020.

Det er akkurat same problemstillinga for ideell sektor som leverer tenester til kommunale eller andre statlege område, som for dei med avtalar innan barnevern og helseføretak. Eigentleg burde ein ha fremja forslag for heile sektoren samla og ikkje avgrensa det til berre å gjelda visse statlege sektorar. Fleire høyringsutsegner peikte nettopp på dette. I tillegg peikte ein del på at arbeidsmarknadstiltak, som har vore ein del av den offentlege tenesteproduksjonen, burde innlemmast.

Hippe-utvalet slo fast at den kompensasjonsordninga som dei føreslo, berre gjeld for tenester som er leverte til staten. Men dei skreiv òg at dette følgde rammene for mandatet. Utvalet påpeikte at tilsvarande problemstillingar òg gjeld for verksemder som leverer og har levert helse- og sosialtenester til kommunar. Det finst òg verksemder som har leveranse både til stat og kommune innanfor same verksemd og same pensjonsordning i KLP.

I innstillinga skriv regjeringspartia at dei meiner at kommunane bør vurdera å dekkja dei historiske pensjonskostnadane til ideelle aktørar som har levert tenester til kommunal sektor. Eg synest at det er litt spesielt å skriva dette. For kva meiner ein? Meiner ein at kommunane skal ta dette av eigen økonomi? Om dei meiner det, er det ei ansvarsfråskriving. Dei kommunane som vurderer dette, må sjølvsagt forventa at desse midlane kjem frå staten som øyremerkte midlar.

Så meiner eg, som representanten Tore Hagebakken, at det er kritikkverdig at regjeringa enno ikkje har følgt opp vedtaket frå 2016 om å be regjeringa fastslå eit mål om vekst i den delen av helse- og omsorgssektoren som skal vera organisert og driven som ideell verksemd, og på eigna måte leggja fram dette for Stortinget med ein plan for kortsiktige og langsiktige tiltak for å oppnå det. Det aller verste er eigentleg at regjeringa meiner at dei har gjort det – at det er opposisjonen i Stortinget som har sagt at nei, dette har ein ikkje levert på. Ut frå det tviler eg på at regjeringa har eit reelt ønske om å auka omfanget av ideell verksemd på kostnad av kommersielle. Vi treng ei politisk avklaring på kva ein vil, kva målet er, og kor stort bidraget skal vera. Det vi diskuterer i dag, er jo verkemiddelet for å få dette til å skje – lik konkurranse.

Representanten Tore Hagebakken var òg inne på at regjeringsplattforma er tydeleg om annan politikk som gjeld. Det er auka konkurranse mellom privat og offentleg sektor som skal vera det berande prinsippet. I ein slik politikk kjem dei ideelle i skvis. Det vi treng, er gode, langvarige avtalar med ideell sektor, basert på kvalitet, der den ideelle tilbydaren vert oppfatta som ein integrert del av offentleg sektor. Eg vil ønskja Kristeleg Folkeparti lykke til i regjering, for eg veit at dei vil kjempa for ideell sektor, men eg trur det må vera ein prøvelse.

Eg vil ta opp forslaget som Senterpartiet har saman med SV. Så vil eg òg varsla at vi kjem til å røysta subsidiært for forslaget frå Arbeidarpartiet i Innst. 155 S.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:19:53] (komiteens leder): Jeg takker for representanten Toppes lykkønskninger. Det tar jeg med meg. Jeg vet at Senterpartiet heier på alle som brenner for ideell sektor, og det er ingen tvil om at Kristelig Folkeparti ved flere anledninger har løftet nettopp ideell sektor. Ved flere anledninger har vi også tatt opp det som har med de historiske pensjonsutgiftene å gjøre, som denne sektoren har båret i lang tid, og som vi ved flere anledninger har utfordret regjeringen til å se på og finne en løsning for.

Nå er vi langt på vei der at det ser ut til at vi har lyktes. Vi har fått på plass – senest i budsjettforliket for 2019 – å heve terskelen fra det som Hippe-utvalget pekte på, hvor man satte en terskel ved 2010. Vi fikk løftet det til 2019, noe som nå også er ivaretatt i lovproposisjonen.

Så har jeg bare lyst til å minne om at jeg tror det kan være fornuftig av opposisjonspartiene å lese i regjeringsplattformen om det som har med ideell sektor å gjøre, at de går inn og leser det som står under næringskapittelet. Der er det en offensiv satsing på ideell sektor, og det er jo verdt å legge merke til at de som organiserer mye av ideell sektor, er veldig fornøyd med det som har kommet inn i plattformen. Jeg kan garantere at Kristelig Folkeparti kommer til å jobbe hver dag for å få realisert de punktene som har kommet på plass i denne plattformen. Vi lener oss ikke tilbake igjen og tror at alt løser seg selv bare ved at Kristelig Folkeparti har gått inn i regjering. Dette er et kontinuerlig arbeid som Kristelig Folkeparti kommer til å følge opp.

Så til dette som gjelder måltall for å øke den ideelle andelen i denne sektoren. Ja, jeg kan være enig i noe av kritikken som har kommet om at regjeringen ikke har fulgt opp et stortingsflertall. Men i plattformen har det kommet på plass at regjeringen skal komme med nettopp et slikt måltall i forbindelse med budsjettet for 2020. Så allerede til høsten vil regjeringen levere på dette. Jeg ser fram til hva regjeringen, som nå også inkluderer Kristelig Folkeparti, vil komme med av forslag. På barnevernssektoren har vi fått inn et måltall om at den ideelle andelen skal øke til 40 pst. innen 2025. Jeg har en forventning om at det også skal være en betydelig økning i ideell andel av det som gjelder helse, rusomsorg osv.

Jeg anbefaler at man leser regjeringsplattformen, leser om det vi har fått på plass når det gjelder ideell sektor. Der ligger det veldig mye bra. Jeg tror vi har mye god politikk i vente på dette området i tiden framover.

Statsråd Bent Høie [11:23:47]: På 1970-tallet var det gjengs oppfatning at lønns- og pensjonsordninger for ansatte i ideell sektor som leverte helse- og omsorgstjenester til det offentlige, skulle være tilnærmet like de ordningene som gjelder for offentlig ansatte. Mange har derfor hatt offentlig tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Med en slik ordning følger også såkalte historiske pensjonskostnader. Det er kostnader som må betales lenge etter at opptjeningen er avsluttet, og som derfor oppleves som en hemsko bl.a. i konkurranse med andre.

Jeg er fornøyd med at vi nå endelig kan vedta en lov som gjør det mulig å kompensere dem som har levert lovpålagte spesialisthelsetjenester og statlige barnevernstjenester, for disse kostnadene. Tilskuddet vil gi bedre rammevilkår for ideelle som driver rusbehandling, psykisk helsevern, rehabilitering, barnevernsinstitusjoner og sentre for foreldre og barn. Dette er et viktig bidrag til å nå målet om vekst i andelen helse- og omsorgstjenester som er organisert og drevet av ideell virksomhet.

Lovforslaget bygger på de primære anbefalingene fra NOU 2016: 12 Ideell opprydding. Men som følge av enigheten i budsjettforhandlingene er det gjort en vesentlig endring i komiteens innstilling. Tilskuddet foreslås beregnet ut fra pensjonsrettigheter som er opptjent før 1. januar 2019, istedenfor 1. januar 2010. Denne endringen gir virksomheten en vesentlig bedre dekning, den imøtekommer ønsket fra mange av høringsinstansene, og den tar langt på vei hensyn til forslaget i Dokument 8:235 S om ideelle aktørers historiske pensjonsutgifter, som ble fremmet av representantene Ropstad, Hareide og Bollestad.

Tilskuddsordningen vil løpe så lenge det er pensjonister og etterlatte med rettigheter, dvs. fram mot år 2100. Virksomheten som søker, må ta del i ordningen én gang, og deretter gir de opplysninger som legges til grunn for årlig vedtak om tilskuddsbeløp.

Regjeringen tar sikte på å vedta forskriften om tilskuddsordning så snart som mulig, sånn at søknadsprosessen kan starte. Forskriften må fastsettes i to omganger. Forskrift om detaljregulering av beregning av tilskudd må også sendes på høring før den kan fastsettes.

Jeg er glad for at ordningen for leverandører til stat og regionale helseforetak ikke utsettes i påvente av en løsning som skal gjelde også for leverandørene i kommunesektoren. Når det er sagt, er det viktig å komme i gang med en utredning om å belyse bredden i ideelles forpliktelser. Omfanget er ikke kjent. Utredningsbehovet er omfattende, og det kan være store variasjoner fra kommune til kommune.

Regjeringen vil derfor utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelle organisasjonenes historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen skal også se på om dekningen bør skje gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som behandles i dag.

Jeg opplever også at dette utredningsoppdraget er i tråd med intensjonen i representantforslaget som er til behandling samtidig.

Dette er en historisk dag, og det omfatter historiske pensjonskostnader. Men alle som har fulgt denne debatten det siste tiåret, minst, vet at det ikke er noen selvfølge at denne loven i dag vedtas, og at denne ordningen kommer på plass. Nå har regjeringen, med Kristelig Folkeparti, gjort det som mange av de partiene som i dag kritiserer regjeringen, mente var nesten umulig da de selv satt med ansvaret. Det viser nettopp at det er forskjell på ord og handling når det gjelder synet på ideelle og viljen til å støtte opp om ideelle. Denne regjeringen, med Kristelig Folkeparti, viser handling, mens det for opposisjonen har vært mye ord, spesielt når de ikke er i posisjon til å gjennomføre løftene sine.

Kjersti Toppe (Sp) [11:36:33]: Eg har ein kort kommentar. Det har vore ein del snakk om regjeringsplattforma, og vi har vorte bedne om å lesa ho, spesielt det som står om næring og konkurranse. Det kapitlet har eg faktisk lese. Eg har lese igjennom ein del regjeringsplattformer, og eg veit at det som er det prinsipielle og ideologiske på helsefeltet, finn ein nettopp i det kapitlet. Det går ut på at ein ikkje vurderer produksjonen av helse- og omsorgstenester på nokon annan måte enn produksjonen av andre varer og tenester. Det sto i regjeringsplattforma i 2013. Det er reine ord for pengane. No er det ein litt annan variant, men det er eigentleg det same som står der.

I regjeringsplattforma som kom i år, står det:

«Regjeringen vil føre en politikk der offentlig sektor i større grad samarbeider med næringslivet der privat sektor har kapasitet og kompetanse til å bidra med nye løsninger og bedre tjenestetilbud.»

Vidare står det at regjeringa vil

«gjennomføre tiltak for å sikre like konkurransevilkår mellom offentlig og privat sektor, slik at flere private tjenestetilbydere i større grad kan bidra til å løse fellesskapets oppgaver».

Ein nemner fritt brukarval i kommunane, etter svensk modell, og utviding av fritt behandlingsval. Heile plattforma er altså gjennomsyra av konkurransepolitikk, som er regjeringas løysing for å utvikla offentleg sektor og helse- og omsorgstenestene.

Ja, det er eit fantastisk kapittel i regjeringsplattforma om ideell sektor – det skal Kristeleg Folkeparti ha – men kritikken vår går ikkje på det. Kritikken vår går på at næringskapitlet og det som vert skildra som den store løysinga for offentleg sektor, kan slå i hel dei andre forslaga. Det er bekymringa vår. Ein kan ikkje få i både pose og sekk. Skal ein ha ein så hard konkurransepolitikk i offentleg sektor, der ein reduserer kommunane til å verta marknadsaktørar som skal vera tilbydarar på lik linje med andre, private aktørar, vert dei ideelle skvisa ut, for vi har jo ein situasjon i Noreg med store, kommersielle selskap som ser på Noreg som ein attraktiv helsemarknad. Ideelle aktørar tåler ikkje å tape eit anbod, mens store, kommersielle aktørar tåler å tape eit anbod, for dei har musklar rundt seg og tåler det økonomisk. Det er difor ein slik konkurransepolitikk er ein fare for ideell sektor – ein mykje større fare enn det eg opplever vert kommunisert ut i denne salen. Så eg støttar bekymringa frå representanten Tore Hagebakken, og så får vi sjå.

Eg hadde i alle fall behov for å utdjupa akkurat dette når vi har ei sak om rammevilkåra for ideell sektor til behandling.

Statsråd Bent Høie [11:39:47]: Det kan godt være at representanten Toppe har lest regjeringsplattformen. I så fall har hun hatt Senterpartiets rød-grønne briller på seg, for det sitatet hun trakk fram, er et sitat som bl.a. er knyttet til den helsenæringsmeldingen som regjeringen snart skal legge fram, og som jeg opplever har bred støtte i Stortinget, om at vi skal jobbe for å utvikle en helsenæring i Norge i et samarbeid mellom helsetjenesten og næringen. Det er en viktig del av det å finne nye løsninger på hvordan vi skal gi folk bedre helsehjelp, men det er også en viktig del av det å skape en ny, lønnsom næring i dette landet.

Igjen hører jeg at det som virkelig får både Senterpartiets og Arbeiderpartiets hjerte til å banke for ideell sektor, er når de skal bruke ideell sektor til å skvise ut andre, private aktører. Det er for så vidt helt legitimt, det er deres motivasjon. Vår motivasjon er verdien av ideell sektor i seg selv – at ideell sektor ikke trenger å operere innenfor de rammene som offentlig sektor gjør, ikke trenger å operere innenfor de rammene som privat sektor gjør, og ikke minst at de tilfører den tilleggsverdien som frivillighet og idealisme gjør. Det norske velferdssamfunnet er ikke ferdig utviklet en gang for alle, og vi ser veldig ofte at det er nettopp ideell sektor som ser nye områder og nye mennesker som faller utenfor, og gir dem et tilbud. Siden blir det ofte en del av den offentlige tjenesten. Den historien er ikke over, og derfor skal vi ta vare på ideell sektor også videre.

Kjersti Toppe (Sp) [11:41:39]: Om det eine sitatet mitt var knytt til helsenæringsmeldinga, finst det dessverre mange andre punkt i regjeringsplattforma som går på kva ein vil med offentleg sektor, f.eks. å «legge til rette for å la private tilbydere konkurrere om å levere offentlig finansierte tjenester der det er fornuftig». Det finst mange slike eksempel, så det er heilt klart kva regjeringa vil.

Når det gjeld f.eks. barnevern, står det «40 prosent» som måltal, men ein har tatt vekk det siste leddet i setninga som var i stortingsvedtaket, om at dette ikkje måtte gå ut over offentleg sektor. Ein har altså tatt vekk prinsippet om at dette skal gå ut over kommersielle private. Det er ei utruleg viktig presisering – i regjeringsplattforma er det ikkje tatt med.

Om eg les med raud-grøne briller, er iallfall det betre enn ikkje å sjå klart.

Sveinung Stensland (H) [11:42:48]: Representanten Toppe var nettopp inne på kjernen i forskjellen mellom oss og de rød-grønne, nemlig at der det er fornuftig, synes vi at vi skal legge til rette for andre alternative tilbydere – om de er ideelle eller private. Vårt utgangspunkt i politikken er å skape en best mulig helsetjeneste – og også på andre samfunnsområder en best mulig tjeneste – for våre innbyggere, slik at en får mest mulig igjen for de felles ressursene vi bruker. I noen tilfeller kan det være private tilbydere som gjør dette.

Jeg er interessert i å vite om Senterpartiet mener at andre offentlige tjenester best gjøres i offentlig regi. Er de enig med de rød-grønne, som vil rekommunalisere over en lav sko? Det er en rekke felt der private er inne i dag. En trenger ikke gå lenger enn til når en bygger sykehus. De fleste fag som er involvert der, er jo private aktører. Er det riktig at private entreprenører, malere og andre grupper er inne og forsyner seg av våre helsebudsjetter? Det er noe uprinsipielt over tilnærmingen.

Vår tilnærming er: Vi vil jobbe for at vi får det beste ut av helsekronene, at vi sørger for valgfrihet, og at det offentlige blir utfordret, for det trenger de. I noen tilfeller er de ideelle bra, i andre tilfeller kan det være andre, mer kommersielle aktører som er best. Uansett er det viktigste for oss: Vi har et press på offentlig sektor når det gjelder kostnader, og da kan vi få god hjelp av andre aktører, herunder kommersielle.